Statnett. Statnetts innspill til forsiag om endringer i forskrift om kontroll av nettvirksomhet

Transkript

1 Norges vassdrags og energidirektorat Saksbeh.!ttf.nr.: Postboks 5091 Majorstuen Stig Oiav Wiull! 0301 Oslo Deres ref.fderes dato: i Vår ref.! dok. Ed.: ? Vår dato: Statnett SF Postadresse Telefonfrelefaks Foretaksregister Nydaien Allé 33 PO Box i NO MVA 0423 OSLO Nydalen 0423 OSLO Forslag til ny 9 1 tredje ledd: "Avbruddskostnader som følge av systemvemutløsning, som kompenseres økonomisk etter vedtak av systemansvarlig jf. forskrift?. mai 2002 nr. 448 om systemansvaret i kraftsystemet, inngår ikke i KILE ordningen." 3. Avbruddskostnader som følge av systemvernutløsning NVE foreslår noe som omtales som en presisering i 9-1 om avbruddskostnader som følger av systemvernutiøsning. i forskrift om kontroll av nettvirksomhei & 9-1 sies det i tredje ledd at "Avbruddskostnader som følge av belastningsfrakobiing som kompenseres økonomisk i henhold til kommersieiie avtaler inngår ikke i KlLE ordningen. Dette er en formulering som har vært en del av bestemmelsene om KILE-ordningen siden dens inntreden i En endring i minimumsavkastningen i reguleringen l dagens regelverk er iaveste avkastning for nettvirksomhet to prosent beregnet som et gjennomsnitt over siste fem år. NVE foreslår nå å senke minimumsavkastningen til null prosent beregnet som et gjennomsnitt over siste fem år. Bakgrunnen til endringen er at NVE mener at dagens ordning gir uheidige insentiver, og at den fjerner insentiver tii effektiv utvikling og drift for selskaper som er fornøyd med en!av men positiv avkastning, Prinsippene i ordningen hoides fast, men den beregnede avbruddskostnaden øker for de fleste kundegrupper. En pekepinn på økningen er at total KILE for bransjen for 2012 beregnes til 14 prosent høyere med de foreslåtte endringene. 1. En oppdatering av parameterne i KILE-ordningen KiLE-ordningen skal gjennom en nedjustering av tiilatt inntekt ved avbrudd i energileveransen gi nettselskapene insentiver til å ta hensyn tii samfunnets kostnader ved avbrudd! sine investerings- og driftsbeslutninger, NVE foreslår nå å endre parameterne som benyttes til å beregne samfunnets kostnader ved avbrudd. I tillegg foreslår NVE endringer i sammensetningen av enkelte kundegrupper. Endringene baserer seg på en rapport fra prosjektet "Samfunnsøkonomiske kostnader ved avbrudd og spenningsforstyrrelser" gjennomført av F'éyry Management Consulting og SlNTEF Energi. Det vises til NVEs brev av 20. september 2013 hvor Statnett inviteres til å kommentere forslag til endringer i forskrift om kontroli av nettvirksomhet. Forslagene er behandlet i NVE dokument NVE foreslår seks endringer. Statnetts innspill til forsiag om endringer i forskrift om kontroll av nettvirksomhet Statnett

