Til: Velferdstinget i Bergen Dato: Fra: Styreleder Edwin Forstrøm Sak VT 86/10 Orientering fra styret i SiB Orientering.

Transkript

1 Studentsamskipnaden i Bergen Orientering til Velferdstinget i Bergen Til: Velferdstinget i Bergen Dato: Fra: Styreleder Edwin Forstrøm Sak: Sak VT 86/10 Orientering fra styret i SiB Orientering. S.34/2010: Boligforvaltning husleiejustering Til saken var fremlagt notat fra boligdirektør og saksutredning fra adm. Direktør. Under saksbehandlingen ble styret gjort oppmerksom på at Studentboligene nylig hadde sendt ut kontrakter til boligsøkerne for høsten 2010 uten prisjusteringer. Dette var ikke i tråd med verken det som hadde blitt kommunisert internt eller eksternt. Styret vedtok under møtet å utsette innføringen av de nye husleiesatsene med ett halvt år, men etter styremøtet tok styreleder initiativ til å endre vedtaket gjennom skriftlig vurdering, jfr Aksjelovens 6-19, 1. Styret vedtok å innføre de nye leiesatsene for alle kontrakter inngått etter Det nye vedtaket lyder slik: Styret vedtar økning i husleienivået på studentboligene for å sikre kostnadsbasert husleie som tar høyde for avsetning til fremtidig rehabilitering av boligmassen. Husleien økes varierende for det enkelte anlegg basert på oppstilling fra bolig. Gjennomsnittlig er husleieøkningen på 9,23 % med et tillegg for vanlig regulering i samsvar med KPI. Styret legger til grunn at det legges frem en egen sak knyttet til forvaltning av midlene fremover. Husleieøkning gjøres gjeldende for alle nye kontrakter fra For øvrig justeres de løpende husleier i samsvar med husleielovens regler eller etter hvert som nye kontrakter inngås. Styret legger til grunn at økningen kommuniseres til studentene for å sikre best mulig informasjon omkring saken.

2 S.35/2010: Nytt aksjeselskap i Studia A/S Det vises til vedtak i S. 6/2010 i Studias styre. Studia A/S skal drive bokhandel på BI når det nye anlegget på Marineholmen åpner til semesterstart høsten Styret i Studia har lagt til grunn at denne enheten på BI skal drives gjennom et eget aksjeselskap. Styret i Studia har fattet vedtak om opprettelse av et selskap som skal etableres når arbeidet med innflytting og driftsplanlegging av den nye butikken skal starte, sannsynligvis våren Styret vedtok følgende: Styret tar etablering av datterselskap i Studia A/S til etterretning. - Styret legger til grunn at nyetablering på BI styres gjennom et eget A/S. - Styret ønsker en egen sak knyttet til den løpende finansiering mellom Studias datterselskap og Studia. - Før avtalen fornyes etter 3 år skal dette avklares i ny sak i SiB-styret. S.36/2010: Retningslinjer valg av styrerepresentanter til Studias styre På generalforsamling for Studia i 2010 var det en diskusjon omkring valg av styrerepresentanter til styret i Studia A/S. Vedtektene for styresammensetning ble også endret. Styret ønsket å etablere et utvalg som får i oppgave å fremme forslag til sammensetning og styrerepresentanter. Forslag til retningslinjer var fremlagt til styret slik at utvalgets mandat kan avklares i god tid før neste valg. Styret vedtok følgende; Styret vedtar forslag til retningslinjer for valg av representanter til Studias styre. Retningslinjene tas i bruk i tilknytning til styreåret S.37/2010: Sommerfullmakt 2010 Styret vedtok følgende: Styrets leder og adm. direktør i fellesskap gis fullmakt til å handle på styrets vegne i saker som ellers ligger til styret frem til neste møte 25/ Styret orienteres om saker hvor sommerfullmakten har vært benyttet. S.38/2010: Lønnsoppgjøret 2010 Lønnsoppgjøret for 2010 er ennå ikke avsluttet. Det er gjennomført forhandlinger lokalt, men selve oppgjøret er ikke godkjent sentralt og noen organisasjoner skalogså gjennomføre avstemming blant sine medlemmer. Oppgjøret har en økonomisk ramme totalt for virksomheten på ca 3,5 %. Den endelige rammen vil først bli klar når alle enkeltsaker for uorganiserte er gjennomført. Styret vil bli orientert når oppgjøret er endelig avsluttet og totalrammen er klar. Styret ønsker også en sak om bransjesammenligning i løpet av høsten Styret tok saken til orientering.

3 S.39/2010: Driftsoppfølging a) Økonomi Økonomi- og regnskapsrapport rapport april Administrasjonen legger styrets føringer til grunn i budsjettprosessen. b) Generell drift oppdatering - Arbeidsmiljøundersøkelse i SiB og Studia - Studenthytten - Salg av tomt i Sædalen - Fremdrift Grønneviksøren S.40/2010: Budsjettrammer for Vedtakssak Styret vedtok administrasjonen forslag for budsjettrammer 2011: Resultatkrav for virksomhetsområdene: Studentboligene Studentboligene skal gå med minimum 3 pst. overskudd etter inntektsføring av statstilskudd og oppløsning av det tidligere vedlikeholdsfondet. Overskuddet skal også, nytt fra 2011, være eksklusiv ny avsetning til fremtidige investeringer. Denne avsetningen vil avsettes i fri egenkapital og følges separat i internregnskapet. Studentkafeene Kafédriften skal ha et resultat på minimum 3 pst. Personalkantiner og kafeer som ikke primært betjener studenter skal ha et resultat på minimum 8 pst. Resultatkravet til cateringvirksomheten settes til minimum 8 pst. Studenthelse og veiledning Etter inntektsføring av statstilskudd og semesteravgift skal driftsbudsjettet minimum gå i balanse. Et evt. overskudd for Studenthelse- og veiledning overføres til fri egenkapital i SiB til fremtidige studentvelferdstiltak. Studentbarnehagene Etter inntektsføring av stats- og kommunale tilskudd skal driftsbudsjettet gi minimum et resultat på 1 pst. Studentidretten Studentidrette skal minimum gå med overskudd på 3 pst. For eksterne kunder settes resultatkravet til minimum 8 pst. Studia AS Studia skal ha et resultat på minimum 5 pst. Utkast til helhetlig budsjett vil bli lagt frem på møtet i november, slik at endelig budsjettvedtak kan fattes i styret på desembermøtet. Styret ønsker fremlagt en egen sak om likviditetsstyring.

