Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. mars Solstrand Hotell Os kommune

Transkript

1 Helse og omsorgskonferansen i Hordaland Solstrand Hotell Os kommune

2 Innhold... 0 Dag 1: Innledning med USHT Tema: Overordnete strategier og tenkning «Vi står sterkere sammen når vi står sterkt alene» v/ Ingvar Wilhelmsen, professor i UiB «Sentrale føringer for de kommunale tjenestene» v/ Kristin Mehre, avdelingsdirektør, Helsedirektoratet Velferdsteknologi programmet Nasjonal personal bilde Hvordan skal fremtidens omsorgsbehov møtes? Tema: Hvordan drive forebyggende tjenester? «Forebyggende hjemmebesøk hva kan vi få ut av det?» Et regionalt prosjekt fra Vestlandet v/ Sønneve Teigen USHT om prosjektet Kvantitative Funn Kvalitative funn Idehåndbok Hva kan forebyggende hjemmebesøk gi? «Frisklivsentralen Hvilken betydning har den fått?» v/ Anita Alvheim, Prosjektleder for det interkommunale Frisklivs- og mestringssenteret i Askøy, Fjell, Sund og Øygarden Om prosjektet Funn: Tema: Verdighet og kvalitet i omsorgen «Eldre, alkohol og legemiddelbruk - utfordringer i pleie og omsorgs-tjenestene?» v/ Liv Flesland, Stiftelsen Bergensklinikkene Bakgrunn Erfaring og tiltak Anbefalinger «Aktivitet som overgrep» v/ Runar Bakken, Høgskolen i Telemark En pasienthistorie og erfaringer v/ Liv Tvinnerheim «Demens, identitet og verdighet - pasientens historie som verktøy» v/ Hilde Lind Grinde, Betanien rehabilitering og sykehjem Side 1

3 Side 2

4 Dag 1: Innledning med USHT Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 1.0 Tema: Overordnete strategier og tenkning 1.1 «Vi står sterkere sammen når vi står sterkt alene» v/ Ingvar Wilhelmsen, professor i UiB 1.2 «Sentrale føringer for de kommunale tjenestene» v/ Kristin Mehre, avdelingsdirektør, Helsedirektoratet Ønsker å lage Bent Høyes visjon om brukernes helsetjeneste, hvor pasientens behov er i sentrum. Hdri holder på å lage en egen veileder for pårørende (diagnose uavhengig). Pårørende skal være likeverdige samarbeidspartnere og skal slippe å være koordinator for pasienten. Pårørende ønsker i tillegg veiledning, økonomisk forutsigbarhet. Fremtidens eldre er friskere enn før. Men ensomhet, demens og trygghet er fortsatt store behov hos innbyggerne. Nesten alle trenger tjenester mot slutten av livet. Co-Morbiditet er en stor utfordring som krever et større fokus og mer forskning. St meld 29 er en innovasjonsmelding som ønsker å lete frem og mobilisere og ta i bruk ressurser på nye måter. Brukernes behov er utgangspunkt for all innovasjon innen dette området Velferdsteknologi programmet Et innovasjonsprogram, samlet under SAMVEIS logoen. Med velferdsteknologi skal den enkelte klare å mestre eget liv. Programmet går til 2020 og skal dekke 75% av de kommunale tjenestene innen den tid. Skal også sørge for at de kommunale tjenestene blir mer effektive og skape næringsmuligheter. Hva er velferdsteknologi?: - Trygghetsskapende teknologi (Nasjonalt program med utviklings kommuner i SAMVEIS) - Mestringsteknologi (mhelse program og Hdir kronikkere) - Helseteknologi - Velværeteknologi Hva skjer: - Standardisering - Utvikle velferdsteknologiske løsninger - Nasjonal rammeavtale på alarmmottak - Følgeforskning - Prosessveiledningsverktøy i nytt KS veikart Side 3

