Årsmelding

Transkript

1 KLÆBU KOMMUNE ÅRSMELDING

2 FORORD Rådmannen legger med dette fram årsmeldingen for Tidligere år er årsmelding, årsregnskap og årsberetning presentert i ett felles dokument. For 2009 har rådmannen valgt å skille disse dokumentene i separate dokument. Mens det for årsmeldingen ikke finnes noen formelle krav til innhold og presentasjon, utarbeides årsberetningen/årsregnskapet etter føringer gitt i kommuneloven og regnskapsforskriften. Årsmeldingen er å betrakte som rådmannens tilbakemelding på måloppnåelsen for aktiviteten i året som har gått. Årsberetningen og årsregnskapet har vektlagt de økonomiske forholdene i kommunen. Kapittelinndelingen følger, som i tidligere årsmeldinger, samme oppdeling som vedtatt handlingsprogram har vært et meget utfordrende år for Klæbu kommune. I løpet av 2009 er antall årsverk redusert med nesten 39. Det er klart at dette får konsekvenser for kommunens tjenestetilbud både på kort og lang sikt. Kommunen sliter fortsatt med en anstrengt økonomi, noe som må få betydning på dimensjoneringen av de kommunale tjenestene. Det er igangsatt et arbeid for å dokumentere at Klæbu kommune kommer spesielt dårlig ut av fordelingene av midler som skjer i inntektssystemet til kommunene. Fylkesmannen har bekreftet at kommunens framstilling av tallgrunnlaget er korrekt har også vært spesielt i og med at Ruth Astrid Mule gikk av som rådmann i november. Kommunalsjef Johnny Nilssen ble konstituert i stillingen inntil ny rådmann er på plass i Klæbu kommune, april/mai 2010 Johnny Nilssen kst. rådmann - 2 -

3 Del IV Regnskapssammendrag For en oppsummering av regnskapsåret 2009 vises det til dokumentene årsberetning 2009 og årsregnskap Del V Rammebetingelser, fellesformål 5.4 Arbeidsgiverpolitikk Kommunens personalpolitikk er nedfelt i overordnede personalpolitiske retningslinjer. En rekke dokumenter som er utledet av disse er revidert i Det gjelder blant annet avtale om fleksibel arbeidstid, reglement for hvilepauser, seniorpolitikk, regler for overtallighet/ oppsigelser og permisjonsreglement. I samsvar for retningslinjene for tjenestetelefon er det også foretatt innskrenkninger i organisasjonen med hensyn til hvem som skal kunne bruke tjenestetelefon. I handlingsprogrammet er det et overordnet mål om å redusere sykefraværet med 30 % i 2010 og innlede brede og forpliktende samarbeidsprosesser for å nå denne målsettingen. Klæbu kommune har som inkluderende arbeidslivsbedrift, og i samsvar med IA-avtalen, forpliktet seg til å kartlegge, systematisere og analysere sykefraværet. Sykefraværet i kommunen som helhet var i 2009 på 11,0 % (2008: 10,8 %). Sykefraværet varierer med alder og arbeidsplass. Grafen under viser utviklingen i kommunens samlede sykefravær. Sykefraværet har vært høyt i hele perioden fra 2001 og til Gjennomsnittlig fravær i kommunesektoren samlet er på 9,3 % i I behandlingen av handlingsprogrammet for ble det signalisert en opptrappingsplan for lærlinger. I forhold til innbyggertallet bør Klæbu kommune ha seks lærlinger til enhver tid. I 2009 var det tre lærlinger som hadde sin praksis i Klæbu kommune. En ny forskrift om bedriftshelsetjeneste trer i kraft fra og med Forskriften gir de fleste ansatte i kommunen krav på denne tjenesten. I samarbeid med Melhus kommune er det startet et forberedende arbeid med en felles anbudsrunde på kjøp av slike tjenester

4 5.5 Rådmannen og fellesutgifter Delmål og måloppfyllelse Arbeidsprosessforbedringer Effektivisering av tjenester Kommunens utgifter til administrasjon og styring er reelt redusert med om lag 30 % i 2009, sammenlignet med 2008 (Kilde: Kostratall for administrasjon og styring per innbygger, omregnet til 2009-priser). Døgnåpen elektronisk kommune I 2009 er det innført nye elektroniske skjemaer knyttet til byggsøk. Programmet fanger opp mange ulike tjenester innenfor området. Fra før er det lagt til rette for elektroniske barnehageskjemaer og politiske sakspapirer på nett. Alle nye skjemaer er integrert i respektive fagsystemer. Bedre innkjøpsavtaler, rutiner og lojalitet til avtaler Klæbu kommune er medlem i Sør-Trøndelags fylkeskommunes innkjøpssamarbeid. Dette omfatter i all hovedsak vårt behov for innkjøp til den daglige driften av kommunen. Det foregår et fortløpende arbeid med å opprettholde lojaliteten til disse avtalene. Det er igangsatt ulike tiltak for å styrke kompetansen innenfor innkjøp. Fokus på lovpålagte oppgaver i kommunens tjenesteproduksjon På grunn av kommunens manglende økonomiske handlefrihet, er det et stadig press på våre tjenester. Det er et stort avvik mellom de forventninger som kommunens innbyggere har til våre sentrale tjenester, og kommunens evne til å levere gode tjenester innenfor reduserte økonomiske rammer. Dette forventningsgapet er i stor grad skapt av sentrale myndigheters signaler om økt satsing på kommunesektoren. Flest mulig av innbyggerhenvendelsene skal kunne besvares i kundemottaket Det arbeides fortløpende med forbedringer på området. Det er satt i gang en prosess for å få innført e-dialog. Dette arbeidet forventes ferdigstilt før sommeren Økt miljøkompetanse som praktiseres i daglig virke Det arbeides fortløpende med å øke miljøkompetansen til de ansatte. Utarbeidet forslag til energi- og klimaplan for kommunen vil være et nyttig verktøy i denne sammenhengen. Rask integrering av flyktninger Kommunestyret vedtok høsten 2008 å bosette inntil 15 nye flyktninger i løpet av Det er i alt bosatt 7 nye flyktninger i Avvikling av betalt spisepause Avvikling av betalt spisepause er gjennomført i Kommunen er imidlertid stevnet i en tvistesak om arbeidstidsordninger i Klæbu kommune av Fagforbundet. Saken ventes avgjort i løpet av mai Kommunestyret og rådmannen gjennomgår delegasjonsreglementet i februar 2009 Saken er utsatt til

