Slektsforskerdagene i Örebro

Transkript

1 Østfolddis Digitalt medlemsblad nr. 4 - september 2010 INNHOLD: Windows-Hjørnet side 2 Vi presenterer Flemming Banzon side 4 Månesköldættling en stakket stund side 7 Slektsforskning i Finland side 8 Medlemskontingenten side 10 Fakta om DIS-Norge side 11 Slektsforskerdagene i Örebro Slektsforskerdagene i Sverige er Norsens største arrangement for slektsforskere. Denne gang var det Örebro som arrangerte. En stor messehall full av stands med alt innen genealogi. Også DIS-Norge deltok. Det er store kommersielle krefter i svensk slektsforsking. Et 40-talls foredrag ble holdt i fire forskjellige lokaler, ofte med trengsel for å komme inn. I neste «Østfolddis» kommer vi med en større reportasje fra Slektsforskerdagene Medlemsmøte Lørdag 9. oktober 2010 kl på Roald Amundsens Minne i nordre Borge. (Se kart side 10) Susann Sannefjäll fra Uddevalla kommer og hjelper oss med slektsgransking i Sverige. Til våre medlemmer Etter innføringen av nytt medlemssystem, hvor kontingentkravet blir sendt ut på epost, viser det seg at det nok er mange som har oversett dette, og står i ferd med å bli utmeldt av DIS-Norge. Vi ber dere derfor å sjekke om dere har betalt kontingenten. Hvis du ikke har gjort dette, og fortsatt ønsker å beholde medlemskapet, har du fortsatt muligheten til å ordne dette. Du kan da ta kontakt evt. på møtet, og få en giro av oss, eller du kan ordne det selv, ved å sette pengene inn på bankkonto Er du usikker på om du har betalt kontingenten, kan du ta kontakt med DIS-Norge s kontor på tlf , mandag til fredag, fra kl: , eller via epost: kontor@disnorge.no. Vi håper at du fortsatt vil være medlem hos oss. Med vennlig hilsen Styret i DIS-Østfold

2 Windowshjørnet Ved OLE MONSØ Har du kjøpt minnepinne eller ekstern harddisk? De fleste av oss har nå gått til anskaffelse av en minnepinne og/eller en ekstern harddisk, for å bruke dem til backup, eller transport til andre maskiner. Her er noen tips om hvordan du kan bruke dem Framgangsmåten er den samme på Vista, og XP. Du går frem på samme måte med en ekstern harddisk.. Jeg bruker her en minnepinne som eksempel, Windows 7 som operativsystem. Først kobler du den til maskinen, via USB porten, som regel finner du Fig. 2 kontaktene på en av sidene på den bærbare, har du en USB hub, kobler du den til der. (Fig. 1 og 2) Fig. 1 SIDE 2 Maskinen vil da som regel gi fra seg en lyd, som bekreftelse på at enheten er koblet til. Du vil nå få opp denne menyen, med mange forskjellige valg. Jeg har valgt Åpne mappen for å vise filene, som befinner seg på minnepinnen. (Fig. 3) Fig. 3 ØSTFOLDDIS - NR

3 Windows Utforsker starter nå opp, og i det venstre feltet blar du deg nedover til du finner Datamaskin, dobbeltklikk på dette, du får nå en oversikt på diskene som er på maskinen, på høyre side. Min minnepinne har navnet Flash Drive og har fått stasjonsbokstaven P. (Fig. 4) Dobbeltklikk på denne, og på høyre side du får en oversikt over innholdet på minnepinnen, mappene i bokstavrekkefølge, og filene som ligger direkte på roten av disken finner du nederst. (Fig. 5) Fig. 4 Jeg har laget meg en Powerpointpresentasjon, som jeg skal vise på ett av møtene våre. Jeg vet at den ligger på en av de andre diskene, Lagerdisk 1 med stasjonsbokstaven F, i mappen Mine dokumenter. (Fig. 6) Jeg dobbeltklikker på Mine dokumenter og blar ned til mappen DIS Østfold, dobbeltklikker på denne. Blar så ned til mappen Presentasjoner og dobbeltklikker på denne, og får en oversikt over filene som ligger i denne mappen, markerer Møtepresentasjon jpg. (Fig. 7) Fig. 5 Fig. 6 Fig. 7 Så høyreklikker jeg på denne filen, jeg får en ny meny,hvor jeg klikker på Kopier. (Fig. 8) Nå blar jeg meg ned til Flash Drive (P) på venstre side, klikker på denne, og mappene dukker opp i høyre felt. Blar så nedover til mappen Powerpoint høyreklikker på mappen, og klikker på Lim inn. (Fig. 9) Og vips, så ligger presentasjonen på minnepinnen. Du kan også gjøre dette med mapper, da blir alt innholdet i mappen du velger også bli med «på lasset». Fig. 8 Fig. 9 ØSTFOLDDIS - NR SIDE 3

