Innhold 1. Innledning Bakgrunn for arbeidet Nasjonale og regionale mål Lokale mål

Transkript

1

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn for arbeidet Nasjonale og regionale mål Lokale mål Metodiske utfordringer Datamaterialet Soneinndelingen Assosiasjoner fra levekårsundersøkelse i 2016 på nasjonalt nivå Befolkningen, levekårskomponenter og boliger Befolkningen Geografi og folketilvekst Alderssammensetning Aleneboende Barn med enslige foreldre Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Flyttehyppighet Interne flyttinger Eksterne flyttinger Utflyttinger Barneutflyttinger Utdanning Lavt utdanningsnivå aldersgruppen år Høyt utdanningsnivå - aldersgruppen år Frafall i videregående utdanning (ikke oppnådd kompetanse) Inntekt og gjeld Lav inntekt etter EU Lav inntekt etter EU Barn 0-17 år i lavinntektshusholdninger (EU-60) Inntekt Gjeld Sosiale og helsemessige forhold Arbeidsledighet Ungdomsledighet Sosialhjelp Arbeidsavklaringspenger Unge med uførepensjon Barnevernstilfeller Bolig Prisutvikling Leieforhold og utleiepris Boligtyper Enebolig Rekkehus m.v Horisontaldelt tomannsbolig Blokk Boligstørrelser En og toroms boliger Tre og fireroms boliger Femroms og større boliger Vedlegg 1. Folkehelsebarometer Vedlegg 2. Dokumentasjon fra SSB til levekårsindikatorene Sluttnoter

3 3

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for arbeidet Gjennom folkehelseloven påpekes det viktigheten av en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal blant annet fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold. Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelsebarometrene 1 viser utviklingstrekk på kommunenivå, men det er kun levekårsanalysen som gir oversikt på lavere geografisk nivå. Den første levekårsrapporten i 2012 ble godt mottatt, og det har blitt bekreftet i planvedtak at kommunestyret ønsket en oppdatering. Formålet med levekårsundersøkelsen er å avdekke områder med utfordringer, slik at tiltak kan vurderes for å forebygge eller forhindre at uønskede forhold utvikles. Dette gjøres gjennom å skape en oversikt over utfordringene, basert på kartlegging av objektive mål på levekår. Det blir ikke de enkelte individenes egen opplevelse av velferd som kommer fram, men indikatorer som kan gi et bilde av de ressursene som befolkningen har til å styre sine liv. Rapporten viser datamateriale fra følgende hovedgrupper: Folketall, flytting, utdanning, inntekt, sosiale og helsemessige forhold. I tillegg er det presentert data om bolig og forhold. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitetet har bearbeidet data fra Den sjuende Tromsøundersøkelsen på geografisk nivå. Folkehelserapporten presenterer data for levekårssonene. Rapporten ble bestilt av Tromsø kommune og er sjenerøst gitt av Tromsøundersøkelsen v/institutt for samfunnsmedisin i Tromsøundersøkelsen viser at det store flertallet av voksne i Tromsø er godt fornøyd med helsen. De føler seg trygge, har gode venner å snakke med og får hjelp om nødvendig. De aller fleste har en lett til moderat aktiv fritid der sosiale medier, TV, turer m.v. preger hverdagen. Flertallet opplever god fysisk og psykisk helse, og de aller fleste bruker fastlegetjenesten ved behov. Undersøkelsen viser samtidig geografiske ulikheter som gir grunn til bekymring, bl.a. mellom distriktene og byområdet. Økningen er markant og noen indikatorer viser kjønnsforskjeller. Ved å se på folkehelsedata sammen med levekårsutfordringene, gir det et svært godt grunnlag for videre arbeid. Resultatene fra disse nye undersøkelsene skal brukes på en aktiv måte i planarbeid, fordeling av ressurser og i utviklingen av tjenestetilbudet. 4

5 1.2 Nasjonale og regionale mål Norge har sluttet seg til FNs bærekraftmål. Hovedmål 3 God helse, innebærer å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle. De fleste av hovedmålene har imidlertid konsekvenser for både helse og sosiale forskjeller. Helsedirektoratet 2 har pekt på behovet for økt innsats for å gjøre data på kommunenivå tilgjengelig fra nasjonale registre. Finansdepartementet har i Fordelingsmeldingen 3 gitt en analyse av økonomiske forskjeller i Norge. En del av mandatet til utvalget var å vurdere tiltak som kunne forhindre at økonomiske forskjeller forsterker seg over tid, herunder at fattigdom går i arv. I 2017 startet et tiårig nasjonalt program på kommunalt folkehelsearbeid. Helse- og omsorgsdepartementet la i april 2019 frem en ny Folkehelsemelding. 4 Regjeringen vil videreføre og videreutvikle et effektivt, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Det nevnes tre områder der det ønskes forsterket innsats: tidlig innsats for barn og unge, forebygging av ensomhet og mindre sosial ulikhet i helse. Fylkesplan for Troms har i kapittel 6 Folkehelse følgende målsetting: «Trygge og inkluderende oppvekst- og levekår skal bidra til god helse og utjevning av sosiale forskjeller.» Det er også utarbeidet en Regional plan for folkehelse Fylkesplanen nevner spesielt viktigheten av å få flere unge til å fullføre og bestå videregående opplæring, gitt den nære forbindelse det er mellom utdanningsnivå, levekår og helseopplevelse. 1.3 Lokale mål I kommuneplanens samfunnsdel er folkehelse et sentralt tema. Det er to delmål: 1. God folkehelse og flere levekår med god helse for innbyggerne. 2. Trygge og inkluderende lokalsamfunn for alle. Kommunestyret fikk i april 2017 fremlagt en folkehelseoversikt med informasjon fra mange ulike områder. Tromsø kommune har en rekke delplaner som berører ulike aspekter ved tjenesteytingen, og som inneholder målsettinger og tiltak knyttet til ulike aspekter ved folkehelsearbeidet. Det er planlagt utarbeidelse av en egen folkehelseplan, jf. Planstrategi Metodiske utfordringer I denne rapporten er det, i likhet med kartleggingen i 2012, tatt med ulike indikatorer som til sammen kan gi et mangesidig bilde av levekårssituasjonen til befolkningen i Tromsø. Bolig er en av grunnpilarene i folks liv. Mulighetene for å realisere boligønskene henger blant annet sammen med de økonomiske ressursene den enkelte har til rådighet. Levekårsundersøkelsen følger levekårsvariasjonene som disse åpne markedsprosessene bidrar til. Levekårsrapporten kan kalles en kartlegging av kommunens sosiale geografi. Det er viktig å huske at denne rapporten ikke har kartlagt innbyggernes egne opplevelser av sine levekår. Rapporten gir heller ikke grunnlag for å karakterisere områder med en del levekårsutfordringer som dårlige å bo i eller at områder uten levekårsutfordringer er best å bo i. Den positive effekten av å ha større kunnskap om befolkningen i ulike områder oppveier de negative sidene som følger en mulig stigmatisering. Dette synspunktet deles av andre kommuner som har utarbeidet levekårsrapporter, for eksempel Stavanger og Bergen. I dokumentet er det brukt begrepet indikator, som viser til det statistiske elementet som gir informasjon om en valgt levekårskomponent. 5

6 2.1 Datamaterialet Med datasettene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som presenteres i denne rapporten, gis det grunnlag for vurdering av viktige aspekter ved samfunnsutviklingen både i kommunen og på lokalsamfunnsnivå. Mulighetene for å få datamateriale på sonenivå er begrenset av de registerdata som er tilgjengelig hos SSB. I vedlegg 2 finnes en dokumentasjon fra SSB til levekårsindikatorene. Det er laget et standard utvalg til levekårskartlegging, som ble utviklet i et samarbeid mellom kommuner tilknyttet Kompas-forum, COWI AS, SSB og Folkehelseinstituttet. Datasettene gir informasjon om sentrale aspekter ved befolkningens levekår, og er lett tilgjengelig innenfor akseptable tids- og økonomiske rammer. Presentasjonen av data er gjort på en enkel måte. Brukere av informasjonen må foreta nærmere vurderinger av materialet ut fra egen kompetanse. For de enkelte indikatorene er det også laget diagrammer som sammenligner Tromsø med større byer i Norge. Datasettene har noe ulike årstall grunnet hva som var tilgjengelig på leveringstidspunktet. 2.2 Soneinndelingen Kommunen er delt opp i grunnkretser, som utgjør det laveste geografiske nivået med tilgjengelig statistikk. De er byggeklosser som brukes til å sette sammen f.eks. skolekretser, valgkretser og her; levekårssoner. Levekårssonene må være av en viss størrelse slik at analysenivået ivaretar personvernhensynet på en sikker måte, samt at sonene er store nok til å få frem statistisk holdbare resultater. Levekårssonene må kunne avdekke forskjeller og samtidig være mest mulig homogene mht. eksempelvis bebyggelsestype/bomiljø. Tromsø kommune har store områder med lav og spredt bosetting. I disse er det vanskelig å lage soner som ivaretar behovet for både homogenitet og utvalgsstørrelse. I 2012 ble det valgt ikke å ta med distriktene, men etter kommunestyrets ønske er de nå tatt med. På grunn av lavt befolkningsgrunnlag blir områdene større enn i byområdet, for å få et statistikkgrunnlag som er tilstrekkelig for å sikre anonyme data. Distriktssonene er derfor store og kan dekke områder som til dels kan ha interne variasjoner. Datasettet «Barn i lavinntektshusholdninger» kan ikke vises. Den minste av de 36 levekårssonene hadde i innbyggere. Til sammenligning kan det nevnes at det var 15 kommuner i Norge som i januar 2019 hadde mindre enn 850 innbyggere. Tabellen under viser befolkningstallet i de enkelte sonene, og de etterfølgende kartene viser den geografiske avgrensningen. Levekårssoner Folketall 1. januar 2018 Folketall 1. januar 2019 Strandveien Bjerkaker-Kveldro Fagereng Norrøna-Elverhøy Elverhøy Prestvannet Gyllenborg Sentrum Stakkevollveien Dramsveien Gimle Stakkevollan Workinnmarka Håpet-Langnes Sjømannsbyen Solneset * Hamna ** Reinelva-Sollielva ** Hungeren

7 Tromsdalen Tomasjord Lunheim-Tomasjordnes Kroken Krokenstranda Kaldfjord-Eidkjosen Storelva Kvaløysletta Slettaelva Mjelde-Sommarøy-Kattfjord * Håkøya-Håkøybotn-Vikran * Ersfjord-Tromvik-Skulsfjord * Finnvik-Kvaløyvågen-øyene nord * Ullsfjorden-Sørfjorden * Ramfjord-Andersdal * Kaldsletta-Sandvika * Skjelnan-Snarby ** * Nye soner siden levekårskartlegging ** Soner som er justert som følge av deling/justering av soner. Merk: 264 personer er ikke fordelt på levekårssoner pga. manglende informasjon om bosted. Levekårssoner i distriktene 7