5 Del VI Attraktiv bokommune, tilhørighet 6.1 Felles mål og tiltak Forebygging og samhandling skal være i fokus i all tjenesteproduksjon Service, bistand, tilskudd og god arealforvaltning prioriteres Tiltak med sikte på å beholde innbyggere og minske utflytting vies spesiell oppmerksomhet Sikre at vi har en kostnadsstruktur og et prisnivå på avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.m. som ikke er høyere enn sammenlignbare kommuner, og som ikke er til hinder for at Klæbu fremstår som et attraktiv kommune. Utvikling av boligtilbud, service og arbeidsplasser skal være særlig viktige satsingsområder Omfanget av tjenestetilbudet tilpasses endringen i innbyggertallet og kommunens økonomiske rammebetingelser 6.2 Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v. Alle avgiftsendringer er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. 6.3 Bolig Delmål og måloppfyllelse Godt tilrettelagt botilbud og bomiljø for alle grupper. Det har vært liten aktivitet innen boligbygging i Reguleringsplanen for Gjellan-Trøåsen er vedtatt og utbyggingsavtalen er klar. Forslag til reguleringsplan for Langmo er lagt fram, men ikke realitetsbehandlet. Boligbyggingsprogram er foreløpig ikke utarbeidet. Kommunen deltar i et interkommunalt prosjekt om bolig- og befolkningsanalyser. 6.4 Service Delmål og måloppfyllelse Daglige servicebehov skal i størst mulig grad dekkes i Klæbu og/eller gjennom etablerte interkommunale samarbeidsformer. Det er ikke etablert ny privat eller offentlig virksomhet, eller nedlagt virksomhet, som har hatt betydning for dekning av daglige servicebehov i Klæbu. Det har heller ikke skjedd endringer med hensyn til interkommunalt samarbeid om tjenester

6 En gjennomgang av miljøgateprosjektet er startet opp, sammen med tilsvarende gjennomgang for Hallset, men andre oppgaver har hatt høyere prioritet. Sentrumstiltak har ikke vært prioritert. Kommunen har begrenset innflytelse på utvikling av privat service. Enkelte prosjekt har stått sentralt, spesielt utbygging av Prix og forretningsareal nord for Devlegården. Arbeid med kontrakter om salg av kommunal grunn har vært prioritert, og avklaring av kontrakter nærmer seg avslutning. Området bærer for øvrig preg av at det ikke er avsatt midler til prosjekt, som miljøgate, forskjønning av sentrum og annen opparbeidelse av offentlige anlegg. Grunnforhold/kvikkleire og utredning av dette har ført til forsinkelse av enkelte prosjekt i sentrums- og Hallsetområdet. Dette gjelder også boligprosjekt. 6.5 Kommunikasjoner Delmål og måloppfyllelse Kommunestyret vil arbeide aktivt for: o Arealplanlegging og utbygging av veier, kommunikasjon, infrastruktur m.m. i kommunen skal sees i sammenheng, for å hente inn synergi, miljø og logistikkgevinster for innbyggerne, jf pågående arbeid med interkommunal arealplan o Viktige riks- og fylkesveger utbedres/flyttes i takt med næringslivets behov, med klare trafikksikkerhetsmessige mål o Et sammenhengende gang- og sykkelvegnett for Klæbu, Tanem og de nærmeste omgivelser o Veglys for bedring av trafikksikkerheten og et bedre kollektivtilbud Framtidig utbygging av Rv 704 har stått sentralt også i Kommunestyret har vedtatt å invitere til dannelse av selskap for gjennomføring av prosjektet, og avklart at nødvendig egenfinansiering må skje med bompenger. Arbeid med planprogram er igangsatt. Fylkestinget har i ny fylkesvegplan tatt med prosjektet i perioden Prosjektet omfatter bl.a. gang- og sykkelveg fra Tanem til Sandmoen. Behovet for dette er stort, og er det absolutt viktigste tiltaket for å oppnå et sammenhengende gang- og sykkelvegnett. Planlegging og annen forberedelse av Rv 704-prosjektet er krevende og omfattende. Prosjektet har høy prioritet, men manglende bevilgninger og kapasitet gjør det likevel vanskelig å følge opp prosjektet på en god nok måte. Veglys Lysklett-Vangsmo er utbygd. Prosjekt for et mer samordnet kollektivtilbud er ikke igangsatt. 6.6 Kultur Delmål og måloppfyllelse Kulturskoletilbud til så mange som mulig, gjerne i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Ved utgangen av 2009 var det i alt 66 barn på venteliste for å få tilbud ved kulturskolen

7 Kulturtilbud til så mange som mulig gjennom aktivt samarbeid med og effektiv bistand til frivillige lag og organisasjoner. Kulturstøtte skal fortrinnsvis gis til lag og organisasjoner som har tilbud til barn og ungdom. Kommunens bidrag skjer i stor grad gjennom ulike støtteordninger, blant annet støtte til løypekjøring og støtte til diverse prosjekter drevet av lag og organisasjoner gjennom kulturmidler. Lag og organisasjoner med tilbud til barn og ungdom prioriteres i henhold til kommunens egne retningslinjer for fordeling av kulturmidler. Kommunes skal ta initiativ til, og bidra til et arrangement som for eksempel årlig folkefest med stort kulturelt innslag (eks.konsert etc.) til gode for hele byggdas befolkning i samarbeid med næringsliv, frivillige lag og organisasjoner som et ledd i markedsføring av Klæbu og for identitetsbygging. Det er gjennomført folkemøte angående saken. Dessverre var oppslutningen/interessen om møtet svært lavt. Utrede behov for fritidstilbud for barn og ungdom på Tanem. Det finnes tilbud til barn og unge på Tanem innefor kulturskolen, og fra ulike lag og organisasjoner. For eventuelt å kunne etablere en fritidsklubb kreves tilrettelegging av lokaler og bemanningsressurser. Redusere åpningstiden på biblioteket og avvikle bokbussen. Som en del av innsparingene innenfor kulturområdet ble tilbudene lørdagsåpent bibliotek og bokbuss avviklet. Økt utleiepris av kulturhus. Dette er gjennomført uten vesentlige konsekvenser for etterspørselen etter leie av kommunale kulturbygg. 6.7 Holdningsskapende arbeid Delmål og måloppfyllelse Innbyggere i Klæbu skal oppfatte seg som klæbygger. Positive holdninger til lokalsamfunnet og Klæbu kommune. Det er gjennomført en rekke tiltak i løpet av 2009, blant annet 17. mai arrangement, kulturuke, familiedag på bygdemuseet sammen med lokale organisasjoner og Trondheimsregionens friluftsråd, samt to ordførerturer. En ny revidert utgave av bygdaboka for Klæbu ble ferdigstilt og utgitt. En ny hjemmeside, med bedre funksjonalitet, er under utforming. Hvert år gjennomfører barneskolene Klæbu-uka, som har som formål å gjøre elevene kjent med bygdas historie, natur, næringer etc. Gjennom kulturell skolesekk er det arrangert 2 museumsdager for 4. trinn i grunnskolen. Klæbu i gamle dager har vært tema. Etablere og gjennomføre et omdømmeprosjekt Et eget omdømmeprosjekt er igangsatt og deler av dette er gjennomført

