Anbefalt litteratur: Blir oppgitt ved studiestart. Aylward & Finley: SI Chemical Data, 5.ed. J.Wiley&Sons. 2002

Transkript

1 BIO030M ANALYTISK KJEMI ANALYTICAL CHEMISTRY Mål: Dette emnet inneholder temaer fra analytisk kjemi (5 sp) og fysikk (2,5 sp). Analytisk kjemi er den delen av vitenskapen som utvikler og anvender metoder for å få tak i informasjon om sammensetning, oppbygningen og innhold av kjemiske stoffer i alle typer prøver. Fra fysikkemnet trekkes det inn viktige prinsipper som sentrale analysemetoder og måleteknikker de bygger på. Studentene skal forstå grunnleggende kjemiske og fysiske teorier og prinsipper i tillegg til å videreutvikle sine generelle laboratorieferdigheter. Temaer som er relevante for bioingeniørfaget og praktiske ferdigheter, spesielt innen kvantitativ analyse, vektlegges. Tema: Terminologi og definisjon av sentrale begrep. Kvantitativ analyse. Utstyr, måledata, riktighet, presisjon, analysefeil og gjeldende siffer. Likevekter (syre, base og buffer, reduksjon og oksidasjon, komplekser). Titreranalyser (syre-base, redoks, kompleksiometri, potensiometri). Elektrokjemi. Bølgeteori, lys, emisjon og absorpsjon. Instrumentelle analysermetoder (spektrofotometri, elektrokjemi og ioneselektive elektroder, kalibrering og resultatberegning). Det tas forbehold om endringer da emnet er under omarbeiding. Undervisningsform: Forelesninger, øvingsoppgaver, øvingsveiledning og laboratoriekurs. Obligatoriske arbeidskrav: Teoretiske øvingsoppgaver hvor minst 3 av 6 skal være godkjente og et 32 timers obligatorisk laboratoriekurs med rapportskriving skal være gjennomført og godkjent for å få karakter i emnet Vurderingsmetode: Skriftlig, individuell eksamen som vurderes med bokstavkarakter. Tillatte hjelpemidler: Godkjent kalkulator: HP30S, Citizen SR270 eller Citizen SR270X og tabellen SI Chemical Data. Kan ikke ha egne notater, innlegg eller andre tillegg til original tekst. Emneansvarlig: Randi Utne Holt Anbefalt litteratur: Blir oppgitt ved studiestart. Aylward & Finley: SI Chemical Data, 5.ed. J.Wiley&Sons BIO001M ANATOMI, FYSIOLOGI OG HISTOLOGI ANATOMY, PHYSIOLOGY AND HISTOLOGY Mål: I første studieår vektlegges integrering av naturvitenskapelige basalfag og medisinske emner. Kunnskap om menneskekroppens normale oppbygging og funksjon er en forutsetning for å forstå utviklingen av sykelige tilstander og er derfor et grunnleggende emne i utdanningen av medisinsk personale til helsevesenets laboratorier. Kunnskaper om og forståelse for sammenhengen mellom de ulike vev og organers utseende og funksjon, samt de viktigste mekanismene for regulering av biologiske funksjoner. Kunnskap om cellers og vevs mikroskopiske utseende og hvordan disse til sammen danner funksjonelle enheter. Tema: Medisinsk nomenklatur. Celler og vevs oppbygging og funksjon. Blod, vevsvæsker og homeostase. Hudens oppbygning og funksjon. De store organsystemers oppbygging og funksjon; kretsløpet, respirasjonen, fordøyelsen, urinorganene, hormonsystemet, spesielle sanseorganer, nervesystemet, forplantningsorganene og reproduksjon. Mikroskopering av celler og vev fra ulike organer. Studiepoeng: 10 Undervisningsform: Forelesninger, prosjekt, mindre gruppeoppgaver, mikroskoperingskurs og demonstrasjoner. Undervisning på ettermiddag kan forekomme. Obligatoriske arbeidskrav: Mikroskoperingskurset som består av 4 øvinger (12 t) er obligatorisk og skal dokumenteres ved skriftlige innleveringer. 3 av 4 øvinger må være godkjent for å få karakter i emnet. Dersom arbeidskravet ikke godkjennes, må øvingene som ikke blir godkjent tas på nytt påfølgende studieår. Øvingene kan ikke leveres inn for ny vurdering. Vurderingsmetode: Flervalgstest (multiple choice) Lengde på eksamen: 2 timer 11

2 Tillatte hjelpemidler: Ingen Emneansvarlig: Wenche Slettahjell Prestvik Anbefalt litteratur: Tortora, G..J & Grabowski, S.R.: Introduction to the Human Body. The Essenstial of Anatomy and Physiology. John Wiley & sons eller alternativt: Bjålie, J.G. et al.: Menneskekroppen, fysiologi og anatomi. Universitetsforlaget og Gartner, L.P and Hiatt, J.L.: Color Textbook of Histology. W.B. Saunders Company. I tillegg vil studentene ha tilgang til Anatomisk samling, 1.etg. Laboratoriesenteret eiet av DMF, NTNU. BIO300B BACHELOROPPGAVE BIOINGENIØR BACHELOR THESIS Mål: Fordype seg i et avgrenset område innen de medisinske laboratoriefagene. Utvikle evne til å kartlegge, problematisere og drøfte faglige spørsmål. Oppøve kritisk tenkning og evne til å bedømme, presentere og diskutere de teoretiske og praktiske resultater som oppnås. Videreutvikle evne til samarbeid og gjensidig avhengighet. Oppgaven skal bidra til å videreutvikle faglige ferdigheter, vitenskapelig arbeids- og tenkemåter og selvstendig arbeid. Prosjektresultatene er oppdragsgivers eiendom, hvis ikke annet er skriftlig avtalt. Forutsetning: Studenten må være registrert i 3.