8 Levekårssoner i byområdet 2.3 Assosiasjoner fra levekårsundersøkelse i 2016 på nasjonalt nivå Levekårsrapporten er en kunnskapsbase om elementer som berører befolkningens velferd. Det er ikke en analyse av sammenhenger mellom ulike elementers betydning for enkeltpersoner. Vi ønsker imidlertid å orientere om en nylig studie om dette. SSB har i en rapport fra 2016 pekt på «Opphopning av dårlige levekår». 5 Der er det bl.a. sett på hvilke problemer som har sterkest sammenheng med andre problemer og på gruppene som er mest utsatt. Datagrunnlaget er Levekårsundersøkelsen EU-SILC , som er samordnet med undersøkelser innen EU. Følgende hovedfunn gjengis fra rapportens side 4: «Gjennomgående synker problemkonsentrasjonen med alderen. Det er framfor alt uføre og arbeidsledige som er overrepresentert blant dem som har mange problemer å stri med. Analysen viser også at enslige med barn og utenlandsfødte, særlig når de er født i Afrika, Asia og Latin- Amerika etc., er blant dem som kommer dårligst ut. I tillegg har sosialhjelpsmottakere en høy problemkonsentrasjon. Fordelt etter utdanningsnivå, er personer som bare har grunnskoleutdanning mest utsatt, mens de med utdanning på videregående nivå er i en mellomstilling. For den mest utbredte problemkombinasjonen, det vil si både vansker med helsa og med deltakingen i arbeidslivet, er lav utdanning sterkt utslagsgivende. Er man først utsatt for et problem, øker sannsynligheten for at en også er utsatt for andre problemer.. En vanskelig økonomisk situasjon går særlig ofte sammen med andre problemer, mens vansker i bolig og bomiljø ser ut til å være mer «tilfeldig» fordelt. Den sterkeste enkeltkorrelasjonen er mellom psykiske vansker og dårlig økonomi. Dernest er det også en klar sammenheng mellom dårlig helse og problemer på arbeidsmarkedet, særlig blant middelaldrende (45-66 år). Det er en sammenheng mellom akkumuleringen av velferdsbelastninger og tilfredsheten med livet. Jo flere problemer, desto lavere tilfredshet.» 8

9 Strandveien Kaldsletta-Sandvika Solneset Sentrum Norrøna-Elverhøy Kvaløysletta Dramsveien Stakkevollveien Lunheim-Tomasjordnes Tomasjord Fagereng Storelva Bjerkaker-Kveldro Gyllenborg Workinnmarka Tromsdalen Reinelva-Sollielva Sjømannsbyen Elverhøy Håpet-Langnes Ersfjord-Tromvik-Skulsfjord Prestvannet Håkøya-Håkøybotn-Vikran Skjelnan-Snarby Hungeren Finnvik-Kvaløyvågen-øyene nord Kaldfjord-Eidkjosen Krokenstranda Ramfjord-Andersdal Stakkevollan Gimle Mjelde-Sommarøy-Kattfjord Kroken Slettaelva Ullsfjorden-Sørfjorden Hamna 46,5 40,5 38,1 26,9 26,6 25,9 20,4 19,5 18,1 17,8 17,3 16,7 15,1 14,7 13,9 13,9 13,4 13,1 12,7 10,9 10,3 9,4 6,0 5,7 5,0 4,1 3,5 2,5 0,4 0,0-8,1-14,1-16,6 108,8 96,6 92,2 3. Befolkningen, levekårskomponenter og boliger 3.1 Befolkningen I dette kapitlet vises befolkningens alderssammensetning, familiemønster samt innvandrerbefolkningen både på kommune og sonenivå. Hensikten med denne framstillingen er å gi grunnlag for vurderinger av hvordan ulike levekår kan ha forankring i den demografiske strukturen Geografi og folketilvekst Folketilvekst Folketilveksten i alle storbyene har i perioden ligget over landsgjennomsnittet på 13,1 prosent. Veksten har vært størst i Oslo (22,8 %), dernest Trondheim (19,6 %), Kristiansand (17,5 %), Tromsø (17,3 %), Bergen (14,4 %) og Stavanger (13,5 %). Den største folketilveksten siden 2007 har skjedd som byomforming i levekårssone Strandveien og ved nyetablering av boligbygging i sonene Kaldsletta-Sandvika og Solneset. Befolkningsendring i levekårssonene i % fra Kilde: Kompas SSB 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0-20,0-40,0 9

10 Folketilvekst i distriktene Folketilvekst i byområdet

11 % Alderssammensetning Innledning De siste fem årene har Tromsø vokst med vel 1000 personer hvert år. Det gir en årlig gjennomsnittlig prosentvis vekst på 1,3 prosent. Fødselsoverskuddets andel av den totale folketilveksten har i samme periode utgjort vel halvparten av veksten i gjennomsnitt Folketilvekst, fødselsoverskudd og nettoinnflytting Kilde: SSB Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Neste diagram viser hvordan den relative andelen av aldersgruppene har utviklet seg siden Andelen 0-9 åringer var på sitt høyeste i 1996/97 med 15,7 prosents andel av folketallet, men er i 2019 på 11,4 prosent. Aldersgruppa år viser en utflating de siste årene. Aldersgruppa år var inne i en bølgedal i , som var konsekvens av lav fruktbarhet rundt Det er nå den tiårsgruppen med størst befolkningsandel på 16,7 prosent, etterfulgt av gruppene år og år som har en andel på henholdsvis 14,9 og 13,9 prosent. De store etterkrigskullene begynner å komme over i pensjonistenes rekker. Andelen eldre over 80 år er moderat, men ser vi fremover noen år vil dette bildet endre seg. 20,0 15,0 10,0 5,0 Folkemengden i Tromsø etter aldersgrupper - relativ andel. Kilde: SSB 0,0 0-9 år år år år år år år år år 90+ år Aksetittel

12 Norge Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Storelva Kvaløysletta Solneset Kaldsletta-Sandvika Ersfjord-Tromvik-Skulsfjord Slettaelva Kaldfjord-Eidkjosen Hamna Skjelnan-Snarby Hungeren Elverhøy Tromsdalen Håkøya-Håkøybotn-Vikran Ramfjord-Andersdal Sjømannsbyen Prestvannet Finnvik-Kvaløyvågen-øyene Tomasjord Bjerkaker-Kveldro Reinelva-Sollielva Tromsø kommune Kroken Håpet-Langnes Krokenstranda Stakkevollan Fagereng Mjelde-Sommarøy-Kattfjord Workinnmarka Dramsveien Gyllenborg Norrøna-Elverhøy Lunheim-Tomasjordnes Stakkevollveien Gimle Ullsfjorden-Sørfjorden Strandveien Sentrum 3,9 18,5 16,2 15,9 15,5 14,5 14,4 14,2 14,2 13,5 13,3 13,3 13,1 13,0 12,9 12,8 12,8 12,7 12,5 12,5 12,3 11,9 11,8 11,3 11,0 10,7 10,6 10,6 10,3 10,1 10,0 9,5 9,4 8,6 8,2 7,5 7,0 Barn 3-12 år Kartet viser at det er en høy andel barn i alderen 3-12 år i områder som Storelva, Kvaløysletta og Solneset, med en barneandel på henholdsvis 18,5, 16,2 og 15,9 prosent. Lavest andel barn finner vi i Sentrum med kun 3,9 prosent. Samlet sett bor det 106 barn mellom 3-12 år i denne levekårssonen. Strandveien har vel syv prosent barneandel, og det er registrert bosatt 167 barn i aldersgruppen 3-12 år i sonen. De nyeste sentrumsnære utbyggingsområdene på Strandkanten og Bjerkakerfjæra har altså en forholdsvis lav andel barn. I distriktene er det lavest barneandel i levekårssonen Ullsfjorden-Sørfjorden, men kun 7,6 prosent. 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Andel 3-12 år i % av total befolkning i sonen (2018). Kilde: Kompas SSB Andel barn 3-12 år i % i sammenlignbare kommuner. Kilde: SSB 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 12,1 11,6 13,8 11,1 11,9 12,8 14,2 12,5 11,3 11,5 11,9 12

13 13

14 Sentrum Strandveien Dramsveien Stakkevollveien Norrøna-Elverhøy Gimle Stakkevollan Gyllenborg Lunheim-Tomasjordnes Håpet-Langnes Tromsdalen Bjerkaker-Kveldro Elverhøy Tromsø kommune Solneset Prestvannet Kvaløysletta Krokenstranda Hamna Storelva Fagereng Sjømannsbyen Workinnmarka Skjelnan-Snarby Tomasjord Kaldsletta-Sandvika Reinelva-Sollielva Kroken Ramfjord-Andersdal Håkøya-Håkøybotn-Vikran Slettaelva Kaldfjord-Eidkjosen Hungeren Mjelde-Sommarøy-Kattfjord Ersfjord-Tromvik-Skulsfjord Ullsfjorden-Sørfjorden Finnvik-Kvaløyvågen-øyene 26,5 26,5 26,2 25,5 24,5 23,8 23,7 23,3 22,1 22,0 22,0 21,8 21,3 21,2 20,9 20,8 20,1 19,7 19,6 19,5 19,5 18,8 18,7 18,6 18,2 17,6 16,8 16,0 16,0 15,4 15,1 43,0 38,5 35,8 34,4 34,3 33,1 Unge voksne år Kartet viser at Sentrum har høyes andel unge voksne med vel 43 prosent, dernest følger Strandveien med nær 39 prosent. Det er bysentrum og sentrumsområdet langs Tromsøsundet både sørover og nordover som har høyest andel unge voksne. Den laveste andelen i byområdet finnes på Hungeren og Slettaelva. Distriktene ligger alle lavt i forhold til andelen unge voksne. De unge som ikke fortsetter med utdanning, er svært utsatt for konjunkturer på arbeidsmarkedet og blir derav oftere brukere av sosialtjenester. Noen av de sentrumsnære områdene har boligstørrelser, leieboliger og priser som passer unge voksne. Ved familieetablering vil mange flytte videre til andre deler av kommunen, men også ut av kommunen. 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Andel år i % av total befolkning i sonen (2018). Kilde: Kompas SSB 14