8 6.8 Møteplasser Delmål og måloppfyllelse Variert tilbud på møteplasser. Det er i dag mange kommunale bygg som fungerer som møteplasser for ulike målgrupper. Av tiltak kan nevnes at åpningstida i fritidsklubben er utvidet. 6.9 Natur og miljø, anlegg for idrett og fritid Delmål og måloppfyllelse Plan for idrett og friluftsliv følges opp Tilstrekkelige og varierte arealer for organisert og uorganisert aktivitet, særlig tilrettelagt for barn og ungdom Det ble tatt kontakt med grunneierne og Klæbu motorsport for å se på mulighetene for barn og unge til å drive motorsport, men ingen tiltak er foreløpig iverksatt Samfunnssikkerhet Delmål og måloppfyllelse Kriser og ulykker forebygges. Kommunen som organisasjon forberedes på å håndtere uforutsette kriser og ulykker. I samarbeid mellom NVE og kommunen er prosjektet med sikring av området Sørborgen og Litjugla videreført. Det er videre igangsatt en omfattende kartlegging og vurdering av grunnforholdene ved sentrum/hallset. Arbeidet med ny overordnet ROS-analyse er igangsatt, og følger prosessen med revisjon av kommuneplanen. Kommunens overordnede plan for kriseledelse er under revidering

9 Del VII Tjenesteyting 7.1 Felles mål og tiltak Klæbyggen skal stå i fokus Økt brukermedvirkning, informasjon og tilgjengelighet i et helhetlig tjenestetilbud Kvalitetsutvikling og avviksbehandling står sentralt Serviceerklæringer/ standarder videreutvikles i tråd med politisk vedtatte mål. Ferdigstilles i april 2009 Tilpasning av åpningstider vurderes og prøves ut Forebyggende arbeid og brukerkontakt prioriteres Samarbeid med frivillige organisasjoner og næringsliv etterstrebes Delegeringsreglementet skal sikre rask saksbehandling og effektiv bruk av administrative ressurser Tverrfaglige nettverk innenfor forebyggende barne- og ungdomsarbeid videreutvikles Etablere en elektronisk tjenesteportal for å forenkle og automatisere informasjons- og søknadsprosesser for brukere ( 24-timerskommunen ) Klima- og miljøarbeid intensiveres, gjennom bl.a. opplæring og prosjekter i skole og barnehage Klæbu som et miljølaboratorium Redusere sykefraværet i Klæbu kommune med 30 % gjennom systematisk jobbing med arbeidsmiljø og ledelse Tverrfaglig forebyggende arbeid Prosjektet Samordna Lokale kriminalforebyggende Tiltak (SLT) er videreført. Prosjektgruppen er handlingsorientert og tiltakene som er etablert, integreres som en naturlig del av kommunens arbeid på alle fagområder. Av tiltakene nevnes spesielt: rusforebyggende tiltak overfor risikogrupper, oppfølging og behandling av rusmisbrukere holdningsskapende arbeid i barnehage og skole utvikle strategier/program for å styrke foreldrekompetanse, foreldreansvaret og bevisstgjøre voksne som rollemodeller I tillegg er kommunen med i programmet Restorative Justice. Restorative Justice innebærer et samarbeid med konfliktrådet i Sør-Trøndelag, hvor rådet bistår kommunen i å håndtere og etablere et oppfølgingsteam rundt ungdom opptil 18 år, som er/har vært politianmeldt. Ungdomsskolen samarbeider tett med organisasjonen MOT når det gjelder sosialpedagogisk, holdningsskapende og forebyggende arbeid overfor ungdommene. Høsten 2009 var MOT spesielt orientert om arbeidet på Klæbu ungdomsskole. Rådmannen er godt fornøyd med det tverrfaglige forebyggende arbeidet som er igangsatt

10 7.2 Barnehager Delmål og måloppfyllelse Full behovsdekning av barnehageplasser. Etter hovedopptaket i 2009 var det full barnehagedekning i Klæbu. Barnehagene skal være i endring og utvikling. Barnehagene skal ha fokus på utvikling av kvalitet og innhold Alle pedagogiske ledere og styrere har gjennomgått opplæring i prosjektarbeid og pedagogisk dokumentasjon av kursholdere fra Høgskolen i Vestfold. Det er i 2009 opprettet nettverk for alle ansatte i barnehagene i Klæbu, både private og kommunale. Nettverksarbeidet er et ledd i utviklingen av personalets kompetanse. Nettverkene har fokus på barns medvirkning og læring, dokumentasjon og vurdering. Alle barnehagene i Klæbu deltar i ekstern vurdering i regi av Nea-regionsamarbeidet. Det er opprettet et nettverk for menn i barnehagene. Barnehagene skal ha kunnskap om og delta aktivt i natur og miljøarbeid. Alle barnehagene gjennomfører ukentlige turer ut av barnehagene. Det er lange tradisjoner for arbeid innenfor området miljø og natur. Det settes fokus på sortering, resirkulering og miljøvern. Sterkere fokus på miljø og ute-/inneklima i barnehagene Det har blitt kjøpt inn solavskjerming til vinduer og utstyr for å dempe støynivået i barnehagene. Noe av dette er dekket av tilretteleggingstilskudd fra NAV. Kommunale og private barnehager skal likebehandles når det gjelder støtte til etablering og drift Det er et godt samarbeid på styrernivå mellom private og kommunale barnehager. Styrerne har arbeidet godt sammen for å fordele midlene rettferdig. Kommunalt driftstilskudd til de private barnehagene beregnes i tråd med sentrale forskrifter. Økt barnetetthet per voksen Det er tatt inn flere barn per voksen i 2009, som et innsparingstiltak. Dette har vært krevende, og det oppleves som en mer hektisk hverdag for personalet. Klæbu kommune skal fortsette å samarbeide med utdanningsinstitusjoner for kompetanseheving Klæbu kommune har hatt en representant i prosjekt for samarbeidsmodeller i Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH). Sletten barnehage har hatt studenter fra DMMH. Prosjektet er videreført (veiledning av nyutdannede) 3 ansatte fra Klæbu kommune har vært med i år. Videre ble det avholdt en kompetansedelingsdag i april. Utprøving av nye praksismodeller prøves også ut i Klæbu. Dette arbeidet videreføres i Det er også gjennomført et samarbeid med studenter fra DMMH i forhold til minoritetsspråklige barn

