FORVALTNINGSREVISJON. Pleie og omsorg utgiftssituasjonen og inntektsskapende virksomhet NORD. Lødingen kommune. Vi skaper trygghet.

Transkript

1 :0 FORVALTNINGSREVISJON Pleie og omsorg utgiftssituasjonen og Lødingen kommune Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2009

2 ii

3 Forord Kontrollutvalget i Lødingen kommune besluttet i møte å få utført forvaltningsrevisjon av pleie og omsorgsenheten i Lødingen kommune. Revisjonens undersøkelse er gjennomført med henvisning til kommunelovens 77 nr 4 og 78 nr 2, samt forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner m.v. 7. Forvaltningsrevisjon er ifølge nevnte regler å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Før igangsetting av forvaltningsrevisjonsprosjektet har revisjonen vurdert egen uavhengighet i forhold til Lødingen kommune, jf. Kommuneloven 79 og revisjonsforskriften kapittel 6, og vi kjenner ikke til forhold som er egnet til å svekke tilliten til vår uavhengighet og objektivitet. Datainnsamlingen til prosjektet ble hovedsakelig gjennomført i mai og juni 2009, men ble preget av en del forsinkelser fra kommuneadministrasjonens side. Bortsett fra forsinkelsene opplevde revisjonen kontakten med administrasjonen som konstruktiv, og revisjonen takker for samarbeidet i forbindelse med prosjektet. Sammendrag Kartleggingen av utgiftssituasjonen innen pleie og omsorgsenheten i Lødingen kommune viser at netto driftsutgifter har økt i perioden 2005 til 2008, samtidig som brukerbetalingen har gått ned. Det har også vært en økning i antall brukere både i omsorgsboliger, i sykehjem og i miljøarbeidertjenesten. Andelen brukere med omfattende bistandsbehov er vesentlig høyere i Lødingen kommune enn kommunene i sammenligningsgrunnlaget. For øvrig skiller Lødingen kommunes utgifter seg ikke fra sammenligningsgrunnlaget. Funn fra undersøkelsen tyder på at kommunen subsidierer driften av matombringing og trygghetsalarm. Kommunen har sørget for å kreve riktig brukerbetaling fra beboere i omsorgsboliger og sykepengerefusjoner fra folketrygden i de kontrollerte tilfeller. Tromsø, Lars-Andrè Hanssen Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Lene Zahl Johnsen Prosjektleder, forvaltningsrevisor iii

4 iv

5 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSNING METODE OG DATAMATERIALE Dokumentanalyse og intervju KOSTRA-analyse REVISJONSKRITERIER PLEIE OG OMSORG I LØDINGEN KOMMUNE...4 Organisering Omorganisering Lødingen sykehjem Omsorgsboliger og sykehjemsplasser Miljøarbeidertjenesten KARTLEGGING AV UTGIFTSSITUASJONEN I PLEIE OG OMSORG...8 Demografi KOSTRA-statistikk Prioritering, pleie- og omsorgstjenesten samlet Prioritering og dekningsgrad, institusjoner for eldre og funksjonshemmede Produktivitet/Enhetskostnader, pleie- og omsorgstjenesten samlet Produktivitet/Enhetskostnader for hjemmetjenester IPLOS, Bruksrater og brukersammensetning Administrasjonens begrunnelser for den økonomiske situasjonen i pleie- og omsorgsenheten Økning i antall eldre og pleiebehov Økning i antall brukere av miljøarbeidertjenesten Kostnad og kvalitet i omsorgsboligene Kostnad og kvalitet i miljøarbeidertjenesten Lønnskostnader sykehjem/omsorgsbolig Bemanning/lønnskostnader miljøarbeidertjenesten Sykemeldinger og vikarbruk i pleie og omsorg Oppsummering MATOMBRINGING TRYGGHETSALARM BRUKERBETALING FOR TJENESTER I OMSORGSBOLIGER Revisors funn Beregning av brukerbetaling Fakturering og innfordring Kontroll av innfordrede beløp Revisjonens vurderinger Konklusjon REFUSJON AV SYKEPENGER Revisors funn Revisors vurderinger Konklusjon SAMLET KONKLUSJON HØRING ANDRE KOMMENTARER DOKUMENTASJONSLISTE VEDLEGG 1: KOSTRA-TABELL LØDINGEN KOMMUNE VEDLEGG 2: KOSTRA-TABELL SAMMENLIGNINGSGRUNNLAG...28 v

6 Tabell- og figuroversikt Figur 1: Organisering av administrasjonen i Lødingen kommune, med særskilt fokus på pleie og omsorg...5 Figur 2: KOSTRA-tall. Befolkningsutvikling i Lødingen kommune , sammenstilt med andel av befolkningen i aldersgruppen og over 80 år i utvalgte kommuner for Tabell 1: Netto driftsutgifter, pleie og omsorg per innbygger 80 år og over. Tall for Lødingen...9 Tabell 2: Netto driftsutgifter, pleie og omsorg per innbygger 80 år og over. Tall for Tabell 3: Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, pleie- og omsorgstjenesten. Tall for Lødingen Tabell 4: Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, pleie- og omsorgstjenesten. Tall for Tabell 5: Netto driftsutgifter per institusjonsplass. Tall for Tabell 6: Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg...11 Tabell 7: Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg. Tall for Tabell 8: Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutgifter. Tall for Lødingen Tabell 9: Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutgifter. Tall for Tabell 10: Lønnsutgifter per mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende (i kroner). Tall for Figur 3: Andel av hjemmeboende brukere som mottar kjernetjenester, i aldersgruppen 67 år og over som har omfattende bistandsbehov. Tall for Tabell 11: Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov. Tall for vi

7 1 INNLEDNING Kontrollutvalget i Lødingen kommune har med bakgrunn i plan for forvaltningsrevisjon, bestilt et forvaltningsrevisjonsprosjekt innenfor pleie og omsorg. I følge kontrollutvalgets bestilling er prosjektets formål å finne årsaker til Lødingen kommunes høye netto kostnader innenfor pleie og omsorg. I tillegg til en undersøkelse av fire problemstillinger er det gjort ei kartlegging med bredt fokus på kommunens kostnader innafor pleie og omsorg. Kontrollutvalget har bedt revisjonen om å vie lønnskostnader særlig oppmerksomhet, herunder også fullmakt og rutiner for rekvirering av overtid og vikarer 1. Prosjektet har vist seg å bli omfattende og med et særdeles stort og komplisert datagrunnlag. 2 PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSNING KomRev NORD IKS har på bakgrunn av kontrollutvalgets bestilling gjennomført ei kartlegging av innhold, omfang og kostnadsutvikling i omsorgsboligene/sykehjemmet og miljøarbeidertjenesten i Lødingen kommune. I tillegg er kontrollutvalgets bestilling besvart gjennom følgende problemstillinger: Problemstilling 1) Hvordan drives kommunens matombringing? Problemstilling 2) Hvordan drives kommunens trygghetsalarmer? Problemstilling 3) Betaler brukerne av plass i omsorgsboliger med heldøgns pleie riktig vederlag i henhold til kommunens gebyrregulativ? Problemstilling 4) I hvilken grad benytter kommunen mulighetene for reduksjon av nettoutgiften til sykepenger? Den reviderte perioden er avgrenset til 2007 og I kartleggingen er fokuset satt på perioden etter omorganiseringen av Lødingen sykehjem det vil si perioden Kontrollutvalgets sak 16/09 Side: 1

