Hammerfest kommune. Detaljregulering for friområdet rundt Storvannet - Forprosjekt. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Detaljregulering for friområdet rundt Storvannet - Forprosjekt Utgave: 1 Dato:

2 Detaljregulering for friområdet rundt Storvannet - Forprosjekt 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Detaljregulering for friområdet rundt Storvannet - Forprosjekt Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn: Rapport.docx Oppdrag: Reguleringsplan Storvannet, HAmmerfest Oppdragsbeskrivelse: Utarbeide reguleringsplan med forprosjekt for Storvannet friområde i Hammerfest. Oppdragsleder: Sigrid Rasmussen Fag: Plan og urbanisme Tema Reguleringsplan Skrevet av: Kvalitetskontroll: Ann-Kjersti Johnsen

3 Detaljregulering for friområdet rundt Storvannet - Forprosjekt 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeide detaljregulering og forprosjekt for Storvannet; fastlegge prinsipper for utforming og beregne overslag på kostnader. Bettiina Lähteenkorva har vært s kontaktperson for oppdraget. Sigrid Rasmussen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Ann-Kjersti Johnsen har vært fagansvarlig for utarbeiding av forprosjektet. Tromsø, 28/02/2014 Sigrid Rasmussen Oppdragsleder Anne-Lise Sæther Kvalitetssikrer

4 Detaljregulering for friområdet rundt Storvannet - Forprosjekt 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Beskrivelse av området Historie Kvaliteter Utfordringer og tiltak Beskrivelse av forprosjektet Inspirasjon FØRINGER FOR DEN JURIDISKE PLANEN...20

5 Detaljregulering for friområdet rundt Storvannet - Forprosjekt 4 1 INNLEDNING Asplan Viak har fått i oppgave å utarbeide detaljregulering og forprosjekt for Storvannet; fastlegge prinsipper for utforming og utarbeide kostnadsoverslag. Forprosjektet skal bl.a. være en plan for økologisk restaurering av strandsonen ved Storvannet. Her vil bl.a. muligheter og begrensninger mht. vegetasjon og flora være av betydning ved utforming av strandsonen. Storvannet er kjent for sin bestand av storvokst sjørøye. Det skal tas spesielt hensyn til sjørøya ved restaureringen av strandsonen og generelt ved arbeidet med å bedre økologisk status for vannet. Planen skal tilrettelegge for at arealet rundt Storvannet blir et attraktivt friluftsområde. Plan for Storvannet skal sees i sammenheng med ny Rv 94 mhp utforming og kostnader. 2 BESKRIVELSE AV OMRÅDET Storvannet ligger i et skålformet landskapsrom, omgitt av høyder og fjell på alle kanter. I nordvest, bak et lite høydedrag, ligger Hammerfest sentrum. Storvannet er omkranset av veg og bebyggelse. Storvannet og strandsonen fremstår i dag som lite utnyttet og lite utviklet som grøntområde. Så godt som all opprinnelig strandsone er nedfylt av steinmasser på grunn av utfyllingene forbundet med vegbyggingen langs vannkanten. Dagens situasjon. Storvannet er omgitt av bebyggelse og veier. Grunne partier av betydning finnes bare ved badeplassen på nordsiden og ved innløpselva i sørøst (Kilde v. Tor Harry Bjørn (2013) beskriver Storvannet: «Storvannet har et areal på 0,235 km 2 og et maks dyp på om lag 17 meter. Innsjøen er omkranset av bebyggelse, og det er vei ned til bredden rundt hele vannet. Storvannet og strandsonen framstår i dag som lite utnyttet og utviklet som grøntområde. Strandsonen er i dag preget av grove steinutfyllinger på grunn av veiutbygging og inngrepet har redusert kvaliteten på strandsonen, og muligheter for aktivitet og ferdsel langs vannlinjen er dårlige. Det er lite vegetasjon og generelt dårlig utnyttelse av potensialet for ferdsel og andre aktiviteter som vannet og strandsonen innbyr til. Rent estetisk framstår vannet og nærområdene som svært kjedelige og lite utnyttet».