årskurs for å kunne starte arbeidet med bacheloroppgaven. Tema: Aktuelle problemstillinger utarbeidet av fagmiljøene ved Universitetsklinikken St. Olavs Hospital, NTNU, og ved Avdeling for Teknologi Studiepoeng: 17 Undervisningsform: Selvstendig gruppearbeid (2 studenter pr. gruppe) med faglig veileder og prosessveileder. Bacheloroppgaven leveres gruppevis. Vurderingsmetode: Bacheloroppgaven vurderes med karakter på grunnlag av skriftlig rapport og arbeidsprosess. Gruppen skal ha en muntlig fremlegging av oppgaven. Hver enkelt deltakers bidrag til prosess og sluttprodukt skal kunne dokumenteres, og differensiert karaktersetting mellom deltakere i gruppen kan derfor bli resultatet. Dette fastsettes på grunnlag av individuelt muntlig forsvar av hele rapporten. Emneansvarlig: Liv Thommesen BIO181H CELLE- OG MOLEKYLÆR- BIOLOGI CELL- AND MOLECULAR BIOLOGY Mål: Kunnskaper om og forståelse for cellers oppbygning, funksjon og molekylærbiologiske mekanismer. Kunnskap om celledyrkning, vurdering av celler i mikroskop og basale genteknologiske metoder. Tema: Hvordan eukaryote celler er bygd opp. Hvordan det humane genom er organisert. Hvordan DNA og kromosomer er bygd opp. Hva gener er, hvordan de gir opphav til genprodukt og hvordan genuttrykk reguleres. Hvordan celler deler seg og kommuniserer. Hvordan cellesyklus kontrolleres. Hvordan muatsjoner oppstår og mekanismer for DNA reparasjon. Genetiske endringer ved utvikling av kreft. Klassisk genetikk. Celledifferensiering; mikroskopisk vurdering av celler i cervixslimhinnen. Genteknologiske metoder. Dyrkning av celler i kultur. Studiepoeng: 9 Undervisningsform: Forelesninger, gruppearbeid, laboratoriekurs. Obligatoriske arbeidskrav: 3 laboratoriekurs (30 t) med innlevering av skriftlig arbeid. Laboratoriekursene må være godkjent for å få karakter i emnet. Muntlig fremlegg fra gruppearbeid. Vurderingsmetode: Skriftlig eksamen Tillatte hjelpemidler: Ingen Emneansvarlig: Wenche Slettahjell Prestvik Anbefalt litteratur: Lærebok oppgis ved studiestart. Mecsei, R.: Clinical Cytology. Kompendium. Tapir kompendieforlag 12

3 BIO242H FYSIKK M/MÅLETEKNIKK PHYSICS AND MEASUREMENT Mål: Forstå de fysiske prinsipper som analysemetoder og måleteknikker bygger på og kunne beregne konsentrasjoner ut fra målt signal. Kunne lese koblingsskjema, forstå bruker-/ servicemanualer, kunne foreta kontroller, vedlikehold, feilsøking og enkel reparasjon av apparatur. Emnet bygger videre på fotometrien fra Analytisk kjemi. Tema: Optikk (geometrisk optikk, bølgeoptikk, optiske instrumenter). Elektrisitetslære og elektronikk (fysiske størrelser og enheter, likestrøm, vekselstrøm, halvlederkomponenter, analoge kretser, digitale kretser). Instrumentelle analysemetoder (spektrofotometri, fluorimetri, elektrokjemi, resultatberegninger) Undervisningsform: Forelesninger, teoretiske øvinger og laboratorieoppgaver. Obligatoriske arbeidskrav: 6 laboratorieoppgaver hvor rapporter må være godkjente for å få karakter i emnet. Vurderingsmetode: Skriftlig eksamen. Tillatte hjelpemidler: Godkjent kalkulator: HP30S, Citizen SR270 eller Citizen SR270X. Cappelen m. fl.: Tabeller og formelsamling for ingeniørhøgskolen, Universitetsforlaget. Eksamenssekretariatet: Formelsamling i matematikk, Gyldendal. Eksamenssekretariatet: Tabeller og formler i fysikk, Gyldendal. Kaasa m. fl.: Teknisk formelsamling med tabeller. Kan ikke ha egne notater, innlegg eller andre tillegg til original tekst Emneansvarlig: Siri Drogset og Ståle Ramstad Anbefalt litteratur: Skoog, West, Holler, Crouch: Fundamentals of Analytical Chemistry, 8.ed.Thomsen, 2004 ISBN Manualer. BIO161H GENERELL IMMUNOLOGI OG MIKROBIOLOGI GENERAL IMMUNOLOGY AND MICROBIOLOGY Mål: Grunnleggende kunnskaper om og forståelse for immunsystemets oppbygning og funksjon. Grunnleggende kunnskaper innen medisinsk mikrobiologi og oppøve ferdigheter innen dyrkning, påvisning og identifikasjon av mikroorgansimer i biologisk prøvemateriale. Tema: Organisering av immunsystemet. Det medfødte og ervervede immunforsvarets oppbygning og funksjon. Oppbygging, funksjon og nomenklatur av bakterier, virus, sopp og protozoer: vekstbetingelser, fysiologiske og biokjemisk egenskaper, mikroorganismers interaksjon med vert, antibakteriell og antiviral behandling, profylakse. Studiepoeng: 6 Undervisningsform: Forelesninger, gruppearbeid, laboratoriekurs. Obligatoriske arbeidskrav: 10 t laboratoriekurs i immunologi, og 10 t laboratoriekurs i mikrobiologi. Begge laboratoriekurs skal dokumenteres ved innlevering av ett skriftlig arbeid. Laboratoriekursene må være godkjente for å få karakter i emnet. Vurderingsmetode: Skriftlig eksamen. Tillatte hjelpemidler: Ingen Emneansvarlig: Augusta Irene Kvam og Randi Utne Holt Anbefalt litteratur: Murray, P. et al; Medical Microbiology, 5th ed Gyldendal Norsk forlag: Mosby Degré, M. et al: Medisinsk mikrobiologi, 3. utg Universitetsforlaget: Lea, T.; Immunologi og immunologiske teknikker, 3. utg Fagbokforlaget: Alternativ litteratur generell Immunologi: Goldsby et al; Immunology, 6. utg KMT001T GENERELL KJEMI 1 GENERAL CHEMISTRY Mål: Grunnleggende forståelse av generelle kjemiske prinsipper og teorier samt gi en innføring i kjemisk laboratoriearbeid. Tema: Definisjon av sentrale begreper - f.eks. mol, balansering av reaksjonslikninger og beregninger på grunnlag av slike likninger. Periodesystemet, uorganisk nomenklatur, elementær bindingsteori, spektroskopi, kjemiske 13

