Anna Hagen og Sveinung Skule. Yrke, opplæringsbehov og interesse for etter- og videreutdanning

Transkript

1 Anna Hagen og Sveinung Skule Yrke, opplæringsbehov og interesse for etter- og videreutdanning

2

3 Anna Hagen og Sveinung Skule Yrke, opplæringsbehov og interesse for etter- og videreutdanning Fafo-rapport 372

4 Forskningsstiftelsen Fafo 2001 ISBN ISSN Omslag: Jon S. Lahlum Omslagsfoto: Morten Kristoffersen / Samfoto Trykk: Centraltrykkeriet AS 2

5 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 7 Yrkesgruppe som analyseenhet... 8 Begrepsbruk i rapporten... 9 Datamaterialet Organiseringen av rapporten Kapittel 2 Grafikerne Drivkrefter for læring i arbeidet Faglærte menn med lang arbeidserfaring Sterk tilknytning til yrke og arbeidsplass Holdninger til arbeid og opplæring Deltakelse i opplæring de siste tre årene Oppsummering Kapittel 3 Anleggsarbeiderne Omstillinger og sikkerhetsbestemmelser skaper krav til kompetanse Få yrkesaktive anleggsarbeidere over 55 år Sterk tilknytning til yrket til tross for stor usikkerhet Holdninger til jobb og opplæring Korte kurs mest vanlig Oppsummering Kapittel 4 Stuepikene Lave krav til formell kompetanse ikke noe fagbrev som «passer» Et yrke å bli gammel i? En kvinnedominert gruppe med ulik utdanningsbakgrunn Løsere tilknytning til yrket Fleksibilitet i jobben er viktig Under halvparten har fått opplæring de siste tre årene Oppsummering Kapittel 5 Pleieassistentene Profesjonsdrevet kompetanseutvikling Flere veier inn i yrket Sterk tilknytning til pleie- og omsorgssektoren De yngste er mest positive til opplæring Tre av fire har fått opplæring Oppsummering

6 Kapittel 6 Sammenlikning mellom yrkesgruppene Ulik kjønns- og aldersfordeling Fagarbeidere i mannsyrkene, variert utdanning i kvinneyrkene Veier inn i og ut av yrkene Størst krav til kunnskapsmessig oppdatering blant grafikerne Faglig utvikling mest viktig for grafikere og pleieassistenter Anleggsarbeiderne og stuepikene er minst positive til opplæring Opplevd kompetansebehov Grafikere deltar mest, stuepiker minst Oppsummering Kapittel 7 Interesse for kurs og opplæring Store forskjeller i interessenivået Størst interesse for uformell læring Forventet utbytte av ulike læringsformer Alders- og utdanningseffekten varierer i ulike yrker Størst interesse der det er store krav til kunnskapsmessig oppdatering i jobben Holdninger til jobb og læring og interesse for opplæring i jobben Oppsummering Kapittel 8 Hindringer og tilrettelegging Mulige hindringsfaktorer Arbeidstakernes vurdering av ulike typer tiltak Hva med de som er lite interessert? Finansiering Oppsummering Kapittel 9 Oppsummering og utfordringer Sammenlikning mellom yrkesgruppene Ulike drivkrefter for læring Opphopning av forhold som påvirker interessen Størst interesse for uformell opplæring Størst interesse for opplæring i nåværende jobb Hindringer og tilrettelegging Læring i arbeid som felles strategi Ulike strategier i ulike yrkesgrupper Stimulering av etterspørselssiden Vedlegg 1 Kort om kompetansereformen Vedlegg 2 Spørreskjemaet Vedlegg 3 Om spørreundersøkelsen Litteratur Offentlige dokumenter og annet