8 3 METODE OG DATAMATERIALE Prosjektet er utført i henhold til gjeldende standard for forvaltningsrevisjon 2. De metodiske tilnærmingene som er benyttet, er intervjuer og dokumentanalyse i tillegg til en komparativ analyse av KOSTRA Dokumentanalyse og intervju Revisjonen har fått tilgang til ulike skriftlige dokumenter. Dokumentasjonen er i stor grad formidlet av pleie- og omsorgsleder, som også har vært revisjonens kontaktperson for prosjektet. Denne dokumentasjonen er gjennomgått, og er lagt til grunn for de funnene som presenteres i rapporten. For å utdype og nyansere funnene i dokumentanalysen, er det gjennomført kvalitative intervju med konstituert rådmann, pleie- og omsorgsleder og kjøkkensjef 4 ved Lødingen sykehjem. I tillegg har vi hatt kortere samtaler med økonomisjef, avdelingsleder lønn, fakturaansvarlig ved fellestjenesten, samt leder for miljøarbeidertjenesten. Disse har også skaffet til veie nødvendig dokumentasjon. 3.2 KOSTRA-analyse KOSTRA-rapporteringen gir nyttig kunnskap om ressursbruk, produktivitet og dekningsgrad i de kommunene som inngår i den komparative analysen. Bruk av KOSTRA-tall i komparative analyser gjør det nødvendig å ta forbehold knyttet til kvaliteten på det tallmaterialet som er gjort tilgjengelig gjennom KOSTRA. Ulike forhold knyttet til finansiering og/eller levering av tjenester i den enkelte kommune, samt ulik praksis ved rapportering av data til KOSTRA, vil kunne påvirke og svekke reliabiliteten til det tallmaterialet som benyttes. Revisjonen har fått opplysninger om Lødingen kommunes KOSTRA-rapporteringer som gir grunn til ytterligere forbehold om tallenes kvalitet. I Lødingen kommune er det pleie- og omsorgsleder som rapporterer til KOSTRA, men henter inn informasjon fra avdelingslederne. Det var i møter om innrapportering i Vesterålsregionen. Alle kommunene var representert, og fikk innføring i hvordan det skal rapporteres på de enkelte områdene. Slik skulle det sikres at alle i regionen rapporterer likt, og KOSTRA skulle derfor gi et sammenlikningsgrunnlag. Revisjonen forstår at det ikke fungerer slik i praksis, og statistikken er ikke alltid i tråd med virkeligheten. Under dokumentinnsamlingen ble revisjonen gjort oppmerksom på at det har vært feilrapporteringer til KOSTRA. Det blir særlig synlig på rapporteringen av antall sykehjemsplasser. Det ble korrekt rapportert at Lødingen kommune hadde 32 sykehjemsplasser i Men i årene 2005 til 2008 skulle det ha vært rapportert at kommunen hadde åtte sykehjemsplasser. Det ble imidlertid meldt inn ni plasser i 2005, 14 plasser i 2006, sju plasser i 2007, og i første innrapportering for 2008 var det ikke rapportert om sykehjemsplasser. Disse variasjonene gir svært store utslag når antallet institusjonsplasser legges til grunn for tabeller i KOSTRA. Eksempelvis fører det til at Lødingen kommune får et høyere beløpstall enn reelt når netto driftsutgifter for pleie og omsorg fordeles på sju plasser enn når det deles på åtte - eller et lavere beløp enn reelt når netto driftsutgifter deles på 14 plasser og ikke åtte. I tillegg kan det se ut som om kommunen har hatt en enorm reduksjon i antall institusjonsplasser fra 2006 til 2007, ettersom driftsutgiftene det ene året fordeles på 14 plasser, og det neste på sju plasser. KOSTRA-tallene vil derfor ikke kunne brukes ukritisk som styringsredskap for administrasjon og politikere i Lødingen kommune. I KOSTRA deles kommunene inn i kommunegrupper langs tre ulike dimensjoner 5 : folkemengde, bundne kostnader per innbygger samt frie disponible inntekter per innbygger. Kommunegruppe 2, som Lødingen er en del av, består av små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, 2 RSK 001 vedtatt av styret i Norges Kommunerevisorforbund 3 Kommune-Stat-Rapportering - et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunalt virksomhet 4 Tidligere pleie- og omsorgsleder, samt avdelingsleder ved Lødingen sykehjem. 5 Brukerveiledning til KOSTRA-tabellen. Faglig veiledning. Gruppering av kommuner og fylkeskommuner. Side: 2

9 og middels frie disponible inntekter. I samme kommunegruppe inngår også Ballangen, Skånland, Bø og Øksnes, som er brukt som sammenligningskommuner i KOSTRA-analysen i rapportens kapittel 6. Tjeldsund kommune er plassert i kommunegruppe 6 (små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter), men er tatt med i sammenligningsgrunnlaget etter ønske fra kontrollutvalget. På grunn av ulikhetene i kommunenes forutsetninger er Tjeldsund imidlertid ikke et godt sammenligningsgrunnlag. Et annet forbehold vi må ta, er at Lødingen kommune har forholdsvis få institusjonsplasser, dvs sykehjemsplasser. Når man eksempelvis skal beregne antall årsverk i forhold til antall institusjonsplasser, kan det se ut som at hvert årsverk har langt færre institusjonsplasser å betjene, og at Lødingen kommune derfor har langt større utgifter per plass enn kommunene det sammenlignes med. De samme ansatte som betjener sykehjemsplassene, må imidlertid også serve omsorgsboligene. Det er derfor svært vanskelig å gi en god oversikt over Lødingen kommunes utgifter i forhold til andre basert på KOSTRA. Nevnte forhold gjør det nødvendig å ta forbehold om statistikkens anvendelighet. 4 REVISJONSKRITERIER Revisjonskriterier er en samlebetegnelse på de regler og normer som gjelder innenfor det området som undersøkes. Revisjonskriterier er et nødvendig grunnlag for å kunne dokumentere avvik eller svakheter og for revisjonens vurderinger og konklusjoner. Kontrollutvalget har blant annet ønsket å få vurdert om kommunens tjenester til matombringing og trygghetsalarm drives til selvkost. Da kommunen ikke har gjort bindende vedtak om at nevnte tjenester skal drives til selvkost, mangler det autoritative revisjonskriterier å vurdere kommunens praksis på området opp mot. Det følger av gjeldende revisjonsstandard at revisjonen ikke kan gjøre vurderinger uten revisjonskriterier. Vi har derfor formulert undersøkelsene vedrørende matombringing og trygghetsalarm som deskriptive problemstillinger, dvs. at problemstilling 1) og 2) har form av rene beskrivelser. For de to øvrige problemstillingene har vi utledet følgende revisjonskriterier: Problemstilling 3: Betaler brukerne av plass i omsorgsboliger med heldøgns omsorg og pleie riktig vederlag i henhold til kommunens gebyrregulativ? Lødingen kommunes gebyrregulativ: o Husleie for omsorgsbolig i Idrettsveien 1a var i 2007 kroner 4000 per måned o Husleie for omsorgsbolig i Idrettsveien 1a var i 2008 kroner per måned o Sats for fullkost for beboere i omsorgsbolig var i 2007 kroner per måned o Sats for fullkost for beboere i omsorgsbolig var i 2008 kroner per måned o Sats for leie og vask av lintøy var kroner 500 per måned i 2007 og 2008 o Gebyr for strøm var satt til kroner 500 per måned i 2007 og 2008 Problemstilling 4: I hvilken grad benytter kommunen mulighetene for reduksjon av nettoutgiften til sykepenger? Folketrygdlovens generelle bestemmelser i kapittel 8 2 om opptjeningstid sier at retten til sykepenger avhenger av at den arbeidsuføre har vært i arbeid minst fire uker før han eller hun ble arbeidsufør. Denne opptjeningstiden omfatter også en eventuell periode med mottak av ytelser til livsopphold etter lovens kapitler om dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger, stønad ved sykdom hos barn eller andre nære pårørende samt ved ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon. Side: 3