4 reaksjoner i vannløsning, gasser og gasslovene med hovedvekt på ideelle gasser. Kjemiske likevekter, Le Chateliers prinsipp, syrer, baser, bufferløsninger, løselighet og komplekslikevekter, elektrokjemi. Merking og håndtering av kjemikalier. Studiepoeng: 10 Undervisningsform: Forelesninger, teori- og laboratorieøvinger. Obligatoriske aktiviteter: Laboratorie- og teoriøvinger. Alle laboratorieøvingene og 75 % av teoriøvingene kreves godkjent/bestått for å gå opp til avsluttende skriftlig eksamen. Vurderingsmetode: Avsluttende skriftlig eksamen. Lengde på eksamen: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Kalkulator type C og SI Chemical Data. Kan ikke ha egne notater, innlegg eller andre tillegg til original tekst. Emneansvarlig: Lene Østby Anbefalt litteratur: Gordon Aylward og Tristan Findlay: SI Chemical Data, Wiley, 6. utg. Nivaldo J. Tro: Chemistry. A molecular apporach, Pearson Prentice Hall, 2. utg. Støttelitteratur: James E. Brady: Generell kjemigrunnlag og prinsipper, Tapir forlag, 2. utg. Nils Olav Sjøberg: Kort og godt kjemi: med organisk kjemi og cellekjemi, Nesbru: Vett & viten, 6. utg. BIO310H LABORATORIEMEDISIN LABORATORY MEDICINE Mål: Kunnskaper om biologiske prosesser ved sykdom og forstå hvorfor normale og endrede funksjoner og prosesser i organismen kan analyseres/påvises i kroppsvæsker, celler og vev. Oppnå grunnlag for videre fordypning i Medisinsk laboratorieteknologi 5, 6 og Bacheloroppgave. Tema: Celleskade/celledød. Betennelse, immunologi og infeksjoner. Sirkulasjonsforstyrrelser. Elektrolytt- og syre/base-forstyrrelser. Hormonell regulering. Vekstforstyrrelser/svulster Studiepoeng: 12 Undervisningsform: Studiearbeidet foregår hovedsakelig i grupper med problembasert læring (PBL) som arbeidsform. Forelesninger i utvalgte tema. Obligatoriske arbeidskrav: All veiledning, gruppe- og studiearbeid i PBL-grupper er obligatorisk. Utarbeidelse av 1 poster med foredrag pr. PBL-gruppe. Vurderingsmetode: Flervalgstest (Multiple Choice) Lengde på eksamen: 2 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Emneansvarlig: Anne Lise Hjertø Anbefalt litteratur: Stevens /Lowe: Pathology, Mosby. Tietz, W.B.: Fundamentals of Clinical Chemistry, Saunders Company siste utg. Murray; Patrick et al: Medical Microbiology, Mosby. Lea, Tor: Immunologi og immunologiske teknikker, Tia s forlag. Alberts et al: Essential Cell Biology, Garland Publishing inc. Mecsei, R.: Clinical Cytology. Kompendium. Tapir kompendieforlag BIO010M MATEMATIKK, STATISTIKK OG DATABEHANDLING MATHEMATICS, STATISTICS AND DATA PROCESSING Matematikk (3,5 sp) Mål: Oppnå grunnlag for matematisk logisk tenkemåte, bruk av abstrakte symboler og gi trening i regneteknikk. Studenten skal kunne bruke matematikk som verktøy til å løse praktiske og teoretiske problemer i andre emner og senere i arbeid som bioingeniør. Tema: Grafiske fremstillinger og teknikker; koordinatsystemet, skalering, kurveformer. Likninger; lineære likningssett, n-te grads likninger. Derivasjon. Trigonometri. Eksponentialfunksjoner og logaritmer. Integralregning. Funksjoner av flere variable. Statistikk (4,5 sp) Mål: Oppnå grunnlag for å kunne vurdere analysefeil, forstå analytisk variasjon, utføre kvalitetskontroll, beregne referansegrenser, evaluere metoder og planlegge forsøk. Oppnå grunnlag for å kunne bearbeide og presentere data. Studenten skal kunne forstå og foreta ulike statistiske beregninger og vurderinger til bruk i analysearbeid. 14

5 Tema: Analysefeil, typer og behandling. Beskrivende statistikk. Sannsynlighetsberegning. Diskrete og kontinuerlige fordelinger. Konfidensintervaller. Signifikanstester og hypotesetesting. Variansanalyse. Regresjonsanalyse. Kvalitetskontroll. Feilforplantning. Bruk av statistikkfunksjoner og verktøy i Excel Databehandling (2 sp) Mål: Kunne videreutvikle bruk av datamaskiner til skriving av dokumenter, bruk av regneark og flytting av data mellom applikasjoner. Kunne ta i bruk Excel til å utføre statistiske beregninger. Databehandling blir et verktøyemne som tas i bruk i mange av de andre emnene. Tema: Bruk av datamaskin til tekstbehandling og regneark. Statistiske beregninger i Excel. Felles Studiepoeng: 10 Undervisningsform: Forelesninger, regneoppgaver og øvingstimer med obligatoriske regneøvinger. På datamaskiner skal det utføres obligatoriske øvinger der hoveddelen vil være bruk av Excel som statistikkverktøy. Obligatoriske arbeidskrav: 5 obligatoriske regneøvinger. 