Kvalitet ved sykehjemmene

Transkript

1 Kvalitet ved sykehjemmene Melhus kommune Mai 2007

2

3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Melhus kommunes kontrollutvalg i perioden november mai Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt- Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Orkanger, Anne Gråberg /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Torbjørn Berglann /s/ Prosjektmedarbeider - KVALITET VED SYKEHJEM - 3

4 0 Sammendrag I medhold av plan for forvaltningsrevisjon vedtatt av kommunestyret bestilte kontrollutvalget i Melhus kommune et forvaltningsrevisjonsprosjekt med fokus på sykehjemsområdet i kommunen. Kontrollutvalget behandlet bestilling av forvaltningsrevisjon i sitt møte som sak 30/2006. Den foreliggende rapporten har belyst ulike sider ved kvalitet ved sykehjemmene i Melhus kommune knyttet til krav på området slik de er definert i forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. Revisor vil understreke at de som har stilt opp for intervju ikke nødvendigvis er representative for den samlete gruppen av tjenesteytere og tjenestemottakere i Melhus kommune. Utforming av prosjektets problemstillinger har skjedd i dialog med Kontrollutvalgssekretariat Midt- Norge IKS. Problemstillingen for prosjektet har vært: Er kvaliteten på tjenestene ved sykehjem i Melhus kommune i tråd med krav på området? For å kunne besvare denne problemstillingen har revisor valgt å belyse fem delproblemstillinger: 1. Hvordan ivaretas behovet for sykehjemstjenester i Melhus kommune? Denne problemstillingen beskrives, men vurderes ikke av revisor. 2. Opplever beboerne trygghet og forutsigbarhet i forhold til tjenestetilbudet? 3. Ivaretas beboermedvirkning i tilstrekkelig grad? 4. Får beboerne dekka fysiske behov knytta til næring, hygiene og påkledning? 5. Har beboerne mulighet for privatliv, sosial kontakt og aktivitet? Resultatene fra intervjuene illustrerer etter revisors syn at kvaliteten ved sykehjemmene er av varierende kvalitet. Delproblemstilling 1: Hvordan ivaretas behovet for sykehjemstjenester i Melhus kommune sammenlignet med andre grupperinger? Denne problemstillingen ble belyst ved å beskrive områder knyttet til bemanning, institusjonsdekning, alderssammensetning på institusjoner, befolkningsutvikling, antall plasser og ventesituasjon. Datamaterialet er ikke vurdert av revisor. Revisors konklusjon på delproblemstilling 2: Opplever beboerne trygghet og forutsigbarhet i forhold til tjenestetilbudet? Serviceerklæring og at det oppleves enkelt for beboere å komme i kontakt med sykehjemmene bidrar til trygghet og forutsigbarhet. Likeså gjør system med primærkontakt. At dette systemet ikke er godt nok kommunisert til beboerne er imidlertid en svakhet. System knyttet til systematisk informasjon om tjenestetilbud ved regelmessige samtaler, er ikke kommunisert til pårørende og beboere; dette er ikke tilfredsstillende, man må vite om et system for at dette skal kunne gi trygghet og forutsigbarhet. Sykehjemmene gjør det de kan for å for at beboerne skal ha færrest mulig tjenesteytere å forholde seg til. Inntrykket er også at beboerne får dekka grunnleggende fysiske behov uten for mye venting; utover dette blir ikke behov dekt på en tilfredsstillende måte. Fleksibiliteten internt på avdelingene virker god; på tvers av enhetene skorter det litt. En medvirkende årsak til dette kan være bygningenes utforming. Hvorvidt mangel på fleksibilitet også skyldes motvilje eller andre årsaker, er det vanskelig for revisor å vurdere. Revisors konklusjon på delproblemstilling 3: Ivaretas beboermedvirkning i tilstrekkelig grad? Melhus kommune gjennomfører beboerundersøkelser med jevne mellomrom og dette kan gi en innflytelsesmulighet. Sykehjemmene har også enten nylig etablert pårørendegrupper, eller er i 4 - KVALITET VED SYKEHJEM -

5 oppstartsfasen for å etablere slike grupper. Hensikten med gruppene er ikke klart nok kommunisert til pårørende ved Nedre Melhus sykehjem, men disse gruppene gir en positiv mulighet for påvikning. Alle sykehjemmene sier at de skal ha regelmessige planlagte samtaler med pårørende og/eller beboere. Blant de pårørende er det imidlertid ingen som kjenner til dette. Systemet må kommuniseres til pårørende for at man skal kunne dra nytte av slike system. Beboernes mulighet for å ha en medbestemmende rolle er ivaretatt på en tistrekkelig måte ved dementenhetene ved sykehjemmene. Ved sykeenhetene er revisors inntrykk at kartleggingsprosessen, som en forutsetning for mulighet til medbestemmelse, er noe mer mangelfull. Ellers har beboerne en medbestemmende rolle i den grad det er mulig. Blant sykehjemmene i Melhus kommune er det kun Horg/Flå sykehjem som sier de har skriftlig formulerte mål for sine beboere. Revisors konklusjon på delproblemstilling 4: Får beboerne dekka fysiske behov knytta til næring, hygiene og påkledning? Måltidssituasjonen ved dementenhetene ved alle tre sykehjemmene er tilfredsstillende. Spesielt fellesskapet rundt måltidene vurderes som positivt. Ved sykeenhetene ved de tre sykehjemmene er situasjonen ikke like entydig: Måltidssituasjon ved Hølonda sykehjem er lite tilfredsstillende grunnet manglende felleskap, en til dels travel situasjon for ansatte og dårlig oppfølging av måltidssituasjon for beboer. Ved Horg/Flå er inntrykket at både mat og situasjon rundt måltidene for det meste er gode. Ved Nedre Melhus er funnene ikke entydige; ansattes inntrykk er at måltidssituasjon er hektisk mens beboer er fornøyd med både spisesituasjon og maten. Ved Hølonda sykehjem dusjer beboere hver uke. Ved Horg/Flå sier ansatte sier at de har et fleksibelt system med dusjing hver 14. dag som utgangspunkt, pårørende er fornøyd med opplegget, men beboer kunne tenkt seg å dusje oftere. Det er uheldig dersom signalene fra sykehjemmet er at de har fleksibelt system, men at dette ikke er tilfelle i praksis. Ved Nedre Melhus er heller ikke funnene entydige. Ansatte sier at beboerne får dusje ved behov mellom en gang i uka og hver 14. dag. Pårørende sier at hver 14. dag er for lite. Beboer på sin side sier at dusj hver uke er for ofte. Også her er det uheldig dersom signalene fra sykehjemmet er at de har fleksibelt system, men at dette ikke er tilfelle i praksis. Tjenestekvalitet ved på- og avkledning er tilfredsstillende ved alle sykehjemmene. Alle sykehjemmene har rutiner for årlig gjennomgang av tennene til beboerne hos tannteknisk personell. At ikke alle ansatte ved Nedre Melhus sykehjem vet om dette systemet kan enten bety at systemet ikke er kommunisert til alle ansatte, eller at systemet med årlig tilsyn ikke fungerer for alle beboerne. Den daglige tjenesten knyttet til tannstell ved både Nedre Melhus og Horg/Flå er ikke tilfredsstillende. Revisors konklusjon på delproblemstilling 5: Har beboerne mulighet for privatliv, sosial kontakt og aktivitet? Beboerne ved Hølonda sykehjem har tilnærmet normal døgnrytme. At det ikke blir gitt mulighet for beboer ved Nedre Melhus sykehjem til å ligge litt på dagen, er en svakhet. Forøvrig virker tjenesten ved Nedre Melhus tilfredsstillende. Ved Horg/Flå må noen av beboerne holde senga i helgene, for disse beboerne er tjenesten av utilfredsstillende kvalitet. Beboerne på Hølonda har mulighet for skjermet privatliv, selvstendighet og styring av eget liv. Tilsvarende gjelder for beboere ved Horg/Flå og ved Nedre Melhus sykehjem, vel å merke for de av beboerne som har enerom med eget bad. Ved Horg/Flå vurderes situasjonen som utilfredsstillende for beboere på dobbeltrom og situasjonen for beboere på rom uten bad vurderes heller ikke som tilfredsstillende. For beboere bak skjermbrett, på grupperom og for de som ligger to på enkeltrom ved Nedre Melhus er tjenesten lite tilfredsstillende. Beboerne ved alle sykehjemmene har gode muligheter for å motta besøk, enten på rommene eller i fellesareal, besøkssituasjon er i det store og hele god. - KVALITET VED SYKEHJEM - 5