11 7.3 Skole Delmål og måloppfyllelse Sørge for en god grunnutdanning med vekt på grunnleggende ferdigheter i henhold til kunnskapsløftet Skolene jobber målrettet og systematisk med opplæring i de grunnleggende ferdighetene i alle fag. Kompetanseheving av personalet og arbeid med læringsmiljøet er sentrale tiltak for å gi elevene en god grunnutdanning. På grunn av begrensede ressurser mangler barneskolene fremdeles lærebøker knyttet til kunnskapsløftet i fagene RLE (religion, livssyn og etikk), samfunnsfag og praktisk estetiske fag. Styrking av digital kompetanse i grunnskolen Skolene har påbegynt arbeidet med lokal læreplan i digital kompetanse for 1.-7.trinnet. Når denne planen er ferdig må den videreutvikles slik at den også omfatter ungdomstrinnet. Barnetrinnet har fått noen flere datamaskiner i løpet av 2009, men har enda for få maskiner i forhold til elevmassen. Styrking av skolens evne til å utøve et godt tilbud til elever med behov for spesialundervisning og tilpasset opplæring. Alle skolene i Klæbu deltar i et prosjekt sammen med barne- og familietjenesten og Trøndelag kompetansesenter der temaet er spesialundervisning og tidlig innsats. Prosjektet startet opp høsten Barneskolene har tatt i bruk metoden veiledet lesing i leseopplæringa. Alle skolene vil bruke dataprogrammet Aski Raski og Logos i arbeidet med kartlegging og oppfølging av elever i lesing. Skolene skal bestrebe seg på å være blant de beste i landet på nasjonale prøver. Skolene legger vekt på basisfagene og jobber med konsentrasjon og utholdenhet. Resultatet fra prøvene blir brukt til å hjelpe den enkelte elev til å bli enda bedre. Ta vare på skolen, gi elever og ansatte et medansvar for å sikre et godt arbeids og læringsmiljø og økt trivsel. Skolene jobber med tiltakene i prosjektet Sammen om skolen. Klæbu ungdomsskole startet opp med Respekt programmet høsten Sørborgen skole har videreutviklet Den sosiale læreplanen. Tanem skole har jobbet med utvikling av læringsmiljøet. Elevundersøkelsen er gjennomført på trinn og følges opp av skolene. Grunnskole med vekt på utvikling av faglig og sosial kompetanse og internasjonal solidaritet. Alle skolene har i 2009 hatt fokus på tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. Budsjettreduksjoner har ført til mindre lærertetthet og vanskeliggjør tilrettelegging for tilpasset opplæring. Skolene har mange elever som trenger ekstra oppfølging både i fag og i arbeidet med sosial kompetanse. Sørborgen skole har deltatt i TV-aksjonen og hvert trinn har sendt bidrag til barnehjemmet Arken i Bolivia. Tanem skole har fadderordning knyttet opp mot SOS barnebyer i St. Petersburg. Klæbu ungdomsskole har deltatt i TV-aksjonen og har hatt internasjonal uke med operasjon dagsverkdag

12 Integrerte løsninger for skole og barnehage Tanem oppvekstsenter har felles virksomhetsplan for barnehage og skole. Begge barneskolene har overføringsmøter med barnehagene. Førskolebarn blir invitert til besøksdag og samlingsstunder på skolen. Skolene skal ha kunnskap om, og delta aktivt i natur og miljøarbeid knyttet opp mot arbeidet med kommunens miljø og klimaplan. Sterkere fokus på miljø og ute - / inneklima i skolen. Elevene har ansvar for miljøet rundt seg både ute og inne. Skolene har faste ordninger for sortering av avfall. Begge barneskolene følger Regnmaker opplegget. Tanem skole har hatt besøk av miljøbussen. Høsten 2009 arrangerte skolen en Gå til skolen - aksjon. Sørborgen skole gjennomførte høsten 2009 Miljø - uka med vekt på temaene jord, luft og vann. Styrking av samarbeidet mellom skole og næringsliv. På ungdomstrinnet jobbes det målrettet og systematisk med å styrke samarbeidet med næringslivet gjennom utdanningsvalg, elevbedrift og deltakelse i Ungt entreprenørskap. I tillegg jobber ungdomsskolen tett opp mot Klæbu næringshage og banken. Alternative skoletider på ungdomstrinnet utredes i samarbeid med brukere/tjenesteytere Det har i 2009 vært gjennomført forsøksordninger med leksesenter/leksehjelp og foreldreskole i matematikk ved Klæbu ungdomsskole. Dette vil bli søkt videreført i Sammen om skolen (SOS) gjennomføring av vedtatte tiltak FAU, elevrådet og personalet ved alle skolene jobber godt med punktene i prosjektet Sammen om skolen. Alle partene velger seg ut noen fokusområder hvert år. Organisere skolen slik at sykefravær ikke går vesentlig utover kvaliteten på skolehverdagen Skolene gjør så godt de kan, men utfordringene blir større jo mindre bemanning de har. De dagene det er flere lærere borte fra skolen, er det vanskelig å få gjennomført den spesialundervisningen som elevene lovmessig har krav på. 7.4 Pleie- og omsorgstjenester Delmål og måloppfyllelse Konkurranseutsetting vurderes på driften av sykehjemmet, hjemmesykepleien og hjemmetjenesten innen Driften av sykehjemmet ble lagt ut på anbud høsten Fristen for å levere tilbud var midten av januar Konkurransegrunnlaget ble utarbeidet av en egen arbeidsgruppe. Resultatet av konkurransen ble at Adecco Helse AS skal drive Klæbu sykehjem fra og med 1. juni Kommunestyret vedtok i desember å utsette konkurranseutsettingen av hjemmesykepleien og hjemmetjenesten, inntil virkningen av å konkurranseutsette sykehjemsdriften er evaluert

