NOVEMBER 2009 I DETTE NUMMER:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOVEMBER 2009 I DETTE NUMMER:"

Transkript

1 DIZ MEDLEMSBLAD FOR DIS-VESTFOLD NOVEMBER 2009 NUMMER ÅRGANG I DETTE NUMMER: Släktforska i Finland Innvandring til Norge Skannede skifter i Digitalarkivet Bygdebøker på Nøtterøy Slektsforskerdagen 2009 Litt om styrets arbeid DIS-Norge reiser til USA i 2010

2 Innhold 2 Redaktøren 3 Leder DIS-Vestfold 4 Slektsforska i Finland 6 10 DIS-tips for Finland 7 Fylker i Finland 7 Finland Fakta 8 Noen tips om Finland 9 Cyndi s List for Finland 10 DIS Norge til USA Innvandring til Norge 11 Språket forteller 12 Medlemsmøte 17/ Medlemsmøte 17/ Folketellingen registrerte personer 13 Info om 1875 tellingen 14 Hva er skifter? 15 Hvordan søke i skiftene 16 Skannet skiftemateriale 17 SFD i Hovedstaden 18 SFD på Bakkenteigen 18 DIS lederkonferanse 20 SFD i Sandefjord 22 Bygdebøker på Nøtterøy 23 Styrets arbeid 23 Nordmenn i USA 24 DIS-Vesfolds Webkalender 24 Møtekalender Willy Fredriksen Redaktør Redaktøren DIZ, november 2009 Slektsforskerdagen er over for i år. I Vestfold ble det arrangert to steder. På Høgskolen i Vestfold, Bakkenteien, og på biblioteket i Sandefjord. Alle tilbakemeldinger som har kommet redaktøren for øret tyder på at det har vært et meget godt arrangement. Neste år blir det forhåpentligvis et eget opplegg i vår nystartede Sande gruppe. Undertegnede var i Oslo samme helg som SFD, og fikk anledning til i ta en tur innom der og hilse på. Det ble selvsagt noen bilder utav det også. Planen med dette nummer var å ha slektsforking i Finland som tema. Men andre hendelser i den siste tiden gjorde at bladet ble fyldigere en forventet Ideen til å ha Finland som tema kom etter å ha pratet med Tore Amundsen, nordmann bosatt i Sverige og med slektsgrener til Finland. Dette skjedde i sommer men det er først nå det ble plass til et slikt tema. Selvom det kanskje ikke er så mange av oss som har finske aner er det alikevel et spennende område. Tore var villig til å dele av sine kunnskaper om slektsforsking i Finland og det var også han som tipset om artikkelen i Diskulogen, DIS-Sveriges medlems blad. Jeg håper man kan lære litt om slektsforsking ved å lese artiklene om Finland selv om man ikke har slekt der. Kunnskap er ikke tung å bære! En viktig slektsforsker hendelse skjedde nå i oktober da Digitalarkivet lanserte en beta-versjon av skannede skifter. Det er et meget spennende materiale som bør ødelegge mang en kveld for en slektsforsker! En del veiledning og informasjon rundt dette tema er hentet fra Digitalarkivet og Riksarkivets web. Enda flere spennende slektshistoriske ting skjer i disse dager. Nøtterøy får første bind i den siste boken av kulturhistorie. Det er tre år siden jeg deltok i møte hos Nøtterøy Historielag hvor Egil Christensen kunne fortelle at han hadde påtatt seg et 3 års engasjement for å fullføre kulturhistorien for Nøtterøy helt fram til i dag. Nå er altså første bind klart. Det ligger til salg hos bokhandlere og hos Nøtterøy Kommune. Vi ser derfor fram imot neste medlemsmøte på Bygdetunet i Stokke, hvor det første bindet vil bli presentert. Det er mange personer i DIS-Vestfold som gjør en kjempeinnsats for foreningen vår og for slektsforsking generelt. De fleste arbeider i bakgrunnen og stikker aldrig hodet langt fram. En av disse er Anne- Lise Skillingshaug. Hun er moderator på DIS-chatten, hun har deltatt meget aktivt i Kilderegistreringen og nå er hun også svært delaktig i digitaliseringen av 1875 folketellingen. For noen dager siden dukket det opp rykter om at Anne-Lise nå har registret personer! Det er det en innsats det står respekt av! Høsten er her, vinteren banker på døra. Vi er inne i den delen av året hvor slektsforsking står på programmet for de fleste av våre medlemmer. Tidligere besøkte vi biblioteket hyppig for å lese mikrofilmede kirkebøker. Den tid er forbi. I dag sitter vi hjemme foran vår egen datamaskin og leter oss gjennom Digitalarkivets skannede kirkebøker. Ved Fylkesbiblioteket i Tønsberg er det stille på Vestfold rommet. Men det skjer allikevel viktige saker der. Det er ansatt en ny bibliotekar som selv er slektsforsker. Han har nå sørget for at biblioteket har et Genline abonnement som vi slektsforskere fritt kan benytte. Har du slekt i Sverige kan dette tilbudet være gull verdt! Dette kommer vi tilbake til i neste nummer. Willy SIDE: 2

3 Leder DIS-Vestfold Hei alle medlemmer av DIS-Vestfold Da er nettopp årets Slektsforskerdag avviklet, endelig får jeg forsiktig legge til, for det har vært rimelig hektisk en stund nå for å si det pent. Det er ingenting som gjør seg selv hverken av det å lage annonser eller annet, men moro har det vært tross alt. Jeg tror det må kunne kalles en suksess. I hvertfall stort sett. Det er ikke alltid at vi når våre ambisjoner om ting vi vil gjøre, men sånn er det vel ofte. Det er flere småting jeg ser som vi kunne gjort enda bedre, men det kommer neste gang. Og vi blir stadig flinkere til å organisere oss og til å fikse ting som dukker opp. Så også denne gangen. Og jeg følte at det var en positiv og godt motivert gjeng som stilte til jobb denne dagen. Og jeg håper at så mange som mulig av dem stiller opp på Slektsforskerdagen neste år også. Og det skyldes ikke minst at det er så godt å ha med seg mange med erfaring fra tidligere år. De er alltid mer forberedt selvsagt siden de mer vet hva de går til. Og det betyr at de som må organisere får det litt lettere. Men hvis jeg ikke sa det tydelig nok så sier jeg det gjerne enda en gang. Det var en flott gjeng som stilte opp på Bakkenteigen lørdag 31. oktober, og jeg vet at de tok godt vare på publikum som kom for å få hjelp. Men jeg lurer nå litt på om ikke vår svenske venninne Susann Sannefjäll var det største trekkplasteret den dagen. Muligens like stort trekkplaster som det lille introduksjonskurset vi holdt i auditoriet rett ved siden av biblioteket. Det følte i hvert fall jeg at var veldig vellykket. Takket være Ninas jobbing med media i forkant av Slektsforskerdagen fikk vi besøk av to journalister fra Tønsbergs Blad. Ikke bare var de to, men de var fra ungdomsredaksjonen. Bare det i seg selv var jo morsomt. Vi hadde en hyggelig prat, og de fikk pratet med flere fra DIS og de besøkende. Men så fikk jeg en liten aha-opplevelse. De hadde forberedt seg på ting de kunne spørre etter rundt sin egen slekt begge disse unge journalistene. Når jeg sier at deres besteforeldre var født på 1940-tallet så ser dere sikkert at det ga oss noen solide utfordringer. Da er det nemlig veldig tynt med kilder å søke i. Og deres oldeforeldre var født rundt 1920 og det gjør ikke saken mye lettere. Og da er vi ved sakens kjerne, nemlig hvordan få ungdom til å komme over denne kneiken. Vi som er litt eldre er jo så heldige at våre besteforeldre er født mye nærmere 1900 og da er vi jo i gang. Noe av det første jeg innprentet som fersking på slektsforskerfronten var dette med å snakke med de slektningene som faktisk husker ting og kan fortelle. Men det er selvsagt en sammenheng her som man først ser tydelig når man har lært mer om kilder og hvordan man går fram. Jeg ser uansett at vi bør tenke litt på hvordan vi hjelper de yngre i gang. Og kanskje vi alle bør friske opp tanken om det å spørre de man faktisk kan spørre av foreldre, gamle tanter og onkler før det er for sent? Og er vi oppriktig interessert i slekta og ikke bare samlere av navn så gjør nok de fleste det regner jeg med. Det ble bare så mye tydeligere i og med de unge guttene som kom og ville ha hjelp. Kilderegistering er i siget igjen. Som koordinator for kilderegistreringen i Vestfold så er det godt å se at ting skjer, ikke bare det at jeg maser og spør og graver. Nå har det skjedd så utrolig mange positive ting de siste ukene at jeg har John Ludvigsen Formann DIS-Vestfold fått opp motivasjonen betraktelig på det området. Litt upraktisk at det skjer så mange andre ting samtidig, men hva så. Jeg tror nesten at det er sånn at økt aktivitet skaper lyst til å gjøre enda litt til. Og der er vi nå. Vi har drevet kilderegistrering i flere år, men nå har det løsnet på mange fronter. Nå har vi en gruppe som jobber bra sentralt, korrekturlesere melder seg, og ny versjon av Augustus er på trappene. Klart man blir litt inspirert av sånt. Og akkurat mens jeg sitter her og skriver om dette temaet så kommer det inn enda en ny gladmelding om enda en kirkebok som blir påbegynt registrert, denne gangen for Fredriksværn. Da gjenstår bare to møter for høsten, men jeg tror det kommer til å bli to riktig så bra møter vi får til på Stokke bygdetun nå i novembert og desember....jeg lurer nå litt på om ikke vår svenske venninne Susann Sannefjäll var det største trekkplasteret... SIDE: 3