6 Detaljregulering for friområdet rundt Storvannet - Forprosjekt 5 På nordsiden er det en kunstig holme som er etablert i forbindelse med tidligere isproduksjon. Vika på østsiden av tangen har tidligere vært en del benyttet som badeplass. Vannet er preget av forsøpling og deler av strandsonen er preget av tildekking/nedslamming, av grus/sand/silt, antagelig pga. tipping av snø etter brøyting (se ROV-undersøkelse (2010): Dypområdets bunn består av slam og silt, trolig som følge av kloakkutslippet som opphørte i I bunnsedimentene i Storvannet er det registrert høye verdier av miljøgifter som PAH, PCB og tungmetaller (Falk & Christensen 2011, Christensen & Falk 2011, Elvos, 2010, Christensen 2009, Christensen m.fl. 2008).

7 Detaljregulering for friområdet rundt Storvannet - Forprosjekt 6 3 HISTORIE Storvannsområdet har rommet mange aktiviteter og formål opp gjennom tidene; blant annet heste-haller, bilverksted, jordbruk, populært badevann, badehus, stupetårn og uttak av is til fiskeindustrien.

8 Detaljregulering for friområdet rundt Storvannet - Forprosjekt 7 4 KVALITETER

9 Detaljregulering for friområdet rundt Storvannet - Forprosjekt 8 Kvaliteter Samlende, tydelig landskapsrom Forholder seg til bysentrum og boliger rundt Tilgjengelig nærmiljø for alle Variert og kompakt - Sommeraktiviteter (bading, båt) Vinteraktiviteter (skøyter, ski) - Fiske- og friluftsliv (hele året) Varierende landskapskarakter Landskapet rundt Storvannet har varierende opplevelseskarakter. Området kan deles inn ulike soner; Bysiden, Solsiden og Boligsiden.

10 Detaljregulering for friområdet rundt Storvannet - Forprosjekt Utfordringer og tiltak - Forurensing i og rundt vannet Snølagring (forurensing) Nedgang i sjørøyebestand - Ny Rv 94 (barriere mot sentrum) Utfylling i bratt terreng (geotekniske forhold) - Boliger ligger nært vannet (trangt, potensiell privatisering) - Smal og lite tilgjengelig strandsone langs vegstrekningen Forurensning Utfordring Økologisk restaurering krever god økologisk kvalitet på vannet. I følge vann-nett har Storvannet antatt god økologisk tilstand, men har stor grad av påvirkning fra forurensning fra diffuse kilder. Storvannet er en del av prosjekt Ren Havn da vannet er en kilde til forurensning av havna. Resultatene fra sedimentsundersøkelsene i Storvannet tyder på at flere aktive kilder er årsaken til de høye nivåene av PCB, PAH og pesticider som er funnet i både sedimenter og fisk. De høye nivåene av miljøgifter i Storvannet skyldes sannsynligvis lokale kilder rundt vannet. Det har opp gjennom tidene vært mye aktivitet rundt Storvannet og det er påvist både historisk aktivitet og aktiviteter i dag som kan medføre tilførsel av miljøgifter til innsjøen. I vannbunnen av Storvannet ligger det bl.a. gamle bilvrak. Sedimentene er i dag lettere forurenset av overfor nevnte miljøgifter. I 2012 samlet kommunen opp masse søppel fra