4 - Da DIS-Norge startet i 1990 var det jo selvklart at man skulle være medlem Tekst: Kjell Lisland Foto: Odd Marthinsen Flemming Banzon, født 1932 og bor i Halden, nærmere sagt i sentrum. Men dialekten hans avslører at han må være fra den helt sydligste delen av Skandinavia. Når fikk du interessen for slektsforskning og hvordan ble den tent? Denne interessen ble skapt under krigen. Min mormor hadde et stort, flott Bornholm-ur. Å vite historien rundt uret kan vi nok si var med og skape videre interesse. Det står nå i mitt hjem og vil gå videre i slekten etter meg. I tillegg så hadde en av min mormors slektninger i 1932 skrevet en bok om slekten og et eksemplar av denne fikk jeg siden. Dette var vel også med til å få en liten spire til og gro. Da jeg siden startet på middelskolen i april 1949, var det på en skole med sterke nasjonale følelser. Oppe i sangsalen, hvor vi hver morgen hadde morgenbønn og salmesang, hang det på veggen rett fremfor oss et stort maleri av den ridder som 15. juni 1219 mottok det første Dannebrog, så vi ble stadig påminnet om vår fortid. SIDE 4 Så kom de første små datamaskiner, nemlig Comodore 64, og gikk senere over til Comodore 128. Da jeg samtidig var heldig å få tilgang til en masse opplysninger om min farmors slekt. Denne digitale utviklingen fant jeg det lettest å gå inn på data med disse opplysninger for da var det muligheter for å sette inn nye opplysninger hvor som helst i teksten. Det materiale jeg fikk var håndskrevet med tilleggsark på flere steder og således lidt vanskelig å ha god oversikt over. Min fars fetter var planlegger for alle toglinjer i DSB Danmark i mange år. Han var vant med å måtte skrive alt for hånd, så da jeg la det frem for ham at jeg ønsket å legge det på data kunne eller ville han ikke riktig være enig. Siden fikk han nu et barnebarn til å legge alt på data og CD. Da jeg kom til Norge var det å skrive til de forskjellige arkiv for om mulig å få opplyst det man ønskede av data. Men tidene har forandret sig. Fra begge kilder jeg har arvet er det ikke bare tørre data, men en god del historie om livet på den aktuelle tid, kopi av gamle breve og skifteprotokoller. - Forsker du på din eller andres slekter? - Jeg forsker kun på egen slekt med noen grener som utstikkere. Her har jeg funnet røtter tilbake til 1635 og helt frem til mine foreldre. - Forsker du på annet enn slekt? - Da jeg nu har bedre tid end før kom det snikende en ide om å skrive en bok om bilbransjen og dens utvikling i min tid. Her er så mye spennende at det holder på å ta overhånd. Ved ettertanke, så som tidligere nevnt, så har jeg arbeidet Vi presenterer våre medlemmer - i dag: Flemming Banzon med traktor fra 1927, T-Ford, dieselbiler, elektronikken og siden sterkt engasjert i sikkerhet på lastebiler, når det gjeller styring og bremser ombygging og tilpassing etter nye krav i samarbeide med Staten Teknologiske Institutt. Flemming var med på å gjøre sitt til at mine første dager i DIS ble slik at jeg fortsatte. Han satt ved inngangsdøra og ønsket oss hjertelig velkommen til Skjebergsletten bibliotek. Flemming bekrefter at han nok var der og at han faktisk har vært med fra starten av DIS-Østfold. - Vært med i DIS lenge? - Det hele startet i juli 1987 med et brev til Linkøping for å høre om der fantes et slektsprogram til Commondore 128, men det fantes ikke, men ut fra tilsendt materiale fant jeg det fint å bli medlem av DIS Sverige, det var fra våren Jeg var stadig på jakt etter et program til databehandling, men verken i Sverige eller Danmark var der noen som kunne hjelpe, jo det fantes bl.a. Family Roots, men det var på engelsk og da jeg ikke fulgte godt nok med på dette språk i skolen fant jeg det ikke aktuelt for min del. Teknikken går fremover med raske skritt og nå var tiden kommet til en riktig PC. I 1992 kjøpte jeg PC og nu fantes der et program på dansk, det tiltalte mig, det var BK, som jeg bruker den dag i dag. Da startede der et nytt liv i min granskning av slekten. ØSTFOLDDIS - NR

