Norway. Han står bak suksessen WALTERS MANDLER. Nedskjæringer i oljeindustrien. Ny statsminister i Sverige.

Transkript

1 Norway Nr 7/2014 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Han står bak suksessen WALTERS MANDLER Nedskjæringer i oljeindustrien Ny statsminister i Sverige

2 Forbundet har ca medlemmer og har 27 ansatte. Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Grafisk produksjon: GLOG as E-post: tor@glog.no Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Leder Trøbbel i oljeindustrien Walters Mandler holder stand Radiopioner i Fredrikstad Addisco-studenter i Stockholm Kongsberg: Samarbeid gir resultater Arbeidsmiljøloven: Dette mener FLT Arbeidsmiljøloven: Dette mener LO Historie: Norsk skipsbygging på 1600-tallet Jobber som kommer Ny svensk regjering Kronikk: Vil holde på seniorene Tips for tillitsvalgte Hva betyr en advarsel? Fra Teknikk, forskning, vitenskap Spørsmål og svar om: Bank og forsikring 34 Matteuseffekten I overført forstand brukes begrepet «Matteuseffekten» om å gjøre de rike rikere og de fattige fattigere. Slik er statsbudsjettet fra den blå-blå regjeringen i et nøtteskall. Det er et budsjett for økte forskjeller. som gir en gjennomsnittlig lettelse på kroner. Av dette er kroner lettelsen i formuesskatten. Hvordan finansministeren heretter skal snakke om «folk flest» framstår som en gåte. Det var ikke de store overraskelsene som kom i statsbudsjettet, til det hadde lekkasjene vært for mange. Men det blir spikret fast dersom hovedtrekkene går gjennom i Stortinget at målet er økte forskjeller. Som Marianne Marthinsen fra Arbeiderpartiet sa det: LO-leder Gerd Kristiansen oppsummerte det hele på følgende måte: «Hva er det Norge trenger i dag? Hva er det vi trenger som samfunn? At de rikeste får mer penger er ikke svaret på det.» Vi kan se på hvordan regjerings forslag til skattelette slår ut: Tjener du under kroner i året vil då få 200 kroner mindre i skatt. Tjener du over to millioner får du en skattelette på kroner nordmenn tjener over to millioner kroner. De får en milliard i skattelette på deling, Av drøyt åtte milliarder kroner i skatteog avgiftskutt, bruker regjeringen over fire milliarder kroner til å kutte i formuesskatten. Til sammenligning er lettelsene i inntektskatt knapt tre milliarder kroner, og dette er penger som skal fordeles på et langt større antall skattytere. - Med dette statsbudsjettet vil forskjellene i Norge øke. Økt bruk av oljepenger går til å gi de aller rikeste store skattegaver, mens trygdede får økt belastning. Denne regjeringen viser en utrolig raushet overfor de som har mest fra før, og en utrolig smålighet overfor de som har minst! personer, gjerne studenter som har en liten deltidsjobb. På denne måten vil regjeringen tjene inn noen få millioner på bekostning av dem som trenger trygghet ved sykdom. Er det ikke noe positivt å si om budsjettforslaget? Jo da. Regjeringen legger flere på penger på bordet i samferdselssektoren, både til vei og bane. Dessuten er etableringen av et skalt veiselskap utsatt, og det vil forhåpentligvis ikke se dagens lys. Det blir også økte bevilgninger til forskning. Samlet sett kan imidlertid ikke disse lyspunktene dekke over at budsjettet er dårlig for arbeidstakerne. Astor Larsen Redaktør LO-lederen er også forferdet og skuffet over at permitteringsreglene ikke blir endret. Det har et samlet arbeidsliv krevd, påpeker hun. Et annet eksempel på den urettferdige omfordelingen er at regjeringen foreslår at man må tjene dobbelt så mye som i dag for å få rett til sykepenger. Dette vil ramme rundt Forfoto: Tor Berglie 3 Foto: Tor Berglieww Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. nr astor.larsen@flt.no Foto: NTB INNHOLD R EDAKTØREN HAR ORDET Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

3 Klubbleder i Forbundet for Ledelse og Teknikk, Torstein Engevik, Nedskjæringer i oljeindustrien Aker Solutions skjærer ned bemanningen. 600 fast ansatte mister jobben i denne omgangen. I tilegg kommer innleide konsulenter, for det meste ingeniører 500 personer. Men antallet kan for bli høyere. Aker Solutions ASA er et internasjonalt industrikonsern med hovedkontor på Fornebu i Bærum. Aker Solutions er et internasjonalt oljeserviceselskap som leverer ingeniørtjenester, fabrikasjon, teknologiprodukter, vedlikehold, spesialist- tjenester og totalløsninger til oljeindustrien. Hoveddelen av virksomheten omfatter leveranser til olje-, gass- og petrokjemianlegg. I Norge har Aker Solutions virksomhet på følgende steder: Ågotnes, Arendal, Kristiansund, Mongstad, Oslo, Bærum (Fornebu), Sandnessjøen, Stavanger (inkl. Hinna), Bergen (inkl. Sandsli), Stjørdal, Trondheim, Mosjøen, Kristiansand, Egersund, Lier, Lyngdal, Moss, Horten, Hammerfest, Tromsø og Aukra. Bedriften bruker ikke ordet oppsigelser. På kort sikt vil ingen miste jobben. Men de som ikke lenger skal være tilknyttet Aker Solutions vil få tilbud om å bli overført til Aker Advantage, som vil søke å finne andre oppgaver for disse. Men etter seks måneder er nådetida over. Svikt i vedlikeholds- og modifikasjonsmarkedet på norsk sokkel får konsekvenser. Færre kontraktstildelinger og utsettelser av prosjekter ligger bak. Også andre firmaer som Weatherford har kuttet i staben, det er snakk om hundrevis av stillinger. Aker Solutions leverer produkter, systemer og tjenester til olje- og gassindustrien og har de store oljeselskapene som kunder. Viktigst er Statoil. Hvor viktig er Statoil? Spørsmålet går til Torstein Engevik, klubbleder i Forbundet for Ledelse og Teknikk. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Statoil er en ledende aktør, det er selve bjellekua, påpeker han. Beklageligvis kjøper Statoil inn mindre tjenester, og Statoil kjøper også tjenester i Asia. Det store spørsmålet er hvor og hva Statoil vil satse på i framtida. De sistefire årene har Statoil solgt andeler i olje- og gassfelter for 110 milliarder kroner. Statoilsjef Helge Lund begrunner salgene med at inntjening på investert kapital ikke er høy nok til at selskapet kan fortsette å utvikle dem. Det investeres 10 ganger så mye på norsk sokkel som på land. Og likevel er produksjonen mer enn halvert n toppen i Det må også legges til: Av den totale mengden råolje som fantes på norske felt har vi pumpet opp 83 prosent. Ryddig prosess Engevik påpeker at ledelsen i Aker Solutions har gjennomført en ryddig prosess, og vært i dialog med klubben underveis i forbindelse med nedskjæringene. Boka er blitt fulgt, for å si det sånn, både Hovedavtalen og Arbeidsmiljøloven. Men selvsagt har det vært noen harde tak, spesielt om hvilke kriterier som skal legges til grunn ved nedskjæringene. FLT har fått på plass at ansiennitet skal telle mye. I praksis har ansiennitet blitt det avgjørende kriteriet, forteller Torstein. Også sosiale forhold teller mye. Vi har innsyn i hele prosessen og er fornøyde med hvordan dette er blitt håndtert til nå. Rammer alle Engevik forteller at i forrige omgang ble svært få medlemmer i FLT rammet, men denne gangen er det rundt 30. Våre medlemmer har ofte lang ansiennitet i Aker-konsernet. Men risikerer ikke Aker Solutions å miste kompetanse hvis bare ansiennitet teller. Det er ikke bare ansiennitet som teller, selvsagt. Det er en miks og kompetanse er også viktig. Gjennomsnittalderen er på vei opp. I denne omgangen er det først og fremst ingeniørene som har fått merke nedskjæringene, operatørene er i mindre grad blitt rammet. Men som det blir påpekt, det er bare et spørsmål om tid, kanskje måneder før det også blir alvor på operatørn. Rystad-rapporten En del av grunnen til nedskjæringene er at Asia har tatt over mye aktivitet. Rystad-rapporten påpeker imidlertid at norske verft er billigere enn asiatiske når sluttsummen gjøres opp, forteller Engevik, men Statoil nekter for dette. I tillegg må det legges til: Det er ikke lønningene som trigger kostnadsnivået i oljebransjen, de er helt ordinære, men derimot det enorme byråkratiet rundt dokumentasjon, uttaler Engevik. Til sammen jobber det rundt i leverandørindustrien i oljebransjen. Mer enn 2000 bedrifter er inne i denne sektoren. Aker Solutions ble etablert våren 2004 som Aker Kværner, først med Kværner som hovedaksjonær og morselskap. Etter flere etterfølgende reorganiseringer, ble Aker ASA hovedaksjonær i Aker Kværner sommeren Aker ASA kontrollerer 40 % av aksjene i selskapet gjennom eierselskapet Aker Holding. Selskapet har om lag ansatte i 30 land og omsetningen er på 58 milliarder kroner. Akers historie går tilbake til 1841 da den første mekaniske virksomheten ble etablert ved bredden av Akerselva i Oslo. Gjennom de første hundre år var Aker i første rekke engasjert innen mekanisk produksjon av forskjellig slag og skipsbygging. 4 5

4 Sjokolade som levebrød Walter bor sammen med kona i eget hus på Ullern i Oslo og nyter pensjonisttilværelsen med 6 barnebarn, tysk radio og Walters Mandler selvfølgelig! Livet hans har dreid seg om sjokolade, og han er blitt berømt av samme grunn. Walter Huber fra Sveits og Kong Haakon har begge fått et Freia-produkt oppkalt etter seg. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Det hele startet i Sveits for 70 år n. Da ble Walter Huber født i den tysktalende delen av Sveits. Han endte opp som konditor og sjokolademann og jobbet flere år i sitt gamle hjemland før utferdstrangen ble for sterk. Han var innom flere land hvor han jobbet med faget sitt. Til slutt endte han opp i Norge, i Det ble ikke Freia med en gang, han jobbet blant annet på Caravelle, restauranten på Fornebu, den gang Norges hovedflyplass. Han jobbet på Grand og hos baker Samson. Men endte altså opp på Freia og jobbing med sjokolade, hans store lidenskap. Han startet som arbeidsleder på Freia og har vært medlem av FLT n Jeg jobbet på mange forskjellige avdelinger. På det meste hadde Freia 1200 ansatte. Nå er det bare noen få tilbake i Oslo, sier han litt resignert før han legger til: Men det er klart, det er ikke enkelt å drive en stor fabrikk midt i Oslo by. Utvikling Over til Walters Mandler. Hørt om den sjokoladen? Sikkert, den ligger ofte sammen med Helnøtt og Firkløver og Freia melkesjokolade, de store platene. Og den skiller seg ut både smak- og utseendemessig, ja selv navnet er spesielt, Walters Mandler. Kjøp en plate og se på mannen som er avbildet, det er Walter. Han bor i Bærum kommune, er godt gift med en norsk dame, har tre barn og seks barnebarn han er stolt av. Men hvordan fikk han navn og bilde på en Freiaprodukt? Det hele startet i 2007, forteller Walter som da jobbet med utvikling og prøving av produkter. jeg fikk tak i noen prøver av hakkede og røstede mandler. Mandler kan røstes ganske hardt uten å få en brent smak i motsetning til for eksempel hasselnøtter. Så la vi til salt, salt og mandler går godt sammen, og så smakte vi dette til. Det tok sin tid å justere dette riktig på laboratoriet. Så ble det en smakstest, og testerne falt for mitt produkt som det ble bestemt skulle ut på markedet. Navn Produkter må ha et navn og plutselig en dag ringte markedssjefen og ifølge Walter stilte han følgende spørsmål: Walter, vil du bli berømt? Kan vi kalle sjokoladen for Walters Mandler, det er jo du som har fått fram smaken. Og jeg sa ja, forteller han. Så ble tatt bilder, med det utgangspunktet ble det laget et bilde og det kom på produktet. Berømmelsen ville ingen ende ta. I 1912 ble lysreklamen bak Stortinget, Freiaklokken, tatt ned for vedlikehold. I den perioden var det Walter som lyste opp Karl Johan. Jeg er ydmyk som har fått oppleve alt dette, vært delaktig, uttaler han. Bare en av ti nye produkter overlever mer enn fire-fem år, forteller Walter. Men Walters Mandler holder stand, det er noe med saltet i produktet, det er ikke vanlig og Freia var først ute. Fortsatt er volumet stort nok. Dessuten kan ikke Freia ha for mange forskjellige plater ute på markedet, forklarer han. FLT Walter ble medlem i FLT i Jeg merket fort at i Norge er det en fordel å være organisert, ha noe i fellesskap. Jeg ville være solidarisk med de andre ansatte på Freia. Dessuten er det viktig å støtte dem som trenger litt beskyttelse, ta vare på de svakeste i samfunnet, solidaritet, påpeker den spreke pensjonisten. FREIA Freia grunnlagt i 1889 var Norges største sjokolade produsent, inntil selskapet ble kjøpt opp og innlemmet i Mondelz i Fabrikken ble i 1892 kjøpt av Johan Throne Holst, som utviklet Freia til den dominerende sjokoladefabrikk i Norge. Freia engasjerte seg både i arbeidsmiljøtiltak og kultur med blant annet Freiaparken og Freia-salen. Siden starten har fabrikken ligget på Johan Throne Holsts plass på Grünerløkka i Oslo. Basert på suksessen i Norge, grunnla Throne-Holst-familien som bodde i Rence-bygget i Trondheim i 1916 sjokoladefabrikken Marabou utenfor Stockholm. På grunn av et eksisterende svensk varemerke, måtte man velge et annet navn for den svenske fabrikken, og man valgte da å ta utgangspunkt i artsnavnet på fuglen i Freias logo, Marabustorken. I 1990 kjøpte Freia alle aksjene i Marabou. 12. oktober 1992 solgte Norsk Hydro, Procordia og finske Paulig sine aksjer i Freia Marabou til Philip Morris-selskapet Kraft General Foods, til sammen 55 % av aksjene. Noen uker senere solgte Hershey Foods sine aksjer (18,6 %), noe som ga Philip Morris full kontroll i Freia. I 1993 ga Næringsdepartementet Kraft General Foods Holding Norway Inc konsesjon til å overta alle aksjer i Freia Marabou AS. Etter Krafts oppkjøp, er det fortsatt noe drift igjen ved Freias fabrikk i Oslo. Store deler av produksjonen har blitt satt ut til Litauen, Estland og Sverige, etter omstruktureringer fra morselskapet på midten av 2000-tallet. Freia-reklamen i Øvre Slottsgate var byens første lysreklame og ble satt opp I 1956 ble lysreklamen modernisert og det ble montert lysstoffrør som skiftet farge. Lysreklamen ble totalt rehabilitert i Mens den var nede var det bildet av Walter, fra Walters Mandler, som lyste opp bak Stortinget. 6 7