6 Når det gjelder mulighet for varierte og tilpassede aktiviteter både ute og inne er det noe tilbud for de av beboerne på Hølonda som kan delta på fellesaktiviteter. Av individuelt tilpassede aktiviteter er det lite. Dementenheten har tilbud om noen flere småaktiviteter enn det de har på sykeenheten. Det er få muligheter for å komme seg på tur. På dementenheten er det vanskelig å la beboerne sitte ute på grunn av bemanningssituasjonen mens de på sykeenheten sitter en del ute. Sykehjemmet er avhengige av frivillig innsats på området. Det er uheldig og utilfredsstillende at mulighet for aktivitet er så dårlig som det blir framstilt av de vi har intervjuet. Ytterligere bruk av frivillige er en mulig løsning, og kan være til berikelse for alle parter, men det er allikevel uheldig at sykehjemmet ikke er i stand til å gi beboerne en tilfredsstillende tjeneste innen sykehjemmets rammer. Ved Horg/Flå sykehjem er revisors generelle inntrykk at aktivitetstilbudet er noe bedre. Inntrykket er at de har flere aktiviteter tilknyttet arbeidstue, og småaktivitetene på dementenheten er positive. Det er positivt at beboerne er en del ute på sommeren, men uheldig at mulighetene til å være ute er begrenset grunnet bemanningssituasjonen. At beboerne kommer seg ut på småturer er også positivt, men igjen ikke like heldig at ikke alle som vil kan få være med. Beboer påpeker mangel på uteaktivitet og gir utrykk for at dette er et stort savn. Også Horg/Flå samarbeider med frivillige organisasjoner og andre aktører på området. Revisor vurderer tilbudet for inneaktivitet som rimelig bra, også mulighet for uteaktiviteter er bedre enn på Hølonda, men vurderes ikke som godt nok ut i fra de begrensingene som ligger i tilbudet. Også på Nedre Melhus gis det inntrykk av at beboerne på dementenheten sysler noe med små aktiviteter, om enn i mindre grad enn ved de to andre sykehjemmene. Ellers er det generelle inntrykket at for de av beboerne som kan være med på fellesaktiviteter er tilbudet relativt bra, for de andre er det dårlig, og dette er de fleste av beboeren siden det er liten mulighet for å følge og være sammen med beboerne på aktivitetene. Det er gode muligheter for å sitte ute på sommeren. At det er ensidig de pårørendes ansvar å ta med beboeren på tur, er utilfredsstillende. Aktivitetene generelt sett ser for revisor ut til å være mangelfulle. 6 - KVALITET VED SYKEHJEM -

7 0 SAMMENDRAG INNLEDNING OG BESKRIVELSE AV OMRÅDET Bakgrunn Pleie- og omsorgstjenester PROBLEMSTILLING OG REVISJONSKRITERIER Problemstilling Avgrensning Revisjonskriterier GJENNOMFØRING OG METODE IVARETAKELSE AV BEHOV FOR SYKEHJEMSTJENESTER Datainnsamling TRYGGHET OG FORUTSIGBARHET Datainnsamling Revisors vurdering BEBOERMEDVIRKNING Datainnsamling Revisors vurdering GRUNNLEGGENDE FYSISKE BEHOV Datainnsamling Revisors vurdering MULIGHET FOR PRIVATLIV, SOSIAL KONTAKT OG AKTIVITET Datainnsamling Revisors vurdering HØRING KONKLUSJON VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG KVALITET VED SYKEHJEM - 7