15 15

16 Ullsfjorden-Sørfjorden Mjelde-Sommarøy-Kattfjord Finnvik-Kvaløyvågen-øyene nord Tomasjord Håpet-Langnes Fagereng Sjømannsbyen Reinelva-Sollielva Ersfjord-Tromvik-Skulsfjord Ramfjord-Andersdal Kroken Håkøya-Håkøybotn-Vikran Skjelnan-Snarby Krokenstranda Tromsø kommune Sentrum Hungeren Workinnmarka Strandveien Lunheim-Tomasjordnes Bjerkaker-Kveldro Gyllenborg Gimle Elverhøy Kaldfjord-Eidkjosen Prestvannet Kvaløysletta Tromsdalen Stakkevollan Dramsveien Kaldsletta-Sandvika Norrøna-Elverhøy Slettaelva Stakkevollveien Hamna Storelva Solneset 3,7 2,4 21,2 19,2 19,1 17,6 17,3 15,2 15,2 15,1 14,6 14,5 13,8 13,5 13,5 12,9 12,9 12,8 12,8 12,8 12,8 12,7 12,7 12,4 11,2 11,1 11,0 10,9 10,2 9,8 9,4 8,5 8,4 8,1 8,1 7,3 32,0 Eldre 65 år og over Kartet viser at andelen eldre er høyest i distriktene, spesielt området Ullsfjorden-Sørfjorden kommer høyt ut med en andel på 32 prosent. I byområdet er andelen høyest i områdene Tomasjord, Håpet-Langnes og Fagereng. Beliggenheten til sykehjem og omsorgsboliger gjør utslag på denne statistikken. Områder med lavest andel eldre er Solneset, Storelva og Hamna. Personer i års alderen kan generelt sies å ha god bolig- og materiell standard. Alderspensjonistenes inntekter og levekår varierer selvsagt etter tidligere yrkestilknytning. I landet som helhet gikk andelen minstepensjonister ned fra 30 prosent i 2008 til 16 prosent i I Tromsø er det i minstepensjonister, det er 169 færre enn i Statistisk sentralbyrå forventer fremdeles en stigning i levealderen og anslår at i 2060 kan den bli 86 år for menn og 89 år for kvinner. 8 Med stigende levealder kan det forventes økt sykelighet i den eldste delen av befolkningen. Andel over 65 år i % av total befolkning i sonen (2018). Kilde: Kompas SSB 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 16

17 17

18 Norge Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø 99 Uoppgitt sone 24 Sentrum 32 Strandveien 12 Håpet-Langnes 20 Norrøna-Elverhøy 30 Stakkevollveien 29 Stakkevollan 07 Gimle 18 Lunheim-Tomasjordnes 08 Gyllenborg 02 Dramsveien 05 Fagereng Tromsø kommune 21 Prestvannet 01 Bjerkaker-Kveldro 35 Ullsfjorden-Sørfjorden 23 Reinelva-Sollielva 15 Kroken 19 Mjelde-Sommarøy-Kattfjord 36 Workinnmarka 03 Elverhøy 34 Tromsdalen 33 Tomasjord 25 Sjømannsbyen 10 Hungeren 16 Krokenstranda 06 Finnvik-Kvaløyvågen-øyene 11 Håkøya-Håkøybotn-Vikran 26 Skjelnan-Snarby 22 Ramfjord-Andersdal 09 Hamna 13 Kaldfjord-Eidkjosen 17 Kvaløysletta 04 Ersfjord-Tromvik-Skulsfjord 31 Storelva 14 Kaldsletta-Sandvika 28 Solneset 27 Slettaelva 57,2 55,5 51, ,9 47,4 45,6 45,2 44,8 43,7 41,3 40,7 40,7 39,6 39,5 37,3 36, ,7 34,4 33,7 33,5 32,1 31,5 30,8 28,7 28,1 28,1 27,4 26,9 26, ,9 24,9 21,9 19,3 18,6 98, Aleneboende Aleneboende er personer som er bosatt alene i en privathusholdning. Det er en ny indikator i levekårsundersøkelsen og viser tall fra I sonene Sentrum, Strandveien og Håpet- Langnes utgjør aleneboende henholdsvis 57,2, 55,5 og 51,2 prosent av privathusholdningene. I Tromsø kommune er andelen 40,7 prosent. Personer i kategorien «uoppgitt sone» har ikke kjent adressetilknytning i Folkeregisteret. Andel aleneboende, Andel aleneboende i % 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 38,2 36,0 34,2 47,2 40,2 39,6 32,5 39,3 42,3 43,5 40,7 18

19 19

20 Norge Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø 12 Håpet-Langnes 18 Lunheim-Tomasjordnes 15 Kroken 24 Sentrum 21 Prestvannet 29 Stakkevollan 35 Ullsfjorden-Sørfjorden 30 Stakkevollveien 10 Hungeren 13 Kaldfjord-Eidkjosen 20 Norrøna-Elverhøy 23 Reinelva-Sollielva 34 Tromsdalen 36 Workinnmarka 08 Gyllenborg 22 Ramfjord-Andersdal 05 Fagereng Tromsø kommune 32 Strandveien 09 Hamna 33 Tomasjord 16 Krokenstranda 07 Gimle 19 Mjelde-Sommarøy-Kattfjord 03 Elverhøy 04 Ersfjord-Tromvik-Skulsfjord 31 Storelva 02 Dramsveien 27 Slettaelva 01 Bjerkaker-Kveldro 28 Solneset 14 Kaldsletta-Sandvika 06 Finnvik-Kvaløyvågen-øyene nord 26 Skjelnan-Snarby 11 Håkøya-Håkøybotn-Vikran 25 Sjømannsbyen 17 Kvaløysletta 24,9 24,3 22,4 22,1 21,5 18,9 18,8 18,4 18, ,8 17,6 17,5 17,4 17,3 16,8 15,9 15,5 14,9 14,8 14,7 14,6 14,5 13,7 12,9 12,7 12,5 12,2 11,8 11,5 10,9 10,7 10,6 10,2 8,6 7,7 35, Barn med enslige foreldre Indikatoren barn med enslige foreldre omfatter andel barn 0-17 år som bor med bare mor eller bare far, som ikke er i samliv og/eller har egne barn. Barn omfatter biologiske og adoptivbarn, men ikke fosterbarn. Dette er en ny indikator i levekårsundersøkelsen. I Håpet-Langnes, Lunheim-Tomasjordnes og Kroken var andelen barn med enslige foreldre henholdsvis 35,1, 24,9 og 24,3 prosent av barn i samme alder. Andelen i hele kommunen er 15,9 prosent, for hele landet er andelen 16,1 prosent. Andel barn med enslige foreldre, Andel barn med enslige foreldre, i % ,1 18,6 12,6 17,6 18,3 15,5 12,9 14,2 14,4 13,3 15,9 20

21 21

22 3.1.5 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Per var det registrert at det bor personer fra 137 land i Tromsø. Innvandrerbefolkningen var på samme tid på personer. Da er både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre tatt med. Det er flest med bakgrunn fra Polen, Russland, Sverige og Tyskland. Innvandring fra Syria har økt mest fra 2012 til 2019 med 560 personer, etterfulgt av Polen med 551 personer. Innvandrerbefolkningens andel av den totale befolkningen i Tromsø kommune har økt fra 8,4 % i 2010 til 14,7 % i Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre De 30 landene med høyest antall er tatt med. Kilde: SSB Ungarn Nederland Island Serbia Kina Italia Sudan Afghanistan Latvia Irak USA Frankrike Spania Iran Bulgaria Filippinene Etiopia Storbritannia Romania Danmark Litauen Thailand Finland Eritrea Somalia Syria Tyskland Sverige Russland Polen

23 Norge Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø 99 Uoppgitt sone 24 Sentrum 07 Gimle 30 Stakkevollveien 20 Norrøna-Elverhøy 29 Stakkevollan 02 Dramsveien 32 Strandveien 18 Lunheim-Tomasjordnes 14 Kaldsletta-Sandvika 21 Prestvannet 12 Håpet-Langnes 06 Finnvik-Kvaløyvågen-øyene nord 08 Gyllenborg 15 Kroken Tromsø kommune 03 Elverhøy 01 Bjerkaker-Kveldro 33 Tomasjord 25 Sjømannsbyen 34 Tromsdalen 19 Mjelde-Sommarøy-Kattfjord 13 Kaldfjord-Eidkjosen 09 Hamna 17 Kvaløysletta 16 Krokenstranda 05 Fagereng 23 Reinelva-Sollielva 36 Workinnmarka 31 Storelva 22 Ramfjord-Andersdal 26 Skjelnan-Snarby 28 Solneset 10 Hungeren 11 Håkøya-Håkøybotn-Vikran 27 Slettaelva 04 Ersfjord-Tromvik-Skulsfjord 35 Ullsfjorden-Sørfjorden 22,8 19,4 18,5 15,8 15,6 15,5 14,6 12, ,6 10,3 9,6 9,4 9,3 9,1 7,9 7,8 7,7 7,2 6,2 5,8 5,3 5,2 5 4,9 4,9 4,9 4,8 4,4 4,4 4, ,1 2,7 2,6 46,6 Ikke-vestlige innvandrere I levekårssammenheng har en først og fremst vært opptatt av innvandrere fra det som er kalt ikke-vestlige land. De har generelt større levekårsutfordringer enn befolkningen for øvrig. 9 Dette datasettet omfatter innvandrere med bakgrunn fra Øst-Europa (inklusive land fra Øst- Europa som nå er med i EU), Asia, Afrika og Latin-Amerika. I levekårssonene Sentrum, Gimle og Stakkevollveien utgjør disse 22,8, 19,4 og 18,5 prosent av befolkningsmengden i sonen. I kretsene Slettaelva og Hungeren er andelen lav med henholdsvis 3,1 og 4,0 prosent. Andelen i hele Tromsø kommune er 9,3 prosent, for hele landet er andelen 13,6 prosent. Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Øst- Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika, Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika 30,0 25,0 20,0 26,8 25,4 15,0 10,0 5,0 13,6 14,4 15,5 14,7 18,0 16,8 14,0 11,3 9,3 0,0 23

24 24

25 Flyttehyppighet En betydelig del av befolkningen i Tromsø kommune skifter bostedsadresse hvert år. Det er både interne flyttinger, ved at personer skifter bostedsadresse innen kommunen, og eksterne flyttinger over kommunegrensen (til/fra andre kommuner eller utlandet). De siste fire årene har Tromsø hatt et gjennomsnittlig årlig innflyttingsoverskudd på vel 480 personer, det er litt under snittet for de siste ti årene under ett (490) Årlig og gjennomsnittlig flytteoverskudd i 5-årsperioder. Kilde: SSB Nettoinnflytting Gjennomsnittlig flytteoverskudd i 5-års perioder Den høye innflyttingen fra utlandet har bidratt til svært mye av innflyttingsoverskuddet i Tromsø. Mange år har Tromsø kommune innenlands nettoutflytting. Det er spesielt stor utflytting til Oslo, Akershus området Nettoinnflytting Tromsø kommune. Kilde: SSB kvartalstall Utenlands nettoinnflytting Innenlands nettoinnflytting 25

26 3.2.1 Interne flyttinger Diagrammet under viser at de siste fem årene har det i årlig gjennomsnitt vært opp mot 9000 personer på flyttefot internt i kommunen. Flyttingen innenfor kommunegrensen har større omfang enn tilflyttingen til kommunen. Antall interne flyttinger i Tromsø kommune Kilde: Kompas SSB Diagrammet under viser gjennomsnittlig årlige internflyttinger etter aldersgrupper i femårsperioden De som flytter hyppigst er unge voksne. En del av disse flyttingene er som følge av endrede boligpreferanser, eksempelvis ved familieøkning. Mange skolebarn er også berørt av internflyttingene. 90 år år år år år år år år år år år år år år år år år 5-9 år 0-4 år Gjennomsnittlig antall internflyttinger etter aldersgrupper siste fem år. ( ). Kilde: Kompas SSB