5 Flemming Banzon slapper av i sin slektforskerhule hjemme i Halden. Under tiden som medlem av svenske DIS fikk jeg mange tips, og når man startet en norsk utgave, DIS-Norge, i Oslo januar 1990, var det jo så klart at det var her man skulle være medlem. En tid etter at DIS-Norge var blitt stiftet så jeg i medlemsoversikten for 1994 at nu var vi blitt 36 medlemmer fra hele Østfold. Jeg synes at det kunne være på sin plass med en avdeling i vårt fylke. Jeg krysset av en navn fordelt over hele fylket, ringte først for og høre om det var interesse for saken, så 12. mars 1994 skrev jeg brev til 8-10 personer, men der kom kun tre svar, da gikk luften lidt ut av ballongen, saken blev lagt på is fra min side. I 1996 kom jeg i kontakt med Karin Nicolaisen og da var vi på skinner med stiftelse av en forening her i fylket. Det må nok siges at det har blitt stor forandring fra biblioteket i Skjeberg og til dagen lokaler i Bøndernes Hus i Råde - Hvordan har DIS hjulpet deg? - Den første hjelp fikk jeg så tidlig som august 1989 av Alf Christophersen hvor han redegjør for Disgen, DIS og Commodore 64 samt invitasjon til å bli med i norsk avdeling av DIS, så jeg må nok sige at min første hjelp fikk jeg for lenge side. Opp gjennom alle år har jeg fått hjelp av ymse slag, både direkte og med tips om hvor jeg kan finne løsninger. Et sådan positivt engasjement gjør jo også at man stadig har lyst til å gå videre i søk etter røttene. Jeg har også fått en del treff gjennom DIS-treff. Har du fått hjulpet mange selv? Nei det er nok å ta i litt hardt, men har dog vert til hjelp ved enkelte anledninger også gjennom Ged Com. Tips fra deg - Hva benytter du mest som slektsgransker? - Kirkebøker og folketellinger i Danmark og Norge. - Et bestemt arkiv? - Statsarkivet i Danmark samt DDD. - En bestemt hjemmeside du bruker mye? - for eksempel spesielle sider i Digitalarkivet, eller noen grupper på nettet du er medlem av? - Ja det må bli i DIS-Danmaks Aneetterlyninger som jeg skriver til samt læser flere gange i uken. - Har du eget slagord i med eller motgang? En god dag begynner om morgenen er det for svart så siger jeg Smil til verden å den smiler igjen. ØSTFOLDDIS - NR SIDE 5

6 Flemming Banzon er en skandinav Han kaller seg selv en Skandinav, uten språkøre, og ler godt. Latteren eller et godt smil, er noe av det som gjør samtalene til en trivelig stund når vi møter Flemming. Flemmings mor var dansk og far svensk. Han ble født i Danmark, Karise, en liten stasjonsby som ligger ca 25 km syd for Køge, og levde sine første 6 år der. Senere flyttet familien til en herregård på Stevns ved navn Højstrup, kjent fra bl.a. skuespillet Elverhøj. Her var faren tjener og privatsjåfør. Etter endt middelskole kom Flemming i lære som bilmekaniker frem til militæret kalte. Der han var 16 måneder i Livgarden. Flemming Banzon - Hva var det som trakk deg hit? - Den første kontakten med Norge, var i 1948, det siste året på middelskolen. Skolen hadde tre forskjellige utflukter å velge mellom. Elevene valgte 12 dager i Telemark, Skien og Rjukan. Flemming har alltid likt å få kontakt med lokalbefolkningen. Da han forstod det meste som ble sagt, fikk han mange gode kontakter. Etter endt militærtjeneste skulle man finne sig arbeid. En annonse i en stor Københavns-avis stod det at man i Halden søkte etter bilmekaniker. Så erfaringen med det norske folk fra tidligere ga utslag, og søknad ble sendt. Kl den 1. mai morgen i 1955 stoppet toget i Halden og slapp av Flemming. Masse