13 Tilrettelegge for et tilbud for eldreomsorg utenfor Norges grenser Klæbu kommune og Solgruppen AS har inngått avtale om samarbeid som et ledd i markedsføring, salg og gjennomføring av trivselsreiser til Spania. I samarbeid med Klæbu og 24 andre kommuner i Midt-Norge har Solgruppen gitt ut brosjyrer med reisetilbud for høsten 2009 og vinter/vår Det har ikke kostet kommunen noe. Den eneste forpliktelsen kommunen har påtatt seg er informasjon om tilbudet. Innføring av leie på trygghetsalarm Innføring av leie på trygghetsalarmer ble innført fra Antall mottakere har holdt seg stabilt. Ved utgangen av 2009 var det 58 personer som har trygghetsalarm fra kommunen, mens tilsvarende tall for 2008 var 60. Videreutvikle samarbeid mellom hjemmetjenesten og sykehjemmet Hjemmesykepleien er organisert som en del av sykehjemmet for bedre å utnytte kompetansen og ressursene. Tilrettelagte hjemmetjenester, rehabilitering og botilbud som bidrar til at den enkelte kan bo hjemme lengst mulig Hjemmetjenesten gir tjenester til alle som har vedtak om praktisk bistand, brukerstyrt personlig assistanse, avlastning, støttekontakt og omsorgslønn. Hjemmetjenesten har 6 personalbaser tilknyttet boliger for funksjonshemmede. Personalet der gir i tillegg praktisk bistand til alle andre i kommunen som har vedtak om slik hjelp, totalt om lag 70 brukere i Det er 6 brukere som har brukerstyrt personlig assistanse. 44 personer har støttekontakt og avlastning, hovedsakelig funksjonshemmede barn og unge. 2 personer har omsorgslønn. Sørge for differensierte institusjonsplasser De 25 plassene i Vikingvegen 10 benyttes fleksibelt, dvs. til langtidsopphold, korttidsopphold, dagopphold og avlastning. De resterende 8 plassene i Vikingvegen 18 blir innvilget til brukere med demensdiagnose. I løpet av 2009 hadde i alt 36 personer vedtak om langtidsopphold på sykehjemmet. 13 personer fikk tilbud om korttidsopphold (utredning, rehabilitering m.m.), 3 personer fikk dagopphold, og 4 personer fikk tilbud om avlastning. Statistikken for opphold ved Klæbu sykehjem viser følgende: Liggedøgn (lang- og kortidsopphold) Dagopphold Avlastningsopphold Differensierte aktivitets- og kulturtilbud som tar sikte på å beholde/vedlikeholde egne ferdigheter, samt legge til rette for sosiale og kulturelle opplevelser/arenaer sammen med lokale aktører, jf. kulturell spaserstokk Sykehjemmet har i løpet av uken fire faste dager med ulike kulturtilbud (musikk/sangstund, aktivitetstilbud og andakt ). I tillegg gis det tilbud ad hoc på kvelder og helger. Innføring av verdighetsgaranti Det ble nedsatt en politisk sammensatt arbeidsgruppe i Arbeidsgruppen er ikke ferdig med sitt arbeid

14 7.5 Kjøkken og kantine Delmål og måloppfyllelse Sikre variert kosthold til hjemmeboende og beboere i institusjon Bidra til gode matvaner hos barn og unge Utrede muligheten for ytterligere produksjons- og innkjøpsgevinster ved å etablere leveranser av mat til barnehager m.m. Institusjonskjøkkenet gies muligheter for å finne nye inntektsmuligheter ved kommunenes øvrige enheter Enheten har i 2009 produsert og levert mat til beboere på sykehjemmet og til hjemmeboende. Daglig lages mat til personer. Kjøkkenet leverer mat til politiske møter og andre arrangement. Mattilsynet har gjennomført kontroller i 2009, hvorav to ganger på kantina og én gang på storkjøkkenet. Resultatet av kontrollene har vært meget tilfredsstillende. Både kjøkkenet og kantina er tildelt mattilsynets bredeste smilefjes. Det er satt i gang et prosjekt med matlevering til barnehagene, et arbeid som videreføres i Middag for eldre på kantina har blitt godt mottatt. Foreløpig tilbys dette to ganger per måned. 7.6 Helse Delmål og måloppfyllelse Ha fokus på forebygging og helsefremmende arbeid Grunnet reduksjon med en hel stilling som helsesøster er innsatsen på dette området redusert i Dette er en uheldig utvikling, og ikke i tråd med nasjonale prioriteringer. Særlig uheldig er det at det rammer barn og ungdom. Et tilfredsstillende diagnose- og behandlingstilbud Fastlegene har i praksis fulle lister. Vi er med i en felles interkommunal legevaktordning sammen med Trondheim, Melhus og Malvik. Ordningen medfører ikke noen direkte økonomisk gevinst for kommunen, men tilbudet oppfattes som en kvalitetsforbedring. Tilbud om habilitering og rehabilitering skal stå sentralt i all helsetjeneste Hjelpemiddelformidling er under stort press, og klarer ikke å dekke behovet på en tilfredstillende måte. De to fysioterapeutene med kommunale driftstilskudd har flyttet inn i nye lokaler i rådhuset. Tilbudet oppfattes for tiden som tilfredsstillende. Interkommunalt samarbeid innen psykisk helse utredes Etablering av ACT team (Assertive (pågående/oppsøkende) Community Treatment) har kommet i gang sammen med Trondheim kommune, Melhus kommune og Tiller DPS. Samarbeid med Trondheim kommune på Leistad Helsehus for utskrivningsklare pasienter har også kommet i gang

