Nordisk truckaksjon 2001

Transkript

1 Nordisk truckaksjon 2001 Rapport

2 Innhold side Sammendrag 3 Bakgrunn 4 Organisering 5 Mål for aksjonen 6 Gjennomføring av aksjonen 7 Resultater 9 Finland 9 Danmark 10 Sverige 10 Island 11 Norge 12 Samlet vurdering Norden 13 Konklusjon 17 Mediedekning 18 Vedlegg 19 2

3 Sammendrag Det årlige arrangementet Europisk arbeidsmiljøuke fokuserte i 2001 på ulykkesforebygging. Det er det Europeiske arbeidsmiljøagenturet i Bilbao som velger ut hovedtema for arbeidsmiljøuka. Arbeidstilsynsmyndighetene i Norden valgte å gå til felles aksjon for å redusere antall ulykker ved bruk av truck, og skulle ledes fra Norge. Aksjonsdagen skulle i utgangspunktet gjennomføres i uke 42. Trucken ble valgt fordi den er en av de maskiner som er involvert i flest arbeidsulykker, og som er representert i et vidt spekter av bransjer og næringsgrupper. Med bakgrunn i dette gikk Norge, Finland og Island til aksjon 17. oktober, mens Sverige og Danmark aksjonerte henholdsvis 9. og 29. oktober. Inspektørene fra Arbeidstilsynet skulle informere virksomhetene om hva som kan gå galt og hvorfor, hva som kan gjøres for å forhindre skader og ulykker, samt informere om de krav/regelverk som finnes. En annen viktig oppgave var å under kontrollen sjekke om trucken var i god teknisk stand, at truckfører hadde fått instruksjon og opplæring tilpasset arbeidsoppgavene, undersøke om virksomheten hadde rutiner for vedlikehold, kontroll og ettersyn og om sikkerheten ved bruk av truck i virksomheten var vurdert slik at farer unngås. Resultatene fra alle de nordiske land viser at det fortsatt er mye å gjøre i virksomhetene gjennom å risikovurdere forholdene rundt truckkjøring. Dette ga seg særlig utslag på områder som organisering av trucktrafikken, og rutiner for daglig kontroll. Mye kan fortsatt også gjøres for å sikre truckene gjennom årlig sakkyndig kontroll. Bruksanvisning og merking på nasjonalt språk viser seg også å være en utfordring for alle de nordiske land, og dette er i samsvar med andre aksjoner og kampanjer foretatt på andre områder. Opplæringen synes å være godt ivaretatt i Norge, Danmark og Island, mens Finland og Sverige fant høyere avvik på dette feltet. Selv om ikke vi endelig valgte helt like sjekklister viser resultatene likevel symptomer på de samme forholdene, nevnt over: - risikovurdering, kontrollrutiner, organisering av trafikk, bruksanvisning, merking og opplæring. Dersom virksomhetene hadde tatt oppgaven med systematisk HMS-arbeid tilstrekkelig alvorlig, ville deres risikovurderinger trolig fanget opp de fleste av disse forholdene. 3

4 Bakgrunn I København uke 49/2000 besluttet de nordiske arbeidstilsynsmyndigheter å gjennomføre en felles nordisk aksjonsdag rettet mot trucker. Dette skulle være ett av de nordiske bidrag til Europeisk arbeidsmiljøuke Europeisk arbeidsmiljøuke 2001 hadde som forebygging av arbeidsulykker som tema: - Hvert år skades nesten 5 millioner arbeidstakere innenfor EU i arbeidsulykker som fører til mer enn 3 dagers sykefravær, og ca 5500 mennesker dør i arbeidsulykker. - I tillegg til de lidelser den skadede utsettes for, noen skader er permanente og har betydning for folks arbeidsevne og privatliv, er det store kostnader forbundet med arbeidsulykker, blant annet utbetaling av sykepenger og andre ytelser ved sykdom, betaling av overtid, vikarer, uførepensjoner, nyansettelser, ny opplæring, tapt produksjonstid og omsetning, skader på anlegg, utstyr, materiell og produkter, ledernes tid til å håndtere ulykken, økte forsikringspremier, advokathonorar, lavere arbeidsmoral. - Ulykkesrisikoen er enda større for arbeidstakere i små og mellomstore virksomheter. Mye av problemet kunne løses med god ledelse. Truck er en av de maskinene som er involvert i flest ulykker. De fleste av ulykkene ved bruk av truck skjer under arbeid innenfor industri, produksjon og lager/transport. Ulykker skjer oftest ved påkjørsel, når lasten faller av, når trucken velter eller ved fall fra truck. Det påregnes en stor andel underrapportering når det gjelder arbeidsulykker, og skader forbundet med truck antas ikke å være noe unntak. Imidlertid kan det sees fellesnevnere som nevnt over, og dette stemmer også med resten av Europa. 4