4 S.44/2010: Strategisk plan Til saken var fremlagt notat fra adm. direktør og strateginotat fra Hege Råkil, direktør Studenthelse og veiledning. På møtet i juni ble foretatt en enkel presentasjon av Studentkafeene. Da virksomhetsleder ikke var til stede ble det på dette møtet foretatt en ny gjennomgang av Studentkafeene ved Ørjan Vågstøl. Hege Råkil gjennomgikk strateginotat for Studenthelse og veiledning. Også dette virksomhetsområdet vil bli gjennomgått knyttet til aktivitet og ressursbruk. Diskusjonen i styret vil også gi et godt grunnlag og føringer for dette arbeidet. Styret har etter dette gjennomgått alle områder med unntak av Studentbarnehagene og stab, som vil bli tatt opp på neste møte. Det gjenstår også noen sentrale spørsmål knyttet til Studentboligene, men dette vil bli tatt i tilknytning til endelig planforslag, som fremlegges i novembermøtet. S.45/2010: Arbeidsmiljøundersøkelsen i SiB I løpet av våren gjennomførte SiB en arbeidsmiljøundersøkelse i regi av STAMI. Denne var en oppfølging av tilsvarende undersøkelse gjort for 2 år siden. Undersøkelsen kartlegger arbeidsmiljøet i SiB, samlet for virksomheten og for det enkelte virksomhetsområde. Innenfor de områder som spørsmålene omfatter kommer SiB samlet godt ut både i forhold til referansedata og tilsvarende undersøkelser fra tidligere. Det kan konstanteres at medarbeiderne trives i SiB og får oppfølging fra sine ledere på en god måte, er motiverte, tilfredse med oppgaver, jobbmestring og utfordringer. Klimaet i virksomheten skårer godt. Styret tok saken til orientering. S.46/2010: Oppsummering styreseminar I notat fra adm. direktør var vist til styrets videre arbeid med strategisk plan under styreseminaret. I hovedsak ble de strategiske refleksjoner for Studentkafeene presentert, men dette virksomhetsområdet var også på dagsorden på dette møtet. Idrettssjef Bård Johansen presenterte strategiske føringer for Studentidretten for neste periode. Styret hadde få innspill til endring, og gjennomgangen fra idrettssjefen legges til grunn for den endelige utformingen av strategisk plan. Det ble ikke tid til ytterligere diskusjon om Studentboligene, men styret var tydelig på at det må utarbeides en markedsplan for bolig og i større grad synliggjøres hva bolig bruker pengene på. Det siste vil bli godt ivaretatt gjennom det arbeidet som pågår for å tydeliggjøre hvert anlegg som egen resultatenhet. Markedsplan vil bli utarbeidet som en del av mål- og resultatplan for 2011.

5 S.47/2010: Status ved semesterstart Til styrets orientering var fremlagt plan for opplegget under semesterstart. SiB var tilstede på alle institusjonene og gav studentene informasjon om mulighetene hos SiB. Totalt sett har semesterstarten gått fint og vi prøver å hjelpe de studentene som sliter på boligmarkedet. Styret tok saken til orientering. S.39/48/2010: Driftsoppfølging i)økonomi- og resultatrapport rapport første halvår Regnskapet pr 1. halvår 2010 viser et positivt resultat for SiB på 9,6 mill kroner, hvilket er 14,2% bedre en budsjettert. Både Studenthelse- og veiledning, Studentbarnehagene og Studentidretten ligger alle foran sine budsjetter, mens situasjonen er motsatt for Studentboligene og Studentkafeene. Aktivitetene i de ulike virksomhetsområdene er høyt, og det arbeides målrettet på alle plan med fokusering både på inntekts- og kostnadssiden. For Studentboligene vil det i høst både bli viktig å fokusere på å hente inn etterslepet av tapte salgsinntekter samt ha en streng disiplin for å styre utviklingen av driftskostnadene. Vedlikeholdsaktivitetene har vært høyere i 1. halvår enn planlagt, og dette vil jevne seg ut året sett under ett. For Studentkafeènes vedkommende viser regnskapet pr juni både salgssvikt og høyere vareforbruk enn budsjettert. Det har vært avholdt varetelling pr 30. juni, slik at det rapporterte vareforbruket hittil i år vil være en god indikator for hvordan dette vil se ut også resten av året. ii)generell drift oppdatering - Studenthytten - Salg av tomt i Sædalen - Fremdrift Grønneviksøren - Sommerfullmakt - Fantoft familieboligprosjekt - Grønneviksøren - Fastlegeordning for studenter

6 Studentsamskipnaden i Bergen BOLIG OLIGREGLEMENTET Studentsamskipnaden i Bergen, Studentboligene KAPITTEL 1: INNLEDNING Dette reglement omhandler boliger eiet og drevet av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), og regulerer forhold som ikke er omtalt i leieavtalen. Reglementet er et tillegg til leieavtalen. Direktøren for Studentboligene eller den som bemyndiges kan gi dispensasjon til fordel for leietakerne fra alle bestemmelser i dette reglement. Det henvises også til Husleieloven av KAPITTEL 2: ORDENSREGLER. 2-1 RØYKING OG DYREHOLD 1. Røyking er ikke tillatt i SiBs boliger. 2. Dyrehold er ikke tillatt i SiBs boliger. Unntak gjøres for førerhunder. 2-2 RO OG ORDEN. 1. Hver beboer har et selvstendig ansvar for ro og orden i studentboligen. Man skal ta hensyn til øvrige beboere og ikke være til sjenanse for disse. 2. Beboerene skal gjensidig respektere hverandres arbeids- og nattero. Det skal være ro både innendørs og utendørs mandag til torsdag samt søndag etter kl og fredag/lørdag samt dager før helligdager etter kl Alle arrangementer i studentboligens lokaler skal avsluttes på de tidspunkt som er nevnt ovenfor. Tillitsutvalget (TU) kan med samtykke fra direktøren for Studentboligene gi dispensasjon fra ordensreglene i forbindelse med spesielle arrangementer. I disse tilfellene har TU ansvaret for at ordensreglene overholdes i tråd med de dispensasjoner som er gitt. 4. I eksamenstiden gjelder spesielle regler for ro og orden. 2-3 REGLER FOR BOLIGENE Hver beboer er ansvarlig for renhold og orden i egen bolig. Dette gjelder også for fellesareal der SiB ikke har ansvar for renhold. Private eiendeler må ikke plasseres i rømningsveier: ganger, korridorer, trapper eller utenfor bodene. Slikt utstyr vil bli fjernet for eiers regning. Eier skal i så fall søkes informert og advart om dette. Tørking og lufting av tøy må ikke foregå i fellesareal eller rømningsvei, eller på en slik måte at det er til sjenanse for beboerne. Private vaskemaskiner, kjøleskap eller andre hvitevarer er ikke tillatt plassert/ brukt i boligen. Annen oppvarming enn sentralfyring og /eller eventuelle elektriske ovner tilhørende den enkelte studentbolig må ikke benyttes uten spesiell tillatelse fra Studentboligene Tillitsutvalget eller Studentboligene kan organisere dugnad / opprydding av boder når dette finnes hensiktsmessig eller påkrevd. Dette gjelder ikke boder som er en del av boligen. Side 1 av 5