2 Dok. id: Side: 215 Statnett mener at det bør gjennomføres en helhetlig gjennomgang av KILE-ordningen for å se på om den fungerer etter hensikten og gir de insentivene den er ment å gi. Statnett mener også at riktigheten og hensiktsmessigheien av andre deler av ordningen, for eksempel fordeling av ansvar ved avbrudd, bør vurderes. Statnett mener ai beregningen av KILE har veed veldig komplisert og unødvendig detaljert siden kostnadsfunksjonene og korreksjonsfaktorene ble introdusert i Den økte betydningen av korreksjonsfakiorene gjør etter Statnett sin mening beregningen og bruken av KILE ytterligere vanskelig og enda mer utilgjengelig. KILE skal slik Statnett har forstått det være en insentivordning som skal gi nettselskap insentiver til å ta hensyn til samfunnets kostnader ved avbrudd i sine beslutninger vedrørende drift av og investeringer i strømnettet. Dagens beregning av KlLE er så komplisert ai insentivene ikke er opplagte. BeregningSmodelien fremstår mer som en komplisert og nøyaktig modell for utmåling av straff i etterkant av et avbrudd enn en insentivordning som enkelt kan benyttes til å si noe om den samfunnsøkonomiske kostnaden av avbrudd. Selskapet ser imidlertid at til bruk ved planlagte utkoblinger, så kan disse korreksjonsfaktorene ha betydning. Statnett ser at beregnet KILE i referansetidspunktet er høyere for alle kundegrupper, Statnett registrerer imidlertid at korreksjonsfaktorene får større betydning, og at korrigeringene medfører at løftet blir betydelig mindre for enkelte kundegrupper. Korreksjonsfaktorene medfører videre at KILE på de lavest vektede tidene blir lavere enn med de gamle faktorene. De oppdaterte kostnadsfunksjonene medfører også at KiLE blir lavere for avbrudd med gitte varigheten 1. En oppdatering av KILE ordningen a. Endrede parametere for beregning av KILE Statnett mener at det har vært et avvik mellom samfunnets kostnader ved avbrudd og avbruddskostnadene som beregnes ': KlLE-ordningen. De endrede satsene ser ut til å bringe KILE nærmere samfunnets avbruddskostnader, men Statnett vet ikke om løftet er tiistrekkelig eller om endringen bringer KlLE ordningen nærmere eller fjernere fra ordningene hensikt. Statnett sine merknader til endringene 6. Frist for å sende inn søknad om utsatt innlevering av NVE rapportering Det foreslås å endre bestemmelsen som gjelder søknad om utsatt frist for innlevering av økonomisk og teknisk rapportering til NVE? 2-2. Forsiåit frist er innen tre uker etter at se skapets årsregnskap er godkjent. Gjeldende frist er én uke. 5. Behandling av innbetalt anleggsbidrag NVE foreslår en endring i '1 4, vedrørende behandling av innbetalt anleggsbidrag når innbetalingen kommer i senere regnskapsperioder enn det år investeringen aktiveres i neitselskepets balanse. Forslaget skal sikre at nettselskapet ikke henter inn inntekter gjennom nettleien som blir hentet inn gjennom fremtidige anleggsbidrag, samt gjøre det enklere å håndtere slike anleggsbidragsinnbetalinger regnskapsmessig i erapp. 4. Renteberegning av mer-lmindreinntekt Det foreslås en endring i 8 7 annet ledd. Endringen gjelder renten som skal legges til grunn ved beregning av rente på mer fmindreinntekt og er en følge av en endring i regelverket for NIBOR. NIBOR med 12 måneders løpetid vil fra og med ikke lengre bli beregnet. NVE foreslår å endre rente for beregning av mer imindreinniekt til NIBOR med 3 måneders løpetid pluss ei påslag på 0,3 present ved beregning av mer Imindreinnteki. Päslaget er bestemt ut fra at 12 måneders NlBOR de siste ti årene i gjennomsnitt har vaert 0,33 prosent høyere enn NIBOR med tre måneders løpetid.