5 1.2.2 Nasjonal personal bilde Ny rapport for å bygge fremtidens helse- og omsorgstjenester: o Tverrsektorielt samarbeid o Felles virkelighets forståelse o Samarbeidsarenaer og forpliktende samarbeid o Løsningen er ikke å øke andelen ansatte med å bruke de på nye måter - Krever ny kompetanse og endringsvilje Det kommer ny interkontroll forskrift o Som har fokus på ledelse i tjenestene. o I tillegg kommer det ny lederutdanning for ledere som gjennomføres av BI (30 studiepoeng på masternivå). Det er satt av 11 millioner til dette i Det blir økt støtte på videreutdanning innen avansert klinisk sykepleiekompetanse o Mastergrads utdanning o Det er satt av 12,5 millioner Kommunalt kompetanse og innovasjonstilskudd (prop 1s ) o Sammenslåing av flere satsninger o For å kunne se satsninger i sammenheng o En rekke føring for å prioritere BPA, opplæring, utvikling av nye tiltak og metoder Det kommer rundskriv til BPA ordningen tidlig i høst. Rettigheten skal også evalueres, det starter Det kommer også en opplæringsbok om BPA. Egne kurs for arbeidsledere og assistenter i BPA kommer. Ny veileder for saksbehandling og dokumentasjon kommer tidlig i høst. Innovasjonsprosjektene: o Ønsker prosjekter som går over fra FM til innovasjon Norge fra OFU Må ta utgangspunkt i behovsanalyse Potensial for innovasjonsfelleskap med næringslivet Sprednings kompetanse Omsorgsbiblioteket o Skal samle innovasjonsprosjekter og erfaring på bakgrunn av maler Ny fagrapport om palliasjon (rapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling ) o Opplevelsen av omsorgen er viktig o Pårørende skal involveres o Barn- og unge som pårørende har spesielle behov o 1/3 av ladets kommuner særlige tilbud for palliasjon Demensplan 2015 o har demens i Norge i dag o Fortsatt stor utfordring i Norge o Stor aktivitet internasjonalt med forskning (EU og WHO) o WHO ønsker å koordinere demens arbeidet globalt o Ny demensplan til høsten: Side 4

6 Mange får diagnosen for sent Savner oppfølging og informasjon Viktig med dagaktiviteter og avlastning Behov for kunnskap og kompetanse Kun 1/5 er diagnostisert Behov for nasjonale føringer Hvordan skal fremtidens omsorgsbehov møtes? Samhandlingsreformen og fortsatt «venstre forskyvning» Morgendagens omsorgs Primærhelsemelding Opptrapping på rehabilitering Opptrapping på rus Folkehelse melding 2.0 Tema: Hvordan drive forebyggende tjenester? 2.1 «Forebyggende hjemmebesøk hva kan vi få ut av det?» Et regionalt prosjekt fra Vestlandet v/ Sønneve Teigen USHT om prosjektet Prosjektet består av 4 USHT, senteret fra Omsorgsforskning og Haraldsplass diakonale høgskole. Hva er forebyggende hjemmebesøk? Definisjon fra rapport (Pettersen og Wyller 2005: forebyggende hjemmebesøk til eldre rapport) I Danmark har det vært pålagt siden 1996 «Besøk i den eldre hjem med det formål å styrke den eldre mulighet for egen mestring og bevare funksjonsnivå lengst mulig» Idehåndbok og artikkelsamling kommer etter påske + rapport er klar nå Kvantitative Funn Forekomst: 20 % tilbyr forebyggende hjemme besøk Ca 40 % planla å begynne med dette i 2012 og noen av disse har startet siden da 40 % har ikke planer for å etablere dette tilbudet Hvem får forebyggende hjemmebesøk? 39 % var over 80 år, ca 52 % takker ja til et slikt besøk Side 5

7 Hvem gjennomfører slike besøk: Sykepleier 62 % Ergo 50% Fysio 35% Hvilken instans: Hjemmebaserte tjenester 38 % Egen instans 27 % Forvaltningskontor 7% Dokumentasjonsplikt på slike besøk Ja 56% Nei 38 % Kvalitative funn Individuelle intervju og fokusgruppe intervjuer De eldre: Helse og omsorgskonferansen i Hordaland De eldre ser på seg selv ressurssterke Er aktive på mange arenaer Ønsker å formidle få annerkjennelse på hvor godt de fungerer Positive til at kommunen tar kontakt Er overrasket, usikker på hensikt, mener at naboen trengte det mere Opplever å være i en sårbar gruppe Viktig at besøker er hyggelig interessert Å ha en kontaktperson gir trygghet De som foretar besøket: De eldre er aktive og spreke Få trenger tiltak Små tiltak forebygger store behov senere Samtalen er det viktigste verktøyet: legger grunnlag for senere samarbeid. Flere samtaler over tid muliggjør at flere behov dukker opp Dilemmaer: o Oppdager tidlig sårbare eldre hva så? o Mangler oppfølgings og behandlingstilbud Spennende og lærerik jobb Bør ha livserfaring og realkompetanse fra eldreomsorg Ser egen profesjon som viktigst Side 6