7 Ved oppheng av bilder og lignende skal bildelistene eller andre lister brukes. Det er ikke tillatt å slå spiker eller skruer i veggene uten tillatelse fra Studentboligene. 2-4 REGLER FOR FELLESKJØKKEN/FELLESBAD 1. Beboere tilknyttet felleskjøkken/fellesbad har ansvar for å holde det rent og ryddig, og har en felles plikt til å varsle SiB ved manglende renhold. Dersom Studentboligene, etter gitt varsel, ikke finner renhold og rydding tilfredsstillende vil SiB foreta utbedringer for beboernes regning. Studentboligene kan kreve at det blir etablert en Ordensmannsordning. 2. Matlaging må ikke finne sted i boliger som er tilknyttet felleskjøkken. 3. Dersom den eller de skyldige i regelbrudd ikke står frem er alle brukere av felleskjøkkenet er solidarisk ansvarlig for å dekke eventuelle kostnader som følger av brudd på boligreglementet. Jfr.: REGLER FOR FELLESAREALER 1. Beboere tilknyttet fellesareal har ansvaret for renhold og orden i disse. Det er tillitsutvalgets oppgave å finne gode ordninger for renhold og rydding. Dersom Studentboligene finner at renhold og orden i fellesarealene er utilfredsstillende, kan ordensmannsordning kreves etablert. 2-6 PARKERING 1. Alle sykler og kjøretøy som parkeres på SiBs eiendommer skal registreres av Studentboligene, første gang ved innflytting og deretter i begynnelsen av hvert semester. 2. Parkering skal skje på oppmerkede plasser, i.h.t. skilting. Studentboligene vil sørge for at ulovlig parkerte biler blir fjernet for eiers regning. 2-7 PLAKATER, OPPSLAG OG KUNNGJØRINGER. SiB og Tillitsutvalgene har førsterett til bruk av oppslagstavler. Alle oppslag skal være godkjent og stemplet av SiB eller TU. Det er bare tillatt å slå opp plakater på anviste steder, og de skal fjernes til avtalt tid av dem som henger dem opp. 2-8 FJERNING AV EIENDELER OG SKROT. Studentboligene kan pålegge beboere å fjerne private eiendeler (bilvrak, søppel m.m.) som de har satt fra seg på SiBs eiendom. Etterkommer ikke beboerne pålegget, vil eiendelene bli fjernet for eiers regning. 2-9 SIBs ANSVAR FOR BEBOERENS EIENDELER. SiB har intet ansvar for private eiendeler som beboer oppbevarer i studentboligen, med mindre tap av eller skade på disse skyldes forsømmelser fra SiB eller fra noen som handler på vegne av SiB FRAVÆR. Ved fravær av lengre varighet enn 1 måned skal beboerene melde fra om dette til Studentboligene. KAPITTEL 3: UTLEIERS ADGANG TIL BOLIGEN 3-1 INSPEKSJONER / VEDLIKEHOLDSARBEID 1. Hvis en beboer leverer skademelding, gir leieren samtidig Studentboligene adgang til boligen inntil skaden er utbedret. Utbedringen skal skje innenfor en rimelig tidsramme. Side 2 av 5

8 2. Inspeksjoner og vedlikeholdsarbeider skal varsles henholdsvis 3 og 14 dager på forhånd: 3. Inspeksjoner som ikke krever å varsles på forhånd: a) Inspeksjoner ved mistanke om fare for liv og helse. b) Inspeksjoner ved mistanke om alvorlige brudd på leiekontrakt og reglement c) Inspeksjoner ved mistanke om alvorlige forhold eller mangler som krever akutt utbedring KAPITTEL 4: KLAGER. BRUDD PÅ LEIEAVTALE OG REGLEMENT 4-1 KLAGER 1. Klager på beboere eller besøkende rettes til Studentboligene som første instans. 2. Klager vedrørende forhold eller aktiviteter i SiBs regi rettes til Tillitsutvalget som første instans. 4-2 RETT TIL Å GRIPE INN, FREMME OPPSIGELSESSAK M.M. 1. Studentboligene, eller den studentboligene bemyndiger, har rett til å gripe inn ved forstyrrelser av ro og orden, ved misbruk av alarmer og ved materielle ødeleggelser. Studentboligene kan forlange at forholdet blir rettet og kan også bortvise personer som ikke bor i studentboligen. Studentboligene kan kreve at beboerne dekker de kostnadene hendelser medfører. Kostnaden vil defineres forsiktig ut fra de kostnader som går til å dekke vakthold samt tiden som bruker på saksbehandlingen. De gjeldene summene vil være beskrevet i våre prislister. Alvorlige eller gjentatte brudd på reglementet kan resultere i oppsigelse eller at leieavtalen blir hevet (se leieavtalens 13(5). 2. Studentboligene har rett til å gripe inn og forlange forholdet rettet ved materielle ødeleggelser eller vesentlig mislighold av renholdsreglene, jfr. 2-4 (1). Studentboligene kan i slike tilfeller tildele advarsel. Dersom forholdet ikke blir rettet, kan det føre til oppsigelse eller heving av leieavtalen. 3. I saker nevnt i 4-2, 1 & 2. som vil føre til oppsigelse eller heving av leieavtale, kan hovedtillitsrepresentant (HTR) konsulteres. 4. Hvis TU henstiller Studentboligene om iverksetting av oppsigelse eller heving av leieavtale og dette ikke tas til følge, kan TU anke saken inn for administrerende direktør i SiB. KAPITTEL 5: ALLMØTER, TILLITSVALGTE, TILLITSUTVALG M.V. Det vises til Husleielovens Kapittel 6: Beboerrepresentasjon i visse boligforhold Direktøren for Studentboligene kan gi dispensasjon fra dette kapittel i tilfeller hvor TU ønsker å organisere allmøtet på annen måte enn nevnt nedenfor. 5-1 ALLMØTET 1. Allmøtet er beboernes høyeste organ og fatter bindende beslutninger for beboerne. 2. Tidspunkt for allmøtet skal kunngjøres ved oppslag minst ti dager på forhånd sammen med saksliste for møtet. Referat fra møtet oversendes direktøren for Studentboligene. SiBs styre og administrative ledere kan møte som observatører uten stemmerett. 3. TU presenterer regneskapet for det forutgående semester samt budsjettet for gjeldende semester. Både regnskap og budsjett skal godkjennes av allmøtet. HTR gir en semesterberetning for det forutgående semester. 4. Valg av tillitsutvalgrepresentanter skjer på allmøtet som skal holdes i begynnelsen av hvert semester. Fremgangsmåten for valg av tillitsutvalgsrepresentanter anbefales av TU og godkjennes av allmøtet. Side 3 av 5