11 Detaljregulering for friområdet rundt Storvannet - Forprosjekt 10 vannet, men de gamle bilvrakene må isoleres siden løfting av dem vil løse dem opp i mindre stykker. Tiltak Alle tiltak som berører sedimentene i Storvannet (for eksempel veibygging, opprydding av søppel på bunnen mm) vil kunne føre til økt lekkasje av miljøgifter til havnebassenget. Videre vil graveaktivitet i områder med lokale forurensning kunne føre til en hurtig frigjøring av miljøgifter. Dette vil for eksempel være aktiviteter som veibygging, boligbygging eller annen anleggsvirksomhet. Det vil derfor være viktig at de lokale kildene blir lokalisert, slik at nødvendige forholdsregler for å hindre ytterligere spredning av miljøgifter kan tas. (Akvaplan Niva 2008). Alle tiltak som berører Storvannet og strandlinjen må vurderes i forhold til mulig spredning av miljøgifter. Alle tiltakene som planlegges må vurderes ut fra mulig behov for opprydding (forslag til mer detaljerte undersøkelser, bort-graving eller tildekking). Det foreligger pålegg om tiltak ved Hammerfest energikraftverk (tungmetaller, PAH og olje). Sedimentene i Storvannet er kartlagt mht forurensning. Å grave bort forurenset masse krever tiltaksplaner for flytting av masser ut av området. Vekstjord langs vannet bør tas vare på ved eventuell utfylling. Duk stopper i hovedsak partikkelbunden forurensning (tungmetaller, PAH). Dersom det er snakk om vannløselige forurensninger kreves filter for sigevann (olivin, kalkstein, aktivt kull, sand). Biologisk mangfold Naturpreget vegetasjon Utfordring Strandsonen er preget av utfyllinger, i forbindelse med veier på alle sider, og de små områdene med noe naturpreget vegetasjon synes å være påvirket av tråkk og nærhet til bebyggelse generelt. Tromsøpalme er registrert «på eng og veikanter i idrettsveien» i 1998 i følge artsdatabanken (2013). Arten vil være svært uheldig å få spredt inn i friområder (og for øvrig andre steder). Bekjempelse krever spesielle tiltak. Over strandsonen (over gjennomsnittlig sommervannstand) vil det være en rekke stedegne arter som kan benyttes i grøntareal. Stedegent plantemateriale vil alltid være best i forhold til de lokale forholdene og samtidig i samsvar med Naturmangfoldlovens krav. For valg av arter vises til Asplan Viak sitt notat «Reguleringsplan Storvannet Hammerfest, BIOLOGI». Tiltak Tilrettelegge for ny beplantning av stedstilpasset vegetasjon. Fjerne uønskede arter. Fisk Utfordring Det foregår nå en kartlegging av gyteplasser for sjørøya, gytetidspunkt og oppvekstområder for fisk i Storvannet. Resultater fra disse undersøkelsene er pr. febr ikke klare, men vil sannsynligvis inneholde informasjon som er relevant for reguleringsplanen og det videre arbeidet med strandsonen, bl.a. angående lokalisering av gyteplasser og oppvekstområder for fisk. Denne kunnskapen vil også legge føringer på hvor og hvor langt ut det bør fylles ut i nærheten av gyteområdene. Forprosjektet er basert på nåværende informasjon om gyteplasser innhentet fra.