10 Sykepengene regnes ut på grunnlag av lønnsinntekt og andre godtgjørelser for arbeidstakers arbeidsinnsats 6. Kommunen skal kreve refusjon fra folketrygden for sykepenger ut over arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager 7. Når det er gått mindre enn 16 kalenderdager siden forrige sykefravær, skal et nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode 8. Kommunen skal initiere søknad om at trygden refunderer sykepenger i arbeidsgiverperioden for arbeidstakere med langvarig eller kronisk sykdom som medfører særlig stort sykefravær 9. Kommunen skal sende refusjonskrav til NAV innen den fastsatte tidsfristen slik at retten til refusjon ikke tapes 10. Videre skal kommunen kontrollere utsendt refusjonskrav mot innbetalinger fra NAV. Med bakgrunn i ovenstående utleder vi følgende revisjonskriterier: o o o Kommunen skal kreve refusjon fra folketrygden for sykepenger utover arbeidsgiverperioden på 16 dager. Når det er gått mindre enn 16 kalenderdager siden forrige sykefravær, skal et nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode Kommunen skal initiere søknad om at trygden refunderer sykepenger i arbeidsgiverperioden for arbeidstakere med langvarig eller kronisk sykdom som medfører særlig stort sykefravær Kommunen skal sørge for at refusjonskravet blir sendt til NAV i rett tid og at refusjonsutbetalingen fra folketrygden kontrolleres mot det innsendte kravet 5 PLEIE OG OMSORG I LØDINGEN KOMMUNE 5.1 Organisering Saksbehandling og tjenesteproduksjon i Lødingen kommune utføres av resultatenhetene, og disse har fått delegert stor myndighet. Pleie og omsorg er den største enheten i antall ansatte og budsjett. Pleie- og omsorgsleder har totalansvar for alle avdelinger innenfor pleie og omsorg. Se for øvrig figur 1 på neste side, som viser organiseringen av enheten. Det har siden 2006 vært en del utskiftninger på ledernivå i pleie og omsorg. Pleie- og omsorgsleder som var ansatt i stillingen fra 2002 til 2006, hadde flere sykemeldingsperioder fra høsten 2006 til vedkommende sluttet i Avdelingsleder kjøkken var konstituert i lederstillingen i sykemeldingsperiodene, samt etter at den forrige lederen sluttet. Ny pleie- og omsorgsleder var på plass fra mai Lov om folketrygd Lov om folketrygd Lov om folketrygd Lov om folketrygd Lov om folketrygd Side: 4

11 Figur 1: Organisering av administrasjonen i Lødingen kommune, med særskilt fokus på pleie og omsorg. Rådmann Pleie- og omsorgsleder Fagråd Stab: personalkonsulent. saksbehandler Inntaks-/vedtaksteam Avdelingsleder hjemmetjenesten Lødingen tettsted: hjemmesykepleie, praktisk bistand, brukerstyrt pers. ass. Soltun: 8 boenheter, 3 avlastning Alders- og trygdeboliger: hybler, Furuheimen, Kløverveien, Kløvestua Avdelingsleder Idrettsveien 1a Vestbygd: hjemmesykepleie, praktisk bistand, brukerstyrt personlig assistent Bofellesskap: 24 boenheter Sykehjem: 8 kortidsplasser Avdelingsleder miljøarbeidertjenesten Boenheter: Klokkejordet, Furuveien, Kløverveien, Rypeveien, Solveien Avdelingsleder sentralkjøkken Side: 5

12 5.1.1 Omorganisering Lødingen sykehjem I 2002 ble det nye Lødingen sykehjem i Idrettsveien åpnet med 32 plasser. De 32 sykehjemsplassene på Soltun ble samtidig lagt ned. I 2004 ble det vedtatt å gjøre en større omstrukturering av Lødingen sykehjem. Med virkning fra mai 2005 omgjorde Lødingen kommune 24 sykehjemsplasser til omsorgsboliger med heldøgns omsorg og pleie. Omstruktureringen ble gjort etter modell fra Re kommune. Intensjonen var at de åtte gjenværende sykehjemsplassene skulle brukes til personer med behov for å være i institusjon i kort tid fra et par dager til et par måneder 11. Antallet pasienter og pleietyngden ble antatt å skulle variere fra uke til uke. Som en midlertidig løsning ble det vedtatt å åpne åtte plasser på Soltun i 2007 på grunn av akutt mangel på institusjonsplasser. Kommunen måtte sørge for innbyggere som kom fra sykehus, og for hjemmeboende som var i en kritisk situasjon. Det var en periode plassert opptil 17 pasienter i korridorer, på fellesarealer og i andre rom som ikke var tilpasset et slikt formål. Situasjonen førte med seg en stor økning i personalkostnader. Plassene på Soltun ble åpnet som omsorgsboliger, men det ble satt fast døgnkontinuerlig bemanning på plassene betjent av hjemmehjelpen. Soltun skal være åpent i ytterligere ett år, etter at Arbeidstilsynet gikk med på en midlertidig løsning i tre år fra desember Omleggingen ble gjennomført med det mål å spare kroner per driftsår. Lødingen kommune ville få lavere tilskudd fra staten ved omhjemlingen til omsorgsboliger. Man mente imidlertid at besparelser på renhold, kost, medisiner, forbruksmateriell og lønn skulle bidra til at målet om innsparinger på skulle oppnås. Besparelser på lønn skulle bli mulig på grunn av en mer fleksibel bruk av arbeidsstokken. Lødingen kommune har ikke evaluert effekten av omleggingen til omsorgsboliger. Heller ikke om innsparingsmålet på kroner er oppnådd. Det er besluttet at en evaluering skal gjøres, men ikke tidsfastsatt Omsorgsboliger og sykehjemsplasser De åtte institusjonsplassene som ved omorganiseringen i 2005 ble opprettholdt som korttids sykehjemsplasser, fungerer i dag som langtidsplasser. Dette på grunn av mangelen på faste sykehjemsplasser i Lødingen kommune. Omsorgsboligene er nye og store, men disse leier beboer hos kommunen, og kommunen har ikke råderett over boligene. Kommunen kan av den grunn ikke opprette dobbeltrom i en omsorgsbolig. Beboer i omsorgsbolig skal sørge for egen kost, innbo og utstyr som sengetøy, duker og håndduker, samt forbruksmateriell som hygieneartikler og bleier. De skal og besørge renhold av lintøy og bolig. Videre skal brukerne stå for egen medisin. Lødingen kommune har valgt å gi beboerne i omsorgsboliger det samme tilbudet som beboere i sykehjem, mot at beboerne betaler for tjenestene etter faste takster. Det medfører at Lødingen kommune forplikter seg til å ha fast døgnbemanning, og ikke ambulerende bemanning som er vanlig i omsorgsboliger. Etter omorganiseringen er bemanningen økt med en person på dag- og en person på kveldstid. Begrunnelsen for dette er at beboerne som fikk sine sykehjemsplasser omhjemlet til omsorgsboliger i 2005, ble lovet at de skulle få minst like god og forutsigbar pleie som før 12. Samtidig ble brukerne gitt en lovnad om at de ikke skulle betale mer for tjenestene enn det de betalte for sine sykehjemsplasser. Kommunen forespeilet også at mange skulle betale mindre. Egenbetalingen har av den grunn blitt satt på et lavt nivå. De omsorgsboligene som ikke ligger i Idrettsveien, betjenes av hjemmetjenesten. I tillegg driver hjemmetjenesten det såkalte hybelbygget med ti boenheter, som er lagt til rette for beboere som skal klare seg selv. Men pleietyngden er så stor at det i realiteten fungerer som et sykehjem. Tromsø private omsorgstjeneste gjennomførte i mai/juni 2009 en undersøkelse av pleie- og omsorgsenheten i Lødingen kommune. Kort oppsummert fant de at bemanningen er forenelig med pleietyngden/omsorgsbehovet beboerne har. De påpeker imidlertid at kommunen har store utgifter knyttet til stedlig bemannede omsorgsboliger, slik at de per i dag drives som sykehjem. 11 I følge saksfremlegg til kommunestyresak 55/ Vedtatt i kommunestyrets sak 55/04 og 14/05. Side: 6

13 Lødingen kommune har tidligere kartlagt kostnadene og mulighetene i pleie- og omsorgsenheten. Høsten 2007 nedsatte rådmannen og pleie- og omsorgsleder en ad-hoc gruppe på bakgrunn av den vanskelige økonomiske situasjonen enheten var i fra 2006 hadde det økonomiske overforbruket akselerert. Samtidig var behovet for og omfanget av tjenesten stadig økende. Enheten klarte ikke å tilpasse seg de økonomiske rammebetingelsene i årsbudsjettet. Hovedmålet var å gjennomføre en rasjonell og kostnadseffektiv drift av pleie- og omsorgsenheten i Lødingen kommune, og legge til rette for et regnskap i balanse i Ad-hoc gruppen bestod av avdelingsleder for hjemmebasert omsorg, pleie- og omsorgsenhetens personalkonsulent, to representanter fra rådmannens stab, samt hovedtillitsvalgte fra Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund. Gruppen har vurdert følgende områder: realismen i bemanningsplaner for pleie og omsorg, mulige prinsipper for turnus, få oversikt over midlertidige stillinger, muligheten for å rendyrke sykepleierfunksjonen, problematikk knyttet til mange deltidsstillinger, samt behov for kompetanseheving i enheten. Gruppen konkluderte i sin rapport 13 med at det er tilnærmet samsvar mellom bemanningsplaner 14 og stillingshjemlene i enheten på det tidspunkt gruppen gjorde sine undersøkelser 15. Behovet hadde imidlertid økt betraktelig i samme periode, både med tanke på antall brukere og pleiebehovet til gruppen. Behovet ble møtt ved å leie inn ekstra bemanning ut over grunnbemanningen, og derfor ut over de foreliggende budsjettrammene. Det resulterte i betydelige overskridelser, noe kommunens politikere i følge ad-hoc gruppens rapport ble gjort kjent med i tertialrapporteringene. Gruppen presenterte i sin rapport et forslag til nye bemanningsplaner. I denne ble det gjort noen reduksjoner der det ble ansett som mulig, men det ble konkludert med at det var behov for en økning av bemanningen da behovet i avdelingen ikke samsvarte med det som var bevilget i forbindelse med budsjettet for Revisjonen forutsetter at Lødingen kommunestyre er gjort kjent med gruppens rapport. Ad-hoc gruppen har også kommet med forslag til hvordan en rendyrking av sykepleierfunksjonen kan føre til en mer rasjonell drift. I den sammenheng anbefalte arbeidsgruppen at en slik løsning ble utredet videre av ekstern kompetanse (eksempelvis Høgskolen i Harstad). Det har også blitt opprettet en tverrpolitisk gruppe, strukturutvalget, som har utarbeidet en rapport med forslag til tiltak for å bedre den økonomiske situasjonen i pleie og omsorgsenheten Miljøarbeidertjenesten Miljøarbeidertjenesten i Lødingen kommune yter tjenester til psykisk utviklingshemmede. Tjenesten ledes av en avdelingsleder. Bofellesskapet Klokkejordet har fire boenheter, Furuveien har fire boenheter, mens Rypeveien og Solveien har én enhet hver. Kløverveien har fire boenheter og fire avlastningsplasser. Alle er bemannet døgnet rundt. I tillegg er det en avlastningsplass på Strand. Alt i alt vil det si 14 boenheter og fem avlastningsplasser. Miljøarbeidertjenesten er spredt organisatorisk på flere enheter som er lokalisert fysisk langt fra hverandre. I følge ledelsen i pleie og omsorg, er utfordringen her å få samlet dette til én boenhet. I 2004 ble det vedtatt å bygge et gitt antall boliger til psykisk utviklingshemmede i Lødingen for å møte utfordringene fremover. Det anses som nødvendig å få samlet disse plassene mest mulig - ikke nødvendigvis under samme tak, men slik at det blir hensiktsmessig/kostnadsbesparende i forhold til bemanning. Noen brukere kan klare seg med bare tilsyn, men har i dag 1:1 bemanning grunnet dagens boforhold. Per i dag bor de fleste brukerne i egne leiligheter. Ett bofellesskap med fire boenheter har fellesareal. Bygging av boliger til psykisk utviklingshemmede var gitt andreprioritet av større investeringsprosjekt, etter utbygginga av Lødingen sykehjem i Idrettsveien. Tidlig i 2008 endret pleie og omsorg sin prioriteringsliste, og boliger til miljøarbeidertjenesten ble første prioritet. Endringen i prioriteringene ble også vedtatt politisk, men har ikke blitt realisert. I samme periode er antall brukere fordoblet. 13 Datert Utarbeidet i I Side: 7

14 Administrasjonen oppfatter det som tungt å drifte boliger som er spredt utover Lødingen, både knyttet til kostnader og tilgjengelig kvalifisert arbeidskraft. I tillegg til mange brukere i forhold til kommunens størrelse, har Lødingen kommune brukere med krevende og spesielle behov. Mange må ha tilsyn døgnet rundt. Revisjonen blir fortalt at miljøarbeidertjenesten er i ferd med å bryte sammen under disse rammevilkårene. Det reflekteres blant annet gjennom et (langtids)sykefravær som per oktober 2009 er på 20 %. Administrasjonen mener kommunen snart vil merke store konsekvenser av at man ikke får samlet boenhetene samt utfordringene med å sikre en god faglig kvalitet på tjeneste for disse brukerne. Man ser for seg en situasjon der bruk av vikarbyrå med dertil økte lønnskostnader kan bli en realitet. 6 KARTLEGGING AV UTGIFTSSITUASJONEN I PLEIE OG OMSORG I det følgende presenteres innhold, omfang og kostnadsutvikling over tid i miljøarbeidertjenesten og sykehjemmet/omsorgsboligene i Lødingen kommune. KOSTRA-tallene gir indikasjoner om tjenestenivået i Lødingen kommune sammenlignet med mer eller mindre sammenlignbare kommuner. KOSTRA-tabellene er supplert med skriftlig og muntlig informasjon fra administrasjonen i Lødingen kommune. I følge konstituert rådmann har Lødingen kommune per mai 2009 et endelig akkumulert underskudd på 13,2 millioner. Utgiftene har økt, mens inntektene er stabile. Det er pleie og omsorg som har stått for den økte veksten. I følge konstituert rådmann får kommunestyret i Lødingen ikke detaljerte rapporter om bruk av overtid. Økonomirapporteringene gis fra og med regnskapsåret 2009 kvartalsvis. Revisjonen kjenner ikke til eventuell løpende informasjon som er gitt til formannskap og kommunestyre i perioden som revideres i dette prosjektet. 6.1 Demografi Når det gjelder andelen innbyggere mellom 67 og 79 år, ligger Lødingen i øvre sjikt i forhold til sammenlignbare kommuner, se figur 2. Lødingen har her 12,6 %. Bare Bø kommune ligger over med 14,6 %. De andre kommunene ligger på mellom %. Når man ser på gruppen over 80 år, har Lødingen en prosentandel på 7,7. Høyeste andel har Bø kommune med 9,2 %. Laveste er Øksnes kommune med 4,5 % Prosentandel Lødingen 2000 Lødingen 2002 Lødingen 2004 Lødingen 2006 Lødingen 2008 Kommunegruppe 2 Ballangen Skånland Bø Øksnes Tjelsund Andel innbyggere over 80 år Andel innbyggere år Figur 2: KOSTRA-tall. Befolkningsutvikling i Lødingen kommune , sammenstilt med andel av befolkningen i aldersgruppen og over 80 år i utvalgte kommuner for Side: 8

15 Konstituert rådmann har gjort tallmateriale tilgjengelig for revisjonen, som viser at Lødingen kommune i år 2000 hadde 133 innbyggere som var over 80 år. I 2005 var antallet steget til 175. Det vil si en økning på 31,6 %. Antallet har siden 2005 vært stabilt på rundt 175 personer. Framskrevne tall for denne aldersgruppen er antatt å falle til omtrentlig 155 rundt Antallet innbyggere i aldersgruppen år antas å øke i samme perioden. En slik økning i den eldre del av befolkningen vil normalt føre til behov for tilsvarende økning av budsjettet for pleie- og omsorgssektoren. 6.2 KOSTRA-statistikk Grunnlaget for det refererte tallmaterialet framgår av vedlegg 1 og 2, der de anvendte nøkkeltallene for Lødingen og sammenligningskommunene Ballangen, Skånland, Bø, Øksnes og Tjeldsund samt kommunegruppe 2 er markert Prioritering, pleie- og omsorgstjenesten samlet Lødingen kommune bruker i følge KOSTRA en litt større andel av totale netto driftsutgifter 16 til pleie og omsorg enn de fleste kommuner som er valgt som sammenligningsgrunnlag. Mens Lødingen kommune i 2008 brukte 43,3 % av sine driftsutgifter, varierer de andre kommunenes andel fra 38 % til 42,9 %. Høyest ligger Bø kommune med 48,3 %. I 2007 brukte Lødingen kommune 45,7 %. I Lødingen går en langt mindre andel av netto driftsutgifter til institusjoner enn i de andre kommunene. Lødingen kommune brukte i %, mens andre brukte mellom 50 % og 65 %. Dette kan forklares med at antallet sykehjemsplasser i Lødingen kommune er svært lavt. Andelen av netto driftsutgifter som brukes til hjemmeboende, er tilsvarende høy. Lødingen kommune bruker to til tre ganger så mye som sammenlignede kommunene. Tallene i tabell 1 viser at nettoutgiftene til pleie og omsorg per innbygger over 80 år i Lødingen kommune har økt kraftig i perioden 2005 til 2008, men ligger nå bare litt over utgiftene til den gruppen kommuner som verken har høyest eller lavest utgifter (tabell 2). Lødingen 2005 Lødingen 2006 Lødingen 2007 Lødingen Tabell 1: Netto driftsutgifter, pleie og omsorg per innbygger 80 år og over. Tall for Lødingen. Kom.gr 2 Ballangen Skånland Bø Øksnes Tjeldsund Tabell 2: Netto driftsutgifter, pleie og omsorg per innbygger 80 år og over. Tall for Tabell 3 viser økningen av netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger i Lødingen kommune de senere år. I vedlegget bakerst i rapporten ser man at økningen var liten fra 2004 til 2005, men tallene i tabell 4 viser at Lødingen kommune ligger høyt i forhold til de andre kommunene. 16 Under kategorien prioritering viser tabellene nettotall. Det viser, noe forenklet forklart, kommunens utgifter til pleie og omsorg inkludert de avskrivingene tjenesten har, fratrukket driftsinntektene som blant annet inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter. En sitter da igjen med kommunens faktiske utgifter til pleie og omsorg, som må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Forklaringen er basert på informasjon fra Side: 9

16 Lødingen 2005 Lødingen 2006 Lødingen 2007 Lødingen Tabell 3: Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, pleie- og omsorgstjenesten. Tall for Lødingen. Kom.gr 2 Ballangen Skånland Bø Øksnes Tjeldsund Tabell 4: Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, pleie- og omsorgstjenesten. Tall for Forskjellen mellom tallene i tabellene 1 og 2 og tallene i tabellene 3 og 4 over kan reflektere at Lødingen kommune har en relativt høy andel innbyggere over 80 år. I tabell 1 og 2 blir de totale kostnadene derfor fordelt på noe flere innbyggere enn kommunene det sammenlignes med. Antakelsen forsterkes ved å se på tallene for Bø kommune som også har en stor andel eldre over 80 år. Deres verdi er relativt lav når man deler utgiftene på innbyggere over 80 år, men er høyest av alle når summen deles på det totale antall innbyggere i kommunen. Sammenstilles tabellene, gir de et bilde av at innbyggerne i Lødingen kommune har en relativt høy gjennomsnittsalder, og derfor relativt sett har et større behov for tjenester fra pleie- og omsorgsenheten enn innbyggerne i andre kommuner. Det kan argumenteres med at tabell 1 og 2 gir den mest representative fremstillingen da utgiftene er fordelt på den eldste delen av befolkningen, som er målgruppen for de tjenester som ytes. Dette funnet kan antyde at Lødingen kommune faktisk ligger på samme forbruk til pleie og omsorg som sammenlignbare kommuner, og at pleie- og omsorgssektoren i Lødingen kommune har lavere budsjett enn andre kommuner i forhold til det reelle behovet i kommunene Prioritering og dekningsgrad, institusjoner for eldre og funksjonshemmede Tabellen nedenfor viser at Lødingen kommune har moderate netto driftsutgifter per institusjonsplass i forhold til sammenlignbare kommuner. I følge KOSTRA hadde Lødingen kommune i 2007 langt høyere driftsutgifter per institusjonsplass enn i I 2007 var det rapportert inn netto driftsutgifter per institusjonsplass på kroner , men det året hadde kommunen rapportert inn en institusjonsplass for lite. Omregnet til åtte plasser, som er det korrekte, har kommunen en driftsutgift på Bare Tjeldsund hadde noe høyere kostnader i Lødingen Kom.gr 2 Ballangen Skånland Bø Øksnes Tjeldsund Tabell 5: Netto driftsutgifter per institusjonsplass. Tall for KOSTRA-tallene viser videre at Lødingen kommune ligger svært lavt i forhold til driftsutgifter til pleie og omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede (per innbygger). Mens Lødingen kommune har driftsutgifter på kroner 2 112, har kommunegruppe 2 kroner Høyest ligger Skånland og Bø kommune, begge med omtrentlig kroner Det kan reflektere at Lødingen kommune har få institusjonsplasser i forhold til antall innbyggere. Lødingen kommune har institusjonsplasser til 4,6 % av innbyggere over 80 år. Tjeldsund kommune har institusjonsplasser til 14 % av innbyggere over 80 år, mens resterende sammenligningskommuner har plasser til mellom 19,3 % og 33,3 %. Side: 10

17 6.2.3 Produktivitet/Enhetskostnader, pleie- og omsorgstjenesten samlet Tabellene nedenfor viser at lønnsutgiftene per kommunalt årsverk innen pleie og omsorg, sett bort fra fraværsutgifter, har steget kraftig i Lødingen fra 2005 til og med I 2008 var utgiften tilnærmet lik Kommunen ligger imidlertid ikke høyt i forhold til gjennomsnittet i kommunegruppe 2, men Lødingen ligger midt på treet i forhold til de utgifter andre kommuner i regionen har. Lødingen 2005 Lødingen 2006 Lødingen 2007 Lødingen Tabell 6: Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg Kom.gr 2 Ballangen Skånland Bø Øksnes Tjeldsund Tabell 7: Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg. Tall for Produktivitet/Enhetskostnader for hjemmetjenester Tabellene nedenfor viser at brukerbetalingen for praktisk bistand i prosent av brutto driftsutgifter i Lødingen kommune har variert de senere år, men har falt de siste to årene, og ligger nå lavt i forhold til hva andre kommuner tar inn. Dette til tross for at kommunen har en svært stor andel av beboere i omsorgsboliger i forhold til andre kommuner. Lødingen 2005 Lødingen 2006 Lødingen 2007 Lødingen ,8 1,8 1,2 1,0 Tabell 8: Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutgifter. Tall for Lødingen. Kom.gr 2 Ballangen Skånland Bø Øksnes Tjeldsund 1,8 4,0 1,4 2,1 0,9 1,3 Tabell 9: Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutgifter. Tall for Tabell 10 viser at Lødingen ligger over dobbelt så høyt i lønnsutgifter pr hjemmeboende mottaker av kjernetjenester som sammenlignbare kommuner/grupper. Unntaket er Tjeldsund, hvis lønnsutgifter ligger på kroner over Lødingen. Lødingen Kom.gr 2 Ballangen Skånland Bø Øksnes Tjeldsund Tabell 10: Lønnsutgifter per mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende (i kroner). Tall for Side: 11

18 Prosentandel , ,8 5 5,3 0 Lødingen Kommunegruppe 2 Øksnes Skånland Figur 3: Andel av hjemmeboende brukere som mottar kjernetjenester, i aldersgruppen 67 år og over som har omfattende bistandsbehov. Tall for 2008 KOSTRA-statistikken er noe mangelfull på dette området, men grafen over gjenspeiler det faktum at Lødingen kommune har mange hjemmeboende brukere av kjernetjenester som har et omfattende pleiebehov. Det vil si de brukerne som eksempelvis bor i omsorgsboliger, men også de som bare mottar hjemmehjelp i egen bolig. Administrasjonen i Lødingen kommune bekrefter at beboerne i omsorgsboliger ikke har et vesentlig ulikt pleiebehov enn beboerne i sykehjem IPLOS, Bruksrater og brukersammensetning IPLOS er betegnelsen på et nasjonalt helseregister som skal danne grunnlag for nasjonal statistikk for pleie- og omsorgssektoren. Det er et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statstikk for kommunene og for statlige myndigheter. Lødingen Kom.gr 2 Ballangen Skånland Bø Øksnes Tjelsund 55,9 20,4 10,9 27,1 10,7 19,1 20,3 Tabell 11: Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov. Tall for Lødingen kommune rapporterer at 56 % av brukerne av tjenester innen pleie og omsorg har omfattende bistandsbehov. Til sammenligning rapporterer Skånland kommune at de har godt under halvparten så mange brukere med tilsvarende behov. Resterende kommuner har mellom 10,7 og 20,4 %. Det antyder at Lødingen kommunes totale brukermasse krever langt større ressurser enn brukermassen til kommunene det her sammenlignes med. Side: 12

19 6.3 Administrasjonens begrunnelser for den økonomiske situasjonen i pleie- og omsorgsenheten Økning i antall eldre og pleiebehov Den første forklaringsvariabelen administrasjonen fremhever, er at antall eldre øker. Som tidligere presentert, har Lødingen kommune fra 2000 til 2005 hatt en stor økning i antall innbyggere over 80 år. Samtidig betegnes brukernes pleiebehov som høyt 17. Etter det revisjonen forstår, er det ikke vesentlig forskjell på pleiebehovet til kommunens brukere med sykehjemsplasser og de med omsorgsplasser. I Idrettsveien er det tre beboere som ikke er demente, mens resterende i en eller annen grad har demens, uten at de har fått en diagnose. En åpen og en skjermet demensavdeling er etablert det siste året for å samle beboerne mer og gi dem trygge omgivelser. På grunn av fortsatt mangel på plasser for demente, er slike tunge brukere gitt omsorgsbolig med heldøgns pleie og omsorg. Det samme gjelder sengeliggende som trenger utstrakt hjelp. Behovet for sykehjemsplasser er langt større i Lødingen enn de åtte plassene kommunen har. Brukere av omsorgsboliger kan ikke tildeles dobbeltrom, og det er derfor ikke mulig å møte det økende behovet ved å opprette dobbeltrom for kortere eller lengre perioder. Beboerne i omsorgsboliger i Lødingen kommune har et høyt pleiebehov - høyere enn vanlig hos personer som tildeles omsorgsboliger. Lødingen kommune har formelt sett åtte korttidsplasser som skal serve alle kommunens innbyggere som kommer fra sykehus eller trenger avlastning såkalte rehabiliteringsplasser/sykehjemsplasser. Men de fleste som får korttidsplass, har så stort pleiebehov at de faktisk blir boende der. Man makter ikke å få beboerne så friske at de kan sendes tilbake til sine hjem. Det er i prinsippet ikke korttidsplasser. Noen av disse får omsorgsbolig når det blir ledig Økning i antall brukere av miljøarbeidertjenesten Antall brukere av miljøarbeidertjenesten har økt fra åtte til 18 brukere fra 2007 til Det er både brukere som har flyttet til kommunen, og brukere som blir myndig og flytter fra sine foreldre til egen bolig og som kommunen har kjent til over tid. Det er ikke mulig å si noe om hvorfor brukere flytter fra andre kommuner og til Lødingen kommune. En gjennomgang som ble gjort nylig viser at miljøarbeidertjenesten har hatt en økning av sine utgifter på 140 % i perioden 2007 til Det tilskriver avdelingslederen det økte antallet brukere. Enheten har imidlertid ikke fått regulert sine budsjett nok opp i henhold til denne økningen, og har derfor underskudd på sine regnskap Kostnad og kvalitet i omsorgsboligene Konstituert rådmann presenterte for revisjonen en oversikt over de økonomiske forhold for enheten. I denne oversikten vises det til regnskapstall for Bruttokostnaden for de åtte sykehjemsplassene i Idrettsveien er 6 millioner, mens netto kostnader er 4,7 millioner. Soltuns åtte omsorgsplasser koster brutto 4,3 millioner kroner, netto 4,2 millioner kroner. Regnskapstall for begynnelsen av 2009 viser at hver plass i omsorgsbolig i Soltun koster kroner i måneden. Det er en kostnad som tilsvarer en sykehjemsplass. Lødingen kommunestyre har fastsatt egenbetalingen til kroner per år. Regnskapstallene er eksklusive strøm, tekniske avgifter, renhold, vedlikehold og kost. Lødingen kommunes 24 omsorgsplasser koster kommunen brutto 10,2 millioner, og netto 9,2 millioner kroner. Egenbetalingen på disse plassene er 1,25 millioner. Satser for brukernes egenbetaling fastsettes av Lødingen kommunestyre. 17 Vi viser også til funn fra Tromsø Private Omsorgstjenestes rapport der det konkluderes med at bemanningen er fornuftig i forhold til pleiebehov. Side: 13

20 Pleie- og omsorgsenheten har i følge konstituert rådmann og enhetsledelsen, ikke realistiske budsjett. Forbruket ligger per mai 2009 langt over budsjett. Ser man regnskapstall 2009 i forhold til resultatet i 2008, har sykehjemmene et litt høyere forbruk i driften på alle områder i På sykehjemsplassene i Idrettsveien har økningen vært på 4,2 % og på Soltun 19,7 %. Konstituert rådmann estimerer at om brukerne som nå bor i Soltun, hadde bodd i sine hjem eller på dobbeltrom i sykehjem, hadde kommunen spart 3 av de 5 millionene Soltun nå koster Lødingen kommune. Administrasjonen opplever det som utfordrende å drive to enheter knyttet til tjenesten. Man mener kostnader kunne blitt kuttet om alle beboere og ansatte var under ett tak. Man kunne i det minste spart en nattevakt. På grunn av at omsorgsplassene ble satt opp med fast bemanning, er disse i praksis helt lik sykehjemsplassene. Administrasjonen i Lødingen kommune opplever det også som utfordrende å samlokalisere åtte sykehjemsplasser og 24 omsorgsboliger med heldøgns pleie. Det er ingen fysiske skiller mellom avdelingene, hvorav tre er omsorgsbolig og en avdeling består av sykehjemsplasser. Da alle plassene tidligere var sykehjemsplasser, er det vanskelig for de ansatte å omstille seg til at beboerne har ulike tilbud. Dette forsterkes av at pleiebehovet til beboerne på sykehjemsplasser og i omsorgsboliger ikke er vesentlig forskjellig. At de ansatte går i stell hos beboere med sykehjemsplasser og omsorgsboliger samtidig, hjelper ikke de ansatte til å skille de to typer boformer fra hverandre. Det har medført at de ansatte har handlet som om alle beboerne har sykehjemsplasser. De ansatte blir muntlig gjort kjent med at det er forskjell på sykehjemsplasser og omsorgsboliger. De har videre fått muntlig informasjon fra respektive avdelingsledere om de tilleggstjenester beboerne i omsorgsboliger har krav på, samt informasjon i personalmøter. Enkeltvedtak om tilleggstjenestene de enkelte har fått innvilget, med henvisning til lovhjemmel, er tilgjengelig på hver avdeling, samt IPLOS 18 på hver bruker og alle forhold vedrørende disse. Ved å legge om til omsorgsboliger ble arbeidsbelastningen på sykepleiere og hjelpepleiere større, fordi de må registrere hva hver beboer får av medisinske forbruksvarer og lignende. Men rutinen med registrering har ikke sikret at alt har blitt ført opp. Det har blitt lånt fra sykehjemmet uten å skaffe tilbake, og utgiftene på sykehjemmet har blitt høyere. Det er også blitt kjøpt inn varer som er belastet kommunen, mens det er den enkelte bruker som skal kjøpe inn selv. Tiltak er iverksatt, og man har i følge administrasjonen bedre kontroll enn tidligere, og forbruket er synkende. Men fortsatt hentes forbruksvarer til bruk i omsorgsboliger. Basert på det faktum at bemanningen før og etter reorganiseringen er lik, at behovet til beboerne i omsorgsboliger og i sykehjem er likt, at kommunen delvis står for forbruksvarer og medisiner til beboerne i omsorgsboliger, samt økt arbeidsbelastning til administrering av medisiner, har omleggingen i følge administrasjonen ikke medført noen netto besparelser. Det har vært besparelser på enkeltheter som medikamenter og tekniske hjelpemidler. Konstituert rådmann konkluderer med at Lødingen kommune har Norges minste sykehjem, og Norges dyreste omsorgsboliger. Administrasjonen mener det ville ha vært kostnadsbesparende å avvikle plassene i hybelhuset som ligger i tilknytning til Soltun, noe det også er et politisk vedtak om. Det er drevet av hjemmehjelpen (dag og kveld, mens hjemmesykepleien er innom på natt), og er redusert fra ti til sju plasser Kostnad og kvalitet i miljøarbeidertjenesten Kommunen er pålagt av sosialtjenesteloven å yte tjenester til innbyggere med psykisk utviklingshemming. Og kommunen må yte etter det behov brukeren har. Om pårørende er uenige i det tjenestenivå kommunen vedtar å gi, kan vedtaket ankes inn til fylkesmannen. Fylkesmannen fører også tilsyn med tjenesten. Det er ingen form for egenbetaling fra brukerne. Når nye brukere kommer til, må det den første tiden kartlegges hvilke behov brukeren har. Tjenester til brukeren ytes ut fra hans/hennes funksjonsnivå. Man opplever gjerne at brukere blir svært selvstendig, og etter hvert trenger mindre og mindre bistand. Andre er lavtfungerende og utagerende, 18 Nasjonalt helseregister som skal danne grunnlag for nasjonal statistikk i helse- og omsorgssektoren. Side: 14

21 og må ha en til to assistenter til stede til en hver tid av døgnet. En vesentlig del av tjenestens budsjett er lønnskostnader, som utgjør 95 % om man tar med Musum-prosjektet 19. Om Musum-prosjektet holdes utenfor, utgjør lønnskostnadene 78 % av miljøarbeidertjenestens budsjett Lønnskostnader sykehjem/omsorgsbolig De utgifter som hovedsakelig øker innenfor pleie og omsorg, er lønn. Pleie og omsorg har samlet 30 millioner kroner i utgifter til lønn av et budsjett på 41 millioner. Konstituert rådmann har laget en oversikt som sammenligner lønnsutgiftene innenfor pleie og omsorg for Lødingen, Sørfold, Tysfjord og Ballangen 20. De andre kommunene ligger samlet og stabil i hele perioden fra år 2000 til Lødingen ligger lavt over mesteparten av perioden, men passerer de andre mellom 2006 og Tall for Lødingen viser en dramatisk økning i Mens lønnsutgiftene var på 29,1 millioner i 2004, var de økt til 47,8 millioner i Det tilsvarer en økning på 64,3 % på fire år. Han knytter denne økningen til to forhold. For det første etableringen av omsorgsboliger i Soltun, med fast døgnbemanning. Det andre er økning i antall brukere av miljøarbeidertjenesten. Ufordringen med å kutte kostnader innenfor pleie og omsorg, er i følge administrasjonen at pleiebehovet i omsorgsboligene er så stort at nedbemanning ikke er mulig. Administrasjonen jobber nå med å med å lage en oversikt over hvor mange stillinger pleie- og omsorgsenheten har. Når dette hjemmelsregisteret er ferdig, kan det brukes til å summere opp antall ansatte og sjekke at det stemmer opp mot det som er lagt inn i budsjett Bemanning/lønnskostnader miljøarbeidertjenesten Administrasjonens entydige svar på hvorfor miljøarbeidertjenesten har slitt med sin økonomi, er at det har vært en enorm vekst i antall brukere. Miljøarbeidertjenesten har hatt en økning på ti brukere fra 2007 til 2009, noe som er mer enn en dobling. Det er en ressurskrevende tjeneste å drive, da mange har 1:1 oppfølging. I hadde miljøarbeidertjenesten 18 stillingshjemler. Det var imidlertid ikke kjent for kommunen hvor stor bemanningen reelt var på dette tidspunkt. I 2007/2008 antok man at tjenesten disponerte 22 årsverk. En gjennomgang i 2008 avdekket at tjenesten disponerte 34,1 årsverk. Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjettarbeidet for 2009 å kutte tjenesten med fem årsverk. De planlagte kuttene ble iverksatt i forbindelse med budsjettarbeidet, og tjenesten har nå 29,1 årsverk 21. Det innebærer en kutt på 15 % av det totale antall stillinger. Til tross for et så vesentlig kutt i antall ansatte, mener miljøarbeidertjenesten at de skal klare å yte sine tjenester tilfredsstillende. Sett bort fra sykefravær anses bemanningen for å være tilstrekkelig. Begrunnelsen for at administrasjonen ikke kjente til antall ansatte i miljøarbeidertjenesten, er at tilsettinger ble gjort uten at det ble fremmet politisk. Miljøarbeidertjenesten yter lovpålagte tjenester, og Lødingen kommune ville uansett måttet gjøre de aktuelle oppbemanningene. Men rutinen for å få økt stillingshjemler formelt og korrekt sviktet. Økonomikontoret/kassa har rapportert om avviket til kommunestyret og tatt opp med enheten i så måte at det er pekt på overforbruk og avvik i budsjett og regnskap innen pleie og omsorg. Administrasjonen jobber nå med å få på plass rutiner for bemanningsplan og tilsettinger. Når det nå er kjent at det i nær fremtid kommer nye brukere, har det blitt varslet om på korrekt måte til politisk nivå, med et stipulert økt behov på 1,7 stillinger. I Lødingen kommunes årsmelding for 2008 står følgende: Det har vært et spesielt fokus på miljøarbeidertjenesten i I denne avdelingen har vi gjennomført en totalgjennomgang av alle 19 Musum-prosjektet innebærer kjøp av privat omsorg for en ressurskrevende bruker, betalt av Lødingen kommune. Tjenestene ble kjøpt fra mai/juni 2008 og ble avsluttet august Brukeren har vedtak fra fylkesmannen om døgnkontinuerlig 2:1 bemanning. Det tilsvarer omtrentlig sju årsverk. Lødingen kommune overtok i august. Godkjent turnus er satt opp med to personer per turnusuke, med én uke på og tre uker fri. 20 De anses av konstituert rådmann som sammenlignbare kommuner da de er kommuner i nordre Nordland med innbyggertall på mellom og Formelt betød det at det ble innvilget sju årsverk i forhold til opprinnelig stillingshjemler på 22. Side: 15