4 Släktforska i Finland Slektsforska i Finland Slektforska på svenska i utlandet. Manger kyrkoböcker från Finland er skrivna på svenska. Enda problemet man stöter på som svensk er de ryskspråkiga böckerna från Karelen. Genealogiska Samfundet i Finland har skrivit en bra inledning till släktforskning i Finland: Att släktforska i Finland skiljer sig obetydligt från hur man gör i Sverige. Finland var fram til 1809 en del av Sverige och under den tiden lades grunden för folkbokföringen, domstolsväsendet, skolväsendet m.m. kyrkobokföringen i Sverige och Finland är identiska ända in på 1900-talet samtliga kyrkoböcker är skrevna på svenska ända fram til ca det finländska arkivväsendet är identisk med det svenska arkivväsendet i Finland läser man mikrofilm och mikrokort på samma sätt som i Sverige på grund av bl.a. krig är luckorna i arkivmaterialet betydlig större än motsvarande material för Sverige det går utmärkt att i Sverige bedriva forskning i det mest centrala, mikrofilmade finlänska arkivmaterialet. Källorna Kyrkan började med folkbokföring i slutet av 1500-talet. Samtliga kyrkoböcker finns mikrofilmade på rullfilm fram till ca Vissa församlingar har even mikrofilmat senare material. Hela serien av mikrofilmer finns i Riksarkivet i Helsingfors. Konvertering till mikrokort pågår. Det är möjligt att låna mikrokort och mikrofilm från Finland genom ett svenskt bibliotek. Hur långt tillbaka i tiden man kan komma beror till stor del på var förfäderna levde. Flera krig har förstört kyrkoböcker - främst i östra Finland. Större delen av kyrkoböckerna som finns bevarade börjar under den lugnare perioden pa och 1740-talet. Material yngre än 100 år firms hos församlingarna, det är därför vanligt att släktforskare får kontakta dem skriftligen och be om uppgifter. Denna hjälp sker mot en avgift och svaret kan dröja flera månader. Information om alla Finlands invånare firms sedan 1960-tales i Befolkningsregisteret. Informationen får man genom att ringa ett betalnummer eller fylla i ett formulär på internet där man samtidigt betalar med kontokort. Den finska telefonkatalogen finns på internet, men det krävs inloggning och betalning även har. På internet Det må vara så att kyrkoböckerna err lika i Sverige och Finland, men tillgången till digitalt material och öppenheten om nutidamateriel skiljer. De finska dop-, vigsel-, begravnings och flyttningslängderna firms till viss del i Genealogiska Samfundets i Finland His-Ki - databas och är därmed sökbara på internet, gratis. HisKi innehåller uppgifter från över 300 församlingar och sträcker sig fram till ca år HisKi är ett register där originalböckerna skrivits av - för korrekta uppgifter masse även originaldokumenten konsulteras. I HisKis resultatruta finns ofta länkar direkt till originaldokumenten, i t.ex. digiarkisto. Samfundet leder äver en pågående gravinventering med en sökbar databas. Här finns även finländska gravar fran andra länder med. På hemsidan Forskning/Material hittar du både Gravstenar, HisKi och annat intressant. Finlands släkthistoriska förening skannar in husförhörslängderna. I databasen, på hemsidan firms det över 2 miljoner bilder och även här är det gratis. (Se Diskulogen nr 84 sid för exempel.) Ett bra sätt att hitta information från 1900-talet är att titta i tidningar. Brages pressarkiv, har sedan 1910 klippt artiklar och notiser, t.ex. nekrologer och döds annonser ur samtliga finlandssvenska dagstidningar. Urklippen är systematiskt ordnade och det är lätt att hitta i samlingarna. Kopior kan beställas per brev, telefon och telefax. Nationalbibliotekets digitala samlingar med Historiska Tidningsbiblioteket kan hittas på Här kan man läsa direkt i de historiska tidningarna och skriva ut eller laddea hem tidningen som en pdf. Migrations institutets emigrantregister är det gratis att söka efter namn, andra uppgifter är avgiftsbelagda. Data baserna innehåller för närvarande drygt poster, däri- SIDE: 4

5 bland passförteckningar och passagerarlistor, detta firms på hemsidan På Arkivverkets hemsida, kan man i digitalarkivet bl.a. titta på gamla kartor, och andra arkiv. Här finns också en databas över krigsdödade i Finland Man kan få reda pa födelse- och dödsdatum m.m. Data basen är inte färdigställd men innehåller för tillfället uppgifter om fler an krigsdöda. Sökvägen är Krigsdöda i Finland. Skogsfinnar Skogsfinnarna, svedjefinnarna, bosatte sign i ödemarkerna i mellersta Sverige och Norge eller Norrland runt början av 1600-talet. Det är ofta svårt att följa en skogsfinne bakåt i arkiven och hitta ursprunget i Finland. I bästa fall kan släktnamnet i alla fall säga från vilken bygd de kom. Torsby Finnkulturcentrum har arkivmaterial om skogsfinnar och på deras hemsida, finns även många lanktips till andra sidor som kan vara intressanta. Studenter Det är ganska latt att spåra universitets studenter under och 1700-talen i Sverige och Finland. Åbo universitet har t.ex. en matrikel for alla som blivit utexaminerade mellan aren i en databas på internet. Alla släktingar som studerat vid univer sitetet är även länkade till varandra. Sidan heter Ylioppilasmatrikkeli och finns på Uppsala Universitets matriklar för finns utgivna i olika tryckta utgåvor. Finskspråkiga sidor Anna Linder Redaktør i DISKULOGEN. Artikkelen er forfattet av Anna Linder og er benyttet i DIZ med hennes samtykke. Artikkelen er hentet fra Diskulogen nr 86, september Aver om du inte kan finska gar det bra att surfa på finska sidor. Manga finska myndighetssidor finns i både en svensk och en finsk version eftersom båda är officiella språk i Finland. En hemsida på enbart finska språket kan översättas med hjalp a t.ex. Google Translate. Gå in på Googles förstasida, och valj Översätt under mer i menyn. I rutan klistrar du in adressen till sidan, väljer mellan vilka språk översattningen ska ske och trycker på knappen Översätt. Nu är det bara att surfa runt på den översatta sidan. Givetvis är det inte perfekt Länker: Svenska men man kan nu förstå vad texbefolkningsregistercentralen: terna handlar om. Google Translate kan även översätta mellan man- Finlands släkthistoriska förening: > ga andra språk. arikv:kyrkoböcker Brages press arkiv: HisKi-databasen: http//hiski.genealogia.fi/hiski Genealogiska Samfundet i Finland: Migrasjonsinstitutet. Arkivverket: SIDE: 5

6 10 DIS-tips for Finland Hva DIS-Norges Genres sier om slektsforsking i Finland 1. Snakk først med familie og få mest mulig av opplysninger. 2. Det er mulig å slektsforske i Finland for oss som ikke behersker finsk, landet var en del av Sverige frem til 1809 og kirkebøkene er skrevet på svensk til bortimot Finn informasjon / Let i søkbare kirkebøker hos «Genealogiska Samfundet i Finland» (DIS Finland): En gullgruve vedr alt innen slektsforskning. Svensk- og engelskspråklig. 4. Finn emigranter hos Migrationsinstitutet: 5. Skriv til Pastorsexpeditionen (menighetskontor) i den forsamling du leter. Benytt svensk/engelsk språk. Vedr finsktalende forsamlinger: Er de/vi ikke så gode i språk forstår de/vi allikevel innholdet, finnene er hjelpsomme. Evangelisk-lutherska kyrkan i Finland: 6. Meld deg på mailinglisten SUKU eller andre, Her kan du legge inn etterlysning på svensk: 7. Har du skogsfinner blant anene så meld deg på Finnsam: 8. Ta kontakt med en slektsforskerforening i området der du søker, hjemmesider oftest på finsk, men adresse til kontaktperson er oppført: 9. En del linker her på engelskspråklige FinnLinks: 10. Ta kontakt med andre som slektsforsker i ditt område, gård eller slektsnavn. Navn, adresse, telefon og adresse oftest oppgitt: SIDE: 6 Kilde: DIS-Norge

7 Fylker i Finland Oversikt fra 1939 Finland Fakta HOVEDSTAD TIDSSONE HELSINGFORS (HELSINKI) UTC+2 AREAL TOTALT: KM² VANN: 9,4 % BEFOLKNING TOTALT: BEF. TETTHET 15,53 INNB.KM² STYREFORM PRESIDENT STATSMINISTER OFFISIELLE SPRÅK REPUBLIKK TARJA HALONEN MATTI VANHANEN FINSK OG SVENSK UAVHENGIGHET 4 JANUAR FRA RUSSLAND 1918 VALUTA NASJONALDAG NASJONALSANG EURO 6. DESEMBER VÅRT LAND SIDE: 7

8 Noen tips om Finland Tore Amundsen deler noen av sine erfaringer Jeg har en god del slekt i Finland og jeg har vært heldig og funnet kilder som har hjulpet meg. Jeg fikk tidlig tips om den finske genealogiske samfunn og dets HISKI-prosjekt. Arkiver I arkivene kan en også få god hjelp, likeså fra slektsforeninger og slektsforskere. Engelsk går bra men det er unektelig litt vanskelig å bruke norsk eller svensk enkelte steder. Jeg skal prøve å gi et innblikk i dette forum og viser eksempler fra min leting der. En får dette i engelsk språkversjon som utvilsom letter arbeidet. Men en del andre ting fra HISKI forkommer bare på finsk som er noe tyngre å fordøye. Regioner Finland er delt opp i regioner og regionene er så delt opp i provinser. Dersom en har peiling på hvor i Finland slekt kan forekomme, innskrenker en selvsagt søket til den regionen en har linjer til, og er en mer detajert i slekta går en på provinsene. Jeg ringte til arkivet i Uleåborg (Oulo) og forsøkte friskt med norsk/svensk men måtte pent gå over til engelsk. Uleåborg ligger ikke langt fra den finsk-svenske grensen. Jeg har også vært heldig å funnet nålevende slekt i Finland og den yngre generasjon finner er mer bevandret i både svensk og engelsk. Andre kilder Andre kilder som kan brukes er en del svenske kilder, Landsarkivet i Härnösand i Sverige har god greie på linjene mellom Sverige og Finland. I Torneå kan en også få en del hjelp. Da jeg besøkte endel kontorer der borte, fikk jeg føle dette språkproblemet. Tore Amundsen 1 Vi søker etter Grape som skal være født i Torneå omkring To av barna heter Johannes og Isak. 1. Torneå er første søkekriterie. Start søket fra denne adressen: 2. En oversikt over tilgjengelige kilder og perioder i Torneå kommer opp. Klikk på christened 3. Fyll inn etternavnet Grape. 4. En liste over personer med navnet Grape dukker opp og både Isac og Johannes finnes på listen. SIDE: 8