røde faner møtte denne danske bondegutten som ble så overrasket at han tok toget videre til Oslo samme dag. Kultursjokket vedvarte da han kom inn og fikk se feiringen der. Hjemme jobbet vi jo halv dag 1. mai, forklarer Flemming og viser med hele kroppen disse voldsomme nye inntrykkene. I Oslo var det ikke bedre, så etter en tur på Holmenkollen var det å ta toget tilbake til Halden. Der var det reservert hotellrom til ham, men dagen ble jo lang og da var det å gå en tur i byen for om mulig å finne verkstedet han skulle arbeide på. Fant et verksted som ikke så særlig interessant ut, så han var nok lidt i tvil om et var rett å reise den lange veien. Var da bedre vant fra sin læretid. Men her tok han nok feil for neste morgen kom eieren av firmaet for å hente ham og da viste det seg at det firma han skulle arbeide på lå oppe ved Fredriksten festning og var helt nytt. Det var en gledelig overraskning. Etter omvisning på verkstedet gikk turen til en hybel som firmaet hadde leid til ham. Etter middag var det å komme i gang med arbeidet. Mat må man jo ha om det skal bli noe gjort, så verksmesteren tok ham med til et spisested i byen de første tre dage. Siden ble det jo til å ordne for seg selv. Arbeidet bestod i å betjene de kunder som kjørte personbiler, men etter at firmaet fikk salg av Scania lastebiler og med tidligere erfaring fra reparasjon av dieselbiler i sin lærertid ble han overlatt til også og betjene en del av disse kunder. Han var i bilbransjen frem til sommeren 1991 (de siste 30 år som verksmester). Da han gikk over til å være vaktmester i regi av Halden Boligbyggelag som han holdt på med til Som han siger så er han nok en av de siste mekanikere som har arbeidet med generatorer fra krigens tid. Det var et av de første jobbene han ble satt til, nemlig rensing av hele systemet samt reparasjon av traktor årgang Interessant å se tilbake på. Av Kjell Lisland DIS-Norge flyttet til nye lokaler Fredag 20. august flyttet DIS-Norge, DIS-O/A og Norsk Slektshistorisk Forening til nye kontorlokaler. Vår nye adresse er: Øvre Slottsgate 2 B 0157 Oslo Nytt telefonnummer er: Lydopptak fra DIS-Norges landsmøte 2010 Opptakene fra DIS-Norges landsmøte 2010 er redigert og lagt tilgjenglig for medlemmer som er interesert i å lytte på dem. De finnes på følgende lenke: digitalt-landsmote-2010 Dette meldes på DIS-Norges hjemmeside. Nye Hvalerkirkebøker er nå lagt ut på Digitalarkivet: Hvaler, konfirmerte (433 poster) Hvaler, viede (229 poster) Hvaler, begravede (791 poster) Hvaler, konfirmerte (191 poster) Hvaler, viede (66 poster) Hvaler, viede (282 poster) Hvaler, viede (275 poster) SIDE 6 ØSTFOLDDIS - NR

7 Månesköldættling en stakket stund stueveggen hjemme hang et maleri med månemotiv. Dette hadde min kone fått en kunstner til å male for nokså lenge siden. Hun måtte ha vært fremsynt tenkte jeg, siden hun hadde fått malt månen. Kunne hun ha ant at jeg var av Månesköldätt? Henry N. Nilsen fra Hafslundsøy ser langt etter sin tilknytning til den adelige Månesköld-slekten. (Foto: Odd Marthinsen) Av Henry N. Nilsen Slektsforsking byr på mange spennende utfordringer. Det kan jeg bekrefte. Vi slektsforskere synes det er ekstra morsomt om vi kan finne tilknytning til kjente personer og eller slekter. Ikke først og fremst på grunn av personens stilling eller anseelse. Skjønt noen synes sikkert det er fint. Grunnen er at det er en fordel om man kan knyttes til personer som er omtalt i historien på en eller annen måte. Som kjent er de fleste av våre forfedre/mødre noe tilbake i tid, sjelden nevnt i historiebøkene. De som er omtalt er helst kongelige personer, adelige og personer som har utmerket seg for eksempel i kriger m.v. I vår fikk jeg gjennom en felles slektning i Sverige en opplysning om at vi gjennom en av våre formødre, Helena Olsdotter, f fra Röra på Orust, hadde tilknytning til släkten Månesköld