Nye løsninger for et bedre samfunn

Transkript

1 Årsmelding 2013

2 harald a. lein Direktør Nye løsninger for et bedre samfunn Jeg startet som leder for Bygdeforskning i oktober 2013 og ble godt mottatt av en gruppe hyggelige og dyktige medarbeidere. Alle med et brennende engasjement for ny kunnskap og nye ideer for å bidra til å videreutvikle aktive og attraktive bygder, lokalsamfunn og distrikter. Bygdeforskning har som mål å være den fremste tilbyderen av ny og aktuell kunnskap om samspillet mellom mennesker, steder, verdier og ressurser. Gjennom samfunnsvitenskapelig forskning og forskningsbasert utviklingsarbeid ønsker vi å gi ny og nyttig kunnskap for allmennheten, privat næringsliv, offentlig virksomhet og FoU-sektoren. Målet er å bidra med idéer til en sosiokulturell, økonomisk og økologisk bærekraftig utvikling i bygder, lokalsamfunn og i distriktene. Det er flere overgripende endringer som er viktige for sam funnsforskningen på vårt område. Først og fremst gjelder dette de globale utfordringene knyttet til klima- og demografiendringer som utfordrer hele forsknings-norge. Klimaendringene berører landbruket direkte, setter matsikkerhet på dagsorden og har en rekke beredskapsmessige konsekvenser som utfordrer både by og bygd. I tillegg omfatter dette mobilitet og kulturelle endringsprosesser som i høyeste grad berører utviklingen i bygde-norge. En annen, men mer «hjemlig» endring, er de politiske signalene fra den nye regjeringen på mange av Bygdeforsknings forskningsområder. Innhold leder 2 strukturendringer i landbruket 4 kontraktsproduksjon i landbruket 5 landbruksulykker skjer når som helst, hvor som helst 6 matjorda i byens randsoner 7 lokaliteter for ekspanderende havbruk 8 Betydningen av matens historie 9 Landbruket i Ørland 10 Skogeiersamarbeid er bra for mye 11 barometer for tilstanden i lokalsamfunn 12 publikasjoner i ekstern aktivitet i Prosjekter i Årsberetning Styret regnskap Utdrag fra årsregnskap og noter Nøkkeltall Menneskene i Bygdeforskning 31 2 BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING 2013

3 De store utfordringene i verden Verden står overfor enorme utfordringer når det gjelder klima, matproduksjon og energiforsyning. Befolkningen er forventet å øke til om lag ni milliarder mennesker innen Med dagens utvikling vil matbehovet øke med 70 prosent, og energibehovet vil kunne øke med 100 prosent i samme periode. Samtidig skjer det klimaendringer slik at forutsetningene for mat- og energiproduksjon vil endre geografisk lokalitet, og dermed også metodikk og kompetanse. «Situasjonen er alvorlig». Det var beskjeden fra Rajendra Pachauri, lederen for FNs klimapanel (IPCC), da den andre delrapporten i den pågående runden med klimarapporter ble lagt frem. Flere hundre millioner vil rammes av endret vannforsyning, arter flytter, matproduksjonen utvikler seg negativt, det blir negative helsekonsekvenser og økt dødelighet, og ekstremhendelser vil true liv og eiendom over hele kloden. Menneskers sikkerhet trues og faren for konflikter øker. Rapporten er ført i pennen av 309 forfattere, basert på vitenskapelige arbeider, svært mange av dem nye siden forrige klimarapport i Hele 1700 andre vitenskapsfolk fra universiteter og vitenskapelige institusjoner over hele verden har kommentert og kontrollert arbeidet. Til sammen har hovedforfatterne fått inn og gått gjennom mer enn kritiske kommentarer. Bevisene er solide og må tas på alvor. Ny regjering med nye ideer og nye løsninger Etter åtte år med en rød-grønn regjering, styres nå landet av en regjering som er utgått av Høyre og Fremskrittspartiet og bygger på en samarbeidsavtale med Venstre og Kristelig Folkeparti. Regjeringen har lansert åtte satsingsområder: økt konkurransekraft for norske arbeidsplasser, en enklere hverdag for folk flest, kunnskap som gir mulighet for alle, bygging av infrastruktur, trygghet i hverdagen og styrket beredskap, et velferdsløft for eldre og syke, sterkere sosialt sikkerhetsnett og et levende lokaldemokrati. Alt dette vil direkte eller indirekte påvirke og endre bygder, lokalsamfunn og distriktene i tiden som kommer. For Bygdeforskning knytter det seg spesielt stor interesse til hva kunnskapsministeren, miljøvernministeren, kommunal- og moderniseringsministeren og landbruks- og matministeren vil prioritere og fremme av endringer i tiden som kommer. Hvordan vil for eksempel «større og mer profesjonelle bønder», «interessekampen om utmarksressursene», «større og færre kommuner» påvirke bolyst, næringsutvikling og hva enkeltpersoner og ulike grupper i distriktene tenker om dagens situasjon og egne framtidsvalg? Bioøkonomien den nye «oljealderen» for Norge? Forskningsressursene må mobiliseres for å greie overgangen fra oljeøkonomien til en kunnskapsbasert og bærekraftig bioøkonomi der ressursene i jordbruk, skogbruk, utmark og havbruk kan bli en av motorene i et samfunn som sikrer fortsatt høyt velferdsnivå for alle i fremtiden. Finnes det nye løsninger for en bærekraftig produksjon og bearbeiding av biomasse til matvarer, helse- og fiberprodukter, til industrielle produkter og til energi? Og hva skal til for å realisere ny kunnskap til ny handling og ny verdiskaping? Bygdeforskningen blir mer internasjonal Mye av forskningen som nå foregår i Europa og verden for øvrig tar sikte på å videreutvikle samfunnet, samfunns- og bedriftsøkonomien på en mer bærekraftig måte. De globale utford ringene knyttet til klima, befolkningsvekst, matsikkerhet og utviklingen av den kunnskapsbaserte bioøkonomien vil i sterkere grad påvirke norsk forskning, og dermed også virksomheten ved Bygdeforskning. Økt internasjonalisering og deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid vil være viktig for å hente inn ny kunnskap for å finne gode løsninger i Norge og verden for øvrig. Bygdeforskning er en del av løsningen Når du leser årsberetningen, vil du se at Bygdeforskning gjennom forskningsprosjektene, publiseringer i form av vitenskapelige artikler, kronikker og foredrag, bidrar aktivt med å finne og formidle årsakssammenhenger, tolkninger og svar på nye spørsmål, og dermed bidrar til å finne de nye, gode løsningene for bygder, lokalsamfunn og regioner. Vår klare visjon er å være den fremste tilbyderen av ny, aktuell og frisk kunnskap om samspillet mellom mennesker, steder, verdier og ressurser. De endringene som skjer globalt og nasjonalt, har klare lokale og regionale effekter. Derfor er det etter mitt syn, mer enn noen gang, behov for Bygdeforsknings samfunnsvitenskapelige perspektiv og den kunnskapen som ligger i alle våre forskningsoppdrag. Jeg kan ikke annet enn å glede meg til å følge med på alt det de engasjerte og dyktige forskerne ved Bygdeforskning vil presentere av ny kunnskap og relevante analyser i årene som kommer. Det håper jeg blir spennende for deg også. BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING

4 Strukturendringer i landbruket Et vanlig mål på strukturen i landbruket er hvordan gårdsbrukene fordeler seg ut fra areal, antall dyr, inntekt og andre kategorier. Hvordan jordstykkene er fordelt, har også med struktur å gjøre. En annen dimensjon er driftsform og spesialisering. Et tredje aspekt gjelder arbeidskraften, og et fjerde aspekt er eierskap og andel leid areal. I prosjektet «Structures» har vi sett nærmere på strukturendringene i norsk landbruk over tid og analysert årsaker og konsekvenser. Forskningen viser at endringene i norsk jordbruk i retning færre og større bruk har vært langvarig og at den fortsetter. Viktige drivere er utviklingen innen teknologi og endringer i arbeidsmarkedet som helhet. Størrelsen på jordbruksarealet er den viktigste «varsleren» av om et bruk fortsetter med aktiv drift, men det er forskjeller i tilpasninger mellom ulike produksjoner og regioner. Vi finner også større motivasjon til investeringog utvikling på bruk som har en mulig overtager. Norsk landbrukspolitikk er utformet slik at den bidrar til å begrense strukturutviklingen gjennom innretningen på tilskuddene. Eiendomsstrukturen forandrer seg svært lite, noe som har sammenheng med sosiale normer og familietilknytning til eiendommene. Dette betyr at de brukene som vokser, blir større gjennom økt andel leiejord og ikke ved at eiendommene utvides. Der de leide arealene ligger spredt, fører dette til mer transport av maskiner og avling og derfor mindre stordriftsfordeler enn en ellers kunne oppnådd. Et annet funn er at endringen i antall bruk har direkte målbar betydning for bosettingen i de mest typiske utkantkommunene. Det er imidlertid vanskelig å finne direkte målbare effekter av endringer i subsidier for utflytting og bosetting i bygde-norge. Det tyder på at det er mange andre faktorer enn landbruksstrukturen som forklarer befolkningsutviklingen i bygde-norge. Hilde Bjørkhaug Prosjektleder Rob burton magnar forbord Prosjektet har vært et samarbeid mellom Norsk senter for bygdeforskning (Hilde Bjørkhaug, Magnar Forbord og Rob Burton), Norsk institutt for skog og landskap (NILF), Institute for Food and Resource Economics ved Univesitetet i Bonn i Tyskland, James Hutton Institute i Skottland og The Thünen- Institute for Regional Development i Sveits. Mer informasjon på: Finansiering: Norges forskningsråd, BIONÆR (prosjektnummer ) og Forskningsmidler over jordbruksavtalen ( ). 4 BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING 2013

5 BYÅSEN BUTIKKSENTER BYÅSEN BUTIKKSENTER I en forstudie finansiert av Regionale forskningsfond Midt- Norge har Bygdeforskning studert endringene i verdikjeden i grøntsektoren og reist spørsmålet om hvilke konsekvenser en tilsvarende utvikling ville få i grovfôrbasert melk- og kjøttproduksjon. Verdikjedeendringene i grøntsektoren innebærer at det bondeeide samvirket har blitt avviklet, samtidig som dagligvarekjedene har økt sin innflytelse bakover i verdikjeden med egne grossister som henter råvarer gjennom kontrakter med grøntprodusentene. Dagligvarekjedene har med dette økt sin markedsmakt på bekostning av bøndene. For å effektivisere produksjonen ønsker kjedene færre og større produsenter og færrest mulig hentepunkter. For å oppnå dette, flyttes ledig volum fra produsenter som slutter til produsenter som ønsker å øke produksjonen. Etablerte produsenter har dermed i realiteten ingen alternativer til den kontrakten de allerede har, noe som gir svært liten forhandlingsmakt når kontraktene skal fornyes. Dette har skapt store strukturendringer i grøntsektoren, både i form av større driftsenheter og sterkere geografisk konsentrasjon av produksjonen. Kontraktsproduksjon i landbruket På noen tiår har det meste av norsk grønnsakproduksjon blitt endret slik at bøndene nå produserer på kontrakt med en av tre store grossister i det norske markedet. Dette har gitt en annen hverdag for bonden som er blitt mer markedsorientert og flinkere til å tenke marked, men som samtidig har mistet markedsmakt og må ta betydelig risiko. Overført til grovfôrbasert melk og kjøttproduksjon vil en tilsvarende verdikjedeutvikling få dramatiske konsekvenser for distriktslandbruket. Grovfôrbasert melk- og kjøttproduksjon er i volum langt større enn grøntproduksjonen, og det er de produksjonene som kan utnytte arealressursene til matproduksjon over hele landet. Forstudien konkluderer med at samvirkets rolle er en nøkkelfaktor i dag som må erstattes med kraftigere politiske virkemidler hvis landbrukspolitiske mål skal oppnås under kontraktsproduksjon av melk og kjøtt. Finansiering: Regionalt forskningsfond Midt-Norge lars rønning Prosjektleder BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING

6 Landbruksulykker skjer når som helst, hvor som helst Gode registerdata for ulykker i norsk landbruk mangler, men forskere kombinerer ulike metoder for å få oversikt og innsikt. Vi har forsøkt å bruke de registersystemene som finnes for å fastslå ulykkestallet, men de er langt fra gode nok. Det sier Gro Follo som er prosjektleder for «Ulykker i landbruket». Men forskerne fortviler ikke. Tanken var uansett å bruke flere metoder for å få bedre overblikk over og bredere forståelse av ulykker og uhell i landbruket. En representativ spørreundersøkelse der bønder deltok, inngår i analysene. Det gjør også dybdeintervju av bønder tre ulike steder i landet, samt flere sett med gjentatte intervju av bønder som har deltatt på Landbrukets HMS-tjeneste sine kurs i helse, miljø og sikkerhet. Med spørreundersøkelsen vet vi svært mye mer enn vi gjorde tidligere, tilføyer forsker Oddveig Storstad som er hovedansvarlig for spørreundersøkelsen. Omregnes tallene fra bøndene som svarte til hele bondebefolkningen, blir cirka bønder utsatt for en ulykke med personskade hvert år. Det tilsvarer i snitt 52 ulykker med personskade på norske gårdsbruk per uke eller sju ulykker per dag. I tillegg kommer bøndenes ulykker uten personskade, andres ulykker på gården og glemte ulykker. Grovt sagt viser spørreundersøkelsen at landbruksulykker skjer hele året, hele døgnet, hele uka og over alt på gården. Hvorfor det er slik, vil forskerne bruke blant annet intervjudataene til å si mer om. GRO FOLLO Prosjektleder Oddveig Storstad Prosjektet er et samarbeid mellom Bygdeforskning, IRIS og Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs. Finansiering: Norges forskningsråd og forskningsmidler over jordbruksavtalen 6 BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING 2013