9 Cyndi s List for Finland Diverse linker for slektsforsking i Finland Cyndys List er alltid et godt sted å titte innom for å finne linker til et interessant område eller tema for slektsforsking. Oversikt over kilder til Finland SIDE: 9

10 DIS Norge til USA 2010 DISsere til USA vil du være med? Da er turens program lagt, i hvertfall i store trekk! Dette blir en tur til Det norske Amerika - og jeg tror vi har fått satt sammen et spennende program. I samarbeid med et profesjonelt reiseselskap, og egne flinke folk, har programmet blitt satt. En del bussing blir det selvsagt, men da kan man sløve, slappe av, bli kjent med andre slektsforskere, kanskje snakke litt med kona/mannen... (det er jo ikke ofte en slektsforsker er uten PC, så dette er en glitrende anledning)... programmet er tett, men det vil bli utrolig interessant! Turen er lagt opp som en tur for slektsforskere med interesse for emigrasjonen fra Norge til Amerika, altså ikke en tur for den rene turist. Men, kanskje du finner steder du senere ønsker å vite mer om? Husk også at du har tid før du reiser til å finne slekt i USA!! Bruk DIS-Norges Slektsforums emigrantforum, der får du usedvanlig god hjelp Turen starter fra Gardermoen med flymaskin lørdag 25. september Da må alle ha alt klart. Nordmenn trenger som man vet ikke visum for å dra til USA, men det er innført elektronisk registrering, noe man må ha gjort i god tid før man reiser. (Dette er enkelt, men ser litt trøblete ut. Gjør det nå så har du gjort det! Mandag 27. september går turen til Alexandria og Runestensmuseet ved Big Ole State Park. På kvelden er det middag hos Sons of Norway i Fargo, Kringlen Lodge. Tirsdag 28. september vil vi besøke Hjemkomstmuseet i Moorhead, før turen går videre til Minot. På turen vil det bli stopp ved Sondre Nordheims gravsted på Norway Cemetery midt ute på prærien. Onsdag 29. september besøker vi Skandinavisk Høstfest. Det vil også bli lagt inn besøk i Scandinavian Heritage Park, Torsdag 30. september blir en rolig kjøredag med bussen fra Bismarck til Sioux Falls. Bussturen blir med gode pauser, lunsj og stopp, og man har mulighet igjen for å bli kjent med medreisende. Husk å ta med godt med lesestoff! Fredag 1. oktober er vi tilbake i Minnesota, og vi besøker St. Olaf College i Northfield som ble grunnlagt av norske immigranter i NAHA, Norwegian-American Historical Association holder også til her. Lørdag 2. oktober er vi på besøk i Norsk-amerikansk museum, Vesterheim Museum i Decorah (Iowa) før vi kjører rolig videre til Wisconsins hovedstad Madison. SISTE NYTT: Idet DIZ skal sendes ut kommer det informasjon om at ca 100 personer allerede har meldt seg på til USA turen. på Ellis Island, hvor titusenvis av norske immigranter passerte fra Etter besøket på Ellis Island vil det bli tur inn til New York - FNbygningen, Ground Zero, Times Square med de typiske lysreklamene, teatrene på Broadway og mye mye mer. Tirsdag 5.10 flyr vi hjemover til Norge, og onsdag 6. oktober er planlagt landing på Gardermoen. Pris Pris pr person i dobbeltrom max kr ,- Tillegg for enkeltrom kr 6 800,- Tilknytningsbillett utenfor Gardermoen kr 700,- Denne prisen vil inkludere: Fly Norge-Minneapolis, Minneapolis-New York, New York- Norge Norsk reiseleder og norsk guide i Chicago, Minneapolis og New York 11 overnattinger inkludert frokost 2 lunsjer og 2 middager Inngang til Norsk Høstfest i Minot Skatter og avgifter I første omgang vil koordinatorgruppa vite om det er interesse for turen. Send derfor en epost til Torill, leder i DIS-Norge så fort som mulig!!! Søndag 26. september, lander vi i noe av det norskeste man har i USA. Nemlig staten Minnesota, tvillingbyene Minneapolis og St. Paul, sightseing og sjopping i USAs største shoppingmall, Mall of America. Et besøk i Mindekirken er også et must når man er i Minneapolis. Kanskje du har slekt i Minneapolis? Kanskje rekker du å kontakte dem for å hilse på? Det er overnatting i Minneaopolis til neste dag, så man rekker noe på kvelden her. Søndag 3. oktober har vi en kort kjøredag til Chicago (Illinois), hvor vi får omvisning i byen med norsk lokal guide. Chicago hadde i 1900-census personer som oppga at de var født i Norge! Chicago er også hjembyen til den amerikanske presidenten Barack Obama. Kanskje du møter ham på kvelden, da er det god tid til å utforske byen på egenhånd. Mandag 4.10 flyr vi fra Chicago til New York. For mange kan dette bli turens høydepunkt, med besøk Laila Christiansen. Leder i DIS-OA.. SIDE: 10

11 Innvandring til Norge Perioden 1500 til 1900 Innvandrerne i denne perioden kom nesten alle fra Nord-Europa. Unntakene er blant annet det langveisfarende romanifolket og en liten gruppe italienere og sveitsere som slo seg ned her på 1800-tallet. I tidsrommet fra ca kom noen hundre jødiske innvandrere fra Øst-Europa og Russland. Tyskerne har alltid vært en stor innvandrings-gruppe. I dag er de den tiende største innvandrergruppa i Norge. Nederlandske handelsmenn slo seg ned i kystbyene. Rike nederlendere engasjerte seg også i bergverksdrift. Skotteinnvandringen var størst på Vestlandet. Der kalles tiden fra 1500 til ca ofte for skottetiden. Finsktalende svibrukere kom til skogbygdene på Østlandet på 1600-tallet. Utgangspunktet for vandringene var Savolax i sørøst- Finland. Finske innvandrere i Troms og Finnmark ble kalt kvener. Fra ca 1700 begynte en omfattende finsk innvandring til Nord-Norge. Språket forteller Svenske arbeidsvandringer til Norge har lange tradisjoner. Fra 1860 til 1900 kom over svenske arbeidsinnvandrere til området rundt Oslo-fjorden. Spor etter innvandring finner vi mange steder i språket, i stedsnavn og slektsnavn, i arbeidsspråk og dagligtale. Noen få innvandrerspråk - finsk, kvensk og romani - har holdt seg levende i flere hundre år. Andre språk gikk gradvis ut av bruk etter noen generasjoner. Men noen spor finner vi fremdeles. Skottebyen og Tyskebryggen -er områder i Bergen hvor utenlandske handelsmenn og innvandrere slo seg ned. Ved Hollenderbåen seilte neder- landske trelastskuter. Sveitsiske sveisere På 1800-tallet kom innvandrere fra Sveits for å lære bort moderne fjøsstell. Sporet etter innvandringen finner vi i yrkesbetegnelsen sveiser (fjøsrøkter). Schmidt og Heltzen Mange på vei oppover i samfunnet ga etternavnet en tysk schwung. Hellesen tok seg bedre ut med tz. Schmidt kunne være sønn av en norsk smed. En overluker i blårommet Engelsk preget språket i tekstilindustrien. Overlukeren (overlooker) var en arbeidsformann. I blårommet (blowroom) ble det tørket garn. Pekka Karvainen eller Peder Mathisen Skogfinnene hadde som regel et dobbelt navnesett, ett finsk og ett norsk. Pekka Karvainen, sønn av Matti, kunne også kalle seg Peder Mathisen. Kilde: Prosjekt Norsk Innvandringshistorie, Internasjonalt Kultursenter og Museum, Norsk Folkemuseum. SIDE: 11

12 Medlemsmøte 17/9-09 Medlemsmøtet ble som vanlig åpnet av leder John Ludvigsen. Fremmøtet var godt. Kveldens foredragsholder var Per Evtun, tidligere biolog ved Vestfold Sentralsykehus, og med en sterk interesse for historie. Han representerte Medisinsk Historielag. Evtun fortalte om det arbeidet tre av pensjonistene ved sykehuset hadde gjort for å ta vare på historien. Temaet var medisinsk historie. Dette er i vår tid et stort tema siden legevitenskapen har fulgt mennesket svært lenge. Det gjaldt altså ikke bare ting og tang men også holdninger, ønsker og muligheter helsevesenet hadde å forholde seg til i tidligere tider. Helse er en solidaritetssak, ikke en vare, som ligger bak sykehustanken. Overklassen var retningsgivende. I vårt distrikt tok helsevesenet hånd om egen befolkning, men også folk som var på gjennomreise til Nidaros fikk hjelp. Evtun fortalte også om våre gamle sykehus, som når de ble revet ble brukt til murer for andre hus. Han fortalte litt om den gamle teorien Humoralpatologi, med de fire kroppsvesker som barometer for mennesket helsetilstand. En stor årsak til smittespredning og sykdommer var den tids trangboddhet. Tuberkelbasillen kom, og den tok mange liv. Velferdssamfunnet var ikke oppfunnet ennå. Samfunnet hadde ingen forpliktelser overfor sine innbyggere. Det gjaldt ikke bae rene velferdsoppgaver, men også tilgang på arbeid. Alt var menneskets egen skyld. I alt et meget interessant foredrag. Tilhørerne fikk innblikk i en historie som ikke er så godt kjent, men likevel viktig for folk flest. Medlemsmøte 17/10-09 Rolf Dahl Per Andreas Evtun Liv Ofsdal Hege Karina Frebergsvik Leder John Ludvigsen ønsket velkommen til en fullsatt møtesal på Stokke Bygdetun. Forventningene var store til kveldens foredrag med miljøgeolog Nina Hestem Berggren, Hun er også en av oss, siden hun er styremedlem i DIS-Vestfold. Temaet var Tomtens historie. Foruten en del historie rundt våre eiendommer, som er interessant i seg selv, så viste hun med lysbilder hvordan man finner denne historien. Man starter med adressen, hvis den finnes, så matrikkelen med gårds og bruksnr. Man bruker selvfølgelig internett der Google har mye å tilby av adressesøk. Historielag, bibliotek og div. institusjoner har lagt ut data på internett. SIDE: 12 Det finnes webkart, og søker man på kommunenes kartportaler kan man komme til byggesaksmapper med forskjellige saksdokumenter. Det kan være søknader om bruksendringer, om kloakk og grunnforhold etc. Sammenligninger mellom dagens terreng og gamle amtskart kan gi nye opplysninger. Hun viste oss hvordan man leser historien ut av disse kildene. Siste del av møtet ble viet planer og prosjekter i foreningen. Leder John Ludvigsen la fram planene om kurs og lørdagskaffe. Han orienterte også om gravminner og om Digitalt fortalt som fylkeskommunen arrangerer. Nina Hestem Berggren Foredraget til Nina kan man lese på DIS-Vestfolds web server her: presentasjoner/tomtenes_historie. pdf Rolf Dahl