4 må være godkjente i høstsemesteret, 4 må være godkjente i vårsemesteret. Alle arbeidskrav må være godkjente for å få karakter i emnet. Vurderingsmetode: Skriftlig deleksamen etter 1. semester som teller 40 % og skriftlig avsluttende eksamen etter 2. semester som teller 40 % av sluttkarakteren. De obligatoriske dataøvingene vurderes og de teller 20 % av sluttkarakteren. Lengde på eksamen: Hver eksamen: 3 timer Tillatte hjelpemidler: På de skriftlige eksamenene er godkjent kalkulator: HP30S, Citizen SR270 eller Citizen SR270X og alle skriftlige hjelpemidler tillatt. Emneansvarlig: Siri Drogset Anbefalt litteratur: Per Chr. Kvande/Siri Drogset: Biomat. Kompendium i matematikk for 1BIO. Internt Tor Gulliksen: Matematikk i praksis. Universitetsforlaget Gunnar G. Løvås: Statistikk for universiteter og høgskoler. Universitetsforlaget Morten Helbæk: Statistikk for kjemikere. Tapir Per Chr. Kvande: Kompendier i statistikk I-II. Tapir bokhandel, Kalvskinnet. Bjørn J. Bolann: Riktig svar på biokjemiske analyser. Fagbokforlaget BIO050L MEDISINSK LABORATORIE- TEKNOLOGI 1: GRUNNLEGGEN- DE LABORATORIETEKNIKKER MEDICAL LABORATORY TECHNOLOGY 1 Mål: Teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter i blodprøvetaking og andre preanalytiske forhold som er avgjørende for et korrekt analyseresultat. Teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter i grunnleggende laboratorieteknikker innen medisinsk biokjemi, hematologi og mikrobiologi. Kjennskap til bioingeniørfaglige arbeidsmåter gjennom samarbeid med bioingeniører/helsepersonell ved ekstern praksisstudier i medisinske laboratorier. Tema: Blodprøvetaking. Behandling, oppbevaring og forsendelse av biologisk materiale. Grunnleggende laboratorieteknikker og kvalitetssikring i medisinsk laboratoriearbeid (pipetteringsteknikker, sentrifugering, utsåing/ mikrobiologisk vurdering, celletellinger, manuelle kvantitative metoder, bruk av spektrofotometer og mikroskop, kvalitetskontroll). Resultatføring og rapportering. Smittevern og HMS. Studiepoeng: 10 Forutsetter: Emnet må være bestått for å kunne ta flg.emner: BIO273H Med.lab.tekn.2, BIO274H Med.lab.tekn.3, BIO 275H Med.lab.tekn.4, BIO310L Med.lab.tekn.5 og BIO 320L Med.lab.tekn.6 Undervisningsform: Forelesninger, interne og eksterne praksisstudier. Noe av undervisningen kan bli lagt til ettermiddag/kveld. Obligatoriske arbeidskrav: Interne og eksterne praksisstudier. Interne praksisstudier består av 15 laboratoriekurs (55 t), 1 skriftlig rapport og 1 skriftlig arbeid. Kompendium i faget beskriver spesifiserte mål og krav som skal oppfylles for å få godkjent interne praksisstudier. Observasjoner under utførelse av laboratoriekursene, føring av logg og rapporter danner grunnlag for godkjenningen. Praksis- 15

6 studier må være godkjent for å fremstille seg til praktisk del av eksamen. Vurderingsmetode: Emnet avsluttes med en praktisk teoretisk eksamen. Praktisk del av eksamen vurderes med bestått/ikke bestått. Teoretisk del av eksamen er en flervalgstest som vurderes med bokstavkarakter. Begge deleksamener må være bestått for å få karakter i emnet. Lengde på eksamen: 3 t praktisk eksamen. 1 t teoretisk eksamen. Emneansvarlig: Martha Berge Anbefalt litteratur: Kompendier, utdelt materiell, forelesninger. Stakkestad; A. Jacob og Åsberg; Arne: Brukerhåndbok i klinisk kjemi, Akademisk forlag AS. Husøy, Astrid-Mette: Blodprøvetaking i praksis, Forlag Akribe A/S. Turgeon, Mary L: Linne & Ringsrud`s Clinical Laboratory science: The Basics and Routine Techniques 5 th edition, Mosby. BIO273H MEDISINSK LABORATORIE- TEKNOLOGI 2: KVANTITATIVE TEKNIKKER MEDICAL LABORATORY TECHNOLOGY 2: QUANTISATION TECHNIQUES Mål: Teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter i ulike laboratorieteknikker. Forstå prinsipper for utvalgte kvantitative metoder anvendt i diagnostikk. Kunne anvende ulike instrumenter som benyttes i laboratoriet og forstå hvordan disse fungerer. Kunne kvalitetssikre eget arbeid i laboratoriet, og å tilegne seg kunnskap om kvalitetssikring av laboratorievirksomhet generelt. Tema: Vekt på metoders prinsipp, prosess, resultatvurdering og kvalitetssikring. Det undervises i følgende: Kjemiske og enzymatiske reaksjonsprinsipper. Ulike målemetoder: Spektrofotometri, lysemisjon, elektrokjemi, kromatografi, elektroforese. Kalibrering ved ulike målemetoder. Metodevalidering og referanseområder. Preanalytiske, analytiske og biologiske variable. Kvalitetssikring av laboratorievirksomhet generelt. Kvalitetskontroll i ulike metoder Undervisningsform: Forelesninger. Praksisstudier i undervisningslaboratorier, utført gruppevis eller individuelt. Ettermiddagsundervisning kan forekomme. Obligatoriske arbeidskrav: 50 t laboratorieundervisning fordelt på 4 kurs. For hvert laboratoriekurs blir det utgitt et kurshefte med spesifisering av hvilke krav som må oppfylles for å få godkjent det enkelte kurs. Innlevering av skriftlige arbeider som rapporter, øvinger og laboratorielogger må være godkjente for å få karakter i emnet Vurderingsmetode: Skriftlig eksamen Tillatte hjelpemidler: Godkjent kalkulator: HP30S, Citizen SR270 eller Citizen SR270X Emneansvarlig: Eli Kjøbli Anbefalt litteratur: Burtis,C.A.