27 Sentrum Strandveien Gimle Norrøna-Elverhøy Gyllenborg Stakkevollan Dramsveien Elverhøy Tomasjord Workinnmarka Stakkevollveien Fagereng Tromsdalen Sjømannsbyen Prestvannet Bjerkaker-Kveldro Reinelva-Sollielva Krokenstranda Håkøya-Håkøybotn-Vikran Kaldfjord-Eidkjosen Hungeren Ramfjord-Andersdal Mjelde-Sommarøy-Kattfjord Kvaløysletta Finnvik-Kvaløyvågen-øyene nord Ersfjord-Tromvik-Skulsfjord Kaldsletta-Sandvika Lunheim-Tomasjordnes Skjelnan-Snarby Slettaelva Ullsfjorden-Sørfjorden Storelva Håpet-Langnes Solneset Hamna Kroken Fagereng Kvaløysletta Workinnmarka Krokenstranda Reinelva-Sollielva Norrøna-Elverhøy Solneset Ramfjord-Andersdal Kaldsletta-Sandvika Håpet-Langnes Skjelnan-Snarby Elverhøy Storelva Ullsfjorden-Sørfjorden Dramsveien Kaldfjord-Eidkjosen Slettaelva Håkøya-Håkøybotn-Vikran Hungeren Mjelde-Sommarøy-Kattfjord Ersfjord-Tromvik-Skulsfjord Gyllenborg Kroken Bjerkaker-Kveldro Hamna Strandveien Prestvannet Finnvik-Kvaløyvågen-øyene Sjømannsbyen Tomasjord Sentrum Tromsdalen Lunheim-Tomasjordnes Stakkevollan Gimle Stakkevollveien Internflytting på sonenivå Det er sett på flytting i 2017 fra en sone til en annen internt i kommunen. Høy intern flyttehyppighet kan indikere at levekårssonen har kvaliteter som oppfattes som dårlige og/eller at boligene anses som midlertidige trinn i boligkarrieren. Det kan også bety at sonen har høy andel av boliger som gir større gjennomtrekk (småboliger, leieboliger). Diagrammet under viser hvilke soner som hadde flere interne innflyttere enn utflyttere i 2017 (eksempel Fagereng), hvilke som balanserer og hvilke som har flere interne utflyttere enn innflyttere (eksempel Stakkevollveien) Kommuneintern nettoflytting Kilde: Kompas SSB -150 Noen av sonene der det er stor intern utflytting får mange innflyttere utenfra kommunen, jf. diagrammet under. Flere år bør undersøkes, men det kan være en antakelse at en del eksterne innflyttere først leier bolig i disse og flere andre sentrumskretser, før de flytter til andre områder Ekstern nettoinnflytting Kilde: Kompas SSB 27

28 Utlandet Finnmark Troms (resten) Nordland Lyngen Karlsøy Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Hedmark Storfjord Oppland Hordaland Aust-Agder Telemark Vest-Agder Rogaland Buskerud Balsfjord Sør-Trøndelag Vestfold Akershus Østfold Oslo Eksterne flyttinger Diagrammet under viser at det største gjennomsnittlige innflyttingsoverskuddet til Tromsø for perioden kommer fra utlandet og de tre nord-norske fylkene. Forøvrig har kommunen hatt nær balanse eller flyttetap til øvrige fylker i landet, med størst nettoutflytting til Oslo. 700,0 Gjennomsnittlig årlig nettoinnflytting for perioden til/fra omlandskommuner, fylker og utlandet. Kilde: Kompas SSB 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0-100,0-200,0 28

29 Norge Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Sentrum Stakkevollveien Norrøna-Elverhøy Dramsveien Strandveien Gimle Gyllenborg Reinelva-Sollielva Prestvannet Lunheim-Tomasjordnes Stakkevollan Bjerkaker-Kveldro Håpet-Langnes Fagereng Solneset Hamna Elverhøy Tromsdalen Skjelnan-Snarby Tomasjord Storelva Hungeren Kaldsletta-Sandvika Ramfjord-Andersdal Mjelde-Sommarøy-Kattfjord Sjømannsbyen Workinnmarka Finnvik-Kvaløyvågen-øyene nord Kroken Kaldfjord-Eidkjosen Krokenstranda Kvaløysletta Slettaelva Ersfjord-Tromvik-Skulsfjord Håkøya-Håkøybotn-Vikran Ullsfjorden-Sørfjorden 21,1 20,4 19,4 19,3 18,7 17,6 16,6 16,4 16,0 15,9 15,6 15,2 14,8 14,7 14,4 13,9 13,8 13,2 12,8 12,8 12,7 12,5 12,2 12,2 11,3 11,2 10,7 10,2 9,9 9,1 8,4 26,0 24,7 24,6 23,6 30, Utflyttinger Kartet viser hyppighet av utflyttinger i forhold til folkemengden i Høy flyttehyppighet er knyttet til sentrumsnære områder. Sentrum og Stakkevollveien har høyest flyttehyppighet med henholdsvis 30,2 og 26 prosent av folkemengden. Deretter fulgte Norrøna-Elverhøy og Dramsveien, der utflyttingene utgjorde 24,7 og 24,6 prosent av folkemengden. De tre sonene med minst utflytting ligger i distriktene. Utflytting i % av folketallet i levekårssonen, ,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Andel utflyttinger i % 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 5,5 4,1 6,0 6,6 6,7 5,0 5,4 6,4 4,8 5,1 4,9 2,0 1,0 0,0 29

30 30

31 Norge Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Sentrum Stakkevollveien Strandveien Håpet-Langnes Lunheim-Tomasjordnes Dramsveien Reinelva-Sollielva Hamna Stakkevollan Gimle Fagereng Skjelnan-Snarby Prestvannet Finnvik-Kvaløyvågen-øyene nord Gyllenborg Solneset Norrøna-Elverhøy Ullsfjorden-Sørfjorden Bjerkaker-Kveldro Ramfjord-Andersdal Kaldsletta-Sandvika Krokenstranda Tomasjord Kaldfjord-Eidkjosen Workinnmarka Ersfjord-Tromvik-Skulsfjord Tromsdalen Mjelde-Sommarøy-Kattfjord Hungeren Storelva Elverhøy Kroken Sjømannsbyen Slettaelva Kvaløysletta Håkøya-Håkøybotn-Vikran 5,3 29,3 29,2 28,6 28,3 27,1 26,4 23,1 21,5 21,2 21,2 20,9 20,7 20,5 18,8 18,5 18,2 17,2 16,9 16,0 15,7 15,6 14,5 14,3 13,9 13,3 13,3 12,0 11,7 11,0 10,9 10,7 10,2 10,0 8,8 38, Barneutflyttinger For å få frem familieflyttinger er det valgt å se på utflyttinger for barn 0-5 år i prosent av alle barn i samme alder i området. Tallene viser data fra Den største andelen barneutflytting finner vi i Sentrum med hele 38,3 prosent, dernest Stakkevollveien og Strandveien med henholdsvis 29,2 og 28,6 prosent. 10 Den største stabiliteten i barnebosettingen finner vi i distriktsområdet Håkøya-Håkøybotn-Vikran og på Kvaløysletta, men 5,3 og 8,8 prosents andel. Utflytting av barn 0-5 år i % av alle barn i samme alder i området, ,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Andel barneutflyttinger 0-5 år i % 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 6,4 5,1 6,2 9,6 8,3 5,3 6,0 7,4 5,8 5,0 5,5 2,0 0,0 31

32 32

33 Prosemt 3.3 Utdanning I Norge har andelen personer med universitets- og høgskoleutdanning økt med 6,4 prosent i løpet av de ti siste årene. Tromsø ligger litt over landsutviklingen ved at andelen universitets- og høgskoleutdannede har økt med 6,8 prosent. Det betyr en økning fra 34,2 prosent i 2008 til 41 prosent i Prosentvis fordeling på utdanningsnivå for personer 16 år og over i Tromsø, Kilde: SSB 0 Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang Universitets- og høgskolenivå-kort omfatter høyere utdanning t.o.m. fire år, mens lang omfatter utdanninger på mer enn fire år, samt forskerutdanning. 33

34 Norge Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø 35 Ullsfjorden-Sørfjorden 99 Uoppgitt sone 06 Finnvik-Kvaløyvågen- 19 Mjelde-Sommarøy- 24 Sentrum 18 Lunheim-Tomasjordnes 15 Kroken 11 Håkøya-Håkøybotn- 26 Skjelnan-Snarby 33 Tomasjord 34 Tromsdalen 13 Kaldfjord-Eidkjosen 30 Stakkevollveien 12 Håpet-Langnes 10 Hungeren 16 Krokenstranda Tromsø kommune 22 Ramfjord-Andersdal 04 Ersfjord-Tromvik- 20 Norrøna-Elverhøy 29 Stakkevollan 07 Gimle 14 Kaldsletta-Sandvika 03 Elverhøy 09 Hamna 01 Bjerkaker-Kveldro 02 Dramsveien 21 Prestvannet 17 Kvaløysletta 23 Reinelva-Sollielva 27 Slettaelva 32 Strandveien 25 Sjømannsbyen 31 Storelva 08 Gyllenborg 05 Fagereng 28 Solneset 36 Workinnmarka 33,3 30,1 29,2 27,2 24,1 23,6 20,9 20,4 18,8 18,5 18, ,9 17,4 17,4 16,5 16,5 16, ,6 14,5 14,4 14,3 14, ,5 13,1 12,6 12,3 12, ,8 10,6 9,5 9,2 8,4 43, Lavt utdanningsnivå aldersgruppen år Statistikken omfatter bosatte personer og deres utdanningsnivå per Det vises utdanningsnivå for gruppen år sett i forhold til befolkningen i aldersgruppen år i sonen. Det er valgt å trekke frem unge voksne da de kan ha større problemer som følge av lav utdanning. Lav utdanning er her brukt for personer med kun grunnskoleutdanning. De tre distriktssonene Ullsfjorden-Sørfjorden, Finnvik-Kvaløyvågen og Mjelde-Sommarøy har høyest andel med lavt utdanningsnivå med 43,8, 30,1 og 29,2 prosent. Av sonene i byområdet er det Sentrum, Lunheim-Tomasjordnes og Kroken som har høyest andel med lavt utdanningsnivå med andelene 27,2, 24,1 og 23,6 prosent. Tromsø kommune samlet har en andel på 16,5 prosent, mens hele landet har en andel på 19,2 prosent. Personer år med grunnskoleutdanning Andel lav utdanning år, ,0 Andel lavt utdanningsnivå år 20,0 22,7 23,2 15,0 10,0 19,2 12,6 15,9 18,1 18,0 14,4 15,5 13,5 16,5 5,0 0,0 34