9 HTR velges av allmøtet og er leder for TU og representant i Boligutvalget. 5. Ethvert allmøte har rett til å avsette tillitsvalgte, hvis disse etter forholdene har vist seg uskikket til sine verv. Avsettelse krever 3/4 flertall blant de stemmeberettigede. 6. HTR skal innkalle til ekstraordinært allmøte, hvis minimum 2/3 av TU eller en betydelig andel av beboerne krever det. I særlige tilfelle kan HTR innkalle til ekstraordinært allmøte med tre dagers varsel. 7. I saker av stor betydning for beboerne skal det fattes beslutning ved uravstemning. 5-2 TILLITSUTVALGET 1. Tillitsutvalget(TU) skal ta opp de saker beboerne fremmer og eventuelt forfølge disse ovenfor Direktøren for Studentboligene. TU har plikt til å foreslå, sette igang og være med på tiltak som gir et godt bomiljø på det enkelte Studentboligene. 2. I tilfeller hvor det ikke kan avholdes allmøter, skal TU påse at tillitsutvalgsrepresentanter blir valgt og gjennomføre valg av hovedtillitsrepresentant ved uravstemning. 3. TU bestemmer selv sin arbeidsmåte og organisasjonsform. 4. Tillitsutvalget disponerer tildelte midler som skal brukes til beste for Studentboligene og beboere. Regneskap og budsjett sendes til studentboligene. Regnskap skal godkjennes av Studentboligene. Ved manglende godkjenning ska det oppnevnes revisor godkjent av begge parter for revisjon av regnskapet. Godkjent regnskap er en forutsetning for fortsatt utbetaling av tilskudd til drift av TU. 5. TU skal sende møtereferater til direktøren i Studentboligene. 5-3 ALLMØTET OG TILLITSUTVALGET. FULLMAKTER 1. Allmøtet og TU kan pålegge beboere plikter og vedta forbud innenfor de områder som er nevnt i dette reglements 2-1, 2-2, 2-4 og TU kan arrangere dugnad blant beboerne, når dette syntes hensiktsmessig. Studentboligene skal orienteres før dugnad finner sted. 5-4 HOVEDTILLITSREPRESENTANTEN (HTR). 1. HTR skal fungere som bindeledd mellom beboerne og Studentboligene ved å holde seg informert og sørge for at beboerne får den nødvendige informasjon. 2. HTR kan overfor direktøren for Studentboligene foreslå advarsel om oppsigelse etter leieavtalens HTR skal informeres om advarsler og konsulteres om oppsigelser, hvis dette syntes relevant. 3. HTR har ansvar for at TU arbeider for beboernes beste og kan fremme forslag om avsettelse av medlemmer av tillitsutvalget som har beviselig grovt forsømt sine verv. Avsettelse krever 3/4 flertall i TU. 5-5 TAUSHETSPLIKT Tillitsutvalgsrepresentantene er i utgangspunktet underlagt taushetsplikt i alle saker som berører personlige og sosiale forhold blant beboerne. I de tilfeller hvor taushetsplikten skal gjøres gjeldene skal HTR gjøre dette klart for tillitsutvalgsrepresentantene. Brudd på taushetsplikten medfører utelukkelse fra tillitsverv. 5-6 UTFYLLENDE REGLER Beboerne ved den enkelte studentbolig kan vedta utfyllende bestemmelser om de enkelte organers arbeidsmåte og organisering, dersom disse ikke kommer i konfliktmed reglene i dette kapittelet. KAPITTEL 6: REGLEMENTSENDRINGER. Side 4 av 5

10 Boligutvalget og Direktøren for Studentboligene kan fremme forslag om endringer i boligreglementet. Disse forslagene sendes til høring til tillitsutvalgene og Studentboligene. Høringsfristen er to måneder. Høringsuttalelsen sendes til Boligutvalget, som utarbeider innstillingen til direktøren for Studentboligene. Direktøren innstiller deretter tjenestevei. KAPITTEL 7: IKRAFTTREDELSE. Dette reglement trer i kraft , og erstatter reglement fra Side 5 av 5

11 r a p p o r t Intern rapport 2010 Grafisk utforming og bilder: Bergenstudenten Elektronisk utgave: Foto: (Gruppebilde side 3, profilbilder av de ansatt) Utdanning i Bergen 1.

12 r a p p o r t D E F L E S T E S T U D E N T E N E M Å F O R T S A T T L E I E P Å D E T P R I V A T E M A R K E D E T! En hilsen fra prosjektlederne Det har vært utrolig gøy og lærerikt å få jobbe med dette prosjektet. BergenStudenten har blitt vårt hjertebarn og vi vil egentlig ikke gi det fra oss. Når det er sagt har vi også fått utrettet enormt mye og vi er stolte av å kunne presentere en omfattende intern rapport som ikke bare peker på alt det vi gjorde bra, men også på ting vi har gjort mindre bra og som kan forbedres til neste år. Du som leser denne interne rapporten må ha i minnet at vi har skrevet denne for at vi skal lære og å bli bedre. Vil du finne uhemmet selvskryt må du lete frem eksternrapporten, den bruker vi for å fremme prosjektets levedyktighet og viktighet. Misforstå oss ikke, vi mener ikke å skryte når vi synes vi utgjør en forskjell for nye studenter. Vi tror helt ærlig at BergenStudenten er med på å gjøre Bergen en bedre by å studere i. - Tusen takk for en hyggelig og flott service. Deres visningsassistanse har virkelig spart meg masse tid, penger og bekymringer. Helt uvurderlig! - Klient 2.

13 r a p p o r t P R O S J E K T E T 1.1 Visjon BergenStudenten skal drive den beste studentboligrådgivningen i landet og være den foretrukne visningsassistenten for nye studenter i Bergen. BergenStudenten skal gjøre det mer attraktivt å flytte til Bergen for å studere. 1.2 Formål BergenStudenten ( ) skal drive med boligrådgivning og visningsassistanse for fremtidige studenter i Bergen. Alle våre tjenester er gratis. 1.3 Prosjektledelse Årets prosjekt har hatt en ledelse bestående av Gunhild Brubakken og Geir M. Grannes. Prosjektledelsen ble engasjert av Velferdsstyret i mars og har siden da jobbet med alle aspektene av BergenStudenten. Det har blitt vedtatt vedtekter og rutiner er blitt formalisert, på den måten kan neste års prosjektledelse få mer klarlagte rammer. Velferdsstyret har fortsatt det formelle ansvaret for ansettelse av prosjektleder og for budsjettrammer etter forslag fra prosjektleder. For årets prosjektledelse har dette vært mer enn bare en drøm, det har vært den harde virkelighet å tilpasse BergenStudenten slik at vår tolkning av initiativtakernes visjoner og ideer er blitt festet på papiret. Vi håper at vi ikke har tatt bort friheten hver prosjektleder bør ha til å forme sitt konsept, samtidig ville vi sette et minstekrav til hvordan prosjektet bør være. Flere og flere utleier kjenner til BergenStudenten og vi bør tilstrebe oss å være profesjonelle ovenfor dem. Nye studenter stoler fullt og helt på oss i sitt boligvalg, vi er ofte med og former det første året av deres år her i Bergen, det ansvaret må vi også være oss selv bevisst. 2. F A K T A 2.1 Tidsaspektet Prosjektledelsen tok fatt på arbeidet i slutten av mars, dette skyldes omlegging av Velferdsstyret. Det anbefales at prosjektarbeidet startes senest utgangen av januar og søknadene om støtte bør være førsteprioritet i oppstarten. Boligrådgiverne hadde sin første arbeidsdag 21. juni og siste arbeidsdag var 20. august. Kontoret var åpent fra 22. juni til 20. august. E-post besvares til enhver tid av prosjektledere i forkant og etterkant av boligrådgivernes arbeidsperiode. 2.2 Ansatte og arbeidsforhold 2010 var det første året hvor BergenStudenten fikk en egen prosjektledelse. Dette hovedsakelig på grunn av omorganiseringen av Velferdstinget, som ga Velferdsstyret en del ekstra å gjøre. Prosjektledelsen besto av Geir Grannes og Gunhild Brubakken, som søkte sammen. Geir satt i Velferdsstyret i 2009 og hadde derfor kunnskaper om forarbeidet til BergenStudenten, mens Gunhild arbeidet i BergenStudenten sommeren 2009 og hadde kunnskap om hvordan prosjektet ble gjennomført. De ble derfor ansett som en kompetent pakke til å videreføre og utvikle prosjektet. Siden Gunhild skulle arbeide den lengste perioden og være med fra start til slutt ble det naturlig at hun ble kontorleder. Tidligere år har det ikke vært noen arbeidsdeling mellom de fire ansatte, men prosjektledelsen fant det hensiktsmessig å ha en overordnet, noe som har fungert godt. Geir har vært økonomiansvarlig da han i tillegg til å være NHH-student har et naturlig anlegg for å håndtere Excel og kalkulator. Gunhild og Line arbeidet sammen fra 21. juni fram til 12. juli, da kom Julie og Geir. Siden de to som arbeider samme skift som regel går på visninger sammen og arbeider mest i team, splittet Line og Gunhild seg slik at erfaringen ble delt. Dette fungerte godt, og Julie og Geir satte seg raskt inn i arbeidsrutinene. Det viste seg raskt at de to som ble ansatt av prosjektledelsen og daværende leder for Velferdsstyret Leonard Kongshavn, var et godt valg. Begge har erfaring fra Jussformidlingen, 3.