& Ashwood, E.R.: Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry, Saunders, siste utg. Utlevert materiale. Litteratur anbefalt i Medisinsk laboratorieteknologi 1 BIO274H MEDISINSK LABORATORIE- TEKNOLOGI 3: AUTOMASJON I KLINISKE LABORATORIER, MED EKSTERN PRAKSIS MEDICAL LABORATORY TECHNOLOGY 3: AUTOMATION IN CLINICAL LABORATORIES, INCLUDING EXTERNAL PRACTICE Mål: Teoretiske kunnskaper om funksjonelle enheter i automatiske analyseinstrumenter. Forstå hvordan automatiske analyseinstrumenter kan utføre generelle analyseprinsipper. Praktiske ferdigheter i å betjene ulike automatiske analyseinstrumenter som benyttes i de medisinske laboratoriene. Forstå viktigheten av kvalitetssikring i laboratoriearbeid og om hvordan store prøve- og datamengder behandles kvalitetssikkert. Større ferdigheter i blodprøvetaking av pasienter. Innsikt i bioingeniørens funksjon og arbeidskultur i en større organisasjon, yrkesetiske problem og personvern. Tema: Del 1 (høst): Automasjonsteori og kvalitetssikring med interne praksisstudier 2,5 sp. Del 2 (vår): Eksterne praksisstudier 5 sp. 16

7 Emnet har følgende sammensetning: Automatisert instrumentering i kliniske laboratorier. Tilpassing av metoder til automatiske analysesystemer. Bruk av manualer. Vedlikehold og feilsøking. Kvalitetskontrollsystemer i tilknytning til automatiske analyseinstrumenter. Prøvebehandling og resultatutgivelse. Laboratorielogistikk ved store prøve- og datamengder. Prosedyrer og kvalitetssystemer i kliniske laboratorier. Yrkesetiske problemstillinger, personvern og datasikkerhet. Blodprøvetaking av pasienter i sykehus Undervisningsform: Forelesninger. Praksisstudier i undervisningslaboratorier, utført gruppevis eller individuelt. Laboratoriekursene kan i enkelte perioder foregå på ettermiddagstid. Praksisstudier eksternt i sykehus, utført i parpraksis eller enkeltvis. Blodprøvetaking av pasienter i sykehus. Obligatoriske arbeidskrav: Del 1: 20 t laboratoriekurs. Skriftlige arbeider som prosjektrapport og laboratorielogg. Krav som må oppfylles for å få godkjent laboratoriepraksis spesifiseres i kursheftet. Del 2: 4 ukers ekstern praksis i sykehus. Etter avsluttet ekstern praksisstudie, skal det leveres en vitenskapelig rapport som omhandler det automatiske analyseinstrumentet studenten har jobbet med i praksisperioden. I tillegg skal det leveres notat med dokumentasjon av arbeid med prosedyrer, evaluering av praksisperioden, blodprøvetaking og vaktdeltakelse til emneansvarlig. Krav som må oppfylles for å få godkjent ekstern praksis spesifiseres i praksisheftet. Vurderingsmetode: Del 1: Godkjenning av studentens laboratoriepraksis blir gjort relatert til mål og arbeidskrav. Observasjoner ved praktisk utførelse og skriftlige arbeider danner grunnlag for godkjenning. Laboratoriekurs og prosjektrapport må være godkjente for å kunne få delta i ekstern praksis (Del 2). Del 2: Praksisperioden godkjennes av ekstern praksisveileder. De skriftlige arbeidskrav godkjennes av emneansvarlig. Den vitenskapelige rapporten fra de eksterne praksisstudiene vurderes med karakter og vil gi den endelige karakter i emnet. Rapporten kan ikke leveres inn for ny vurdering. Praksis og skriftlige arbeidskrav må være godkjente for å få karakter i emnet. Dersom del 2 ikke er godkjent / bestått, må ny praksisperiode gjennomføres neste studieår. Emneansvarlig: Ragnhild Bach Anbefalt litteratur: Burtis,C.A.&Ashwood, E.R.: Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry, Saunders. Linnè & Ringerud: Clinical Laboratory Science, Mosby. Kompendier, utdelt materiell, forelesninger BIO275H MEDISINSK LABORATORIE- TEKNOLOGI 4: TEKNIKKER PÅ MIKROORGANISMER, CELLER OG VEV MEDICAL LABORATORY TECHNOLOGY 4: TECHNIQUES AND APPLICATIONS FOR INVESTIGATIONS OF MICROORGANISMS, CELLS AND TISSUE Medisinsk laboratorieteknologi 4 tilhører fagområdet Medisinske laboratorieemner i rammeplan for bioingeniører. Emnet inneholder både medisinsk laboratorieteknikk og laboratoriemedisin, med hovedvekt på medisinsk laboratorieteknikk. Mål: Medisinsk laboratorieteknologi: Kunnskap om den teoretisk bakgrunnen for teknikker og metoder. Grunnleggende praktiske ferdigheter i manuell farging og kvalitetsvurdering av vevspreparater. Kunne utføre manuelle og automatiserte immunologiske metoder. Kunne dyrke og identifisere mikroorganismer fra ulike prøvematerialer. Kunne vurdere resultater og sitt eget arbeid kritisk. Opparbeide holdninger og forståelse for kvalitetskriterier og kunne dokumentere for utført arbeid. Laboratoriemedisin: På generelt grunnlag, og spesielt med henblikk på de medisinske laboratoriers oppgaver knyttet til diagnostikk og behandling, skal studenten kunne diskutere følgende: Helse- og omsorgsbegrepet. Årsak til sykdom. Diagnosebegrepet. Behandlingsvalg Tema: Medisinsk laboratorieteknologi: Vekt på metodenes prinsipp, prosess, resultatvurdering og kvalitetssikring. Det undervises i følgende emner: Immunologiske teknikkker. Deteksjonsog måleteknikker: Spektrofotometri, lysemisjon- og lysspredningsteknikker, mikroskopi. Kalibrering og kriterier for resultat- 17