5 Mascot var for få år n en av Fredrikstads større bedrifter med sine 300 ansatte. I 2000 ble mye av produksjonen overflyttet til Estland. Senere også til Kina. I dag har Mascot 66 ansatte i Fredrikstad, et stabilt tall over flere år. Pilene peker nå riktig vei, og den familieeide bedriften går igjen med overskudd. De ansatte føler at de har sikre arbeidsplasser. Tekst og foto: TERJE HANSTEEN Radiopionéren som gikk nye veier Fortsatt assosierer mange navnet Mascot med radioer. Og det er kanskje ikke så merkelig. For det var der det startet tilbake i 1938, og da var navnet Østfold Radio. Men timingen var dårlig, med andre verdenskrig i emning. Det førte til et opphold i radioproduksjonen og man konsentrerte seg i stedet om å lage elektriske gjerder til kyr. Etter krigen kom radioproduksjonen i gang igjen, og denne produksjonen holdt man gående fram til Radioen Trollsuper er det nok mange som husker, og Østfold Radio var også først ute med bærbar radio. I 1953 var Østfold Radio også den første norske produsenten som introduserte bilradioer i Norge. Radioer ble eksportert blant annet til Midtøsten. Navneskiftet til Mascot kom i Mange områder Mascot har opp gjennom årene produsert en rekke ulike elektriske apparater, ikke bare radioer. Telefonsvareren Ekkofon ble produsert helt til 1989, en kort periode lagde man tv-er med innmat fra Bang & Olufsen, og fra 1970 til 1989 ble det også produsert bilstereoer. I alle år har slagordet vært «Ingen ekspansjon på bekostning av kvaliteten». Fortsatt er man svært opptatt av å levere kvalitet hos Mascot. FLT-klubbleder Dag Krabberød og FLTmedlem Helge Kristensen har begge svært lang fartstid i bedriften. Rundt 1966 kom det transistorradioer på markedet fra Japan som både var billigere og bedre enn radioene til Mascot, dermed ble det permitteringer ved bedriften. Men så skjedde det noe. Adaptere og ladere ble den nye tingen, og dermed fikk bedriften vind i seilene igjen. I dag handler produksjonen om strømforsynere og ladere. Markedssjef Dag Pedersen kan fortelle om et vidt produktspekter. -Vi produserer ladere til blant annet elektriske sykler, pasientløftere, lyskastere og landingslys til Forsvaret, drivere til trafikklys, batterier til hodelykter til tannleger og ladere til pustemaskiner. Hodelykten er en tysk oppfinnelse, og oppfinnerne tjente store penger. Så lanserte de produktet på det amerikanske markedet, og der ble det klaget på dårlig kvalitet på produktet. Da kom oppfinnerne til oss, og i løpet av få dager leverte vi ladere til dem. Dette ble en viktig kunde for oss i flere år, sier Pedersen. Utflagging Fra 2001 hadde Mascot leieproduksjon i Tallinn i Estland, og egen fabrikk der fra Å flytte produksjon var et nødvendig trekk for å overleve, mener Pedersen. I dag er 60 ansatte i sving i Estland, og n 2009 er det også produksjon i Kina med 30 ansatte. I tillegg er det en rekke salgskontorer i flere land. Mascot er med andre ord en global aktør og har egentlig vært det helt n den familieeide bedriften så dagens lys på 30-tallet. Det eksporteres til 58 land, kun ni produsent av produksjonen går til Norge. Mascot har i år en omsetning på 130 millioner og har 150 standardprodukter, pluss mange tusen kunderelaterte produkter. Femti prosent av omsetningen står laderne for, og i fjor ble det solgt i alt enheter. - Prototypserier og spesialprodukter har vi her i Fredrikstad, og enkelte produkter kan de ikke lage verken i Estland eller Kina, og må derfor lages hos oss. Vi har ingen konkurranse i Norge. Vår styrke er at vi lager mye tilpasset utstyr utfra en standard katalog, forklarer markedssjefen. Kunne ha vært flere FLTere På det meste hadde FLT rundt 20 medlemmer ved Mascot, den gang de var rundt 300 ansatte. I dag er de seks, og det er Dag Krabberød (56) som er klubbleder. Men de kunne ha vært flere, innrømmer han. -Det er nok en tre fire potensielle medlemmer der ute, blant andre produksjonssjefen og noen tekniske funksjonærer. De fleste her er organisert i Fellesforbundet, og så er det en del som ikke er organisert, forteller Krabberød som startet hos Mascot for førti år n. Han er ikke alene om å ha svært lang fartstid i bedriften. Kollega og FLT-medlem Helge Kristensen (53) kan se tilbake på 31 år. -Nærhet til bolig har betydd mye, trivselen er høy her og arbeidet er variert. Og med så lang erfaring kan vi steppe inn overalt. Noen har jo sluttet og prøvd seg andre steder, men de kom tilbake til oss. Det var nok ikke så grønt på den andre n av gjerdet likevel. Snittiden på ansettelse ligger nok på drøye tretti år, vil jeg tro, sier Kristensen. Før mye av produksjonen ble flagget ut rundt år 2000, hadde FLT-medlemmene mellomlederstillinger. Senere har de fått andre arbeidsoppgaver og i dag kaller de seg for produksjonsassistenter. Likefullt har de blitt værende i FLT. I tillegg til Krabberød og Kristensen har Mascot følgende FLT-medlemmer: Rune Iversen, May Britt Uteng, Kjell Pedersen og Arild Begby. Frykter ikke for arbeidsplassene Mascot er i dag eid av fjerde generasjon av familien som startet bedriften. -Det har bare vært en fordel å jobbe i en familieeid bedrift. Fordelen er at familien har villet ta vare på bedriften, den har vært barnet deres. I dag er det to familier som står som eiere, men den ene familien har bare noen få eierprosenter. Arbeidsmiljøet er veldig bra her, og det er ingen hierarkiske strukturer. Hadde vi hatt utenlandske eiere, hadde nok bedriften vært lagt ned, frykter jeg, sier Kristensen som føler at det er en ny giv nå med ny ledelse. -Nå har vi hatt overskudd i flere år og høy lønnsomhet. Det har blitt investert mye både i Estland og Kina, men vi frykter ikke for at mer produksjon skal overføres dit. Det var tidligere en del usikkerhet rundt eventuell overflytting av mer produksjon, og mange har vært permittert i perioder. Men nå har det stabilisert seg. Det virker som om man satser på å beholde gjengen som er her, og sparetiltakene er over. Samtidig tror vi ikke at det blir mange nyansettelser her i Norge, det blir i så fall i nøkkelstillinger, tilføyer Krabberød. Tilbake i 2000 ble det streik ved Mascot og stemningen ble amper mellom ansatte og ledelse. Men det gikk fort over, og det har også vært den eneste konflikten i bedriftens historie. 8 9

6 Tok imot nytt kull studenter i prosjektledelse Tekst og foto: KJETIL HOLM KLAVENES De som begynte på sitt andre år i prosjektledelse tok imot det nye kullet og inkluderte dem i den nye skolehverdagen. Det er Stockholms universitet som står for faget prosjektledelse som består av 12 utvalgte emner over fire år og avsluttes med en masteroppgave. Virtuelle samlinger De fleste samlingene foregår gjennom programmet «adobe connect» og gjennomføres en gang i uken. Der kan studentene diskutere og stille spørsmål til foreleseren. Forelesninger legges også ut som videofiler, så studentene kan se dem når det passer dem selv. For ett år n startet 17 medlemmer på studiet og i år startet det ytterligere 17. Studiet foregårpå internett, men har samlinger i Stockholm. Hotell, reise og materiell er dekket av Addisco. Ønsket velkommen til nytt bygg Universitetslektor Gunnar Wettergren ønsket studentene velkommen til det nye studiestedet. Den 25. august åpnet nemlig avdelingen for IT-området i helt nye lokaler og vil være en helt naturlig møteplass for undervisning, forskning og næringsliv med fokus på innovasjon og kreativitet. Wettergren fortalte at Master i prosjektledelse er krevende og han redegjorde for hvordan studentene og forelesere vil møtes virtuelt i undervisningen. - Dere er våre ambassadører Forbundsleder i FLT Jonny Simmenes fortalte at han var stolt av at forbundet fikk så mange til å ta masterstudie. Dere er våre ambassadører. Det at dere benytter dere av dette studiet og styrker deres kompetanse er et utrolig godt grunnlag for rekruttering av kollegaer og andre medlemmer, sa Simmenes. Han fortalte videre om da selskapet Addisco ble etablert og hvordan stipendordningen kom inn i avtalen første gang. Også daglig leder i Addisco Nina Henriksen og sekretær i Addisco Kristina Burova ønsket studentene velkommen. Dan Ove Vikse (2. års student) Studiet er krevende, og gjør at jeg må planlegge og være disiplinert. Studentene forventes å holde progresjonen og ikke bruke skippertaksmetoden. Selv har jeg kuttet ned på tv og sover mindre i helgene. Vikse forteller at det er to andre på Aibel som tar prosjektledelse. Han sier også at det er kjekt å henge teorien på en knagg fra hans erfaring i praksis og han skryter av hvordan de virtuelle samlingene er en arena der studentene kan diskutere med hverandre og stille spørsmål. Forelesningene legges også ut på video. Live Garseth (2. års student) - Jeg må jobbe jevnt samtidig som at studiene gir fleksibilitet. Jeg har nedprioritert noe fritid, men man kommer fort inn i en rytme. Hun forteller at de er tre fra FMC og at muligheten til å møte hverandre mellom samlingene og jobbe sammen er et stort pluss. Garseth ønsker de nye studentene velkommen til studiestart og bekrefter at læringsutbyttet er enormt. Ann Heidi Gjerdingen (ny student) Har tidligere tatt flere kurs gjennom Addisco og jobber på Nexans i Halden som er i en særklasse i å ha folk som har tatt etter- og videreutdanning. Så langt har hele 13 arbeidstakere derfra tatt studier via Addisco. Gjerdingen forteller at planen er å ha faste tider satt av til studier etter arbeidstid og at hun skal få til en fast rutine rundt dette. Vishnu Unnikannan (ny student) Kom til Norge fra India for noen år n og jobber på Dresser- Rand i Kongsberg. Vishnu er svært entusiastisk over å studere og lære enda mer. Så langt kunne han ikke vært mer fornøyd med hvordan Addisco har lagt til rette for han og de andre studentene. Selv om han nå har blitt småbarnsfar har han planer om å arbeide systematisk med studiene i de årene masterprogrammet varer. Catharina Sandersen (ny student) Trodde nesten det var en trykkfeil da hun leste om studietilbudet til FLT. Jeg trodde ikke det kunne være mulig å ha en så god ordning rundt videreutdanning for egne medlemmer, forteller Sandersen. Til daglig jobber hun i Betongrenovering i Bjerkvik og har tre barn. Men planen er å rydde plass i timeplanen, og hun vil blant annet trappe ned som trener i den lokale svømmeklubben. Hun forteller at det så langt har vært et godt studentmiljø, og at de er gode til å inkludere hverandre. Sandersen har selv vært delaktig i å styrke studiemiljøet i gruppen ved å ta initiativ til å opprette en facebookgruppe for første års studenter