35 35

36 Norge Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø 36 Workinnmarka 08 Gyllenborg 25 Sjømannsbyen 05 Fagereng 21 Prestvannet 20 Norrøna-Elverhøy 32 Strandveien 28 Solneset 07 Gimle 03 Elverhøy 01 Bjerkaker-Kveldro 02 Dramsveien 17 Kvaløysletta 27 Slettaelva 31 Storelva 09 Hamna 12 Håpet-Langnes 23 Reinelva-Sollielva 29 Stakkevollan Tromsø kommune 30 Stakkevollveien 24 Sentrum 04 Ersfjord-Tromvik-Skulsfjord 34 Tromsdalen 10 Hungeren 18 Lunheim-Tomasjordnes 14 Kaldsletta-Sandvika 13 Kaldfjord-Eidkjosen 33 Tomasjord 11 Håkøya-Håkøybotn-Vikran 16 Krokenstranda 26 Skjelnan-Snarby 15 Kroken 22 Ramfjord-Andersdal 99 Uoppgitt sone 06 Finnvik-Kvaløyvågen-øyene 19 Mjelde-Sommarøy-Kattfjord 35 Ullsfjorden-Sørfjorden 76,2 70,9 70,3 69,7 69, ,4 66,2 65,5 65,3 65,1 64, ,8 60,4 59,4 58,9 57,5 57,4 56,7 54,9 52,1 51,4 50,4 49,6 49,2 47,7 47,3 47,3 46,8 43,8 38,5 37,2 32,3 32,2 27,9 26,5 22, Høyt utdanningsnivå - aldersgruppen år Statistikken omfatter bosatte personer i aldersgruppen år og deres utdanningsnivå per Høyt utdanningsnivå er her målt i forhold de som har universitets- og høgskole som høyeste fullførte utdanning. Levekårssonene Workinnmarka, Gyllenborg og Sjømannsbyen har størst andel med høyt utdanningsnivå, henholdsvis 76,2, 70,9 og 70,2 prosent. I Tromsø kommune samlet er det 56,7 prosents andel, mens det for hele Norge er 48,2 prosent for denne aldersgruppen. Personer med høy utdanning år Andel høy utdanning år, Andel høy utdanning år ,2 42,3 65,8 63,8 46,5 50,5 47,9 59,8 57,2 60,1 56,

37 37

38 Norge Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø 22 Ramfjord-Andersdal 99 Uoppgitt sone 26 Skjelnan-Snarby 35 Ullsfjorden-Sørfjorden 14 Kaldsletta-Sandvika 06 Finnvik-Kvaløyvågen-øyene 16 Krokenstranda 15 Kroken 33 Tomasjord 11 Håkøya-Håkøybotn-Vikran 04 Ersfjord-Tromvik-Skulsfjord 34 Tromsdalen 31 Storelva 27 Slettaelva 12 Håpet-Langnes 21 Prestvannet 13 Kaldfjord-Eidkjosen 19 Mjelde-Sommarøy-Kattfjord 07 Gimle 09 Hamna 17 Kvaløysletta Tromsø kommune 28 Solneset 18 Lunheim-Tomasjordnes 30 Stakkevollveien 29 Stakkevollan 20 Norrøna-Elverhøy 23 Reinelva-Sollielva 10 Hungeren 25 Sjømannsbyen 05 Fagereng 24 Sentrum 01 Bjerkaker-Kveldro 32 Strandveien 03 Elverhøy 08 Gyllenborg 02 Dramsveien 36 Workinnmarka 41,3 40,7 39,9 39,4 39,1 38,9 38, ,4 35,4 34,9 34,3 33,7 32,6 31,3 30,8 30,8 30,4 30,4 30,1 29,4 28,7 28,1 28, ,5 25,4 25,2 23,9 23,3 22,8 22, ,8 55,2 51,6 47, Frafall i videregående utdanning (ikke oppnådd kompetanse) Denne indikatoren viser personer år per som har startet i videregående utdanning, uten å fullføre i løpet av fem år. Dette er en ny indikator i levekårsundersøkelsen. Fullføring er oppdatert per 1. oktober Andelen er beregnet ut fra alle personer som startet i videregående opplæring. I levekårssonene Ramfjord-Andersdal, Skjelnan-Snarby og Ullsfjorden-Sørfjorden er frafallet prosent, mens det i kommunen i gjennomsnitt er på 30,4 prosent. I Folkehelseinstituttets profil fra 2019 kommer Tromsø kommune fremdeles dårlig ut på frafall i videregående utdanning, jf. vedlegg 1, men det har vært en forbedring siste år både i Tromsø og i hele Norge. I kommunen sett under ett viser siste tall en andel 24 prosent, mens den for hele landet er 21 prosent. Ikke oppnådd kompetanse i løpet av 5 år. (Fullføring er oppdatert per ) Andel ikke oppnådd kompetanse 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 29,5 37,2 21,0 21,4 32,9 27,6 30,1 26,8 24,6 22,8 30,4 10,0 5,0 0,0 38

39 39

40 3.4 Inntekt og gjeld Inntekt regnes av mange for den indikatoren som sier mest om levekår fordi det er en ressurs som påvirker tilgangen til mange andre arenaer. Inntektsnivået vil blant annet ha betydning for deltakelse på boligmarkedet. Norge har en forholdsvis jevn inntektsfordeling sammenlignet med de fleste andre land. Inntektsbegrepet som benyttes som mål på de økonomiske ressursene er inntekt etter skatt. I inntektsbegrepet som SSB bruker omfattes alle registrerte kontante inntekter som husholdningene mottar. Det betyr at inntekten ikke omfatter for eksempel verdien av ulike offentlige tjenester og verdien av boligtjenester. I inntektsbegrepet gjøres det heller ikke fratrekk for husholdningenes renteutgifter. Studenthusholdninger er ikke tatt med. Det er gjort et valg med hensyn til å bruke medianinntekt og ikke gjennomsnittsinntekt i hver sone for å unngå kunstig høye tall på grunn av enkeltpersoner med høy inntekt. SSB forklarer medianinntekt til det inntektsbeløpet som deler en fordeling i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil være like mange personer med inntekt over som under medianinntekten. Dvs. at 50 % har høyere og 50 % lavere enn medianen. Median inntekt etter skatt for per forbruksenhet i Tromsø var per på kroner. For hele Norge var det kroner. Disse tallene er justert med forbruksvekter i forhold til husholdningenes sammensetning, mens tall fra f.eks. SSBs statistikkbank er ujustert og vil vise andre verdier. Se vedlegg 2 med dokumentasjon på indikatorene. Lavinntekt på sonenivå er sett i forhold til kommunens samlede medianinntekt. Det er to ulike mål på lavinntekt. 1. EU-50 (tidligere OECDs lavinntektsdefinisjon) tar utgangspunkt i det beløpet som tilsvarer 50 prosent av medianinntekten. (Beregnet til kroner i 2016 for Tromsø.) 2. EU-60 setter lavinntektsgrensen noe høyere dvs. til 60 prosent av medianinntekten. (Beregnet til kroner i 2016 for Tromsø.) Fordelingsutvalget (NOU 2009:10) brukte EU-60 som lavinntektsmål. Ved å velge dette tok utvalget med beskrivelser av grupper som ligger i grenselandet for lavinntekt. 40

41 Norge Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø 99 Uoppgitt sone 24 Sentrum 20 Norrøna-Elverhøy 07 Gimle 02 Dramsveien 30 Stakkevollveien 35 Ullsfjorden-Sørfjorden 29 Stakkevollan 12 Håpet-Langnes 32 Strandveien 08 Gyllenborg 21 Prestvannet 22 Ramfjord-Andersdal 03 Elverhøy Tromsø kommune 19 Mjelde-Sommarøy-Kattfjord 01 Bjerkaker-Kveldro 18 Lunheim-Tomasjordnes 34 Tromsdalen 11 Håkøya-Håkøybotn-Vikran 16 Krokenstranda 31 Storelva 06 Finnvik-Kvaløyvågen-øyene 33 Tomasjord 04 Ersfjord-Tromvik-Skulsfjord 13 Kaldfjord-Eidkjosen 14 Kaldsletta-Sandvika 25 Sjømannsbyen 36 Workinnmarka 17 Kvaløysletta 15 Kroken 10 Hungeren 05 Fagereng 23 Reinelva-Sollielva 26 Skjelnan-Snarby 27 Slettaelva 28 Solneset 09 Hamna 10,9 10,2 10,1 8,8 8,7 7,9 7,5 7,2 6,9 5,8 5,3 5,2 5, ,6 4,5 4,5 4,4 4,3 4,1 3,8 3,7 3,6 3,5 3,5 3,3 3,2 3,1 2,8 2,4 2,3 2,3 2,3 2,1 2 1,7 25, Lav inntekt etter EU-50 Denne lavinntektsdefinisjon på 50 prosent av medianinntekten gir et bilde av Tromsø der en andel på fem prosent kommer under lavinntektsgrensen. På landbasis er andelen 5,6 prosent. I levekårssonen Sentrum er 10,9 prosent av befolkningen i husholdninger under denne lavinntektsgrensen. Dernest kommer Norrøna-Elverhøy (10,2 %), Gimle (10,1 %) og Dramsveien (8,8 %). Åtte kretser har mindre enn tre prosent under denne lavinntektsgrensen. Andel personer i lavinntektshusholdninger EU-50, Andel personer i lavinntektshusholdninger EU-50 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 5,6 5,7 8,9 9,4 6,8 5,5 5,5 7,5 5,7 5,0 5,0 41

42 42

43 Norge Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø 99 Uoppgitt sone 24 Sentrum 07 Gimle 30 Stakkevollveien 20 Norrøna-Elverhøy 35 Ullsfjorden-Sørfjorden 12 Håpet-Langnes 02 Dramsveien 32 Strandveien 29 Stakkevollan 21 Prestvannet 08 Gyllenborg 22 Ramfjord-Andersdal 18 Lunheim-Tomasjordnes 11 Håkøya-Håkøybotn-Vikran Tromsø kommune 34 Tromsdalen 19 Mjelde-Sommarøy-Kattfjord 33 Tomasjord 03 Elverhøy 15 Kroken 06 Finnvik-Kvaløyvågen-øyene nord 01 Bjerkaker-Kveldro 14 Kaldsletta-Sandvika 16 Krokenstranda 31 Storelva 04 Ersfjord-Tromvik-Skulsfjord 13 Kaldfjord-Eidkjosen 26 Skjelnan-Snarby 25 Sjømannsbyen 36 Workinnmarka 10 Hungeren 17 Kvaløysletta 05 Fagereng 23 Reinelva-Sollielva 27 Slettaelva 09 Hamna 28 Solneset 21,2 16,4 16, ,8 15,7 14, ,1 11,2 10,9 10,8 10 9,9 9,8 9,4 9,2 9,2 8,6 8,4 8,3 8,2 8,2 7,8 7,6 7,4 6,8 6,2 6,1 6,1 6 5,9 5,8 5 4,4 4,3 4 69, Lav inntekt etter EU-60 Denne definisjonen bruker 60 prosent av medianinntekten som lavinntektsmål. EUs lavinntektsdefinisjon på 60 prosent av medianinntekten gir et bilde av Tromsø der en andel på 9,8 prosent er under lavinntektsgrensen. Landet sett under ett har en andel på 10,9 prosent. Forskjellen mellom landsnivå og Tromsø kommune er størst med denne målemetoden. I Sentrum levekårsone er 21,2 prosent av befolkningen i husholdninger under denne lavinntektsgrensen. Dernest kommer Gimle (16,4), Stakkevollveien (16,2) og Norrøna-Elverhøy (16 %). Seks soner har under fem prosents andel under denne lavinntektsgrensen. Andel personer i lavinntektshusholdninger EU-60, Andel personer i lavinntektshusholdninger EU-60 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 10,9 11,4 14,6 15,8 13,1 11,0 10,6 13,4 10,9 9,8 9,8 43