8 vurdering. Generell fargeteori. Cyto-/histokjemiske teknikker. Immunhistokjemiske teknikker. Dyrking av mikroorganismer fra humanbiologisk materiale. Identifikasjon og antibiotikatesting av mikroorganismer. Kvalitetssikring av laboratorievirksomhet generelt. Kvalitetskontroll og bruk av kontroller i ulike metoder. Laboratoriemedisin: Introduksjon til emnet med fokus på bioingeniørens og klinikerens rolle i laboratoriediagnostikk. Det undervises i følgende tema: Organisering av laboratoriene, historiske og faglige perspektiver. Laboratorieundersøkelser i diagnostikk, behandling og prognose. Pasientkasuistikker. Diagnostisk sensitivitet og spesifisitet. Undervisningsform: Forelesninger og gruppearbeid. Praksisstudier i undervisningslaboratorier, utført gruppevis eller individuelt. Ettermiddagsundervisning kan forekomme. Obligatoriske arbeidskrav: 40 t laboratorieundervisning, fordelt på 4 kurs. Hvilke oppgaver og krav som må oppfylles for å få godkjent laboratoriepraksis spesifiseres i kursheftene. Eksempel på krav: Skriftlige arbeider som rapporter, øvinger og laboratorielogg. Gruppearbeid i laboratoriemedisin. Vurderingsmetode: Studentens laboratoriepraksis må være godkjent for å få karakter i emnet. Godkjenningen gjøres på grunnlag av skriftlig arbeid og observasjoner under praktisk utførelse, og er relatert til oppgitte mål og arbeidskrav. Emnet avsluttes med individuell skriftlig eksamen som vurderes med karakter. Skriftlig eksamen består av essay/fritekst og flervalgstest. Lengde eksamen: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Godkjent kalkulator: HP30S, Citizen SR270 eller Citizen SR270X Emneansvarlig: Heidi Sterten og Anne Lise Hjertø (Laboratoriemedisin) Anbefalt litteratur: Burtis, C.A. & Ashwood, E.R. Tietz: Fundamentals of Clinical Chemistry Saunders. Tor Lea: Immunologi og immunologiske teknikker, 3.utg Fagbokforlaget. D.J. Cook: Cellular Pathology- An introduction to techniques and applications, 2 nd edition, Scion Publishing Ltd. Mecsei, R.: Clinical Cytology. Kompendium. Tapir kompendieforlag. Murray, P. et al: Medical Microbiology. Mosby. Bjørndal, Arild: Tenkeog arbeidsmåter i medisinen. en innføring i den medisinske logikk, Gyldendal Akademiske. Utdelt materiell. Alternativ litteratur: Degré, M. et al: Medisinsk mikrobiologi. Universitetsforl. BIO310L MEDISINSK LABORATORIE- TEKNOLOGI 5: HEMATOLOGI OG IMMUNHEMATOLOGI MEDICAL LABORATORY TECHNOLOGY 5: HEMATOLOGY AND IMMUNHEMATOLOGY Mål: Kunnskaper og ferdigheter i ulike laboratorieteknikker og metoder i hematologi og immunhematologi. Kunnskaper om klinisk relevans for ulike hematologiske og immunhematologiske undersøkelser. Kunnskaper om de viktigste blodsykdommer, og blodtransfusjonstjenesten og hemoterapi. Videreutvikle ferdigheter i blodprøvetaking av pasienter. Tema: Del I: Hematologi og Del II: Immunhematologi. Emnet har følgende sammensetning: Medisinsk laboratorieteknologi: 9 sp Laboratoriemedisin: 3 sp. Del I Hematologi: Preanalytiske forhold ved analyser innen hematologi og koagulasjon. Manuell og automatisk telling av blodceller. Koagulasjonsanalyser. Vurdering og kvalitetssikring av analyseresultat. Blodsykdommer. Hemostase. Klinisk relevans av hematologiske analyser. Blodprøvetaking av pasienter. Del II Immunhematologi: Blodtyping. Blodtypeantistoff; identifisering og titrering. Forlikelighetsundersøkelser. Blodtappeprosedyrer. Blodkomponentfremstilling. Hemoterapi og transfusjonskomplikasjoner. Godkjenningsordninger for laboratorievirksomhet. Kvalitetssikring i laboratoriet. Studiepoeng: 12 Undervisningsform: Forelesninger, gruppearbeid, og obligatoriske laboratoriekurs. Laboratoriekursene kan i enkelte perioder foregå på ettermiddagstid. Blodprøvetaking av pasienter i sykehus. Obligatoriske arbeidskrav: Del I Hematologi: Laboratoriekurs 40 t med muntlig fremlegg. Blodprøvetaking av pasienter i sykehus. 18

9 Del II Immunhematologi: Laboratoriekurs 40 t med 6 laboratorieoppgaver. 1 praktisk/teoretisk oppgave med muntlig fremlegg. Begge laboratoriekurs må være godkjente for å få karakter i emnet. Godkjenning av laboratoriekursene gjøres på grunnlag av praktisk gjennomføring og muntlig fremlegging. Vurderingsmetode: Skriftlig eksamen i 2 deler: Deleksamen I Hematologi og Deleksamen II Immunhematologi. Hver av delene teller 50 % av endelig karakter, og begge deleksamener må være bestått for å få karakter i emnet. Lengde på eksamen: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Emneansvarlig: Hematologi: Martha Berge og Immunhematologi: Shahnaz Rahimipoor Anbefalt litteratur: Hematologi: B F Rodak; Hematology: Clinical Principles and Applications (Saunders, siste utg). Immunhematologi: Denise M. Harmening; Modern Blood Banking and Transfusion Practices (F.A. Davies siste utg). Utdelt materiale. BIO320L MEDISINSK LABORATORIE- TEKNOLOGI 6: MEDISINSK BIOKJEMI, MIKROBIOLOGI OG PATOLOGI MEDICAL LABORATORY TECHNOLOGY 6: MEDICAL BIOCHEMISTRY, MICROBIOLOGY AND PATOLOGY Mål: Kunne integrere medisinsk, teknisk og metodisk kunnskap. Utvikle evne til samarbeid, setter seg læringsmål, utvikle selvstendighet og evaluerer egen innsats. Forstå hovedprinsippene for metoder som utføres i medisinske laboratorier, utføre laboratorieteknisk arbeid og tilegne seg og tilrettelegge nye metoder. Kvalitet skal