7 Samarbeid mellom skole og næringsliv gir SUKSESS Kongsberg har utviklet seg til å bli en teknologispydspiss i Norge med flere fremtredende teknologibedrifter. At de også lykkes med å ha tett dialog med blant annet fagskolen overrasker slik sett ikke. Tekst og foto: KJETIL HOLM KLAVENES Klubbleder i FLT Jon Erik Haga (helt til høyre) og prosjektleder Finn Simensen viser våpensystemet til forbundsleder Jonny Simmenes og 1. nestleder Ulf Madsen. Et godt eksempel på dette er oppgaven skrevet av tre fagskolestudenter på Tinius Olsen. De vant «Forbundet for Ledelse og Teknikks utdanningspris til minne om Magnus Midtbø» ved et samarbeid med Kongsberg Protec Systems (KPS) rundt en prototype av et fjernoperert vaske-system til våpenstasjonen M153. Nå er fagskolen og KPS i gang med nok et prosjekt med tre nye studenter. Adjunkt og prosjektleder på fagskolen Per Anton Hansen og rektor Finn Simensen deltok sammen med forbundsleder i FLT Jonny Simmenes og 1. nestleder Ulf Madsen på et orienteringsmøte hos Protec Systems (KPS). Invitasjonen stod klubbleder i FLT Jan Erik Hagen for. Hagen som selv gikk ut av fagskolen for cirka 20 år n fortalte at samarbeidet mellom skolene og næringslivet er enda tettere i dag enn den gangen. Rektor på fagskolen Finn Simensen fortalte at de hadde hatt yrkesfag n 1982 og at kompetansen som finnes i bedriftene i dag er undervurdert. Vi trenger variert bakgrunn i bedriftene En av utfordringene for bedriftene er å få en god miks av ansatte. Da trenger de både dem med fagbrev, de fra fagskole, fra høyskole og universitet. Jan Erik Hagen fortalte at det er nødvendig med enda sterkere maskinfagkompetanse og praktisk retting i fagskolene enn det er i dag, noe rektor Finn Simensen bekreftet at de stadig arbeider med å forbedre. Prototype av et fjernoperert vaske-system til våpenstasjonen M153 plan med studentene og at både bedriften og studentene får et læringsutbytte av samarbeidet. - Ingen plass i verden hvor så mange teknologimiljøer er samlet Wessel-Hansen fortalte at det ikke finnes en plass i verden der så mange teknologimiljøer er samlet på én plass som i næringsparken i Kongsberg. Her kan ansatte knytte kontakter og bytte plasser innen konsernet. Og teknologien benyttes på helt forskjellige områder. Ulf Madsen har bakgrunn fra teknologiklyngen i Kongsberg Ulf Madsen forteller også om samarbeidet fra da han arbeidet i Volvo Aero med yrkesfaglinjene på videregående. I Kongsberg er det også slik at ungdomsskolene kommer på studiebesøk til bedriftene for å rekruttere videre til yrkesfag. Det er samarbeidet mellom skolene og næringslivet, og ikke minst rekrutteringen til tekniske fag som danner grunnlaget for fortsatt suksess i fremtiden, sier Ulf Madsen. Alle vinner på et godt samarbeid Simensen fortalte også at fagskolen ikke ville fungere uten samarbeidet med næringslivet. Samarbeidet rundt prosjekter som den prisvinnende prototypen er et godt eksempel der bedriftene er fornøyde med resultatet og får gjennomført et prosjekt til en rimelig kostnad samtidig som studentene lykkes. Dessuten lærer veilederne av prosessen. Konstruksjonssjefen i KDA Kåre Wessel-Hansen fortalte at de sammen legger en FLTs 1. nestleder Ulf Madsen har bakgrunn fra Volvo Aero i Kongsberg. Jeg er veldig imponert over hvordan fagskolen og KPS har jobbet sammen rundt prosjektet. Det er viktig at bedriftene forteller utdanningsinstitusjonene hva de trenger av kompetanse. Dessuten er det bra med teknologioverføring der skolene kan få materiell men også la studentene prøve seg på teknologi som arbeidsplassene i dag benytter. Tidligere har det vært eksempler på at skolene har teknologi som var utdatert for mange år n, sier Madsen

8 FLT og Arbeidsmiljøloven Arbeidsminister Robert Eriksson (FrP) har sendt ut forslag til endringer av Arbeidsmiljøloven (AML) på høring. FLT reagerer kraftig på at arbeidsministeren har konkludert med at forslaget om midlertidige ansettelser skal gjennomføres før innkomne høringssvar er gjennomgått og før høringsfristen er ute. Dette er respektløst overfor høringsinstituttet og partene i arbeidslivet. FLT er sterkt kritisk til flere av endringene som foreligger. Foruten en mildere tolkning av straffeansvar for mindre forbrytelser i forbindelse med brudd på AML og fjerning av søksmålsrett for fagforeninger har arbeidsministeren foreslått en rekke endringer som FLT mener vil svekke arbeidstakernes trygghet og forutsigbarhet i arbeidslivet. Midlertidig ansettelse Regjeringen foreslår en betydelig svekkelse av lovens hovedregel om faste ansettelser. Dette vil etter forbundets oppfatning svekke arbeidsmiljølovens formål om trygge ansettelsesforhold. Den nye lovteksten er uklar og gir dermed store muligheter for tolkning. Endringene vil medføre at midlertidig ansatte får et svakere stillingsvern enn fast ansatte. Det er svært uheldig at en allerede svak gruppe arbeids-takere får svekket sine rettigheter ytterligere. Dette vil i særlig grad ramme ungdom sine mulig-heter til fast arbeid og dermed lån og bolig. Dette er ikke veien å gå for å få flere i fast arbeid. gi bedriften et incentiv til å skalere arbeids-å skalere arbeidsstokken i samsvar stokken i samsvar med arbeidsoppgavene. Forbundet hevder at de foreslåtte endringer i arbeidstid vil medføre mer fleksibilitet for arbeidsgiver og mindre forutsigbarhet for arbeidstaker. Dette er ikke en ønsket utvikling. Bemanningsforetak Forslaget om unntak fra likebehandlingsprinsippet ved utleie fra bemanningsforetak strider mot formålet om likebehandling i arbeidslivet. Vi er derfor sterkt kritisk til departementets forslag om unntak fra likebehandling ved utleie fra bemanningsforetak. Forslaget åpner for ulik lønn for likt arbeid. Dette vil føre til et A- og B-lag i arbeidslivet. Når i tillegg stillingsvernet for denne gruppen er foreslått svekket mener forbundet at kombinasjonen av tiltakene er oppskriften på et kaldere og mer kynisk arbeidsliv. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Arbeidstid Departementet har kommet med en rekke forslag som innebærer at arbeidstilsynets dispensasjonsadgang til å fravike arbeids-miljølovens regler om arbeidstid blir utvidet. FLT mener at slike endringer vil medføre etablering av en rekke arbeidstidsordninger, som vil være uheldig for arbeidstakere sett fra et helse- og sikkerhetsperspektiv. Forslaget om utvidelse av alminnelig arbeidstid åpner for at arbeidstakere kan ha lengere arbeidsøkter enn i dag. Denne endringen vil i realiteten innebære at arbeidstakere i perioder må jobbe lengre arbeidsøkter der forlengede arbeidsøkter blir ansett som merarbeid, og arbeidstaker får følgelig ikke overtidstillegg. Etter forbundets oppfatning er godtgjørelse for overtidsarbeid også en modererende faktor for å hindre rovdrift på arbeidstakere i bedriften, samt FLTs holdning Forbundet er av den oppfatning at endringene i Arbeidsmiljøloven slik de er forespeilet i regjeringens høringer er konstruert for å skape fleksibilitet for arbeidsgivere. Kostnaden for denne fleksibiliteten er en utrygg og vanskelig hverdag for mange arbeidstakere. Vi er sterkt bekymret for retningen regjeringen staker ut i arbeidslivsspørsmål, og det arbeidslivet som på sikt vil skapes om arbeidsministerens forslag blir innført. Forbundet for Ledelse og Teknikk støtter opp om LOs syn mot endringene i Arbeidsmiljøloven. Vi vil derfor oppfordre våre medlemmer og tillitsvalgte å være aktiv for å beholde et trygt og mer forutsigbart arbeidsliv

9 Forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven Tekst: MAGNE SVENDSEN Foto: TOR BERGLIE LOs kommentarer til regjeringens forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven. September Generelt til forslagene: Helheten i forslagene rokker ved kjernen av den norske samfunnsmodellen fordi forslagene samlet sett vil endre viktige forhold i det norske arbeidslivet. Det skjer direkte gjennom at arbeidstakernes ansettelsesvern, reelle medbestemmelse, forutsigbarhet for egen hverdag og varslingsmuligheter på arbeidsplassene svekkes, og indirekte ved at organisasjonenes oppslutning og ansvarlighet settes under økt press. Et velregulert, velorganisert og anstendig arbeidsliv med sterke samarbeidsstrukturer, er en hovedårsak til den norske modellens produktivitet, omstillingsevne og suksess. Regjeringen kaller forslagene for justering, oppmykning og modernisering. Men i virkeligheten er dette gammeldags politikk, med justeringer som gir mer makt til arbeidsgiver og endringer som i all hovedsak virker til fordel for det uorganiserte arbeidslivet. I tillegg vil de fleste forslagene ha motsatt effekt enn hva regjeringen hevder. Regjeringen argumenterer med fleksibilitet og frihet for den enkelte, men konsekvensene av forslagene vil være en sterk begrensing på individets frihet da rammene rundt deres arbeidsliv, fritid og lønn blir uforutsigbart. Regjeringen mangler faktagrunnlag når de vil endre reglene i arbeidslivet: ideologi er viktigere enn realitetene. De underkommuniserer bevisst fleksibiliteten som ligger i dagens lov- og avtaleverk, ved å fremstille arbeidsmiljøloven som rigid og gammeldags. De fremstiller forslagene som en modernisering, men foreslår i realiteten en gammeldags politikk hvor svekkede arbeidstakerrettigheter, mer midlertidighet, lavere lønn og redusert vern skal styrke næringslivet og bedre situasjonen for hver enkelt av oss. Det er stor avstand mellom forslagene til endringer og den kunnskap og de erfaringer dagens arbeidsmiljølovgivning bygger på. Regjeringen viser manglende forståelse av det organiserte arbeidslivs betydning for samfunnet. Den norske samfunnsmodellen har i år etter år bidratt til både effektivitet, fordeling og likestilling, samt et samfunn i stor grad basert på samarbeid og tillit. Et velregulert, velorganisert og anstendig arbeidsliv, med god balanse og godt samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere sentralt, og ikke minst lokalt, er en hovedårsak til den norske modellens omstillingsevne og suksess. Et velorganisert arbeidsliv er ikke bare viktig i seg selv. Sammen med en ansvarlig makroøkonomisk styring og brede velferdsordninger, er det en nødvendig grunnpilar i den norske samfunnsmodellen. Forslagene til endringer går stikk i strid med Arbeidsmiljølovens formålsparagraf om å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet. Forslagene gjør arbeidslivet mer utrygt og det blir vanskeligere å få fast jobb. Det blir hevdet at endringene er moderate. MEN, det som må telle er konsekvensene av de endringer som foreslås. De negative konsekvensene er store. Av ni endringspunkter er det fire LO mener mange medlemmer er skjermet mot gjennom tariffavtaler. - unntak fra likebehandlingsprinsippet, der LO viser til at så godt som alle tariffavtalene med NHO har bestemmelser som innebærer at arbeidsgiverne ikke kan benytte seg av endringene. - opphevelse av kollektiv søksmålsrett, der LO viser til at så godt som alle tariffavtalene med NHO har bestemmelser som innebærer at arbeidsgiverne ikke kan benytte seg av endringene. - utvidet adgang til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, der LO viser til at det er noen tariffavtaler som har bestemmelser som hindrer arbeidsgiver fra å benytte seg av liberaliseringene. - fjerning av fagforeningenes rett til å inngå avtale om alternative arbeidstidsordninger, der LO viser til at det er noen tariffavtaler som har bestemmelser som hindrer arbeidsgiver fra å benytte seg av liberaliseringene. Forslagene er feil medisin for økonomi og samfunn. Høyre/Frp-regjeringen legger gjennom sine forslag til rette for et mer uorganisert arbeidsliv, fordi bedrifter som ikke er bundet av tariffavtale vil kunne konkurrere på dårligere arbeidsvilkår. Det svekker det organiserte arbeidslivet som er grunnlaget for den norske modellen. Forslagene innebærer gjennomgående en maktforskyvning ute på den enkelte virksomhet fra tillitsvalgte og ansatte, til styringsrett for ledelsen alene. Arbeidsgiver gis større anledning til å pålegge arbeid i det som nå er fritid. Enten gjennom pålegg om overtidsarbeid, arbeid på søndager eller gjennom tillatelse til å utvide arbeidsdagen. Dette kaller regjeringen økt fleksibilitet, modernisering og en politikk som gir økt trygghet. Det at f. eks dispensasjonsadgangen for arbeidstid ligger sentralt, gir de lokale tillitsvalgte trygghet til å stå i drøftingene lokalt. Dette er avgjørende for å ivareta likeverdigheten mellom de lokale parter når de skal komme frem til lokal enighet om ønsket ordning. Det legges også opp til en individualisering av ansvar. Dette til tross for kunnskap om begrensede påvirkningsmuligheter og manglende forhandlingsstyrke hos enkeltarbeidstakere, og uten hensyn til kompetanse om HMS-vurderinger. Dette øker sannsynligheten for økt frafall og utstøting fra arbeidslivet, og undergraver IA-avtalens målsetninger. Samtidig vil avtaler på individnivå for svært mange innebære at arbeidstakere ikke har avtalefrihet, men i stede føler seg presset til å godta en slik avtale. H og Frp skyver svake grupper foran seg. Et arbeidsliv med mer usikkerhet rammer de utsatte gruppene hardest. Vi har i dag seks måneders prøvetid med to ukers oppsigelsestid, som kan forlenges på visse vilkår eller etter forskrift. Det er nok tid å prøve seg på? Hensynet til ungdom og utsatte grupper er bare vikarierende argumenter for å svekke ansettelsesvernet. De trenger mer målrettet innsats, ikke generelt svekket oppsigelsesvern, som samtidig bidrar til et mer todelt arbeidsliv preget av hurtige jobbskifter. Forslagene innebærer dårligere likestillings- og familiepolitikk. Mer søndagsarbeid, lengre vakter og det som kalles alternative arbeidsordninger i helse- og omsorgssektoren, rammer flest kvinner. Det store flertall av de som jobber der opplever ikke dette som familievennlig. Det er familiene som rammes av oftere søndagsarbeid, av lengre vakter for skift- og turnusarbeidere og av alternative arbeidsordninger En politikk som gjør det vanskeligere for familier at begge partnere jobber, er en politikk som gir et press i retning av en svakere arbeidstilknytning for kvinner. Det er politikk både arbeidsgiverne og samfunnet vil tape på. Allerede i dag er kvinner overrepresentert blant de midlertidig ansatte i Norge. Slik er det også i Sverige og Danmark og de fleste andre vesteuropeiske land. Hvor er det regjeringen særlig ønsker lengre vakter i skift og turnus? Det er i helse- og omsorgstjenester i de typiske kvinnearbeidsplassene. Det legges til rette for mer sosial dumping. Kampen mot arbeidslivskriminalitet blir kraftig svekket når det legges til rette for mer uoversiktlige forhold på arbeidsplassene, kollektiv søksmålsrett fjernes, det blir dårligere lønn for innleide og langt flere med en løsere tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen forslår positivt nok strengere staffer for sosial dumping, men helheten tyder på at regjeringen ikke tar den kampen med det alvor den fortjener. Slik kan ansatte blir presse til å utføre arbeid som kan gå ut over helse, sikkerhet og velferd. Arbeidsmiljøloven er en vernelov. Arbeidsgiver har styringsrett på en arbeidsplass, og kan bestemme hvem som skal gjøre hva, hvor og når. Det er et ujevnt styrkeforhold mellom arbeidsgiver og ansatt. Loven er laget for å begrense denne styringsretten og jevne ut dette styrkeforholdet bl.a. slik at ansatte ikke blir presset til å utføre arbeid som kan være helseskadelig. I stedet for å gi vern til de som ikke har helse til, eller ønsker å jobbe lange skift og til mer uhensiktsmessige tider, tilpasser nå regjeringen loven til arbeidstakere med god helse og til de som ønsker ekstreme/helseskadelige arbeidstidsordninger. Regjeringens forslag fjerner balansen mellom hensynet til arbeidstakernes og arbeidsgivernes ønsker og behov som dagens lov ivaretar