13 Folketellingen 1875 Info om digitaliseringen Ferdigstillelse av digital versjon av folketellinga 1875 DIS-Norge mener det er viktig å engasjere seg i arbeidet med å få digitalisert resten av folketellingen Mens folketellingene 1801, 1865, 1900 og snart 1910 er skrevet av i sin helhet og gjort tilgjengelig for søking, er bare deler av 1875-tellinga transkribert. Nord-Norge, de største byene og noen andre kommuner fins alt tilgjengelig på Digitalarkivet. Og det er arbeid i gang både i Norge og det initiativet vi omtaler her. Registreringssentralen transkriberer nå resten av byene, et arbeid som ventes ferdigstilt i Statistisk forskning kan leve med at det for resten av landkommunene bare fins et representativt utvalg på to prosent av husholdene. Vi som slektsforskere er neppe enige i det derfor ber DIS-Norge om at alle aktiviserer seg og gjør sin del av dugnadsinnsatsen for å få hele 1875-tellinga på nett registrerte personer Anne-Lise Skillingshaug Vi har behov for å finne våre aner uansett hvor de bodde og det er fortsatt mange som befinner seg på landsbygda i dette tellingsåret. Anslagsvis en million individer vil ikke være omfattet av registreringen hvis ikke vi alle sammen bidrar litt. DIS-Norge og Registreringssentralen har innledet samarbeid med Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (Mormonerkirken) i Utah for om mulig å få overført resten av 1875-tellinga til digitalt format. Her har vi fått svært god respons, og avskrift av den norske folketellinga fra 1875 har nå førsteprioritet blant deres skandinaviske prosjekter. Registreringen foregår på den måten at to forskjellige personer registrerer samme bunke. Dersom det er forskjeller i det de har registrert blir dette kontrollert av en tredje person før materialet anses godt nok kvalitetssikret. Kilde: DIS-Norge Det ryktes at Anne-Lise nå har registrert personer i 1875 tellingen. Det er imponerende arbeid som det virkelig står respekt av. Info om 1875 tellingen Folketellingen 1875 var en landsomfattende, nominativ folketelling som ble utført 3. januar Den viste at Norge hadde innbyggere. Tellingsmaterialet består av hovedlister og spesiallister. Hovedlistene er oversikter over tellingskretser, uten personopplysninger. I spesiallistene finner man personopplysninger. Telleenheten er bosteder, det vil si våningshus på landet og bygårder i byene. Innenfor disse er de enkelte familier ført for seg. Listene ble ført på trykte skjemaer, og feltene som ble brukt var: * Navn * Yrke * Posisjon i familien * Ekteskapelig status * Fødselsår * Fødested * Trossamfunn * Fysiske og psykiske funksjonshemninger * Statsborgerskap * Samisk eller kvensk opphav Der det var relevant er det også tatt med opplysninger om ut utsæd og husdyr. Det er også egne lister for sjøfolk, med skip som telleenhet. Materialet oppbevares i Statsarkivene. Unntaket er skipslistene, som er i Riksarkivet. Hele folketellingen er mikrofilmet, men bare delvis digitalisert (transkribert). Det som er digitalisert er tilgjengelig i søkbar form hos Digitalarkivet. Det pågår arbeid med å digitalisere resten av materialet i regi av Registreringssentral for historiske data og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Kilde: Wikipedia SIDE: 13

14 Hva er skifter? En liten innføring fra Riksarkivet Arkivsaker som inneholder opplysninger om arveskifter er noe av det mest brukte materialet i statsarkivene. Skiftene inneholder viktige opplysninger om personer og slektskapsforhold. De utfyller de opplysningene vi finner i kirkebøkene og folketellingene. Spesielt viktig er skiftematerialet for tidsrom der kirkebøker og folketellinger ikke finnes. Gjennom skiftene får vi også vite hva den avdøde hadde av eiendeler. På den måten får vi et inntrykk av vedkommendes levekår, vanligvis bedre enn noen andre kilder kan gi oss det. Hvilke opplysninger finnes i skiftene? Ved offentlige skifter skulle det settes opp skiftebrev der verdiene i boet ble listet opp og fordelt. Dette brevet skulle så i sin tur bli innført av skifteforvalteren i en egen protokoll, skifteprotokollen. De fleste steder finnes det skifteprotokoller tilbake til en gang mellom 1660 og 1700, men det kan være enkelte huller i seriene. Protokollene er ført etter et fast mønster. Først er tid og sted for skiftet angitt, og deretter navnet på avdøde og vedkommendes arvinger. Så opplyses det hvem av arvingene som er til stede, hvem som eventuelt blir oppnevnt til verger (alle mindreårige og alle kvinner måtte ha verger), og hvem som ellers deltar i skifteforretningen. Mindreårige arvinger blir som regel oppgitt med alder, og for voksne arvinger er bostedet oppgitt, i nyere tid adresse. Vi finner ofte navnene på ektefellene til gifte kvinner. Eventuelle etterkommere etter avdøde barn hadde arverett og er derfor nevnt, mens avdøde barn som ikke etterlot seg barn, ofte ikke er nevnt. Vi kan finne navn på den tidligere avdøde ektefellen til den det blir holdt skifte etter. Det kan bli gitt verdifulle opplysninger om personer som har utvandret, bl.a. i amerikabrev som ligger blant skiftedokumentene. Dersom det ikke finnes livsarvinger, kan skiftematerialet gi opplysninger om slektsgrener både en og to generasjoner bakover. Så følger registreringen av gjenstandene, alt fra klær og husgeråd til korn og husdyr, og eventuell jordeiendom, alt med verdiansettelse. Deretter oppgis gjeld og andre fradragsposter før arvefordelingen eller utlodningen finner sted. Lenge ble hele skifteforretningen innført i én protokoll. Men etter hvert finner vi de enkelte fasene av skiftet i forskjellige bøker, bl.a. fordi lensmannen kunne overta skifteregistreringen på vegne av skifteretten. Fra midten av 1800-tallet eksisterer det som regel tre protokollserier: skifteregistreringsprotokollen, videre skiftebehandlingseller skifteforhandlingsprotokollen med referat fra møtene i skifteretten og endelig slutnings- eller utlodningsprotokollen hvor arvefordelingen er angitt. Ikke sjelden finner vi registreringsprotokollen i lensmannsarkivet. Skiftematerialet kan også omfatte pakkeserier med bomapper som inneholder skiftevedlegg, dvs. dokumenter og korrespondanse i tilknytning til skiftet. Hvordan finner vi fram i skiftematerialet? Skiftematerialet er fritt tilgjengelig, bortsett fra skifteforhandlingsprotokoller og bomapper, som er klausulert i 60 år. Alt skiftemateriale i statsarkivene står oppført i kataloger over de forskjellige embetsarkivene. Men for å finne fram til de enkelte skiftene er det lettest å undersøke direkte i skifteregistrene som står på lesesalene i statsarkivene. For størstedelen er de ført på kartotekkort som er ordnet etter område og gårdsnavn. For byene er de ordnet etter navn. Det varierer hvor mye som er gjort av slik skifteregistrering, men som oftest vil alle skifter fra før 1800 være registrert. Fra midten av 1800-tallet ble det ført egne skiftelister ved skifterettene, og disse listene er avlevert sammen med det øvrige skiftematerialet. Når det mangler registre i protokollene, kan en bruke skiftelistene til å finne fram. Skiftematerialet for hele landet er mikrofilmet frem til ca Når begynner skifteprotokollene? Buskerud Drammen 1682 Eiker, Modum og Sigdal 1676 Kongsberg 1739 Lier, Røyken og Hurum 1701 Numedal og Sandsvær 1694 Ringerike og Hallingdal 1671 Vestfold Larvik (by) og Sandefjord 1673 Larvik 1666 Nordre Jarlsberg 1679 Søndre Jarlsberg 1700 Tønsberg og Holmestrand 1696 Telemark Bamble 1695 Kragerø 1731 Nedre Telemark 1667 Skien 1666 Øvre Telemark vestfjelske 1665 Øvre Telemark østfjelske Østfold Fredrikstad 1676 Halden 1716 Heggen og Frøland 1667 Idd og Marker 1802 Moss (by) 1742 Moss 1771 Rakkestad 1667 Tune 1772 SIDE: 14 Kilde: Riksarkivet