8 Behov for sentral / nasjonal veileder Idehåndbok Bygger på: Kunnskap fra intervjuene Andre prosjekter i Norge Internasjonal forskning Hva kan forebyggende hjemmebesøk gi? Individnivå: o trygghet hos bruker, pårørende og utøver o Skaper tillitt til kommunen, og bygger omdømme o Velferdsteknologi passer godt inn i et slikt besøk. Lokalt nivå: o Ved å ha forebyggende tjeneste i kommunen o Enklere å kartlegge behov og planlegge nye tjenester bedre Nasjonalt nivå o Sentrale føringer o Behov for en nasjonal veileder Behov for mer erfaring, evaluering og forskning er viktig fremover. 2.2 «Frisklivsentralen Hvilken betydning har den fått?» v/ Anita Alvheim, Prosjektleder for det interkommunale Frisklivs- og mestringssenteret i Askøy, Fjell, Sund og Øygarden Om prosjektet Består av 4 kommuner i Hordaland. Fokus på frisklivsentralen: støtte til mestring og helsefremming av egen helse. Målgruppe: Risikogrupper Eller de som har fått diagnose Funn: De ulike sentralene har ulik organisering og tilbud. Midler er fragmenter og ofte i form av prosjekt og det er en utfordring med overføring til drift. Kombinasjon mellom frisklivssentral og lærings- og mestringssenter kan ha flere gode synergier. En samlende arena mot sammenfallende behov. Side 7

9 1. opplæringstilbud til innbyggere 2. møteplass 3. informasjonssenter 4. læringstilbud til helsepersonell Livsstilskurs: Vurdere, hvem er inngangsport? Lege? 5 kursdager over 6 uker Trening 2 ganger i uken Kosthold, veiledning Utdeling av kokebok Oppfølging etter 6 og 12 mnd Fokus: en endring i holdning til egen helse Fokus: å være tilstede i eget liv 3.0 Tema: Verdighet og kvalitet i omsorgen 3.1 «Eldre, alkohol og legemiddelbruk - utfordringer i pleie og omsorgstjenestene?» v/ Liv Flesland, Stiftelsen Bergensklinikkene Bakgrunn Sterk økning av andelen eldre Mer akseptabelt å drikke mer (økning på 40 % siste 25 år) Antallet «risikokonsumenter» dobles innen 2020, som vil trenge behandling Bruk av illegale rusmidler øker også disse har også brukt dette over tid og blir vesentlig tidligere gamle. Menn drikker mest (HUNT undersøkelsen 2 og 3) Omfang Kvinner har det mest risikofylte drikkemønster Skadelig bruk hos eldre økningen er størst i gruppen år. Brukerplan Ålesund: hver 4. eldre har et problem Hvor kan alkohol vær et problem: Eldre har «mindre blandevann» i kroppen Nedbrytningen av alkohol går langsommere i kroppen (lever, nyrer og etc) Eldre har lavere toleranse Eldre påvirkes mer Følelse bildet blir forsterker Side 8