7 Heidi Vinge Charlottenlund østre er et av områdene som Trondheim kommune har fått tillatelse av nasjonale myndigheter til å bygge ut som boligområde, til tross for at det er klassifisert som nasjonalt viktig kulturlandskap og høyeste kvalitet dyrkajord. Foto: Heidi Vinge. Matjorda i byens randsoner Bildetekst: Charlottenlund østre er et av områdene som Trondheim kommune har f nasjonale myndigheter til å bygge ut som boligområde, til tross for en klassifisering viktig kulturlandskap og høyeste kvalitet dyrkajord. Foto: Heidi Vinge. Matjordforvaltning ligger i grenselandet mellom arealpolitikk, landbrukspolitikk og samfunnsberedskap. Matjorda er et sårbart økosystem med sentrale funksjoner for de fleste biologiske prosesser som dyr og planter er avhengige av. Derfor er den en verdifull ressurs både økologisk, sosialt d østre og økonomisk. er et Det av er likevel områdene vanskelig å uttrykke som verdien Trondheim av Politisk kommune deltagelse, spenning har mellom fått tillatelse forvaltningsnivåer og bruken av kunnskap står sentralt i av matjord i kroner, og særlig gjelder dette verdien for framtidige generasjoner. ut som Matjord boligområde, er et kollektivt gode som til ligger tross Heidi for Vinges en klassifisering doktorgradsarbeid som jordvern. nasjonalt l å bygge på privat eiendom. Denne spenningen mellom fellesgoder og om øyeste Trondheim andre kvalitet samfunnsinteresser dyrkajord. kommune kommer blant Foto: har annet til fått uttrykk Heidi tillatelse Vinge. av gjennom nasjonale jordvernmål som skal følges opp i lokal e, til planlegging. tross Hvilket for en kunnskapsgrunnlag klassifisering tas beslutninger som nasjonalt matjorda på? Hva er de kulturelle forutsetningene for matjordpolitikken? to: Heidi Vinge. Dette skal Heidi Vinges PhD-prosjektet svare på. Første artikkel fra arbeidet vil bli publisert i en vitenskapelig bok som utkommer på forlaget Routledge høsten Her analyserer Vinge institusjonaliseringen av norsk jordpolitikk, fra den første jordloven og fram til hvordan jordvern forvaltes i dag. Hennes doktorgrad er en del av forskningsprosjektet «Frogs, fuel, finance or food? Cultures, values, ethics, arguments and justifications in the management of agricultural land» (FORFOOD) som fikk bevilgning i første tildelingsrunde av SAMKUL. Prosjektet hadde oppstart i februar 2013, og planlegges avsluttet tidlig i Finansiering: Norges forskningsråd SAMKUL ( ) heidi vinge Stipendiat BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING

8 Lokaliteter for ekspanderende havbruk Myndighetene og havbruksnæringa har som mål at produksjon skal vokse til det tredobbelte av dagens. Utviklingen går i retning av færre og langt større lokaliteter, og da blir det avgjørende å finne de optimale lokalitetene. Det er arealkonkurranse i kystsonen, og det er ikke lenger gitt at kommunene ønsker avstå areal til næringa på samme måte som før. Næringa selv, FoU-miljø og politikere peker på potensialet for betydelig vekst i produksjon og verdiskaping knyttet til havbruksnæringa. På den andre siden er det argumenter for å dempe veksten. Det er konkurrerende arealinteresser, og det er også argumentert for at produksjonen bør flyttes på land. Med sentralisering og strukturendringer i næringa svekkes lokal legitimitet og kommunenes ønske og vilje til å prioritere havbruk i sin arealplanlegging. Attraktive kystarealer kan ha alternativ anvendelse til for eksempel hytteutbygging og reiseliv. Mens det i 2006 var 25 oppdrettslokaliteter på MTB (Maksimalt Tillatt Biomasse) eller over, er antallet i dag 232. De største lokalitetene i dag er på over MTB, og oppdrettere snakker om å kunne ta i bruk såkalte høybonitetslokaliteter med eksempelvis MTB. Det vil kunne utvide og effektivisere bruken av eksisterende lokaliteter, men også frigjøre areal til annen bruk. Med utgangspunkt i undersøkelser i tre oppdrettsregioner, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge, skal prosjektet klargjøre havbruksnæringens lokalitetsbehov og krav til høybonitetslokaliteter, interessekonflikter og kunnskapsgrunnlaget for beslutninger om arealer til havbruk. Katrina Rønningen Prosjektleder SVEIN FRISVOLL Prosjektet gjennomføres i i samarbeid mellom Nofima, Sintef Fiskeri og Havbruk, UITØ/Norges Fiskerihøgskole og Bygdeforskning. Næringsorganisasjonene og forvaltning deltar og bidrar. Finansiering: Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) 8 BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING 2013

9 Enkelte matretter har sterk geografiske tilhørighet og er derfor viktige identitetsmarkører. I dag er 23 produkter godkjent som Beskyttet betegnelse. Festsodd fra Trøndelag er et av disse. I Trøndelag, og spesielt i Inntrøndelag, er sodd fortsatt festmat, selv om det nok brukes mindre enn tidligere. Men sodd er også blitt hverdagsmat. Dette er noe trønderne til en viss grad beklager, for sodd har med det mistet noe av sin autentisitet. Likevel har sodd greid å opprettholde sin status som festmat. Mye av forklaringen ligger i sodd er lettvint festmat når mange skal bespises. Sodd er festmatens fast food. Å opprettholde sodd som festmat når det også er blitt vanlig som hverdagsmiddag, blir mulig når man også har kunnskap om soddets historie. Kan man soddets koder kan retten kles opp fra enkel hverdagsmat til staslig festmat. Bytter man ut den dypfryste varianten med det ferske soddet kjøpt direkte fra produsent, serverer med skjenning og ikke vanlig flatbrød, og med ingefærøl eller annet øl som drikke, er soddet kledd opp til fest. Men prikken over i en er måten man serverer soddet på. Første servering øst opp i tallerkener som bæres inn til hver enkelt gjest. Neste servering fra soddterrin. Opplevelsen av autentisitet er sterkere om festmåltidet er i Trøndelag eller om den som arrangerer festen er trønder, og dermed oppleves som en rettmessig bærer av soddtradisjonen. Betydningen av matens historie Det blir ofte sagt at historien bak et produkt er blitt viktigere i dagens matvaremarked, og det er all grunn til å tro at det er riktig. En av grunnene til at produktets historie har fått økt betydning, kan vi finne i resultater fra et forskningsprosjekt om sodd. Finansiering: Regionalt forskningsfond Midt-Norge og Bygdeforskning Oddveig Storstad Prosjektleder BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING

10 Landbruket i Ørland Etableringen av Ørland hovedflystasjon får konsekvenser for landbruket i en kommune der over 60 prosent av landarealet er dyrket mark. Tap av dyrket jord, støyproblemer og konkurranse om arbeidskrafta er utfordringer landbruksnæringa vil møte de nærmeste årene. Melkeproduksjon er bærebjelken i ørlandslandbruket. Tiltak som rekrutterer til fortsatt melkeproduksjon og som styrker tilpasningen til de samfunnsendringene som kommer, er derfor avgjørende for framtidslandbruket i Ørland. Gjennom prosjektet «Framtidslandbruket i Ørland» ønsket Ørland bondelag, Ørland sparebank og Ørland kommune å sette søkelys på utviklingsfaktorer og kriterier for et framtidig sterkt landbruk i Ørland. Til dette arbeidet har Bygdeforskning bidratt med en kartlegging av dagens landbruk i kommunen gjennom en spørreundersøkelse til alle aktive gårdbrukere samt eiere av landbrukseiendommer uten drift. Tema for undersøkelsen var landbrukseiendommen og gårdsdrifta, driftsøkonomi, husholdets inntektskilder, trivselen som bonde og framtidsutsikter for egen eiendom og gårdsdrift. Melk er den viktigste produksjonen i ørlandslandbruket. Melkeproduksjon bidrar med over 90 prosent av all sysselsetting i næringa, til tross for stor nedgang i antall driftsenheter og nedgang i totalproduksjon det siste tiåret. Produksjonsstatistikken viser at melkebondens alternativer har vært effektivisering og stordrift, avvikling eller omlegging til mer ekstensiv kornproduksjon i kombinasjon med annet arbeid. Lars Rønning Prosjektleder Den planlagte Ørland hovedflystasjon vil etter all sannsynlighet føre til tap av dyrket jord, men også gi nye muligheter på arbeidsmarkedet og vekst i befolkningen og lokalmarkedet. Dette er strukturendringer landbruket må evne å tilpasse seg og utnytte. Å opprettholde sysselsetting og verdiskaping fra landbruket kan kreve tiltak for å sikre arealgrunnlaget for melkeproduksjon. Når arealet er en minimumsfaktor, kan det også kreve nye utviklingsstrategier, blant annet økt lokal videreforedling til et økende lokalmarked og tilbud av andre produkter og tjenester som gårdens ressurser gir grunnlag for. Finansiering: Ørland kommune 10 BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING 2013

