Arbeidstilsynet Sluttrapport, Europeisk arbeidsmiljøuke Støy på arbeidsplassen

Transkript

1 Arbeidstilsynet Sluttrapport, Europeisk arbeidsmiljøuke 2005 Støy på arbeidsplassen

2 Forord EU gjennomfører hvert år en Arbeidsmiljøuke i regi av «European Agency for Safety and Health at work» som holder til i Bilbao i Spania. Bilbao-agenturet er et EU organ med hovedoppgave å sikre formidling og utveksling av informasjon om arbeidsmiljø i EU-landene. Norge er knyttet til Bilbao-agenturet gjennom EFTA og EØS avtalen. Europeisk uke blir alltid gjennomført i et trepartssamarbeid mellom statlige myndigheter og partene i arbeidslivet. Hvert år identifiseres arbeidsmiljøområder av stor viktighet og som blir gjenstand for gjennomføring av en felles innsats i alle land knyttet til EØS-området. Denne innsatsen strekker seg gjerne over hele året, men kulminerer i en spesiell uke utpå høsten som blir kalt European Week. Uken gjennomføres primært som en informasjonskampanje mot virksomheter, men har ofte også innslag av tilsynsvirksomhet. Hensikten er å vekke virksomhetenes oppmerksomhet, arbeidsgiveres så vel som arbeidstakeres, mot viktige arbeidsmiljøproblemer og hvordan disse kan bekjempes. Europeisk uke i 2005 ble viet til støy på arbeidsplassen, dens konsekvenser og hvordan skader og sykdom kan forebygges. Slagordet for kampanjen var Stopp Støyen. Selve uken ble lagt til oktober med konferanser og tilsynsvirksomhet. I Norge ble uken gjennomført delvis som en informasjonskampanje i samarbeid mellom Arbeidstilsynet, LO, NHO, Norsk forening mot støy og aktuelle bransjeorganisasjoner og delvis som en tilsynskampanje i regi av Arbeidstilsynet. Nils-Petter Wedege Prosjektansvarlig 2

3 RAPPORT: Støy på arbeidsplassen Innholdsfortegnelse Sammendrag 4 Organisering av kampanjen 5 Hvorfor fokus på støy? 6 Hva er støy og hva kan konsekvensen bli? 7 Hovedmål 7 Målgrupper 8 Virkemidler 8 Informasjon 8 Konferanser 9 Informasjonsmateriell om støy, årsaker og mulige tiltak 9 Internett 10 Tilsynsinnsatsen 10 Hva avdekket vi gjennom tilsyn? 10 Hva oppnådde vi? 11 Tilstanden i 2005 sammenlignet med Intern opplæring 12 Videre arbeid med arbeidsmiljøproblemet: STØY 13 Vedlegg: Ia, kartleggingsskjema 14 Vedlegg: Ib, resultater i 3 bransjer 16 Vedlegg: II, oversikt over medieklipp 17 Vedlegg: III, resultater fra tilsynsfasen 22 Vedlegg: IVa, konferanseprogram, Oslo 26 Vedlegg: IVb, konferanseprogram, Trondheim 27 3

4 Sammendrag Kampanjen Europeisk arbeidsmiljøuke 2005 (EW2005) ble gjennomført som en bredt anlagt kampanje på landsbasis i samarbeid mellom Arbeidstilsynet, LO, NHO, Norsk forening mot støy, bransjeorganisasjoner og forskningsmiljøer. Den ble gjennomført delvis som en informasjonskampanje og delvis som en tilsynskampanje. Støy på arbeidsplassen fører til alvorlige helseskader. I mer enn 15 år har hørselskader toppet statistikken over meldte, arbeidsrelaterte sykdommer i Norge med tilfeller pr år. Norsk statistikk viser at 7 % av arbeidstakerne utsettes for sterk støy mer enn halve arbeidstiden, i noen bransjer er andelen over 20 %. Hovedmål for kampanjen var å: Øke kunnskapen om støy på arbeidsplassen som årsak til alvorlige helseskader Redusere sannsynligheten for at ansatte utsettes for skader som følge av støy på arbeidsplassen. Målet for informasjonsvirksomheten var å: skape oppmerksomhet om støy i arbeidslivet gjennom omtale i presse og media. 7 ulike bransjer utgjorde målgruppen for kampanjen. Informasjon om kampanjen fikk en utstrakt spredning med omtale i en rekke aviser, tidskrifter og i media for øvrig. I alt ble det registrert 192 pressklipp. Informasjonsmateriell tilpasset målgruppene ble distribuert direkte ved tilsyn og ved seminarer, konferanser etc. Selve uken ble lagt til oktober med konferanser og tilsynsvirksomhet. Det ble arrangert to større nasjonale konferanser hhv i Oslo som start på uken og i Trondheim som avslutning. Det ble gjennomført 640 tilsyn i virksomheter med til sammen ansatte. Av disse var utsatt for forstyrrende og slitsom støy og drøyt var utsatt for støy som kunne skade hørselen. Tilsynsaksjonen avdekket at det fortsatt er forhold på mange arbeidsplasser som vil gi nye hørselsskader. 40% av virksomheten fikk pålegg om å kartlegge støybelastningen. 45% fikk pålegg om å gjennomføre tiltak for støyreduksjon. Dette viser at det systematisk støyforebyggende arbeid er mangelfullt i nesten halvparten av de besøkte virksomhetene. Kampanjen har entydig vist at arbeidsrelatert støy er et alvorlig helseproblem, men også at det gis muligheter for å bekjempe støyskader. Det betinger en fortsatt systematisk innsats i virksomhetene og at arbeidsgiverne tar problemet på alvor. Det betinger også en fokusering og høy prioritering fra Arbeidstilsynets side. Det foreslås spesielt at Arbeidstilsynet må: utnytte den mulighet lanseringen av den nye støyforskriften gir ta initiativ til samarbeid med og mellom partene i arbeidslivet utvikle tettere samarbeid med Bedriftshelsetjenesten utvikle og vedlikeholde egen kompetanse på støyområdet 4