10 Reduserer næringsopptak Reduserer omsetting og effekt av legemiddel effekt. Dette inntreffer ved et lavt inntak. Økt fare for fall Hva vet vi om eldre og rus? Sammensatt problematikk: fysisk, psykisk og sosialt Skules av andre symptomer og kan derfor være vanskelig å fange opp Eldre kan være en krevende pasientgruppe i forhold til rus Viktig med screening og en proaktiv tilnærming. Kommunehelsetjenesten treffer oftest pasienten, men det er få eldre som behandles for rus Erfaring og tiltak Resultater fra mastergrad om temaet: Alle i hjemmetjenestene har erfaring med eldre og aktiv rus o Hjemmesykepleien ser folk i rus o Korttidsavdeling ser abstinens o Sykehjem ser symptomene på langtidsbruk Er yngre enn andre rusrelaterte skader kroppslig ferdig 25 år før tiden Mest alkohol Langvarig problem og de får sent hjelp, avdekkes gjerne etter sykehusinnleggelse ved overføring til hjemmetjenestene Sen start: «det er mye ensomme folk. Så kan det starte derifra både alkohol og piller» Manglede behandlingsmuligheter o Lite tilpassede dagaktiviteter o Dårlig tilpassede boliger Manglede dokumentasjon og samhandling: viktig med samarbeid og avklare problematikk og tilpasning av legemiddel Utrygghet: for personale å komme inn til rusede personer o Kompetanse gir trygghet: lettere å håndtere med kunnskap om tema o Mest ad hoc individuell veiledning o Bruker mest lunsj og rapporteringsmøter for erfaringsdeling Anbefalinger Store utfordringer med rus Mye erfaringskunnskap i tjenestene Medarbeidere opplever at de har et godt arbeidsmiljø, men sliter med knapphet på ressurser. Bruke kunnskapen som finnes internt: Skape rom for refleksjon Er eldres rus problemer underkommunisert? Ta livsløpsperspektivet på alvor Fokuser på bredde i tilbudet Side 9

11 Kartlegg rusrelatert demens Kartlegging og korte intervensjoner med bruk av motiverende samtale (MI) Må respektere at noen «velger» rusen fordi det blir vanskelig å klare seg uten kvalitet i behandling / omsorg også for denne gruppen! 3.2 «Aktivitet som overgrep» v/ Runar Bakken, Høgskolen i Telemark De eldre har en intens kamp hver dag for å klare seg. De ønsker å greie seg selv lengst mulig. Dette skjer både hjemme og ute. Liker ikke at så mange kommer hjem og utfører oppgave på sine vegne: «Nå har jeg gitt opp vindusvasken» «Jeg greier fortsatt støvsugingen. Men jeg må dele det opp i tre deler og jeg må ta smertestillende mellom hver del» Alle erkjenner at de vil tape kampen på sikt. I det øyeblikk de eldre blir avhengig av offentlige tjenester skjer det noe med deres innstilling til aktivitet, når de må «kaste inn handkle» - overgangen mellom «liv og død». Premisser: 1. Alderdom er ikke det samme som sykdom a. Sykdom kan kureres med rett «medisin» b. Alderdom kan ikke kureres med rett «medisin» c. Konsekvens 1: av a og b: sykehus er innrettet på å skape resultater: fra syk til frisk d. Konsekvens 2: av a og b: sykehjem og hjemmetjenester må vøre innrettet på vedlikehold og tilbakegangsomsorg e. Alderdom er av en annen orden enn sykdom: uansett «kur» vil vi dø som følge av at vi eldes f. Aktivitetslinja opererer ikke med et skille mellom alderdom og sykdom: der av aktivitet som overgrep BOK: «Frykten for alderdommen om å eldes og leve som gammel» (Runar bakken) 2. To forestillinger om hva det innebærer å eldes og leve som gammel a. Tilbake - treningsteorien: i. En forestilling fra 1750-tallet om en utvikling til ca 50 år hvor det så går tilbake før dødii. Var gjeldende frem til 1960 og hadde noen utviklingstrekk som blir den forestillingen som samfunnets forholder seg til (pensjon, helsepolitiske prioritering som ved f.eks. utbygging av sykehjem og annen velferd) iii. Eldre mennesker trekker seg unna som syke mennesker (derav sykehjem). iv. Fra 1970 var det et sterkt skille mellom offentlig og privat. Dette gjorde at familien tok vare på de gamle v. Kvinner fikk hovedansvar for omsorg Side 10