11 Jeg og en forskerkollega har i fem år fulgt kystskogbrukets forsøk på å gjennomføre skogeiersamarbeid. De har hatt en del å stri med, sier prosjektleder og forsker Gro Follo. Vanskene kom ikke fordi skogeierne var vrange, men bunnet heller i slikt som at skogeierne er vant til å tenke forvaltning bare ut fra egen skog, eller fordi det ikke fantes skogbruksplaner på stedet. For de som prøvde å få til langsiktige, formaliserte og frivillige skogeiersamarbeid, ble det ikke lettere da det under forskningsprosjektets gang viste seg at jusen ikke var tilpasset slike ordninger. Skogeiersamarbeid er bra for mye Eiendomsoverbyggende samarbeid for personlige skogeiere er utfordrende å få til, men har stort potensiale. Etter fem år har skogbruksaktører, skogeiere og forskere høstet mye lærdom. Nå vet en atskillig mer om hva det er lurt å tenke på når en skal velge ut områder for å få i gang samarbeid over eiendomsgrensene. For ikke å snakke om hva en bør ha i mente når en faktisk skal gjennomføre tiltakene. Forskningsprosjektet «Fra ti til en» har også vist at det finnes mange varianter av skogeiersamarbeid i spennet fra ikke noe samarbeid til formell skogsamdrift. Skogeiersamarbeid gagner så mye, alt fra verdiskaping og levende bygder, klima og biologisk mangfold til bedre samhold i bygda og kunnskapsoppbygging hos den enkelte skogeier, sier prosjektleder Gro Follo. Prosjektet er et samarbeid mellom Bygdeforskning og Norsk institutt for skog og landskap. Finansiering: Norges forskningsråd, forskningsmidler over jordbruksavtalen og skognæringen i Kystskogbruket sine fylker gro follo Prosjektleder BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING

12 Barometer for tilstanden i lokalsamfunn Har «bygdedyret» stukket av? I 2011 hadde kun én prosent av befolkningen i bygdekommuner opplevd høy grad av sosial irettesettelse i året som var gått. Tilliten til lokaldemokratiet syntes også å være ganske høy i bygde-norge: Kun åtte prosent hadde lav tillit til lokalpolitikerne. Hvordan utvikler slike tendenser seg videre, i lys av ny politikk og øvrige samfunnsendringer? Lokalsamfunnsundersøkelsen er en nasjonal representativ spørreundersøkelse som Bygdeforskning gjennomfører hvert andre år, den første i Undersøkelsen er del av et strategisk instituttprogram og har til hensikt å måle den sosio-kulturelle tilstanden i norske by- og bygdekommuner og følge endringer over tid. Fokus for undersøkelsen er hvordan innbyggere i ulike typer lokalsamfunn opplever sine lokalsamfunn langs en rekke variabler som måler sider ved bolyst, trivsel, nærhet til og betydningen av ulike institusjoner, sosial kontakt, dugnadsarbeid, fellesskap, politikk med mer. Spørreundersøkelsen er grunnlaget for flere delstudier. Det er blant annet utviklet et eget Bygdebarometer med et indi-katorsystem som kan bidra til analyser av hvilke faktorer som skaper positiv utvikling i lokalsamfunnene og bidrar til debatt om hva som skaper gode lokalsamfunn. Barometeret kan også være til hjelp i evalueringen av ulike tiltak og et datagrunnlag for samfunnspolitiske analyser og et bidrag i utformingen av den framtidige distriktspolitikken. Det gjennomføres også kvalitative intervjustudier på enkelttema. Ett av disse er «Skole i grisgrendte strøk», et samarbeid med forskere ved Program for lærerutdanning ved NTNU. Her utforskes den lokale institusjonen sin rolle i lokalsamfunnet, for eksempel skolen som sosial arena, læringsarena og distriktspolitisk arena. I sosial og distriktspolitisk sammenheng oppleves skolen som limet i lokalsamfunnet, en institusjon som gir identitet og selvfølelse til stedet og er en læringsarena for allsidighet. Mariann Villa Prosjektleder Oddveig Storstad maja farstad Finansiering: Bygdeforskning 12 BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING 2013