5 RAPPORT: Støy på arbeidsplassen Organisering av kampanjen Kampanjen (EW2005) ble gjennomført over hele landet i samarbeid mellom Arbeidstilsynet, LO, NHO, Norsk forening mot støy, bransjeorganisasjoner og forskningsmiljøer. I tråd med Arbeidstilsynets strategi for øvrig ble det satset på: Informasjon til virksomheter, bransjer og media om årsak/virkningsforhold og forebyggende tiltak Informasjon om gjeldene regelverk Tilsyn og kontroll i virksomhetene Samarbeid med partene i arbeidslivet og kunnskapsmiljøer EW2005 ble gjennomført delvis som en informasjonskampanje og delvis som en tilsynskampanje. Arbeidstilsynet ledet arbeidet i nært samarbeid med LO og NHO. Det var viktig at Arbeidstilsynets tilsynspersonell fikk styrket sin kunnskap om helsefarlig støy. Kompetanseheving for kampanjepersonell skjedde gjennom opplæring, informasjonsmateriell og svarberedskap. Dette ble gjennomført med støtte av Hans Fjerdingstad, Norsk forening mot støy. Kampanjen ble planlagt og gjennomført av en prosjektgruppe bestående av: Jan W. Muggerud, Tilsynsleder i Arbeidstilsynet, Prosjektleder Frode Vatne, senioringeniør i Direktoratet for arbeidstilsynet John Jacobsen, sjefsingeniør i Arbeidstilsynet Eva Barth Haakensen, rådgiver i Direktoratet for arbeidstilsynet Tove Olberg, rådgiver i Direktoratet for arbeidstilsynet Hans Fjerdingstad, spesialrådgiver i miljø og sikkerhet, Norsk forening mot støy Bjørn Erikson, arbeidsmiljøavdelingen, LO Hans R. Braathen, HMS-rådgiver, Norges Bilbransjeforbund (NHO) Prosjektgruppen hadde kontakt med: Norsk forening mot støy Hørselshemmedes landsforening SINTEF, Akustikk STAMI (Statens arbeidsmiljø institutt) Arbeidstilsynets regionale kampanjeledere som var ansvarlig for gjennomføringen av tilsynsprogrammet var: Ellen Lunde, overingeniør, Oslo Heidi Wølneberg, avd.ingeniør, Lillestrøm Ola Hagen, sen.ingeniør, Hamar Stein Rune Johansen, tilsynsleder, Tønsberg Kjell-Arne Johansen, sen.ingeniør, Drammen Tone C. Ødegaard, sen.ingeniør, Stavanger Sigrid Røyrhus, inspektør, Bergen Bjørn Maur, sen.inspektør, Kristiansund N. Tone Hegghammer, sen.ingeniør, Narvik 5

6 Hvorfor fokus på støy? Støy på arbeidsplassen fører til alvorlige helseskader. Med gjennomføringen av EW2005 ønsket vi og resten av Europa å vise at det er mulig å arbeide forebyggende for å redusere helseskadelig støy, ulykkesrisiko og plager. Hver eneste dag utsettes millioner av europeiske arbeidstakere for støy på arbeidsplassen med de risiki som dette innebærer. Støy er et stort problem for eksempel i byggebransjen og produksjonsvirksomheter, men også i mange andre arbeidsmiljøer som i skoler/barnehager og i restauranter. Bilbao-agenturets tall for EU-området viser at hver femte arbeidstaker opplever at de i over halvparten av arbeidstiden er nødt til å heve stemmen for å kunne kommunisere effektivt. Tap av hørsel på grunn av støy er den vanligste meldte yrkessykdommen og 7 % har en arbeidsbetinget hørselsskade. Støysituasjonen i Norge Arbeidsgivere har på dette området, som for annen risiko i arbeidslivet, plikt til å beskytte arbeidstakerne mot helseskadelige situasjoner. Støyskadet hørsel kan ikke helbredes og må i dagens arbeidsliv betraktes som ganske unødig skade. I mer enn 15 år har hørselskader toppet statistikken over meldte, arbeidsrelaterte sykdommer i Norge med tilfeller pr år. Norsk statistikk viser at 7 % av arbeidstakerne utsettes for sterk støy mer enn halve arbeidstiden, i noen bransjer er andelen over 20 %. LO-forbundene bidro februar/mars 2005 med å kartlegge forholdene i et utvalg av virksomheter i bygg og anlegg, verkstedindustri og hotell- og restaurantbransjen. Spørsmålene omfattet omfanget av skadelig og plagsom støy, kjennskap til konsekvensene av støy, tiltak mot støyproblemer og årsaker til at bestående støyproblemer ikke er løst. Undersøkelsen viste at (oppfatning i virksomhetene): Andel ansatte som utsettes for: Hørselsskadelig støy Plagsom støy Bygg og anlegg 62 % 19 % Verksted 17 % 33 % Hotell- og restaurant 5 % 13 % Mer enn 60 % av virksomhetene blant verkstedene og i «bygg og anlegg» mente de har gjort det som var mulig for å redusere støyen. Undersøkelsen bekrefter at omfanget av støyproblemer er stort og at det er behov for mer informasjon både om virkningene av støy og ikke minst hva som er mulig å gjøre. Se Vedlegg I. Norges Bilbransjeforbund (NBF) gjennomførte en undersøkelse i 104 medlemsbedrifter i 2004/2005. Man fant (virksomhetenes anslag) at 87 % av arbeidstakerne ble utsatt for støy som kan være hørselsskadelig og 2,5 % for kraftig slaglyd. Halvparten av virksomhetene mente de hadde nok kunnskap om farene knyttet til støy og hadde gjennomført risikovurdering og tiltak. Interessant var det at 8 % mente det var en sammenheng mellom inntrufne ulykker og støynivå. Bare 6 % av virksomheten påla bruk av hørselsvern og 70 % av arbeidstakerne brukte sjelden hørselsvern selv om 50 % har fått opplæring i bruk. NBF setter spørsmål ved om virksomhetene vet hvor lite som skal til før grensen for hørselskadelig slaglyd overskrides. Undersøkelsen gir indikasjoner på at det er behov for mer informasjon om virkninger av støy og om hva som kan gjøres. Aksjonen mot hørselsskadelig støy som Arbeidstilsynet gjennomførte i 1999 underbygger det ovenstående. En sammenligning mellom forholdene den gangen og funn ved tilsyn i 2005 vises senere i rapporten. 6