14 r a p p o r t noe som godt med. Ikke bare kunne de husleieloven, de evnet også å forklare den til de to andre boligrådgiverne og andre studenter på forståelig vis. Det vil nok alltid være lurt å ha ansatte i BergenStudenten med erfaring fra Jussformidlingen. Kontoret til BergenStudenten er lokalisert i Studentdemokratigangen på Studentsenteret. Derfor må man være forberedt på å fungere som studentdemokratiet om sommeren. Rett under oss sitter SiB Bolig. Vi hilste på de to som satt der i sommer ganske tidlig, og forklarte hva BergenStudenten er, noe som første til at de sendte mange studenter de selv ikke kunne hjelpe, opp til oss. Det vil være lurt for kommende år å alliere seg med Studentidretten og SiB Bolig, da BergenStudenten sitt kontor kan være vanskelig å finne. Hvis de som sitter i skranken ved inngangspartiet til Studentsenteret ikke vet hvor vi er vil ingen finne oss. Tusen, tusen takk for detaljert rapport, bilder og all hjelp! Dette gjorde det veldig enkelt, greit og smertefritt for oss :) Dere gjør en fantastisk jobb, jeg har hørt mye bra om BergenStudenten fra før og kommer til å anbefale denne tjenesten videre til andre studenter! - Klient 2.3 Statistikk Statistikken er ført etter beste evne og kun unike henvendelser er registrert, dette er samme metode som ble brukt i 2009 og Visningsrapportene er ofte sendt ut til flere enn bare en klient, men det har ikke blitt ført opp som egen visning. Vi har manuelt registrert henvendelser hver dag, men har valgt å skifte rapportering til ukentlig. Dette gir et mer riktig bilde av når behovet for visningsassistanse og boligrådgivning er størst. 2.4 Regnskap Regnskapet per 7 september ligger vedlagt. Det er utformet utleggsskjema og reiseregningsskjema som ble fylt ut av utlegger og attestert av en annen ansatt. Økonomiansvarlig har tatt seg av tilbakebetaling og kontinuerlig regnskapsføring. Vi har hatt full kontroll på løpende og kommende utgifter og anbefaler neste års prosjekt å følge opp årets praksis. 2.5 Materiell Generelt Brosjyren og internettsiden begynner å bli utdatert. Det har blitt brukt tid på å endre innholdet på nettsidene. Vi har også satt en ny standard for henvendelser om visningsassistanse, et skjema gjør at vi får den nødvendige informasjonen fra klientene slik at vi slipper å vente på dette Utstyr Årets prosjekt gikk til innkjøp av ett nytt speilreflekskamera av samme merke som vi allerede har linser og utstyr til (Nikon). Når denne rapporten skrives har BergenStudenten følgende utstyr: 1 stk. Nikon D50 med veske og lader (defekt blits) 1. stk. Nikon D3000 med veske og lader 1 stk. Tamron 10-24mm linse 1. stk. Nikon 18-55mm linse 1 stk. Nikon SD 2 GB minnekort 1. stk Transcend SD 1 GB minnekort 1. stk. USB Minnekortleser 2 stk. Nokia 1208 mobiltelefoner Årets boligrådgivere anbefaler neste års prosjekt å gå til anskaffelse av en til vidvinkellinse (for eksempel mm) da dette muliggjør gode bilder på to samtidige visninger. Nikon D50 kamera har også begrenset gjenværende levetid. Det har vært nok å ha en mobiltelefon som viderekobles fra kontoret når alle er ute på visninger. Privat bruk av mobiltelefon har forekommet i begrenset omfang. Vi måtte kvitte oss med to eldre mobiltelefoner fordi de ikke tok ladning. Det ble laget og laminert Id-kort som vi hang i nøkkelbånd. Disse gikk boligrådgiverne med rundt halsen på visning for å skille seg ut, og som en enkel, rimelig og mer praktisk erstatning for arbeidsantrekk. Det er kjøpt inn 10 nøkkelbånd og 10 kortholdere. Det var ikke mulig å kjøpe færre, og da slipper man å gjøre det på noen år. 4.