15 Utgifter til psykisk helsevern reduseres pga kommunens samlede økonomi og bortfall av øremerkede tilskudd i 2009 og etterfølgende år Dette er i mot intensjonen til sentrale helsemyndigheter etter avslutning av opptrappingsplanen. Tilbudet til psykisk syke voksne er redusert gjennom at gruppetilbud er opphørt. 7.7 Barne- og familietjenesten Delmål og måloppfyllelse Barn og unge med særskilte behov prioriteres PP-tjenesten har etter stillingsreduksjonen i perioder opprettet ventelister for barn som kan ha rettigheter etter Opplæringslova kapittel 5. For barn og unge med spesielle behov, har barneog familietjenestens muligheter for hjelp og støtte gjennom tiltak til familien og barnet/ungdommen blitt redusert. Legge til rette for faglige og sosiale mestringsopplevelser i barnehage, skole og fritid Dette gjøres blant annet gjennom å styrke samarbeidet med barnehagene og skolene. På grunn av begrenset kapasitet blir det forebyggende arbeidet nedprioritert på bekostning av de lovpålagte saksbehandlingsoppgavene og den daglige oppfølgingen av de alvorligste sakene. Tverrfaglig arbeid prioriteres Barne- og familietjenesten har et utstrakt samarbeid med mange av de øvrige kommunale enhetene som arbeider med barn og ungdom, samt eksterne aktører som blant annet lensmannen, barne- og ungdomspsykiatrien og BUF-etat. Ansvaret for å vurdere og tildele økonomisk sosialhjelp har blitt overført til NAV Klæbu. Det er etablert et godt samarbeid med NAV når det gjelder oppfølging av vanskeligstilte og personer med rusproblematikk. Kommunene Malvik, Melhus, Trondheim og Klæbu har startet et arbeid for å finne interkommunale løsninger når det gjelder krisesenter, kriseteam og overgrepssmottak. Aktiviteter som tiltrekker uorganisert ungdom Det ble nedsatt en tverrpolitisk gruppe, som sammen med målgruppen, skulle finne tiltak for uorganisert ungdom. Konklusjonen på gruppens arbeid ble at bevilgningen skulle gå til styrking av bemanningen ved ungdomsklubben, da den ellers stod i fare for å bli stengt. Prosjekt Restorative Justice videreføres Klæbu kommune startet deltakelse i prosjektet i Prosjektet ble videreført i Det har vært relativt få saker, men det er en økning etter hvert som prosjektet har blitt innarbeidet. Prosjektet bidrar i aller høyeste grad til et tverrfaglig samarbeid der ungdom og kriminalitet er et sentralt tema. Denne måten å jobbe på, i tillegg til metodikken til bruk i saker der ungdom har begått en kriminell handling, er et godt verktøy. Barne- og familietjenesten skal prioritere tidlig innsats i barnehage og skole Tidlig innsats har vært sentralt i Gjennom samarbeidsprosjektet med skolene og Trøndelag kompetansesenter, har det vært arbeidet med å finne ulike måter å styrke opplæringen i de tidlige trinnene, slik at behovet for spesialpedagogisk hjelp når elevene

16 kommer i ungdomsskoletrinnet ikke øker. Samarbeidet med barnehagene har vært godt i 2009, blant annet gjennom etablering av et tverrfaglig ressursteam. 7.8 Drift og vedlikehold Delmål og måloppfyllelse Konkurranseutsetting av enkelte tjenester vurderes Det er ikke gjennomført noen konkrete tiltak i Bruk av Offentlig-Privat-Samarbeid (OPS) utredes Det er gjennomført et informasjonsmøte med kommunestyret om temaet. Det ble innleid en ekstern foredragsholder (advokat) til å belyse ulike problemstillinger rundt bruken av OPS. Etablere en elektronisk bestillingsordning som sikrer god og rask oppfølging av vaktmestertjenester for kommunens serviceinstitusjoner Prioritere rask og god oppfølging av vedlikehold på skoler, barnehager og helsebygg. Akutte vedlikeholdsoppgaver som ikke innebærer større materiellkostnader skal utføres innen tre virkedager Pålegge brukere/leietakere en ansvarlig bruk av kommunal eiendom Kapitalsikrende vedlikehold prioriteres Klæbu kommune ble tildelt kroner av regjeringens tiltakspakke mot arbeidsledighet i kjølvannet av fjorårets finanskrise. Av dette ble kroner benyttet til ulike tiltak innenfor skolebygg og institusjonslokaler. Taket på sykehjemmet ble skiftet, og Sørborgen barneskole og ungdomsskolen fikk nytt ventilasjonsanlegg. I tillegg ble det lukket en del branntekniske avvik på skolene og sykehjemmet, samtidig som deler av uteområdet på Sørborgen ble rustet opp. I forbindelse med budsjettarbeidet for 2009 ble det utarbeidet en oversikt over vedlikeholdsbehovet knyttet til kommunale bygg. Det ble den gang påvist et vedlikeholdsetterslep på over 23 mill. kr. Regjeringens tiltakspakke på 3,7 mill. kr ble benyttet til tiltak på denne oversikten. Fremdeles har Klæbu kommune et meget stort vedlikeholdsetterslep. Kommunens ordinære driftsbudsjett til vedlikehold er kun stort nok til å dekke løpende vedlikeholdsoppgaver. Inventaroversikt ved leie/overdragelse av kommunal eiendom implementeres i kommunens utleiekontrakter. Arbeidet fortsetter i Reduksjon av energiforbruket i kommunen Forslag til energi- og klimaplan er utarbeidet og sendt på høring. Totalkostnaden for strømforbruket i kommunale bygg er avhengig av mange faktorer. De viktigste er pris og forbruk, samt totalt areal som kommunen disponerer. Pris og forbruk vil variere fra år til år blant annet avhengig av vær og temperaturer. Forbruket av elektrisk kraft i 2009 var i overkant av MWh. Dette er omtrent samme nivå som i I perioden varierte strømforbruket mellom og MWh