8 1 Innledning og beskrivelse av området 1.1 Bakgrunn I medhold av plan for forvaltningsrevisjon vedtatt av kommunestyret har kontrollutvalget i Melhus kommune iverksatt bestilling av forvaltningsrevisjonsprosjekt innen sykehjemsområdet i kommunen. Kontrollutvalget behandlet bestilling av forvaltningsrevisjon i sitt møte som sak 30/2006. Følgende vedtak ble fattet: Kontrollutvalget ønsket også å ha med følgende uttalelse i protokollen som en føring for det videre arbeidet: Sykehjemstjenesten bør vurderes da det er disse innbyggerne er minst fornøyd med. Hjemmesykepleie og sykehjemstilbud har dessuten nøye sammenheng og bør vurderes i forhold til hverandre. Mangel på sykehjemsplasser utløser større press på hjemmetjenestene. I møte mellom Kontrollutvalgets sekretariat og Revisjon Midt-Norge den 7. februar 2007, ble det uttrykt felles forståelse for at hovedfokus i prosjektet er sykehjemstjenester og kvaliteten på disse. Denne avgrensingen begrunnes ut fra prosjektets ressurser. Revisor orienterte kontrollutvalget om prosjektets problemstillinger i møte den Pleie- og omsorgstjenester Eldreomsorgen er viktig for alle innbyggerne i Melhus kommune: I følge Statistisk sentralbyrås beregninger var det i 2006 cirka av totalt innbyggere eldre enn 67 år i Melhus kommune. Cirka 500 innbyggere er eldre enn 80 år. Det var samtidig 17 beboere av hjemmetjenesten per 100 innbyggere eldre enn 67 år, dvs. cirka 180 beboere. I alt 75 personer over 80 år og eldre var beboere på institusjon. Dette gir en dekningsgrad på cirka 15 %. I 1998 ble statens handlingsplan for eldreomsorg 1 igangsatt. Formålet var at det skulle tas et krafttak over 4 år for å sette kommunenes helse- og sosialtjeneste i stand til å holde tritt med befolkningsutviklingen og møte en ytterligere behovsvekst. I sluttrapport 2 fra fylkesmannen i Sør- Trøndelag vedrørende handlingsplan for eldreomsorgen legger fylkesmannen vekt på at fokuset framover vil være mer rettet mot kvalitet og tjenesteinnhold enn mot bygninger og kapasitet. Som det står i rapporten blir fokus "Fra hus til hender". Fra statlige myndigheters side er fokuset på kvalitet stor. Dette ser vi blant annet i "Statlige forventninger for 2005 til kommunene i Sør-Trøndelag" 3. Her står blant annet:...beboerne av tjenestene skal sikres tjenester av god kvalitet og individuell tilpassning. Kommunene skal bygge ut, tilrettelegge og differensiere tjenestetilbudet til personer innen pleie- og omsorgstjenesten. 1 Handlingsplan for eldreomsorg ble lagt fram for stortinget våren 1997 i St.melding nr "Eldresenter Sluttrapport handlingsplan for eldreomsorgen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Helsetilsynet i Sør-Trøndelag, Folketrygdekontoret, Arbeidstilsynet 10. distrikt, Fiskeridirektoratet region Trøndelag og den norske kirke. Her samles og formidles statlige forventninger på ulike områder. 8 - KVALITET VED SYKEHJEM -

9 Mer spesifisert står det videre at kommunene skal sikre tilstrekkelig kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene i samsvar med formål og innhold i forskrift og retningslinjer. Likeledes ser vi i IS- 1/ at kommunene bes om å ha spesielt fokus på blant annet styrket kvalitet i omsorgstjenesten. I 2002 la Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt fram prosjektet Oppfølging av handlingsplan for eldre i Melhus kommune. Målsettingene i dette prosjektet var å vurdere om Melhus kommune hadde nådd de nasjonale målsettingene i statens handlingsplan for eldre. Melhus kommune vedtok pleie- og omsorgsplan den Kommunen har valgt å utarbeide en egen pleie- og omsorgsplan, til tross for at dette ikke er lovpålagt, for å ha en enhetlig plan for disse tjenestene som ytes i Melhus kommune. Det kommer fram i planen at en enhetlig oversikt over framtidige utfordringer og behov...gir et grunnlag for strategiske valg på utviklingen av de tjenester som skal ytes, utforming av framtidige mål og prioritering av hvilke oppgaver som skal løses 5 Formålet med denne rapporten er å bidra til å videreutvikle kvaliteten på tjenestene ved sykehjem i Melhus kommune ved å beskrive og vurdere kvaliteten på disse. Administrativ organisering av pleie og omsorgstjenester i Melhus kommune Ass. rådmann Rådmann Interkommunale selskap Virksomheter 23 virksomhetsområder Stabsfunksjoner Rådgivere Nedre Melhus helse og omsorg Horg/Flå helse og omsorg Hølonda helse og omsorg Bo og avlastning Pleie og omsorgstilbud Pleie- og omsorgstilbudet i Melhus kommune består av tjenestene hjemmehjelp, hjemmesykepleie, sykehjem, avlastning for funksjonshemmede, matombringing, omsorgslønn, dag- og aktivitetstilbud, trygghetsalarm, tekniske hjelpemidler etc. Pleie og omsorgstjenesten er desentralisert og tilbys ved de fire virksomhetene Nedre Melhus helse og omsorg, Horg/Flå helse og omsorg, Hølonda helse og omsorg samt Bo og Avlastning 6. 4 Gir samlet informasjon til kommunene om nasjonale mål, regjeringens satsningsområder og tilskuddsmidler innen helse- og sosialområdet. Utarbeides av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 5 Pleie- og omsorgsplan Hentet fra Melhus kommune sine hjemmesider - KVALITET VED SYKEHJEM - 9