på Tjörn, en kjent adelssläkt med forgreninger til Norge. Dette var jo spennende opplysninger. På internett hadde Tjörns släktforskare publisert: Antavla för släkten Månesköld på Tjörn Dette var spennende lesning. Ut fra opplysninger fra en av mine slektninger i Sverige så det tilsynelatende ut til at vi var av samme ætt. Ved branner har noen av kirkebøkene for Orust gått tapt. Husförhörslängdene for Röra og Tegneby på Orust begynner først fra 1833 og kirkebøkene fra Derfor er det sparsomt med kilder å øse av. Med tanke på å få mer dokumentasjon og belegg for eventuelt slektskap avtalte jeg med to av mine slektninger i Sverige å møtes på biblioteket på Henån på Orust en torsdag i august måned i år. Vi hadde vært så heldige å få en lokalhistoriker, Folke Almegius fra Orust til å møte oss. Han har utgitt flere slektsböker og var godt kjent med slekter fra Orust og Tjörn. Før avreisen til Henån sa jeg til mine feriegjester at når jeg kom hjem så var det enten som en Månesköld eller så var jeg den samme personen som før. På Vel fremme fikk vi en hyggelig dag. Først møtte vi Folke Almegius. Det vat med spenning vi møttes. Nå skulle vi enten få en bekreftelse på antagelsen om slektskap med Månesköld eller at det ikke var noe i ryktene. For slektsforskningen krever dokumentasjon i form av kilder. Her nytter det ikke med tro eller ønsker. Bare bevis holder. Almegius kunne raskt konstatere at man manglet ett nødvendig ledd for å finne bekreftelse for slektskapet. Reer Olofsson Green født omkring 1580, død før i Rossö, Stala, sønn av Olof Hermansson Green og hustru Berete Pedersdotter Måneskiöld visste seg å være eldre enn sin mor Berete som døde 1647 på Rossön, Stala. Her ble det en skikkelig månelanding for oss tre håpefulle forskere. Vi hadde ikke noe slektskap med Månesöld. Men vi tok det med fatning. Det viktige var å få brakt klarhet i ryktene om slektskap med släkten Månesköld. Nå kan vi gå videre i vår forskning. Det er fortsatt nye grener å utforske. Bl.a. släkten Green. Så kanskje vi til slutt sitter på en Green? Som avslutning på vår utflukt til Bohuslän var vi på rundtur i Röra socken hvor vi har så mange aner. Det var en begivenhetsrik dag. Moralen er som følger: Sørg alltid for kildebelegg for alle dine slektsopplysninger! Og ikke minst! Vær ikke for snar til å koble deg på slekter hvor det er usikre eller ufullstendige kilder. ØSTFOLDDIS - NR SIDE 7

8 Slektsforske i Finland Släktforska på svenska i Finland. Manger kyrkoböcker från Finland er skrivna på svenska. Enda problemet man stöter på er de ryskspråkiga böckerna från Karelen. Genealogiska Samfundet i Finland har skrivit en bra inledning till släktforskning i Finland: Att släktforska i Finland skiljer sig obetydligt från hur man gör i Sverige. Finland var fram til 1809 en del av Sverige och under den tiden lades grunden för folkbokföringen, domstolsväsendet, skolväsendet m.m. Kyrkobokföringen i Sverige och Finland är identiska ända in på talet. Samtliga kyrkoböcker är skrevna på svenska ända fram til ca Det finländska arkivväsendet är identisk med det svenska arkivväsendet i Finland läser man mikrofilm och mikrokort på samma sätt som i Sverige. På grund av bl.a. krig är luckorna i arkivmaterialet betydlig större än motsvarande material för Sverige det går utmärkt att i Sverige bedriva forskning i det mest centrala, mikrofilmade finlänska arkivmaterialet. Källorna Kyrkan började med folkbokföring i slutet av 1500-talet. Samtliga kyrkoböcker finns mikrofilmade på rullfilm fram till ca Vissa församlingar har even mikrofilmat senare material. Hela serien av mikrofilmer finns i Riksarkivet i Helsingfors. Konvertering till mikrokort pågår. Det är möjligt att låna mikrokort och mikrofilm från Finland genom ett svenskt bibliotek. Hur långt tillbaka i tiden man kan komma beror till stor del på var förfäderna levde. Flera krig har förstört kyrkoböcker - främst i östra Finland. Större delen av kyrkoböckerna som finns bevarade börjar under den lugnare perioden pa och 1740-talet. Material yngre än 100 år firms hos församlingarna, det är därför vanligt att släktforskare får kontakta dem skriftligen och be om uppgifter. SIDE 8 ØSTFOLDDIS - NR