15 r a p p o r t Maler Har blitt videreutviklet og forbedret. Det er blitt laget flere standardsvar da mange av våre henvendelser er av noenlunde lik karakter. Det er også laget et eget skjema for visningsforespørsel, dette ble veldig nødvendig fordi flere og flere forespørsler kom på e-post uten nødvendig informasjon. Vi tror at et standardisert skjema gjør jobben vår mer effektiv samtidig som vi kan hjelpe studentene bedre. Skjema ble benyttet de siste to ukene av prosjektet og har fungert som ønsket, vi håper det ikke det hever lista for å kontakte oss om hjelp. og stor S, noe som ikke samsvarer med vår logo. Det kan med fordel jobbes med en ny logo, enten innenfor dagens logo eller en helt ny. I samme omgang kan det være en ny logo bør ha en utgave hvor det står boligrådgivning og visningsassistanse. Årets prosjekt har i alle fall spisset budskapet om våre tjenester ned til dette. BergenStudenten er blitt et merkenavn og bør videreføres. Ja, vi har brukt BergenStudenten før, er et typisk utsagn fra utleiere. Derfor bør ikke navnet endres Domener/epost Vi brukte horde, SiB sin e-post klient. Det har fungert bra på den måten at alle boligrådgiverne kan lese all utgående og innkommende e-post, men klienten har litt dårlig brukergrensesnitt Nettsiden Det ble gjort en god jobb med de tekniske løsningene på i fjor og nettsiden har fungert med bortimot 100 % oppetid i år. Både den norske og spesielt den engelske teksten på nettsidene er blitt betraktelig styrket. Alle linker er blitt oppdatert og nettsiden fungerer bedre innenfor de rammene som finnes i dag Boligguiden Har blitt oppdatert med bybanen. Den engelske versjonen har blitt fullstendig gjennomgått og språket er blitt betraktelig bedret. Oversiktskartet er også oppdatert. Nye bussruter kom den 16. august, endringene der er ikke tatt inn Transport Årets prosjekt har brukt føttene til de fleste visninger. I de tilfeller hvor avstandene ble for store har buss blitt benyttet. I svært sjeldne tilfeller er det blitt benyttet taxi, men det har da vært ekstraordinære tilfeller. 3. D R I F T E N 3.1 Kontaktkanaler Logo Det er blitt brukt samme logo som i fjor. Men i alt vårt skriftlige materiell har vi brukt stor B Telefon Årets prosjekt har lånt Velferdsstyret sin telefon, en ordning som fungerer veldig bra da VS har sommerferie. Vi har også lånt ISU sin 5.

16 r a p p o r t telefon. Takket være VS og ISU har vi vært tilgjengelig både på telefon og Siden VS sin telefon er en fasttelefon og det er det nummeret som står i brosjyren, ble det mest telefontid på de som satt ved telefonen. To telefoner er et minimum i det minste i den perioden alle fire jobber E-post Vi har vært tilgjengelige på info@bergenstudenten.no. Det har ikke vært behov for personlige adresser. Det har i år vært rekordpågang på e-post. Årets prosjekt har sendt ut nesten 700 e- poster til studenter som har lagt ut ønskes leid annonse på hybel.no, finn.no, zett.no og ibolig.no. Dette har vi fått god tilbakemelding på fra våre klienter og anbefales videreført Oppmøte Vi har hatt en god dialog med boligskranken til SiB og har fått sendt opp de menneskene som ikke kan få hjelp av SiB Bolig. Årets prosjekt har tatt varmt i mot de som kommer innom, blant annet har de fått låne PC med internett og printer Stand Årets prosjekt stod ikke på stand da arbeidsperioden nesten er over ved studiestart. Vi fikk den=) Tusen takk for at dere hjelp oss med dere! Hadde nok ikke fått den uten dere. - Klient Visningsskjema er blitt videreutviklet og oppdatert slik at det nå fungerer bedre Selve tjenesten I BergenStudenten vil det alltid være viktig med en god tone og godt humør. På visninger må vi huske at vi representerer en klient, og hvis utleier ikke liker oss liker vedkommende heller ikke klienten. Vi har også utformet og brukt et infoskriv om tjenesten som alle utleiere har fått på visningen. Overfor klienter er vi ofte deres første møte med ansatte i studietilværelsen, og vi har lagt vekt på å være rolige og oppmuntrende og forsøke å dempe engstelse blant både studenter og foreldre. - Jeg vil si at jeg er veldig fornøyd med dere og det tilbudet dere har gitt. Min opplevelse er at dere er hyggelige og serviceinnstilte mennesker og jeg fikk følelsen av dere bidro med et objektiv og velinformert bilde av leiligheten. Stå på! - Klient Rapporter Rapportene er gjort mer standardiserte, i tillegg til at de ligner mer på visningsskjemaet vi har med oss på visning og fyller ut der. Da vil være raskere å fylle ut rapporten når man kommer tilbake til kontoret. Stort sett ble også navnene til boligrådgiverne som var på visningen, ført på visningsrapporten. På slutten av rapporten har vi ført til en kort standardtekst om forbehold om feil i rapporten. 3.2 Visninger Generelt Så langt det har vært mulig har vi gått to og to på visninger. I noen tilfeller gikk én person alene. Det er overkommelig, men spesielt steder hvor det er flere soverom ledig er det en stor fordel å være to. Det er lett å gå i surr når man skal ta bilder, notere seg hvilke rom det er og hva de ulike rommene koster og lignende. Rapporter og bilder vil alltid være bedre og mer utfyllende om to boligrådgivere var på visningen. - Vil gjerne takke dere for god og kjapp hjelp i dag! Vi endte opp med å ta leiligheten, og er svært glade for at dere kunne stille opp på så kort varsel! så nå slipper vi å bo i pappesker parken som tidligere fryktet;) TUSEN TAKK :):) - Klient Bilder Bilder ble lagt inn på flickr.com, og link fra siden med bildene ble lagt i rapporten. I år har vi skrevet utfyllende bildetekster, noe vi tror 6.

17 r a p p o r t gjør det enklere å lese rapporten og skjønne hvilket rom som koster hva og lignende, i tillegg til at det deles på arbeidsbyrden mellom den som skriver visningsrapporten og den som legger inn bildene. Bildene fikk best resultat med vidvinkellinse og uten blits. Takk for at dere gikk på visning uansett! Ble imponert over hvor nøye dere gjennomførte det :) - Klient 4. M E D I A 4.1 Generelt Det har generelt vært litt for liten interesse, de fleste er på jakt etter sensasjonsoppslag og saker med reell nyhetsverdi. Vi skulle gjerne vært enda flinkere å fylle agurknyttiden, men der har neste års prosjekt et forbedringspotensial. Litt oppmerksomhet har vi fått, blant annet på Tv2, i BA, på bt.no og klikk.no. 4.2 Pressemeldinger til aviser Det ble sendt ut pressemeldinger til en haug med aviser i starten av prosjektet, uten napp. Vi sendte også ut noen pressemeldinger midtveis og endte opp med litt oppmerksomhet. Vi hadde blant annet et lengre intervju med BT som ikke kom med i avisen og tipset om et svindelforsøk som BT jobbet med, men heller ikke trykket. I BT ble vi anbefalt å kontakte Kjell.Osterbo@bt.no, han skriver om vårt saksområde og skal ha gjennomslag i redaksjonen. Har vært kjempefornøyd med tilbudet fra Bergenstudenten! Vi fikk tilbud om leiligheten på Nordnes, men var ikke interesserte pga enkelte momenter ang leiligheten som kom frem i rapporten fra dere. Alt i alt supert tilbud fra dere, eneste ønskelige endring hadde kanskje vært hvis dere fikk overtidsmidler neste år slik at dere kan sende folk på visninger også etter klokken 18 om ettermiddagene. Tusen takk! (Vi har tatt en annen lelighet usett som hadde fellesvisning kl 19 på kvelden). - Klient 4.3 Annen medieomtale Utdanning i Bergen har vært aktivt til stede og skrevet en sak om oss til deres nettsider. Vi har også vært aktiv på sendt inn artikler til og Vi deltok også på nettmøte i regi av Utdanning i Bergen og BT i august. Samme nettmøte holdes også hvert år rundt mai, og neste års prosjektledelse kan med fordel kontakte Utdanning i Bergen i løpet av våren og si at man ønsker å delta. 7.