15 Hvordan søke i skiftene En veiledning Velg skifteforvaltning: Her kan du velge mellom verdslig, geistlig (kirkelig) og militær skifteforvaltning. Det store flertallet av skiftekildene tilhører det verdslige materialet (fra sorenskrivere, byfogder og byskrivere). Det er ikke påkrevd å velge skifteforvaltning! Velg fylke: Velg et fylke fra nedtrekksmenyen. Når en skifteforvaltning er valgt, vil fylker uten skiftemateriale fra denne forvaltningen være fjernet fra menyen. Merk at Bergen er eget fylke i denne menyen (i realiteten frem til 1972). Velg embete: Etter at du har valgt fylke, aktiveres denne menyen, der du kan velge embete (egentlig embetsdistrikt) innenfor fylket. Kun embeter med kilder som hittil er lagt ut, er med i menyen. Velg protokolltype: Hvis du vil avgrense utvalget ditt ytterligere, kan du i denne menyen velge én av protokolltypene. Skifteprotokoll den dominerende typen, men det kan f.eks. være ønskelig å velge ut bare dødsfallsprotokollene. Hvis du ikke gjør noe valg her, blir alle protokolltypene med i utvalget ditt. Angi periode: Du kan avgrense utvalget ditt ved å angi ønsket tidsperiode for skiftekildene. Her kan det angis enten et firesifret årstall eller et årstallsintervall, f.eks Systemet vil ikke gjenkjenne andre typer tidsangivelser. Når du angir en periode som , vil du få et utvalg som kun inneholder kilder som omfatter hele eller deler av denne perioden. Søk i navn på embete/område: Ved hjelp av dette feltet kan du utføre fritekstsøk etter skiftekilder på embete/embetsdistrikt (sorenskriveri, byfogdembete, prosti), underliggende område (f.eks. tinglag under sorenskriveriene) og ord i merknadene til kildene. Det søkes kun blant de kildene som samsvarer med eventuelle valg gjort ovenfor. Det søkes ikke i fylkesnavn. Store og små bokstaver behandles likt. Etter at du har klikket på [Utfør]-knappen, vises det en oversikt over utvalget ditt til høyre på skjermen. Oversikten er ordnet etter fylke (geografisk fra Østfold til Finnmark) og alfabetisk etter embete innenfor fylkene. For hver kilde i oversikten kan det vises to til fire lenker: To av lenkene peker til første ordinære side i kilden. Det er lenken som viser protokolltype og nummer, og lenken som viser kildeperioden. En tredje lenke register peker til den første skannede siden med gårds- eller personregister i kilden, i de tilfeller protokollen har et slikt register. Den fjerde lenken database peker til et eventuelt søkbart register. Her er det mulig å søke etter personer eller gårder på navn, og treffene på disse søkene gir lenker tilbake til den aktuelle, skannede siden i skiftekilden. Ved å klikke på en av de tre førstnevnte lenkene får du opp bildet av den første skiftesiden (eller registersiden) i et bildevisningsskjermbilde, og du kan deretter bla deg frem og tilbake i kilden med pilknappene. Du kan også gå til en bestemt side i kilden ved å skrive sidetallet i feltet over bildet og klikke på knappen [Gå til angitt side]. Fra bildevisningsskjermbildet kan du også få opp det skannede registret eller det transkriberte, søkbare registrert i en ny fane eller et nytt vindu i nettleseren ved å klikke på knappene [Gå til register] eller [Gå til database]. Dersom du i oversikten over utvalget ditt klikker på en kilde som er indeksert på år (i tillegg til sidetall), først og fremst dødsfallsprotokoller, kommer du først til et skjermbilde med alle årene som klikkbare lenker.ved å klikke på en av disse kommer du til bildevisningsskjermbildet som beskrevet ovenfor. Kilde: Digital arkivet, SIDE: 15

16 Skannet skiftemateriale Før du starter Velkommen til Digitalarkivets tjeneste for skannet skiftemateriale. Her kan du lete etter og bla i skannede skifteprotokoller, dødsfallsprotokoller m.m. Dette er en testversjon. Tjenesten skal etter planen settes i ordinær drift i november Du må klikke på knappen [Utfør] for å sette i gang et søk etter skifteprotokoller m.m. (Dette er inntil videre forskjellig fra de to tidligere tjenestene for skannede kirkebøker og skannet tinglysingsmateriale.) Du kan begrense ditt utvalg av kilder ved hjelp av menyene eller skrivefeltene til venstre. Du kan gjøre ingen, ett eller flere valg før søket utføres ved å klikke på [Utfør]-knappen. Når du gjør valg i en av menyene, oppdateres (begrenses) innholdet i de etterfølgende menyene automatisk. Menyen over embeter blir ikke aktivert før du har valgt fylke. Ikke bruk Back/Tilbake-knappen i nettleseren! Bruk heller tjenestens egne tilbakeknapper og -lenker på de ulike sidene: [Opphev valg], [Nytt utvalg] og [Tilbake til mitt utvalg]. Det skannede skiftematerialet må i utgangspunktet brukes på samme måte som originalmaterialet eller mikrofilmutgaven, dvs. at du må lete etter de opplysningene (f.eks. personene) du ønsker å finne. Men det er to unntak: 1) Når protokollen har et eget gårds- eller personnavnregister til skiftene, vil du finne en lenke register til den første siden i det skannede registret. Lenken vises i oversikten over de utvalgte kildene (søkeresultatet). 2) Når Digitalarkivet har et transkribert (søkbart) register til protokollen, vil oversikten over de utvalgte kildene vise en lenke database til dette registret. Det er kun i dette tilfellet at det er mulig å søke etter personer i skiftematerialet. Vi anbefaler at du leser hele Brukerveiledningen og informasjonen Om tjenesten. Vi setter pris på om du melder tilbake ris, ros og spørsmål i Forum for skanna skiftemateriale. Du kommer dit via lenken Tilbakemeldinger. I forumet kan du også melde i fra om sider som ser ut til å mangle i materialet. Vi vil fra startsiden legge en lenke til en oversikt over hvilke mangler som hittil er meldt. Fra denne startsiden kan du navigere eller søke deg fram til et utvalg skifteprotokoller, dødsfallsprotokoller eller andre kilder med skiftemateriale. Til venstre ser du seks utfyllingsfelt. Fire av dem er nedtrekksmenyer. Det er opp til deg om du vil benytte feltene. De kan brukes i vilkårlig rekkefølge, men merk at når du gjør et valg i en av de tre øverste menyene, oppdateres (begrenses) innholdet i menyene nedenfor automatisk etter hvilke skiftekilder som finnes. Et eksempel: Dersom du i den øverste menyen velger Geistlig skifteforvaltning, begrenses menyene for fylke, embete og protokolltype til kun å vise de som har geistlige skiftekilder. Hvis du vil annullere valget i én av menyene, kan du velge utgangsverdien Alle. Hvis du vil starte navigeringen på nytt, klikker du på lenken [Opphev valg]. Det er først når du klikker på knappen [Utfør], at du får se en oversikt over utvalget ditt til høyre på skjermen. SIDE: 16 Kilde: Digital arkivet.

17 SFD i Hovedstaden Besøk hos DIS-Oslo/Akershus i Pilestredet 35. God merking av Slektsforskerdagen i Oslo som ble holdt på Høgskolen, Pilestredet 35. Alle besøkende ble registrert ved inngangen. Rett innenfor der stod en stand for salg av bøker og annet materiale. den var godt synlig og hadde en smart plassering. Liv Ofsdal satt som vanlig smilende bak pc n sin. I bakgrunnen ser vi Vidar Øverlie som fortalte om slektsforsking på New Zealand. Vidar kunne fortelle om overraskende stor interesse. for dette tema. Gjett hvem Laila peker på foran et nesten fullsatt auditorium. Oversikt over noe av det DIS-O/A hadde å by på. Det ble ikke noe SFD på meg i Vestfold i år. Første gang jeg ikke har stilt opp der hjemme. Men det åpnet seg en mulighet for en kjapp titt innom for å se på arrangementet i Oslo og det var hyggelig. Mange kjente ansikter, både fra Vestfold og faktisk nær familie. Jeg er dog sikker på at arrangementet på Bakkenteigen gikk glatt uten min hjelp. WF SIDE: 17

18 SFD på Bakkenteigen Biblioteket på Bakkenteigen lørdag 31 oktober 2009 I fjor prøvde vi å arrangere Slektsforskerdagen et nytt sted, nemlig på Høgskolen i Vestfold, Bakkenteigen, nærmere bestemt på biblioteket der. Vår konklusjon den gang var at det var et flott sted å ha det blant annet fordi det er et auditorium der som er godt egnet til å holde foredrag. Og hvis det var en suksess den gang så hvorfor ikke prøve samme stedet en gang til. Biblioteket åpner klokken 10 på lørdager, men vi ble sluppet inn kvart over ni, og det holdt omtrent akkurat til å komme i orden for de fleste av oss. Vår svenske venninne Susann hadde jukset litt og rigget seg til allerede på fredag, og det kunne sikkert flere ha gjort selvsagt. Men for de fleste ble utfordringen å komme seg på nett. Dette visste vi fra sist at ville bli litt plunder så dette var en prioritert oppgave så fort vi var på plass. Og litt krøll ble det for mange av oss med et trådløst nett som ikke var publisert så mange settinger måtte gjøres manuelt på pc-en. Vi fikk en kort bruksanvisning av bibliotekslederen, men det hjalp bare litt med så mange varianter av Windows og så mange språk. Men vi fikk da rigget opp stands og mange hadde forskjellige temaer som sitt hovedansvarsområde å presentere. Rolf svarte på spørsmål rundt sjøfart, og Thom hadde rigget en flott salgsbod for å nevne noen. I tillegg var det selvsagt demonstrasjon av slektsbøker, Disgen, gravminner med mer. I alt var vi 15 stykker som stilte på jobb på Bakkenteigen denne dagen. Men det største trekkplasteret var nok dette med hjelp til å søke i svenske kilder. Det var åpenbart at mange har svensk blod i seg for hos Susann som hadde tatt veien helt fra Uddevalla, var det stadig en kø av folk. Det er godt å se at noen er så dedikert til å hjelpe til at de tar seg en så lang tur som dette. I fjor lærte vi at det med å holde et lite kurs var veldig vellykket. Også denne gangen ble det holdt et lite introduksjonskurs som omhandlet kilder, hvor de finnes og litt om hvordan man søker. Et lite poeng i foredraget var Vær kreativ når du søker og skeptisk når du finner noe. Etter at John hadde pratet omlag tre kvarter overtok Frank som fulgte opp med en demonstrasjon av Brothers Keeper og hvordan man der organiserer det man finner. Selv om det var ett spesielt program som ble demonstrert var poenget å vise mulighetene og nytten av å ta i bruk et slektsprogram. Også denne delen var på omtrent tre kvarter. Etter en kort pause gjentok vi det hele for en ny gruppe ivrige lyttere. Vi hadde annonsert at det skulle Program for lederkonferanse og ekstraordinært landsmøte 7-8 november Lokallagsledere pluss DIS styret deltar. Velkommen v/torill Johnsen Oppsummering SFD Nytt medlemssystem, Focusnet v/glenn Ole Haugen, Team Data AS Rapporter osv i Focusnet v/john Ludvigsen og Glenn Ole Haugen Elementene på førstesiden av vår nye hjemmeside, v/torill Johnsen Flere frivillige, v/torill Johnsen. Webredaktør, Redaktør,Vervegruppe Så avsluttes det med ekstraordinært landsmøte som skal ta opp to saker: kontingentens størrelse bruk av resten av aktivitetsfondet John Ludvigsen Formann DIS-Vestfold være kurs med oppstart kl 10:15 og 12:15, og akkurat som i fjor ble det flest deltagere i første runde. Faktisk stod folk og ventet allerede før biblioteket hadde åpnet. Første gruppe var på 35 tilhørere og den andre en del mindre. Parallelt med at det satt en stor gruppe i foredragsalen jobbet alle de andre godt med å ta seg av de besøkende. Og selvsagt var det mange som kom rett og slett for å få hjelp til å finne noen aner. Og mange gikk derfra med nye opplysninger og lyst til å ta mer tak i dette spennende med å grave etter slekta. I år hadde vi enkel servering inne i biblioteket med kaffe og et par langpanner med kake. Dette var populært både for oss og de besøkende, og best av alt var at vi fikk så utrolig god service fra de som jobbet på biblioteket. De sprang i skytteltrafikk med kaffe til oss hele dagen, for det var ikke få kanner som gikk med denne dagen. Vi hadde med vår egen kaffe og krus, men da det var tomt fikk vi mer av biblioteket. Tusen takk for servicen til biblioteket. Vi noterte oss forresten at det stod utstilt flere bøker om slekt og lokalhistorie på sentrale steder denne lørdagen. Neste år vel et nytt bibliotek ferdig bygget og da kan det være at vi treffes der? SIDE: 18 Kilde: Torils blogg.