10 Sykehjemmene Sykehjemmene i Melhus kommune er plassert i henholdsvis Nedre Melhus helse og omsorg, Horg/Flå helse og omsorg og Hølonda helse og omsorg. Sykehjemsplassene benyttes til langtidsopphold og korttidsopphold. Langtidsopphold til de som må bo i sykehjemmet og korttidsplasser til de som trenger avlastning, opptrening, rehabilitering, observasjon, akuttplass etc. Tilbudet er primært en døgntjeneste, men kan også være et dagtilbud, et nattilbud eller et helgetilbud. Beboerne av disse tjenestene er pleietrengende eldre og funksjonshemmede som må bo i institusjon for kortere eller lengre tid 7. Hølonda sykehjem ble ferdig ombygd sommeren 2005 og både demens- og sjukeenheten ble rehabilitert. Ombygginga førte i følge en ansatt til et mer lettvint og funksjonelt bygg. 21 omsorgsboliger er direkte fysisk knytta til sykehjemmet. Dette gjør det enkelt for beboerne i omsorgsboligene å bruke tjenestene på sykehjemmet. Horg/Flå sykehjem ble bygd i 1960 og har vært gjenstand for et par ombygginger og påbygginger i løpet av disse årene. Per i dag er dement- og sykeenheten på "hver sin kant av huset", fysisk ganske atskilt. Høsten 2007 starter utbygging av sykehjemmet. Ny dementavdeling skal bygges ved siden av eksisterende sykeenhet. Dette vil medføre bedre mulighet for samarbeid mellom enhetene. Den nye dementenheten får 4 flere plasser enn dagens avdeling. Dagens dementavdeling skal gjøres om til 10 omsorgboliger med direkte fysisk tilknytning til sykehjemmet. Nedre Melhus sykehjem, Buen, er et relativt nytt bygg, ferdig i Det planlegges nå et nybygg ved siden av Buen. I følge virksomhetsleder ved Nedre Melhus omsorg og pleie er bestillingen fra politikerne i Melhus en "sykehjemsblokk" med sykehjemsplasser. I arbeidsgruppa har det vært åpnet for at også omsorgsleiligheter kan planlegges inn i bygget. Arkitektfirmaet arbeider blant annet ut fra en idé om at det kan bygges omsorgsleiligheter som planlegges slik at de enkelt kan bygges om til sykehjemsrom etter hvert som behovet for sykehjemsplasser øker. Felles for alle sykehjemmene Felles for alle sykehjemmene er at på dementenheten er de fleste beboerne i relativt god fysisk form. Det kan være litt urolig på disse avdelingene med mange som går og "vandrer". På sykeenheten er beboerne fysisk dårlige og pleietrengende, ikke så preget av demens som på dementenheten, men også her er mange demente. 2 Problemstilling og revisjonskriterier 2.1 Problemstilling Problemstilling i undersøkelsen er: Er kvaliteten på tjenestene ved sykehjem i Melhus kommune i tråd med krav på området? For å kunne besvare denne problemstillingen har revisor valgt å belyse fem delproblemstillinger Delproblemstilling 1: Hvordan ivaretas behovet for sykehjemstjenester i Melhus kommune? Denne problemstillingen beskrives, men vurderes ikke av revisor. Delproblemstilling 2: Opplever beboerne trygghet og forutsigbarhet i forhold til tjenestetilbudet? Delproblemstilling 3: Ivaretas beboermedvirkning i tilstrekkelig grad? 7 Hentet fra Melhus kommune sine hjemmesider 10 - KVALITET VED SYKEHJEM -

11 Delproblemstilling 4: Får beboerne dekka fysiske behov knytta til næring, hygiene og påkledning? Delproblemstilling 5: Har beboerne mulighet for privatliv, sosial kontakt og aktivitet? 2.2 Avgrensning Begrepet kvalitet er sentralt i dette prosjektet. I veileder til forskrift om kvalitet vurderes kvalitet med utgangspunkt i beboernes grunnleggende behov. Dette er også en tilnærming til begrepet kvalitet som revisor vil ha i dette prosjektet. Revisor har i prosjektet ikke vurdert taushetsplikten, medisinske forhold og forhold direkte knyttet til livsavslutning. Kap 2.3 Revisjonskriterier vil utdype innholdet i kvalitetsbegrepet i prosjektet. 2.3 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene utgjør den målestokken som ligger til grunn for vår vurdering av om kvaliteten på tilbudet ved sykehjemmene i Melhus kommune er i tråd med kravene på området. Hovedkriteriet i dette prosjektet blir: Kvaliteten på tjenestene for beboerne av sykehjem i Melhus kommune skal sikre beboerens grunnleggende behov. Sentralt lovverk på dette området er Lov om helsetjenesten i kommunene med tilhørende Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr.66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr.81 om sosiale tjenester mv. I forskriftens 3 Oppgaver og innhold i tjenestene står følgende: Kommunen skal etablere et system av prosedyrer som søker å sikre at: - tjenesteapparatet og tjenesteyterne kontinuerlig tilstreber at den enkelte beboer får de tjenester vedkommende har behov for til rett tid, og i henhold til individuell plan når slik finnes - det gis et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten - beboere av pleie- og omsorgstjenester, og eventuelt pårørende/verge/hjelpeverge, medvirker ved utforming eller endring av tjenestetilbudet. Den enkelte beboer gis medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelse av tjenestene. Forskriften og retningslinjene er gitt for i første rekke å sikre at beboernes grunnleggende behov ivaretas. Flere faktorer har betydning for ivaretakelse av disse behovene. I veileder til forskrift om kvalitet utdypes dette og revisor vil i prosjektet ta utgangspunkt i disse faktorene som kriterier for begrepet kvalitet: 1. Beboerne skal oppleve trygghet og forutsigbarhet i forhold til tjenestetilbudet. Beboere og pårørende skal vite hvor og til hvem de skal henvende seg. Det bør være en person som er ansvarlig for å koordinere tjenestene til den enkelte beboer og beboere og pårørende må gjøres kjent med hvem dette er. Beboerne bør få regelmessig informasjon om tjenestetilbudene, og hvilke muligheter og begrensninger som ligger i disse. Beboerne bør ha færrest mulig tjenesteytere å forholde seg til. At man får den hjelpen man trenger når behovet oppstår. Evne til fleksibilitet i organisering og utførelse av tjenester. 2. Beboermedvirkning skal ivaretas i tilstrekkelig grad. Ledelsen av boformen skal så langt det er mulig ta hensyn til beboerens, vergens/hjelpevergens eller de pårørendes synspunkter. En representant for beboerne må sikres mulighet for innflytelse på driften. - KVALITET VED SYKEHJEM - 11