5 Organisering Prosjektansvarlig Prosjektleder Prosjektmedarbeidere Jens Brynestad, Norge Heidi Rudshaug, Norge Tarmo Lehtinen, Finland Haukur Sölvason, Island Kjell Mand Nielsen, Danmark Lars Rasmussen, Danmark Carl-Axel Sundström, Sverige Niklas Jungerth, Sverige Hvert av de nordiske land har hatt egen prosjektorganisasjon, medregnet inspektører, mediakontakter m.fl. 5

6 Mål for aksjonen Å redusere skader og ulykker ved bruk av truck - og skape forståelse for sikkerhet og forebyggende arbeid For å nå målet skulle vi: - Gjennomføre aksjon i virksomheter som bruker truck - Gi informasjon og veiledning til arbeidsgiver og arbeidstaker - Enkel teknisk kontroll av inntil to trucker i virksomheten, for å undersøke virksomhetens forståelse av sikkerhet ved trucken og ved bruk av denne. - Bruke pålegg ved brudd på lov eller forskrift - Få stor oppmerksomhet i mediene Danmark gjennomførte i 1998 en større kampanje rettet mot transportnæringen, og en av aksjonene da var Check på trucken som rettet seg mot tekniske krav til truck. Danmark valgte derfor under vår felles truckaksjon å konsentrere seg om bruk av truck, samt vedlikehold og årlig kontroll. 6

7 Gjennomføring av aksjonen Virksomhetene ble informert om ulykkesforebygging, og en brosjyre og et fakta-ark ble utdelt i denne sammenheng: - TRYGG MED TRUCK hva går galt og hvorfor, hva kan gjøres for å forhindre skader og ulykker, og hvilke krav stilles - Fakta-ark, Facts 16 fra Det europeiske arbeidsmiljøorganet om forebygging av transportulykker på arbeidsplassen, oversatt til norsk. Enkel teknisk kontroll ble foretatt av inntil to trucker i virksomheten, for å undersøke virksomhetens forståelse av sikkerhet av truck og bruk av denne. - Kontrollen tok bl.a. for seg merking og bruksanvisning på nasjonalt språk, om lyd- og lyssignal, førervern, setebelte, lastdiagram og om kontroll- og vedlikeholdsrutiner: Finland Danmark Sverige Island Norge Risikovurdering X X X X Truckføreropplæring X X X X X Instruksjon X X X X X Eksterne førere X Trafikkorganisering X X X X X Ulykker X X X Vedlikehold X X X X Årlig kontroll X X X X Løft av personer X X X X X Førervern/setebelte X X X X X Lastdiagram X X X Lyd- og lyssignal X X X X Merking X X X Bruksanvisning X X X X X Daglig kontroll X X X X Ergonomi X X X X Førerstol X Bremser X Gafler X Speil X 7

8 I hovedsak skulle sjekklisten for tilsynet være lik for alle de nordiske land, men som nevnt over hadde Danmark for kort tid tilbake gjennomført en større kampanje på området. De valgte derfor å vektlegge opplæring, vedlikehold og kontroll, organisering av trucktrafikken, samt setebelte som sine hovedpunkter. Sverige tok i tillegg kontroll av slitasje på gaffelarmer, en enkel kontroll av bremser, speil og førerstol. De la derfor ikke vekt på å spørre om ulykker i virksomheten, lastdiagram, advarselsmerking eller årlig kontroll. Planlagte tilsyn: Norge 300 tilsyn Sverige 100 Danmark 100 Finland 100 Island 30 Ved brudd på lov eller forskrift skulle inspektørene varsle pålegg, og de hadde til en viss grad mulighet til å vurdere etter eget skjønn om pålegg skulle utstedes for hvert brudd, evt. sammenfatte disse i et samlet pålegg. (Pålegg er for Sverige nevnt som IM-pkt, for Danmark som påbud) Det er ulik praksis i de nordiske land for hvordan disse påleggene følges opp. Derimot er det praksis for å stanse bruken av farlig arbeidsutstyr, i dette tilfelle en truck hvor det avdekkes farlige forhold for sikkerheten. 8