44 44

45 Norge Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø 06 Finnvik-Kvaløyvågen- 10 Hungeren 24 Sentrum 35 Ullsfjorden-Sørfjorden 12 Håpet-Langnes 32 Strandveien 20 Norrøna-Elverhøy 18 Lunheim-Tomasjordnes 29 Stakkevollan 21 Prestvannet 02 Dramsveien 07 Gimle 15 Kroken 22 Ramfjord-Andersdal 30 Stakkevollveien 19 Mjelde-Sommarøy- 11 Håkøya-Håkøybotn- 33 Tomasjord Tromsø kommune 16 Krokenstranda 34 Tromsdalen 04 Ersfjord-Tromvik- 13 Kaldfjord-Eidkjosen 31 Storelva 08 Gyllenborg 14 Kaldsletta-Sandvika 36 Workinnmarka 17 Kvaløysletta 01 Bjerkaker-Kveldro 27 Slettaelva 05 Fagereng 09 Hamna 25 Sjømannsbyen 03 Elverhøy 23 Reinelva-Sollielva 26 Skjelnan-Snarby 28 Solneset ,4 6,1 5,9 5,8 5,6 5,1 4,8 4,5 4,4 4,2 4 3,8 3,6 3,4 2,5 16,5 13,6 13,2 13,2 13,1 12,8 12,5 12,4 12, ,2 9,8 8,6 8,3 7,9 7,9 22, , Barn 0-17 år i lavinntektshusholdninger (EU-60) Denne indikatoren er ny og var ikke med i forrige levekårsundersøkelse. Det er så mange soner som ikke kan oppgi data etter EU-50 pga. få observasjoner, så fremstillingen viser derfor kun fattigdomsmålet etter EU-60. (Se forklaring i kapitlene og 3.4.3) Det rettes mye oppmerksomhet mot bekjempelse av barnefattigdom fra nasjonalt hold fordi det er en risikofaktor i barn og unges oppvekst. Barnefattigdom sett i sammen med statistikk på for eksempel psykiske lidelser og rus gir en pekepinn mot økt behov for barnevernstiltak. I 2016 var det 8,3 prosent av barna i Tromsø som bodde i husholdninger under denne grensen. For hele Norge var det en andel på 12,3 prosent. I Sentrum og Ullsfjorden-Sørfjorden levekårssoner var det nær 30 prosent under denne lavinntektsgrensen. Deretter kommer Håpet- Langnes og Strandveien med henholdsvis 22,2 og 16,5 prosent. I ni soner var andelen lavere enn fem prosent. Andel barn i lavinntektshusholdninger EU-60, Det publiseres ikke data for to soner pga. lavt antall observasjoner Barn i lavinntektshusholdnnger EU-60 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 12,3 15,5 13,4 18,7 17,7 12,4 11,0 13,3 11,1 8,5 8,3 45

46 46

47 Norge Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Workinnmarka 27 Slettaelva 05 Fagereng 10 Hungeren 25 Sjømannsbyen 16 Krokenstranda 28 Solneset 03 Elverhøy 09 Hamna 17 Kvaløysletta 23 Reinelva-Sollielva 14 Kaldsletta-Sandvika 01 Bjerkaker-Kveldro 31 Storelva 13 Kaldfjord-Eidkjosen 33 Tomasjord 08 Gyllenborg 04 Ersfjord-Tromvik-Skulsfjord 34 Tromsdalen 21 Prestvannet 26 Skjelnan-Snarby Tromsø kommune 11 Håkøya-Håkøybotn-Vikran 06 Finnvik-Kvaløyvågen-øyene nord 22 Ramfjord-Andersdal 20 Norrøna-Elverhøy 18 Lunheim-Tomasjordnes 15 Kroken 02 Dramsveien 19 Mjelde-Sommarøy-Kattfjord 07 Gimle 32 Strandveien 29 Stakkevollan 30 Stakkevollveien 35 Ullsfjorden-Sørfjorden 12 Håpet-Langnes 24 Sentrum 99 Uoppgitt sone Inntekt Kartene viser median inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) for alle personer faktisk bosatt i kommunen per , og tilhørende privathusholdninger (institusjonsbeboere og fosterbarn er ikke inkludert. Medianinntekten er den som deler tallmaterialet i sonen i to like deler når tallene er ordnet etter størrelse. 12 Det er fire soner som har medianinntekt over kroner: Workinnmarka, Slettaelva, Fagereng, Hungeren og Sjømannsbyen. Sentrum er den eneste sonen med medianinntekt på under kroner. For hele Tromsø er medianinntekten , mens den for Norge er Median inntekt etter skatt, Median inntekt etter skatt

48 48

49 Norge Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø 17 Kvaløysletta 31 Storelva 32 Strandveien 23 Reinelva-Sollielva 18 Lunheim-Tomasjordnes 34 Tromsdalen 01 Bjerkaker-Kveldro 05 Fagereng 16 Krokenstranda 08 Gyllenborg 28 Solneset 30 Stakkevollveien 02 Dramsveien 10 Hungeren 14 Kaldsletta-Sandvika Tromsø kommune 03 Elverhøy 24 Sentrum 26 Skjelnan-Snarby 07 Gimle 09 Hamna 21 Prestvannet 04 Ersfjord-Tromvik- 36 Workinnmarka 33 Tomasjord 15 Kroken 20 Norrøna-Elverhøy 25 Sjømannsbyen 11 Håkøya-Håkøybotn-Vikran 13 Kaldfjord-Eidkjosen 12 Håpet-Langnes 29 Stakkevollan 22 Ramfjord-Andersdal 27 Slettaelva 06 Finnvik-Kvaløyvågen- 19 Mjelde-Sommarøy- 35 Ullsfjorden-Sørfjorden 99 Uoppgitt sone 7,8 7,2 33,6 33,6 32,3 32,1 31,5 31,3 29,1 29, ,1 27,8 27,7 27,4 27,2 26,3 26,1 25,9 25,8 25,7 25,6 25,6 25, ,7 24,5 24,1 21,9 21,8 21,1 20,6 20, ,1 18,1 14,7 11, Gjeld Denne indikatoren viser personer i husholdninger med en samlet gjeld som er over tre ganger større enn samlet inntekt før skatt. Antallet vises som andel av folkemengden i sonen per Gjeldsbyrden blant norske husholdninger har økt sterkt de siste årene. For kommunen som helhet var det 26.1 prosent av folkemengden som har høy gjeld, mens den for Norge samlet er 20,4 prosent. Gjeldsbelastningen er størst i levekårssonene Kvaløysletta, Storelva, Strandveien og Reinelva-Sollielva, der prosent har høy gjeldsbyrde. Andel personer med gjeld over tre ganger samlet inntekt, Andel personer med gjeld over tre ganger samlet inntekt ,4 15,6 23,4 24,4 19,2 24,9 29,1 27,3 23,9 25,8 26,

50 50

51 Norge Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø 19 Mjelde-Sommarøy- 26 Skjelnan-Snarby 07 Gimle 14 Kaldsletta-Sandvika 18 Lunheim-Tomasjordnes 12 Håpet-Langnes 02 Dramsveien 06 Finnvik-Kvaløyvågen- 20 Norrøna-Elverhøy 24 Sentrum 30 Stakkevollveien 29 Stakkevollan 34 Tromsdalen Tromsø kommune 03 Elverhøy 22 Ramfjord-Andersdal 25 Sjømannsbyen 32 Strandveien 17 Kvaløysletta 35 Ullsfjorden-Sørfjorden 04 Ersfjord-Tromvik-Skulsfjord 08 Gyllenborg 10 Hungeren 27 Slettaelva 33 Tomasjord 05 Fagereng 15 Kroken 21 Prestvannet 23 Reinelva-Sollielva 01 Bjerkaker-Kveldro 11 Håkøya-Håkøybotn-Vikran 13 Kaldfjord-Eidkjosen 16 Krokenstranda 31 Storelva 09 Hamna 28 Solneset 36 Workinnmarka 0,6 0,6 0, ,9 0,9 0,9 0,9 0,9 1,7 1,7 1,6 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,4 1,4 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,2 1,2 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 2 1,9 2,1 3.5 Sosiale og helsemessige forhold Arbeidsledighet Tallene viser registrerte arbeidsledige år sett i forhold til folkemengden år per Antall ledige bygger på data fra NAV og omfatter både helt ledige, personer på tiltak og personer med nedsatt arbeidsevne. Utenlandske personer som er på korttidsopphold i Norge er også medregnet. Disse tallene er forskjellig fra arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som også inkluderer ledige som ikke registrerer seg hos NAV (f.eks. ungdommer som ikke har krav på dagpenger). På dette registreringstidspunktet var ledigheten i hele landet på 2,0 prosent, mens den i Tromsø var 1,3 prosent. Arbeidsledigheten var størst i sonene Mjelde-Sommarøy-Kattfjord og Skjelnan- Snarby på 2-2,1 prosent. I 12 av sonene var arbeidsledigheten 1,0 prosent eller lavere. Andel registrert arbeidsledighet år, ,5 2 1,5 1 0,5 0 Andel registrert arbeidsledighet 4,5 4,0 3,5 3,9 3,9 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2,0 2,0 1,4 2,1 2,3 2,6 2,4 1,6 1,3 51

52 52

53 Norge Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø 06 Finnvik-Kvaløyvågen-øyene 10 Hungeren 13 Kaldfjord-Eidkjosen 16 Krokenstranda 35 Ullsfjorden-Sørfjorden 26 Skjelnan-Snarby 19 Mjelde-Sommarøy-Kattfjord 18 Lunheim-Tomasjordnes 14 Kaldsletta-Sandvika 22 Ramfjord-Andersdal 27 Slettaelva 34 Tromsdalen 04 Ersfjord-Tromvik-Skulsfjord 24 Sentrum 33 Tomasjord 12 Håpet-Langnes 17 Kvaløysletta Tromsø kommune 20 Norrøna-Elverhøy 29 Stakkevollan 03 Elverhøy 07 Gimle 31 Storelva 11 Håkøya-Håkøybotn-Vikran 15 Kroken 23 Reinelva-Sollielva 02 Dramsveien 05 Fagereng 09 Hamna 25 Sjømannsbyen 30 Stakkevollveien 08 Gyllenborg 21 Prestvannet 28 Solneset 01 Bjerkaker-Kveldro 36 Workinnmarka 32 Strandveien ,5 0,5 0,4 1 0,9 0,9 0,9 0,9 0,8 0,8 0,8 2 1,8 1,7 1,6 1,5 1,5 1,4 1,4 1,4 1,3 1,3 1,2 1,1 1,1 1,1 2,5 2,3 2,2 2,1 3,2 3,8 Ungdomsledighet Ungdomsledighet ser på unge i alderen år som er registrert som helt ledige hos NAV per Snittet for ungdomsledigheten i Tromsø var 1,4 prosent, mens den for hele landet var 2,1 prosent. Ledigheten er størst i områdene Skjelnan-Snarby og Mjelde-Sommarøy på over tre prosent. Elleve soner har ungdomsledighet på en prosent eller mindre. For fem soner kan det ikke oppgis data. Andel registrert ungdomsledighet år, Soner med 0 har ikke oppgitte data. 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Andel registrert ungdomsledighet 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 2,1 2,6 1,0 1,8 2,6 2,7 3,6 3,2 2,3 1,7 1,4 0,0 53