12 Beboerens ønsker og behov skal danne utgangspunkt for skriftlige formulerte mål i den grad det lar seg gjøre. Det bør etableres rutiner som sikrer regelmessig planlagte samtaler med beboeren i forhold til hans/hennes opplevelse av situasjonen som tjenestemottaker. En slik samtale bør sammen med faglige vurderinger danne utgangspunkt for eventuelle endringer av mål. Beboeren gis en medbestemmende rolle ikke bare i planleggingen av tjenestene, men også i forhold til den daglige utførelsen. Tjenestene bør derfor være så fleksible at det i rimelig grad kan tas hensyn til at behov og ønsker kan variere fra dag til dag. 3. Beboerne skal få dekka behov knytta til næring, hygiene og påkledning Beboerne skal få dekka grunnleggende fysiske behov som tilstrekkelig næring. Kosten skal være variert og helsefremmende og beboerne skal ha rimelig valgfrihet. Beboerne skal ha tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise. Beboerne skal få ivaretatt personlig hygiene. Beboerne skal få tilpasset hjelp ved av- og påkledning. Beboerne skal ha nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene. 4. Har beboerne mulighet for privatliv, sosial kontakt og aktivitet. Beboerne skal følge en normal døgnrytme og unngå uønsket og unødig sengeopphold. Beboerne skal ha mulighet for ro og skjermet privatliv, selvstendighet og styring av eget liv. Mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet. Beboerne skal ha tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter både ute og inne. 3 Gjennomføring og metode Dette prosjektet har fokus på tjenestekvalitet. Hovedvekten av innsamlet datamateriale er intervju med beboere, pårørende, ansatte og enhetsledere. I tillegg har revisor hatt samtaler med virksomhetsledere, leder i eldrerådet i Melhus kommune, fylkesmannen i Sør-Trøndelag og helsetilsynet i Sør-Trøndelag. Undersøkelsen bygger også på en gjennomgang av dokumenter og statistikk som vedrører tjenesten. Revisor har kommet i kontakt med beboere, pårørende og ansatte gjennom enhetsledere ved det enkelte sykehjem. For å sikre bredest mulig representasjon av ansatte har disse i første rekke vært tillitsvalgte på sine området og verneombud, men andre ansatte har også blitt intervjuet, i første rekke for å få datamateriale fra ulike avdelinger på sykehjemmene. I rapporten er datamaterialet anonymisert i den grad det er mulig. Som nevnt har enhetsledere også vært behjelpelige med å kontakte pårørende og beboere med forespørsel om å la seg intervjue. I intervjundersøkelser er det generelt sett et interessant metodologisk spørsmål om hvorfor noen sier seg villige til å delta. Spørsmålet skal ikke problematiseres ytterligere her, men revisor vil understreke at hensikten med dybdeintervju ikke er å gi et representativt bilde av samtlige tjenestemottakeres erfaringer og synspunkt. Hensikten er å fylle ut informasjonen fra øvrige respondenter, og tilføre et pårørende- og beboerperspektiv. Som det framkommer i rapporten, har de fleste beboerne på sykehjem i Melhus kommune redusert allmenntilstand. Dette har vanskeliggjort datainnhentingen fra beboerne. Enhetslederen ved det enkelte sykehjem har vært behjelpelig med å formidle kontakt med beboere som anses som pålitelige informanter. Det bør bemerkes at hvordan man opplever kvalitet i stor grad er avhengig av hvilke forventninger man har til en tjeneste. Alle referat fra intervjuene er verifisert av intervjuobjektene. I tillegg til oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor har en prosjektmedarbeider deltatt i prosjektet og en styringsgruppe på to personer har kvalitetssikret ulike deler av undersøkelsen KVALITET VED SYKEHJEM -

13 4 Ivaretakelse av behov for sykehjemstjenester Fokus i dette prosjektet er sykehjemstjenester og kvaliteten på disse. Det er med andre ord resultatet av en tjeneste som måles, de innsatsfaktorene som ligger til grunn for å oppnå et resultat blir ikke i særlig grad gjenstand for vurdering. Kontrollutvalget ga i møte den uttrykk for ønske om at rapporten kunne beskrive noen av faktorene som påvirker både kvalitet og kapasitet ved sykehjem. Dette kapitlet beskriver områder knyttet til bemanning, institusjonsdekning, alderssammensetning på institusjoner, befolkningsutvikling, antall plasser og ventesituasjon 8. Dette er tema for delproblemstilling 1. Kommentarer til datamaterialet Revisor gjør oppmerksom på at ulike faktorer påvirker tallmaterialet, eksempelvis hvordan kommunene organiserer pleie- og omsorgssektoren. Tallmaterialet kan allikevel gi en indikasjon på området. Se forøvrig vedlegg 3 for nærmere beskrivelse av datakilder. 4.1 Datainnsamling Bemanning Det antas å være en sammenheng mellom kvaliteten på tjenestene som ytes og tjenesteyternes kompetanse. Dette kommer til uttrykk i Rekrutteringsplan helse- og sosialpersonell Rekruttering for betre kvalitet Tabell 1: Leger og fysioterapeuter i institusjoner Melhus Gj.snitt kommune gr. 10 Gj.snitt Sør- Trøndelag Gj.snitt landet uten Oslo Institusjoner for eldre og funksjonshemmede 9 Årsverk leger pr 1000 plasser i institusjon 3,9 6,1 6 6,7 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,13 0,24 0,23 0,27 Årsverk fysioterapeuter pr 1000 plasser i institusjon 6,2 9,9 8,1 7,5 Kilde: KOSTRA - Pleie og omsorg tall Sammenlignet med gjennomsnittet ser vi at Melhus kommune har lavere legedekning i institusjon, har lavere antall legetimer per uke per beboer og lavere fysioterapidekning. Tabell 2: Årsverk og andel fagutdannet personell i pleie- og omsorg Melhus Kommune gruppe Fylket Landet Årsverk i pleie/omsorg per 100 innbyggere 80 år og 44,6 34,6 35,9 32,4 over med helse- og sosialfag Årsverk i pleie/omsorg per 100 innbyggere 80 år og 19,4 15,3 16,4 16,5 over. Andre Prosent fagutdannede personer Kilde: Styrings- og informasjonshjulet Det er skilt mellom personell med helse- og sosialfaglig utdanning (definert i tråd med Rekrutteringsplanen for helse- og sosialpersonell) og personell uten slik utdanning, andre. Administrativt personell er holdt utenfor 10. Vi ser fra tabellen at Melhus kommune har et høyere antall årsverk både i personellgruppen med helse- og sosialfaglig utdanning og i personellgruppen Andre per 100 innbyggere 80 år og over enn sammenligningsgruppene. Tabellen viser at andel avtalte årsverk av personell med fullført relevant fagutdanning av totalt antall årsverk i beboerrettede funksjoner 11 i pleie- og omsorgstjenesten i Melhus ligger likt med fylket og høyere enn landet og kommunegruppen. 8 Deler av datamaterialet omfatter hele pleie- og omsorgsområdet og ikke bare sykehjemmene. 9 For definisjoner i KOSTRA, se vedlegg 4 10 Personelldata er korrigert for det antall institusjonsplasser kommunen faktisk disponerer, uansett beliggenheten av disse plassene 11 Med beboerrettede funksjoner menes arbeid utført av de som jobber direkte med mottakere av helse- og sosialtjenestene i kommunene, - KVALITET VED SYKEHJEM - 13