13 Publikasjoner i 2013 Bøker Reidar Almås, Hilde Bjørkhaug, Hugh Campbell og Christian A. Smedshaug (red): Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell. Trondheim: Akademika forlag Artikler i vitenskapelige tidsskrift med vurderingsordning Bjørkhaug, Hilde og Arild Blekesaune: Development of organic farming in Norway: A statistical analysis of neighborhood effects. Geoforum 5(2013): Burton, Rob J.F. og Gerald Schwarz: Result-oriented agri-environmental schemes in Europe and their potential for promoting behavioural change. Land Use Policy 30(1): Daugstad, Karoline og Christoph Kirchengast: Authenticity and the pseudobackstage of agritourism. Annals of Tourism Research (43) Richards, Carol, Hilde Bjørkhaug, Geoffrey Lawrence og Emmy Hickman: Retailer-driven agricultural restructuring Australia, the UK and Norway in comparison. Agriculture and Human Values 30(2): Rye, Johan Fredrik og Frank Egil Holm: Utenlandsk arbeidskraft som avviklings- eller opptrappingsstrategi? Søkelys på arbeidslivet 30(3): Sutherland, Lee-Ann, Jane Mills, Julie Ingram, Rob J.F. Burton, Janet Dwyer, Kirsty Blackstock: Considering the Source: Establishing trust in public, private and charitable agri-environmental information and advice in England. Journal of Environmental Management, 118 (2013): Vistad, Odd Inge, Terje Skjeggedal, Helge Berglann, Hans Christian Bugge, Ann Norderhaug, Katrina Rønningen, Grete Swensen og Hogne Øian: Grønt partnerskap i landskapsforvaltning erfaringer fra prosjektet «utvalgte kulturlandskap i jordbruket». Tidsskriftet Utmark, nr 1, 2013, Ny bok: Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell I en ny bok om klimautfordringer og den norske landbruksmodellen, presenterer ledende forskere og samfunnsaktører på feltet sine resultater, og kommer med anbefalinger til hvordan en bærekraftig og klimatilpasset landbruksmodell kan utformes. Boken er redigert av Reidar Almås og Hilde Bjørkhaug fra Bygdeforskning, Hugh Campbell fra Universitetet i Otago, New Zealand og Chr. Anton Smedshaug fra Agri Analyse. Boken kom ut på Akademika Forlag. de Snoo Geert R., Irina Herzon, Henk Staats, Rob J.F. Burton, Stefan Schindler, Jerry van Dijk, Anne Marike Lokhorst, James M. Bullock, Matt Lobley, Thomas Wrbka, Gerald Schwarz, C.J.M. Musters: Towards effective nature conservation on farmland: Making farmers matter. Conservation Letters 6 (2013): Farstad, Maja: Local residents valuation of second home owners presence in a sparsely inhabited area. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism 13(4): Farstad, Maja og Johan Fredrik Rye: Second home owners, locals and their perspectives on rural development. Journal of Rural Studies 30(1): Flø, Bjørn Egil: Me og dei andre: Om lindukar, Framstegspartiet og bygda som sosial konstruksjon. Sosiologisk tidsskrift 2(21): Frisvoll, Svein: Conceptualising authentication of ruralness. Annals of Tourism Research Vol 43: Johnsen, Jahn Petter og Jostein Vik: Pushed or pulled? Understanding fishery exit in a welfare society context. Maritime Studies 2013, 12:4. Logstein, Brit, Arild Blekesaune og Reidar Almås: Physical activity among Norwegian adolescents- a multilevel analysis of how place of residence is associated with health behavior. The Young-HUNT Study. International Journal for Equity in Health 2013, 12:56. Øian, Hogne og Katrina Rønningen: Utvalgte kulturlandskap mellom landbruksdrift, endring, forståelse og mening i landskapet. Tidsskriftet Utmark, nr 1, 2013, Artikler i bøker, konferanserapporter/eksterne rapporter, fagblad Almås, Reidar: Småbrukarlagets si rolle under jordbruksforhandlingane Jubileumsbok Norsk Bonde og Småbrukarlag 100 år. Ål: Boksmia. Almås, Reidar, Hilde Bjørkhaug, Hugh Campbell og Chr.A. Smedshaug: Klimautfordringane og den norske landbrukspolitiske modellen. I R.Almås, H. Bjørkhaug, H. Campbell og C.A. Smedshaug (red). Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell. Trondheim: Akademika forlag, Almås, Reidar, Hilde Bjørkhaug, Hugh Campbell og Chr.A. Smedshaug: Fram mot ein robust norsk landbruksmodell tilpassa eit fleksibelt og berekraftig globalt matvareregime. I R.Almås, H. Bjørkhaug, H. Campbell og C.A. Smedshaug (red). Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell. Trondheim: Akademika forlag, Almås, Reidar og Bruce Muirhead: Utviklinga i vesteuropeisk landbrukspolitikk etter 1945 i lys av internasjonal handelspolitikk. I R.Almås, H. Bjørkhaug, H. Campbell og C.A. Smedshaug (red). Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell. Trondheim: Akademika forlag, BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING

14 Bjørkhaug, Hilde, Reidar Almås og Jostein Brobakk: Klimaendringer og matvaresikkerhet: Er berekraftig intensivering løsningen? I R.Almås, H. Bjørkhaug, H. Campbell og C.A. Smedshaug (red). Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell. Trondheim: Akademika forlag, Bolsø, Agnes, Hilde Bjørkhaug og Siri Øyslebø Sørensen: Gender-balanced Corporate Boards. I S. Machold, M. Huse and M. Brogi (eds.) Getting women on to Corporate Boards. Cheltenham: Edward Elgar Publishing, Brandth, Berit, Marit S. Haugen og Britt Kramvig: Taming the Village Beast: Rural Entrepreneurship as the art of balance between economic growth and social sustainability. I E. Figueiredo and A. Raschi (red.): Fertile Links? Connections between tourism activities, socioeconomic contexts and local development in European rural areas. Firenze: Firenze University Press, Bryn, Anders, Bjørn Egil Flø, Karoline Daugstad, Petter Dybedal og Heidi Vinge: Cultour - et forskningsprosjekt om reiseliv, kulturminner og gjengroing. Sluttrapport og konferanserapport fra NFR-prosjektet «Cultour; Cultural landscapes of tourism and hospitality». Ås: Norsk institutt for skog og landskap. 43 s. Brobakk, Jostein: Klimaendring, finans og matpriser. I R.Almås, H. Bjørkhaug, H. Campbell og C.A. Smedshaug (red). Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell. Trondheim: Akademika forlag, Daugstad, Karoline: Hjem som turistprodukt: Eksempler fra seterturisme i Norge og i Østerrike; I C. Brun og G. Setten (red.) Hus, hjem og sted. Geografiske perspektiver på vår samtid, Akademika Forlag, Follo, Gro: Mer eiendomsoverbyggende samarbeid må til. Norsk Skogbruk 9/13: All den nytten og så lite benyttet. Norsk Skogbruk 10/13: «Skogkoordinatorer» er nødvendig: Norsk Skogbruk 11/13: Haugen, Marit S.: Fra bondekvinne til kvinnebonde - kvinner mellom kontinuitet og endring i landbruket. I A. Brekken (red.) Kvinnebønder. Boksmia, Haugen, Marit S. og Brit Logstein: En analyse av ektefelle/samboers bidrag til gårdsdriften. I M. Almlid (red) Er bonden alene? Betydning av ektefelle/samboers involvering på gårdsbruk. R-7/13. Steinkjer: KUN. Senter for likestilling, Haugum, Margrethe, Jorunn Grande, Trine Magnus, Heidi Dreyer og Maria K. Thommasen: Grunnlagsdokument LogiMat, Trøndelag Forskning og Utvikling AS, Rapport 2013:2. Hjelseth, Arve og Oddveig Storstad: Festivalfolket hvem er de? I A. Tjora (red) Festival! Mellom rølp, kultur og næring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, Johnsen, Jahn Petter, Jostein Vik og Signe Annie Sønvisen: Farvel til fiskeren? Om frafall og rekruttering til fiske. I S. Jentoft, J.I. Nergård og K.A. Røvik (red) Hvor går Nord-Norge? Politiske tidslinjer, Orkana akademisk, Rønningen, Katrina og Rob Burton: Multifunksjonelt landbruk under nyproduktivismen? Et vesteuropeisk perspektiv. I R.Almås, H. Bjørkhaug, H. Campbell og C.A. Smedshaug (red). Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell. Trondheim: Akademika forlag, Setten, Gunhild og Katrina M. Brown: Landscape and social justice. I P.Howard, I. Thompson og E. Waterton (eds.): The Routledge Companion to Landscape Studies. Routledge, Villa, Mariann og Maja Farstad: Interessekonflikter. Kap. 6 i Rambøll (2013) Demografi og behov som følge av ny kampflybase. Utredning Rambøll, Trondheim. Villa, Mariann og Arve Hjelseth: Der ingen skulle tru Rurale festivalar i spenninga mellom tradisjon og modernitet. I A. Tjora (red) Festival! Mellom rølp, kultur og næring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, Waldahl, Ragnhild, Einar Lier Madsen og Lars Rønning: Generasjonsskifte på familiedrevne gårdsbruk og familiebedrifter i Norge. NF-arbeidsnotat nr. 1002/2013. Bodø: Nordlandsforskning. Aasprang, Brita: Norske bønders syn på klimaendringer og klimatilpasning. I R. Almås, H. Bjørkhaug, H. Campbell og C.A. Smedshaug (red). Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell. Trondheim: Akademika forlag, Rapporter i egne serier Aasprang, Brita: Norske bønder og globale klimaendringer. En kvantitativ analyse av bønders oppfatninger av hvordan deres egne gårdsbruk vil bli påvirket av klimaendringer. R-3/13. Flemsæter, Frode, Katrina Rønningen og Frank Egil Holm: Dovrefjells moralske landskap. R-4/13. Flemsæter, Frode og Katrina Rønningen: Et glimt fra Dovrefjells moralske landskap. Forskningsglimt 1/13. Flø, Bjørn Egil: Kulturarv og verdiskaping i eit kyst- innlandsperspektiv. R-2/13. Follo, Gro og Birger Vennesland: Skogeiere - «Fra ti til en». R-7/13. Grimsbo, Anne Marit Haugland: Turisters forståelse og verdsetting av landbrukslandskapet i Valdres. R-9/13. Habberstad, Hilde Kobbelund: Jordbrukslandskap under utbyggingspress i Vestby - verdivurderinger og landskapsendringer. R-8/13. Rønning, Lars: Landbruket i Ørland status og veien videre. R-6/13. Rønning, Lars, Jostein Vik og Trine Magnus: Kontraktsproduksjon i landbruket. En annen hverdag for bonden. R-1/13. Rønningen, Katrina og Frode Flemsæter: Arealpress i utmarka. Forskningsglimt 2/13. Storstad, Oddveig: Lokalsamfunnsundersøkelsen Forskningsglimt 3/13. Sodd mellom håndverk og industri: Forestillinger om sodd. R-5/13. Storstad, Oddveig, Kari Anne Holte og Oddfrid Oss: Ulykker og arbeidsmiljø i landbruket. Et første overblikk over sentrale HMS-forhold. R-10/13. Annet Bjørkhaug, Hilde og Ida Harboe Knudsen: New Lithuania in Old Hands. Effects and Outcomes of Europeanization in Rural Lithuania. Bokomtale. Nordisk Østforum Storstad, Oddveig og Morten Stene (red.): Opplevelser innhold, verdi, næring og sted, Tapir Akademisk forlag Bokomtale i Sosiologisk tidsskrift nr 3, Strand, Olav, Frode Flemsæter, Vegard Gundersen og Katrina Rønningen: Horisont Snøhetta. Trondheim: Norsk institutt for naturforskning NINA temahefte (51) Karoline Daugstad: Gamle minner for fall. Faktaark Miljø2015, Norges forskningsråd. 14 BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING 2013