3 Dok. id: Side: 335 Endringen innebærer slik Statnett forstår NVE. ingen endring i gjeidende praksis, og har ikke økonomiske eiler administrative konsekvenser. Endringen er for å presisere at utkoblingsobjekter tilknyttet regional» elier sentralnettet ikke er omfattet av KILE ordningen ved automatisk belastningsfrakobling når systemansvarlig har fattet vedtak om betaling for utløsning av systemvern, siik NVE tidligere har gitt uttrykk for. A vbruddskostnader som føige av system vemuiiøsoing, som kompenseres økonomisk eder vedtak av systemansvarlig, jf forskrift?. mai 2002 nr 448 om systemansvarei i kraftsystemei, inngår ikke i KH. E- ordningen. Ordivden foreslås justert for å komme i samsvar med tidligere endringer i forskrift om systemansvar 21. Paragraf 9 1 foreslås endret til slik ordlyd "A vbruddskosfnader som føige av beiastningsfrakobiing som kompenseres økonomisk :" henhoio' iii kommersieiie avfeier inngår ikke i KIL E ordningen, " 3. Avbruddskostnader som følge av systemvernutløsning NVE foreslår en justering av 9-1 tredje ledd. som i dag har slik ordlyd: Endringen har ingen praktisk betydning for Statnett, men selskapet er opptatt av en robust og sikker kraftforsyning, samt at nettselskapene anses som sikre betalere og låntakere, Når minimumsavkastingen i reguleringen reduseres øker risikoen tii norske nettselskap. Endringen vii også påvirke tredjeparts syn på risikoen i reguleringen. 2. En endring i minimumsavkastningen i reguleringen Statnett ser at dagens minimumsavkastning kan gi uheidige insentiver i tilfeller hvor nettseiskap styrer etter andre målsetninger enn maksimait økonomisk resultat og utbytte til eier. NVEs analyser viser at endringene på bransjenivå vil medføre at KILE hadde økt med M prosent dersom de nye KlLE parameterne hadde vært benyttet på 2012 avbruddene. Statnett foreslår derfor at normen til selskapet økes med 14 prosent for å ta hensyn tii de nye parameterne. c, KiLE-normen iii Statnett Statnett ser at forstaget gir et løft i de beregnede avbruddskostnadene for aiie kundegrupper. Det er ikke kommentert hvordan det skai tas hensyn til økt KILE ifastsetteisen av Siatnetts inntektsramme. KILE biir i inntektsrammen tii Såatnett tatt hensyn til gjennom en egen norm. Statnett er ikke med i kalibringen Som jevner ut slike løft i kostnadsnorm på bransjenivå. Det vil derfor være behov for at KILE-normen til Statnett oppjusteres slik at endringene i parameåere for beregning av KILE ikke får en utilsiktet negativ virkning på utfailet av den økonomiske reguleringen av Statnett. Statnett mener videre at næringskoden "Rørtransport" også bør inkluderes i samme kundegruppe som petroleum. Rørtransport omfatter rørtransport av gass, væsker, vann, damp og andre produkter som transporteres over lengre avstander gjennom rør, samt drift av pumpestasjoner typisk tilknyttet petroleumssektoren. I dag kommer denne næringskoden under kundegruppen "Handel- og tjenester", Næringskoden må ikke forveksles med næringskodene 35.22og som gjelder distribusjon av gass, damp og varmtvann. b. Endringer :" kundegrupper Statnett er positiv til at NVE har vaigt å opprette kundegruppen "Industri med eldrevne prosesser" og at denne inkluderer petroieumsreiatertvifksomhet.

4 4. Renteberegning av mer-jmindreinntekt Da NVE gikk over til å renteberegne merinntekt med NIBOR ble NIBOR med i2 måneders løpetid valgt uten at valg av løpetid ble eksplisitt begrunnet. NVE har heller ikke i forbindelse med den foreslåtte endringen begrunnet hvorfor NIBOR med 12 måneders løpetid er å foretrekke. Statnett mener at foretrukket løpetid bør begrunnes. Statnett mener at det er behov for å foreta en nærmere utredning og klargjøring av forholdet mellom forskrift om systemansvar 5 21 jf. 27 og KlLE-ordningen, for å sikre at reglene er utformet og tolkes siik at de ivaretar formålene med begge ordninger. Statnett vil oppfordre NVE til å igangsette et slikt arbeid, der også involverte aktører inviteres til å komme med innspill, Dette må innebære at det må vurderes konkret for den enkelte hendelse hva som skal utløse krav om kompensasjon for utløsning av hhv systemvern. og rapportering av KlLE. Dersom sluttbrukeren ville hatt levering av energi uten svstemvemet, men den svstemansvarlige etter en samfunnsmessig