14 Institusjonsdekning Tabell 3: Dekningsgrader for institusjoner for elder og funksjonshemmede Melhus Gj.snitt kommunegruppe 10 Gj.snitt Sør- Trøndelag Gj.snitt landet utenom Oslo Institusjoner for eldre og funksjonshemmede Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år + 17,5 16,4 20,5 18,7 Andel innbyggere år i institusjon 1,3 1,7 2,2 1,9 Andel innbyggere år i institusjon 13,2 9,9 12,6 11 Andel innbyggere 90 år + som er beboere i institusjon 28,6 30,4 36,2 33,9 Kilde: KOSTRA - Pleie og omsorg tall Melhus kommune har 17,5 plass i institusjon per 100 person over 80 år, gjennomsnittet i Sør- Trøndelag på 20,5 er høyest. I forhold til de andre snittmålingene er Melhus midt på treet. Melhus har en litt lavere andel innbyggere i alderen år og enn litt høyere andel innbyggere i alderen år i institusjon målt mot snittgrupper. Andel innbyggere 90 år og eldre som er beboere i institusjon i Melhus er litt lavere enn for de andre snittgrupperingene. Aldersfordeling beboere på institusjon Tabell 4: Aldersfordeling beboere på institusjon Melhus Gj.snitt kommunegruppe 10 Gj.snitt Sør- Trøndelag Gj.snitt landet utenom Oslo Institusjoner for eldre og funksjonshemmede Andel beboere på institusjon under 67 år 6,2 5,2 3,9 4,8 Andel beboere 80 år og over i institusjoner 79,4 76,9 76,6 76,5 Kilde: KOSTRA - Pleie og omsorg tall Melhus har en litt høyere andel beboere under 67 år og over 80 år enn de andre snittgrupperingene. Hjemmebaserte tjenester Tabell 5: Dekningsgrad hjemmebaserte tjenester Melhus Gj.snitt kommunegruppe 10 Gj.snitt Sør- Trøndelag Gj.snitt landet utenom Oslo Andel innb. under 67 år som mottar hj.tjenester 0,7 1,5 1,2 1,3 Andel innb år som mottar hj.tjenester 7,4 9,5 9 9,2 Andel innb år som mottar hj.tjenester 32 36,3 33,5 34,1 Andel innb 90 år + som mottar hj.tjenester 68,3 56,4 51,5 50,5 Andel mottakere med både praktisk bistand 12 og hj.sykepleie Kilde: KOSTRA - Pleie og omsorg tall 44, ,3 Tabellen viser at i forhold til snittgrupperinger er det en lavere andel av innbyggerne i Melhus som mottar hjemmetjenester i alle aldersgrupper bortsett fra i gruppen 90 år og eldre sammenlignet med gjennomsnittet. I denne gruppen er det en større andel som mottar hjemmetjenester i Melhus enn i de andre snittgruppene. Tabellen viser og at for Melhus er andel mottakere med både praktisk bistand og hjemmesykepleie i øvre halvdel av snittmålingene. samt de som saksbehandler og fatter vedtak om helse- og sosialtjenester 12 Hjemmetjeneste 14 - KVALITET VED SYKEHJEM -

15 Bemanning og antall plasser ved sykehjemmene i Melhus kommune Tabell 6: Ansatte og antall plasser ved sykehjemmene i Melhus kommune Hølonda Horg/Flå Nedre Melhus*** Sykeenhet: Langtids 1 enhet, 9 plasser 3 grupper, 30 plasser* 1 avd, 9 plasser Bemanning: Dag 2,5 ansatte 9 ansatte (helg 7) 3-4 ansatte Kveld 2,0 ansatte 6 ansatte (helg 5) 3-4 ansatte Sykeenhet: Korttids 1 avd, 9 plasser Bemanning: Dag 3-4 ansatte Kveld 3-4 ansatte Dementenhet: Langtids 1 enhet, 8 plasser** 1 enhet 10 plasser 2 avd, 16 plasser Bemanning: Dag 2,5 ansatte 3 ansatte 2 ansatte Kveld 2 ansatte 3 ansatte 2 ansatte Bemanning: Natt 2 ansatte dekker hele huset 3 ansatte, hvorav 1 fast på dementenhet 2 ansatte dekker hele huset * hvorav fire dobbeltrom. Et enkeltrom er brukt som legekontor. ** hvorav en korttidsplass. *** I intervju gis det utrykk for at kortids/rehabiliteringsavdeling i stor grad er blitt en langtidsavdeling. Det er nesten alltid overbelegg ved sykehjemmet. Inntak Det er felles inntaksmøte for alle de tre sykehjemmene i Melhus kommune en gang i måneden. På dette møtet behandles alle søknadene om sosial- og helsetjenester som har kommet inn. Dersom det ikke er plass ved ønsket sykehjem, får søker tildelt plass ved annet sykehjem. Ved behov utenom dette samarbeider sykehjemmene seg imellom for å kunne tilby plasser. Begrepet venteliste eksisterer ikke, alle får et tilbud. Dersom man ikke kan tilby sykehjemsplass, får beboeren økt hjemmetjeneste eventuelt omsorgsbolig. Trykket på sykehjemsplasser er allikevel stort. Befolkningsutvikling Tabellene viser beregninger foretatt i Statistisk sentralbyrås (SSB) statistikkbank. Den fremskrivningen som presenteres her er bygd på det såkalte mellomalternativet som legger til grunn en middels nasjonal vekst i innbyggertallet. Se vedlegg 1 for detaljerte tall. Figur 1 viser at Melhus vil ha en moderat vekst i innbyggertallet frem til Det er estimert en økning på 683 innbyggere fra 2005 til Fra 2010 er befolkningsveksten sterk. Figur 1: Utvikling i befolkning totalt Kilde: Statistisk sentralbyrå - KVALITET VED SYKEHJEM - 15