10 Tekst: ØYSTEIN HAGEN Foto: TOR BERGLIE Ære, makt og myter småbåteiere i båtbukta på Hovedøya har fått båtene på land for vinteren. Verdens største krigsskip ble sjøsatt her i oktober Noen av verdens stolteste orlogskip ble bygget på Hovedøya i Oslo i seinmiddelalderen. 200 år før Akers mekaniske Verksted ble etablert som skipsverft ved Akerselvas utløp i 1824, fikk kong Christian IV etablert et marineverft på Hovedøya. Det var gode grunner til å legge verftet der. Bukta ligger lunt til, innerst i Oslofjorden, beskyttet av Akershus slott. Tida da bordgangene til skip ble hogget til med øks var over. På 1600-tallet var det opprettet flere sagverk med vanndrevne sager som skar plank langs Akerselva. Alt som trengtes for å bygge de største og sterkeste krigsskipene i 1600-tallets verden var tilgjengelig. Orlogskip På verftet ble det bygget minst 12 orlogskip, dvs. krigskip.«hannibal» var den første, en fregatt med to kanondekk, 60 kanoner og bemanning på 280. «Sophia Amalia», verdens største krigsskip da hun ble sjøsatt, ble bygget parallelt med den litt enklere «Prins Christian». «Sophie Amalia» skulle bli regalieskip, kongeskip, og representere kongemakten med all den prakt og stolthet et seilskip i den dansknorske marine kunne ha. Hun ble sjøsatt i 1650, «Prins Christian» året etter. Master shipbuilder James Robbins ledet byggingen av de tre nevnte skipene. Han ble engasjert av kongen etter anbefaling av kongens engelske fetter Charles 1. Robbins kom til Christiania i 1645, i følge med sønnen James Robbins d.y. og seks handverkere som skulle ha den faglige arbeidsledelsen ved verftet. Hvor mange som fikk jobb på verftet sier kildene lite om. De tre skipene var fullriggere. De hadde tre master for full seilutrustning. Flott, men farlig når seil skulle rigges og reves i ruskevær og kanonkulene suste over mastetoppene. «Sophie Amalia» og «Prins Christian» var utstyrt med tre kanondekk. To av dekkene kunne lukkes bak kanonporter. Det øvre dekket hadde skyteskår. Skutene var solid bygget; i eik. Kjølen var 70 cm tykk. Bordgangene 12 cm tykke. «Sophia Amalia» ble utrustet med 108 kanoner. Hun liknet til forveksling et av de mest kjente britiske orlogsskipene, regalieskipet «Sovereign of the Seas». De tre skipene spilte viktige roller i sjøslagene i Skånekrigen , der svensk og norsk-dansk kongemakt kjempet om kontroll over sjø og kyst i Østersjøen og Kattegat. Hva skipet skal hete Krigsskipene skulle navnes etter hvem som hadde makten, kongen som hadde bestilt dem, eller nær familie. Etter som situasjonen og tilfeldigheter tilsa det, skiftet de navn. «Hannibal» fikk navn etter Hannibal Sehested, lensherre av Akershus og stattholder i Norge, utnevnt av kong Christian IVs riksråd. Etter reformasjonen i Danmark-Norge ( ) tilfalt Kirkens rikdom og eiendommer Kronen. Eierskapet ble overført til København, som deretter fikk både skatteøre og andre inntekter overført til Danmark. Sehested ville at Norge skulle utvikle seg som stat. Inntektene fra skatter og kongelige eiendommer i Norge skulle gå til å bygge opp norsk marine, hær og postvesen, og ikke lenger overføres til København. Riksrådet i København ville ikke gi slipp på disse betydelige overføringene, og avsatte Sehested. Deretter ble «Hannibal» døpt om til «Svanen». Det var en infam fornærmelse. Bisp Hans Svane i det danske Riksrådet var Sehesteds skarpeste kritiker og motstander. Sjøheltene De tre skipene var linjeskip. For sivilfartøyer vil det si at de går i linjefart etter fastlagte ruter, enten som frakt eller passasjerskip. Datidas store krigsskip ble sett på som flytende kanonstillinger. I sjøslag seilte de tett i hverandres kjølvann, for å fyre av bred etter bred i nærkamp mot fiendens skip. Derfor ble de kalt linjeskip; de gikk på linje og forsterket bred-bombardementet. Nærkamp flåte mot flåte ble den gang regnet som god offensiv strategi. Samtidig førte den til store tap på begge r. De norske sjøheltene fra denne perioden: Cort Hartvigsen Adeler, født i Brevik (1622) mønstret på i den nederlandske marinen som 15-åring og fikk kommandoen over eget skip i Han utmerket seg i flere sjøslag, ble adlet, og engasjert til å gjenoppbygge den danske-norske marineflåten etter Trettiårskrigen. Adeler skulle ledet flåten i Skånekrigen, men døde brått rett før flåten skulle seile. Nils Juel ble født i Oslo, og lærte sjømannskap og sjøkrig på Nederlands i krigen mellom Nederland og England ( ). Han ledet flåten i slaget ved Øland sammen med nederlenderen Cornelis Tromp (1676) og i slagene ved Kiøge bukt. Slagene ga Sveriges drøm om å være dominerende sjømakt i Norden et grunnskudd. Som historien fortelles ga kong Karl XII opp å vinne Norge, etter at Petter Wessel Tordenskjold knuste den svenske flåten i sjøslaget ved Dynekil i Svenskene mistet 44 krigsfartøy, fraktefartøy og mindre båter i slaget ved Dynekil. Fredriksten festning ble sikret mot svensk angrep. Etter slaget fikk Tordenskjolds styrke ordre om å dra opp til Svinesund for å fjerne flytebrua svenskene hadde anlagt der. Da de kom fram var militærleiren forlatt, og Tordenskjolds menn behøvde ikke gjøre mer enn å ødelegge flytebrua. Peter Wessel ble født i Trondheim Han rømte hjemmefra som 14-åring, var dekksgutt på det danske slaveskipet «Christianus Quintus» som 15-åring, ble adlet og gitt adelsnavnet Tordenskjold for en rekke bragder som 28-åring, og ble drept i duell da han var 30. Kronen kullseilte De norske sjøheltene og linjeskipene som ble bygget på Hovedøya-verftet reduserte svenskekongens overmakt. Svenskene hjalp til selv også. Det svenske regalskipet «Wasa» kullseilte i starten på jomfruturen i Det var for rankt og topptungt, gikk rundt og sank. I slaget ved Øland 1. juni 1676 deltok alle de tre linjeskipene fra Hovedøya. Den dansk-norske flåten ble ledet av Nils Juel og Christoffer Tromp. I ledelsen for den svenske flåten sto admiral Creutz på regalskipet «Kronan». Svenskens plan var at de svenske skutene skulle gå fram i tre puljer, fyre av sine kanoner, og deretter vende. Creuz hadde ikke regnet med at danskene kunne skyte først på langt hold, at vinden kunne snu, eller hvor trangt det var i fjordarmen. Han hørte kanonskudd, kom på dekk og registrerte at et annet svensk linjeskip besvarte ilden. Han handlet etter planen; Ga ordre om å fyre av bredn og tverrvende. «Kronan» var nyere og større enn «Sophia Amalia». Ordren Creutz ga kunne ikke utføres. Mannskapet prøvde lojalt å følge ordre. Siden vinden hadde snudd, måtte «Kronan» først reve seil, lukke kanonportene, surre kanonene og unngå å krenge i vendingen. Kanonluntene ble tent, men kanonene fyrte ikke av før tverrvendingen. Et ekstra vindkast gjorde tragedien fullkommen. Skuta krenget, vannet fosset inn gjennom åpne kanonporter, løse kanoner på flere tonn og med luntene tent rullet fram og tilbake på dekk og lemlestet mannskapet. Babord kom under vann, og kort etter hvelvet skuta helt rundt. Kanonene fyrte, kruttkammeret eksploderte, dermed var både «Kronan» og slaget tapt for kong Karl. Moderne myter Tordenskjold valgte skip som var mindre, lettere å manøvrere og kunne seile innaskjærs til slaget ved Dynekil. Tida var inne for raskere og smidigere skip. Slaget om Dynekil regnes som årsak til at Karl XII ga opp å vinne Norge. Før slaget fikk Tordenskjold en liten styrke til å virke mye større. Soldatene hans løp fra posisjon til posisjon og dukket opp overalt

11 FLTs KRYSSORD Vinneren av forrige nummers kryssord er: Olav Beitland 7530 Meråker FREM- MES AV FLT PROLE- TAR- FAMILI- ENE VIE UFIN GÅR PÅ MENER SELV- PINERE KANT NULL DYRET TALL VANDRE SÅRET HYG- GEN POPU- LÆRT SMÅTT INSEKT- ER KALIUM DANSE- ARRAN- GEMENT ORD- NER SETT ARTIK- KEL BLEND- ET SLØS- ING SPANIA MYNT PÅLEGG SÆDEN VIA HYLLE RØRER SKIT- TEN HERSK- ER LEDEL- SEN VOKSE KOM- PAKTE FORF. SKI- STED HELLIG KAN KOM- MUNE FIRE TREG FUGL BOR BOMME TÅLTE UTROP ELV BIL- MERKE KOPP OST PARTI MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG SKOG LAND EGEN- SKAP TRIM- MEN VÅPEN. BERG- ART SAMER F. EKS. TÅR GLO LEV- NING HVILTE MØB- LERER ROR URAN REKKER VE BYTE STEM- ME BIDIGE BRAN- SJE SEXY JENTE TAK EN FORER OPP KORN ELV IR- LAND TIL- LATER SEK- KER HVILE ÅS RETN. ELV BÅND TOPP 500 SENGA SCENE SYK- DOM MILI- TÆR- BLOKK SOT ALENE SKAPE UNION DYR REGEL LEVER ROM FLÅTE RYDDE KRING- KAST- ERE TANK- ENE VEKT BAND TYSK- LAND SKUR Det finnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldige mennesker finne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke. GASS K I B A Y S V E D S O L I D A R I S K S A T S I N G R R E S O L U T T E T R O A R O M A E G G L E S E R L E K K E K N E P A G N N E S E V I S K R O D E UT- FORME DRIKK Send løsningen sammen med denne kupongen til: FLT Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo Frist for innsending er 5. november SØP- PEL Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv. Bli med oss i kampen for en minefri verden! N O M E N I S E P E O N E R R P I N N E Ø K R O A S K R Ø N E S I N N S P R E G S N Ø E D O R A K E T T E R Å L E S E L T E R S S K E I N E R A R R E T O S E F J E S L T E S T N I R E K E BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn: STØTT OSS FAST BLI FOLKEHJELPER OG GI 200 KR I MÅNEDEN. O L J E F P L E J H E K L O F R N E N L U T E N Å K O T S I S A F S T R I T T E N D E T A T T D R E I E A L T E R I N N E O O J E V N E E N E O S E E L T E R L E E N D E R Ø T T E R S T O R M Løsning i nr Adresse: Postnr: E-post: Sted: Foto: Hallvard Bræin Se eller send sms: FH til