18 r a p p o r t D E A N S A T T E Line Hølen Brovold 25år Uteksaminert med mastergrad i rettsvitenskap Erfaring fra bl.a. Jussformidlingen Julie E. Risnes 24år 4 studieår master i rettsvitenskap Erfaring fra bl.a. Jussformidlingen Geir Grannes 25år 4. studieår master i økonomi og adm. v/nhh Erfaring fra bl.a. NHHS, SiB-styret og Velferdsstyret Gunhild Brubakken 27år Master i sosiologi Erfaring fra bl.a. Kulturstyret, Velferdstinget og Studentparlamentet ved UiB 6. E V A L U E R I N G 6.1 Generelt Det vil være lurt å tidlig ta bilder selv som man kan bruke som pressebilder og illustrasjonsbilder. Slik slipper man problemer med akkreditering og eventuell betaling. 6.2 Tidsaspektet Det er viktig å ikke vente for lenge med å åpne kontoret, men da forutsetter det at de som jobber den tidlige perioden er innstilt på å videreutvikle innholdet i BergenStudenten. Årets boligrådgivere har gjort mye for å profesjonalisere visningsrapportene og bedre den utadrettede informasjonen. På slutten av prosjektet er det satt av mye tid til evaluering. Årets prosjekt kunne vært avsluttet før semesterstart, så lenge prosjektlederne er tilgjengelig på e-post i ettertid. Kontortiden etter semesterstart ble kortet ned fra 9-18 til 12-16, men vi var veldig fleksible i forhold til visninger og henvendelser ut over kontortiden. Dette fordi det viste seg å være unødvendig med like lange åpningstider, samt det ble ansett som rimelig at boligrådgiverne fikk noe avspasering for alle timene med overtidsarbeid. 6.3 Henvendelser og arbeidsmengde Prosjektet har hatt tre faser, en mindre travel fase før hovedopptaket. Her har boligrådgiverne vært flinke til å bruke tiden fornuftig, maler og infomateriell har blitt revidert og forbedret og mye forberedende arbeid er blitt gjort. Det har vært en del visninger og rådgiverne har vært fleksibel nok til å gå utenom oppsatt arbeidstid. Fasen etter hovedopptaket sitter vi igjen med et inntrykk av at vi kunne hatt enda flere på jobb, spesielt fra hovedopptaket og tre uker etter det. I den samme perioden kunne vi med fordel hatt åpent i helgen også, for selv om vi 8.

19 r a p p o r t har vært fleksible på dette punktet er det ikke å forvente at neste års boligrådgivere har samme holdning. Siste fasen har for vår del vært de to siste ukene av prosjektet. Antall henvendelser har gått dramatisk ned, men vi ser samtidig viktigheten av å ha noen på jobb. Vi har hatt folk innom med spørsmål om deres rettigheter, tidligere klienter har ringt og spurt om hva de skal gjøre hvis de har fått problemer med utleier og vi har hatt tid til å skrive rapport og gått inn i den avsluttende fasen av årets prosjekt. Det er alltid vanskelig å si på forhånd når det blir en rolig periode, men for årets prosjekt kom den perioden omtrent én uke før semesterstart. 6.4 Åpningstidene Åpningstidene fra 9 til 18 har vært fornuftig, fra 9 til 11 er det lite henvendelser og visninger, men da fikk vi tatt igjen tapt arbeid og besvart mange e-poster som var kommet inn kvelden før. Etter Samordna Opptak sitt hovedopptak kunne åpningstidene vært forskjøvet mot kveldstid eller aller helst utvidet på kveldstid, spesielt de to til tre ukene like etter. På samme tid kunne det også vært helgeåpent, da kunne enda flere vært betjent. 6.5 Arbeidsturnus I 2009, og kanskje tidligere år også, har turnusen vært delt opp slik at de ansatte enten jobber 9 til 16 én uke og fra 11 til 18 den neste. To uker ut i prosjektet endret vi dette til at hver ansatt jobber 9 til 16 og 11 til 18 annenhver dag. Da får man litt variert arbeidstid, samt at de eller den som arbeider til kl 18 én kveld, er de eller den samme som tar igjen arbeidet den påfølgende morgenen. Dette har visst seg å være den beste løsningen. 6.6 Arbeidsvilkår Vi har hatt gode forhold på studentsenteret med rikelig tilgang på PC og pulter. Det har blitt mange spaserturer til visninger og gode sko er en nøkkelfaktor. Buss har blitt brukt når vi har hatt dårlig tid eller når avstandene ble for lange. Det er viktig å merke seg at boligrådgiverne har jobbet mye overtid på kveldene, kontorleder har etter beste evne forsøkt å gi avspasering, men det har ikke vært lett å gi tilbake all overtid. Det er viktig å kommunisere dette til boligrådgiverne i ansettelsesfasen, og vi har ikke opplevd dårlig stemning om dette. 6.7 Opplæring og oppfølging Det oppleves som viktig og riktig å bruke takstmann på opplæringen, da får man en god innføring i hva man bør se etter med fukt og minstestandard. Line H. Brovold hadde bakgrunn fra jussformidlingen og tok oss gjennom gjeldende lover og regler. Det er også veldig nyttig å ha minst én jurist på kontoret for å gjennomlesing av kontrakter og spørsmål om husleieloven. Nytt av året var at boligrådgiverne fikk en gjennomgang av prosjektets økonomi av Geir Grannes, dette for å sikre at kvitteringer ble beholdt, bilag ble signert og ingenting ble kjøpt uten at det var budsjettert. Å ha prosjektlederne på plass som boligrådgivere har gjort at oppfølgingen har blitt en helt annen, vi er faktisk til stede og kan ta de fleste avgjørelsene. Velferdsstyret (VS) har også vært en god støttespiller for boligrådgiverne i saker hvor vi har trengt råd. VS har også vært innom kontoret flere ganger for å forsikre seg om at prosjektet går bra, det har vi satt pris på. 6.8 Om statistikken Årets prosjekt er stolte av å kunne rapportere at vi har hatt en økning i antall henvendelser totalt fra 2009 til 2010 på cirka 77 %, da holder vi antall visninger utenom. I år har boligrådgiverne hatt dialog på telefon, e-post og oppmøte på kontoret med nesten 400 unike klienter. Vi har også sendt ut info på e-post til nesten 700 studenter som var på jakt etter bolig via blant annet finn.no og hybel.no. Boligrådgiverne har også vært på 74 visninger, en økning på cirka 76 % fra 2009 og flere visninger enn de siste tre årene. I vedlagt statistikk har vi skilt mellom fått bolig og personer fått bolig, der sistnevnte dekker par og venner som skal bo sammen. 9.