12 Detaljregulering for friområdet rundt Storvannet - Forprosjekt 11 Eksisterende gyteplasser for røye, Storvatnet. (, Tor Harry Bjørn). Tilløpselvene i øst, Svartelva og bekken fra «Inntaksdammen» er gyte- og oppvekstområder for ørret, evt. også laks. Storelva (utløpselva) er også kjente oppvekstområder for disse artene. Antatt viktigste gyteplasser for røye er gitt i vedlegg som skisse fra Tor Harry Bjørn,. Ut fra kunnskap om røyas preferanser mht. gyteplasser er det sannsynlig at viktige gyteplasser for røye kan ligge på 8 10 m dyp eller dypere. Inntil de viktigste gyteplassene er kartlagt, vil tiltakets virkning på anadrom røye være beheftet med usikkerhet. Det antas at de viktigste områdene ligger et stykke fra strandsonen og vil dermed ikke bli direkte berørt av utfyllinger langs strandsonen. Rov-undersøkelsene (2010) viste at i store deler av bunnen består av silt/bløtbunn og er trolig ikke spesielt gunstige gytebiotoper for røya. Noen av de gamle gyteplassene antas å være nedslammet/dekket av sand fra snøtippingen (strøsand) som har pågått i vannet langs strandsonen i mange år. Tiltak I reguleringsplanen stilles krav om dokumentasjon basert på ny informasjon før tiltak tillates. Røye gyter fortrinnsvis på grusbunn, men kan gyte på bunn med stein og blokker. En utfylling med rett type masse vil dermed kunne gi nye og bedre gyteområder for røya. En del av en økologisk restaurering bør derfor omfatte restaurering eller nyetablering av gyteplasser ved å legge ut gytegrus på egnede lokaliteter. Dette kan gjøres i forbindelse med utvidelse av strandsonen. Flere lokaliteter vil kunne være egnet, men spesielt kan nevnes den kjente gyteplassen utenfor Elvetun (pers. medd Tor Harry Bjørn, se vedlegg). Dette er en gyteplass som er kjent fra tidligere, men som kan ha blitt ødelagt eller redusert pga. tilslamming av snøtipping. Detaljprosjektering av fylling i vannet må gjennomføres i samarbeid med biolog/ naturforvalter. Det må tas spesielt hensyn til resultater og anbefalinger fra kartleggingsprosjektet for røye i Storvannet. Ved evt. tiltak som berører gyteområder må tidspunkt for inngrep tilpasses gytetider, samt at tilslamming av gyteområder må unngås. Helst bør tiltak som berører disse områdene unngås, siden de også er viktige oppvekstområder.

13 Detaljregulering for friområdet rundt Storvannet - Forprosjekt 12 Storvannet har forekomster av anadrome laksefisk, laks, sjøørret og sjørøye, og det må ikke etableres hindre i bekkene som gjør at disse artene ikke kan foreta sine naturlige vandringer. Det samme gjelder ål, men sistnevnte art har bedre evne til å ta seg fram enn laksefiskene. Fugl Utfordring Det foreligger en del ornitologiske registreringer fra Storvannet. Arter knyttet til ferskvann er i hovedsak ender og måker samt fossekall. Registrerte rødlistede arter er krykkje og fiskemåke. Ender som registrert her er kvinand, stokkand og siland. Sistnevnte hekket i For øvrig er en rekke mer eller mindre vanlige arter registrert i området. Jaktfalk er også registrert i nærheten av vannet. Mangel på langgrunne partier i strandsonen er sannsynligvis årsaken til at det ikke er registrert vadefugler her. Muligheter og begrensninger mht. vegetasjon og flora være av betydning for utforming av strandsonen. Tiltak Det er ønskelig å legge til rette for at Storvannet skal bli mer attraktivt for vannfugl. Etablering av våtmarker mht. fuglelivet vil være arealkrevende og innebærer større inngrep i strandsonen, evt. større utfyllinger. Et enklere tiltak kan være kunstige, flytende øyer/ holmer som kan fungere som rasteplasser. Vann- og sumpvegetasjon Utfordring Storvannet er sannsynligvis fra naturens side et næringsfattig (oligotroft) vann. Denne innsjøtypen har vanligvis lite sump- og vannvegetasjon, selv i områder som er vesentlig mer gunstige med hensyn til klima. Storvannet ligger i nordboreal sone, og selv om det lokalklimatisk kan være noe bedre forhold omkring sjøen, spesielt på nordsiden, så vil potensialet for naturlig etablering av sump- og vannvegetasjon være lite. Vann- og sumpvegetasjon vil i slike innsjøer forekomme fortrinnsvis på langgrunne områder i viker og sund som er skjermet for bølgepåvirkning, isskuring osv. Det er ofte også en forutsetning at det er en del finkornet substrat, gjerne med noe organisk innhold. Tiltak Hvis det er aktuelt å nyskape slike lokaliteter i strandsonen vil det også være en viss risiko for utvasking av finmateriale. Strandsonen bør i så fall utformes slik at erosjonen reduseres i områder det kan være aktuelt å etablere våtmarksvegetasjon som starrbelter eller vannvegetasjon. Det kan for eksempel etableres terskler av større stein mot åpent vann, kunstige, avskjermede viker eller evt. små dammer hvor det kan etableres våtmarksvegetasjon (jf. Bergen kommune, Byutvikling. 2006). Siden vannstanden varierer lite i Storvannet, vil sannsynligvis slike dammer i umiddelbar nærhet til vannet i hovedsak være stabile mht. vannstand størstedelen av vegetasjonsperioden.

