EIENDOMSVERN GRUNNLOVEN OG EMK. - Førsteamanuensis Stig H. Solheim

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "EIENDOMSVERN GRUNNLOVEN OG EMK. - Førsteamanuensis Stig H. Solheim"

Sigvald Arnesen
8 år siden
Visninger:

1 EIENDOMSVERN GRUNNLOVEN OG EMK - Førsteamanuensis Stig H. Solheim

2 Introduksjon Av tema med nyhetsverdi prioriteres: 1) Domstolskontroll og prøvingsintensitet (Grunnloven) 2) EMK P1-1 (Lindheimsaken mv.)

3 Domstolskontroll: prøvingsintensiteten Grunnlag: konstitusjonell sedvanerett Kløfta: «mellomstilling» på det økonomiske området Lovgivers syn Klar utvikling

4 Kløftadommen, Rt s. 1 Løsningen vil i noen grad avhenge av hvilke grunnlovsbestemmelser det er tale om. Grunnlovsbestemmelser til vern om økonomiske rettigheter må for så vidt komme i en mellomstilling.

5 Tredelingen er bare et utgangspunkt Rt s (Thunheim): hensynet til vern for den enkelte må veies mot lovgivers behov for handlefrihet. Altså: helhetsvurdering

1440 (Thunheim): hensynet til vern for den

6 Betydningen av lovgivers syn Kløftadommen: «Jeg finner det klart at Stortingets forståelse av lovens forhold til slike grunnlovsbestemmelser må spille en betydelig rolle når domstolene skal avgjøre grunnlovmessigheten, og domstolene må vise varsomhet med å sette sin vurdering over lovgiverens.» Det ble videre uttalt: «Ut fra dette vil jeg for min del vike tilbake for å konstatere grunnlovsstrid i tilfelle hvor det foreligger rimelig tvil, og hvor Stortinget klart har vurdert og bygd på at loven ikke kommer i strid med grunnloven.»

med å sette sin vurdering over lovgiverens.

7 Forts. lovgivers syn: presiseringer Rt s (Ullern Terrasse): det må stilles et kvalitetskrav i den forstand at Stortingets standpunkt må være basert på et overveid syn, og at eventuelle misforståelser kan ha betydning for hvilken vekt Stortingets standpunkt kan tillegges.

at Stortingets standpunkt må være basert på et overveid syn, og at

8 Forts. lovgivers syn: presiseringer Rt s (Sørheim): vesentlige konsekvenser av en lov, som klart fremstår som problematiske i forhold til Grunnloven 105, må være overskuet og grunnlovsmessigheten vurdert under lovforberedelsen. Fremgår ikke dette, kan uttalelser holdt på et generelt plan om at forholdet til Grunnloven er vurdert og funnet i orden, vanskelig tillegges avgjørende vekt av domstolene.

Grunnloven 105, må være overskuet og grunnlovsmessigheten vurdert under lovforberedelsen.

9 Skifte: Rederibeskatningssaken, Rt s. 143 I denne saka har Stortinget gjort ei svært grundig vurdering av grunnlovsspørsmålet, og i innstillinga frå finanskomiteen er det utførlege drøftingar og vurderingar. For at Stortinget sitt syn skal innebere at prøvingsretten skal avgrensast i tvilstilfelle ( jf. førstvoterende i Sørheimdommen), må det stillast eit kvalitetskrav. Det inneber at Stortinget må ha lagt til grunn eit relevant prøvingstema og vore merksam på vesentlege konsekvensar av ei lov. Når det av Stortinget er gjort ei prøving ut frå ei anna norm for grunnlovsprøving enn den eg meiner må nyttast, gjer det at det er vanskeleg å leggje vekt på sjølve interesseavveginga hos Stortinget. Dissens 6-5 (mindretallet bygget på samme norm som lovgiver)

For at Stortinget sitt syn skal innebere at prøvingsretten skal avgrensast i tvilstilfelle ( jf. førstvoterende i Sørheimdommen), må det stillast eit kvalitetskrav.

10 Opplysningsvesenets fond, Rt s. 535 «Jeg tar som mitt utgangspunkt at Stortinget klart har vurdert og bygget på at forskriften ikke kommer i strid med Grunnloven. Når det er situasjonen, må domstolene i tvilstilfelle følge lovgivers syn. Mitt syn på saken er imidlertid at instruksen klart fører til resultater som er i strid med Grunnloven 106. Det foreligger ikke slik kvalifisert tvil om grunnlovforståelsen at Stortingets syn kan være avgjørende. Skal prøvingsretten ha noen realitet, må domstolene i et slikt tilfelle benytte den.» (mine uthevninger)

Når det er situasjonen, må domstolene i tvilstilfelle følge lovgivers syn.