7 RAPPORT: Støy på arbeidsplassen Hva er støy og hva kan konsekvensen bli? Støy er uønsket lyd og intensiteten måles i desibel (db). Det er ikke bare intensiteten som bestemmer hvorvidt støy er en helsefare. Varigheten er også viktig. Andre faktorer som innvirker på hvor stor skade støyen kan gjøre, er frekvensen, hvorvidt det forekommer impulsstøy og tidsfordelingen (når og hvor ofte man utsettes for støy). Eksponering for støy kan føre til ulike helseskader og øke ulykkesrisikoen. Skadene kan være: Hørselstap: Sterk støy kan føre til direkte skader på det indre øret og gi hørselstap. WHO sier at: «I mange land er støyrelatert hørselstap den hyppigste irreversible industrielle sykdom». Fysiologiske effekter: Støy kan påvirke en rekke kroppsfunksjoner og bla føre til høyt blodtrykk. Stress kan være en sekundæreffekt, men også være direkte forårsaket av støy i bestemte arbeidssituasjoner som for eksempel i call-sentre. Arbeidsrelatert stress: Det er sjelden en enkelt årsak til arbeidsrelatert stress. Arbeidsrelatert stress oppstår oftest i samspill mellom forskjellige risikofaktorer. Støy i arbeidet kan utgjøre en stressfaktor selv om støyen er forholdsvis lav. Økt ulykkesrisiko: Høye støynivåer gjør det vanskelig for arbeidstakerne å høre og kommunisere og på den måten økes sannsynligheten for ulykker. Hvem kan skades? Alle som er eksponert for støy er potensielt risikoutsatt. Jo høyere støynivå og desto lengre eksponering, jo større er risikoen for helseskader. I Industriproduksjon og bergverk er 40 % av arbeidstakerne utsatt for betydelige støynivåer mer enn halvparten av arbeidstiden. I byggebransjen er tilsvarende andel 35 % og i mange andre sektorer som transport er andelen 20 %. Men støy er også et problem i ikke-industriell virksomhet som i servicesektoren, undervisningssektoren, helsevesenet og i restauranter. Hovedmål Som hovedmål for kampanjen i Norge valgte vi å følge de samme målformuleringer som ellers i Europa som er å øke oppmerksomheten omkring støy som risikofaktor og å fremme effektive tiltak mot støy. Hovedmål Øke kunnskapen om støy på arbeidsplassen som årsak til alvorlige helseskader Redusere sannsynligheten for at ansatte utsettes for skader som følge av støy på arbeidsplassen. Dette ønsket vi å oppnå ved å: skape oppmerksomhet om støy i arbeidslivet gjennom omtale i presse og media øke virksomhetenes kunnskap om helsefarlig støy ved å bruke relevant informasjon for brosjyre- og nettpublisering utføre tilsyn i bransjer som er mest utsatt for støy øke virksomhetens kunnskap om helsefarlig støy ved å informere gjennom virksomhetenes «egne kanaler» som bedriftshelsetjenesten, artikler i medlems-/fagpresse og påvirke bransjen til selv å initiere tiltak. 7

8 Målgrupper I forbindelse med planleggingen av EW 2005 hadde Bilbao-instituttet identifisert bransjer og arbeidssteder der ansatte er særlig eksponert for støy. Igjen vurderte vi det i Norge at vi med fordel kunne velge de samme bransjene. Disse bransjene er: o transport, primært godsnæringen o bygg- og anlegg o næringsmiddelindustrien o verkstedsindustrien o skoler og barnehager o utesteder og serveringssteder o call-sentre hvor det drives telefonsalg eller telefonservice Arbeidstilsynets regioner skulle legge sine inspeksjoner til et utvalg av disse bransjene, men alle skulle gjennomføre tilsyn i næringsmiddelindustrien og verkstedindustrien. Bedriftshelsetjenesten var også en målgruppe for informasjon fordi disse representerer en viktig kanal til videreformidling av informasjon og kunnskap til virksomhetene. Virkemidler Informasjon For å nå målgruppene tok vi i bruk ulike informasjonskanaler som: Aktiv informasjon som formidles direkte fra oss til målgruppene: o Brosjyrer, faktaark og plakater laget spesielt for kampanjen o Eksisterende materiell som forskrifter, veiledninger etc. o Arbeidervern vårt eget fagblad o Konferanser Aktiv, indirekte informasjon der vi når målgruppene via andre: o Pressemeldinger o Oppslag i media o Artikler i fagpresse o Bransje- og fagorganisasjoner o Bedriftshelsetjenesten o Deltakelse på andres konferanser og møter Passiv informasjon gjøres tilgjengelig for dem som selv søker den: o Internett o Arbeidstilsynets svartjeneste. Ett av målene med informasjonsvirksomheten var å skape oppmerksomhet om støy i arbeidslivet gjennom omtale i presse og media Omtale i presse, radio og TV gir oppmerksomhet og kunnskap om støy som et problem i arbeidslivet. En artikkel i riksdekkende media gir mye omtale da den normalt blir kopiert av andre medier. 8

9 RAPPORT: Støy på arbeidsplassen Et oppslag i Dagsavisen i mars om den kommende kampanjen resulterte i ytterligere 39 artikler, hovedsakelig i lokalaviser. Innlegg fra Arbeidstilsynet på STAMIs konferanse der hørselskadelig støy på arbeidsplassen var tema medførte at programposten Schrødingers Katt (NRK-TV) tok opp tema og intervjuet av en av våre representanter. Vi registrerte en rekke oppslag i så vel riksmedia som lokale aviser - til sammen 25 klipp med fokus på at «støy er verstingen på jobb» i forbindelse med åpningen av kampanjeuken. Pressemeldingen med resultater fra tilsynene noen dager senere ble brukt som underlag for 46 artikler, hvorav 1 riksavis, 1 regionavis, to fagblader og resten lokalaviser. Vårt eget fagblad Arbeidervern, med lesere, hadde en større artikkel i septemberutgaven om støy og hvordan vi kan beskytte oss mot skader. Artikkelen førte til oppslag i Dagsavisen samt 40 lokalaviser. En annen artikkel fokuserte på støy i barnehager, et tema som ble videre belyst i NRK Dagsnytt og NRK-TV Dagsrevyen. Representantene i prosjektgruppen fra partene videreformidlet løpende informasjon om kampanjen som førte til artikler i deres medlems-/fagblader. Totalt har vi registrert 192 medieklipp, et omfang som viser at kampanjen fikk en utstrakt spredning. Ytterligere oversikt finnes i vedlegg II. Konferanser For å skape oppmerksomhet og for å øke virksomhetenes og bransjenes kunnskap om støy og dens konsekvenser, ble det arrangert to nasjonale konferanser og i tillegg to konferanser i regionene. Disse konferansene ble gjennomført i samarbeid med LO og NHO. Åpningen av EW2005 ble markert med en konferanse i Oslo 24. oktober. Temaene for konferansen var bl.a: Støy et samfunnsproblem Virkningen av støy på arbeidsplassen, hørselskontroll og oppfølging Hvordan kan støyen stoppes? Arbeidsgivernes ansvar og tiltak Arbeidstakernes mål og innsats Det var foredragsholdere fra FoU-miljøer, Bedriftshelsetjenesten, Støyforeningen, LO, NHO og Arbeidstilsynet. En rekke bransjer, virksomheter og bedriftshelsetjenester var representert, til sammen 130 deltakere. Konferanseprogram, se vedlegg IV. Avslutningen av uken ble markert ved en konferanse i Trondheim 28. oktober. Her ble støyproblemene i arbeidslivet presentert av foredragsholdere fra SINTEF, Regionsykehuset og Arbeidstilsynet. Arbeidet med å bekjempe støy ble belyst med eksempler fra en industrivirksomhet. På denne konferansen ble også resultatene fra Arbeidstilsynets tilsynsinnsats i løpet av uken presentert. Disse resultatene er gjengitt i vedlegg III til denne rapporten I Arbeidstilsynet Indre Østland ble det også arrangert en konferanse for å belyse problemene lokalt og for å informere om aktuelle tiltak i arbeidslivet og kontroll av arbeidstakere som er støy utsatt. Informasjonsmateriell om støy, årsaker og mulige tiltak. Informasjonsmateriell tilpasset målgruppene er et viktig virkemiddel for å nå frem med budskapet. Det europeiske arbeidsmiljøagenturet hadde utarbeidet tre faktaark som omhandler Støy på arbeidsplassen. Disse omtaler omfanget av støybelastning, hva støy er, hvilke problemer støy kan forårsake, konsekvenser ved eksponering for støy og tiltak mot støy. Faktaarkene ble oversatt og tilpasset norske forhold. 9