12 Jobber som kommer, jobber som går - Mindre vekst i behovet for folk med samfunnsfag, men flere i helse- og omsorgssektoren og i undervisning, sier Ådne Cappelen (64), økonom og forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB). - Vi skrev en rapport om balansen mellom folks utdanning og etterspørselen etter ulike yrker for et år n. Yrker som er populære, men der veksten i etterspørselen avtar, er samfunnsfag slik som jus og økonomi. Mange med slik utdanning passer inn i offentlig forvaltning, men vi tror forvaltningen kan administreres videre uten at det ansettes veldig mange flere. Det er som med oss i SSB, vi trenger ikke å øke staben fordi om antallet mennesker i Norge øker, sier han. Kjennetegn for bransjer i vekst - I helse- og omsorgssektoren kan noe gjøres med endringer i organiseringen, men det vil uansett bli et økende behov for helse- og omsorgsarbeidere. Dette er en vekstsektor. Det handler ikke bare om flere eldre med alvorlige lidelser, men også om spreke eldre som skader seg på joggetur. Pleie og omsorg er langt mer enn medisinsk behandling av lege. Myndighetene vil satse på å forbedre skolesystemet. Det vil føre til behov for flere og mer kvalifiserte lærere. Det uttrykkes også klart at det er viktig at flere står lenger i arbeid. Så er det næringer som trolig skal ned, slik som petroleumsvirksomheten. Kanskje blir den mer global enn lokal? Men i kjølvannet må en del ingeniører finne seg noe annet å gjøre. Bank og forsikring er slanket kraftig. Mange filialer er borte, og vi betjener oss selv via internett, sier Ådne Cappelen. Andre sektorer som vokser, er turisme. Blant annet reiser nordmenn mer. - Norge har mange attraksjoner å by på, og turistnæringen vil vokse mye. Næringsindustri knyttet til oppdrett og avl vokser mye. - Kan vi klare å bearbeide mer av fisken her? spør han. - Vi er omstillingsdyktige Yrkesdeltakelsen i gruppen år i privat sektor øker, dels på grunn av pensjonsreformen. - De kvinnene som nå er i 60-årene, er de første med høy utdanning og de er i arbeidsmarkedet lengre enn kvinner var tidligere. Nordmenn jobber ikke like mange timer som folk i nabolandene våre, men vi fordeler arbeidet på flere enn i veldig mange andre land. Det er i tråd med hvordan vi fordeler velferdsgoder på andre områder, sier han. Men få norske seniorer 50+ bytter jobb, og OECD mener at nordmenn må bli mer omstillbare. - Det er ikke noe å bry seg om. Vi er omstillingsdyktige, hadde vi ikke vært det, hadde vi hatt langt flere arbeidsledige og mange ledige stillinger. Vi har ingen av delene. Men vi har generøse velferdsordninger, og noen av dem som står utenfor burde vi hatt i jobb. Det er noe vi må ta tak i, selv om det gjøres en del gjennom IA-arbeidet. Pensjonssystemene har dessuten innelåsningsmekanismer som kan hindre mobilitet, sier Ådne Cappelen. Han mener det er viktig for flere å klare å se seg selv i andre bransjer enn der de er eller har vært. - Jeg møtte en tidligere platearbeider i Uddevalla. Han sluttet som sveiser og begynte å jobbe med funksjonshemmede. Han mente det var noe av det beste som hadde skjedd ham, fordi han følte at han nå virkelig var til nytte. FLTs medlemmer ønsker utdanning! FLT stipendordning har de siste 10 årene utbetalt mer enn 160 millioner kroner til etterog videreutdanning for forbundets medlemmer. Etter at stipendordningen ble etablert i 1992 og forbundets utdanningsselskap Addisco ble stiftet i 1999, har forbundets medlemmer sin lyst på etter- og videreutdanning bare økt for hvert år, og Addisco sine kurs fylles hvert semester. Mer enn 700 medlemmer mottok stipender til etter- og videreutdanning bare i 2013, og forbundet utbetalte mer i stipender enn bedriftene innbetaler. Dette er en svært positiv utvikling, men til tross for at FLT og arbeidsgiverne i årets tariffoppgjør ble enige om å regulere stipendordningen, så er det ikke mulig å innvilge mer stipend enn vi får innbetalt. FLT har som målsetting at alle medlemmer skal få starte og fullføre sitt utdanningsløp, men når antall søkere fortsetter å øke i antall og beløp, så er det nødvendig å prioritere søkere eller innføre ventelister. Det er derfor svært viktig at søknader sendes inn så tidlig som mulig og senest innen de oppsatte frister. Det innføres ikke et «førstemann til mølla» prinsipp, men det er viktig at forbundet får oversikt over antall søkere slik at vi kan gjøre de nødvendige vurderinger. Forbundet vil arbeide for å videreutvikle stipendordningen og utdanningstilbudet sammen med Addisco, og ønsker våre medlemmer velkommen til nye studier og kompetanseheving. Millioner kroner Med vennlig hilsen Jonny Simmenes EVU Stipend og andre tilskudd Forbundsleder Tilsammen 160 millioner kroner Studer når du vil og hvor du vil... Vi vet det er krevende å studere ved n av jobb og familieliv. Derfor legger vi til rette for at dine studier skal bli så effektiv som mulig Med vår fjernundervisning i kombinasjon med helgesamlinger, unngår du fravær på jobben Alle oppgaver/prosjekter tar utgangspunkt i din jobb. Vår filosofi er at jo nærmere studiene er din jobbsituasjon, jo mer motivert blir du Vi samarbeider med de fremste internasjonale akademiske miljøer Alle kurs gir 15 studiepoeng, varer ett semester og avsluttes med eksamen Du kan taes opp på våre kurs med Realkompetanse, dvs 5 års yrkeserfaring. Du må være fyllt minimum 25 år Flere og nye kurs fra januar Følg med på addisco.no eller ta kontakt for mer informasjon. Addisco tilbyr følgende kurs og utdanninger: Teknologiledelse Lær organisasjon og ledelse. Vårt mest populære kurs. Du lærer bl.a. om kunderelasjoner, kvalitetssikring, jobbanalyser, informasjonssystemer og medarbeiderutvikling. Bedriftsøkonomisk analyse Ta bedre økonomiske beslutninger. Kursets fokuserer på bokføring, kontoplan, driftsregnskap, årsregnskap samt kapitalanvendelse og kalkulasjon. Total kvalitetsledelse Lær hvordan du kan bidra til å øke bedriftens konkurranseevne og effektivitet. Lær om kvalitetsdrevet ledelse og drift av virksomhet. Dette omfatter markeder, kunder og produkter, organisering av virksomheten, ressurser, funksjoner og prosesser i bedriften Lean Ledelse Lær lean av de beste, både akademisk og praktisk. Du lærer kundeverdianalyse, ståstedsanalyse, bruk av produksjonstavler, kort sagt, videreutvikling av bedrifter basert på prinsippene i lean. Diploma in project management Kurset for deg som skal jobbe i prosjekt. Ledelse, organisering og styring av prosjekter er nøkkelemnene. Lær å håndtere bl.a. prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet og usikkerhet. Human resource management Kurset lærer deg å iverksette HMS-strategier i egen bedrift. Temaene er ledelse, økonomi og lov- og avtaleverket innenfor HMS. Management for prosjektledere Et studie for deg som ønsker å studere på egen hånd uten å måtte delta på helgesamlinger. Et samarbeid med Markedshøyskolen og NKS. Et studie med faglig tyngde på ledelse og prosjektledelse. Programmet er bygget opp av 8 kursmoduler som tilsammen gir 60 studiepoeng. Alle kursene er tilrettelagt for fjernundervisning, tilpasset for deg som ønsker å studere uten å måtte Søknadsfrist er 1. desember

13 Fra sveiser til fagforeningsleder til statsminister Tekst og foto: KJETIL HOLM KLAVENES Stefan Löfven er Sveriges svar på Yngve Hågensen. Begge vokste opp i fosterfamilie og begge var fagforeningskjemper. Da Löfven ble født hadde ikke moren råd til å ha en sønn til. Bare en måned gammel ble han overlevert til et barnehjem. Han vokste opp i en forsterfamilie og ble senere sveiser. Som LO-leder i IF Metall gjorde han seg kjent som god på samarbeid og pragmatisk på løsninger. Med omstendighetene rundt lederstriden i 2012 rundt Håkan Juholt ble Löfven en som alle fløyer kunne akseptere. Etter å ha strittet imot takket han ja til å bli partileder. 3. oktober ble han Sveriges nye statsminister. Denne gangen går Sosialdemokratene i regjering med Miljøpartiet. VALGRESULTAT (valgdeltakelse på 85,81 %): Parti (søsterpartier): Stemmer % Mandater: Sosialdemokratene (Ap) 31,01 % 113 Moderatene (Høyre) 23,33 % 84 Sverigedemokratene 12,86 % 49 Miljøpartiet (MPG) 6,89 % 25 Senterpartiet (SP) 6,11 % 22 Venstrepartiet (SV) 5,72 % 21 Folkepartiet (Venstre) 5,42 % 19 Kristendemokratene (KrF) 4,57 % 16 Feministisk initiativ 3,12 % 0 Andre 0,97 % 0 Fagbladet Ledelse og Teknikk var også på plass dagen før valget og på valgdagen 14. september. I Stockholm kan du i større grad enn i Oslo se plakater og bannere fra partiene «overalt» i bybildet. Homoflagget vaier fra flere av partienes stands og «ja til flere flyktninger» og temaet «feminisme» blir løftet frem av alle partiene unntatt Sverigedemokratene (SD). Homoflagget vaier overalt og på plakatene står det «ja til flere flyktninger» Fagbladet Ledelse og Teknikk var også på plass dagen før valget og på valgdagen 14. september. I Stockholm kan du i større grad enn i Oslo se plakater og bannere fra partiene «overalt» i bybildet. Homoflagget vaier fra flere av partienes stands og «ja til flere flyktninger» og temaet «feminisme» blir løftet frem av alle partiene unntatt Sverigedemokratene (SD). Gerd Kristiansen deltok på dør-til-døraksjon. Norske og svenske politikere har en tett relasjon og det er ikke tilfeldig at det er Arbeiderpartiet som har den største andelen av de internasjonale gjestene på Sosialdemokratenes valgvake. Også LO i Norge er godt representert med hele sin ledelse samt flere fra administrasjonen. LO-leder Gerd Kristiansen har sammen med flere fra LO i Norge gått fra dør til dør i bydelen Tensta i Stockholm kommune. En bydel kjent for at nesten 90 prosent av befolkningen er av utenlandsk bakgrunn (nabobydelen til mer kjente Rinkeby). Kristiansen kan fortelle at velgerne der er opptatt av mye av det samme som i Norge. Temaene som går igjen er jobb, utdanning og velferd. Svenske LO har satset tungt ved dette valget. LO har ringt medlemmer over hele landet fra 51 ringesentraler og LO-ledelsen har besøkt mer enn 240 arbeidsplasser. «Ungdomsgaranti» Kristiansen forteller at Sverige er vårt broderfolk. Hun er også en av de få som får hilse på Stefan Löfven på valgvaken. Hun forteller at det særlig vil bli satset på å få en «ungdomsgaranti» som vil sikre ungdom jobb/tiltak/utdanning innen 90 dager. Andre satsinger blir en mer ekspansiv politikk for å bekjempe ledigheten og begrensninger for private velferdsforetak mot å ta ut gevinster. Det vil også bli satset på å ansette flere lærere. Fra god stemning til «så som så» Stemningen på Sosialdemokratenes valgvake er god. Alle meningsmålinger før valget har nemlig vist at partiet vil få statsministeren. Applausen nærmest eksploderer da de to første valgdagsmålingene viser at Feministisk Initiativ (Fi) kommer over sperregrensen på fire prosent. Det vil nemlig gi «rød-grønt» flertall i Riksdagen. Wegard Harsvik, leder for samfunnskontakt og strategisk arbeid i LO og forfatter av boka «Blåkopi» forteller til den norske LO-delegasjonen at dette trolig ikke vil holde vann. Han forteller at Fi gjør det langt bedre på valgdagen enn for dem som har forhåndsstemt og at Sverigedemokratene vil gjøre det langt bedre enn hva folk har sagt de vil stemme. Harsviks uttalelser viser seg å stemme. Etter som stemmene tikker inn synker stemningen i salen. Stemningen synker derimot ikke så mye som på Moderatenes valgvake. Klart største parti Wegard Harsvik forteller at Sosialdemokratene så vidt ble største partiet ved valget i Selv om partiet ikke går så mye frem fra valget for fire år n er det nå det klart største partiet. Den borgerlige alliansen fikk under 40 prosent i oppslutning. Harsvik forteller at Sosialdemokratene ved valget nå er det partiet med størst troverdighet på utdanning. Blir en svak regjering Folk vet nå at det vil bli skifte, men en langt svakere regjering enn hva de håpet på. Flertallet mellom Venstrepartiet, Miljøpartiet, Feministisk Initiativ og Sosialdemokratene glapp. Men blokken blir større enn alliansen av Moderatene, Folkpartiet, Senterpartiet og Kristendemokratene. Og i Sverige trenger man ikke rent flertall i parlamentet for å få igjennom et statsbudsjett. Dagen etter valgdagen er for øvrig Löfven raskt ute med å fortelle Venstrepartiet at de ikke kan bli med i en regjering. Regjeringen som blir dannet av Sosialdemokratene og Miljøpartiet ønsker også å hente støtte fra Folkpartiet og Senterpartiet i flere store saker. Statsbudsjettet planlegger de å hente støtte fra Venstrepartiet på. Under innsettelsen av Löfven er Venstrepartiet tydelige på at de nå vil være et konstruktivt opposisjonsparti. Sverigedemokratene mer enn dobler sin oppslutning Valgets vinner er Sverigedemokratene (SD) som klarer å klatre med mer enn velgere og oppnår nesten 13 prosent i oppslutning. SD er nå Sveriges tredje største parti, med god margin til Miljøpartiet. Partiet fikk mer enn en fordobling fra valget. Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt har allerede før valget slått fast at de ikke vil ha samtaler med SD og han slipper tidlig på kvelden bomben om at han ikke bare går av som statsminister, men også som partileder. Sverige må som Norge våge å diskutere innvandring og flyktninger. Vi kan ikke bare feie utfordringer under bordet, sier Gerd Kristiansen. Kristiansen legger til at Sverigedemokratene ble grunnlagt av rasistiske bevegelser og også ved dette valget hadde flere fremtredende kandidater som kom med utspill som var langt mer ekstreme og ytterliggående enn Fr.p i Norge. Et godt eksempel var 1. kandidaten til kommunelisten i Stockholm Christoffer Dulny som skrev at innvandrere er verst på å lyve manipulere, hetse, svindle etc. Da partiets ledelse ønsker å strømlinje partiet og gjøre partiet mer moderat ble han og flere med enda mer ekstreme uttalelser på lister rund t om i landet bedt om å forlate partiet. Fra fagbevegelsen til statsminister Gerd Kristiansen synes det er utmerket at Løfven har vært forbundsleder i IF Metall, et LOforbund. Dette gjør jo at han forstår arbeidslivet og er opptatt av å ha et godt samarbeid, sier Kristiansen. Kunne dette skjedd også her i Norge, spør fagbladet? Ja, det er klart at i fremtiden kan det godt komme gode folk fra fagbevegelsen til politiske toppverv. Det er mange dyktige mennesker i fagbevegelsen. Hun minner om at Einar Gerhardsen var aktiv i Norsk kommuneforbund (forløperen til Fagforbundet) på samme tid som han hadde viktige verv i AUF. Siste eksempelet er da Terje Moe Gustavsen ble hentet inn som samferdselsminister under Stoltenberg I regjeringen, sier Kristiansen. Stefan Löfven begynte i 1979 som sveiser på Hägglund & Söner i Örnsköldsvik. Sitt første fagforeningsoppdrag fikk han i 1981 da han ble valgt som verneombud på arbeidsplassen. Gjennom årene har han hatt en rekke fagforeningsoppdrag. I 1995 begynte han som sentralt ansatt ombud i det daværende Svenske metallindustriforbundet og har blant annet arbeidet med avtale- og internasjonale spørsmål. I 2001 ble Löfven valgt til stedfortredende forbundsleder, og på IF Metalls konstituerende kongress i november 2005 ble han valgt til dets forbundsleder