17 Arbeid med planer og tiltak for bedring av inneklima i kommunens virksomheter fortsetter i 2010 Kontroll og oppfølging av pålegg om utbedring av forurensning intensiveres Tiltak mot forurensning prioriteres Norsk landbruksrådgiving har i 2009 bistått Klæbu kommune i et kartleggingsprogram for å høyne vannkvaliteten i Målsjøen nedbørfelt. Konkret har dette resultert i at 2 fangdammer (tilbakeholdelse av fosfor) er planlagt bygd. Arbeidet ble startet opp på grunnlag av tildelte skjønnsmidler fra fylkesmannen. Pålegg angående forsøpling ble gitt i 3 relativt store saker. 2 av sakene er avsluttet. I tillegg er en del mindre forsøplingssaker er fulgt opp. Klæbu kommune har deltatt i arbeidet med EUs Vanndirektiv, vannområde Nidelva, som ble ledet av fylkesmannen. Forslag til forvaltningsplan med tiltaksprogram er utarbeidet. Etablering av VA-plan Arbeidet med VA-planen ble påbegynt i 2009, men er ennå ikke ferdigstilt. Omorganisering av kommunens eiendomsmasse Oppfølgingen av kommunestyrets vedtak angående omorganiseringen av kommunens eiendomsmasse er forsinket i forhold til opprinnelig framdriftsplan. Arbeidet forventes å bli ferdig i løpet av høsten Brannvern Delmål og måloppfyllelse Forebyggende arbeid prioriteres. Størst mulig sikkerhet for mennesker og eiendom. Klæbu kommune kjøper tjenester fra Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS. Klæbu kommune er eier av dette selskapet sammen med Trondheim kommune og Malvik kommune. Klæbu kjøper feietjenester fra det interkommunale selskapet i samsvar med innkrevde feieavgifter. Det er i 2009 foretatt en brannteknisk tilstandsrapport for våre største og viktigste bygg. Det ble her påvist en rekke avvik fra dagens krav til brannsikkerhet. De største avvikene på sykehjemmet og på skolebyggene ble lukket ved bruk av ekstramidlene fra regjeringens tiltakspakke mot arbeidsledighet. Det var 30 utrykninger ved Klæbu brannstasjon i Det ble avholdt til sammen 20 brannøvelser

18 Del VIII Næringsutvikling 8.1 Felles mål og tiltak Ny hovedvei til Klæbu kommune Regulere ferdig nye næringsarealer Etablere og gjennomføre et omdømmeprosjekt Stimulere til flere arbeidsplasser i Klæbu kommune Fortsatt fokus på regionalt samarbeid om næring og arealplanlegging Forebygge handelslekkasjer Ny lokal næringsplan utarbeides og tilpasses ny regional næringsplan Reiselivsstrategi for Klæbu utarbeides i 2009 Vurdering av OPS samarbeid ved nye prosjekter Jordvern prioriteres Det utarbeides en plan for forskjønning av Klæbu sentrum Prosjekt Nidelv promenaden tas opp igjen Forutsigelig og langsiktlighet i arealbehandlingen Rask saksbehandling Søke samarbeid med grunneiere, primærnæringer, næringsinteresser på et tidlig stadium Kommunen skal fremstå som en forbilledlig miljøkommune 8.2 Organisering og kompetanse Delmål og måloppfyllelse Bygging av rv 704 iverksettes i løpet av perioden Se kommentarer under kapittel 6.5 for status i arbeidet med ny Rv 704. Andelen yrkesaktive, som har sin arbeidsplass i bygda øker Det foreligger p.t ingen oppdatert statistikk på området. Nye virksomheter bidrar til et økende vare- og tjenestetilbud som gjør kommunen mer attraktiv å bo i At igangsetting av utviklingsprosjekt og knoppskytinger skjer etter vurderinger og initiativ fra næringslivet Se kommentarer under kapittel 6.4. Å videreføre arbeidet med forskjønning av sentrum Se kommentarer under kapittel 6.4. Andelen kollektive arbeidsreiser øker gjennom å arbeide for et mer attraktivt kollektivtilbud. Å legge til rette for myke trafikanter gjennom tiltak som øker trafikksikkerheten i kommunen. Se kommentarer under kapittel

19 8.3 Planlegging og tilrettelegging Delmål og måloppfyllelse Næringsutvikling basert på lokale og regionale behov, og utnytting av Klæbus fortrinn Det legges til rette for økt verdiskapning i primærnæringa, med fokus på nytenking, alternativ bruk av næringens fortrinn og at næringa selv må være aktiv for å løse sine utfordringer Totalt er det gitt tilskudd til næringsformål i Klæbu kommune med i alt kroner, inkludert tilskuddet til Klæbu næringshage. Inn-på-tunet-avtalen er videreført. Regulering, planlegging og drift av masseuttak skal skje ut fra et helhetlig perspektiv, som ivaretar både miljøets, innbyggernes og næringslivets interesser, i samsvar med arealdelen Arbeidet med utvidelse av reguleringsplan for masseuttak ved Tanem øvre er påbegynt. Det samme gjelder arbeidet med endringer i gjeldende reguleringsplan for masseuttak ved Forset øvre. Gjeldende føringer i arealdelen følges. Styrking av samarbeidet mellom skole, kultur/idrett og næringsliv gjennomføres. Styrke arbeidet med kulturbasert næringsutvikling. Elevbedrifter ved ungdomsskolen er videreført. Ordningen med tilskudd til bedrifter som engasjerer ungdom i sommerjobb er gjennomført på samme måte som tidligere år