7 Forord Rapporten presenterer resultatene fra en undersøkelse om interessen for etter- og videreutdanning i fire yrkesgrupper i LO. Bakgrunnen for prosjektet er arbeidet med kompetansereformen. Målet for reformen er å legge til rette for å møte voksnes behov for faglig og personlig utvikling, og behovene for kompetanseutvikling og fleksibilitet i arbeidsstyrken. Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Landsorganisasjonen (LO). Prosjektet har også mottatt finansiering fra Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet (KUF) gjennom prosjektet Motivasjon, veiledning og informasjon (MOVI). I prosjektets første fase ble det gjennomført en analyse av to datasett fra tidligere undersøkelser av motivasjon for og deltakelse i etter- og videreutdanning. Resultatene fra analysen er publisert i et eget notat (Olberg 2000). Vi vil gjerne takke medlemmene av referansegruppa, som har bidratt med verdifulle kommentarer og innspill i alle fasene av prosjektet. Referansegruppa har bestått av Per Gunnar Olsen, Per Syversen og Erik Bråten (LO), Rolf Jørn Karlsen (Fellesforbundet) og Finn Bærland (Norsk Kommuneforbund). Vi vil også takke Ingunn Gjerstad (Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet), Oddbjørn Nilsen (Norsk Arbeidsmandsforbund), Benedikte Sterner (Norsk Grafisk Forbund) og Trygve Natvig (Norsk Kommuneforbund). De var behjelpelige med å avgrense yrkesgruppene og framskaffe adresselister fra forbundenes medlemsregistre. I tillegg har de bidratt med nyttige kommentarer til utkast av deler av rapporten. Takk også til våre øvrige informanter i LO-forbundene og i Byggenæringens Landsforening (BNL), Reiselivsbedriftenes Landsforening (RBL) og Grafiske Bedrifter Landsforening (GBL). Undersøkelsen er gjennomført i samarbeid mellom Anna Hagen, som har vært prosjektleder, og Sveinung Skule. Kapittel ni er utarbeidet i fellesskap. De øvrige kapitlene er skrevet av Anna Hagen. Oslo, 10. desember 2001 Anna Hagen Sveinung Skule 5

8 6

9 Kapittel 1 Innledning Hva kjennetegner arbeidstakere med henholdsvis høy og lav interesse for deltakelse i etter- og videreutdanning? Hva er de viktigste forklaringene på at interesse og deltakelse varierer mellom ulike grupper arbeidstakere? Hvilke typer tiltak kan bidra til økt interesse og deltakelse i de gruppene som i utgangspunktet er lite interessert? Dette er hovedspørsmålene som vil bli belyst i denne rapporten. Det er godt dokumentert gjennom tidligere undersøkelser, både i Norge og internasjonalt, at det er de med mye formell utdanning fra før, som også deltar mest i etter- og videreutdanning (Cross 1981, Larsen mfl 1997, Skaalvik mfl 2000). De eldste og de med minst utdanning er minst interessert. Samtidig vet vi at risikoen for å bli utstøtt fra arbeidslivet er særlig høy nettopp for eldre arbeidstakere med lav formell utdanning (Larsen mfl 1997, OECD 2000). Det er et uttalt mål for kompetansereformen at hele befolkningen skal trekkes med, også de gruppene som tradisjonelt ikke har deltatt i etter- og videreutdanning. 1 En hovedutfordring er derfor å sikre at man når fram til de som har lite formell utdanning, men som har tilegnet seg viktig erfaring og kunnskaper gjennom arbeidslivet. Denne utfordringen blir også framhevet i innstillingen fra Buer-utvalget, som la grunnlaget for reformen. 2 Partene i arbeidslivet har understreket at kompetansereformen skal bidra til å utjevne og forebygge forskjeller som skyldes ulik tilgang til og bruk av opplæringssystemet. 3 Fordelingsperspektivet er også tydelig i stortingsmeldingen om reformen, der det heter at det er spesielt viktig å inkludere de gruppene som har svak utdanning fra før og som tradisjonelt deltar minst i kompetansehevingstiltak. 4 Om man ikke lykkes med å nå fram til de med lav formell utdanning, risikerer man at reformen ikke bidrar til utjevning, men tvert imot til økte forskjeller i arbeidslivet (Hernes 1975, Larsen mfl 1997, Longva 1998). 1 NOU 1999:14 Forberedelse av inntektsoppgjøret 1999 (Arntsen-utvalget). 2 NOU 1997:25 Ny kompetanse (Buer-utvalget). 3 LO/NHOs Handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret St.meld. 42 ( ) Kompetansereformen. 7