14 Detaljregulering for friområdet rundt Storvannet - Forprosjekt 13 Oppsummering utfordringer Den planlagte restaureringen av Storvannet vil innebære noen utfordringer mht. biologisk mangfold ved gjennomføring: - Strandsonen er i dag lite egnet for etablering av vann- og sumpvegetasjon. Dvs. at for eksempel etablering av starrbelter og lignende vegetasjon krever en del tilrettelegging og det vil sannsynligvis være tidkrevende å etablere slik vegetasjon. - Tromsøpalme som er en fremmed og skadelig art er registrert med mulig forekomst i planområdet. Arten bør fjernes og destrueres, og masser som kan inneholde rotdeler, frø osv. krever spesiell behandling. - Etablering av våtmarker mht. fuglelivet vil være arealkrevende og innebærer større inngrep i strandsonen, evt. større utfyllinger. Et enklere tiltak kan være kunstige, små, permanente øyer/holmer som kan fungere som rasteplasser (alternativt kunstige flytende øyer). - Tilløps- og utløpsbekker er gyteplasser og oppvekstområder for stasjonære og anadrome stammer av laksefisk (inkl. sjørøye). Spesielle hensyn må tas med hensyn på tidspunkt og praktisk gjennomføring ved evt. inngrep i disse bekkene. - Minst en viktig gyteplass for røye er registrert på relativt grunt vann sør i innsjøen. Lokaliteten må skjermes for inngrep og nedslamming. Det samme gjelder evt. andre gyteplasser som kan bli berørt. - Detaljprosjektering av fylling i vannet må gjennomføres i samarbeid med biolog/ naturforvalter. Det skal spesielt tas hensyn til resultater og anbefalinger fra prosjektet med kartlegging av gyteområder for sjørøye. Gyteplasser kan restaureres evt. nye gyteplasser kan etableres ved påfylling av grus/stein i passende størrelse.

15 Detaljregulering for friområdet rundt Storvannet - Forprosjekt 14 5 BESKRIVELSE AV FORPROSJEKTET Visjon «Storvannet skal være en aktiv, grønn oase med landets best tilgjengelige sjørøyefiske». Målsettinger - Økologisk restaurering av strandsonen - Sikre levekår og særlig gyteplasser for fisken i Storvannet - Redusere forurensing/forsegle strandsonen for videre forurensing - Sterk vegetasjonsetablering rundt vannet, skape frodighet, «en grønn oase» - Tilrettelegge for tursti rundt vannet - Tilrettelegge for friluftsliv tilknyttet vannet (bading, fiske, båter, lek, idrett, opphold) «Storvannet - et vann midt i en by med en unik sjørøyebestand, og et fantastisk potensiale til å utvikle attraktive områder for folkehelse, friluftsliv, trivsel og bolyst». (sitat Tor Harry Bjørn) Økologisk restaurering og tilrettelegging for friluftsliv (hele året) Sammenhengende, universelt tilpasset tursti rundt vannet med tilrettelagte atkomster fra nærliggende områder anlegges. Storvannsområdet skjermes mot nytt planlagt veganlegg (visuelt og støymessig) i nord med voll og vegetasjon. Tilrettelegging for tursti samt økologisk restaurering av strandsonen krever utfylling rundt hele vannet. Utgravninger unngås og gamle forurensninger forsegles. dvs. det legges duk og masser fylles på. Tunnelmasser fra bygging av ny Rv. 94 kan benyttes. Bredden på utfyllingene vil variere, avhengig av bl.a. dybdeforhold, gyteplasser og leveområder for fisk. Gyteplasser reetableres og evt. nye etableres, og egnet grus legges ut. Storvannet har bunnområder som vil være egnet som gyteplasser selv om deler av strandsonen fylles ut. Kraftig vegetasjon som romdanner og som skjerm mot innsyn og støy er viktig å få etablert. Parkeringsplasser anlegges på flere steder ved Storvannet. Snødeponering i området tillates ikke. Våtmarksvegetasjon som starrbelter eller vannvegetasjon på grunne områder etableres. Terskler av større stein mot åpent vann, kunstige, avskjermede viker eller evt. små dammer hvor det kan etableres våtmarksvegetasjon etableres. Bredden på strandsonen varierer. Fiskebrygger etableres på strategiske punkter rundt vannet. Noen av disse har rekkverk. Sittemuligheter (benker eller annet) etableres rundt vannet med maks avstand 100 m. Parken lyssettes, og det stilles krav i reguleringsplan om at belysningsplan skal utarbeides spesielt for dette området.