14 Både andelen virksomheter med en seniorpolitikk og med ett eller flere slike seniortiltak har økt jevnt og trutt n 2001, ifølge en surveyundersøkelse som Fafo-forsker Tove Midtsundstad presenterer i rapporten Voksende seniorengasjement i norsk arbeidsliv. Å ha en seniorpolitikk vil si at virksomheten har som mål å beholde og utvikle ansatte som nærmer seg, eller er i pensjonsalderen. og har konkrete tiltak for å oppnå dette. Virksomheters seniortiltak kan være alt fra ordninger som letter fysiske påkjenninger eller bidrar til påfyll av kompetanse, til lokkemidler som høyere lønn og/eller ekstra fridager for dem som binder seg til å stå lenger i jobben. Drøyt to av tre virksomheter med ti eller flere ansatte hadde i 2013 innført en seniorpolitikk. Disse sysselsetter nesten 90 prosent av arbeidstakerne. I privat sektor har veksten vært betydelig. Andelen med de typiske seniorpolitiske tiltakene, har også økt. Ikke bare snakk I rapporten analyseres også endringer fra 2005 til 2013 i lederes vurdering av egen virksomhets ansvar for henholdsvis å forebygge tidligpensjonering og å rekruttere og integrere seniorer. Halvparten av lederne ga i 2013 uttrykk for at deres virksomhet hadde et «stort ansvar» for å bidra til redusert tidligpensjonering, og en fjerdedel mente at de hadde et ansvar for å bidra til økt rekruttering av eldre. Det er om lag de samme andelene som i Med andre ord synes det å ha vært en større handlings- enn holdningsendring de siste åtte årene. Og at man faktisk forsøker å gjøre noe konkret er jo tross alt det viktigste, påpeker Midtsundstad. Strengere senior-krav Utviklingen av seniorpolitikk i norsk arbeidsliv er av relativt ny dato. Målet om å heve den forventede pensjoneringsalderen, og senere bidra til flere år i yrkesaktivitet år etter 50 år står sentralt. Dette er formulert i delmål 3 i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Selv om dette målet allerede var nedfelt i avtalen fra 2001, var det først fra 2006 at IA-virksomhetene ble forpliktet til å følge det opp. Før 2006 var det opp til den enkelte virksomheten, om de ønsket å satse på seniorpolitikk. Denne endringen er trolig en medvirkende årsak til at langt flere private bedrifter nå har kommet på banen, og har etablert en seniorpolitikk, sier Midtsundstad. Offentlig best, rekrutt-enkle verst Utbredelsen av seniorpolitikk varierer sterkt mellom sektorer og bransjer. Andelen engasjerte virksomheter i offentlig sektor har vært stabilt høyt lenge. Annerledes er det med virksomheter innen varehandel, hotell/restaurant og transport og lagring. Her er andelen som oppgir å ha en seniorpolitikk fremdeles lav. Ifølge Midtsundstads tidligere analyser har virksomhetens arbeidskraftsbehov (på kort sikt) og rekrutteringssituasjonen betydning for seniorengasjementet. Det samme har ledelsens holdninger og virksomhetens økonomi. Type arbeid som utføres og arbeidets organisering kan også spille inn. Har man problemer med å rekruttere kompetent arbeidskraft, bidrar det til et ønske om å beholde de ansatte man alt har. På den annen, vil bransjer med rik tilgang til for eksempel utenlandsk arbeidskraft kunne bli mindre engasjert i å gjøre en innsats for å utvikle og holde på seniorene, påpeker hun. Men ustabilt over tid Samtidig med at andelen virksomheter med seniorpolitikk har økt, har det skjedd betydelig forskyvninger i seniorengasjementet over tid. Disse forskjellene framkommer ikke når man sammenligner svar fra ulike virksomhetsutvalg. I rapporten følges derfor 400 virksomheter over en treårsperiode fra 2010 og Analyse av disse dataene viser, i avrundede tall, at: 2 av 5 av disse hadde avviklet eller endret ett eller flere av sine seniortiltak fra 2010 til 2013 I overkant av 1 av 5 (22 prosent) av disse virksomhetene som var uten seniortiltak i 2010, hadde etablert slike i 2013 Jeg ble veldig overrasket over at endringene var så store. Undersøkelsen viser imidlertid at hovedårsaken til at seniorpolitikken justeres, og tiltak avvikles og endres er økonomi. Tiltakene oppleves å ha blitt for dyre. I tillegg oppgir en del ledere at de er usikre på om tiltakene faktisk bidrar til at flere jobber lenger, påpeker Midtsundstad. Dette bekrefter for øvrig at funn fra tidligere case-studier gjenfinnes mer allment i det norske arbeidslivet Ingen eureka-løsning Selv om hun mener det er uheldig, er altså ikke Midtsundstad overrasket over at økonomi ser ut til å være en så sterk beveggrunn for at seniortiltak avvikles. De observerte endringene i seniorpolitikk og tiltaksstruktur er likevel ikke nødvendigvis et problem, ifølge Fafoforskeren. Seniorpolitikk er et forholdsvis nytt område i Norge. Derfor må vi nesten forvente en periode med prøving og feiling. Det finnes da også ennå lite forskning på feltet og man vet lite om hvilke tiltak som kan fungere for hvem, hvor, hvordan og hvorfor, forteller hun. Det gjør det også vanskelig å gi virksomhetene konkrete tips og vink om hva de bør gjøre. Uansett, bør de ikke kopiere andres seniorpolitikk og tiltak før de vet om de virker, ifølge Midtsundstad. Det er dessuten lite som tyder på at samme type tiltak har samme effekt uavhengig av bransje, type arbeidskraft og organisering. I et pågående forskningsrådsprosjekt, som Midtsundstad leder, prøver man for øvrig å finne ut mer om de faktiske effektene på tidligpensjonering og yrkesdeltakelse av ulike seniortiltak og ordninger for ulike bransjer og grupper. Hver enkelt virksomhet må selv finne ut hvor skoen trykker. Man bør også etterstrebe at seniorpolitikk er en del av et helhetlig HMS-arbeid, slik at man ikke bare ser eldre arbeidstakere med «seniorbriller», råder. Fafo-forskeren har også spurt lederne om hvordan de tror deres virksomhet blir påvirket av en utvikling hvor arbeidsstokken i snitt blir fem år eldre enn den er i dag. Det store flertallet av norske ledere antar at situasjonen vil bli omtrent den samme, ifølge spørreundersøkelsen. Forventingene til dem som mener en slik «aldring» vil skape endringer, kan imidlertid sammenfattes slik: Virksomhetenes kompetanse øker, men det gjør også arbeidskraftkostnadene; sykefraværet antas dessuten å bli høyere samtidig som bruken av ny teknologi vil avta og produktiviteten gå noe ned. I avrundede tall: Stadig flere arbeider for å holde på seniorene Kostnader: 3 av 5 mener «fem års aldring» av arbeidsstokken vil medføre økte arbeidskraftkostnader. Flertallet mener riktignok at økningen vil være «moderat». Teknologi: 1 av 4 tror en slik aldring vil bidra til redusert bruk av ny teknologi. Virksomhetenes engasjement for seniorer er likevel ustabilt, ifølge en Fafo-analyse av norske virksomheters seniorpolitikk over tid. Sykefravær: 1 av 5 tror dette vil øke. Produktivitet: 1 av 5 at det ville føre til redusert produktivitet. Kompetanse: 2 av 5 tror virksomhetens kompetanse øker. Profitt/finansiell bærekraft: 1 av 10 tror denne vil bli redusert. Opprykk/forfremmelser: 1 av 20 tror de ansatte vil få reduserte muligheter. Hvorfor en «seniorpolitikk»? Årsakene til at seniorpolitikk har stått såpass høyt på agendaen n 2001 er sammensatte. For det første medfører store samfunnsendringer at flere både kan og bør stå lengre i jobb. Vi blir i snitt friskere og lever flere år enn før. Statens pensjonsutgifter vil kunne økte betraktelig dersom ikke den reelle pensjoneringsalderen også øker. For det andre vil spriket mellom andelen seniorer og andelen yngre arbeidstakere i arbeidsmarkedet minske. Mangelen på «ny» arbeidskraft vil i mange bransjer da gjøre det nødvendig å holde på eldre lenger. Kompetansen de har opparbeidet seg vil også være verdifull å beholde. I tillegg kommer mer subjektive forhold, som at mange seniorers helse og livskvalitet henger sammen med arbeidet og det å bli verdsatt for sine evner og kunnskaper. Det kan derfor være helseforebyggende at flere er aktive i arbeidslivet lenger. Pensjonsreformen, IA-avtalen så vel som regjeringens perspektivmeldinger peker derfor på at vi må jobbe lengre. gingssituasjonen betydning for seniorengasjementet. Det samme har ledelsens holdninger og virksomhetens økonomi. Type arbeid som utføres og arbeidets organisering kan også spille inn. Har man problemer med å rekruttere kompetent arbeidskraft, bidrar det til et ønske om å beholde de ansatte man alt har. På den annen, vil bransjer med rik tilgang til for eksempel utenlandsk arbeidskraft kunne bli mindre engasjert i å gjøre en innsats for å utvikle og holde på seniorene, påpeker hun. Men ustabilt over tid Fotoillustrasjon: TOR BERGLIE Samtidig med at andelen virksomheter med seniorpolitikk har økt, har det skjedd betydelig forskyvninger i seniorengasjementet over tid. Disse forskjellene framkommer ikke når man sammenligner svar fra ulike virksomhetsutvalg