kunne vurderes i forhold til metodiske og teknologiske muligheter, begrensninger og feilkilder. Kunne redegjøre for betydningen av laboratorieanalyser/-metoder som benyttes ved diagnostikk, behandling og prognose. Kunnskap om og kunne redegjøre for biologisk variasjon og prøveresultaters kliniske relevans og medisinske sannsynlighet. Kunnskap om kvalitetsutvikling og dokumentasjon av laboratorievirksomhet. Tema:Medisinsk laboratorieteknologi (17 sp). Laboratoriemedisin (4 sp). Temaene knyttes opp mot de medisinske laboratoriespesialitetene medisinsk biokjemi, nukleærmedisin, klinisk farmakologi, medisinsk mikrobiologi (bakteriologi, virologi, mykologi og protozoologi) og patologi (histopatologi og cytologi). Klinisk relevans av prøveresultater. Behandling av biologisk prøvemateriale. Laboratorieteknisk utstyr mht. teknologiske og metodiske muligheter, begrensninger og feilkilder. Metodetilpasning, kvalitetskontrollprosedyrer og vedlikeholdsprosedyrer. Fysikalske, kjemiske, enzymatiske og immunologiske metoder, ulike målemetoder og prosedyrer. Lysmikroskopiske metoder for vurdering av kroppsvæsker, celler og vev. Isolering, påvisning, identifisering og antibiotikatesting av mikroorganismer fra ulikt biologisk materiale. Dyrkning, påvisning og identifisering av virus. Nukleærmedisinske undersøkelser og målemetoder: grunnleggende strålingsfysikk, radiofarmaka, utstyr, ioniserende stråling, strålevern og nukleærmedisin i praksis. Farmakologiske analyser i forbindelse med terapikontroll, forgiftninger og misbruksdiagnostikk. Kvalitet i medisinsk laboratorievirksomhet: kvalitetssikring og vurdering av laboratorieresultaters pålitelighet, internkontroll, godkjenningsordninger og avviksbehandling. Studiepoeng: 21 Undervisningsform: Forelesninger, gruppearbeid og obligatoriske laboratoriekurs. Noe av laboratorieundervisningen kan foregå på ettermiddag. I vårsemesteret er deler av arbeidsformen i grupper med problembasert læring (PBL). Obligatoriske arbeidskrav: Høst: 2 laboratoriekurs á 20 t med innlevering av skriftlige arbeid. Vår: 2 laboratoriekurs á 20 t med innlevering av skriftlige arbeid. Skriftlige arbeid er spesifisert i hvert kurshefte. All veiledning i PBL-grupper. Gruppe- og studiearbeid med praktiske/teoretiske problemstillinger i PBL-grupper. Gjennomføring, observasjoner ved praktisk utførelse og skriftlig arbeid danner grunnlag for godkjenning av arbeidskrav. Arbeidskrav må være godkjente for å få karakter i emnet. Vurderingsmetode: Praktisk eksamen og skriftlig eksamen. Hver av deleksamene må 19

10 være bestått for å få karakter i emnet. Praktisk og skriftlig eksamen vektes likt. Lengde på eksamen: Praktisk eksamen: 6 timer. Skriftlig eksamen: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Skriftlig eksamen: All tilgjengelig litteratur og skriftlige arbeider. Godkjent kalkulator: HP30S, Citizen SR270 eller Citizen SR270X Emneansvarlig: Irene Lauritsen Anbefalt litteratur: Litteratur anbefalt tidligere i studiet og i tillegg: Kjell Rootwelt: Nukleærmedisin. Gyldendal Akademiske Forlag, Nancy A. Brunzel: Fundamentals of Urine and Body Fluid Analysis. Philadelphia, Saunders Company, BIO060M ORGANISK KJEMI OG BIOKJEMI, GRUNNKURS ORGANIC CHEMISTRY AND BIOCHEMISTRY, BASIC COURSE Mål: Grunnleggende kunnskap og forståelse av organiske molekyler og biomolekylers struktur og egenskaper. Tema: Oversikt over organiske stoffklasser, struktur og binding. Prinsippene for navnsetting, Isomeri og stereokjemi. Reaksjoner (syre/base, reduksjon/oksidasjon, substitusjon/eliminasjon). Aminosyrer, proteiner, karbohydrater, polysakkarider, lipider, nukleinsyrer. Innføring i replikasjon, transkripsjon og translasjon. Undervisningsform: Forelesninger, øvingsoppgaver og laboratorieoppgaver. Obligatoriske arbeidskrav: 7 teoretiske øvinger og 2 laboratorieoppgaver. Arbeidskrav må være godkjente for å få karakter i emnet Vurderingsmetode: Skriftlig, individuell eksamen. Tillatte hjelpemidler: Ingen Emneansvarlig: Margareth Nupen Anbefalt litteratur: John McMurry: Fundamentals of Organic chemistry, Thomson Brooks/Cole, 6.ed, Pamela Champe: Biochemistry, Lippincott Williams & Wilkins, 4.ed., BIO226H ORGANISK KJEMI OG BIOKJEMI, VIDEREGÅENDE KURS ORGANIC CHEMISTRY AND BIOCHEMISTRY, ADVANCED COURSE Mål: Grunnleggende kunnskaper om biomolekyler sin funksjon, metabolisme og energiomsetning i cellen samt om organiske og biokjemiske reaksjonsprinsipper. Bruken av organiske reaksjonsmekanismer inngår for å se sammenhengen mellom organisk kjemi og biokjemi. Tema: Syre base egenskapene til aminosyrer og polypeptider. Globulære proteiner: Allosteriske effekter. Kinetikk og virkemåte til enzymer. Reaksjonsmekanismer (addisjonsreaksjoner, karbonylforbindelser, aromatiske substitusjoner). Prinsipper for energiomsetningen. Karbohydratmetabolisme, fettmetabolisme, nedbrytning av aminosyrer. Bygger på: BIO060M- Organisk kjemi og biokjemi GK eller tilsvarende. Undervisningsform: Forelesninger, øvingsoppgaver og laboratorieoppgaver. Obligatoriske arbeidskrav: 7 teoretiske øvinger og 2 laboratorieoppgaver. Arbeidskrav må være godkjente for å få karakter i emnet. Vurderingsmetode: Skriftlig, individuell eksamen. Tillatte hjelpemidler: Godkjent kalkulator: HP30S, Citizen SR270 eller Citizen SR270X Emneansvarlig: Margareth Nupen Anbefalt litteratur: John McMurry: Fundamentals of Organic chemistry, Thomson Brooks/Cole, 6.ed, Pamela Champe: Biochemistry, Lippincott Williams & Wilkins, 4.ed.,