19 Anne-Lise Skillingshaug og Rune Helland veileder. Frank Nordberg forteller om Brother s Keepers Susann Sannefjäll veileder i Svenske kilder Her er Lingonligan i gang med å hjelpe folk til å finne sine røtter Auditoriet hvor det ble holdt slektsforsker kurs og innføring i slektsprogram. Foto: John Ludvigsen SIDE: 19

20 SFD i Sandefjord Sandefjord bibliotek lørdag 31 oktober 2009 Angen Hofseth Svinterud Lokalavisen sørget for god forhåndsomtale Osvald Rydjord demonstrerer slektsprogram for interesserte tilhørere. Resultat av årets Slektsforskerdag i Sandefjord: Mandag 2. november møtte 8 nye slektsinteresserte personer på Sandefjords gruppens månedlige samling på Ranvik ungdomsskole. SIDE: 20

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012 HEI ALLE MEDLEMMER i DIS-BUSKERUD! Det nye året er allerede godt i gang, og vinteren har kommet for fullt med snø og kulde. Det er nydelig ute, men også en fin tid å sitte inne med kirkebøker og folketellinger.

Detaljer

HEI ALLE MEDLEMMER i DIS-BUSKERUD! Vel overstått Slektsforskerdag!

HEI ALLE MEDLEMMER i DIS-BUSKERUD! Vel overstått Slektsforskerdag! NR 03 NYHETSBREV November 2009 HEI ALLE MEDLEMMER i DIS-BUSKERUD! Vel overstått Slektsforskerdag! Vi har aldri tidligere klart å ha 4 parallelle arrangement samme dag. Tilbakemeldingene viser at dagen

Detaljer

Slektsforskerdagene i Örebro

Slektsforskerdagene i Örebro Østfolddis Digitalt medlemsblad nr. 4 - september 2010 INNHOLD: Windows-Hjørnet side 2 Vi presenterer Flemming Banzon side 4 Månesköldættling en stakket stund side 7 Slektsforskning i Finland side 8 Medlemskontingenten

Detaljer

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold DIS-Vestfold Nr 1-2003.9. årgang. Januar. 000000000000 Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold Tirsdag 25. februar 2003, kl. 18.30 På Flykaféen, Tønsberg Dagsorden: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden

Detaljer

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 Folketellingen 1900 Er som regel den nyeste søkbare kilden som er landsomfattende som vi kan bruke til å finne slekt Snakk med venner og kjente Den beste kilde for å finne

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR 2010 DIS-VESTFOLD

ÅRSBERETNING FOR 2010 DIS-VESTFOLD ÅRSBERETNING FOR 2010 DIS-VESTFOLD STYRET HAR BESTÅTT AV: Leder: Nestleder Kasserer Sekretær Styremedlem Varamedlem John Ludvigsen Jan Egil Borsvik Larsen Harald Lind Hege Karina J Frebergsvik Nina Hestem

Detaljer

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold DIS-Vestfold Nr 1-2004.10. årgang. Januar. Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold Torsdag 19. februar 2003, kl. 18.30 Stokke Bygdetun Hei igjen alle sammen, Så er vi endelig kommet i gang med et nytt år

Detaljer

Årsberetning for 2004 DIS-Buskerud

Årsberetning for 2004 DIS-Buskerud Årsberetning for 2004 DIS-Buskerud DIS-Buskerud Det er i løpet av 2004 holdt 3 styremøter, et årsmøte og ingen medlemsmøter. DIS-Buskerud har i denne perioden fått til en lokalgruppe i Drammen, men har

Detaljer

ÅRSBERETNING for DIS-Nord-Trøndelag, år 2014.

ÅRSBERETNING for DIS-Nord-Trøndelag, år 2014. ÅRSBERETNING for DIS-Nord-Trøndelag, år 2014. STYRET. Styret har i 2014 hatt følgende sammensetning: Leder: Per Herstad, Levanger Nestleder: Per Fossum, Namsos Kasserer: Synnøve Hoseth, Steinkjer Sekretær:

Detaljer

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014 Arrangement på Arkivsenteret Dora Høsten 2014 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret Dora arrangerer foredrag, omvisninger, kurs og gir personlig veiledning i slekts- og lokalhistorisk forskning.

Detaljer

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum DISiTromsø 1/2015 Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum Hansjordnes (Bildet tilhører Perspektivet museum) Medlemsmøter Kalender Neste styremøte: 16.04 Lørdagsåpent på Statsarkivet Statsarkivet

Detaljer

Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014

Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014 Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014 Hvordan jeg ble interessert i slekt Farfar fortalte Et slektsstevne i 1990 Hvordan komme i gang? Spør familie og bekjente om det de vet om slekta Noter alt

Detaljer

Interessert i din historie?

Interessert i din historie? Interessert i din historie? Velkommen til Arkivsenteret på Dora i Trondheim Arrangementskalender høsten 2013 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret på Dora arrangerer foredrag, omvisninger og

Detaljer

Kilder til utvandringshistorie i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. Ved Fredrik Larsen Lund, Riksarkivet

Kilder til utvandringshistorie i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. Ved Fredrik Larsen Lund, Riksarkivet Kilder til utvandringshistorie i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo Ved Fredrik Larsen Lund, Riksarkivet De neste 20 minuttene Personhistoriske kilder som dokumenterer flytting ut av landet. Flytting ut

Detaljer

DIS-Vestfold. Nr2-2004. 9. årgang. Antarktis 1928

DIS-Vestfold. Nr2-2004. 9. årgang. Antarktis 1928 DIS-Vestfold Nr2-2004. 9. årgang. Antarktis 1928 1 Diz nr. 2 2004 Hei igjen alle sammen, Som mange har fått med seg har vi nå en periode hatt et ekstra møte i måneden på Stokke bygdetun. Disse møtene har

Detaljer

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Medlemsmøte i DIS-Salten Slektshistorielag 8. januar 2009 Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Per-Olav Broback Rasch

Detaljer

Av og v/thor H. Nordahl

Av og v/thor H. Nordahl * Av og v/thor H. Nordahl (Foto: Montasje: Shutterstock/Teknofil.no) SLEKTSTRE For å komme i gang bør en først gjøre følgende: Snakk med de eldste i familien og notér alles navn, fødselsår/alder, beste-/oldeforeldre

Detaljer

Hadeland. Kilder for slektsgranskere

Hadeland. Kilder for slektsgranskere Hadeland Kilder for slektsgranskere Hadelandskommunene Hadeland består av de tre kommunene Gran, Lunner og Jevnaker. Gran kommune ble i 1897 delt i Gran og Brandbu som ble slått sammen igjen i 1962. Den

Detaljer

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold DIS-Vestfold Nr 1-2002. 8. årgang. Januar. Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold Tirsdag 12. februar 2002, kl. 18.30 På Flykaféen, Tønsberg Dagsorden: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Valg

Detaljer

Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang.

Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang. Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang. Høsten er over oss, og forhåpentlig har mange av Dere startet opp igjen med slektsforskningen. Dette blir den siste utgaven av vårt

Detaljer

Styrets beretning 2007. Anne Solbjørg Tufteland. Tor Einar Tobiassen.

Styrets beretning 2007. Anne Solbjørg Tufteland. Tor Einar Tobiassen. DIS Vest-Agder Databehandling i slektsforskning Kontaktperson Telefon Dato Astrid Tvedten 38 09 32 60 / 905 22 411 05.02.2008 Styrets beretning 2007 1. Innledning Styrets beretning gjelder fra 1/1-2007

Detaljer

LOKALHISTORIEN VIKTIG HVA BØR JEG HA AV UTSTYR? HVOR STARTER JEG? HVOR LANGT TILBAKE KAN VI KOMME?

LOKALHISTORIEN VIKTIG HVA BØR JEG HA AV UTSTYR? HVOR STARTER JEG? HVOR LANGT TILBAKE KAN VI KOMME? LOKALHISTORIEN VIKTIG Det er lett å bli oppslukt i arbeidet med å lete etter opptegnelser og fakta Men Det å virkelig forske i sin slekt er ikke bare å samle inn tørre fakta. Det er viktig å kjenne til

Detaljer

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows!

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Det kan være at du har mottatt en Installasjons-CD eller CD/minnepinne/hentet fra internett med programmet. Dette dokumentet følger med Installasjons-CD fra

Detaljer

Hvor tilfredse er medlemmene av DIS Sør-Trøndelag?