10 Yrkesgruppe som analyseenhet Prosjektet er gjennomført i to faser. I første fase ble det gjennomført en analyse av data fra to tidligere spørreundersøkelser om etter- og videreutdanning. 5 Hovedformålet med analysen var å gi innspill til den videre utformingen av prosjektet. Datamaterialet fra de tidligere undersøkelsene viste at motivasjonen eller interessen for videre opplæring er høy, målt på et generelt nivå. To av tre arbeidstakere svarte i 1996 «ja» på spørsmålet om de ville delta om de fikk tilbud om opplæring/ kurs. Tar vi med de som svarte «ja, kanskje», omfattes om lag nitti prosent av utvalget. En undersøkelse blant LO-medlemmer året etter viste at interessen her lå på omtrent samme nivå. Åtti prosent av LO-medlemmene svarte at de ville delta i opplæring og etterutdanning dersom tilbudet ikke ville koste dem noe. Men samtidig som den generelle interessen er høy, er det store forskjeller mellom ulike grupper. Eksempelvis fant vi tydelige forskjeller mellom ulike LO-forbund både når det gjaldt arbeidstakernes vektlegging av mulighetene til å delta i etter- og videreutdanning og i andelen som faktisk har deltatt (Olberg 2000). Som nevnt er betydningen av alder og utdanning godt dokumentert gjennom tidligere undersøkelser. Individrelaterte forhold alene forklarer likevel bare en liten del av variasjonen i interesse for etter- og videreutdanning (Larsen mfl 1997, Olberg 2000, Skaalvik mfl 2000). Vi vet langt mindre om hvilken betydning jobbog yrkesrelaterte forhold har for interessen for etter- og videreutdanning. Her har vi derfor valgt å ta utgangspunkt i yrkesgruppa som analyseenhet. Behovet for økt satsing på etter- og videreutdanning blir gjerne knyttet til generelle utviklingstrekk som teknologiske, økonomiske og sosiale endringer, globalisering, nedbygging av handelshindre, deregulering i nasjonale markeder og omstilling av offentlig sektor. Samtidig er det klart at yrker og bransjer berøres i varierende grad og på ulike måter av denne typen endringer. Det innebærer at det også vil være store forskjeller når det gjelder krav til kunnskapsmessig oppdatering i de ulike yrkene. En bedre forståelse av opplæringsbehovet i den enkelte yrkesgruppe, forutsetter derfor kunnskap om rammebetingelser og drivkrefter for opplæring i det enkelte yrke. Avtalefestede bestemmelser om kompetanseutvikling og tilbud om relevant opplæring er viktige rammebetingelser for læring. Hvordan ser disse rammebetingelsene ut for den enkelte yrkesgruppe? Hvilken betydning har de yrkesmessige rammebetingelsene for yrkesgruppenes opplevde kompetansebehov, og hvordan påvirker dette i sin tur interessen for etter- og videreutdanning? 5 Den ene undersøkelsen ble gjennomført av MMI for NHO i Den andre undersøkelsen ble gjennomført av Opinion for AOF i

11 Et viktig spørsmål er også i hvilken grad interessen for etter- og videreutdanning er påvirket av at arbeidstakerne har ulike holdninger til arbeid og opplæring. Hvilken betydning har det at personer med ulike holdninger til arbeid og utdanning rekrutteres inn i ulike yrker? I hvilken grad vil utviklingen av mer eller mindre felles holdninger innenfor en arbeidstakergruppe, påvirke den samlede interessen for etter- og videreutdanning? Forklaringer på interesse for etter- og videreutdanning er sammensatt av en rekke forhold. Drivkrefter og rammebetingelser for læring kan betraktes som ett sett av forklaringsfaktorer, mens yrkesrelaterte holdninger til jobb og opplæring er en annen type forklaringsfaktorer. Holdninger og rammebetingelser kan også være gjensidig påvirket av hverandre, og i praksis kan det være vanskelig å trekke et klart skille mellom hva som er rammebetingelser og hva som er holdninger. For å gjøre framstillingen mer oversiktlig, har vi likevel valgt å organisere analysen rundt noen sentrale begreper og sammenhenger. Disse kan oppsummeres i begrepsmodellen vist i figur 1.1. Figur 1.1 Begrepsmodell. Drivkrefter og rammebetingelser for læring Opplevd kompetansebehov Interesse for etterog videreutdanning Tilknytning til yrke, holdninger til jobb og opplæring Begrepsbruk i rapporten I rapporten vil vi oppfatte kompetanse som kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kan bidra til å løse problemer eller utføre oppgaver. Kompetanseutvikling, eller læring, kan skje i arbeidslivet, på skolen, og på andre læringsarenaer. I utgangspunktet kan alle aktiviteter føre til læring, gjennom prøving, feiling og mestring. I arbeidslivet utføres mange aktiviteter med produksjon som hovedformål, men som likevel kan gi viktige læringseffekter. Når vi bruker begrepet etter- og videreutdanning, tenker vi derimot i første rekke på aktiviteter som har kompetanseutvikling som uttalt hovedformål. Etter- og videreutdanning har derfor en noe snevrere betydning enn kompetanseutvikling. Opplæring er et annet begrep som blir brukt om aktiviteter med kompetanseutvikling som uttalt hovedformål. 9