10 Forskriften Støy på arbeidsplassen setter støygrenser som skal forebygge at det oppstår skade på hørselen og bidra til at andre helseeffekter blir redusert så langt praktisk mulig. Den ble brukt under tilsyn. Brosjyren Stopp støyen er utarbeidet av Norsk forening mot støy. Det ble besluttet at en revidert utgave av denne skulle brukes av Arbeidstilsynet under kampanjen. Veiledning om hørselskontroll av støyeksponerte arbeidstakere Veiledningen er i første rekke ment for bedriftshelsetjenester og andre som foretar hørselskontroll av støyeksponerte arbeidstakere. Materiellet ble distribuert direkte til målgruppene, overlevert ved tilsynsbesøk, under konferanser og seminarer og andre aktuelle møter. Bedriftshelsetjenesten ble kontaktet med informasjon om kampanjen og om informasjonsmateriellet via vårt nyhetsabonnement på Internett. Internett Informasjon om kampanjen ble tidlig publisert på Arbeidstilsynets Internettsider. Internett er en stadig voksende kanal og vår hjemmeside ble besøkt av rundt hver måned i Alt informasjonsmateriell er tilgjengelig på våre nettsider i fulltekst og/eller pdf. Informasjon om kampanjen ble spredd gjennom det elektroniske nyhetsabonnementet. Vi noterte besøk på relevante nettsider med informasjon om kampanjen og tilgang til informasjonsmateriellet. Informasjon om kampanjen og lenker til våre hjemmesider ble opprettet av samarbeidspartene. I tillegg til våre egne sider, er etaten samarbeidende part i flere andre nettsteder: Arbeidsplassen.no inngår i det internasjonale nettverket i regi av EU/Bilbao. Hms-etatene.no videreformidler nyheter vi sender ut og har våre publikasjoner tilgjengelig i sitt system. Tilsynsinnsatsen Kontrollaksjonen avdekket at det fortsatt er forhold på mange arbeidsplasser som vil gi nye hørselsskader. Vi har funnet årsaker som kan forklare det høye antallet av hørselsskader som meldes til Arbeidstilsynet hvert år. Men vi har også avdekket at det finnes og utvikles nye typer arbeidsmiljøer hvor støyen ikke nødvendigvis skader hørselen, men hvor plagsom støy på andre måter påvirker både fysisk og psykisk helse, trivsel og arbeidsevne. Støy er på ingen måte en tilbakelagt og «gammeldags» arbeidsmiljøutfordring. Hva avdekket vi gjennom tilsyn? Målet var å gjennomføre 600 tilsyn i uke 43, vi gjennomførte 640 tilsyn. Det var flest tilsyn i verkstedindustri (210), næringsmiddelindustri (150), barnehager (110) og bygg- og anlegg (70). For øvrig ble telefonservice, transport, diskotek, bilverksteder, pukkverk og trevareproduksjon besøkt. Av de totalt ansatte i de besøkte virksomhetene var nær utsatt for forstyrrende og slitsom støy. Mest plager fant vi i telefonservice (call sentre) hvor over 90 % av de ansatte var plaget, nær fulgt av barnehager med 75 %. Drøyt var utsatt for støy som kunne skade hørselen. Dette gjelder særlig for ansatte i bygg- og anlegg, industrien og på diskotek. 10

11 RAPPORT: Støy på arbeidsplassen Spørsmålene som ble stilt under tilsynet bidro til å avdekke om virksomhetene: o arbeider systematisk med å redusere støy på arbeidsplassen o gjennomfører minimumstiltak for å beskytte mot hørselsskader At virksomhetene arbeider systematisk for å redusere støy underbygges av at støybelastning var kartlagt i 60% av virksomhetene. Der hvor det ikke var gjennomført kartlegging ble det gitt pålegg. 70 % har gjennomført tiltak mot støy de siste 5 år. 45% av virksomhetene fikk likevel pålegg om å gjennomføre tiltak for å redusere støyen. 60% av virksomhetene hadde benyttet bedriftshelsetjeneste i støyforebyggende arbeid. I virksomheter med hørselskadelig støy hadde nærmere 80 % rutiner for å sikre mot hørselsskade, i praksis vil det si konsekvent bruk av hørselsvern og rutiner for oppfølging av rett bruk, samt merking av støysoner. Virksomhetene som gjennomfører dette har også i overveiende grad hørselskontroll av de utsatte arbeidstakerne. Tiltross for at mange virksomheter har gjennomført tiltak for å redusere støynivået, indikerer resultatene ovenfor at støyforskriftenes individorienterte krav; hørselsvern og hørselskontroll, følges opp bedre enn kravene om systematisk arbeid mot støy. Det systematiske arbeidet synes å være spesielt mangelfullt i virksomhetene (bransjene) med plagsom, men ikke hørselsskadelig støy. Bransjevariasjonene kan finnes i vedlegg III. Noe av forklaringen på mangelfulle tiltak mot støyen indikeres av en undersøkelse gjennomført i 3 bransjer med bistand fra LO og NHO våren Resultatene viste at i virksomheter hvor det er uløste støyproblemer, mente 62 % at de har gjort det som er mulig for å redusere støyen, men 56 % hevdet at aktuelle tiltak var for kostbare. Ofte mangler kunnskapen eller det er lav bevissthet om problemene og mulighetene. Informasjon og bistand fra BHT, bransjeorganisasjoner og Arbeidstilsynet er derfor viktig for å komme et skritt videre med tiltak mot støy. Hva oppnådde vi? I tillegg til å kontrollere etterlevelse av lov og forskrifter har Arbeidstilsynet en veiviserfunksjon. Arbeidstilsynet fikk mange positive reaksjoner i virksomhetene på den informasjonen som ble gitt under tilsynet, og vi fikk inntrykk av at besøket ga impulser til videre arbeid. Materiellet og opplæringsopplegget som er utviklet er egnet for videre bruk i forhold til BHT og bransjer og ved tilsyn. Det er tatt initiativ til møter/konferanser med BHT i noen regioner i Arbeidstilsynet. Dette kan vurderes i flere regioner. Hovedmålet; økt kunnskap om støy på arbeidsplassen som årsak til alvorlige helseskader mener vi å ha nådd ved at: - de fleste av de 640 virksomhetene Arbeidstilsynet besøkte i aksjonen vil gjennomføre tiltak på grunnlag av gitt informasjon, økt bevissthet og pålegg om tiltak - det er synliggjort at støy fortsatt er en vesentlig utfordring i arbeidslivet - det er laget informasjons- og undervisningsmateriell som kan benyttes ut over aksjonen - bedriftshelsetjenester har fått informasjon gjennom aksjonen - grunnlaget for å få virksomhetene til å bruke bedriftshelsetjenesten til forebyggende tiltak antas å være bedret - Arbeidstilsynets evne til å veilede og føre tilsyn med støy som arbeidsmiljøproblem er vesentlig styrket 11