9 Denna hjälp sker mot en avgift och svaret kan dröja flera månader. Information om alla Finlands invånare firms sedan 1960-tales i Befolkningsregisteret. Informationen får man genom att ringa ett betalnummer eller fylla i ett formulär på internet där man samtidigt betalar med kontokort. Den finska telefonkatalogen finns på internet, men det krävs inloggning och betalning även har. På internet Det må vara så att kyrkoböckerna err lika i Sverige och Finland, men tillgången till digitalt material och öppenheten om nutidamateriel skiljer. De finska dop-, vigsel-, begravnings och flyttningslängderna firms till viss del i Genealogiska Samfundets i Finland His-Ki - databas och är därmed sökbara på internet, gratis. HisKi innehåller uppgifter från över 300 församlingar och sträcker sig fram till ca år HisKi är ett register där originalböckerna skrivits av - för korrekta uppgifter masse även originaldokumenten konsulteras. I HisKis resultatruta finns ofta länkar direkt till originaldokumenten, i t.ex. digiarkisto. Samfundet leder äver en pågående gravinventering med en sökbar databas. Här finns även finländska gravar fran andra länder med. På hemsidan Material hittar du både Gravstenar, HisKi och annat intressant. Finlands släkthistoriska förening skannar in husförhörslängderna. I databasen, på hemsidan firms det över 2 miljoner bilder och även här är det gratis. (Se Diskulogen nr 84 sid för exempel.) Ett bra sätt att hitta information från 1900-talet är att titta i tidningar. Brages pressarkiv, har sedan 1910 klippt artiklar och notiser, t.ex. nekrologer och döds annonser ur samtliga finlandssvenska dagstidningar. Urklippen är systematiskt ordnade och det är lätt att hitta i samlingarna. Kopior kan beställas per brev, telefon och telefax. Nationalbibliotekets digitala samlingar med Historiska Tidningsbiblioteket kan hittas på Här kan man läsa direkt i de historiska tidningarna och skriva ut eller laddea hem tidningen som en pdf. Migrations institutets emigrantregister är det gratis att söka efter namn, andra uppgifter är avgiftsbelagda. Data baserna innehåller för närvarande drygt poster, däribland passförteckningar och passagerarlistor, detta firms på hemsidan På Arkivverkets hemsida, kan man i digitalarkivet bl.a. titta på gamla kartor, och andra arkiv. Här finns också en databas över krigsdödade i Finland Man kan få reda pa födelse- och dödsdatum m.m. Data basen är inte färdigställd men innehåller för tillfället uppgifter om fler an krigsdöda. Sökvägen är Krigsdöda i Finland. Skogsfinnar Skogsfinnarna, svedjefinnarna, bosatte sign i ödemarkerna i mellersta Sverige och Norge eller Norrland runt början av 1600-talet. Det är ofta svårt att följa en skogsfinne bakåt i arkiven och hitta ursprunget i Finland. I bästa fall kan släktnamnet i alla fall säga från vilken bygd de kom. Torsby Finnkulturcentrum har arkivmaterial om skogsfinnar och på deras hemsida, finns även många lanktips till andra sidor som kan vara intressanta. Studenter Det är ganska latt att spåra universitets studenter under och 1700-talen i Sverige och Finland. Åbo universitet har t.ex. en matrikel for alla som blivit utexaminerade mellan aren i en databas på internet. Alla släktingar som studerat vid universitetet är även länkade till varandra. Sidan heter Ylioppilasmatrikkeli och finns på Uppsala Universitets matriklar för finns utgivna i olika tryckta utgåvor. Finskspråkiga sidor Aver om du inte kan finska gar det bra att surfa på finska sidor. Manga finska myndighetssidor finns i både en svensk och