15 Ekstern aktivitet i 2013 Paper/poster presentasjoner Almås, Reidar: Food clusters in local economies: A report from Norway. Paper to the conference on Living Local Economies. Åre, Sverige, Changing labor relations in two Norwegian food industry cases: Food governance in a globalizing environment. Paper to the XXV ESRS Congress. Firenze, Italia, Intensification and concentration in food production: Ethical, environmental and social issues in a globalizing world. Paper to First International Conference of the Asia- Pacific Society for Agriculture and Food Ethics (APSAFE 2013). Bangkok, Thailand, Financialisation in the Nordic food sector: How does corporate and political environment make a difference? Australasian Agri-Food Research Network Conference. Melbourne, Australia, Bjørkhaug, Hilde: Frogs, fuel, finance or food? Cultures, values, ethics, arguments and justifications in the management of agricultural land (FORFOOD). Globalization Workshop, Britannia Hotel, Trondheim, Bio-economy vs. eco-economy. Presentation at OTIS Sustainable development s breakfast seminars autumn 2013, NTNU. Trondheim, Bjørkhaug, Hilde og Johan Fredrik Rye: Store forskjeller på bygda? En Bourdieuinspirert klasseanalyse av norske bygdesamfunn. Vinterseminar sosiologiforeningen. Skeikampen Bjørkhaug, Hilde og Arild Blekesaune: Local communities and agriculture effects of structural change. Presentasjon på Expert on Structural Change Workshop. Bonn, Tyskland, Farstad, Maja: Second home owners: worthy of recognition in the countryside? Forskernettverk naturbasert turisme. Rica Nidelven, Trondheim, Flemsæter, Frode: Moral Landscapes and the rural-urban interface exploring the history of Dovrefjell, a highly valuated mountain area in Norway, NGM th Nordic Geographers Meeting. Reykjavik, Iceland, Norwegian Farmers as Climate Citizens, NGM th Nordic Geographers Meeting; Reykjavik, Iceland, Forbord, Magnar: Food as attractor in accommodation: Role and possibilities for specialty suppliers. Forskernettverk naturbasert turisme. Rica Nidelven, Trondheim, Drivers of change in Norwegian agricultural land control and the emergence of rental farming. Presentasjon av paper. Expert on Structural Change Workshop. Bonn, Germany, High quality accommodation and specialty food: Food as attraction in the hotel sector. Presentasjon av paper. Forskerseminar, Bygdeforskningsdagen. Trondheim, Frisvoll, Svein, Frode Flemsæter og Katrina Rønningen: Conservation management in limbo between incompatible ideals: Managing the static and dynamic, the protected and used. NGM th Nordic Geographers Meeting. Reykjavik, Iceland, Haugen, Marit S.: Entrepreneurship among rural (farm) women in Norway: overview of policy regulations and support available. Invitert foredragsholder til Supporting women entrepreneurs in rural areas. Organisert av People 2 People Programme EU, Brüssel, Belgia, Bjørkhaug, Hilde og Jostein Brobakk: Investing Abroad. Norwegian land investments and the Government Pension Fund Global (NGPG). Paper presentert på Australasian Agri-Food Research Network XX 2013 Melbourne Conference. Melbourne, Australia, Figur 19: Publikasjonspoeng pr pr årsverk årsverk for institutter for institutter i basisfinansieringsordningen. i basis- Gjennomsnitt for perioden finansieringsordningen. Gjennomsnitt for perioden Kilde: Forskningsrådets årsrapport Sterk publisering Bygdeforskning holder seg i publiseringstoppen blant norske forskningsinstitutter. Bygdeforskning er blant topp fem av over femti institutter. Dette er en rangering etter publikasjonspoeng pr forsker- -årsverk for Publisering kan variere betydelig fra år til år. Derfor gir publikasjonspoeng pr forskerårsverk i et gjennomsnitt over tre år et mer stabilt bilde enn det enkelte året. For denne perioden rykket Bygdeforskning opp til en femteplass fra en 11. plass i forrige periode. Brandth, Berit og Marit S. Haugen: The embodiment of farm tourist hosting. Forskernettverk naturbasert turisme; Rica Nidelven, Trondheim, Innovasjon i gårdsturisme. Forskerseminar, Bygdeforskningsdagen. Trondheim, Daugstad, Karoline: Kulturarv og verdiskaping i et kyst/innlandsperspektiv. Konferanse Miljø2015, Norges forskningsråd, Gender equality in modern agriculture: the case of female farmers in Norway. Invitert foredragsholder til International Conference/Doctoral Programme Gender Studies CUSO; The Graduate Institute, Geneva in co-operation w/ AGRIDEA, Geneve, Sveits, Heggem, Reidun: Second generation rural tourism content and challenges. NGM th Nordic Geographers Meeting. Reykjavik, Iceland, Kvam, Gunn-Turid: Ny styringsmodell for destinasjonsutvikling - case Valdres. Presentert på reiselivsseminar, Trondheim BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING

16 Kvam, Gunn-Turid og Hilde Bjørkhaug: Volume growth in quality food firms - Lessons and reflections from Norway. Paper presentert ved XXVth ESRS Congress. Firenze, Italia Richards, Carol, Hilde Bjørkhaug og Kristen Lyons: Financialisation and land acquisition in developing countries.: Discourses of power and resistance. Paper presentert på XXVth ESRS Congress. Firenze, Italia, Rønningen, Katrina og Frode Flemsæter: Modernisering av den rurale økonomien privatisering av utmarka og allmenningen? Forskerseminar, Bygdeforskningsdagen, Trondheim , Rønningen, Katrina og Frode Flemsæter: Modernisation of rural economies: The enclosure of Norwegian outfields (utmark) and commons? NGM th Nordic Geographers Meeting. Reykjavik, Iceland, Storstad, Oddveig: The search for the political consumer. Red, green and blue political consumers. Seminar ved Department of Sociology, City University. London, England, Vik, Jostein, Carol Richards og Unni Kjærnes: Food sovereignty, justice and the social distribution of food: A comparison of Australia and Norway. Paper presentert ved XXVth ESRS Congress. Firenze, Italia, Vinge, Heidi: Boligbygging på matjorda i byenes randsoner - Kulturelle forutsetninger for beslutningstaking om areal som en knapp ressurs. Forskningsseminar, Bygdeforskningsdagen, Vinge, Heidi og Katrina Rønningen: Food sovereignty and food security as domestic politics in the farmland preservation discourse in Norway. XXV European Congress for Rural Sociology, Firenze, Italia Foredrag, formidling, møteinnledninger Almås, Reidar: Global matvaresikkerhet: Utfordringar og mogelege løysingar i klimakrisens tid. Foredrag på Nasjonalt potetseminar. Sandefjord, Er det ei framtid for ungdom som vil satse på landbruk i Stjørdal? Foredrag Stjørdal næringsforum. Hegramo kafe, Stjørdal, Bygdeutvikling: bygdenæringer og fjellandbruk: «Framtidstro og vekst landbruk i hele Buskerud». Foredrag kommunesamling. Vikersund, Framtidsutsikter for landbruket på Hølonda. Foredrag medlemsmøte Hølonda bondelag. Vonheim, Korleis få opp «spiriten» i Snåsa-landbruket: Kva kan vi gjera sjøl? Foredrag på møte om framtida for Snåsalandbruket. Snåsa Hotell, Sustainable food production and global food security: Should we leave the power to the market? Introduksjon. ISAK/Coffee Annan, Trondheim, NTNU sitt bidrag til Frøya kultur- og kompetansesenter: KOMOPP Frøya og Froan. Foredrag ved politikarbesøk på Dragvoll, Småbrukaren ein politisk konstruksjon. Innlegg på 100-årsjubileet til Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Lillehammer, Norsk landbruk i eit 100 års perspektiv. Foredrag Historisk søndag. Litteraturhuset, Oslo, Korleis bryte ein trend? Om norsk landbruk og den gode vilje. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: Dialogkonferanse. Oppdal, Bygda fram mot Korleis mobilisere lokalsamfunna i Meldal i arbeidet med ny kommuneplan? Foredrag. Meldal, Den nye kapellanen i 2013: Om bygda og den framandkulturelle presten. Foredrag på fagsamling i Nidaros bispedømme. Inderøy, Næringsklynger som grunnlag for innovasjon og vekst i verdikjeda for matproduksjon. Innlegg ved dialogkonferanse med næringsmiddelindustrien på Kviamarka. Hå, Framtidsperspektiv på det nye bygdesamfunnet: Korleis kan gode krefter skape lyst til å bu på bygda? «Vaksefølktreff».Kjørmoen grendehus, Geitastrand, Den norske landbrukspolitiske modellen under klimatologisk og politisk press: Landbrukspolitisk respons til stigande matprisar og klimakrisa. Innlegg på avslutningskonferansen for prosjektet Agripol. Høgskolen i Nord-Trøndelag, Steinkjer, Bjørkhaug, Hilde: Strukturendring: Ulike definisjoner ulike resultat? Formidlingsseminar, Statens landbruksforvaltning. Oslo, FORFOOD: Kultur, verdier, etikk og politikk når matjord forvaltes. Dialogmøte SAMKUL Departementer. Norges forskningsråd. Oslo Frogs, fuel, finance or food? Cultures, values, ethics, arguments and justifications in the management of agricultural land (FORFOOD). Programseminar SAMKUL. Gardermoen, Strukturendringer muligheter og begrensninger. Bioforsk seminar, Økt matproduksjon muligheter og flaskehalser i Arktisk landbruk. Hurtigruta, Bodø-Tromsø, Strukturendringer i landbruket. Kompetansekafe, Kompetanseløft Trøndersk Landbruk. Bygdeforskning, Bjørkhaug, Hilde, Reidar Almås, Sigvat Brustad og Jostein Vik: Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt. Paper presentert på dialogmøte: Norsk matindustri. Endrede rammebetingelser og verdikjedesamarbeid - hva betyr det for innovasjon og økt konkurranseevne? Kviamarka, Bjørkhaug, Hilde og Gunn-Turid Kvam: State of the art review of successful mid-scale valuesbased organic chains. Foreløpige resultater WP2, Healty Growth, Maribor, Slovenia, Bjørkhaug, Hilde, Jostein Brobakk og Reidar Almås: Klimaendringar og matvaresikkerhet: er berekraftig intensivering løysninga? Presentasjon på konferansen Klimatilpasset landbrukspolitikk. Høgskolen i Nord-Trøndelag. Steinkjer, Brobakk, Jostein: Klimaendring, finans og matpriser. Konferansen Klimatilpasset landbrukspolitikk. HiNT, Steinkjer, Two contexts of growth: Soil. NTNUs globaliseringskonferanse. Dialogues on Aquaculture, Trondheim, Climate change measures and Norwegian agricultural policy. PhD-seminar, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU, Daugstad, Karoline: Stram regi på «ekte» bygdeopplevelser eksempler på turistverters stategier, Bygdeforskningdagen «Ny mobilitet i bygdene» Trondheim Flemsæter, Frode: Hvordan kan forvaltningen komme fra «nei og nei» til «slik og slik»? Villrein som attraksjon i Rondane. Seminar arrangert av Nasjonalparkriket Reiseliv, Rondane- Dovre nasjonalparkstyre, Norsk Villreinsenter, SNO, Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten, NINA og inasjonalparker. Otta, Dovrefjells moralske landskap og tverrvitenskapelig forskning. Presentasjon for programstyret i Miljø NINA, Forvaltning av villrein og folk på Dovrefjell mellom økologi og økonomi, det lokale og nasjonale. Presentasjon for NTNUs arbeidsgruppe SO3, Bærekraftig samfunnsutvikling: Biomangfold og økosystemtjenester, Invasjon eller innovasjon hva skjer i utmarka? en slags oppsummering. Forskerseminar, Bygdeforskningsdagen, Tverrvitenskapelig forskning/forskningssamarbeid. Lunsjseminar, NINA, Forvaltning av villrein og folk på Dovrefjell. Presentasjon på seminar arrangert av Snøhetta villreinutvalg, Oppdal, BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING 2013