12 Tilstanden i 2005 sammenlignet med 1999 Arbeidstilsynet gjennomførte en nesten tilsvarende støyaksjon i Den gangen var innsatsen begrenset til hørselsskadelig støy. Utvalget av virksomheter var noe forskjellig selv om bransjene i hovedsak var de samme. Spørsmålene som ble stilt til virksomhetene var også litt forskjellige. Sammenligningen av resultater behøver derfor ikke nødvendigvis vise reelle endringer i arbeidslivet. Oppstillingen nedenfor indikerer at det ikke har skjedd store endringer. Varsel om pålegg for manglende: Støymåling og risikovurdering 38 % 44 % Tidfestede planer 44 % 45 % Merking av støysoner 22 % 37 % Rutiner for hørselskontroll 21 % 28 % Rutiner for å sikre seg mot hørselsskader (hørselsvern) 12 % 23 % Pålegg om å knytte til seg BHT 15 % 9 % Andel som har benyttet BHT eller annen ekstern kompetanse i arbeid med planer og tiltak: Har brukt bedriftshelsetjeneste 63 % 63 % Har brukt annen ekstern kompetanse 4 % 11 % Andel som har gjennomført tiltak siste 5 år, som har gitt redusert støyeksponering Andel JA-svar 72 % 70 % Tallene gjør det naturlig å trekke samme konklusjoner som i De individorienterte kravene hørselsvern og hørselskontroll er vesentlig bedre fulgt opp enn krav om å gjøre noe med støyen og støyeksponeringen. Det fortsatt høye antall hørselsskader viser at disse kravene ikke er tilstrekkelige for å sikre mot hørsels- og helseskader. Intern opplæring I kampanjen ble det i tillegg fokusert på opplæring og informasjon til egne ansatte. Det var viktig at Arbeidstilsynets tilsynspersonell fikk styrket sin kunnskap om helsefarlig støy og om mulige tiltak for å redusere støyeksponering. De fikk også et grunnlag for enhetlig behandling av støy som arbeidsmiljøproblem både for denne aksjonen og andre tilsyn. I løpet av uke ble det gjennomført 8 dagskurs i regionene. Kursene var primært tilrettelagt for de som skulle gjennomføre tilsyn i uke 43, men regionene valgte i varierende grad også å benytte anledningen til å gi flere en oppdatering av kunnskap på støyområdet. Samlet deltok ca 160 personer i opplæringen. Kurset ga deltakerne en grunnleggende forståelse av lyd og støy, hvilke konsekvenser støy har for helse og arbeidsevne, og hvilke muligheter man har til å redusere støyeksponering. Aktuelt regelverk og gjennomføringen av europeisk uke og kontrollaksjonen ble gjennomgått. Spesialrådgiver i miljø og sikkerhet Hans Fjerdingstad var engasjert til kursets støyfaglige del. Han har utviklet en CD-versjon av kurset med lydeksempler og illustrasjoner. Denne er tilgjengelig i alle regioner for videre internt bruk. 12

13 RAPPORT: Støy på arbeidsplassen Videre arbeid med arbeidsmiljøproblemet: STØY Kampanjen har entydig vist at arbeidsrelatert støy er et alvorlig helseproblem, men også at det gis muligheter for å bekjempe støyskader. Det betinger en fortsatt systematisk innsats i virksomhetene og at arbeidsgiverne tar problemet på alvor. Men det betinger også en fokusering og høy prioritering fra Arbeidstilsynets side. Både regelverket og den kunnskap vi nå besitter er et tilstrekkelig grunnlag for å kunne bekjempe støyproblemene i arbeidslivet. Utfordringene ligger i første rekke i å få arbeidsgiverne til å forstå alvoret med støyforurensing og å gjøre noe med det. Det betyr at kunnskap om så vel årsak/virkningsforhold som gode tiltak må bli gjort tilgjengelig. Her har Arbeidstilsynet en utfordring. I tillegg til kunnskapsoverføring og etablering av et samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet vil Arbeidstilsynets kontrollfunksjon være et vesentlig virkemiddel. Dersom Arbeidstilsynet ønsker å bedre støyforholdene i arbeidslivet og unngå hørselskader og plager pga støy, må flere virkemidler tas i bruk. Arbeidstilsynet bør utnytte mulighetene som den nye forskriften «Vern mot støy på arbeidsplassen» gir. Den trådte i kraft 2. mai 2006 og representerer en ny giv for Arbeidstilsynet så vel som for virksomhetene. Arbeidstilsynet bør utnytte denne i sin kontrollvirksomhet, men også i informasjonsvirksomheten til arbeidslivet ved innføringen av forskriften. Samarbeid med og mellom partene. Arbeidstilsynet må ta initiativ til at det inngås frivillige avtaler mellom partene i arbeidslivet innenfor de mest aktuelle bransjene. Slike avtaler bør være basert på kartlegging av støyproblemet i den aktuelle bransje og legge opp til mål som skal nås i løpet av en viss periode for å redusere støyeksponeringen. Arbeidstilsynet må virke som en katalysator og påse at avtalene blir realisert. Det foreslås etablert et «støyforum» med deltakelse fra partene og myndighetene som kjernen i et nettverk. Arbeidstilsynet må påvirke ulike bransjeforeninger til å gjennomføre så vel kartlegginger, risiko vurderinger som tiltaksplaner for å redusere støyproblemet. Det tiltak som er gjennomført i bilbransjen er et godt eksempel. Det er beskrevet tidligere i rapporten. Tettere samarbeid med Bedriftshelsetjenestene Bedriftshelsetjenesten representerer en stor ressurs som må medvirke til å spre kunnskap om årsaker, virkninger og mulige tiltak. Arbeidstilsynet må spesielt rette fokus mot den kunnskapsoverføring BHT ene kan bistå med. I AT s region Vestlandet har de tatt initiativ til å kjøre kurs for bedriftshelsetjenestene. Et slikt tiltak vil kunne bidra til kompetanseutvikling i virksomhetene og må utvikles videre også i andre regioner. Arbeidstilsynets kompetansenettverk Videreutviklingen av etatens kompetanse på området vil skje i regi av netteverkene som bygges opp i etaten. Det er lagt et godt grunnlag i og med den intensive opplæring som ble gitt inspektørene i løpet av høsten i forbindelse med EW Etatens ledelse må sørge for at det jevnlig gjennomføres opplæring av inspektører og annet personell. Det er aktuelt og nødvendig å trekke på kompetanse som finnes i ulike FoU miljøer, BHT er og andre kunnskapssentra. 13