en finsk version eftersom båda är officiella språk i Finland. En hemsida på enbart finska språket kan översättas med hjalp a t.ex. Google Translate. Gå in på Googles förstasida, och valj Översätt under mer i menyn. I rutan klistrar du in adressen till sidan, väljer mellan vilka språk översattningen ska ske och trycker på knappen Översätt. Nu är det bara att surfa runt på den översatta sidan. Givetvis är det inte perfekt Svenska men man kan nu förstå vad texterna handlar om. Google Translate kan även översätta mellan manga andra språk. Länker: Befolkningsregistercentralen: Finlands släkthistoriska förening: > arikv:kyrkoböcker Brages press arkiv: HisKi-databasen: http//hiski.genealogia.fi/hiski Genealogiska Samfundet i Finland: Migrasjonsinstitutet. Artikkelen er skrevet av Anna Linder, redaktør i Diskulogen ØSTFOLDDIS - NR SIDE 9

10 Nå kan DIS-Norges medlemmer betale kontingenten med kort! Dette gjøres enkelt ved at du logger deg på «Min medlemsside» og klikker på kontingent. Her får du også oversikt over dine tidligere innbetalinger. Kontingentkravet vil du få på e-post! Nye medlemmer kan også betale med betalingskort når de melder seg inn i DIS- Norge. Etter at denne meldingen ble lagt ut på DIS-Norges hjemmeside kom det en del kommentarer. Her er noen utvalgte: Greit nok, men... Ikke så helt vellykket løsning, dette med påminnelse på epost. En del av oss er ikke så nøye når vi går gjennom eposten, dessverre, og overser kontongentpåminnelsen. En del bryr seg slett ikke om, eller har ikke muligheten med å betale på nett. Foreslår at lokallagene går til anskaffelse av giroer, fyller dem ut med nødvendige data, og har dem liggende framme på møtet. En liten «har du husket kontingenten?» plakat godt synlig er også anbefale. En liten plakat på hjemmesiden vil vel også kunne være med på å hjelpe til. Ole E. Monsø Genialt Dette var jo veldig enkelt og en veldig grei måte å betale kontingenten på. Og dersom man er usikker på dette med å bruke kort på nett: Har man en norsk bank, blir man koplet via den slik at man må bruke kodene sine fra nettbanken. Dermed er denne løsningen kanskje til og med sikrere enn betalingsterminaler i butikker som jo har blitt utsatt for skimmingforsøk... Hilsen Alexander Hei! Jeg har Visa kort, men er ikke fullt så glad for å bruke det på nettet. Men jeg synes det er helt greit om jeg får kravet på min e-post, slik at jeg kan betale med nettbank. Anne Marie Thoreløkken Se DIS-Østfolds henvendelse til medlemmene på side 1 Under slektforskerdagene i Örebro viste DIS Sveriges stand en prototyp av Disgen med kobling til Arkiv Digital og SVAR på samme måte som det i dagens Disgen 8.2 finnes en kobling til Genline, og dessuten motsvarende kobling i Dispos. Man kan altså direkte fra Disgen og Dispos gå til anvist bilde, uansett om man anvender ArkivDigital, Genline eller SVAR. Det er ikke klart når disse nyhetene blir tilgjengelig for allmen bruk. Trolig blir det under høsten/vinteren. SIDE 10 Medlemsmøte 9. oktober kl på Roald Amundsens Minne Susann Sannefjäll vil vise oss hva som finnes av tilgjenge-lige nettsteder for slektsforskere i Sverige, og hvordan man bruker dem. Dette blir ikke noe foredrag i ordets rette forstand, heller et «arbeidsmøte» hvor man kan få hjelp med å finne en eller flere svensker som mangler i samlingen. Ta med egen bærbar pc, det er trådløst nett også på dette møtelokalet. Velkommen. RAM ØSTFOLDDIS - NR