16 Figur 2: Antall innbyggere 70 år og over år år 90 år og eldre Kilde: Statistisk sentralbyrå Det er forventet en svak nedgang i antall innbyggere i alderen år frem til 2009, men etter 2010 forventes det en sterk økning for innbyggere i denne aldersgruppen. For aldersgruppen 80 til 89 forventes stabil vekst fra 449 i 2005 til 631 i Antall innbyggere i alderen 90 år og over forventes å ha en jevn stigning i perioden fram til Fra 2005 til 2025 øker antallet fra 54 til 111. Befolkningsutviklingen vil ha stor betydning for kommunens tjenesteyting, og store endringer i befolkningen vil gi kommunen nye utfordringer. Nettverssamarbeid Alle de tre virksomhetslederne for de tre pleie- og omsorgsdistriktene i tillegg til leder for bo og avlastning møtes en gang i måneden. Det er også møte med rådmannen en gang i måneden. I tillegg er det utvida nettverk der også enhetslederne er med, også dette en gang i måneden. 5 Trygghet og forutsigbarhet Beboerne skal oppleve trygghet og forutsigbarhet i forhold til tjenestetilbudet. I følge veileder til forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene innebærer dette at beboerne skal vite hvor og til hvem de skal henvende seg og at de skal få regelmessig informasjon om tjenestetilbudene. Videre står det at det bør være en person som er ansvarlig for å koordinere tjenestene til den enkelte beboer og at beboer bør ha færrest mulig tjenesteytere å forholde seg til. Tjenesteyter skal ha evne til fleksibilitet i organisering og utførelse av tjenester. Beboer skal få den hjelpen man trenger når behovet oppstår. Dette innebærer at tjenestene må organiseres slik at man sikrer at det er et tilstrekkelig antall personale til stede på ulike tider av døgnet. F. eks. må man sikre at det er tilstrekkelig bemanning til å ivareta grunnleggende behov også på kveldstid, i helgene og under ferieavvikling. Dette kapitlet beskriver krav om trygghet og forutsigbarhet i forhold til tjenestetilbudet. Dette er tema for delproblemstilling Datainnsamling Serviceerklæring Melhus kommune har serviceerklæring for opphold i institusjon. Denne omhandler verdigrunnlag, overordnede mål og mål for institusjonene. Serviceerklæring gjelder for korttids- og langtidsopphold i institusjon samt for avlastning. Man får også informasjon om hvordan man kan søke tjenester, vedtak og klageadgang KVALITET VED SYKEHJEM -

17 Hvor og til hvem man skal henvende seg Både pårørende og ansatte ved alle sykehjemmene gir i intervju uttrykk for at det er greit å vite hvor de skal henvende seg når de trenger hjelp fra sykehjemmene. Primærkontakt Ansatte og enhetsledere sier i intervju at sykehjemmene har system med primærkontakt og beskrivelser av hva som ligger i disse rollene. Fem av seks pårørende bekrefter system med primærkontakt og mener systemet stort sett fungerer bra. Ved Horg/Flå var det en pårørende som ikke viste om systemet med primærkontakt. En pårørende ved Nedre Melhus sykehjem gir utrykk for at rollen til primærkontakt kan virke noe uklar. Dette knyttet til en spesiell situasjon hvor primærkontakt kviet seg for å komme med en faglig uttalelse. Av seks beboere var det en beboer som kjente til primærkontakt, dette var beboer ved Horg/Flå sykehjem. Beboerne bør få regelmessig informasjon om tjenestetilbudene, og hvilke muligheter og begrensninger som ligger i disse. Alle som har blitt intervjuet, både beboere, pårørende og ansatte, bekrefter at de har mange uformelle samtaler. I disse samtalene blir det gitt informasjon til beboere og pårørende. En pårørende ved Hølonda sykehjem sier at når det foregår en aktivitet eller noe sosialt, er det mange beboere og pårørende som ikke får informasjon om at det skal skje noe, eller at beskjeden kommer veldig seint. Ansatte og enhetsledere ved alle sykehjemmene sier de har rutiner for jevnlige samtaler med pårørende. Ingen av de pårørende som er blitt intervjuet i dette prosjektet har hørt om slike rutinesamtaler. Se forøvrig kap. 6 som omhandler regelmessig planlagte samtaler. Beboerne bør ha færrest mulig tjenesteytere å forholde seg til. Ved alle sykehjemmene er i følge ansatte og enhetsledere tjenestene organisert slik at beboerne skal ha færrest mulig ansatte å forholde seg til. Det er imidlertid mange ansatte i små stillinger og mange vikarer som gjør at det allikevel blir en del personer å forholde seg til. På dementenheten ved Horg/Flå sykehjem jobber en ansatt med samme beboer i løpet av en dag, men dette er krevende sier ansatt. Enhetsleder på sykeenheten sier at ansatte har gruppetilhørighet, og at de kjenner pasientene på gruppa godt. Ved Hølonda sykehjem sier ansatte at det er satt i gang prosess med integrering med hjemmetjenesten, omsorgsboligene og sykehjemmet. De er usikre på om dette kan gå ut over kvaliteten på tjenestene ved at det blir flere ukjente folk hos den enkelte beboer. Også pårørende ved alle sykehjemmene sier at det er mange ansatte å forholde seg til. En pårørende sier det på følgende måte: Ellers er det jevnt over veldig mange å forholde seg til. Mange vikarer, stadig nye ansikt å se ved besøk. Dersom jeg spør om noe så er det dårlig med svar på grunn av at den personen ikke var på jobb i går og vet ikke hva som har skjedd og hva som skal skje. To beboere sier at det stort sett er de samme ansatte å forholde seg til mens en beboer i tillegg sier at dette er mange. Man skal få den hjelpen man trenger når behovet oppstår. At man får hjelp når man trenger det, er knyttet til bemanningssituasjon. Ved sykehjemmene sier de at beboerne får dekket sine grunnleggende fysiske behov, men at behovet for hjelp er stort og at det ikke er alltid de klarer å etterkomme behov for hjelp uten at beboerne må vente. En ansatt ved Hølonda sykehjem sier det på følgende måte: - KVALITET VED SYKEHJEM - 17