12 Med formell kompetanse tenker vi her på kompetanse som er dokumentert i form av eksamensbevis, fagbrev og sertifikater. I spørreundersøkelsen kartlegges interesse for og deltakelse i en rekke ulike former for læring, både av formell og uformell karakter. Hvilke begreper som er benyttet, vil framgå av teksten. Datamaterialet Prosjektet har benyttet tre datakilder. To datasett fra tidligere undersøkelser om deltakelse i etter- og videreutdanning er analysert og publisert som en egen rapport. 6 Det er gjennomført kvalitative intervjuer i 17 LO-forbund og tre landsforeninger i NHO. 7 Intervjuene ga i første rekke informasjon om aktuelle utfordringer i de ulike bransjene, drivkrefter for opplæring og rammebetingelser for deltakelse i etter- og videreutdanning. Det er gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot arbeidstakere i fire yrkesgrupper: grafikere, anleggsarbeidere, stuepiker og pleieassistenter. Utvalgene er trukket ut fra forbundenes medlemsregistre, og er representative for de LO-organiserte i hver yrkesgruppe. De fagorganiserte vil trolig ha en mer stabil og langsiktig tilknytning til yrket enn yrkesgruppa som helhet. Representativitet i forhold til yrkesgruppene har heller ikke vært noe mål i prosjektet. Spørsmål om etterog videreutdanning vil trolig være mer relevant for disse arbeidstakerne enn for de som har en løsere og mer midlertidig tilknytning til yrket. De yrkesgruppene som er valgt ut, vil heller ikke utgjøre noe tverrsnitt av norsk arbeidsliv. Tre av yrkesgruppene deltar mindre i etter- og videreutdanning enn gjennomsnittet. Den fjerde gruppa, grafikerne, er derimot blant dem som deltar mye i etter- og videreutdanning. Formålet her er ikke å trekke slutninger med gyldighet for hele arbeidslivet, men snarere å bruke fire ulike yrkesgrupper for å belyse yrkesmessige forhold som kan ha betydning for arbeidstakernes interesse for å delta i etter- og videreutdanning. 8 Spørreundersøkelsen ble gjennomført i november og desember Det ble intervjuet 200 personer fra hver yrkesgruppe, i alt 800 respondenter. Dette desig- 6 Olberg Grafiske Bedrifter Landsforening (GBL), Byggenæringens Landsforening (BNL), Reiselivsbedriftenes Landsforening (RBL). 8 Formålet her er ikke statistisk, men analytisk generalisering. Ved statistisk generalisering benyttes et utvalg for å trekke generelle slutninger om en populasjon. Ved analytisk generalisering benyttes et utvalg for å trekke generelle slutninger om teoretiske sammenhenger (Yin 1989). 10