11 Sett av søndag 31. oktober til Slektsforskerdagen i Bøndernes Hus i Råde Vi kommer tilbake med program Litt fakta om DIS-Norge DIS-Norge er landets største forening for slektsforskere, med nær medlemmer. DIS-Norge ble stiftet 12 januar Foreningens formål er å skape et landsomfattende forum for slekts- og personhistorie hvor databehandling og Internett brukes som hjelpemiddel, spre kunnskap om dette og for øvrig stimulere til slektsforskning i Norge. Vi har 19 lag og disse dekker alle landets fylker, alle medlemmer er tilknyttet et lag. Lagene står for den lokale aktiviteten i foreningen, de arrangerer møter, temakvelder og kurs. Hvilke aktiviteter som foregår i det enkelte distrikt framgår av hjemmesiden for det enkelte lag. De fleste lagene har satt i gang med gravsteds- og kirkebokregistrering. Dette er et enormt dugnadsarbeid som gjøres for at vi alle skal få enklere tilgang til kildene. Mye av aktiviteten vår er basert på Internett og elektronisk post. Slektsforum og DISchat er tjenester som skaper kontakt mellom medlemmer og der gis det svar på spørsmål innen data og slektsforskning. Vårt medlemsblad, Slekt og Data, er et fagblad med et variert innhold som vil være av interesse for alle slektshistorie- og lokalhistorieinteresserte. Bladet kommer ut fire ganger i året. Medlemmer kan lese alle tidligere årganger på vår hjemmeside. Foruten aktivitet på det lokale plan har foreningen et styre som blir valgt på landsmøtet annet hvert år. Foreningens kontor ligger i Oslo og er samlokalisert med Norsk Slektshistorisk forening. Kontoret kalles Slektsforskernes Hus og er bemannet med en kontorleder og to deltidsansatte. DIS-Norge har to faglige utvalg for internett og for slektsfaglig virksomhet. I tillegg etableres det etter behov prosjekter for større oppgaver. For tiden er prosjektene Gravminner i Norge, DIStreff, Kirkebokregistrering og Lag Slektsbok i aktivitet. I tillegg etableres det grupper for mindre tiltak. For tiden er det en gruppe i gang for å komme fram til etiske retningslinjer for foreningen og for slektsforsking, mens en annen jobber med tilbud til slektsforskere om testementering av slektsforskingsmateriale. Vi er tilsluttet Norges kulturvernforbund og studieforbundet FOLK. Vi har et godt samarbeid med Riksarkivaren. Vi samarbeider med andre nordiske foreninger for slektsforskning gjennom NORDGEN. Gjør Windows 7 til en fryd å jobbe med VIS TOMME STASJONER Windows har alltid hatt en irriterende egenskap. Når man klikker på en stasjon som er tom, enten det er en minnekortleser eller en diskettstasjon, kan det gå veldig lang tid før det vises en feilmelding om at stasjonen er tom. Windows 7 viser imidlertid ikke tomme stasjoner i Utforsker. Dersom du vil ha tilbake visningen av tomme stasjoner, kanskje for å forsikre deg om at en stasjon du har koblet til er oppdaget av systemet, åpner du Utforsker og klikker på Verktøy-menyen. Dersom Verktøy-menyen ikke vises, trykk Alt-tasten. Velg så Mappealternativer-> Vis. Ta så vekk haken ved «Skjul tomme stasjoner i Datamaskin-mappen» og trykk OK. LEGG TIL I BIBLIOTEK Biblioteker er et nytt element i Windows 7, og litt forskjellig fra mapper som Mine dokumenter. Bibliotekene kan nemlig vise filer og mapper uavhengig av plassering. Det vil si at for eksempel musikkbiblioteket kan vise filer fra både Min musikk og en ekstern harddisk hvis du konfigurerer biblioteket slik. For å legge en ny plassering til i et bibliotek, høyreklikker du det aktuelle biblioteket i Utforsker og velger Egenskaper. Trykk deretter Inkluder en mappe, og bla deg fram til den aktuelle plasseringen. Fullfør med å klikke Inkluder mappe og OK. ØSTFOLDDIS - NR SIDE 11

12 STYRET Leder: Anne Marie Sandhaug, Nabbetorpvn. 29A, 1632 Gamle Fredrikstad Tlf E-post: Nestleder: Ole Eddy Monsø, Løkkebråtveien 3, 1738 Borgenhaugen Tlf E-post: Kasserer: Dagfinn Ugelstad Larsen, Sarpsborgveien 68, 1640 Råde Tlf E-post: Sekretær: Peter Elias Løvli Sæter, Terrasse 24, 1639, Gml. Fredrikstad Tlf E-post: Styremedlem: Odd Marthinsen, Skonnertveien 4, 1659 Torp Tlf E-post: Varamedlem: Kjell Lisland, Slalåmbakken 3 K, 1598 Moss Tlf E-post: Kjlisland@c2i.net Varamedlem: Inger Johanne Øra, Rørvikvn 44, 1560 Larkollen Tlf E-post: koera@c2i.net Redaktør for Østfolddis: Odd Marthinsen (Foto: Odd Marthinsen)