16 Detaljregulering for friområdet rundt Storvannet - Forprosjekt 15 Det legges til rette for at området kan benyttes til utendørs trening, at Storvannet kan fungere som en utendørs treningspark. Det anbefales at den videre planleggingen ivaretar et helhetlig konsept for utforming av Storvannet som treningspark. Det vektlegges at treningselementene skal ha flerbruksmuligheter, og at de skal være estetisk tilpasset stedet. Storvannet benyttes som en utendørs treningspark. Flytende øyer kan etableres i Storvannet. Planen legger opp til at aktiviteter kan drives både sommer og vinter. Selve Storvannet kan vinterstid bl.a. benyttes til skøyter, ski, sparking, isfiske. Turstien vil bli brøytet vinterstid og kan benyttes til turgåing og løping. Den bratte skråningen ved Rairo kan benyttes til aking. Sommerstid kan vannet benyttes til fiske fra båt, padling, roing, og strandsonene/ landarealene benyttes til turgåing, trening, opphold og lek.

17 Detaljregulering for friområdet rundt Storvannet - Forprosjekt 16 Tilrettelegging for tursti og strandsone rundt Storvannet Holmen Elvetun Elvetun ligger nære sentrum og inntil tett boligbebyggelse og gis et mer urbant preg enn Elvestrand. Det vil ikke være tillatt med kjøring inn i området unntatt ved spesielle tillatelser. Området skjermes i nord mot ny veg ved kraftig voll. Kraftig vegetasjonsetablering etableres på voll og på voll mot elv. I skråningen mot veg legges et større gress-amfi. Amfiet vil lett kunne fungere som konsert-amfi Dette store rommet som vender seg mot sør gir flott visuell kontakt med vannet. Området gir svært mange muligheter for variert opphold, trening og lek. Strandsonen på Elvetun er i dag ei grov steinfylling. Planen viser ei sammenhengende brygge langs vannet, fra den gamle låven til elveutløpet. Langs bryggen ligger bygninger som gir mulighet for utleie av kajakk, kano, sykler og fiskeutstyr (sommeraktiviteter), og isfiskeutstyr, ski og spark (vinteraktiviteter). Bygningene kan også romme servering og toalett-fasciliteter. Fuglekikker- og fiskeobservasjonstårn anlegges nært vannet. Fra tårnet på ulike nivåer kan fugler observeres. Under, på bakkenivå, kan fisken observeres på skjerm, overført fra kamera og strategisk plassert på bunnen av Storvannet. Ballbinge legges i kanten av den store flata. Den store parken gir gode forhold for utendørs trening.

18 Detaljregulering for friområdet rundt Storvannet - Forprosjekt 17 Holmen Holmen har tidligere fungert som badeplass med stupetårn, badehus, og det har blitt hentet is til fiskeindustrien herfra. Det er et sterkt ønske å reetablere holmen som badested for befolkningen. Strandsonen fylles ut og en sandstrand med stein-trappe-amfi etableres. På Holmen etableres stupetårn, badestamper, badehus med badstu, grillplasser og gressbakke for opphold og soling. Tursti knytter områdene sammen. Kraftig vegetasjon mot vegareal er viktig å få etablert som romdanner og avskjerming for innsyn.