11 BIO040S SAMHANDLING OG ETIKK INTERACTION AND ETHICS Delemne 1 (2 sp): Kommunikasjon, samarbeid og konfliktløsning prosjektarbeid Mål: Grunnleggende kunnskaper om ulike kommunikasjonsteorier, språklige og ikkespråklige kommunikasjonsformer. Kunnskaper om og utvikle ferdigheter i ulike samarbeidsformer og konflikthåndtering. Bli kjent med bioingeniørfagets historie og utvikling, samt få innsikt i yrkets mangfoldighet. Kunnskaper om og oppøve ferdigheter i prosjektarbeidsmetoden. Tema: Kommunikasjonsteorier. Samarbeidsformer/Gruppeprosesser. Konfliktløsningsmodeller. Prosjektarbeid m/rapportskriving. Delemne 2 (3 sp): Grunnleggende etikk, Helseorganisering Mål: Innblikk i ulike etiske teorier og hvordan menneskets integritet og autonomi må ivaretas i helsevesenet. Kunnskaper om taushetsplikt og oppøve ferdigheter i riktig bruk av taushetsplikt. Innsikt i hvordan helsetjenesten er bygd opp. Tema: Etiske begreper. Taushetsplikt. Helsetjenestens oppbygging. Studiepoeng: 5 Undervisningsform: Forelesninger, gruppearbeid, prosjektarbeid og eksterne praksisstudier. Obligatoriske arbeidskrav: Deltakelse i angitte forelesninger, eksterne praksisstudier (2) og prosjektarbeid i gruppe (1). Det gis kvalitativ tilbakemelding på prosjektet og det må være godkjent for å få karakter i emnet Vurderingsmetode: Individuell hjemmeeksamen som vurderes med karakter. Tillatte hjelpemidler: Alle. Kilder må oppgis. Emneansvarlig: Kjellrun Gangaune Anbefalt litteratur: Eide, H. og Eide, T.: Kommunikasjon i praksis. Samhandling, konfliktløsning og etikk. Gyldendal Nordland, E.; Gruppen som redskap for læring. Ad Notam Gyldendal forlag, Ohnstad, B.; Taushetsplikt, personvern og informasjonssikkerhet i helse- og sosialsektoren. Gyldendal Akademiske Forlag, Tranøy, K.E.: Medisinsk etikk i vår tid. Sigma forlag, Ruyter, K.W.: Medisinsk og helsefaglig etikk. Gyldendal akademiske, NITO, Bioingeniørfaglig institutt: Etikk for bioingeniører, NITO, 2005 (2010). Hallandvik, Jan-Erik: Helsetjeneste og helsepolitikk. Gyldendal Akademiske Forlag, Andersen, E.S. & Schwencke, E: Prosjektarbeid en veiledning for studenter. NKI-forlaget. Bjørndal, A.: Tenke- og arbeidsmåter i medisinen en innføring i den medisinske logikk, Gyldendal Akademiske forlag, 2007 BIO258H VITENSKAPSTEORI, FORSKNINGSMETODE OG ETIKK SCIENCE, RESEARCH METHOD AND ETHICS Vitenskapsteori og forskningsmetode (4,5 sp): Mål: Kjenne til hvordan vitenskapelig kunnskap oppstår og brukes, og hva som skiller vitenskapelig virksomhet fra annen virksomhet. Kunne anvende vitenskapelige arbeidsmetoder. Kunne begrunne og dokumentere sine resultater overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut fra et vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk syn. Kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i sin yrkesutøvelse. Tema: Vitenskapens betydning for generell fagkunnskap. Vitenskapelige arbeidsmetoder. Litteratursøk Etikk (3 sp): Mål: Kjenne forvaltningsnivåene og beslutningsstrukturene i helse- og sosialsektoren og relevante lover, forskrifter og avtaler. Kjenne til og forstå de yrkesetiske verdiene og prinsippene som gjelder. Kjenne til de etiske utfordringene som kan oppstå ved innføring av ny medisinsk teknologi. Kjenne til regler for god forskningsetikk Tema: Helse- og sosialvesenets forvaltnings- og beslutningsstruktur. Profesjonsetikk. Yrkesetiske verdier og prinsipper. Etikk og medisinsk teknologi. Medisinsk teknologi og personvern. Forskningsetikk Felles Undervisningsform: Forelesninger, gruppeoppgaver og prosjekt. 21

12 Obligatoriske arbeidskrav: Deltakelse i angitte forelesninger og prosjektarbeid i gruppe (2). Det gis kvalitative tilbakemeldinger på prosjektene og de må være godkjent for å få karakter i emnet Vurderingsmetode: Individuell hjemmeeksamen som vurderes med karakter Tillatte hjelpemidler: Alle. Kilder må oppgis. Emneansvarlig: Kjellrun Gangaune Anbefalt litteratur: Andersen, E.S. & Schwencke, E: Prosjektarbeid en veiledning for studenter. NKI-forlaget, Bjørndal, A.: Tenke- og arbeidsmåter i medisinen en innføring i den medisinske logikk, Gyldendal Akademiske forlag, Thuren, Th.; Vitenskapsteori for nybegynnere. Universitetsforlaget, NITO, Bioingeniørfaglig institutt: Etikk for bioingeniører, NITO, 2005 (2010). Olsson, H. & Sörensen, S.; Forskningsprosessen. Kvalitative og kvantitative perspektiver. Gyldendal Akademiske Forlag, Harr, L. & Helland, D.E.; Genteknologi og det menneskelige. Alma Mater forlag AS. eller Alver, B.G. & Øyen, Ø.; Forskningsetikk i forskerhverdag. Vurderinger og praksis. Tano Aschehoug Forlag, Bjørk, I.T. & Bjerknes, M.S.; Å lære i praksis. Universitetsforlaget,