9 Resultater Antall tilsyn totalt i Norden: 762 Finland 105 Danmark 162 Sverige 112 Island 61 Norge 322 Antall tilsyn Finland Danmark Sverige Island Norge Nedenfor vises hvert enkelt lands resultater, deretter en samlet oversikt i diagram og kommentarer: FINLAND: 11 % av påleggene ble gitt for manglende risikovurdering av forholdene ved bruk av truck 34,7 % av påleggene ble gitt for manglende opplæring og instruksjon 4,2 % av påleggene skyldes manglende organisering i form av kjørebaner og skille mellom gående trafikk og truckområde 11 % av påleggene ble gitt for manglende finsk bruksanvisning og advarselsmerking 1,4 % av påleggene ble gitt for mangler ved bruk av kurv til personløft 15 % av påleggene ble gitt for manglende vedlikeholdsrutiner og kontroll 22 % av påleggene ble gitt for mangler ved lyd-/lyssignal, lastdiagram, førervern eller setebelte 9

10 DANMARK Det ble gitt 103 påbud og fire strakspåbud under aksjonen. Totalt ble 162 virksomheter besøkt i forskjellige bransjer. Det ble gitt 20 påbud til virksomheter i forbindelse med manglende årlig kontroll, og 14 påbud for manglende organisering i form av kjørebaner. Dessuten ble det gitt 5 påbud for manglende skille mellom gående trafikk og truckområde. Resten av påleggene ble gitt for andre forhold som dårlig organisering av trucktrafikken i virksomheten og bruk av uegnet kurv ved personløft. I en kommentar til pressemeldingen sa direktør Jens Jensen, Arbejdstilsynet i Danmark, at det er foruroligende at det måtte gis 39 påbud på områder som ofte forårsaker alvorlige arbeidsulykker. Hele 47 av påbudene ble gitt i forbindelse med manglende bruksanvisning på dansk. Det ble kun gitt 5 påbud for manglende opplæring. I denne sammenheng ble det registrert at det ofte fantes langt flere ansatte med truckførerbevis i virksomheten enn det antall trucker som er i bruk; - dette anser Arbejdstilsynet som positivt, da risikoen reduseres for at en ukyndig settes til å kjøre truck. Sett i prosent av totalt antall pålegg: 19,4 % av påleggene ble gitt for manglende årlig kontroll 18,4 % av påleggene skyldes manglende organisering i form av kjørebaner og skille mellom gående trafikk og truckområde Hele 45,6 % av påleggene ble gitt for manglende dansk bruksanvisning Kun 4,9 % av påleggene ble gitt for manglende opplæring SVERIGE 23 av de 112 virksomhetene som ble besøkt under aksjonen i Sverige hadde hatt en truckulykke i løpet av de siste 2 år. Bransjene som ble besøkt var i hovedsak partihandelen, terminaler og næringsmiddelsbransjen, basert på ulykkestall og risiko. Inspektørene ble godt mottatt på arbeidsplassene, og mange steder hadde virksomhetene samlet flere ansatte for å ta del i informasjonen og delta i diskusjonen. Sverige har som hovedsatsning under Europeisk arbeidsmiljøuke 2001 valgt å satse på systematisk arbeidsmiljøarbeid, og fant gjennom informasjonsdelen til truckaksjonen muligheter til å bedømme virksomhetens systematikk når det gjelder bruk av truck. 10

11 80 av de 112 virksomhetene fikk Inspeksjons-Meddelande (pålegg): 14,6 % av IM-punktene ble gitt for manglende opplæring og tillatelse 7,7 % av IM-punktene skyldes manglende tillatelse for eksterne førere til bruk av truck 2,5 % av IM-punktene ble gitt for mangler ved bruk av kurv til personløft 9,9 % av IM-punktene ble gitt for ulike tekniske mangler; - som lydsignal, speil, gafler, bremser og førervern/setebelte 7,7 % av IM-punktene ble gitt for dårlige ergonomiske forhold, i hovedsak for mangler ved førerstol 11,7 % av IM-punktene ble gitt for manglende bruksanvisning på svensk 12 % av IM-punktene ble gitt for mangler ved daglig kontroll 6,9 % av IM-punktene ble gitt for manglende organisering av trafikken rundt truckkjøringen Hele 22 % av påleggene ble gitt for manglende risikovurdering av forholdene rundt bruk av truck ISLAND 61 virksomheter ble besøkt, og inspektørene slår fast at arbeidsgiverne sørger for at truckene er i god teknisk stand. Det som er noe spesielt med Island er at de her har full kontroll over alle trucker til enhver tid, da det er arbeidstilsynsmyndigheten som foretar en årlig kontroll av slike maskiner. Når det gjelder opplæring ser det ut til at førerne har truckførerbevis, men i større grad mangler arbeidsplassopplæring og instruksjon. Risikovurdering av forholdene rundt arbeid med truck var mangelfull hos hele 51 av de 61 besøkte virksomhetene. 4 % av manglene som må utbedres gjaldt løft av personer 11% av manglene som må utbedres gjaldt rutiner for vedlikehold og kontroll 10 % av manglene som må utbedres gjaldt risikovurdering 14 % av manglene som må utbedres gjaldt opplæring og instruksjon 20 % av manglene som må utbedres gjaldt ulike tekniske forhold, som varsellyd/-lys og førervern / setebelte 35 % av manglene som må utbedres gjaldt sikkerhetsmerking og bruksanvisning på nasjonalt språk 11