13 net, med et større antall respondenter i hver yrkesgruppe, gir mulighet til å foreta sammenlikninger mellom de ulike yrkene, samtidig som vi kan kontrollere for andre faktorer som alder og utdanning. Utvalgene ble trukket fra medlemsregistrene i de respektive LO-forbund. Gjennomføringen av undersøkelsen og frafallet i intervjuingen er nærmere beskrevet i vedlegg 3. Organiseringen av rapporten I de neste kapitlene gis en nærmere presentasjon av de fire yrkesgruppene i undersøkelsen. Sentrale spørsmål her er hvilke drivkrefter og rammebetingelser for læring som finnes i de ulike yrkene. Vi stiller spørsmål om hvem som rekrutteres inn i de ulike yrkene, hvilken tilknytning arbeidstakerne har til yrket og arbeidslivet, og hvilke holdninger de har til å delta i kurs og opplæring. Vi har også spurt arbeidstakerne om deres faktiske deltakelse i ulike former for opplæring i løpet av de siste tre årene. De fire yrkesgruppene blir presentert enkeltvis i kapitlene to til fem. I kapittel seks analyserer vi forskjeller og likheter mellom de fire yrkesgruppene når det gjelder forhold som kan påvirke interessen for opplæring. I kapittel sju spør vi hvordan disse forholdene samlet påvirker interessen for ulike former for opplæring. Deretter følger en analyse og diskusjon på grunnlag av respondentenes egne vurderinger av tiltak som kan føre til økt interesse for og deltakelse i opplæring. Avslutningskapitlet inneholder en oppsummering og forslag til generelle og målrettede tiltak. 11

14 12

15 Kapittel 2 Grafikerne Grafikerne i undersøkelsen er organisert i Norsk Grafisk Forbund på fagområdet som i bransjen betegnes som førtrykk. Som navnet tilsier, omfatter dette arbeidet forut for selve trykkeprosessen, med tilrettelegging og bearbeiding av tekst og bilde. Den datateknologiske utviklingen har ført til at tidligere atskilte fagområder nå er smeltet sammen i ett fag. Fagopplæringen for grafikere går i dag gjennom mediegrafikerfaget i den nye studieretningen for medier og kommunikasjon i videregående skole. Mange av dem som tok svennebrev som typografer har gjennom etterutdanning oppgradert kompetansen i henhold til dagens innhold i fagopplæringen. På mange måter befinner grafikerne seg i en kunnskapsmessig brytningstid. På den ene siden er dette en yrkesgruppe med lange og sterke håndverkstradisjoner med røtter tilbake til laugsvesenet. Fagbrevet har i stor grad fungert som en inngangsbillett til yrket. På den annen side må bransjen i dag forholde seg til en rask teknologisk utvikling med store krav til kunnskapsmessig oppdatering. Overgangen fra boktrykk til offsettrykk og omleggingen til desktoppublisering er eksempler på store omleggingsprogram i grafisk industri de siste tiårene. Opplæring i ny teknologi har vært og er en forutsetning for grafikernes mulighet til å forsvare sin stilling. Grafikerne har alltid hatt en sentral posisjon i norsk fagbevegelse. Norsk Centralforening for Boktrykkere ble stiftet allerede i 1882 som et landsomfattende forbund for typografene. Dette var det første landsomfattende fagforbundet i Norge. 9 Senere skiftet forbundet navn til Norsk Typografforbund. I 1967 ble Norsk Grafisk Forbund etablert ved en sammenslåing av Norsk Typografforbund, Norsk Bokbinder- og Kartonasjearbeiderforbund og Norsk Litograf- og Kjemigrafforbund. Arbeidet med beskyttelse av fagområder og sikring av fag og arbeidsplasser har vært høyt prioritert i forbundet. Tidligere hadde typografene reelle yrkesmonopol gjennom bestemmelser i overenskomstene om såkalt eksklusiv betjeningsrett. Den teknologiske utviklingen har imidlertid ført til at flere yrkesgrupper nå kan tilby relevant kompetanse på området. På 80-tallet la aviskongen Rupert Murdoch om til datastyrt avisproduksjon og demonstrerte at det var teknisk mulig å trykke aviser uten bruk av typografer. Også i Norge har presset mot grafikerne økt, og yrkesmonopolet er svekket. 9 Bull (1988). 13