54 54

55 Norge Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø 99 Uoppgitt sone 24 Sentrum 30 Stakkevollveien 18 Lunheim-Tomasjordnes 29 Stakkevollan 07 Gimle 02 Dramsveien 33 Tomasjord 12 Håpet-Langnes 22 Ramfjord-Andersdal 15 Kroken Tromsø kommune 31 Storelva 32 Strandveien 34 Tromsdalen 14 Kaldsletta-Sandvika 21 Prestvannet 01 Bjerkaker-Kveldro 19 Mjelde-Sommarøy- 17 Kvaløysletta 20 Norrøna-Elverhøy 25 Sjømannsbyen 26 Skjelnan-Snarby 03 Elverhøy 06 Finnvik-Kvaløyvågen- 08 Gyllenborg 10 Hungeren 04 Ersfjord-Tromvik-Skulsfjord 16 Krokenstranda 23 Reinelva-Sollielva 28 Solneset 35 Ullsfjorden-Sørfjorden 36 Workinnmarka 09 Hamna 05 Fagereng 13 Kaldfjord-Eidkjosen 27 Slettaelva 11 Håkøya-Håkøybotn-Vikran 4,1 4,1 4 3,9 3,8 3,4 3,4 3,2 2,9 2,9 2,9 2,8 2,6 2,6 2,4 2,4 2,3 2,3 2,3 2,2 2,1 2,1 2,1 2 1,9 1,9 1,8 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,2 1,2 1,1 5,3 7 10, Sosialhjelp Denne indikatoren viser andel personer 16 år og over som får sosialhjelp sett i forhold til total folkemengde 16+ år per Økonomisk sosialhjelp går til personer som ikke er i stand til selv å sørge for livsoppholdet sitt. Dersom en person har mottatt sosialhjelp i mer enn en kommune, er vedkommende bare telt en gang. Tromsøbefolkningen hadde en andel sosialhjelpsmottakere på 2,9 prosent, mens den for hele landet var på tre prosent. Sentrum har størst andel på syv prosent, dernest Stakkevollveien med en andel på 5,3 prosent. 12 områder har en andel på to prosent eller mindre. Andel sosialhjelpsmottakere 16+ år, Andel sosialhjelpsmottakere 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 3,0 3,2 2,0 3,4 3,2 3,0 3,1 3,4 2,8 2,9 2,9 1,0 0,5 0,0 55

56 56

57 Norge Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø 35 Ullsfjorden-Sørfjorden 11 Håkøya-Håkøybotn-Vikran 19 Mjelde-Sommarøy-Kattfjord 22 Ramfjord-Andersdal 12 Håpet-Langnes 15 Kroken 06 Finnvik-Kvaløyvågen-øyene 04 Ersfjord-Tromvik-Skulsfjord 26 Skjelnan-Snarby 33 Tomasjord 18 Lunheim-Tomasjordnes 13 Kaldfjord-Eidkjosen 14 Kaldsletta-Sandvika 29 Stakkevollan 16 Krokenstranda 17 Kvaløysletta 30 Stakkevollveien 34 Tromsdalen Tromsø kommune 24 Sentrum 31 Storelva 20 Norrøna-Elverhøy 10 Hungeren 25 Sjømannsbyen 21 Prestvannet 23 Reinelva-Sollielva 07 Gimle 32 Strandveien 02 Dramsveien 08 Gyllenborg 36 Workinnmarka 09 Hamna 01 Bjerkaker-Kveldro 28 Solneset 03 Elverhøy 05 Fagereng 27 Slettaelva 99 Uoppgitt sone 0,6 5 4,8 4,8 4,6 4,6 4,5 4,5 4,4 4,3 4,2 4,1 3,8 3,8 3,7 3,7 3, ,8 6,7 6,7 6,6 6,2 6,1 6,1 5,7 5,5 5,3 5,3 5,3 5,2 5,2 5,2 8,7 8,3 7,8 7, Arbeidsavklaringspenger Indikatoren viser andel personer år som har mottatt arbeidsavklaringspenger i løpet av året. (Tall per ) Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt for personer som i perioder på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. Andelen med arbeidsavklaringspenger var 5,2 prosent i Tromsø, mens den på landsbasis var 4,4 prosent. Fire soner i distriktene har over syv prosents andel som mottar arbeidsavklaringspenger. Dernest kommer sonene Håpet-Langnes og Kroken, som begge har en andel på syv prosent Andel personer som mottar arbeidsavklaringspenger, ,0 Andel personer som mottar arbeidsavklaringspenger 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 4,4 5,4 2,1 4,1 5,8 5,3 4,0 3,0 4,0 3,7 5,2 0,0 57

58 58

59 Norge Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø 12 Håpet-Langnes 22 Ramfjord-Andersdal 26 Skjelnan-Snarby 06 Finnvik-Kvaløyvågen-øyene 16 Krokenstranda 99 Uoppgitt sone 32 Strandveien 35 Ullsfjorden-Sørfjorden 15 Kroken 19 Mjelde-Sommarøy-Kattfjord 11 Håkøya-Håkøybotn-Vikran 31 Storelva 18 Lunheim-Tomasjordnes 20 Norrøna-Elverhøy 04 Ersfjord-Tromvik-Skulsfjord 24 Sentrum 29 Stakkevollan Tromsø kommune 10 Hungeren 17 Kvaløysletta 13 Kaldfjord-Eidkjosen 28 Solneset 33 Tomasjord 23 Reinelva-Sollielva 34 Tromsdalen 07 Gimle 09 Hamna 27 Slettaelva 30 Stakkevollveien 01 Bjerkaker-Kveldro 36 Workinnmarka 21 Prestvannet 02 Dramsveien 14 Kaldsletta-Sandvika 25 Sjømannsbyen 05 Fagereng 03 Elverhøy 08 Gyllenborg 1 1 0,9 0,8 0,7 0,7 2 1,9 1,9 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,5 1,4 1,4 1,4 1,3 1,2 1,2 1,1 3 2,7 2,6 2,6 2,4 2,3 2,2 2,2 3,6 3,3 3,3 3,2 3,1 3,1 4,3 5, Unge med uførepensjon Denne indikatoren viser andel unge med uførepensjon år sett i forhold til folkemengden i samme aldersgruppe. Tallene er fra Uførepensjon skal sikre inntekt til livsopphold for den som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Personer som bor på institusjon er med i statistikkgrunnlaget. Tromsø kommune har omsorgsboliger eller tilrettelagte boliger der det bor mennesker i alle aldre med hjelpebehov. Andelen unge uførepensjonister i hele Tromsø var på måletidspunktet 1,9 prosent, mens det på landsbasis var 3,2 prosent. Andelen er størst på Håpet-Langnes og Ramfjord-Andersdal med henholdsvis 5,3 og 4,3 prosent. I ni soner er andelen 1,2 prosent eller mindre. Andel unge uførepensjonister år, Andel unge uførepensjonister 6,0 5,0 4,0 5,0 3,0 2,0 1,0 3,2 1,9 1,3 3,0 3,7 2,5 2,4 2,4 2,8 1,9 0,0 59

60 60

61 Norge Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø 99 Uoppgitt sone 24 Sentrum 19 Mjelde-Sommarøy- 15 Kroken 13 Kaldfjord-Eidkjosen 35 Ullsfjorden-Sørfjorden 11 Håkøya-Håkøybotn- 30 Stakkevollveien 04 Ersfjord-Tromvik- 07 Gimle 32 Strandveien 18 Lunheim-Tomasjordnes 10 Hungeren 21 Prestvannet 22 Ramfjord-Andersdal Tromsø kommune 09 Hamna 29 Stakkevollan 12 Håpet-Langnes 02 Dramsveien 16 Krokenstranda 34 Tromsdalen 14 Kaldsletta-Sandvika 06 Finnvik-Kvaløyvågen- 23 Reinelva-Sollielva 33 Tomasjord 08 Gyllenborg 26 Skjelnan-Snarby 28 Solneset 01 Bjerkaker-Kveldro 27 Slettaelva 20 Norrøna-Elverhøy 31 Storelva 25 Sjømannsbyen 36 Workinnmarka 17 Kvaløysletta 05 Fagereng 03 Elverhøy 2 1,8 1,8 1,6 1,4 1,3 9,7 9,5 8,4 8,2 7,2 7,1 6,2 6,1 6 5,9 5,4 4,6 4,3 3,9 3,7 3,7 3,7 3,5 3,3 3,1 3,1 2,9 2,8 2,8 2,8 2,7 2,7 2,7 2,5 2,5 2, Barnevernstilfeller Denne indikatoren viser antall barn 0-17 år med barnevernstiltak i løpet av året, sett i forhold til antall barn i aldersgruppen Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge, som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. 13 Barn med barnevernstiltak er her tatt med i den kommunen de var registrert bosatt i per Andel barn med barnevernstiltak i Tromsø var 3,7 prosent i 2016, mens det på landsbasis var 4,2 prosent. Andelen var på mellom 8,2 og 9,7 prosent i sonene Sentrum, Sommarøy-Kattfjord, Kroken og Kaldfjord-Eidkjosen. Seks soner har en andel på to prosent eller lavere. Andel barn med barnevernstiltak, Andel barn med barnevernstiltak 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 4,2 4,1 3,4 3,9 4,0 3,7 3,1 3,4 2,5 3,7 1,5 1,0 1,8 0,5 0,0 61

62 62

63 kv Pris per kvm P-Rom Bolig «Å ha et sted å bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse.» 14 Boligpolitikken i Norge har vært at flest mulig skal eie sin bolig. For de som ikke har kunnet ta del i denne delen av velstandsutviklingen, så virker terskelen inn i boligmarkedet stadig høyere. Boligen en person bor i, hvor den ligger og bomiljøet rundt boligen påvirker en rekke viktige sider ved folks hverdag. Det viser en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF). 15 En aktiv boligpolitikk er derfor viktig for å motvirke uheldige utslag for utsatte grupper. Boligbehovet endres over livsløpet, en ung enslig person har et annet behov enn en barnefamilie eller funksjonshemmede. Det finnes ikke tilgjengelig data på levekårssonenivå som kan gi indikatorer på boligstandard. Valg av boligstandard kan også være et uttrykk for enkeltindividets preferanser. Eventuell samvariasjon mellom levekår og boligtyper/ boligstørrelser kan vurderes ved å se på data i dette kapitlet og det som kapittel 4 viser i forhold til det samlede levekårsbildet Prisutvikling Det har vært en sterk vekst i boligprisene i Tromsø. Fra 2012 til første kvartal i 2019 har kvadratmeterprisen for selveierboliger økt med rundt 50 prosent for blokkleiligheter og småhus, mens eneboligene har økt med vel 40 prosent Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for selveierboliger i Tromsø. Kilde: SSB Eneboliger Småhus Blokkleiligheter 63