12 NORGE Arbeidstilsynet varslet pålegg for 146 av de 322 virksomhetene som ble kontrollert, altså en andel på 44 %. Påleggene fordelte seg slik: 27,5 % av påleggene ble gitt for tekniske mangler som lyd- /lyssignal, lastdiagram, førervern, setebelte 15,5 % av påleggene ble gitt for manglende bruksanvisning på norsk 9,9 % av påleggene ble gitt for manglende advarselsmerking på norsk 23 % av påleggene skyldes manglende regelmessig vedlikehold og kontroll. 11 % av påleggene ble gitt der virksomhetene ikke har vurdert farene ved bruk av truck. 9 % av påleggene ble gitt for manglende opplæring. 3 % av påleggene ble gitt for bruk av uegnet kurv ved personløft. 1 % av påleggene ble gitt for dårlig organisering av trucktrafikken i virksomheten Det ble gitt 2 pålegg om stans i bruk av trucken under aksjonen, på grunnlag av manglende årlig kontroll, med mangler som gjør videre bruk av trucken farlig. Det ble foretatt kontroll av 571 trucker. De knapt 100 inspektørene har møtt både ledelse, verneombud og truckførere. 17 % av virksomhetene opplyste at de har hatt truckulykker med personskade de siste 2 årene. Nesten halvparten av de spurte truckførerne kjenner til ulykker eller nestenulykker ved bruk av truck. Resultatet viste at det står bra til med opplæringen av truckførerne, og at det var på den tekniske siden vi avdekket mangler. Dette gjelder førervern, setebelte, lyd-/lyssignal og norsk advarselsmerking og bruksanvisning. Kommentar fra pressemeldingen: - Ulykkesforebyggende arbeid ved truckkjøring omfatter også i høyeste grad omgivelsene i truckens arbeidsfelt, hvor det ofte viser seg at utenforstående blir påkjørt, klemt eller truffet av last. Dette så vi sist i en stygg ulykke som skjedde på Sunnmøre på den dagen truckaksjonen pågikk. - Der ble en mann truffet av last som falt av en truck. I en hektisk arbeidsdag er det derfor viktig av virksomhetene har vurdert risikoforholdene for arbeid med truck og 12

13 funnet tiltak for å bedre forholdene. 9 % av påleggene retter seg mot mangler på dette, sa prosjektleder Heidi Rudshaug i Direktoratet for arbeidstilsynet. SAMLET VURDERING - NORDEN Tallene viser samlet at det fortsatt er mye å gjøre i virksomhetene gjennom å risikovurdere forholdene rundt truckkjøring. Dette ga seg særlig utslag på områder som organisering av trucktrafikken, og rutiner for daglig kontroll. Mye kan fortsatt også gjøres for å sikre truckene gjennom årlig sakkyndig kontroll. Bruksanvisning og merking på nasjonalt språk viser seg også å være en gjenganger, og en bevisstgjøring her anses nødvendig. Tidligere aksjoner og kampanjer hvor dette er tatt opp viser tilsvarende nedslående resultat. Opplæring og instruksjon synes å være godt ivaretatt i Norge, Danmark og Island, mens Finland og Sverige fant høyere avvik på dette feltet. Årsaken til dette kan være at Danmark hadde sin aksjon Varer på vej 98 som også fokuserte på truck og bruk av denne. I Norge har vi gjennom de siste årene bygget opp til et system med sertifisering av opplæringsvirksomhetene, noe som kan ha gir økt oppmerksomhet på kravet til sikkerhetsopplæring. Selv om ikke vi endelig valgte helt like sjekklister viser resultatene likevel symptomer på de samme forholdene, nevnt over: - risikovurdering, kontrollrutiner, organisering av trafikk, bruksanvisning, merking og opplæring. Dersom virksomhetene hadde tatt oppgaven med systematisk HMS-arbeid tilstrekkelig alvorlig, ville deres risikovurderinger trolig fanget opp de fleste av disse forholdene. 13