14 Vedlegg Ia, kartleggingsskjema Kartlegging av virksomheters arbeid for å begrense støyproblemer på arbeidsplassen Hensikten er å kartlegge: 1. omfanget av støyproblemer i noen utvalgte virksomheter i bransjen 2. kunnskap om konsekvenser av støy 3. om det gjennomføres tiltak for å fjerne eller redusere støy 4. årsaker til eventuelle mangelfulle tiltak 5. behovet for tiltak og virkemidler fra Arbeidstilsynet Virksomhetens navn:... Kontaktperson i virksomheten:... Tlf. Beskriv virksomhetstype/produksjon: Antall ansatte: Merk svaralternativet med ring rundt JA eller NEI, x i aktuelle ruter eller med tallangivelse: 1. Ca hvor mange arbeidstakere utsettes for: a) antatt hørselskadelig støy b) plagsom/sjenerende støy 2. Er grensene som er satt for hørselskadelig støy, 85 db(a) normert ekvivalentnivå (middelverdi over 8 timer) og 130 db(c) Peak for slaglyd/smell kjent av: a) arbeidsgiver? JA / NEI b) de som utsettes for slik støy? JA / NEI 3. Er det foretatt: a) kartlegging og måling av støyforholdene? JA / NEI b) risikovurdering av støyforholdene? JA / NEI 4. Legges det vekt på andre negative effekter enn hørselsskade? (slitsom/stressende støy, hodepine, vanskelig kommunikasjon med mer) JA / NEI 5. Har virksomheten knyttet til seg bedriftshelsetjeneste? JA / NEI 6. Benyttes bedriftshelsetjenesten til kartlegging og bistand i arbeidet med tiltak mot støy? JA / NEI 7. Gjennomføres hørselskontroll av de som utsettes for hørselsskadelig støy minst hvert 3. år? JA / NEI 8. Har ansatte fått informasjon om a) støyforholdene i virksomheten? JA / NEI b) hvordan man skal beskytte seg mot hørselsskadelig støy? (informasjon om bruk av hørselsvern, skilting, instrukser) JA / NEI 9. Benyttes hørselsvern der det er nødvendig? alltid ofte sjelden 10. Hvis hørselsvern ikke benyttes der det er nødvendig, angi hvorfor 14

15 RAPPORT: Støy på arbeidsplassen 11. Er det gjort noe for å redusere støyproblemer av hensyn til (flere avkryssinger mulig) Hørselskade Plager a) Støy er vektlagt ved kjøp av maskiner og verktøy? b) Maskiner/verktøy er blitt skjermet/lyddempet? c) Lokaler er bygningsmessig skjermet/dempet mot støy? d) Arbeidsmåter (eks. tid for støyende arbeid) er endret? e) Det er gitt opplæring for å redusere støy fra eget arbeid f) Annet 12. Er det vedtatt tidfestede planer for ytterligere tiltak mot støy i virksomheten? JA / NEI Beskriv tiltak: 13. Dersom det forekommer helseskadelig eller plagsom støy, hva kan årsakene være til at det ikke er gjort mer for å redusere støyen? (Flere avkrysninger mulig.) a) høye kostnader b) mangel på kunnskap om mulige tiltak c) mangel på kunnskap om konsekvenser av støy d) prioritering, andre forhold viktigere e) ser ikke tekniske/fysiske muligheter til å gjøre mer f) annet (for eksempel hygienekrav, liten påvirkningsmulighet, støyen kommer fra andre) Gi eventuelt beskrivelser til svaralternativene som er avkrysset 14. Hvordan kan Arbeidstilsynet best bidra til for å bedre støyforholdene i virksomheten? Det benyttes 1 skjema pr virksomhet som fortrinnsvis utfylles i samarbeid mellom verneombud/tillitsvalgt og arbeidsgiver. Utfylt skjema returneres senest 13. april til: Direktoratet for arbeidstilsynet v/frode Vatne Postboks 8103 Dep 0032 OSLO 15

16 Vedlegg Ib, resultater i 3 bransjer Kartlegging av virksomheters arbeid for å begrense støyproblemer på arbeidsplassen Bygg og anlegg Tiltak mot støy begrunnet ut fra: Hørselskade % Plager % Ved kjøp av maskiner Tiltak på maskiner Tiltak i lokaler Arbeidsmåte Opplæring 44 0 Hvorfor er ikke mer gjort mot støy Dyrt 33 Mangel på kunnskap 22 Kjenner ikke konsekvensene 22 Andre forhold viktigere 22 Ikke mulig å gjøre mer 67 Verkstedindustri Tiltak mot støy begrunnet ut fra: Hørselskade % Plager % Ved kjøp av maskiner Tiltak på maskiner Tiltak i lokaler Arbeidsmåte Opplæring Hvorfor er ikke mer gjort mot støy Dyrt 31 Mangel på kunnskap 23 Kjenner ikke konsekvensene 31 Andre forhold viktigere 23 Ikke mulig å gjøre mer 62 Hotell og restaurant Tiltak mot støy begrunnet ut fra: Hørselsskade % Plager % Ved kjøp av maskiner Tiltak på maskiner Tiltak i lokaler Arbeidsmåte 0 11 Opplæring 0 11 Hvorfor er ikke mer gjort mot støy Dyrt 56 Mangel på kunnskap 11 Kjenner ikke konsekvensene 11 Andre forhold viktigere 33 Ikke mulig å gjøre mer 11 16