64 Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for selveierboliger i 2018 i storbyene. Kilde: SSB Oslo Trondheim Tromsø Bergen Stavanger Kristiansand Eneboliger Småhus Blokkleiligheter 64

65 Norge Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø 99 Uoppgitt sone 24 Sentrum 20 Norrøna-Elverhøy 30 Stakkevollveien 07 Gimle 02 Dramsveien 32 Strandveien 08 Gyllenborg 33 Tomasjord 01 Bjerkaker-Kveldro 18 Lunheim- Tromsø kommune 03 Elverhøy 16 Krokenstranda 29 Stakkevollan 21 Prestvannet 14 Kaldsletta-Sandvika 34 Tromsdalen 12 Håpet-Langnes 31 Storelva 26 Skjelnan-Snarby 10 Hungeren 25 Sjømannsbyen 17 Kvaløysletta 13 Kaldfjord-Eidkjosen 09 Hamna 35 Ullsfjorden-Sørfjorden 05 Fagereng 06 Finnvik-Kvaløyvågen- 19 Mjelde-Sommarøy- 23 Reinelva-Sollielva 22 Ramfjord-Andersdal 11 Håkøya-Håkøybotn- 04 Ersfjord-Tromvik- 28 Solneset 27 Slettaelva 36 Workinnmarka 15 Kroken 50, ,6 40,9 37,2 33, ,9 31,8 31,7 30,5 30,1 30,1 29,3 28,5 28, ,8 27,4 27,3 26,9 26,8 22,1 21,5 20, ,9 18,5 18,4 17,7 17,5 17, ,1 14,7 9,2 99, Leieforhold og utleiepris Leide boliger Denne statistikken viser husholdninger som leier bolig sett i forhold til antall registrere husholdninger Boliger er hentet fra register over husholdninger og boliger, og omfatter alle privathusholdninger per Opplysninger om husholdningenes eierstatus og type eierskap for boliger frem kommer gjennom samordning av husholdnings- og boligdata. Når minst en av beboerne står som eier av boligen regnes husholdningen som eiet (selveier). I Tromsø bor 31,7 prosent av husholdningene i leide boliger, mens tallet for hele landet er 23,1 prosent. Størst andel er det i sonene Sentrum og Norrøna-Elverhøy der 50 prosent av husholdningene bor i leid bolig. Andel leide boliger, Andel leide boliger i større byer i Norge ,1 19,9 18,9 30,5 26,3 25,3 18,1 24,3 28,5 31,9 31, SSB sin leieprisindeks viser en beregnet prisøkning fra 2014 til 2018 på mellom 6 og 18 prosent. Den minste boligtypen har økt mest i leiepris, den største minst. 65

66 1-roms 15 kvm 1-roms 20 kvm 1-roms 30 kvm 1-roms 40 kvm 1-roms 50 kvm 2-roms 30 kvm 2-roms 40 kvm 2-roms 50 kvm 2-roms 60 kvm 2-roms 70 kvm 3-roms 60 kvm 3-roms 70 kvm 3-roms 80 kvm 3-roms 90 kvm 3-roms 100 kvm 4-roms 80 kvm 4-roms 90 kvm 4-roms 100 kvm 4-roms 120 kvm 4-roms 140 kvm 5-roms eller flere 100 kvm 5-roms eller flere 120 kvm 5-roms eller flere 140 kvm 5-roms eller flere 160 kvm 5-roms eller flere 180 kvm Beregnet månedlig leiepris i Tromsø i Kilde: SSB leiemarkedsundersøkelserr UTLEIERE I TROMSØ ETTER UTLEIEKATEGORI - I PROSENT KILDE: SSB LEIEMARKEDSUNDERSØKELSEN Studentsamskipnad 4 % Kommune 10 % Slekt/venner/arbeidsgiver/andr e 20 % Privat gårdeier/gårdselskap 9 % Annen privat person 57 % 66

67 67

68 Boligtyper Eneboligandelen har gått ned fra 43 prosent i 2012 til 41 prosent i Andelen boligblokk har økt fra 22 til 25 prosent i samme periode. Boligtypefordeling i % Kilde: SSB Andre bygningstyper 2 % Bygning for bofellesskap 5 % Boligblokk 25 % Enebolig 41 % Rekkehus, kjedehus og andre småhus 16 % Tomannsbolig 11 % Siden 2012 er det antall små boliger under 39 kvm som har økt mest med 31,5 prosent. Boliger etter bruksareal. Kilde: SSB Under 39 kvm kvm kvm kvm kvm kvm 300 kvm eller større

69 02 Dramsveien 24 Sentrum 20 Norrøna-Elverhøy 32 Strandveien 07 Gimle 18 Lunheim-Tomasjordnes 12 Håpet-Langnes 29 Stakkevollan 30 Stakkevollveien 33 Tomasjord 08 Gyllenborg 21 Prestvannet 15 Kroken 16 Krokenstranda 01 Bjerkaker-Kveldro 03 Elverhøy 25 Sjømannsbyen 17 Kvaløysletta 09 Hamna 23 Reinelva-Sollielva 05 Fagereng 31 Storelva 26 Skjelnan-Snarby 10 Hungeren 34 Tromsdalen 13 Kaldfjord-Eidkjosen 36 Workinnmarka 06 Finnvik-Kvaløyvågen- 14 Kaldsletta-Sandvika 27 Slettaelva 22 Ramfjord-Andersdal 04 Ersfjord-Tromvik- 19 Mjelde-Sommarøy- 11 Håkøya-Håkøybotn-Vikran 35 Ullsfjorden-Sørfjorden 28 Solneset 04 Ersfjord-Tromvik- 35 Ullsfjorden-Sørfjorden 06 Finnvik-Kvaløyvågen- 11 Håkøya-Håkøybotn- 22 Ramfjord-Andersdal 19 Mjelde-Sommarøy- 27 Slettaelva 13 Kaldfjord-Eidkjosen 14 Kaldsletta-Sandvika 26 Skjelnan-Snarby 17 Kvaløysletta 25 Sjømannsbyen 33 Tomasjord 09 Hamna 16 Krokenstranda 03 Elverhøy 28 Solneset 31 Storelva 34 Tromsdalen 01 Bjerkaker-Kveldro 10 Hungeren 23 Reinelva-Sollielva 07 Gimle 05 Fagereng 21 Prestvannet 36 Workinnmarka 08 Gyllenborg 30 Stakkevollveien 02 Dramsveien 20 Norrøna-Elverhøy 18 Lunheim-Tomasjordnes 32 Strandveien 24 Sentrum 12 Håpet-Langnes 29 Stakkevollan 15 Kroken I levekårssonene i distriktene er eneboligandelen størst (93-96 prosent), mens enkelte av levekårssonene i nye områder mot Tromsøsundet, som kretsene Lunheim-Tomasjordnes og Strandveien, har en blokkandel på prosent. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Boligmassen etter boligtyper, andel i % i levekårssonene, Kilde. Kompas SSB Andel eneboliger Andel rekke-/terassehus m.m. Andel horisontaldelt tomannsbolig m.m. Andel blokk Fordeling av boligstørrelser i levekårssonene, andel i % Kilde: Kompas SSB 1 og 2 roms boliger 3 og 4 roms boliger 5 og 6 roms boliger 69

70 Enebolig Av kretsene i byområdet er det to soner på Kvaløya (Slettaelva og Kaldfjord-Eidkjosen) som utpeker seg som områder med høyest andel eneboliger, henholdsvis 86,4 og 82,8 prosent. Lavest andel eneboliger er det i kretsene Kroken, Stakkevollan og Håpet-Langnes, med andeler på under tre prosent. 70

71 Rekkehus m.v. Under betegnelsen rekkehus er følgende boligtyper med: Hus i kjede, rekkehus, terrassehus og vertikaldelt tomannsbolig. Stakkevollan og Kroken er kommunens mest utpregede rekkehusområder, men andeler på henholdsvis 71 og 51 prosent. Andelen rekkehus i distriktene er så lav at det ikke vises kart for dette. 71

72 Horisontaldelt tomannsbolig Det er en del horisontaldelte tomannsboliger i de sentrumsnære områdene i byen. Det gjelder eksempelvis Stakkevollveien og Gimle med en andel på 37 prosent. Under betegnelsen horisontaldelt tomannsbolig hører også boligbygg med mindre enn tre etasjer. Andelen horisontaldelt tomannsbolig i distriktene er så lav at det ikke vises kart for dette. 72

73 Blokk Blokkbebyggelsen i Tromsø er sterkest konsentrert i de nye utbyggingsområdene Strandveien med en andel på 79 prosent og Lunheim-Tomasjordnes med en andel på 72 prosent. Rund prosents andel blokk finnes på Fagereng og Håpet-Langnes. 73

74 3.6.4 Boligstørrelser I de tre kartene på de neste sidene har vi slått sammen boliger etter antall rom til følgende inndeling: 1-2 roms (småboliger), 3-4 roms (mellomstore boliger) og 5 roms og større boliger. Kommunehelsa statistikkbank viser at Tromsø i 2017 hadde en høyere andel personer som bor trangt 16 enn i landet for øvrig: 0-17 år år 45 år + Hele landet 18,9 13,3 3,4 Tromsø 23,3 16,6 4, En og toroms boliger Småboligene er i stor grad knyttet til Dramsveien, Sentrum og Norrøna-Elverhøy der andelene utgjør mellom 54 og 60 prosent. (Studentboliger er medregnet.) I byområdet er det lavest andel småboliger på Solneset (5,3) og Slettaelva (11,4). Andelen små boliger i distriktene er så lav at det ikke vises kart for dette. 74

75 Tre og fireroms boliger Mellomstore boliger utgjør rundt 70 prosent av boligmassen i levekårssonene Slettaelva og Kroken. Lavest andel er det i sonene Dramsveien, Norrøna-Elverhøy og Gimle. 75

76 Femroms og større boliger De store boligene finner vi høyest andel av i distriktssonene Ersfjord-Tromvik-Skulsfjord og Håkøya-Håkøybotn-Vikran med 37 prosent. Av sonene i byområdet er det Sjømannsbyen og Kvaløysletta som har størst andel store boliger med henholdsvis 36 og 34 prosent av boligmassen. 76

77 Vedlegg 1. Folkehelsebarometer 2019 Hele folkehelseprofilen for Tromsø kommune, og øvrige kommuner i Norge finnes på Her er også nærmere forklaring på enkelte av faktorene. 77

78 Vedlegg 2. Dokumentasjon fra SSB til levekårsindikatorene 78

79 79

80 80

81 81

82 82