14 Risikovurdering % Finland Danmark Sverige Island Norge Angitt i % av totalt gitte pålegg i landet under aksjonen Bruksanvisning og merking på nasjonalt språk Finland Danmark Sverige Island Norge Angitt i % av totalt gitte pålegg i landet under aksjonen 14

15 Opplæring og instruksjon Finland Danmark Sverige Island Norge Angitt i % av totalt gitte pålegg i landet under aksjonen Kontroll og vedlikehold Finland Danmark Sverige Island Norge Angitt i % av totalt gitte pålegg i landet under aksjonen 15

16 Organisering av trafikk Finland Danmark Sverige Island Norge Angitt i % av totalt gitte pålegg i landet under aksjonen Tekniske mangler Finland Danmark Sverige Island Norge Angitt i % av totalt gitte pålegg i landet under aksjonen Tekniske mangler omfatter i oversikten feil eller mangler på følgende: Lyd-/lyssignal Lastdiagram Førervern og setebelte Kurv til løft av personer Speil Gafler Bremser (SF,S,I,N) (SF,S,I,N) (SF,S,I,D,N) (SF,S,I,D,N) (S) (S) (S) 16

17 Konklusjon De ulike pressemeldingene som er sendt ut i etterkant av aksjonen antyder hvilke områder det bør fokuseres på i det videre arbeid; - og i samsvar med informasjonsmateriellet som ble brukt under aksjonen har vi allerede pekt ut noen aktiviteter og hjelpemidler for å redusere arbeidsulykkene hvor truck er involvert. Aksjonen møtte positive reaksjoner både hos arbeidsgivere og ansatte, og det har spesielt vært rettet økt oppmerksomhet på krav til setebelte. Mange leverandører har ikke levert truckene med det påbudte setebelte, hvilket fører til komplikasjoner for arbeidsgiverne. Resultatene fra alle de nordiske land viser at det fortsatt er mye å gjøre i virksomhetene gjennom å risikovurdere forholdene rundt truckkjøring. Dette ga seg særlig utslag på områder som organisering av trucktrafikken, og rutiner for daglig kontroll. Mye kan fortsatt også gjøres for å sikre truckene gjennom årlig sakkyndig kontroll. Bruksanvisning og merking på nasjonalt språk viser seg også å være en utfordring for alle de nordiske land, og dette er i samsvar med andre aksjoner og kampanjer foretatt på andre områder. Opplæringen synes å være godt ivaretatt i Norge, Danmark og Island, mens Finland og Sverige fant høyere avvik på dette feltet. Selv om ikke vi endelig valgte helt like sjekklister viser resultatene likevel symptomer på de samme forholdene, nevnt over: - risikovurdering, kontrollrutiner, organisering av trafikk, bruksanvisning, merking og opplæring. Dersom virksomhetene hadde tatt oppgaven med systematisk HMS-arbeid tilstrekkelig alvorlig, ville deres risikovurderinger trolig fanget opp de fleste av disse forholdene. 17

18 Mediedekning Aksjonen hadde også som mål å få stor oppmerksomhet i mediene, og vi sendte ut en pressemelding i forkant i flere av de nordiske landene. Dette var blant annet for å sikre noe mediainteresse, men allikevel bevare tilsnittet av en aksjon. Norge fikk mediaoppslag i størst grad lokalt, og det var innslag fra lokal- TV i 3 regioner. Lokal presse (26 innslag) i form av aviser viste også sin interesse, mens aksjonen ikke ble vektlagt i de store landsdekkende mediene; - bare 6 artikler ble registrert. Dette kan til en stor grad skyldes verdensnyheter i form av terrorangrep og miltbrannbakterier. Oppmerksomheten vi fikk var uansett registrert som positiv, og vi fikk i Norge mange tilbakemeldinger på aksjonsformen; - informasjon og kontroll. Erfaringene fra aksjonen vil bli brukt i arbeid mot bransjen, og publiseres i aktuelle fagtidsskrifter. 18

19 Vedlegg 19

20 20