15 TILLITSVALGTSEKSJONEN Streikebryteri Velkommen til Tillitsvalgtseksjonen Tillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på ne. Tips oss på forbundetsvarer@flt.no I henhold til normalvedtekter for avdelinger i FLT 10 - Utelukkelse av medlemmer, punkt 1, heter det: «Om noen har opptrådt som streike- eller blokadebryter skal vedkommende straks utelukkes som medlem av avdelingen». Det er våre medlemmers arbeidsplass i den enkelte bedrift som er blokkert under en streik. Alle som prøver å overta dette arbeidet er streikebrytere. Våre motstandere vil prøve å utvanne streikebryterbegrepet ved å legge en streng tariffsrettslig fortolkning til grunn. På denne bakgrunn kan det nok også hevdes at uorganiserte kan utføre sitt vanlige arbeid under en konflikt. For fagbevegelsen har dette aldri vært bare en lov- eller et tariffsrettslig spørsmål. Først og fremst har det vært et moralspørsmål. Fagbevegelsen finner det derfor helt uakseptabelt at uorganiserte fortsetter å arbeide i en bedrift hvor det er streik, selv om de bare utfører sitt vanlige arbeid. Ansatte i firmaer som utfører arbeid på kontrakt eller entreprise ved bedriften omfattes ikke av konflikten, dersom deres organisasjon ikke er i konflikt. Under en konflikt kan disse arbeidstakere ikke utføre annet arbeid enn det det er inngått kontrakt om. De kan heller ikke utføre arbeid som normalt skulle ha blitt utført av ansatte som er omfattet av konflikten. Dette bør tas opp med bedriften i de kontakter mellom bedriftsledelsen og gruppen/avdelingen vi omtalte under punktet «dispensasjoner». I kontakt med bedriftsledelsen må det også tas opp forholdet til andre arbeidstakergrupper. Disse har etter forbundets syn ikke anledning til å utføre annet arbeid enn det de til daglig er tillagt og kan derfor ikke utføre blokkert arbeid under en konflikt. I de tilfeller det skulle være arbeidstakere innenfor vårt område som ikke er organisert, vil det bli å betrakte som streikebryteri om disse arbeidstakere fortsetter å arbeide på bedriften. Hvis noen bedrifter forsøker å holde virksomheten i gang med uorganisert arbeidskraft, må det søkes øyeblikkelig hjelp fra avdelingens streikekomité. Uorganiserte som føler at de kommer i en uholdbar situasjon, kan finne ut at de vil delta i streik sammen med de øvrige arbeidstakerne i bedriften. De uorganiserte omfattes imidlertid ikke av fristen for den kollektive plassoppsigelse og må benytte de lengre individuelle oppsigelsesfrister. Kurs og konferanser i avdelingene våren 2015 Frist for avdelinger som vil søke om økonomisk støtte fra OU-fondet til kurs og konferanser våren 2015, er 1. desember Mer informasjon kommer i eget rundskriv og på nettne. Ta gjerne kontakt med oss i organisasjonsavdelingen ved spørsmål om utfylling av søknad, kurs- og konferansetemaer eller retningslinjene generelt. SKH 2015 «Ny Superkurshelg», januar 2014 på Sørmarka. Mer info kommer i rundskriv og på nett. Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK) til tillitsvalgtseksjonen Komiteen består av ansatte fra kommunikasjons- og utredningsavdelingen pluss en fra hver av de andre avdelingene i FLTs administrasjon. RK er bredt sammensatt for å fange opp det som rører seg ute i organisasjonen. Det er to møter før hver seksjon, og Kjetil Holm Klavenes er møteleder i RK. Kjetil Holm Klavenes kommunikasjonsrådgiver Tormund Hansen Skinnarmo kommunikasjonsrådgiver Mathias Ytterdahl kommunikasjonsrådgiver Frode Janborg utreder i kommunikasjons- og utredningsavdelingen Elisabeth M. Mogård rådgiver i organisasjonavdelingen Marius Træland jurist/rådgiver i arbeidslivavdelingen Tone P. Eriksen avdelingsleder medlemsservice Rebecca Heggbrenna Florholmen avdelingsleder økonomiavdelingen Anbefalt nett: Sluttvederlagsordningen inngår som ett av bilagene i tariffavtalen mellom hovedorganisasjonene. Den første Sluttvederlagsavtalen ble inngått i forbindelse med tariffoppgjøret i Hensikten var å bygge opp et fond slik at eldre arbeidstakere som mistet arbeidet som følge av konkurs, nedbemanning eller egen sykdom, kunne få et økonomisk vederlag til å avhjelpe en vanskelig situasjon. På sluttvederlag.no får du oversikt over hvilke regler som gjelder for sluttvederlag, hvor mye vederlaget utgjør og du kan søke om sluttvederlag. Du får også informasjon om foredrag som kan holdes for din bedrift eller FLT-avdeling om temaet. AOFs Toppskolering gratis kurs for FLT-medlemmer Påmeldingsfrister for kurs med oppstart januar og februar 2015: 1. november: European Works Councils (starter 13. januar 2015) 9. november: Arbeidsmiljøskolen (starter 18. januar 2015) 16. november: Arbeidsrettens rettskilder, startmodul (starter 11. januar 2015) 30. november: Individuell arbeidsrett (starter 9. februar 2015) 1. desember: LO-skolen modul Solidaritet (starter 26. januar 2015) 12. desember: LO-skolen modul Læring (starter 24. februar 2015) Mer informasjon og påmelding: Rett på tråden Harald Flatnes, 49 år Verv i FLT: Avdelingsleder n 2007 i avdeling 37 Kristiansand og omegn og medlem av Landsrådet. Var tidligere klubbleder på G4S. Hvorfor ble du medlem av FLT? Vi hadde valget mellom Lederne, ALT og FLT men flertallet mente at vi hadde mest igjen for å tilknytte oss et LOforbund, noe vi ikke har angret på. Når vi fikk problemer var det FLT som stilte opp! Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? I starten var det nok fordi ingen andre ville og da jeg ble spurt sa jeg ja. Det virket spennende, spesielt fordi jeg alltid synes engasjement er viktig. Jeg hadde også vært tillitsvalgt tidligere, når vi var i et annet forbund. Har du lært noe som tillitsvalgt? Jeg har lært enormt mye, både gjennom kurs jeg har fått delta på, gjennom forhandlinger og spesielt ved kontakt med medlemmer. Hva er ditt beste rekrutteringstips? For meg er det viktig å finne ut hva den jeg vil rekruttere er ute etter eller opptatt av. Derfor kan en stand på universitetet bli helt forskjellig fra et bedriftsbesøk. Studenter tenker på deltidsjobben sin, at de får riktig lønn og feriepenger, og kanskje forsikringene. En som er i full jobb tenker mer langsiktig og er opptatt av trygghet, både i jobben og når man blir eldre. Det er viktig for meg å lytte til hva de er opptatt av. Av Kjetil Holm Klavenes Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Akkurat nå er det å få stoppet de foreslåtte endringene i Arbeidsmiljøloven som jeg mener kan ødelegge arbeidslivet. Ellers er det sosial dumping og arbeidslivskriminalitet som politikerne burde vært mye mer opptatt av. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? Vi må være enda mer tilstede på fagskoler, universiteter, høyskoler og videregående skoler slik at ungdom blir kjent med FLT. Vi bør også styrke oss på medlemskontakt og støtte til bedriftsgruppene. Hva mener du er den viktigste tariffsaken ved årets forhandlinger og hvorfor? Jeg har stor sans for temaet om tilgjengelighetsteknologi som har vært oppe i år. Det er en del arbeidstakere som er litt for bundet til jobben, noe som går utover fritiden og ikke minst familielivet. Hva liker du å gjøre i fritiden? Som alenefar har det jo blitt mye barn og hjem, men også mye organisasjon med møter etc. på kveldstid. Når jeg har tid til overs driver jeg litt slektsgransking eller forsøker å lese bøker

16 Tidlig pensjonering: Kan være bra for helsen F R A A R BE I DS L I V S AV DE L I NGE N Av Marius Træland Tidligpensjonering kan være bra for helsen. Det viser en fersk svensk forskningsstudie som sammenligner helsen til yrkesoffiserer med ulik avgangsalder. Rådgiver/jurist Advarsel Utgangspunktet for arbeidsforholdet er arbeidsavtalen. En god arbeidsavtale vil klargjøre forventninger til arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidsavtaler vil derfor kunne hindre uenigheter og konflikter før de oppstår. Tillitsvalgtseksjonen forsøker her å gi en veiledning for hvordan slike arbeidsavtaler kan og skal skrives. Om arbeidsgiver lang tid i etterkant velger å gi en advarsel mot tidligere forhold vil dette svekke advarselens betydning. Tid mellom advarsel og en oppsigelse- eller avskjedssak vil også ha betydning. Om arbeidstaker mottar en advarsel og det tar lang tid før forholdene igjen blir et problem vil dette svekke advarselens betydning. Flere bedrifter har rutiner for at advarslene slettes etter en viss tid. «Bordet fanger» Om arbeidstaker gis en advarsel er dette en oppfordring til å endre rutiner. Når arbeidsgiver vurderer forholdene slik at en advarsel er riktig reaksjon må arbeidstaker også gis anledning til å endre sine rutiner. Om en advarsel gis og lignende forhold ikke oppstår vil normalt oppsigelse eller avskjed ikke gis for forholdene som nevnes i advarselen. Hva er en advarsel Arbeidsmiljøloven har ingen regler om advarsler. Det er derfor opp til arbeidsgiver å vurdere om og når en ønsker å gi advarsler. Det er ikke et vilkår i loven om at advarsler gis før oppsigelser eller avskjed. Motsatt må betydningen av advarselen må vurderes for hvert enkelt tilfelle. Advarsler gitt for mindre alvorlige forhold vil derfor ha mindre betydning. Hva bør du gjøre om du gis en advarsel? Om arbeidsgiver gir en advarsel er dette et sterkt signal om at arbeidsgiver ønsker visse forhold endret. Det er da viktig å lytte til arbeidsgiver for å unngå videre konflikt. Betydning av en advarsel Som nevnt må betydningen av en advarsel vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er flere forhold som har betydning for hvor stor vekt en advarsel skal gis. Muntlig eller skriftlig advarsel Advarsler kan gis både muntlig og skriftlig. En skriftlig advarsel vil bedre dokumentere de forhold arbeidsgiver reagerer på. En skriftlig advarsel vil også i større grad enn en muntlig advarsel gi arbeidstaker inntrykk av at arbeidsgiver reagerer alvorlig på de forhold som det advares mot. til oppsigelse eller avskjed. Om arbeidsgiver ikke skriver dette i advarselen vil det svekke advarselens vekt. Om arbeidstaker ikke blir gjort kjent med at gjentakelse vil føre til oppsigelse eller avskjed vil dette svekke advarselens vekt ved en fremtidig oppsigelses- eller avskjedssak. advares mot. Advarselen har derfor normalt kun betydning for fremtidige saker som omhandler lignende forhold. Om den ansatte tidligere har fått advarsel for underslag, vil dette normalt ikke ha betydning om arbeidstakeren senere sies opp for å komme for sent på jobb. Arbeidsgiver vil noen ganger synes forholdene er så alvorlige at om forholdene gjentas vil oppsigelse eller avskjed vurderes. Det er viktig at arbeidstaker får informasjon om dette. Arbeidsgiver bør da skrive i advarselen at gjentakelse vil kunne føre Må ha sammenheng med forholdene Tidspunkt 30 Vi ser framfor alt redusert risiko for å dø av hjerteinfarkt, sier forsker Daniel Hallberg ved Inspektionen för socialförsäkringen. Formålet med advarselen er at arbeidstaker skal advares mot å gjenta de forholdene det Om arbeidsgiver blir kjent med forholdene, men velger ikke å reagere på dem vil dette tilsi at forholdene ikke oppfattes tilstrekkelig alvorlig. Om du ønsker å nyansere bildet advarselen gir, bør du i visse tilfeller skrive et brev til arbeidsgiver hvor en kommenterer advarselen. Du kan her beskrive hvordan du selv opplever forholdene. I brevet kan du rette opp eventuelle misforståelser arbeidsgiver måtte ha. Du kan også begrunne hvorfor du har handlet som du har gjort. Eksempelvis om du får advarsel for å møte sent på jobb kan du forklare at dette skjedde på grunn av uforutsette hindringer slik som at bussen var forsinket eller lignende. I 1992 tok det svenske forsvaret i en beslutning som innebar at offiserer ble tilbudt mulighet for å gå av med tidligpensjon ved 55 års alder, i stedet for ved 60 år. Forskerne bak studien har sett på helseeffektene ved å gå av tidlig, og sammenlignet med andre jevnaldrende offiserer og statsansatte menn fra samme årsklasse. Den siste gruppen hadde en pensjonsalder på 65 år. Årsaken til tidligpensjoneringen var en omfattende nedbemanning av antall ansatte i det svenske forsvaret i årene , der offiserer ble tilbudt full pensjon fem år tidligere enn planlagt. Studien omfatter kun menn, fordi det på dette tidspunktet ikke var noen kvinnelige offiserer i det svenske forsvaret. Gruppen som er studert, er dem som ble tilbudt tidligpensjonering, ikke bare dem som takket ja. Forskerne mener det finnes grunner for å anta at de som takket nei til tilbudet om tidligpensjonering, hadde bedre helse enn dem som aksepterte tilbudet. Helsen er målt i antall dager på sykehus og antall dødsfall i de ulike gruppene. Færre sykehusdager De som fikk tilbud om tidligpensjonering, reduserte antall dager på sykehus med 35 prosent. Reduksjonen var større hos dem med lavere inntekter som ansatt, og også større hos dem med lavere utdanning. De som fikk tilbudet hadde dessuten 26 prosent lavere risiko for å dø før fylte 70 år. - Effektene av pensjonstilbudet er store. Kanskje kommer effekten av redusert eksponering for farer i arbeidsmiljøet, eller av mindre stress. Pensjoneringen kan også ha gitt økte muligheter for å bestemme over sin egen tid, tid for sosial omgang, tid for å mosjonere og tid for et mer helsefremmende levesett. Men det kan også være slik at fortsatt arbeid i enda noen år, gir bedre helse ettersom så vel kognitiv som sosial evne opprettholdes, leser vi i rapporten. Et livsstilsskifte som pensjonering er, kan føre til blant annet økt stress. En uplanlagt avgang fra arbeidslivet, kan innebære økt usikkerhet om framtiden og dermed svekke det økonomiske handlingsrommet til for eksempel å kunne gjøre helseinvesteringer. For de undersøkte yrkesoffiserene var de potensielle negative effektene på helsen forårsaket av lavere inntekt, små. Pensjonstilbudet hadde nemlig ingen effekt på den disponible inntekten etter ordinær pensjonsalder. Går vinning opp i spinning? Vi lever stadig lengre, og i takt med den økte livslengden og dermed et høyere trykk på samfunnets ressurser, planlegges det pensjonsreformer i mange land som innebærer en senere pensjonsalder enn det de har i dag. I Sverige diskuterer politikerne hvordan man skal kunne høyne den nedre aldersgrensen for å kunne ta ut allmenn pensjon og også for å høyne den øvre aldersgrensen fra 67 til 70 år for hvor lenge man har rett til å beholde ansettelsen sin. Et naturlig spørsmål er da hvordan individenes trivsel og helse påvirkes av en generelt høyere alder for pensjonering? -Om resultatene for offiserene kan generaliseres til befolkningen i sin helhet, kan en utsatt pensjonsalder tenkes å øke kostnadene for helse- og sykehusbehandling, sier Daniel Hallberg. Bak rapporten «Hälsoeffekter av tidigarelagd pensionering» ( ) står forskerne Daniel Hallberg, Per Johansson och Malin Josephson, ved Inspektionen för socialförsäkring (ISF) og Institutet för arbetsmarknads- och utbildningspolitisk utvärdering (IFAU). 31