20 r a p p o r t Konseptet Bergenstudenten og materiell Vi har flere ganger tenkt hva skulle nye studenter gjort uten oss? Det kan høres ut som en selvprofeti, men faktum er at BergenStudenten har en viktig tjeneste for å unngå at studenter leier usett. Materiellet bør spisses enda mer mot at vi driver visningsassistanse og boligrådgivning. Boligrådgiverne må likevel være forberedt på å få alle typer spørsmål som kan gå langt utenfor vårt fagområde. Alle spørsmål skal besvares etter beste evne, enten med svar eller henvisning til hvor man kan få svar på det man lurer på. spørsmål om hvordan det er å studere, men også fordi boligrådgiverne blir veldig serviceinnstilte og fleksible på overtid Egenvurdering Vi er veldig fornøyd med å ha et høyt antall visninger, og det er bare et lite fåtall av disse som har vært fellesvisninger. Det tar fort 2 til 4 timer å gjennomføre en visning, fra kontoret forlates og til rapporten er ferdig skrevet. Vi kunne muligens vært mer effektive hvis vi hadde standardisert skjemaene, men da mister vi fleksibiliteten i rapportene. Vi kunne gjerne leid bil, da hadde vi brukt mindre tid til å komme oss til visningene, men det ville også vært mer kostbart Vurdering av ansatte Kompetanse og arbeidsfordeling Juridisk kompetanse har vært uvurderlig, da vi har hatt flere kontraktsgjennomlesninger og spørsmål av juridisk art. Å ha ansatte med erfaring fra Jussformidlingen har vært en sikker vinner. Jevnt over er vi veldig fornøyd med prosjektgjennomføringen og spesielt storfornøyd med å ha hatt så flinke og ivrige kollegaer gjennom sommeren. Det er også nyttig å ha en person med kontroll på økonomi og bilagsføring. Den viktigste egenskapen en boligrådgiver er den sosiale kapitalen. Man snakker mye i telefon, skriver mye e-post og er i kontakt med utleier og forvirrete studenter ansikt til ansikt. I tillegg har vi merket en økt pågang fra internasjonale studenter som faller utenfor SiB sin målgruppe. Det er viktig å kunne skrive godt, og beherske norsk og engelsk både muntlig og skriftlig. Årets prosjekt har hele tiden hatt en god tone med utleier og klienter og har fått gode tilbakemeldinger fra de aller fleste. Å ha ansatte som kommer fra frivillig arbeid eller arbeid i organisasjoner med stor grad av frivillighetskultur har vist seg å være en stor fordel. Det gir et mangfold av erfaringer når studenter kommer innom med all slags V E D L E G G Vedlegg 1: Statistikk Vedlegg 2: Regnskap Vedlegg 3: Eksempelpresentasjon på norsk og engelsk Vedlegg 4: Eksempel på visningsrapport 10.

21 r a p p o r t Vedlegg 1: Statistikk Dato Tlf E-post Oppmøte Visninger Fått bolig Klienter Personer fått bolig Kommentarer JUNI Uke Oppslag på utdanningibergen.no Ukesum Uke JULI Ukesum Uke Ukesum Uke Ukesum Uke SO Hovedopptak Oppslag på klikk.no Store kollektiv. På TV2 nyhetene Ukesum

22 r a p p o r t Dato Tlf E-post Oppmøte Visninger Fått bolig Klienter Personer fått bolig Kommentarer Uke Svarfrist SO Oppslag på BT.no. Oppslag i avisen BA August Ukesum Uke Ukesum Uke Nettmøte BT, Intervju Studvest Ukesum Uke Ukesum Totalt i perioden Suksessrater 41,89 % 29,81 % År Telefon Epost Oppmøte Visning Totalt / ,6 % 277,8 % 381,8 % 176,2 % 177,3 % 2010/ ,9 % 117,2 % 840,0 % 108,8 % 91,0 % 2010/ ,2 % 167,9 % 210,0 % 121,3 % 63,8 % 2010/ ,6 % 218,4 % 190,9 % 64,3 % 97,8 % 12.

23 r a p p o r t Vedlegg 2: Regnskap 13.

24 r a p p o r t Vedlegg 3: Eksempelpresentasjon på norsk Kari Nordkvinne og Ola Nordmann (Representativt bilde av deg/dere selv) Vi er to venner på 20 og 21 år som skal studere ved Høgskolen og Universitetet i Bergen. Vi møttes på Sunnhordaland Folkehøgskole, hvor vi gikk på friluftslinjen 2009/2010. Ingen av oss røyker, og vi er begge ansvarsfulle ungdommer som kommer til å ta vare på leiligheten og betale husleie på tiden. Kari Jeg er ei blid jente på 20 år som kommer fra Tretten, et lite tettsted like nord for Lillehammer. Høsten 2010 begynner jeg på sykepleiestudiet ved Høgskolen. Jeg er omgjengelig og pliktoppfyllende, noe som har kommet til uttrykk på Kiwi Gågaten, hvor jeg har jobbet ved siden av skolen i de to siste årene. Jeg er glad i friluftsliv, og gleder meg til å gå over Vidden hver søndag. Referanse: (Tidligere utleiere og/eller arbeidsgivere, med kontaktinformasjon) Kari Nordkvinne Telefonnummer: E-post: kari@nordkvinne.no Ola Jeg er en trivelig gutt på 21 år som kommer fra Hinna i Stavanger. Jeg skal begynne å studere samfunnsøkonomi ved Universitetet høsten Tidligere har jeg jobbet i sportsbutikk og i kiosk ved siden av skolen og i sommerferier. I perioden 2008 til 2009 tjenestegjorde jeg i forsvaret i Skjold i Troms. Her var jeg idrettsassistent, og jeg lærte å være ryddig og ta ansvar. På fritiden liker jeg å klatre og leke hobbyfotograf. Referanse: (Tidligere utleiere og/eller arbeidsgivere, med kontaktinformasjon) Ola Nordmann Telefonnummer: E-post: ola@nordmann.no 14.

25 Eksempelpresentasjon på engelsk Monica Geller and Joey Tribbiani r a p p o r t (A representative photo of yourself/yourselves) Hi! We are two friends at the age of 20 and 21, and we are both going to study in Bergen this fall. We met at the Red Cross Summer School in Toronto this summer, and we do now wish to find rooms in the same shared apartment. We are both non-smokers. As reliable students we promise to take good care of the apartment and to pay the rent on time. Monica I am a sociable girl born and raised in Lyon, France. I study economy at the University of Lyon. I have been accepted as an exchange student at NHH for the autumn I am devoted to my studies and my part-time job at Le Restaurant Lyon. I spend my spare time reading novels, playing volleyball and volunteering at the local homeless shelter. References: (Former landlords or/and employers, with contact information) Monica Geller Telephone number: monica@geller.com Joey I am 21 years old, and come from a city called Aqui, in the northern part of Italy. I study Social Anthropology at the University of Firenze. The next semester I will study at the Faculty of Social Sciences at the University of Bergen. As the leader of Student Red Cross Firenze, I have learned a lot about responsibility and respect. In addition to this, I like to play football and computer games. References: (Former landlords or/and employers, with contact information) Joey Tribbiani Telephone number: joey@tribbiani.com 15.