Hvor tilfredse er medlemmene av DIS Sør-Trøndelag? Hvor tilfredse er medlemmene av DIS Sør-Trøndelag? Resultatene fra Medlemsundersøkelsen 01 Desember 01 Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup Om undersøkelsen Ble sendt ut til alle medlemmene av DIS-Norge,

Detaljer

Styremøtene går hovedsakelig til å planlegge medlemsmøter samt medlemsoppfølgning.

Styremøtene går hovedsakelig til å planlegge medlemsmøter samt medlemsoppfølgning. ÅRSBERETNING FOR 2011 DIS-VESTFOLD Styret har bestått av: Leder: Nestleder: Kasserer: Sekretær: Styremedlem: Varamedlem: John Ludvigsen Willy Fredriksen Harald Lind Hege Karina Frebergsvik Nina Hestem

Detaljer

Årsmøtet 2010. Årsberetning for 2009. DIS-Østfold

Årsmøtet 2010. Årsberetning for 2009. DIS-Østfold Årsmøtet 2010 Årsberetning for 2009 DIS-Østfold DIS-Østfold 10. februar 2010 Årsberetning for 2009 DIS- Østfold er et regionslag av DIS-Norge, og ble stiftet 21.11.1998. Foreningens formål er: Å skape

Detaljer

Min tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses

Min tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses Nordnytt Ursprungsartikel http://www.nrk.no/nordnytt/et-mysterium-fra-fortida-1.11793717 omvandlad till PDF-fil, enligt tillstånd. Reinraide Tolv år gammel kom Johan Erik alene over fra Tornedalen til

Detaljer

TOMTENES HISTORIE. Hvordan gå frem for å finne flere opplysninger om steder og tomter som dukker opp i slektsforskningen på 1900 tallet

TOMTENES HISTORIE. Hvordan gå frem for å finne flere opplysninger om steder og tomter som dukker opp i slektsforskningen på 1900 tallet TOMTENES HISTORIE NÅ OG NYERE FORTID Hvordan gå frem for å finne flere opplysninger om steder og tomter som dukker opp i slektsforskningen på 1900 tallet Av Nina Hestem Berggren Noen praktiske opplysninger/tips

Detaljer

USA-TUR 2015 23/9 8/10

USA-TUR 2015 23/9 8/10 USA-TUR 2015 23/9 8/10 TURBESKRIVELSE Kart med reiserute på siste side On. 23/09: NORGE USA Avreise Gardermoen kl. 08.35 SK 480 Ankomst Arlanda kl. 09.40 Avreise Arlanda kl. 10.20 SK 045 Ankomst Chicago

Detaljer

LOKALHISTORIEN VIKTIG KORT INNFØRING I SLEKTSFORSKNING HVA BØR JEG HA AV UTSTYR? 25.10.2014 HVOR LANGT TILBAKE KAN VI KOMME?

LOKALHISTORIEN VIKTIG KORT INNFØRING I SLEKTSFORSKNING HVA BØR JEG HA AV UTSTYR? 25.10.2014 HVOR LANGT TILBAKE KAN VI KOMME? KORT INNFØRING I SLEKTSFORSKNING DIS-Buskerud LOKALHISTORIEN VIKTIG Det er lett å bli oppslukt i arbeidet med å lete etter opptegnelser og fakta Men Det å virkelig forske i sin slekt er ikke bare å samle

Detaljer

Registrering av dødsfall Sorenskriver, Byfogd/Magistrat. Lensmannen. Kirkebøker/klokkerbøker. Morsmapper. Sykehusarkiv.

Registrering av dødsfall Sorenskriver, Byfogd/Magistrat. Lensmannen. Kirkebøker/klokkerbøker. Morsmapper. Sykehusarkiv. Registrering av dødsfall Sorenskriver, Byfogd/Magistrat Melding om dødsfall skulle gjøres for alle innbyggere fra og med 1792. Dødsfallsmeldingene skulle sendes fra lensmannen og presten, (i byene også

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

DIS- OSLO/ AKERSHUS ANTALL MEDLEMMER STYREMØTER MEDLEMSMØTER. Styrets beretning for perioden 1.1 2009-31.12.2009

DIS- OSLO/ AKERSHUS ANTALL MEDLEMMER STYREMØTER MEDLEMSMØTER. Styrets beretning for perioden 1.1 2009-31.12.2009 DIS- OSLO/ AKERSHUS Styrets beretning for perioden 1.1 2009-31.12.2009 Styrets sammensetning har etter årsmøte 04.03.2009 vært: Leder: Nestleder: Sekretær: Kasserer: Redaktør DISputten: Revisor: Valgkomité:

Detaljer

Stavkirken fra Strandheim «Heimatt» til Orkanger

Stavkirken fra Strandheim «Heimatt» til Orkanger Stavkirken fra Strandheim «Heimatt» til Orkanger Dag 1 Torsdag, 3. september Orkanger Værnes - København Chicago, IL Bussen går fra Orkanger kl. 03:00. Vi kjører til Værnes og tar flyet til København kl.

Detaljer

Årsmøte i DIS-Vestfold

Årsmøte i DIS-Vestfold DIS-Vestfold Nr 2-2005. 10. årgang. mars. Årsmøte i DIS-Vestfold Torsdag 17. mars 2005, kl. 18.30 Stokke Bygdetun Hei igjen alle sammen, Det er nå klart for et nytt årsmøte i DIS-Vestfold. Og denne gangen

Detaljer

Årsberetning for DIS-Vestfold 2015

Årsberetning for DIS-Vestfold 2015 Årsberetning for DIS-Vestfold 2015 DIS-Vestfolds styre for 2015: Leder: John Ludvigsen Nestleder: Lars Jørgen Ormestad Kasserer: Henning Halvorsen Sekretær: Anne-Grethe Syvertsen Styremedlem: Morten Thorvaldsen

Detaljer

DIS-Hedmark. Digitalt medlemsblad nr 3- Desember 2014

DIS-Hedmark. Digitalt medlemsblad nr 3- Desember 2014 DIS-Hedmark Digitalt medlemsblad nr 3- Desember 2014 INNHOLD Redaktørens hjørne 3 Møtekalender 4 Utklippsverktøy 5 5 kjappe med Gunnari 6 Høstens arrangement 7 En medlemshistorie 8 Info fra laget 11 Styret/

Detaljer

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 14. mars 2011 kl. 19:00 IOGT-huset Bjørgvinsgt. 40

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 14. mars 2011 kl. 19:00 IOGT-huset Bjørgvinsgt. 40 Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 14. mars 2011 kl. 19:00 IOGT-huset Bjørgvinsgt. 40 Sakliste: Sak 1. Valg av møteleder og referent samt 2 personer til å undertegne protokoll Sak 2. Godkjenne

Detaljer

Årsmøtet 2013. Årsberetning for 2012. DIS-Østfold

Årsmøtet 2013. Årsberetning for 2012. DIS-Østfold Årsmøtet 2013 Årsberetning for 2012 DIS-Østfold DIS-Østfold 31. januar 2013 Årsberetning for 2012 DIS- Østfold er et regionslag av DIS-Norge, og ble stiftet 21.11.1998. Foreningens formål er: Å skape et

Detaljer

Skifter. Kristian Hunskaar Riksarkivet 18. februar 2010

Skifter. Kristian Hunskaar Riksarkivet 18. februar 2010 Skifter Kristian Hunskaar Riksarkivet 18. februar 2010 Skiftemateriale på internett Ny tjeneste offisielt lansert 1. desember 2009. I første omgang mikrofilmet skiftemateriale. Fra de eldste protokollene

Detaljer

Interessert i din historie?

Interessert i din historie? Interessert i din historie? Velkommen til Arkivsenteret på Dora i Trondheim Arrangementskalender våren 2013 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret på Dora arrangerer foredrag, omvisninger og

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Slektsgransking. - En hobby for alle? Roald Amundsens Minne, 29. oktober 2011. Jan Moen - Haldens Minder

Slektsgransking. - En hobby for alle? Roald Amundsens Minne, 29. oktober 2011. Jan Moen - Haldens Minder Slektsgransking - En hobby for alle? Roald Amundsens Minne, 29. oktober 2011 Dette skal vi se nærmere på: Hvem kan drive med slektsgransking? Hvor begynner vi? Offentlige arkiver Privatarkiver Gotisk håndskrift

Detaljer

Årsrapport for DIS-Vestfold 2012

Årsrapport for DIS-Vestfold 2012 Årsrapport for DIS-Vestfold 2012 Nøtterøy 21 februar 2013 Mangeårige leder av DIS-Vestfold, John Ludvigsen gikk ut av styret. Unn Helgesen Linde ble valg som ny leder. Harald Lind og Hege Karina Frebergsvik

Detaljer

Støren museum og historielag www.storenhistorielag.org. Årsberetning for 2007

Støren museum og historielag www.storenhistorielag.org. Årsberetning for 2007 Støren museum og historielag www.storenhistorielag.org Årsberetning for 2007 Støren museum og historielag Årsberetning for 2007 Støren museum og historielag har i 2007 hatt følgende styre: Jon Gunhildsøien

Detaljer

Kort brukerveiledning- publisering på nett EpiServer CMS6... 1

Kort brukerveiledning- publisering på nett EpiServer CMS6... 1 Kort brukerveiledning- publisering på nett EpiServer CMS6 Innhold Kort brukerveiledning- publisering på nett EpiServer CMS6... 1 Innlogging... 2 Opplysninger som importeres fra FANE2... 4 Lagre og forhåndsvis

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Aktivitetskalenderen v1.0 (12. des. 2015)

Aktivitetskalenderen v1.0 (12. des. 2015) Aktivitetskalenderen v1.0 (12. des. 2015) Du skal legge inn ett arrangement i aktivitetskalenderen? Så bra! Dette er en enkel guide til hvordan du gjør det. Det ser mye ut, men det er ikke så vanskelig.