vurdering kobler ham ut av hensyn til et annet område, vil det være direkte årsakssammenheng mellom ikke levert energi og utløsning av systemvernet. Da er det naturlig at sluttbruker få;r dekket kostnadene som føfger av utløsning av systemvern. Men dersom situasjonen er slik at siuttbrukeren ville mistet energien også om han ikke hadde systemvern, er det ikke systemvemet som hindrer levering av energi, men utfallet av den aktuelle ledningen, Dersom sluttbrukeren skal gis kompensasjon i en slik situasjon. må det etter Statnetts syn være fordi det er inngått egne individuelle KlLE-avtaler med sluttbruker etter kontrollforskriften. i slike situasjoner er det naturlig og riktig eller formålet med ordningene å legge kostnaden for ikke levert energi på anleggseieren etter reglene om KILE, og ikke på systemansvarlig som en konsekvens av systemansvarsreglene. For at reglene om KILE og systemvern skal fungere etter sitt formål, er det avgjørende at ordningene om kompensasjon er knyttet til at det er årsakssammenheng mellom de faktiske hendelsene og de kostnader som er pådratt. Når det gjelder forståelsen av regelverket, og særlig forholdet mellom kostnader knyttet til hhv KlLE og svstemvern, forstår Statnett det som nevnt siik at NVE ikke mener å gjøre endringer i gjeldende praksis med denne endringen. NVEs kommentar om forholdet til KILE, forstår Statnett som en presisering av dette, i den forstand at kostnader som er forårsaket av utløsning av syslemvernet, skal vurderes særskilt og dekkes onder regelverket i forskrift om systemansvar, og at slike avbrudd ikke inngår; KILE ordningen. Tidligere fulgte det av forskrift om systemansvar 27 at betaling for systemvern etter forskriften 21 skulle fastsettes ved avtale mellom systemansvarlig og berørte konsesjonær. i dag følger det av 27 at betaling etter 21 tredje iedd skal fastsettes ved vedtak, og ikke avtale, som tidligere. Forslaget til endring av 9-1 tredje ledd er ment å tilpasse 9 1 til Fos 21 og 27, for å presisere at avbrudd som ellers ville ha kommet inn under KiLE ordningen, men der kostnader for utkoblingsobjektene som følge av utløsning av vern dekkes etter vedtak av systemansvarlig. jf. Fos 21, ikke skal komme inn under KlLE ordningen. Svstemvern benyttes for å unngå sammenbrudd eller for å øke overføringsgrenser. Svstemvern i form av belastningsfrakobling (BFK) i områder med manglende nettkapasitet er etablert for å redusere konsekvenser av driftsforsiyrrelser, særlig som følge av neltfeil og ikke for å øke overføringsgrenser. Uten systemvemet vil alle kunder ha den samme sannsynligheten for avbrudd, men gjennom å etablere systemvernet reduseres avbruddssannsyniigheien for enkeite kunder. Alternativet iii systemvern i form av BFK vil i slike tilfeller være å dele nettet på forhånd for å unngå overlast ved eventuelle utfall. Deling av nettet vil redusere omfanget og varigheten på etavbrudd, men sammenlignet med bruk av BFK, vil det medføre at et økt antall hendelser kan gi avbrudd for sluttbrukere.

5 Dflk. id: Side: 5Jr5 /.X'I "" f? if. L-...'..;-'-- Tja,..é ) l _, Kari Anne Ewlk x/ Økonomidirektør Med vennlig hilsen StatnettSF Statnett har ingen kommentarer til endringer 5 og 6. og tar disse til etterretning. Statnett foreslår at NVE heller vurderer å benytte NlBOR med tre eller seks måneders løpetid direkte, Ni måneders NIBOR er også en mulig løsning, men har få noteringer og anbefales derfor ikke. Statnett påpeker også at valg av antall år i utvalget påvirker det gjennomsnittlige avviket mellom tre og 12 måneders NlBOR. På Norges Bank sine hjemmesider er det tilgjengelig statistikk fra de seneste 28 årene. Dersom utvalget utvides til hele denne perioden, synker gjennomsnittlig awik til 0.12 prosentpoeng. Det virker således litt svakt begrunnet at NVE har valgt en 10 års tidsserie som gir en differanse på 0,3 prosentpoeng. Avviket mellom årsgjennomsnittet av tre og 12 måneders NIBOR de seneste ti årene har vært veldig variabelt, mellom -0,13 og 0,6 prosentpoeng med standardavvik lik 0125 prosentpoeng. NVEs metode for å estimere 12 måneders NIBOR gir derfor et lite treffsikkert punktestlmat, som sier lite om hvordan markedet vil vurdere den ekstra usikkerheten mellom 12 og tre måneders løpetid på et gitt tidspunkt i fremtiden.