17 RAPPORT: Støy på arbeidsplassen Vedlegg II, Europeisk uke 2005 Støy i arbeidslivet, medieklipp Dato Medium Navn Overskrift Fagblad Magasinet for fagorganiserte Hørselens År AT vil fokusere på hørselsskader gjennom året ved å spre informasjon Fagblad LO-nytt Yrkesrelaterte hørselsskader i fokus Fagblad Byggeindustrien Hørselsskader utgjør halvparten av yrkesskader 1/2005 Fagblad Bilbransjen Støy og forebygging av støyskader regionsavis Stavanger aftenblad Bedriftssykepleieren oppsøker problemene Om hørselskontroll og rapporteringsplikt til AT riksavis Dagsavisen Alle i denne bransjen har hørselsproblemer Fra et H.L.N. sveise- og mekaniske verksted i Oslo. EU og AT vil bekjempe støy på arbeidsplassen riksavis Dagsavisen Til kamp mot støy på arbeidsplassene Arbeidstilsynet skal gjennomføre flere hundre tilsyn for å få slått ned på helseskadelig støy på arbeidslassene. (PM + intervju med Jens Brynestad) lokalavis Halden arbeiderblad Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Sogn Avis Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Tidens krav Til kamp mot støy på arbeidsplassene regionsavis Nordlys Til kamp mot støy på arbeidsplassene nettavis Siste.no Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Stjørdalens Blad Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Aura Avis Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Helgeland Arbeiderblad Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Avisa Nordland Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Halden Dagblad Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Namdalsavisa Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Indre Akershus Blad Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Finnmarken Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Sogn Avis Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Moss Dagblad Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Firda Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Bergensavisen Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Fremover Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Tvedestandsposten Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Romerikes Blad Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Smaalenenes Avis Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Arbeidets Rett Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Hardanger Folkeblad Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Sarpsborg Arbeiderblad Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Ringerikes Blad Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Demokraten Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Glåmdalen Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Akershus Amtstidende Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Firdaposten Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Lofotposten Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Østlands-Posten Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Finnmark Dagblad Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Aust Agder Blad Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Rogalands Avis Til kamp mot støy på arbeidsplassene 17

18 Dato Medium Navn Overskrift lokalavis Telemarksavisa Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Porsgrunns Dagblad Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Rana Blad Til kamp mot støy på arbeidsplassene lokalavis Hadeland Til kamp mot støy på arbeidsplassene Fagblad Ukeavisen Ledelse Slår ned på helseskadelig støy 2/2005 Fagblad Hotell Magasinet Ikke et gammeldags problem. Det å være stille rundt temaet støy på arbeidsplassen. En skulle tro problemet var løst, men det er det ikke, fastslår senioringeniør Frode Vatne Fagblad Arbeidsmiljø Får støyskader i mors liv TV NRK-TV Støy gir hjerteinfarkt Schrødingers Katt (Intervju Frode Vatne) Fagblad Prosess for bedriftssykepleiere Stopp støyen! - støy skader mer enn hørselen riksavis Dagbladet Gravide bør ikke utsettes for sterk støy på arbeidsplassen lokalavis Laagendalsposten Fikk ører på veggen Radio NRK Hordaland Togsus gir hørselsskader Riksavis Dagbladet Magasinet Støy du ikke hører er helseskadelig (Ingen henvisning til AT) (Kontaktet journalisten og orienterte om vår aksjon. Interessert når resultater ville foreligge) lokalavis Namdalsavisa Blåser til kamp mot støyen (Intervju m/frode Vatne til fagbladet Arbeidervern) lokalavis Rogalands Avis Blåser til kamp mot støyen regionsavis Nordlys Blåser til kamp mot støyen lokalavis Ringbladet Blåser til kamp mot støyen lokalavis Ringerikes Blad Blåser til kamp mot støyen lokalavis Bergensavisen Blåser til kamp mot støyen lokalavis Glåmdalen Blåser til kamp mot støyen lokalavis Fremover Blåser til kamp mot støyen lokalavis Hardanger Folkeblad Blåser til kamp mot støyen lokalavis Rana Blad Blåser til kamp mot støyen lokalavis Lofotposten Blåser til kamp mot støyen lokalavis Halden Dagblad Blåser til kamp mot støyen lokalavis Smaalenenes Avis Blåser til kamp mot støyen lokalavis Firda Blåser til kamp mot støyen lokalavis Tvedestrandsposten Blåser til kamp mot støyen lokalavis Arbeidets Rett Blåser til kamp mot støyen lokalavis Romerikes Blad Blåser til kamp mot støyen lokalavis Akershus Amtstidende Blåser til kamp mot støyen lokalavis Porsgrunns Dagblad Blåser til kamp mot støyen lokalavis Sogn Avis Blåser til kamp mot støyen lokalavis Helgeland Arbeiderblad Blåser til kamp mot støyen lokalavis Østlands-Posten Blåser til kamp mot støyen lokalavis Opdalingen Blåser til kamp mot støyen lokalavis Hadeland Blåser til kamp mot støyen riksavis Dagsavisen Blåser til kamp mot støyen lokalavis Avisa Nordland Blåser til kamp mot støyen lokalavis Indre Akershus Blad Blåser til kamp mot støyen lokalavis Demokraten Blåser til kamp mot støyen lokalavis Aura Avis Blåser til kamp mot støyen lokalavis Sarpsborg Arbeiderblad Blåser til kamp mot støyen lokalavis Moss Dagblad Blåser til kamp mot støyen lokalavis Oppland Arbeiderblad Blåser til kamp mot støyen lokalavis Telemarksavisa Blåser til kamp mot støyen 18