17 Flø, Bjørn Egil: Me og dei andre om lindukar, Framstegspartiet og bygda som sosial konstruksjon. Foredrag Kommunekonferansen Plan og Politikk. Sør Trøndelag Fylkeskommune. Trondheim, Meir, større og færre om grådigheit, sårbarheit og dårskap. Foredrag Arealkonferansen, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Trondheim, Den nye bygda. Foredrag Melldal kommune, Røros Kultur og ukultur i Norsk natur. Foredrag, Institutt for Psykologi, Universitetet i Tromsø, Sauen og reiselivslandskapet ein rapport frå eit forskingsprosjekt. Foredrag for Det eventyrlige Vesterålslammet. Lbr. Tenesten Midtre Hålogaland. Sortland, Haldningar til Villreinen. Foredrag for Heidagane i Setesdal. Rysstad, Bygda og det nye forbruket. Foredrag på konferansen Vestlandsk vidsyn. Møre og Romsdal Fylkeskommune. Ålesund, Landbrukets klassestrukturar. Kåseri på Røroskonferansen. Fylkesmannen i Sør Trøndelag. Røros, Fjellbygdene i den nye økonomien. Foredrag på Dialogkonferansen om reindrift og fjellandbruk. Røros, Me og dei andre. Foredrag Kommunekonferansen Ryfylke, SR-Banken, Sand, Follo, Gro: Om skogeiere og tømmer til industrien. Interimstyret for Skognæringsforum Nordland. Foredrag på Etableringskonferanse Skognæringsforum Nordland. Fauske, Forskningsfunn fra «Fra ti til en». Prosjektet «Fra ti til en». Foredrag i møte for referansegruppa for prosjektet «Fra ti til en». Gardermoen, Skogeiersamarbeid utfordrende, men med stort potensiale. Kystskogbruket, Fylkesmannen i Nordland og Bygdeforskning. Foredrag på regionmøte. Bodø, Skogeiersamarbeid utfordrende, men med stort potensiale. Kystskogbruket, Fylkesmannen i Hordaland og Bygdeforskning. Foredrag på regionmøte. Bergen, Skogeiersamarbeid utfordrende, men med stort potensiale. Kystskogbruket, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Bygdeforskning. Foredrag på regionmøte. Stjørdal, Forbord, Magnar: Økning i leie i norsk landbruk: bakgrunn og konsekvenser. Foredrag på seminar om strukturendringer i landbruket. Statens landbruksforvaltning, Oslo, Endring i rådighet til jordbruksareal: eie, leie og følger for kompetanse. Innlegg på Kompetansekafé. Bygdeforskning/ Norsk Landbruksrådgiving. Trondheim, Kvam, Gunn-Turid: Verdikjeder og merkevarebygging hvordan utvikle samarbeid innen lokal mat og reiseliv? Åpent møte i Tydal om muligheter for regional utvikling, From niche to volume with integrity and trust. Innlegg på Kompetansekafé. Bygdeforskning/ Norsk Landbruksrådgiving. Trondheim, Lein, Harald A. Norsk landbruk i glaskula. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Loen, Ny regjering konsekvenser for landbruket. Motivasjonsforedrag. Fylkesledersamling Nordland Bondelag. Bodø, Ny regjering hva betyr det for Nord-Trøndelag? Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Snåsasamlinga. Snåsa, Et landbruk under ny politisk kurs. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. FoU-seminar. Molde, Magnus, Trine: Markedskrav og forretningskrav. Presentasjon ved LogiMat Nettverkssamling, TINE Distribusjon, Tunga, Trondheim, Rønning, Lars: Presentasjon av landbruksundersøkelse i Ørland Fagkveld: Framtidslandbruket i Ørland. Ørland, Nydyrking fra et gårdbrukerperspektiv. Seminar: Grunnlag for prioritering av områder for nydyrking. Oslo, Eierskifte i landbruket: resultater fra spørreundersøkelse blant aktive bønder. Konferanse: Generasjonsskifte i familieeide gårdsbruk og bedrifter. Bodø, Rønningen, Katrina: Endringer i arealbruk drivkrefter og trender. Bioforsk-konferansen, Hamar, Er mangel på vitenskapelig basert kunnskap årsak til utfordringer med lokalitetstilgang for havbruksnæringa? Noen samfunnsvitenskapelige perspektiver. Arbeidsmøte FoU-behov relatert til lokalitetstilgang. Arr: FHF, Værnes Fjellregionen mellom produksjon, reproduksjon og rekreasjon. Noen utviklingstrekk og trender. Innlegg Fjellregionkonferansen, Skei, Fjellandbruket - noen internasjonale og nasjonale utviklingstrekk og trender. Fjellandbruksseminar Lierne, Økt fokus på primær- og sekundærnæringene tilbake til framtida? Og hva skjer med rettighetstilstanden? Kompetanseløft Trøndersk landbruk. Kompetansekafé. Bygdeforskning/ Norsk Landbruksrådgiving. Trondheim, Invasjon eller innovasjon hva skjer i utmarka? Bygdeforskningsdagene «Ny mobilitet i bygdene», Trondheim, Rønningen, Katrina og Rob Burton: Multifunksjonelt landbruk i et vesteuropeisk perspektiv. Konferansen Klimatilpasset landbrukspolitikk. HiNT, Steinkjer, Storstad, Oddveig: Nasjonal økologisk kongress: Økologisk mat trenden som aldri riktig vil ta av. Mulige forklaringer, Trondheim, Landssamling for Bondens Marked: Bondens marked Hvilken bonde? Hvilket marked? Stange, Dialogseminaret «Nå telte han deg også» Om å måle resultater og effekter av arbeid med tilflytting: Når sammenhengene er uklare, variablene mange og det ikke-tellbare skal telles, da må det bli rot. Steinkjer, Matmerks Fagdag norsk mat 2013: Hva er sammenhengen mellom sodd, busseruller og cowboyhatter? Oslo, Stræte, Egil Petter: Bionær og samfunnsforskning. Norges forskningsråd. Innlegg på dialogmøte, Bionær. Gardermoen, Landbrukets framtid i Skjåk og Lom refleksjoner fra sidelinja. Arr: Kommunene Skjåk og Lom. Åpent møte. Skjåk, Bonden refleksjoner om framtida. Arr. Stjørdal bonde- og småbrukarlag. Åpent møte. Stjørdal, Bygder i endring et innspill med ståsted ved Selbusjøen. Selbu Sparebank. Styremøte. Selbu, Innovation and market strategies in Norwegian food supply chains: Differentiation by embedding rural qualities into food products. Seminar, Ruralia Institute, Seinäjoki, Finland, Vik, Jostein: Sosiokulturelle og strukturelle barrierer og muligheter for økt landbruks produksjon. AGROPRO oppstarts- og referansegruppemøte. Ås, Agronomi i samfunnsvitenskapelig analyse, AGROPRO oppstarts- og referansegruppemøte. Ås, Vik, Jostein og Maja Farstad: Hestehold og fôring av hest i Norge Foredrag på Husdyrforsøksmøtet. Lillestrøm, BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING