REGULERINGSPLAN STORVANNET HAMMERFEST. BIOLOGI. Storvannet, Hammerfest, aug Foto: Hammerfest kommune.

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Hammerfest kommune Reguleringsplan Storvannet, Hammerfest [Revisjonsdato] [Fra] Peter Snilsberg REGULERINGSPLAN STORVANNET HAMMERFEST. BIOLOGI Storvannet, Hammerfest, aug Foto: Hammerfest kommune. Notat: Reguleringsplan Storvannet Hammerfest. BIOLOGI Side 1

2 INNHOLD 1 Innledning Områdebeskrivelse Metode Biologisk mangfold Vegetasjon og flora Fisk Fugl Fremmede arter Ny etablering av vegetasjon ved Storvannet Vann- og sumpvegetasjon Øvrig vegetasjon over strandsona Tiltak for Fugl Hensyn i forhold til fisk Gyteplasser og oppvekstområder Vandringer Oppsummering utfordringer Kilder...14 Notat: Reguleringsplan Storvannet Hammerfest. BIOLOGI Side 2

3 1 INNLEDNING NOTAT Det skal utarbeides reguleringsplan for friområdet rundt Storvannet ved Hammerfest. I den forbindelse skal det bl.a. utarbeides planer for økologisk restaurering av strandsonen ved Storvannet. Her vil bl.a. muligheter og begrensninger mht. vegetasjon og flora være av betydning ved utforming av strandsonen. Storvannet er kjent for sin bestand av storvokst sjørøye. Det skal tas spesielt hensyn til sjørøya ved restaureringen av strandsona og generelt ved arbeidet med å bedre økologisk status for vannet. Dette notatet skal kort oppsummere kunnskap og utfordringer knyttet til biologiske forhold som har betydning for restaureringen og reguleringsplanen for arealene omkring Storvannet. Figur 1. Storvannet ved Hammerfest. (Kilde Notat: Reguleringsplan Storvannet Hammerfest. BIOLOGI Side 3

4 2 OMRÅDEBESKRIVELSE Planområdet ligger i nordboreal region, vanligvis dominert av fjellbjørkeskog. De lavereliggende delene av Hammerfest kommune ligger i den aller nordligste delen av denne vegetasjonssonen. «Denne sonen kjennetegnes ved relativt kortvokste, glisne bjørkeskoger (Moen 1998). I de nordligste delene av sonen kan bjørkeskog være høyst fragmentert og kun til stede i beskyttede, lune partier. Vegetasjonen er sparsom og har arktisk preg. Landskapet i de høyereliggende deler består for en stor del av kombinert blokkmark og vegetasjon. De lavereliggende områdene og nederste del av dalførene er det lite naturlig vegetasjon da områdene er utbygd. Den lille skogen som finnes domineres av lav bjørkeskog, med innslag av vier.» (Muladal 2008). Figur 2. Storvannet er omgitt av bebyggelse og veier. Grunne partier av betydning finnes bare ved badeplassen på nordsiden og ved innløpselva i sørøst. (Kilde Notat: Reguleringsplan Storvannet Hammerfest. BIOLOGI Side 4

5 Berggrunnen nær vannet er relativt næringsfattig, men lokalt i nordvest-enden av vannet er det noe bedre berggrunn. Sør for vannet er det en sone med kalkholdig berggrunn som kan bidra til at løsmassene lokalt kan være relativt gunstige for planteliv (Norges geologiske undersøkelse 2013a, b), og bidra nok også til at ph verdiene i vannet er gode. Hammerfest kommune v. Tor harry Bjørn (2013) beskriver Storvannet: «Storvannet har et areal på 0,235 km 2 og et maks dyp på om lag 17 meter. Innsjøen er omkranset av bebyggelse, og det er vei langs bredden rundt hele vannet. Storvannet og strandsonen framstår i dag som lite utnyttet og utviklet som grøntområde. Strandsonen er i dag preget av grove steinutfyllinger på grunn av veiutbygging og inngrepet har redusert kvaliteten på strandsonen, og muligheter for aktivitet og ferdsel langs vannlinjen er dårlige. Det er lite vegetasjon og generelt dårlig utnyttelse av potensialet for ferdsel og andre aktiviteter som vannet og strandsonen innbyr til. Rent estetisk framstår vannet og nærområdene som svært kjedelige og lite utnyttet». På nordsiden er det en kunstig tange som er etablert i forbindelse med tidligere isproduksjon. Vika på østsiden av tangen har tidligere vært en del benyttet som badeplass da det var tilrettelagt for det samt at kulturen mht. bading var mer utbredt. I perioder var nok også kvaliteten på vannet dårlig, spesielt da kloakkutløpet gikk ut i vannet. Vannet er preget av forsøpling og delvis nedslamming, antagelig pga. tipping av snø etter brøyting (se ROV-undersøkelse (2010): I Storvannet er det registrert høye verdier av miljøgifter som PAH. PCB og tungmetaller (Falk & Christensen 2011, Christensen & Falk 2011, Elvos, 2010, Christensen 2009, Christensen m.fl. 2008). 3 METODE Notatet er sammenstilt i løpet av desember 2013 januar 2014, slik at det ikke har vært anledning til feltbefaring mht. vegetasjon og flora. Bakgrunnsinformasjon er hentet fra tidligere rapporter (se kildelista), konkurransegrunnlaget (Hammerfest kommune 2013), internett: (artsdatabanken 2013, naturbase 2013, google earth 2013) samt bilder fra området tatt august 2013 fra Hammerfest kommune, plan & utvikling. Tor Harry Bjørn, Hammerfest kommune, har gitt viktige faglige innspill mht. fisk og generelle forhold i Storvannet. 4 BIOLOGISK MANGFOLD 4.1 Vegetasjon og flora Strandsonen er preget av utfyllinger, i forbindelse med veier på alle sider, og de små områdene med noe naturpreget vegetasjon synes å være påvirket av tråkk og nærhet til Notat: Reguleringsplan Storvannet Hammerfest. BIOLOGI Side 5

6 bebyggelse generelt. Bilder fra området viser vegetasjon nær vannet som lokalt synes å være noe påvirket av nitrogentilførsel, med arter som bl.a. hundekjeks og stornesle. Engpreget vegetasjon med betydelig innslag av trivielle arter som sølvbunke, hundekjeks, stornesle kvitkløver, ryllik, føllblom osv. er vanlig. Andre arter som ut fra det foreliggende bildematerialet med relativt stor sikkerhet kan identifiseres i vegetasjonen nær vannet er vanlig høymol, soleihov, krypsoleie, marikåpe (Alchemilla sp.), løvetann, nyseryllik, sibirbjørnekjeks, geitrams og rødkløver. Muladal (2008) oppgir at det er svært lite vannvegetasjon (karplanter) og at strandsonen delvis er ødelagt. Muladal kommenterer også at strandsonen har få langgrunne arealer, og stort sett er relativt bratt. Utfyllingene består for det meste av grovere stein og få muligheter for etablering av vannvegetasjon. Sonen er også lite egnet som gyteområde. I artskart (Artsdatabanken 2013) er det få registreringer av rødlistede planter fra området. Rødlistearten dvergsyre (NT=nær truet, Kålås m.fl. 2010) er registrert 1903, og smånesle (VU = sårbar) er registrert i 1934 ved Storvannet, men omfattende utbygging omkring vannet har sannsynligvis ført til at artene har utgått her. Figur 3. Tangen ved badeplassen på nordsiden av vannet. Kvitkløver og sølvbunke ser ut til å dominere. Litt innslag av bl.a. føllblom. Foto: Hammerfest kommune. Notat: Reguleringsplan Storvannet Hammerfest. BIOLOGI Side 6

7 4.2 Fisk I Storvannet er det registrert ørret, røye, ål, stingsild og laks. Røye har en stasjonær småvokst bestand som gjennomlever hele livssyklusen i vannet. I tillegg forekommer sjørøye, som blir større, og som tidligere har utgjort mer enn halvparten av den eldre fisken. Ut fra undersøkelser gjennomført i 2008 konkluderer Christensen (2010) med at «Ut fra materialet som ble samlet inn i 2008 er det lite som tyder på at det har skjedd noen negative endringer i sjørøyebestanden i Storvatn». Disse resultatene var basert på et mindre materiale, og med større usikkerhet enn registreringene i 1992 og Undersøkelser fra 2010 viser derimot et annet resultat: Andelen av stor fisk (> 45 cm) har gått ned fra en andel på 50% i 1992 til ca. 10% i Årsaken til nedgangen er ikke avklart, men flere årsaker kan være aktuelle, ulovlig garnfiske i sjøen, lakselus, klimaendringer, miljøgifter og/eller endrede forhold i Storvatnet kan være medvirkende årsaker (Hammerfest kommune 2012). Det pågår nå undersøkelser spesielt med fokus på sjørøya. Resultater fra disse undersøkelsene er pr. jan ikke klare, men vil sannsynligvis inneholde informasjon som er relevant for reguleringsplanen og det videre arbeidet med strandsonen, bl.a. angående lokalisering av gyteplasser og oppvekstområder for fisk. Dataene er nå delvis bearbeidet og viser hvor radiomerket fisk oppholder seg i gyteperioden. Dette vil være et viktig grunnlag for vurderingene mht. det videre planarbeidet. Røya gyter i vannet, i grus- og steinsatte partier, men kan gyte på vegetasjonsdekket grunn eller fast slam. Røye kan også gyte i rennende vann, spesielt er dette vanligere i Nord- Norge. Gyteplassene kan ligge på alle dyp, fra strandsonen til relativt store dyp, men som oftest ikke dypere enn m, forutsatt at det er gunstige oksygenforhold og egnet bunnsubstrat (Jonsson & Matzow 1979, Borgstrøm & Hansen 2000). Viktige gyteområder for røya er i tilknytning til innløpet i sørøstenden av vannet, i østenden, nord for campingplassen, og utenfor Elvetun. Det er sannsynligvis også flere gyteplasser langs nordøstsiden, mellom Holmen og utløpet (Tor Harry Bjørn, pers. med.). Flere av disse gyteplassene ligger ned mot 8-10 m dyp eller mer, og ligger fra ca 20 til omkring 100 m fra nåværende strandlinje, se vedlegg (skisse fra Tor Harry Bjørn). Røya gyter vanligvis på høsten, men enkelte lokale stammer kan gyte på andre tidspunkt i løpet av året (Klemetsen & Amundsen 2000). Ungfisk av røye har viktige oppvekstområder i de dypere delene av vannet. Undersøkelsene de senere år ved bruk av radiosendere viser også ut- og innvandringstidspunktene for anadrom røye. Ål (CR= kritisk truet) er registrert av NIVA bl.a. i 1982, 1990 og 2008 (Artsdatabanken 2013), noe som tyder på regelmessig forekomst. Ørret og stingsild er i tillegg til røye vanlige arter i vannet. Ørret opptrer også som anadrom sjøørret, kun et fåtall er registrert ved bruk av oppgangsfella. Laks forekommer i mindre grad. Ørret gyter i innløpselva lengst i sør, i tillegg til i den mindre Svartelva som kommer inn i nordøst. Inn- og utløpselvene er viktige oppvekstområder for ørret. Laks kan også gyte i innløpselva i sør. Elvene kan være gode oppvekstområder også for lakseyngel, men bestanden er svært liten. 4.3 Fugl Det foreligger en del ornitologiske registreringer fra Storvannet. Arter knyttet til ferskvann er i hovedsak ender og måker samt fossekall. Registrerte rødlistede arter er krykkje (EN = sterkt truet) og fiskemåke (NT). Storvannet fungerer som bade/vaskeplass for kolonien av krykkje på Melkøya og det er daglig flere hundre som benytter vannet. Notat: Reguleringsplan Storvannet Hammerfest. BIOLOGI Side 7

8 Ender som registrert her er kvinand, stokkand og siland. Sistnevnte hekket 2013 (jf. bilde datert 08. aug. 2013). For øvrig er en rekke mer eller mindre vanlige arter registrert i området. Jaktfalk (NT) er også registrert i nærheten av vannet. Det er også i perioder registrert storskarv i vannet. Mangel på langgrunne partier i strandsona er sannsynligvis årsaken til at det ikke er registrert vadefugler her. 4.4 Fremmede arter De fleste problematiske fremmede artene i Norge har en sørlig utbredelse, og ut fra tilgjengelige kilder er det ikke registrert mange fremmede arter i de høyeste risikoklassene. Det er ett viktig unntak: tromsøpalme (SE = svært høy risiko, Gederaas m. fl. 2012). Notat: Reguleringsplan Storvannet Hammerfest. BIOLOGI Side 8

9 Figur 4. Storelva (utløpselva). Reinfann (gule blomster) er vanlig i området. På nordsiden av elva (til høyre for midten av bildet) er det en forekomst av tromsøpalme (kvite blomster). Foto: Hammerfest kommune. Tromsøpalme er registrert «på eng og veikanter i idrettsveien» i 1998 i følge artsdatabanken (2013). En gjennomgang av tilgjengelig bildemateriale viser at tromsøpalme har flere forekomster langs Storelva rett nedenfor utløpet, i hovedsak på nordsiden av elva. Det er også en mulig forekomst på sørsiden av Storvannet, mellom veien og vannet (ved Nedre Rairo 21 25). Tromsøpalme forekommer også spredt i bebyggelsen. Arten har giftig saft, og kan gi hudreaksjoner på utsatte områder hvis en får saften på huden, og samtidig eksponeres for sollys (fytofototoksisk reaksjon). Dette gir seg vanligvis utslag i rødme, kløe, svie, eksem og i verste fall store blemmer (tredjegrads forbrenning) da giftstoffene gjør huden ømfintlig for UV-stråler. Denne ømfintligheten kan vedvare i inntil ett år etter eksponeringen (kilde wikipwedia ). Arten vil være svært uheldig å få spredt inn i friområder (og for øvrig andre steder). Notat: Reguleringsplan Storvannet Hammerfest. BIOLOGI Side 9

10 5 NY ETABLERING AV VEGETASJON VED STORVANNET 5.1 Vann- og sumpvegetasjon Gjennomgang av tilgjengelig bildemateriale viser at det er svært lite vegetasjon i strandsona, kun en mulig forekomst av starr (antagelig flaskestarr eller nordlandsstarr) ved innløpet i sør. Forekomsten er svært liten. Vannvegetasjon synes å være helt fraværende. Figur 5. Langgrunt, men steinete parti ved badeplassen. Lite egnet for etablering av strandvegetasjon. Foto: Hammerfest kommune. Storvannet er sannsynligvis fra naturens side et næringsfattig (oligotroft) vann. Denne innsjøtypen har vanligvis lite sump- og vannvegetasjon, selv i områder som er vesentlig mer gunstige med hensyn til klima. Litteratur som omhandler skjøtsel og restaurering av våtmarker dreier seg i hovedsak om næringsrike innsjøer i lavlandet i Sør- og Midt-Norge. (jf. Direktoratet for naturforvaltning 2012) eller områder som er større gruntvannsområder, myrer el.l. se også Svenske Naturvårdsverket ( og for eksempel rapporter av Alexanderson m.fl. (1986), Pehrsson (1992) og av Naturvårdsverket (2009). Storvannet ligger som nevnt i nordboreal sone, og selv om det lokalklimatisk kan være noe bedre forhold omkring sjøen, spesielt på nordsiden, så vil potensialet for naturlig etablering av sump- og vannvegetasjon være lite. Notat: Reguleringsplan Storvannet Hammerfest. BIOLOGI Side 10

11 Vann- og sumpvegetasjon vil i slike innsjøer forekomme fortrinnsvis på langgrunne områder i viker og sund som er skjermet for bølgepåvirkning, isskuring osv. Det er ofte også en forutsetning at det er en del finkornet substrat, gjerne med noe organisk innhold. Hvis det er aktuelt å nyskape slike lokaliteter i strandsonen vil det også være en viss risiko for utvasking av finmateriale. Strandsonen bør i så fall utformes slik at erosjonen reduseres i områder det kan være aktuelt å etablere våtmarksvegetason som starrbelter eller vannvegetasjon. Det kan for eksempel etableres terskler av større stein mot åpent vann, kunstige, avskjermede viker eller evt. små dammer hvor det kan etableres våtmarksvegetasjon (jf. Bergen kommune, Byutvikling. 2006). Siden vannstanden varierer lite i Storvannet, vil sannsynligvis slike dammer i umiddelbar nærhet til vannet i hovedsak være stabile mht. vannstand størstedelen av vegetasjonsperioden. 5.2 Øvrig vegetasjon over strandsona Over strandsona (over gjennomsnittlig sommervannstand) vil det være en rekke stedegne arter som kan benyttes til grøntareal. Stedegent plantemateriale vil alltid være best i forhold til de lokale forholdene og samtidig i samsvar med Naturmangfoldlovens krav. Bioforsk ( bioforsk.no) kan gi veiledning og/eller kanskje skaffe frøblanding som er egnet. Strø fra lokale høyløer og lignende kan ha egnede frøblandinger for arealer som ikke skal skjøttes som plen, men som for eksempel slås en gang i året for å opprettholde åpent engpreg. Noen lokalt forekommende stauder som kan benyttes for å skape variasjon, er reinfann, prestekrage, storveronika og fjellflokk. Artene finnes viltvoksende i området, storveronika og fjellflokk er rapportert fra lia under fjellet Salen, og det er ikke usannsynlig at disse artene, samt reinfann, kan ha blitt benyttet som hagestauder. Prestekrage er sannsynligvis vanlig i området, og reinfann finnes i mengder, for eksempel langs utløpselva (Storelva, se fig. 4). For tresatte områder foreslår Aurora Landskap (2010) planting av bjørk og rogn. Det er få arter som vil være egnet så langt nord, men i tillegg til lokal fjellbjørk, så vil rogn være et aktuelt treslag. Rogn blomstrer på forsommeren, og vil være et fargerikt innslag på høsten. I tillegg kan selje og vierarter benyttes, avhengig av om det er ønskelig å etablere busksjikt eller trær. Gråviere (lappvier og sølvvier) oppnår antagelig ikke høyder over ca 1m, men selje kan bli betydelig større. Ut fra bildemateriale ser det ut til at andre større vierarter, for eksempel setervier el.l. er representert i området. De ulike vierartene har forskjellig krav mht. fuktighet. Selje kan vokse relativt tørt, mens de andre vierartene har større krav til stabil fuktighet. 5.3 Tiltak mot fremmede arter Med hensyn til fremmede arter, så er det i hovedsak tromsøpalme som krever tiltak. Tromsøpalme er under spredning, og er en art det må tas spesielt hensyn til ved graving og forflytting av masser. (for mer info om arten se: Faktaark243.pdf ). Tromsøpalme står svært nær arten kjempebjørnekjeks og tiltak som er foreslått mot kjempebjørnekjeks bør også benyttes mot tromsøpalme. Oppsummering av tiltak er gitt av FAGUS, Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren: Notat: Reguleringsplan Storvannet Hammerfest. BIOLOGI Side 11

12 6 TILTAK FOR FUGL NOTAT Det er ønskelig å legge til rette for at Storvannet skal bli mer attraktivt for vannfugl. Det er påvist at stort antall vannfugl knyttet til innsjøer kan gi tilførsel av miljøgifter ved å deponere guano i innsjøen (Evenset et al. 2007), men for Storvannets del tyder undersøkelser på at sjøfugl i liten grad påvirker Storvatn både med hensyn på tilførsel av næringssalter, men også i forhold til tilførsel av miljøgifter (Christensen m.fl. 2009). På grunn av topografien, med stort sett relativt bratte skråninger ned mot vannet og i strandsona, er ikke Storvannet spesielt godt egnet for etablering av gruntvannsområder, og som nevnt er det heller ikke slike områder ved vannet i dag. Det er registrert at måker og andre vannfugler jevnlig har tilhold ved odden på nordøstsiden av vannet. Det vil derfor være mest aktuelt å vurdere tiltak for disse gruppene av fugl. Kunstige flytende øyer samt permanente øyer er vurdert, og innspill er innhentet fra ornitologer med erfaring med lignende problemstillinger. Kunstige flytende øyer ble vurdert som tiltak av mer midlertidig karakter, og krever oppfølging og vedlikehold (se for eksempel Mosvannet ved Stavanger, En kunstig øy på ca 50 m 2 i Mosvannet, Stavanger, hadde en kostnad på ,- og en forventet levetid på ca 10 år (pers.medd. Erik Thoring, daglig leder, Naturvernforbundet i Rogaland). Permanente øyer dannet ved oppfylling ble betraktet som det klart beste alternativet (pers. medd. Stein Byrkjeland, Assisterende miljøvernsjef, Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga, ornitolog Trond Vidar Vedum, Hamar). 7 HENSYN/TILTAK I FORHOLD TIL FISK 7.1 Gyteplasser og oppvekstområder Tilløpselvene i øst, Svartelva og bekken fra «Inntaksdammen» er gyte- og oppvekstområder for ørret, evt. også laks. Storelva (utløpselva) er også kjente oppvekstområder for disse artene. Antatt viktigste gyteplasser for røye er gitt i vedlegg, som skisse fra Tor Harry Bjørn, Hammerfest kommune. Pågående undersøkelser av fisk i Storvannet vil sannsynligvis fremskaffe bedre informasjon om lokalisering av gyteplasser, gytetidspunkt og oppvekstområder for fisk. Ut fra kunnskap om røyas preferanser mht. gyteplasser er det sannsynlig at viktige gyteplasser for røye kan ligge på 8 10 m dyp eller dypere. Inntil de viktigste gyteplassene er kartlagt, vil tiltakets virkning på anadrom røye være beheftet med usikkerhet. Det antas at de viktigste områdene ligger et stykke fra strandsonen og vil dermed ikke bli direkte berørt av utfyllinger langs strandsonen. Rov-undersøkelsene (2010) viste at i store deler av bunnen består av silt/bløtbunn og er trolig ikke spesielt gunstige gytebiotoper for røya. Noen av de gamle gyteplassene antas å være nedslammet/dekket av sand fra snøtippingen (strøsand) som har pågått i vannet langs strandsonen i mange år. Røye gyter fortrinnsvis på grusbunn, men kan gyte på bunn med stein og blokker. En utfylling med rett type masse vil dermed kunne gi nye og bedre gyteområder for røya En del av en økologisk restaurering bør derfor omfatte restaurering eller nyetablering av gyteplasser ved å legge ut gytegrus på egnede lokaliteter. Dette kan gjøres i forbindelse med utvidelse av strandsonen. Flere lokaliteter vil kunne være egnet, men spesielt kan nevnes den kjente gyteplassen utenfor Elvetun (pers. medd Tor Harry Bjørn, se vedlegg). Dette er en gyteplass som er kjent fra tidligere, men som kan ha blitt ødelagt eller redusert pga. tilslamming av snøtipping. Notat: Reguleringsplan Storvannet Hammerfest. BIOLOGI Side 12

13 I løpet av 2014 vil det foreligge analyserte data fra de radiomerkede røyene (gytefisk) og det vil da være mulig å si mer konkret hvor fiskene oppholder seg gjennom gyteperioden. Disse dataene vil dessverre ikke være analyser før reguleringsplanen må ferdigstilles. Denne kunnskapen vil legge føringer på hvor og hvor langt ut det bør fylles ut i nærheten av gyteområdene. Detaljprosjektering av fylling i vannet må gjennomføres i samarbeid med biolog/ naturforvalter. Det må tas spesielt hensyn til resultater og anbefalinger fra kartleggingsprosjektet for røye i Storvannet. Ved evt. tiltak som berører gyteområder må tidspunkt for inngrep tilpasses gytetider, samt at tilslamming av gyteområder må unngås. Helst bør tiltak som berører disse områdene unngås, siden de også er viktige oppvekstområder. 7.2 Vandringer Storvannet har forekomster av anadrome laksefisk, laks, sjøørret og sjørøye, og det må ikke etableres hindre i bekkene som gjør at disse artene ikke kan foreta sine naturlige vandringer. Det samme gjelder ål, men sistnevnte art har bedre evne til å ta seg fram enn laksefiskene. 8 OPPSUMMERING UTFORDRINGER Den planlagte restaureringen av Storvannet vil innebære noen utfordringer mht. biologisk mangfold ved gjennomføring: - Strandsonen er i dag lite egnet for etablering av vann- og sumpvegetasjon. Dvs. at for eksempel etablering av starrbelter og lignende vegetasjon krever en del tilrettelegging og det vil sannsynligvis være tidkrevende å etablere slik vegetasjon. - En fremmed skadelig art er registrert med mulig forekomst i planområdet: tromsøpalme (SE). Arten bør fjernes og destrueres, og masser som kan inneholde rotdeler, frø osv. krever spesiell behandling. - Etablering av våtmarker mht. fuglelivet vil være arealkrevende og innebærer større inngrep i strandsonen, evt. større utfyllinger. Et enklere tiltak kan være kunstige, små permanente øyer/holmer som kan fungere som rasteplasser (alternativt kunstige flytende øyer). - Tilløps- og utløpsbekker er gyteplasser og oppvekstområder for stasjonære og anadrome stammer av laksefisk (inkl. sjørøye). Spesielle hensyn må tas mht. tidspunkt og praktisk gjennomføring ved evt. inngrep i disse bekkene. - Minst en viktig gyteplass for røye er registrert på relativt grunt vann sør i innsjøen. Lokaliteten må skjermes for inngrep og nedslamming. Det samme gjelder evt. andre gyteplasser som kan bli berørt. - Detaljprosjektering av fylling i vannet må gjennomføres i samarbeid med biolog/naturforvalter. Det skal spesielt tas hensyn til resultater og anbefalinger fra prosjektet med kartlegging av gyteområder for sjørøye. Gyteplasser kan restaureres evt. nye gyteplasser kan etableres, ved påfylling av grus/stein i passende størrelse. Notat: Reguleringsplan Storvannet Hammerfest. BIOLOGI Side 13

14 9 KILDER NOTAT Alexanderson, H., Ekstam, U. & Forshed, N Stränder vid fågelsjöar. Om fuktängar, mader och vassar i odlingslandskapet. LT/Naturvårdsverket 111 s. Artsdatabanken Aurora landskap Landskapsplan. Del 2. Rapport s Bergen kommune, Byutvikling Haukås våtmarkspark. Fremlegg til reguleringsplan. Åsane, gnr 199 bnr 10 m. fl. Haukås. Plannummer: Desember Borgstrøm, R & Hansen, L. P Fisk i ferskvann. Et samspill mellom bestander, miljø og forvaltning. Landbruksforlaget. 376 s. Christensen, G. N., Falk, A.H Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest. Analyser av sigevannsbrønner. Akvaplan-niva AS Rapport: Christensen, G. N Storvatn, Hammerfest. Undersøkelse av miljøgifter i utløpsvannet. Akvaplan-niva rapport nr Christensen, G. N Storvatn, Hammerfest. Vurdering av sjørøyebestanden. Akvaplanniva notat s. Christensen, G. N., Evenset, A., Dahl-Hansen, G., Götsch, A Storvatn i Hammerfest kommune. Undersøkelser av miljøgifter i vann, sediment og fisk, Akvaplan-niva rapport nr Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal plan for restaurering av våtmark Utvelgelse av lokaliteter høring. 74 s. Elveos, M Hammerfest Energi. Miljøteknisk rapport og risikovurdering. Norconsult, dok. nr Evenset, A., J. Carroll, G.N. Christensen, R. Kallenborn, D. Gregor & G.W. Gabrielsen Seabird guano is an efficient conveyor of persistent organic pollutants to arctic lake ecosystems. Environmental Science & Technology 41: F (sitert etter Christensen m.fl. 2009). Falk, A.H., Christensen, G. N Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest. Overvåking med passive Prøvetakere (SPMD). Akvaplan-niva AS Rapport: Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim.214s. Hammerfest kommune (sett jan. 2014). Hammerfest kommune Konkurransegrunnlag. Reguleringsplan for friområdet rundt Storvannet. 36 s. Klemetsen, A. 6 Amundsen, P.A Fiskesamfunn i nordnorske innsjøer. S i: Borgstrøm, R & Hansen, L. P. Fisk i ferskvann. Et samspill mellom bestander, miljø og forvaltning. Landbruksforlaget. 376 s. Notat: Reguleringsplan Storvannet Hammerfest. BIOLOGI Side 14

15 Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk. Hønefoss. Muladal, R Dokumentasjon av naturmiljø i forbindelse med rv. 94, Hammerfest Kommune. Naturtjenester i Nord. Rapport s..i: Haagensen, E.A Bybilde, naturressurser, by-, kultur-, og naturmiljø. Rv. 94 Saragammen Fuglenes. Hammerfest kommune. Høringsutkast. Statens vegvesen, Ressursavdelingen Region nord Naturbase Naturvårdsverket (2009) Rätt våtmark på rätt plats. En handledning för planering och organisation av arbetet med att anlägga och restaurera våtmarker i odlingslandskapet. Rapport Naturvårdsverket 67 s. Norges geologiske undersøkelse 2013a. Norges geologiske undersøkelse 2013b. Pehrsson, O Skötsel av våtmarker som fågelbiotoper. Naturvårdsverket rapport s. ROV-undersøkelse (Remotely operated underwater vehicle) Video: Vedlegg Skisse av gyteplasser for røye, Storvatnet. (fra Tor Harry Bjørn). Notat: Reguleringsplan Storvannet Hammerfest. BIOLOGI Side 15