11 Volstadsaken, Rt s «Jeg har ikke vært i tvil om resultatet, og har derfor ikke funnet grunn til å gå inn på betydningen av Stortingets syn på grunnlovsspørsmålet, som sammenfaller med mitt.» Dissens 9-8 Påfallende at det ikke brukes hvor Stortingets syn faktisk er sammenfallende? Mindretallet legger heller ikke vekt på lovgivers syn

inn på betydningen av Stortingets syn på grunnlovsspørsmålet, som sammenfaller med

12 Mulige årsaker Prøvingsintensiteten utenfor det økonomiske området har blitt strengere Prøvingsintensiteten i andre skandinaviske land går i samme retning Påvirket av internasjonaliseringen, det er i alle fall et påfallende sammentreff i tid Lovgivers syn på konvensjonsmessigheten er ikke relevant ved tolkningen av EMK (eks: mindretallet rederibeskatningssaken)

internasjonaliseringen, det er i alle fall et påfallende sammentreff i tid Lovgivers syn

13 Fornuftig utvikling? Etter mitt syn: ja Grl. er lex superior, og skal være en reell skranke for lovgiver Handler om langsiktig tillitt til domstolene Hensynet til folkesuverenitetsprinsippet kan varetas på andre måter Kan gi bedre forarbeider Kan gjøre Grunnloven mer konkurransedyktig i forhold til internasjonale konvensjoner

tillitt til domstolene Hensynet til folkesuverenitetsprinsippet kan varetas på

14 Eindomsvernet etter EMK P1-1 - illustrert ved tomtefestesaken

15 Introduksjon Ordlyden (engelsk versjon): Protection of property Every natural or legal person is entitled to the peaceful enjoyment of his possessions. No one shall be deprived of his possessions except in the public interest and subject to the conditions provided for by law and by the general principles of international law. The preceding provisions shall not, however, in any way impair the right of a State to enforce such laws as it deems necessary to control the use of property in accordance with the general interest or to secure the payment of taxes or other contributions or penalties

16 Kort om tomtefestesaken Dom av 12. juni 2012, Lindheim m.fl. mot Norge Tomtefesteloven 33: Rett til forlengelse På samme vilkår som før Til evig tid Berit Lindheim: Rt jf. Rt (Øvre Ullern terrasse)

samme vilkår som før Til evig tid Berit Lindheim:

17 Anvendelsesområdet Det må foreligge en eiendomsinteresse (1) Jan Malhous mot Den Tsjekkiske Republikk, storkammeravgjørelse av 13. desember 2000: according to the established case-law of the Convention organs, possessions can be existing possessions ( ) or assets, including claims, in respect of which the applicant can argue that he has at least a legitimate expectation of obtaining effective enjoyment of a property right

desember 2000: according to the established case-law of the Convention organs, possessions can be existing

18 Anvendelsesområdet Beyeler mot Italia, storkammerdom av 5. januar 2000: The issue that needs to be examined is whether the circumstances of the case, considered as a whole, conferred on the applicant title to a substantive interest protected by Article 1 of Protocol No. 1. Tomtefestesaken

circumstances of the case, considered as a whole, conferred on the

19 Anvendelsesområdet Det må foreligge et inngrep (2) Sporrong og Lönnroth mot Sverige, plenumsdom av 23. september 1982: in practice significantly reduced the possibility of its exercise Tomtefestesaken

september 1982: in practice significantly reduced the

20 Klassifisering av inngrepet og regelvalg Inngrepets art spørsmålet om hvilken regel som kommer til anvendelse (3) Tilsynelatende enkelt, men Klassifiseringens betydning Tomtefestesaken

21 Rettferdiggjørelsen - vilkår Inngrepet må tilfredsstille lovkravet (4) Carbonara og Ventura mot Italia, dom av 30. mai 2000: the requirement of lawfulness means that rules of domestic law must be sufficiently accessible, precise and foreseeable

22 Rettferdiggjørelsen - vilkår Inngrepet må bygge på et legitimt formål (5) the public interest / the general interest Statene har en vid skjønnsmargin Tomtefestesaken

23 Rettferdiggjørelsen - vilkår Inngrepet må være proporsjonalt (6) must strike a fair balance between the demands of the general interest of the community and the requirements of the protection of the individual s fundamental rights a reasonable relation of proportionality between the means employed and the aim sought to be realised by any measures applied by the State

24 Rettferdiggjørelsen - vilkår individual and excessive burden Momenter: formålets tyngde, konkret beskyttelsesbehov, svakheter ved hjemmelsgrunnlaget, elementer av vilkårlighet, tilbakevirkning, forskjellsbehandling, partenes opptreden, eventuelle prosessuelle garantier, forutberegnelighet og tilbudt erstatning

25 Rettferdiggjørelsen - vilkår Tomtefestesaken - proporsjonaliteten Balansen: «struck by the particular low level of rent» Formålet: «there seem to have been no general interest demands sufficiently strong to justify such a low level of rent»

26 Rettferdiggjørelsen - vilkår Manglende fleksibilitet og forutberegnelighet: «was for an indefinite duration without any possibility of upward adjustment in the light of factors other than the consumer price index»

27 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Eiendomsvern og EMK P1-1

Eiendomsvern og EMK P1-1 Tromsø 2018 The Edge Professor Stig H. Solheim EMK tilleggsprotokoll 1 artikkel 1 (EMK P1-1) engelsk ordlyd Protection of property Every natural or legal person is entitled to