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Årsberetning. DIS Hedmark

Årsberetning. DIS Hedmark Årsberetning DIS Hedmark 2013 Styrets sammensetning Leder: Johny Ferbu Nestleder: Styremedlemmer og varamedlemmer: Kari Bruvold, Jon Anders Strand, Ann Kristin Elvsveen, Bendicthe Oladotter Nysveen, Randi

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Senior Reiser «Allsang på grensen»

Senior Reiser «Allsang på grensen» Senior Reiser «Allsang på grensen» m/ Fredrikstad & Hvaler 10.08 14.08.2015 Dag 1 Mandag 10.08.2015 Stavanger Halden Avreise fra Skipper Worse Ledaal kl.08.00 og turen går via Kristiansand og Arendal inn

Detaljer

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Oktober, November, Desember Korpsnytt! Farsund Korps 2014 www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Høsten er her og vinteren nærmer seg. Akkurat det er intet nytt, men det er en stund

Detaljer

SJØHESTEN Klubbkveld 09.04.2015kL 19.00

SJØHESTEN Klubbkveld 09.04.2015kL 19.00 Drammen Akvarieklubb SJØHESTEN Klubbkveld 09.04.2015kL 19.00 Nr.04-2015 Utkommer dann og vann SJØHESTEN NR.4-2015 Organ for Drammen Akvarieklubb Utkommer med 10 nummer i året. Blir sendt til alle betalende

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Lynkurs i slektsgransking. www.torgervin.no

Lynkurs i slektsgransking. www.torgervin.no Lynkurs i slektsgransking www.torgervin.no Sølvskjeene: Fra Stavanger Korps Kaffesettet: Erindring fra Stavanger Korps K.M.H. 9/2-99 Ensein Karl Hansen (Kamperhaug) født 22/09-1877, utgått fra Skien korps

Detaljer

King Kong Erfaren Scratch PDF

King Kong Erfaren Scratch PDF King Kong Erfaren Scratch PDF Introduksjon I dette spillet inspirert av historien om King Kong, skal vi se hvor lett det er å bruke grafikk som ikke allerede ligger i Scratchbiblioteket. I spillet styrer

Detaljer

Årsmøte Velkommen til årsmøte i DIS-Vestfold

Årsmøte Velkommen til årsmøte i DIS-Vestfold DIS-Vestfold Nr4-2003. 8. årgang.des. Årsmøte Velkommen til årsmøte i DIS-Vestfold. Torsdag 19.februar 2004. Stokke Bygdetun. Saker som ønskes tatt opp på årsmøtet må være styret i hende senest 1. februar

Detaljer

Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2012

Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2012 Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2012 Styret Styret for NAGS har gjennom 2012 bestått av fem personer; leder Jan Stenløkk Stavanger Geologiforening nestleder Hans Christian Berntzen

Detaljer

Neste dag gikk turen til Bjarkøy med Harstad Rutebilhistorisk forening sin veteranbuss X-35.

Neste dag gikk turen til Bjarkøy med Harstad Rutebilhistorisk forening sin veteranbuss X-35. Vikingtur 2014 Troms historielag sin viking-tur startet onsdag 28. mai om kvelden. Første program var en byvandring i sentrum av Harstad og endte opp på Harstad skipsverftshistorie sin utstilling ved Hamek

Detaljer

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Brukerveiledning for administrasjon av travlagenes websider

Brukerveiledning for administrasjon av travlagenes websider Brukerveiledning for administrasjon av travlagenes websider 1. Innloggingsbildet... 3 2. Navigering... 4 2.1 Hvordan navigere til ditt lags sider?... 5 3. Hvordan lage sider på rett sted og publisere de...

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Brukerdokumentasjon FrP-medlemsregister

Brukerdokumentasjon FrP-medlemsregister Brukerdokumentasjon FrP-medlemsregister INNHOLDSFORTEGNELSE BRUKERDOKUMENTASJON 1. Innlogging 2 1.1. Adresse og bruker 2 2. Administratorside 3 2.1. Medlemshåndtering 4 2.1.1. Søk medlem 5 2.1.2. Vis medlem

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Årsberetning for DIS-Vestfold 2014

Årsberetning for DIS-Vestfold 2014 Årsberetning for DIS-Vestfold 2014 DIS-Vestfolds styre for 2014: Leder: Willy Fredriksen Nestleder: John Ludvigsen Kasserer: Henning Halvorsen Sekretær: Anne-Grethe Syvertsen Styremedlem: Morten Thorvaldsen

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Alle på nett, 16.-19. september 2015

Alle på nett, 16.-19. september 2015 HVOR NÅR HVA KONTAKTINFORMASJON Andebu kl. 12.00-15.00 Kurs i ebokbib* enes egen e-bok-app v/jørgen Hovde fra Andebu *Merk: Kurset holdes på Frivillighetssentralen 33 43 81 28 E-post: et@andebu.kommune.no

Detaljer

Registrere ditt lag/forening og aktiviteter på Eidsvoll kommunes Innbyggerportal?

Registrere ditt lag/forening og aktiviteter på Eidsvoll kommunes Innbyggerportal? Registrere ditt lag/forening og aktiviteter på Eidsvoll kommunes Innbyggerportal? Gå inn på: https://www.eidsvoll.kommune.no Opplysningene om lag og foreninger ble ikke flyttet over fra gammel til ny portal.

Detaljer

Aftenpostens Arkiv som verktøy i slektsforskningen. Anne Bérard-Andersen

Aftenpostens Arkiv som verktøy i slektsforskningen. Anne Bérard-Andersen Aftenpostens Arkiv som verktøy i slektsforskningen Anne Bérard-Andersen Innhold Digitaliseringen: kort om historikk, bakgrunn og selve prosjektet Bruk av Aftenpostens Arkiv Hvor søker jeg og hvordan? Søkeresultater

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013

Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013 Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013 Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Margareth Sandvik margareth.sandvik@hioa.no Fornavn Etternavn 05.11.2013

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hvordan publisere bilder i galleriet til Norsk lundehund klubb

Hvordan publisere bilder i galleriet til Norsk lundehund klubb Hvordan publisere bilder i galleriet til Norsk lundehund klubb - en bruksanvisning Av Magnus Enger Versjon 1 Innhold 1) Registrer deg som bruker på Flickr.com 2) Last opp bilder 3) Legg bilder i galleriet

Detaljer

Næringslivsregister - registrere din bedrift på Eidsvoll kommunes Innbyggerportål?

Næringslivsregister - registrere din bedrift på Eidsvoll kommunes Innbyggerportål? Næringslivsregister - registrere din bedrift på Eidsvoll kommunes Innbyggerportål? Gå inn på: https://www.eidsvoll.kommune.no Her har vi laget en mulighet til å finne et så fullstendig som mulig, næringslivsregister

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Innføring i bruk av Klikker 4

Innføring i bruk av Klikker 4 www.normedia.no Postboks 24 1451 Nesoddtangen. Tlf 66915440 Fax 66912045 e-post: kontakt@normedia.no www.cricksoft.com Innføring i bruk av Klikker 4 Det vil bare ta deg noen få minutter å lese denne lille

Detaljer

Her prøver vi å gi en enkel introduksjon til Venstres publiseringssystem for nettsider (Venstre Publish):

Her prøver vi å gi en enkel introduksjon til Venstres publiseringssystem for nettsider (Venstre Publish): 9 IT i lokallaget 9.1 Hjemmesider Redigering av lokallagets hjemmesider skjer via et publiseringsverktøy som du finner på https://publish.venstre.no. Brukernavn og passord får du ved å henvende deg til

Detaljer

NR 02 NYHETSBREV Mars 2012

NR 02 NYHETSBREV Mars 2012 HEI ALLE MEDLEMMER i DIS-BUSKERUD! Våren er rett rundt hjørnet, sola titter inn av vinduene, snøen smelter, krokus og snøklokker titter opp av jorda, og det er deilig å sitte med en kaffekopp i en lun

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2014

DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2014 DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2014 DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2014 REPRESENTANTER I STYRET OG UTVALG Styret har bestått av: Leder Nestleder Kasserer Sekretær Styremedlem Styremedlem Styremedlem Tore J. Mehl Per

Detaljer

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Mastergradsstudiet i kulturminneforvaltning ved NTNU har som del av sitt studieforløp krav om obligatorisk utplassering i en relevant institusjon/bedrift i

Detaljer

Her er nyhetsbrevet for mai 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail.

Her er nyhetsbrevet for mai 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail. Siste nytt fra Frivilligsentralen Fordi Helen Mollatt søker permisjon fra Home-start, skal Ingvild Vatne vikariere for henne. Først i 60%, så i hel stilling, slik at vi må få inn en vikar for Ingvild fra

Detaljer

VÅRPROGRAM 2014. Samlingsforvaltningen

VÅRPROGRAM 2014. Samlingsforvaltningen VÅRPROGRAM 2014 Samlingsforvaltningen VÅRKALENDER ÅPNINGSTIDER PÅ LESESALEN Onsdager og fredager kl. 09 15. Langåpen lesesal, kl. 9.00 19.30: Onsdag 29. januar Onsdag 26. februar Onsdag 26. mars Onsdag

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 9. mars 2014 kl. 19:00 IOGT-huset, Bjørgvinsgt. 40

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 9. mars 2014 kl. 19:00 IOGT-huset, Bjørgvinsgt. 40 Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 9. mars 2014 kl. 19:00 IOGT-huset, Bjørgvinsgt. 40 Sakliste: Sak 1. Valg av møteleder og referent samt 2 personer til å undertegne protokoll Sak 2. Godkjenne

Detaljer

PUBLISERING AV INNHOLD TIL KVAMSSIDA.NO

PUBLISERING AV INNHOLD TIL KVAMSSIDA.NO PUBLISERING AV INNHOLD TIL KVAMSSIDA.NO Innhold Kapitel 1 - Registrering og innlogging... 2 Kapitel 2 - Lage ny artikkel uten bruk av bilder eller annen grafikk... 3 Kapitel 2a - Ingress... 4 Kapitel 3

Detaljer

Kurs og årsmøte 5 6. mars 2016

Kurs og årsmøte 5 6. mars 2016 Hei alle gode husflidsvenner og lokallag i Oppland Husflidslag. Kurs og årsmøte 5 6. mars 2016 Oppland husflidslag inviterer til kurs og årsmøte på Honne hotell og konferansesenter på Biri. Det er nå blitt

Detaljer

7. Folketellingen 1801

7. Folketellingen 1801 7. Folketellingen 1801 3.1 Sammendrag med beskrivelse av dokumentet 3.1.1. Folketellingen 1801 er enestående. Det er fordi den er den første folketellingen som inneholder navn og andre opplysninger for

Detaljer