16 En sentral strategi fra forbundets side de siste tiårene har vært å sikre grafikernes avtalefestede rettigheter til kunnskapsmessig oppdatering. Bransjefondet (Grafisk Utdanningsfond) ble etablert allerede ved tariffoppgjøret i Fondet finansieres av bedrifter og arbeidstakere, og har som formål å heve grafiske arbeidstakeres kompetansenivå samt støtte andre tiltak for utvikling av generell bransjekompetanse, slik at bedriftene og de ansatte kan følge med i utviklingen, og gjennom økt produktivitet bedre bedriftens konkurranseevne. 10 I henhold til bestemmelser i overenskomstene, skal bedriftene betale eventuelle omkostninger ved gjennomføring av kurs som er godkjent av utdanningsfondet. Dette omfatter også full lønn under opplæring når kurset er lagt i arbeidstida. Bedriftene kan søke utdanningsfondet om støtte til dekning av kostnadene. 11 Drivkrefter for læring i arbeidet Spørreundersøkelsen bekrefter at grafikerne opplever store krav til kunnskapsmessig oppdatering i jobben. Nitti prosent av grafikerne i undersøkelsen oppgir at jobben krever at man stadig må sette seg inn i nye ting. Seksti prosent opplever at et slikt utsagn er svært dekkende for deres arbeidssituasjon. Vi skal senere se hvilken betydning dette har for grafikernes interesse for opplæring og etterutdanning. Figur 2.1 Arbeidsrelaterte drivkrefter for læring for grafikerne. Prosent. N=200. Passer: ikke i det hele tatt ganske dårlig ganske godt svært godt Ledelsen opptatt av ansattes læring Kolleger deltar ofte i yrkesrettet opplæring Store krav til kunnskapsmessig oppdatering Tillitsvalgte svært engasjert i opplæringsspørsmål Arbeidet tungt og slitsomt Føler ofte utilstrekkelighet på jobben Ofte mas og stress på jobben Prosent Overenskomsten for aviser og trykkerier. 14

17 Et flertall av grafikerne mener at de tillitsvalgte er svært engasjert i opplæringsspørsmål og at også ledelsen er opptatt av at de ansatte skal lære og utvikle seg. Begge disse forholdene vil kunne påvirke læringsinteressen i positiv retning. Ellers ser vi at over nitti prosent av grafikerne opplever, i større eller mindre grad, at det ofte er stress og mas i arbeidssituasjonen. Det er imidlertid et fåtall som opplever at arbeidet er fysisk slitsomt eller at de ikke strekker til på jobben. Det er vanskelig å si hvilken betydning stressfaktoren isolert sett vil ha for interessen for å delta i etter- og videreutdanning. De ulike faktorene sett i sammenheng tyder likevel på at grafikernes arbeidsforhold gir gode vilkår for deltakelse i yrkesrettet opplæring. Faglærte menn med lang arbeidserfaring Grafikeryrket har tradisjonelt vært et mannsdominert yrke, og fremdeles er mannsandelen nesten åtti prosent. Kvinneandelen er imidlertid høyere i de yngre aldersgruppene. Blant de fagorganiserte grafikerne finner vi ellers en stor andel med relativt høy alder og lang arbeidserfaring. Gjennomsnittsalderen blant grafikerne i utvalget ligger på 47 år, og halvparten er eldre enn 49 år. Den gjennomsnittlige yrkeserfaringen er 23 år, og åtte av ti grafikere har mer enn ti års erfaring fra yrket. 12 I henhold til opplysninger fra NGF er det få ufaglærte på førtrykksområdet. I vårt materiale svarer sju av ti at de har yrkesfaglig utdanning. Av disse har 93 prosent fagbrev. Totalt gir dette en fagarbeiderandel på 64 prosent i utvalget. Spørsmålet om fagbrev er bare stilt til de som har oppgitt at de har yrkesfaglig utdanning på videregående skoles nivå eller lærlingskole som høyeste fullførte utdanning. Antall faglærte i utvalget kan derfor være noe høyere dersom noen av de med høyere utdanning også har fagbrev. Det er imidlertid en viss mulighet for at noen av grafikerne i undersøkelsen kan tilhøre andre fagområder enn førtrykk. Innenfor trykk, kartonasje og bokbind er fagarbeiderandelen lavere. Dette vil i så fall representere en feilkilde som kan påvirke resultatene i undersøkelsen, og som det er viktig å være oppmerksom på i tolkningen av svarene. Tolv prosent av grafikerne har allmennfaglig videregående skole, og seks prosent har utdanning på universitets- eller høyskolenivå. I utvalget er det også tolv prosent som oppgir at de ikke har utdanning ut over ungdomsskolen. Blant de yngre grafikerne finner vi en noe høyere andel med allmennfaglig utdanning, mens det er svært få som ikke har utdanning ut over grunnskolen. 12 Igjen er det viktig å være klar over mulige skjevheter i utvalget. I den utstrekning yngre grafikere har en lavere organisasjonsgrad enn eldre, vil de yngre grafikerne være underrepresentert i utvalget. 15