12 vi. Medisinen erobrer alderdommen gjør alderdom til sykdom (gamle = syke), og da må de gamle behandles som syke. vii. Kritikken mot tilbake-treningsteorien er utgangspunktet for uttrykket «aldersdiskriminering» b. Aktivitets-teorien, slo igjennom i Norge på 1980 tallet i. Livet går oppover, før ett brått fall, innaktivitet og død. ii. En kropp og sinn uten alder: ingen hindring å bli gammel, men det meste er opp til den enkelte: hva man spiser, hvordan og hvor mye man trenger og etc. iii. «Vi tror» at dette er veien til «rom» - det ungdommelige blir det normale forbildet: «Vær 70, se ut som 40 og oppfør deg som 25». iv. Mange eldre vil aldri nå dette idealet 3. Oppsummert: a. Aktivitetsteorien er en i. Fornektelse av alderdommen, og degenerasjon av kropp og sinn ii. Blid tro på «aktivitet» skal «kurere» alderdom iii. Ekstrem frukt for alderdom iv. Aktivitet er halvbroren til kosmetisk kirurgi v. Teorien har medvind Eldre: de mener livet de hadde når de strevde med å klare seg selv, var livet. Livet når de ble avhengig av andre er ikke livet. Hvorfor skal de da aktiviseres? Det er som de lever, er i livet, men allerede er som døde. Spørsmål til ansatte: For hvem er «aktivisering» viktig og riktig: Jeg får så mye igjen, for de blir gladere mennesker Hun må tas litt hardt, eller forfaller hun, hvilken kan får konsekvens av at hun får smerter og dør. Grunner til medvind 1. en ikke tilsiktet konsekvens av bedre levekår fra i Europa fører til demografisk endring 2. I følge perspektivmelding 2009/2013 er det ikke penger nok til å ivareta mennesker på dagens eller på et høyere nivå rundt Konsekvens alle også gamle må være mer aktive, og leve sunnere 4. Familien og sivilsamfunnet må mobiliseres for gamle. «Aktivisering» kan ikke være en ideologi, men må tilpasses den enkelte. Hvis den blir ideologi er at alderdom = sykdom og at man kan bli frisk av aktivitet. 3.3 En pasienthistorie og erfaringer v/ Liv Tvinnerheim Liv deler sin erfaringer rundt sitt hjerneslag som hun hadde for ca 1,5 år siden. Hun har hatt god støtte fra familien sin. Side 11

13 Hun savner informasjon. Mulig legene har informert, men hun fikk den ikke med seg før siste dagen, da hvor hun fant en brosjyre med gode illustrasjoner, først da forstod hun hva som hadde skjedd og hvorfor hun hadde fått den behandlingen hun fikk. Hun hadde ønsket at hun hadde fått informasjonen fra en lege, som hadde tid og spurt henne. Hun ble ikke innkalt til kontroll. Fant ut av dette selv. Sykehuset sa de hadde glemt det. Videre oppfølging fikk hun av fastlegen. Rehabilitering fikk hun i hovedsak av logoped for å få tilbake språket. Dette varte i 4 måneder og fungerte godt. Ingen hadde snakket med henne om tap av ferdigheter: utfordringer hun tidligere ikke hadde hatt: konsentrasjonen, språk, tale, tall, koordinasjon og fysisk styrke. Gjenvinning av ferdigheter. Bivirkning av medisiner gav utfordringer: mistet matlyst, vekt nedgang, tap av muskelmasse og energi. Det ble viktig for å henne å trene mer og hyppigere. Ingen hadde fortalt henne om rettigheter til fysioterapi før etter 1 år. Nå er hun i gang med det og det fungerer godt. Refleksjoner i etterkant: Dårlig informasjon av legene Overordnet mål: å klare seg selv, mestre egen hverdag. Viktig å komme tidlig i gang med rehabilitering Mye overlatt til eget initiativ pågangsmot. Måtte finne ut av ting selv, da ingen informerte. Psykiske reaksjoner «fra å være døende» har alle slitt i ettertid. Viktig til å bruke venner. Sosial støtte omgivelsene er «litt redde for å ta kontakt: de viste ikke hvilke tilstand jeg var i» Åpenhet rundt problemene viktig å være åpen «Jeg måtte ta kontakt» 3.4 «Demens, identitet og verdighet - pasientens historie som verktøy» v/ Hilde Lind Grinde, Betanien rehabilitering og sykehjem Identitet skapes i utveksling av historier om vårt eget og andres liv (Michael Withe). Pårørende er fortsatt pasientens viktigste verdi. «Jeg er summen av alt jeg har vært» - over tid «smuldrer» hukommelsen. Narrativ terapi: bruke pasientens historie i behandling: Viktig å få tak i de viktige historiene til pasienten, historiene som pasienten ønsker å fortelle om seg selv Bruker bakgrunnshistorieskjema Samtaler med pasient og pårørende: lage album om personer og steder, med tekst som kan brukes inn i samtalene med pasienten Side 12