17 Hvorfor kysser vi? Gravide reagerer sterkere på influensa Kilde: Immunforsvarets reaksjon er mye kraftigere enn tidligere antatt. Kultur i lomma? Ja takk! Hva var egentlig historien bak Nidarosdomen? Og hva skjer på kulturhuset i kveld? Her er appen som gjør søndagsturen til en kulturbegivenhet. Når var du sist på museum, på kunstutstilling eller hørte på et historisk foredrag? Er svaret på dette «lenge n», så er du ikke alene. Forskere på Sintef tror imidlertid at den nye app-teknologien kan være med på å endre kulturvanene våre. Iallfall var responsen bra da forsker Jacqueline Floch nylig møtte folk på stand under Forskningsdagene. Vi ble godt besøkt av nysgjerrige unger, eldre og familier som ville se og høre mer om appen «Stedr», forteller hun. Stedr gir deg spennende historier om kulturminner i din egen by rett i bukselomma. Den gjør det også mulig for deg og meg å laste opp egne historier knyttet til kultur, arkitektur, historie og musik, og er utviklet av Sintef i samarbeid med studenter ved NTNU. Foto: Tor Berglie Vanligvis synes vi at en annen persons spytt er ekkelt, men kyssing kan vi ikke få nok av. Hva er meningen med kyssegalskapen? Vi er ikke de eneste pattedyrene som liker å gni leppene mot hverandre. Blant annet lager sjimpansen trutmunn når den vil ha kjærlig kontakt med andre. Det er deilig å kysse, men hvorfor gjør vi det?» Dette et ganske uutforsket fenomen. Kyssingen spiller en viktig rolle i den første vurderingen av en partner og deretter når forholdet skal vedlikeholdes. Det å kysse er en unnskyldning for å komme tett på hverandre, slik at vi kan snuse på partneren. Dermed kan vi teste feromonene til vår potensielle partner. Det gjør vi for å teste om han er sunn og frisk, og om han er en god genetisk match. Feromoner er en fellesbetegnelse for duftsignaler som mange dyrearter bruker for å kommunisere. Men menneskelige feromoner er et veldig omdiskutert emne blant forskere. Det er ikke helt risikofritt å komme så tett innpå et annet menneske. Faren for å bli smittet av sykdom er stor. Kysset veldig interessant i et evolusjonært perspektiv. Den evolusjonære fordelen er at kyssingen kan hjelpe oss i vurderingen av en potensiell partner. Denne fordelen utkonkurrerer ulempen det er å bli syk. Det er dermed ikke likegyldig om de første kysset føles godt. Nytelsen er et hint om at partnerens gener passer godt med dine. Dette handler ikke om tunge- eller leppeteknikk, men hva kysset kommuniserer til den ubevisste delen av hjernen. En forskergruppen hans har stilt opp tre mulige forklaringer på hvorfor vi kysser: For å oppnå seksuell opphisselse. For å vurdere hverandre. For å knytte bånd med partneren. De spurte 724 forsøkspersoner om når i et forhold det romantiske kysset var viktigst. Svarene viste at kysset først og fremst er et verktøy i letingen etter passende gener til et levedyktig avkom. I et forhold skal kyssingen vedlikeholde kjærligheten. Undersøkelsen viste også at den seksuelle opphisselsen ser ut til å være en sekundær grunn til kyssing. Kvinner mener dette er viktigere enn menn. Dessuten viste studien at personer som er på utkikk etter et langtidsforhold, kan endre sin oppfatning av en potensiell partner etter det første kysset. Hvis kyssingen ikke føles godt så er det neppe noe mer å hente. Ifølge Rafael Wlodarski er det forskjell på hva kvinner og menn ubevisst tiltrekkes av ved det andre kjønn. Kvinner skal trekke det tyngste lasset når det kommer til reproduksjon, og derfor er de generelt mer kresne og tenner mest på menn som signaliserer gode gener og gode foreldreevner, forklarer han. Det har tidligere vært antatt at gravides immunforsvar reagerer svakere på influensa, for å hindre at kroppen skader fosteret. Men en ny studie viser at kroppen har helt motsatt reaksjon på viruset. Ved å utsette imunceller fra gravide og ikke-gravide kvinner for influensa, kunne forskere studere forskjellen på cellenes reaksjoner. Immuncellene fra de gravide kvinnene reagerte mye sterkere enn kontrollgruppen med celler fra kvinner som ikke var gravide. Blant annet reagerte dreper-cellene og T-cellene ved å produsere stoffer som tiltrekker flere immunceller til ett område. Det kan være dårlig nytt dersom det for eksempel skjer i lungene. For mange immunceller i lungene kan nemlig forårsake lungebetennelse. Selv om det har vært kjent lenge at gravide ofte blir sykere av influensa, har det tidligere vært antatt at det har vært på grunn av det nedsatte immunforsvaret. Foto: Tor Berglie Alkoholisme koblet til manglende tarm- bakterier Det ser ut til å være en forbindelse mellom miljøet i tarmsystemet og hjernens hang til alkohol. Alkoholisme blir som regel beskrevet som en avhengighet som blir dannet i hjernen. Nå viser forskning at bakterier i tarmen også kan spille en rolle. Hos noen kan det være koblet til en ubalanse i tarmbakteriefloraen. I en ny undersøkelse, som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS, har Fredrik Bäckhed og kolleger fra Belgia og Sverige analysert tarmbakteriene hos 60 alkoholikere. Alle ble plassert på skalaer som viser depresjon, angst og trang til alkohol. Alle hadde et forbruk av alkohol som var cirka like høyt. Forskerne satte forsøkspersonene på alkoholavvenning i 19 dager. 26 av de 60 hadde utette tarmer, også kalt tarmpermeabilitet. Det fører ofte til betennelse, for eksempel Chrons sykdom. De fysiske plagene og risikoen for tilbakefall var altså forbundet med miljøet i tarmsystemet. Disse personene hadde like mye depresjon, angst og alkoholtrang etter avvenningen. Hos de resterende 34 falt nivåene, slik at de var omtrent som hos en kontrollgruppe uten alkoholproblemer. Testpersonene som scoret høyt på de tre skalaene, hadde også færre bakterier i tarmene. De hadde for eksempel lite av bakterien Faecalibacterium prausnitzii, som er kjent for å dempe betennelser. Bakteriefloraen er altså en viktig faktor for om en alkoholiker får tilbakefall, konkluderer forskerne. Utvikler språk ved å bable til seg selv Babyer utvikler språkevner når de hører på seg selv. Det kan være et problem for spedbarn med nedsatt hørsel. Spedbarns språkevner utvikles gradvis i løpet av deres første år. Fra gråting og gurgling til utforming av stavelser, dannes etter hvert barnets første ord. De tilsynelatende meningsløse lydene ser ut til å ha en stor betydning for hvordan barnet lærer språk. Men for barn med nedsatt hørsel, uteblir den samme utviklingen, mener amerikanske forskere. Tidligere har det vært påvist at barn lærer mye av at voksne prater baby-språk til dem. - Hørsel er et kritisk aspekt for barns motivasjon til å lage lyder, sier Mary Fagan i en pressemelding. Hun har forsket på forskjeller i språkutvikling hos barn med og uten god hørsel. Ved å sammenligne vokaliseringen, eller bablingen, hos 27 barn med normal hørsel og 16 barn med sterkt nedsatt hørsel, så Fagan en tydelig forskjell mellom de to gruppene. Foto: Tor Berglie 32 Foto: Tor Berglie 33

18 ANNONSE Tannregulering Spørsmål sendes på e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Jeg har en datter på 12 som skal ha tannregulering. Utgiftene blir ganske store og jeg lurer på det går an å få dekket utgiftene på en eller annen forsikring? Yasar A. Det er dessverre ikke dekning for utgifter til tannregulering gjennom din kollektive hjemforsikring. Så langt jeg kjenner til dekker heller ingen fritids- eller ulykkesforsikringer slike utgifter. Hjemforsikringen dekker skade eller tyveri av innbo og løsøre, og omfatter ikke utgifter i forbindelse med inngrep fra lege, tannlege eller lignende. Magne Gundersen Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) Informasjon om LOfavør Fra 1. januar 2015 blir innboforsikringen din enda bedre! Noen av forbedringene er: Forsikringen blir utvidet til å også dekke id-tyveri Student - og lærlingmedlemmer slipper å betale egenandel ved skader Økning av erstatningsbeløp Les mer om den gode nyheten i appen vår. Parykk Jeg bruker parykk, men den har fått en skade som gjør den vanskelig å bruke. Jeg klaget, fordi jeg mente det var en feilproduksjon, men etter å ha vært rettet på er den fortsatt ikke tilfredsstillende. Kan jeg få dekket ny parykk på hjemforsikringen? K. S. For å få erstatning må årsaken til skaden være en tilfeldig og plutselig hendelse. Forsikringen dekker ikke når skadeårsak er ukjent eller når skaden skyldes tingens egne feil, mangler og svakheter. En slik skade må i så fall tas opp med leverandør som en reklamasjons- eller garantisak. Du har tidligere klaget på parykken og fått gjort noen justeringer. Det tyder på at det er en skade som skyldes produktfeil eller lignende. Jeg vil derfor anbefale deg å be leverandøren ta en ny vurdering. Alternativt kan du kontakte NAV som har dekket parykken for deg og be dem erstatte den med en ny. Magne Gundersen El-sykkel Jeg kjøpte ny el-sykkel i går og registrerte den i Falck sykkelregister. Dekkes evt. tyveri av el-sykkelen av innboforsikringen? Sigrunn M Ja, den kollektive hjemforsikringen omfatter også sykkeltyveri. Forutsetningen er at sykkelen er låst. Er verdien over kr , må du bruke en FG-godkjent sykkellås. Erstatningen er begrenset til kr pr gjenstand eller dersom dere er to i husstanden med kollektiv hjemforsikring. Dette gjelder også for el-sykkel, så lenge den kan benevnes som en sykkel og ikke moped. Dersom den er å regne som moped, er den registreringspliktig og da må du ha en egen forsikring for motorkjøretøy for den. Magne Gundersen To boliger Jeg og mannen min har flyttet til en annen kant av landet, men beholdt huset der vi bodde før n våre voksne barn fortsatt bor der. Dekker kollektiv hjemforsikring innbo i begge boliger? Marit Forsikringen gjelder på ditt faste bosted i Norden samt annen bolig som du måte bo i innen Norden. Der du bor med din mann nå anses som din faste bolig, så i utgangspunktet omfatter forsikringen kun denne boligen. Hvis du hadde brukt din tidligere bolig i forbindelse med pendling, vil du være dekket begge steder. Dine voksne barn trenger derfor en egen innboforsikring for å være dekket, selv om de bor i din bolig. Strømregningen du ikke trenger å frykte! Årets kaldeste sesong er i vente, og kjølige dager gjør sin anmarsj. Strømprisene øker og forbruket vårt blir større. Da er det betryggende å ha vår medlemsfordel på strøm: TOPP 5-GARANTI. Medlemsfordelen garanterer at din strøm alltid er blant de fem aller rimeligste målt mot en representativ liste over konkurrentene. Det gir trygghet selv når prisene svinger opp og ned i løpet av vinteren. I tillegg får medlemmer som bestiller innen 01.desember 250 kr i rabatt på første faktura! Les mer og bestill på lofavør.no, eller i LOfavør appen. Magne Gundersen Ring Medlemsservice tast 3 så 2 lofavør.no facebook.com/lofavor.no 34 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 post@lofavor.no 35

19 Jens Stoltenberg og Nato Jens Stoltenberg ble generalsekretær i Nato 1. oktober Han etterfulgte Anders Fogh Rasmussen fra Danmark som var en svært omstridt leder av organisasjonen. NATO ble dannet i Washington DC 4. april 1949 av 12 vestlige land. Bakgrunnen var frykt for Sovjetunionens økende maktposisjon i Europa, spesielt etter kommunistenes maktovertakelse i Tsjekkoslovakia i Kjernen av traktaten er artikkel V, som fastslår at et angrep på et NATO-land er et angrep på hele alliansen. Med opptrappingen av den kalde krigen utover på 1950-tallet og utbruddet av Koreakrigen, ble Vest-Tyskland inkludert som medlem i Sovjetunionen svarte på dette med opprettelsen av Warszawapakten samme år. I 1966 trakk Frankrike seg ut av NATOs felles militære kommando fordi Frankrikes prent Charles de Gaulle mente den felles militærkommandoen i for stor grad fremmet USAs interesser og hemmet Frankrike fra å fremme sine egne nasjonale interesser. Først i 1993 ble Frankrike fullverdig medlem igjen. Spania ble medlem i NATO i 1982, og fra slutten av 1990-tallet har en rekke nye medlemsland fra den tidligere Østblokken kommet til. Etter at Warszawapakten og Sovjetunionen ble oppløst i 1991, ble NATOs oppgaver i noen grad redefinert av medlemslandene. Et nytt konsept ble vedtatt som åpner for at NATO kan intervenere uten at noen av medlemslandene har vært utsatt for et direkte angrep, kalt ikkeartikkel 5-krisehåndteringsoperasjoner. Konseptet har vært omstridt fordi det også åpner for intervensjoner uten et tydelig vedtak om inngripen fra FN. I 1995 intervenerte NATO i krigen i Bosnia med bakgrunn i et FN-vedtak. I 1999 gikk NATO til krig mot Jugoslavia uten at det forelå et vedtak om inngripen fra FN.