18 Sterk tilknytning til yrke og arbeidsplass Nesten alle grafikerne er fast ansatt, jobber full tid og regner arbeidet som sin hovedaktivitet. Dette tyder på at grafikerne har en sterk tilknytning til yrket. Nesten alle regner også med at de vil være i arbeid om to år. De fleste tror de kommer til å ha omtrent den samme jobben som nå, eller at de vil være i en høyere stilling på samme arbeidsplass. Noen vil ha gått av med pensjon, mens en liten andel er usikre på hva de vil gjøre om to år. Sytten prosent av grafikerne mener det er sannsynlig at de vil bli oppsagt eller permittert i løpet av de nærmeste årene. Dette kan tolkes som uttrykk for en viss usikkerhet i bransjen. Hovedinntrykket er likevel at når grafikerne rekrutteres inn i yrket, så er det gjerne «på livstid». Som tidligere nevnt, vet vi at organisasjonsgraden blant grafikerne er høy og yrkesidentiteten sterk. Få grafikere slutter for å gå over i et annet yrke, og mange ser også ut til å ha en sterk tilknytning til sin nåværende arbeidsplass. Holdninger til arbeid og opplæring Inntektene og det sosiale miljøet på arbeidet er de sidene ved jobben som har størst betydning for grafikerne i deres nåværende jobb. Over halvparten legger også stor Figur 2.2 Betydningen av ulike forhold for grafikerne i deres nåværende yrke. Prosentvis svarfordeling. N=200. Stor betydning Noe betydning Inntektene fra arbeidet Det sosiale miljøet på jobben Overskudd til andre ting enn jobben Mulighetene til faglig utvikling Mulighetene til personlig utvikling Liten fare for å miste jobben Arbeide til tider som passer for deg Prosent 16

19 vekt på det å ha overskudd til andre ting enn arbeidet. Mulighetene til faglig utvikling er noe mindre viktig, men førtifem prosent av grafikerne oppgir likevel at disse har stor betydning. Mulighetene til faglig utvikling rangeres høyere enn jobbsikkerhet og fleksibilitet i arbeidstida. Arbeidstakerne ble også spurt om holdninger til å delta i kurs og opplæring. Bare ni prosent av grafikerne ga uttrykk for at de ikke liker å delta i kurs og opplæring. Over seksti prosent kunne tenke seg å delta i opplæring utenfor arbeidstida. En av tre grafikere mener imidlertid at de ikke har behov for mer opplæring i arbeidet. Deltakelse i opplæring de siste tre årene De aller fleste grafikerne (80 prosent) har deltatt i en eller flere opplæringsformer i løpet av de siste tre årene. Femtifem prosent av de spurte har fått praktisk opplæring eller veiledning på jobben, og omtrent like mange har deltatt i korte, yrkesrettede kurs som ikke gir formelle kvalifikasjoner. Andelen som har deltatt i formell utdanning er bare halvparten så stor. De som opplever store krav til kunnskapsmessig oppdatering i jobben, har deltatt mer i korte kurs og i praktisk opplæring enn de som opplever slike krav. Vi finner derimot ingen sammenheng mellom krav i jobben og deltakelse i formell utdanning. Dette kan trolig forklares med at de fleste grafikerne i utgangspunktet har fagbrev. Behovene for kunnskapsmessig oppdatering ivaretas i stor grad av korte kurs og læring på jobben. De eldste grafikerne deltar mindre enn de yngre i formelle opplæringstiltak. Når det gjelder deltakelse i korte, yrkesrettede kurs og praktisk opplæring, finner vi at de som ikke regner med at de vil være i arbeid om to år deltar noe mindre enn andre. Ut over dette har alderen ingen betydning for deltakelsen i denne typen opplæringstiltak. De som legger vekt på mulighetene til faglig og personlig utvikling i jobben, deltar mer i formell utdanning og korte kurs enn andre. Når det gjelder deltakelse i praktisk opplæring på jobben, har ulik jobborientering derimot ingen betydning. Oppsummering Grafikerne som yrkesgruppe har lange fagtradisjoner, høy organisasjonsgrad og sterk yrkesidentitet. Samtidig møter yrkesgruppa store krav til kunnskapsmessig oppdatering som følge av store teknologiske endringer i bransjen. Forbundet har derfor 17