14 Pårørende er en viktig informasjonskilde til fortellingene Viktig å fange opp pasientens «bruddstykker» av fortelling: sette de i en kontekst Skal vi ha tilgang på pasientens historier utover sykehistorier? Pasientens historier som verktøy: Bakgrunnshistorier Album Samtaler Praktisk tilrettelegging: finne ut hvor og på hvilken måte den enkelte trives Musikkterapi har egen musikkterapeut. Nå treffer sangene så skjer det noe. Mange er glade i å synge med og danse: «Det er som kroppen husker ting som hode har glemt». Pasienten eier sin historie. Kan vi låne den som et verktøy til samspill med pasienten for å skape «gyllende øyeblikk». Side 13

15 DAG 2: 4.0 Tema: Hvordan vil nye teknologiske løsninger påvirke oss? 4.1 Nye teknologiske løsninger i hjemmene - betydning for helse og velferd v/therese Sivertssen, Lyse Smart A/S Alle husstander skal bytte ut strømmåleren med automatisk måleravlesning. Lyse har utviklet produkter som kan via en utvidet automatisk måleravlesning gi velferdsteknologiske løsninger. Teknologi i seg selv løser ingenting. Må sees på i forhold tjenester og arbeidsmåter. Fokus på behov fremfor løsning. 5.0 Pasientsikkerhet 5.1 Pasientsikkerhetsprogrammet med strategi v/ Anne Grete Skjellanger, Helsedirektoratet Norge har en av de beste omsorgstjenestene i verden. Vi har utfordringer. Mange av utfordringene kan håndteres med relativt enkle tiltak, men dette må gjøres. Det handler om lukke gapet mellom det vi vet og det vi må gjøre. Programmet kommer fra prosjekt, men er nå blitt varig Hva er pasientsikkerhet? Forebygge de skader som kan unngås Ikke sykdom de har når pasienten kommer inn, men å unngå tilleggs-sykdom på bakgrunn av behandlingen Har en kampanje : for å reduserer pasientskader innen 2018 med 25 % bygge varige strukturer for pasientsikkerhet forbedre pasientsikkerhetskultur Kunnskapsbasert opplæring på tema, og jobber med kompetanse på å håndtere endringer i organisasjonen «For at noe ALDRI skal skje, Må noe annet ALLTID gjøres» Side 14

16 Det er ikke endringskompetanse i utdanningene, det er derfor forståelig at helsepersonell synes endring er vanskelig Aktiviteter Jobber med å få på plass kompetanse og for å støtte kommunene i prosessene. De starter med piloter, og sprer effektene med mål om at det skal bli en nasjonal implementering. De som lykkes: har en helhetlig tilnærming på alle nivåer (fra kommunestyre, via rådmann, ledere og medarbeidere). En felles strategi Belønner resultater Etter pør aktiviteter Gjennomfører målinger Bruk av forbedringstavler: Heng opp tavler som viser fremdrift / målinger (antall dager siden f.eks. trykksår, fall, UVI og etc) Resultater Hans Andersen: flyttet hjem til kona etter legemiddelgjennomgang: film Kleppestø sykehjem film: 5.2 Bruk av tavlemøter - Et nyttig verktøy i pasientsikkerhetsarbeidet Har begynt med risikomøter på innsatsområder (fall, UVi og etc), som gjennomføres forløpende. Når risiko er identifisert settes det inn forløpende tiltak. Nytten: Systematisk arbeid Effektiv Engasjerer og ansvarliggjør medarbeidere Man får orden og fart Får oversikt over pasientforløpet Suksesskriterier: Forankring i ledelsen Fokus på fagledelse Kompetanse Ansvarliggjorte enkelt personer Må ha ergo / Fysio / lege med stillingsbeskrivelse som inkluderer dette Side 15

17 5.3 Erfaringer fra to av kommunene; Fedje kommune utvikling av nasjonal fagprosedyre om trykksår. Kvinnherad kommune legemiddelhåndtering i hjemmesykepleien Målinger er viktig og motiverende. Skulle vi gjort noe annerledes ville vi mål mer. Erfaringer: EPJ: eget tiltak på kontoll med skjema / sjekkliste i LMG Elektroniske meldinger er praktisk for kontroll / avsjekking med lege. Positivt Kollegaene så raskt resultater Fastlegene er blitt mer vant til å bli mast på og de er mer med. Side 16