20 VEDLEGG 1: Beregningsgrunnlag kommunale vann- og avløpsavgifter Vann- og avløpsavgifter Hjemmelen for å innkreve vann- og avløpsavgifter er gitt i Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974, og rammeforskrift av 10. januar 1995 med senere endringer. Utgangspunktet for loven og forskriften er at brukerne av tjenesten i kommunen bør bære kostnadene (selvkost) forbundet med tjenestene. Kommunen er imidlertid ikke pålagt full kostnadsdekning. Ut i fra dette er selvkost, dvs den kostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste, den øvre ramme for brukerbetalingen. For de tjenester hvor selvkostprinsippet er gjort gjeldende, er det ikke forutsatt at inntektene for det enkelte år maksimalt kan tilsvare årskostnaden for kommunen. I stedet er det forutsatt at inntektene over noen år (3-5 år) ikke skal overstige kostnadene for årene samlet. Kommunal- og regionaldepartementet har utgitt egne retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (rundskriv H-2140, januar 2003). Klæbu kommune følger disse retningslinjene ved beregning av størrelsen på de kommunale vann- og avløpsavgiftene. Følgende utgifter inngår i selvkostberegningene: Kjerneproduktet Interntjenester (tilleggsytelser og støttefunksjoner) Dette er kostnader som direkte kan knyttes opp i mot de aktuelle tjenestene, som lønnskostnader, øvrige driftsutgifter og kapitalkostnader (avskrivninger og finanskostnader). Dette er indirekte kostnader hvorav en andel av disse kan henføres til ulike tjenester. Dette kan være en andel av regnskaps- og innfordringsfunksjon, kontorstøtte, revisjonfunksjon, personalfunksjon, kantinedrift, hustrykkeri, IKT, drift av sentralbord, post- og arkivfunksjon, drift av felles maskinpark og bygningsdrift (husleie, strøm etc.). Listen foran er ikke uttømmende. Beregningsmodellen som Klæbu kommune bruker ble første gang utarbeidet i 2004, og er videreført i årene etter med noen justeringer. De direkte lønnskostnadene, driftsutgiftene og interntjenestene vil være relativt stabile over tid, forutsatt at det ikke skjer store endringer i driften. Økt eller redusert vedlikehold av ledningsnettet kan påvirke avgiftsnivået enten opp eller ned. Kapitalkostnadene vil kunne variere kraftig fra år til år avhengig av investerings- og rentenivå. Hvis det generelle rentenivået i Norge øker vil dette medføre behov for å øke avgiftsnivået tilsvarende for å dekke inn de økte rentekostnadene knyttet til tidligere investeringer i vann og avløp. Vann- og avløpsanlegg avskrives over 40 år. Det betyr at investeringer som gjøres i dag må dekkes inn over de neste 40 årene, gjennom at de årlige avskrivningene legges til avgiftsgrunnlaget. Tilsvarende gjelder for vann- og avløpsledninger som avskrives over 20 år. Investeringsnivået vil derfor bety mye for utviklingen i de årlige avgiftene. Note 11 til årsregnskapet, som er gjengitt på neste side viser selvkostregnskapet for vann- og avløpsområdet i

21 Note 11: VAR-regnskap Vann Avløp Kostnadskomponent Beregningsnøkkel Kostnad Kostnadskomponent Beregningsnøkkel Kostnad Kjerneprodukter 100 % Kjerneprodukter 100 % Støttefunksjoner Beregnet andel Støttefunksjoner Beregnet andel Tilleggsytelser Beregnet andel Tilleggsytelser Beregnet andel Betalingstjenesten Betalingstjenesten Brukerbetalinger Brukerbetalinger Kostnadsdekning -107,8 % Kostnadsdekning -100,4 % Merinntekt Merinntekt Til dekning av tidl. års underdekning Til dekning av tidl. års underdekning Resultat 0 Avsatt til fond Resultat 0 Totale kostnader som kommunen har til vann og avløp er på nesten 15,4 mill. kr. Brukerbetaling (vann- og avløpsavgifter) utgjør til sammen 16,0 mill. kr. Dette betyr at området gikk med et overskudd på nesten 0,6 mill. kr i Mesteparten av dette gikk med til å dekke inn et tilsvarende underskudd i 2008-regnskapet. Av totalkostnaden er lønnsutgifter til personale som arbeider innenfor vann og avløp den største enkeltposten, nesten 4,0 mill. kr. I tillegg kommer kjøp av diverse eksterne tjenester på om lag 1,6 mill. kr. Kapitalkostnader (avskrivninger og rentekostnader) utgjør til sammen om lag 4,5 mill. kr. Som et eksempel vil en renteendring på +/- 1 % medføre en kostnadsendring på +/- 0,6 mill. kr. Grafene under viser de årlige investeringene som er gjort innenfor vann og avløp i perioden I perioden er det investert i alt 73,3 mill. kr innenfor vann og avløp. Som grafene viser var det fram til 1999/2000 kun små og ubetydelige investeringer. Ved årtusenskiftet startet blant annet arbeidet med ny hovedvannskilde, samtidig som det også ble gjort store investeringer innenfor avløpsområdet. De store investeringene som er gjort gjenspeiles også i utviklingen i avgiftsnivået, som tabellen under viser: Vann Avløp

22 VEDLEGG 2: Utvalgte KOSTRA-tall Utvalgte nøkkeltall, kommuner Klæbu Klæbu Klæbu Gj.snitt Sør- Trøndelag Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt kommunegruppe Finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,2-3 -1,3 4,2 2,7 2 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 8,8 8,1 14, ,1 18,7 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 63,1 60, ,9 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 1,3 1,3 3,2 2,4 4,6 2,7 Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Frie inntekter i kroner per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Tabellen over viser noen få utvalgte nøkkeltall hentet fra rapporteringssystemet KOSTRA. For Klæbu kommune er det vist tall for perioden I tillegg er det gjort en sammenligning for tallene med gjennomsnittet for alle kommuner i landet (unntatt Oslo), gjennomsnittet for alle kommunene i Sør-Trøndelag, samt gjennomsnittet for alle kommunene som er plassert i kommunegruppe 11. Flere tall finnes på Når det gjelder begrepet kommunegruppe er dette en inndeling som Statistisk sentralbyrå bruker. Alle landets kommuner grupperes i 16 ulike grupper basert på hovedsakelig tre faktorer. Dette er befolkningstall, størrelsen på bundne kostnader per innbygger og nivået på frie disponible inntekter per innbygger. Klæbu kommune er plassert i kommunegruppe 11, som er definert som mellomstor kommune, med middels bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible inntekter per gruppe. Følgende kommuner er plassert i kommunegruppe 11: Eidsberg, Rakkestad, Eidskog, Grue, Åsnes, Trysil, Sel, Gausdal, Østre Toten, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Nord-Aurdal, Hole, Notodden, Kragerø, Risør, Flekkefjord, Eigersund, Hå, Vindafjord, Kvinnherad, Voss, Kvam, Flora, Gloppen, Vestnes, Rauma, Surnadal, Rissa, Oppdal, Røros, Midtre Gauldal, Klæbu, Namsos, Verdal, Inderøy, Nærøy, Narvik, Brønnøy, Alstahaug, Vefsn, Vestvågøy, Vågan, Hadsel, Sortland, Andøy, Lenvik og Balsfjord