20 lagt vekt på å sikre avtalefestede muligheter til etter- og videreutdanning. Et tilrettelagt opplæringstilbud og gunstige finansieringsordninger gir gode muligheter til å delta i etter- og videreutdanning. Mulighetene til faglig utvikling i jobben har stor betydning for nær halvparten av grafikerne. Samtidig er det verdt å merke seg at en av tre grafikere mener at de ikke har behov for mer opplæring i sin nåværende jobb. Grafikerne er en forholdsvis homogen yrkesgruppe; det store flertallet er fagarbeidere med en sterk tilknytning til yrket og arbeidsplassen. Risikoen for oppsigelser og permitteringer er til stede, men de aller fleste regner likevel med at de om to år vil ha omtrent den samme jobben som nå. De gode mulighetene til å delta i opplæringstiltak, kommer også til uttrykk i en høy andel som faktisk har deltatt. I løpet av de siste tre årene har åtti prosent av grafikerne deltatt i en eller annen form for organisert opplæring. De vanligste opplæringsformene er praktisk opplæring på jobben og korte, yrkesrettede kurs. Eldre grafikere deltar noe mindre enn yngre i formelle opplæringstiltak. Ut over dette finner vi ingen signifikant effekt av alder på deltakelse i opplæring. Vi finner med andre ord ingen generell tendens til at eldre grafikere deltar mindre i opplæringstiltak enn yngre. 18

21 Kapittel 3 Anleggsarbeiderne Anleggsarbeiderne i undersøkelsen er organisert i Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF). 13 Forbundet ble etablert i 1895 under navnet Det norske Vei- og Jernbanearbeiderforbund. Utgangspunktet for etableringen av forbundet var å tilpasse mønsteret fra håndverkernes fagforeninger til de ufaglærte, de som nettopp ikke hadde noe eget fag. Anleggsarbeiderne som yrkesgruppe var lite stedbundne, anleggene og arbeidsplassene var midlertidige, og anleggsarbeiderne flyttet mye rundt. De hadde ingen læretid, og ingen mulighet til å kontrollere tilgangen av arbeidskraft. Arbeidsgiverne var gjerne mest interessert i de yngste og sterkeste arbeidstakerne, mens de eldre anleggsarbeiderne ofte stilte svakere i konkurransen om jobbene. Det var også mange arbeidsulykker på anleggene. Mot denne bakgrunnen er det ikke unaturlig at pensjonssaken tidlig ble en viktig sak for anleggsarbeiderne (Bull 1988). De siste tiårene har metodene for utførelse og drift av anlegg utviklet seg raskt, og maskinelt utstyr har overtatt mange av de manuelle arbeidsoppgavene ved gjennomføring av grunnarbeid, sprengningsarbeid og flytting av masse. Bruk av maskiner og utstyr stiller økte krav til kunnskaper og ferdigheter i bransjen. 14 Dette har ført til en økt satsing på fagutdanning. I overenskomsten er det tatt inn en merknad om dette: «Med sikte på at arbeidstakerne som omfattes av Anleggsoverenskomsten skal kunne påta seg de nye arbeidsoppgavene som utviklingen fører med seg og kunne oppfylle de krav som i fremtiden vil bli stillet til dem, er partene enige om at det er av stor betydning å øke interesse og mulighetene for fagutdanning samt å legge forholdene til rette slik at bedriftene kan ta inn flere lærlinger.» 15 I noen grad er kompetansekravene i anleggsbransjen også nedfelt i lov- og regelverk. En del av sikkerhetsbestemmelser er tilpasninger i henhold til EØS-avtalen. Bestemmelser om hvem som kan foreta sprengningsarbeid og forskrifter om bruk av utstyr, 13 Anleggsarbeiderne i undersøkelsen er organisert i Norsk Arbeidsmandsforbund under overenskomsten for Private Anlegg. 14 Læreplan for videregående opplæring, Studieretning for byggfag, Vei- og anleggsfaget 15 Overenskomst for Private Anlegg mellom NHO/Byggenæringens landsforening (BNL) og LO/ Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF). 19