19 RAPPORT: Støy på arbeidsplassen Dato Medium Navn Overskrift lokalavis Finnmark Dagblad Blåser til kamp mot støyen lokalavis Stjørdalens Blad Blåser til kamp mot støyen lokalavis Tidens Krav Blåser til kamp mot støyen nettavis Siste.no Blåser til kamp mot støyen lokalavis Aust Agder Blad Blåser til kamp mot støyen lokalavis Finnmarken Blåser til kamp mot støyen lokalavis BygdePosten Blåser til kamp mot støyen lokalavis Firdaposten Blåser til kamp mot støyen Fagblad Teknologibedriftenes lands- Stopp støyen, konferanse i Oslo forening 24. oktober riksavis Dagens Næringsliv Aksjon mot støy på arbeidsplassen (PM) Radio NRK Nyheter Støyinspeksjon på jobben (PM) Fagblad Fellesforbundet Til aksjon mot støyskader Fagblad Byggeindustrien Til aksjon mot støy på arbeidsplassen (PM) Radio NRK Dagsnytt Støy og barnehager TV NRK Dagsrevyen Støy og barnehager (Intervju m/tone Ødegaard) lokalavis Bergensavisen Du blir syk av støy (Førsteside med fokus på støy og intervju m/sigrid Røyrhus) Radio NRK Rogaland Nrk med på tilsyn med Tone Ødegaard Fagblad LO-nytt Stopp støyen på jobben Fagblad LO-Aktuelt Støyterror Radio NRK Sogn og fjordane Støyen skal sjekkast (intervju m/sigrid Røyrhus) Fagblad Utdanning Støymålinger i barnehager og skoler lokalavis Drammens Tidende På jobb i sin egen musikkverden. Støyutsatte må være blant landets beste musikk-kjennere. (intervju m/anne Noddeland) Radio NRK Møre og Romsdal Pålegger tiltak mot støy TV TV2 Hver tredje arbeidstaker plages av støy TV TV Hordaland Innslag om aksjonen og intervju med Magda Grønlie regionavis Bergens Tidende Innslag om aksjonen Radio NRK Nyheter Støy fører til flest yrkesskader Radio P4 Støy gir flest yrkesskader nettavis Hegnar Online Støy er verstingen på arbeidsplassen Telegram-byrå NTB Støy er verstingen på jobb Riksavis Dagens Næringsliv Støy er verstingen på jobb Fagblad LO-nytt Øredøvende barnehager Fagblad LO-nytt Kontorlandskap gir støyplager fagblad NOPEF Aktuelt Stopp støyen på jobben (Intervju m/ Ivar Leveraas og Jan Muggerud) Radio NRK Hordaland Støyskader et kjempeproblem TV Tekst TV innenriks nyheter Stopp støyen lokalavis Fredrikstad Blad Vil bekjempe støy (Intervju med Kai Sand) nettavis Absentia Stopp støyen! (Intervju m/ Ivar Leveraas) riksavis Dagsavisen Bedrifter ødelegger ansattes hørsel (PM) lokalavis Hadeland Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Stjørdalens Blad Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Tvedestrandsposten Bedrifter ødelegger ansattes hørsel 19

20 Dato Medium Navn Overskrift lokalavis Helgeland Arbeiderblad Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Akershus Amtstidende Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis BygdePosten Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Jarlsberg Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Aura Avis Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Glåmdalen Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Lofotposten Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Namdalsavisa Bedrifter ødelegger ansattes hørsel nettavis Siste.no Bedrifter ødelegger ansattes hørsel regionsavis Nordlys Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Finnmarken Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Rana Blad Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Demokraten Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Romerikes blad Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Smaalenenes Avis Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Arbeidets rett Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Telemarksavisa Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Sognavis Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Rogalands Avis Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Firdaposten Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Porsgrunns Dagblad Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Halden Dagblad Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Østlands-Posten Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Firda Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Ringerikes Blad Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Opdalingen Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Fremover Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Avisa Nordhordland Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Aust Agder Blad Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Oppland Arbeiderblad Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Finnmark Dagblad Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Tidens Krav Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Hardanger Folkeblad Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Sarpsborg Arbeiderblad Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Bergensavisen Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Indre Akershus Blad Bedrifter ødelegger ansattes hørsel lokalavis Moss Dagblad Bedrifter ødelegger ansattes hørsel Radio NRK Sørlandet Plages av støy på jobben (Intervju Stein Rune Johansen) Radio NRK Sogn og fjordane For mykje bråk på arbeidsplassen (Intervju m/sigrid Røyrhus) Fagblad Fellesforbundet Over 1000 pålegg etter støyaksjon (PM) Fagblad LO-Aktuelt Gir over 1000 pålegg etter støyaksjon lokalavis Glåmdalen Halvparten får pålegg (Intervju Stein Rune Johansen) Radio NRK Østfold Artikkel om støy i barnehager (Intervju Kai Sand) Radio NRK Møre og Romsdal Over 70 prosent har for mye støy (Intervju Bjørn Maur) lokalavis Smaalenenes Avis Skal stoppe støyen (Intervju Kai Sand) Radio NRK Troms og Finnmark Innslag etter aksjonen TV TV Alta Innslag etter aksjonen (Intervju med inspektør i Alta)) lokalavis Byavisa Bråkete på jobben (Intervju Bjørn Maur) 20

21 RAPPORT: Støy på arbeidsplassen Dato Medium Navn Overskrift Radio NRK Trøndelag Støyalarm på jobb (Intervju Bjørn Maur) lokalavis Rana Blad Bekjemper støy Fagblad LO-Aktuelt Hører du ikke hva jeg sier? lokalavis Fredrikstad Blad Barnehageansatte må ta hørselstest. (Intervju med Kjell Aas) Radio NRK Østfold Helsefarlig lydnivå i barnehager (Intervju med Kjell Aas) Fagblad Utdanning Barnehager pålagt tiltak mot støy. Arbeidstilsynet i Østfold har gitt 17 av 19 kontrollerte barnehager pålegg om tiltak i forbindelse med støyproblemer (Intervju med Kjell Aas) lokalavis Nye Troms Varsler pålegg ved Olsborg barnehage lokalavis Moss Avis Fokus på barnestøy. Gjennomfører støyreduserende tiltak i barnehagene. (Intervju med Kjell Aas) lokalavis Drammens Tidende Støy i barnehagen er farlig Intervju med Kjell Arne Johansen lokalavis Romerikes Blad Barna kan få hørselsskader Intervju med Kai Sand Fagblad Utdanning Slår alarm om støy i barnehager. På Romerike er støynivået så høyt at barna kan få varige og uopprettelige hørsel-skader. Intervju Kai Sand lokalavis Nordlys Farlig støynivå i barnehager. Intervju Kai Sand lokalavis Halden Dagblad Helseskadelig støynivå i skoler og barnehager. Intervju Kai Sand lokalavis Romerikes Bad Bedrifter tar ikke støy på alvor. Intervju Kai Sand lokalavis Romerikes Bad Hundretalls musikere skadet. Intervju med skadet musiker Totalt antall medier: Riksaviser 8 Regionsaviser 5 Lokalaviser 129 Nettaviser 5 Fag-/medlemsblader 22 Radio 16 TV 5 Tekst-TV 1 Telegrambyrå 1 Sum

22 Vedlegg III, Europeisk uke 2005 Resultater fra tilsynsfasen 22

23 RAPPORT: Støy på arbeidsplassen 23

24 24

25 RAPPORT: Støy på arbeidsplassen 25

26 Vedlegg IVa, Europeisk uke 2005 Program fra konferansen i Oslo 26

27 RAPPORT: Støy på arbeidsplassen Vedlegg IVb, Europeisk uke 2005 Program fra konferansen i Trondheim 27

28 ISBN Sluttrapport, Europeisk arbeidsmiljøuke 2005 Støy på arbeidsplassen