19 Detaljregulering for friområdet rundt Storvannet - Forprosjekt 18 Elvestrand Elvestrand er et stort område som rommer mange funksjoner i dag. Elva er en sterk kvalitet inn i parken. Området foreslås som en fritidspark med mulighet for variert innhold og bruk. Badestrand anlegges ved vannet. Store gressletter ligger helt ned til strandsonen og kan benyttes til lek, soling, turgåing osv. En tennisbane legges innenfor området. Området rommer grillplasser. Fuglekikker- og fiskeobservasjonstårn anlegges nært vannet. Fra tårnet på ulike nivåer kan fugler observeres. Under, på bakkenivå, kan fisken observeres på skjerm, overført fra kamera og strategisk plassert på bunnen av Storvannet. Planen legger opp til fiske fra land fra flere strategiske lokaliteter. Parkering som rommer 10 biler anlegges i parkens østre hjørne. Samtlige stier innenfor området er UU-tilpasset. Som for Elvetun foreslår planen tilrettelegging for utendørstrening, at Elvestrand kan fungere som en utendørs treningspark.

20 Detaljregulering for friområdet rundt Storvannet - Forprosjekt Inspirasjon

21 Detaljregulering for friområdet rundt Storvannet - Forprosjekt 20 6 FØRINGER FOR DEN JURIDISKE PLANEN - De lokale forurensningskilder skal være lokalisert før videre tiltak i Storvannet, slik at nødvendige forholdsregler for å hindre ytterligere spredning av miljøgifter kan tas (Akvaplan Niva 2008). - Alle tiltak som berører Storvannet og strandlinjen må vurderes i forhold til mulig spredning av miljøgifter. - Alle tiltak som planlegges må vurderes ut fra mulig behov for opprydding (forslag til mer detaljerte undersøkelser, bort-graving eller tildekking). - Å grave bort forurenset masse krever tiltaksplaner for flytting av jord ut av området. - Vekstjord langs vannet bør tas vare på ved eventuell utfylling. - Duk stopper i hovedsak partikkelbunden forurensning (tungmetaller, PAH) og skal benyttes ved utfylling i vannet. - Dersom vannløselige forurensninger kreves filter for sigevann (olivin, kalkstein, aktivt kull, sand). - Etablering av våtmarker mht. fuglelivet vil være arealkrevende og innebærer større inngrep i strandsonen, evt. større utfyllinger. Et enklere tiltak kan være kunstige, små, permanente øyer/holmer som kan fungere som rasteplasser (alternativt kunstige flytende øyer). - Tilløps- og utløpsbekker er gyteplasser og oppvekstområder for stasjonære og anadrome stammer av laksefisk (inkl. sjørøye). Spesielle hensyn må tas med hensyn på tidspunkt og praktisk gjennomføring ved evt. inngrep i disse bekkene. Det må ikke etableres hindre i bekkene som gjør at disse artene ikke kan foreta sine naturlige vandringer. - Minst en viktig gyteplass for røye er registrert på relativt grunt vann sør i innsjøen. Lokaliteten må skjermes for inngrep og nedslamming. Det samme gjelder evt. andre gyteplasser som kan bli berørt. - Detaljprosjektering av fylling i vannet må gjennomføres i samarbeid med biolog/ naturforvalter. - Det skal spesielt tas hensyn til resultater og anbefalinger fra prosjektet med kartlegging av gyteområder for sjørøye. Gyteplasser kan restaureres og eventuelt nye gyteplasser kan etableres ved påfylling av grus/stein i passende størrelse. - Gangsti rundt vannet skal være universelt utformet. - Snødeponi ved eller i nærheten av Storvannet tillates ikke.