18 Jeg synes at en vakt stort sett består i ja, vent litt kommer snart. Du stopper nesten ikke opp. Vi springer mellom og må forte oss fra den ene til den andre. Ved Horg/Flå sykehjem må noen av beboerne ligge i helgene. Her beskrives også ferietiden som utfordrende, fordi de også får andre oppgaver i denne perioden, resepsjonen stenger, og telefoner settes rett inn i avdelingen. Aktivitørene er også ute i ferien på samme tid. I følge enhetsleder er bemanningen på helg heller ikke god nok. Ved Hølonda sykehjem sier en pårørende følgende: Mor lurer på hvem som ivaretar henne. Mor er oppegående og går mye i gangene, men hun ser lite til de ansatte. Jeg er mye på besøk i helgene, og det er ingen ansatte å se i stua eller i korridorene. Ansatte er opptatt med beboere inne på rom. To pårørende ved Hølonda savner mulighet for å kunne snakke med ansatte; og sier det er for liten tid på grunn av for liten bemanning. En pårørende påpeker at det er stor mangel på fagfolk som kan observere forandring i helsetilstanden og sykdomsutvikling. Pårørende har ved flere anledninger påpekt svekkelse i allmenntilstanden til beboer uten at de har følt at dette har blitt fulgt opp. Ved Horg/Flå sykehjem sier både beboer og to pårørende at de i det store og hele får hjelp når behovet oppstår. Ved Nedre Melhus sykehjem er en pårørende stort sett fornøyd på dette området, men viser til et tilfelle hvor de som pårørende måtte gripe inn for å sikre tilstrekkelig næring til beboer. En pårørende har opplevd flere fall med bruddskader på beboer. Begge pårørende mente disse tilfellene muligens kunne skyldes for dårlig bemanning. Begge pårørende sier at på et pårørendemøte ble pårørende oppfordret til å delta som stuevakt på sykehjemmet og pårørende sier at dette muligens også er et uttrykk for at bemanninga ikke er tilstrekkelig. Enhetsleder ved Hølonda sykehjem sier følgende om organisering av tjenestene: Vi forsøker å integrere hjemmetjenesten med sykehjemmet, det har vi jobba med siden nyttår. Integrering betyr at vi kan se tjenesten under ett, og at vi kan overføre en sykepleier en dag, om slik kompetanse mangler i den ene eller andre tjenesten. Det blir flere personkontakter for pasientene, men vi jobber for å redusere det. De ansatte som trives med dette lar vi jobbe begge steder; vi har noen innleide vakter der vedkommende jobber halve dagen på sykehjem halve dagen i hjemmesykepleien. Ansatte sier at på enhetene går alle litt om hverandre og hjelper til der det trengs. På dagtid er det to faste på vakt på både dement- og sykeenheten. I tillegg deler syke- og dementenheten på en stilling slik at det blir 2,5 stilling per enhet. Ved Horg/Flå sier enhetsleder at systemet på sykeenheten har blitt mer fleksibelt enn det var tidligere og ansatte har blitt mer positive til å være på ulike grupper. Dette bekreftes av ansatte. Samarbeid og fleksibilitet mellom dement- og sykeenhet oppleves som vanskelig på grunn av bygningens utforming. Ansatt sier at alle prøver å hjelpe hverandre så godt de kan, men at det er vanskelig å være på "tilbudssida" på grunn av stort press i utgangspunktet. Det blir lagt vekt på at ansatte kjenner hverandre veldig godt og at det er trygt miljø når alle er på jobb. Ved Nedre Melhus sykehjem sier enhetsleder at de er i ferd med å iverksette hospitering mellom de ulike tjenestene. Målsettingen med hospitering er å ta ansvar for å utvikle egne ferdigheter, å bli bedre på bruk av medvirkningsarenaer og samarbeid på tvers. Turnuslistene er felles på dementenhetene, selv om det er to små enheter. Enhetsleder sier de oppfordrer avdelingene til å ta kontakt med hjemmetjenesten eller andre enheter på huset ved behov. Ledelsen prøver å oppnå fleksible løsninger ved å disponere ansatte slik at det er kjente folk på alle skift KVALITET VED SYKEHJEM -

19 En ansatt gir utrykk for at huset i seg selv innbyr lite til samarbeid. Huset er bygd slik at det ikke er så lett "å flytte på seg", og det er heller ikke lett å se behovet til naboavdelinga. En ansatt sier at ikke alle ansatte synes det er like greit å jobbe på flere avdelinger og en ansatt legger også vekt på at det å flakke fra den ene avdelinga til den andre muligens heller ikke gir den beste kvaliteten. Virksomhetsleder ved Nedre Melhus sier i samtale med revisor at organisering og drift er uhensiktsmessig både på grunn av bygningens fysiske utforming og på grunn av en kultur blant ansatte: "Vår evne til fleksibilitet innen eksisterende organisering er for dårlig. Noe av dette skyldes utforming på bygningen. Ansatte får tilhørlighet til "sin" avdeling; og avdelingene blir dermed veldig lukka. Om man hadde vært flinkere til å henvende seg til andre avdelinger for å få hjelp i en times tid eller to, hadde dette ført til en bedre utnyttelse av ressursene. Med dagens bemanning kan ikke demensavdelingene bidra stort overfor andre, men demensavdelingene kan bli flinkere til å be om hjelp fra andre." 5.2 Revisors vurdering Veileder til forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene utdyper kvalitetsbegrepet gitt i forskrift. Her fastslås det at brukeren skal oppleve trygghet og forutsigbarhet i forhold til tjenestetilbudet. At Melhus kommune har utarbeidet serviceerklæring for opphold i institusjon kan være med å styre innbyggernes forventninger og kan derfor oppleves som nyttig for kommunens innbyggere. Revisor har også et klart inntrykk av at det er enkelt for pårørende å komme i kontakt med sykehjemstjenesten i Melhus kommune. Revisor vurder det som positivt at alle sykehjemmene har system med primærkontakt og at de fleste pårørende er kjent med dette. At de fleste beboerne ikke kjente til systemet vurderer revisor som en svakhet. Revisors vurdering er at sykehjemmene kan bli noe klarere i sin kommunikasjon med beboere og pårørende både i forhold til hvem som er primærkontakt, og innhold og funksjon til denne. Ved alle sykehjemmene er det mange uformelle samtaler hvor ansatte informerer brukere og pårørende. At det skal være regelmessige rutinesamtaler mellom sykehjemmet og pårørende og/eller brukere er ikke klart nok kommunisert fra sykehjemmets side etter revisors vurdering. Så lenge brukere og pårørende ikke er informert om at slike samtaler skal finne sted, vurderer revisor dette som mangelfullt. At pårørende etterlyser informasjon om aktiviteter ved Hølonda sykehjem vurderes som en svakhet ved informasjonssystemet. Innenfor de rammebetingelsene sykehjemmene har å forholde seg til, kan det se ut til at sykehjemmene gjør det de kan for at beboerne skal ha færrest mulig tjenesteytere å forholde seg til. Revisors inntrykk er at beboerne får dekka grunnleggende fysiske behov uten for mye venting, men at behov utover dette ikke blir dekt på en tilfredsstillende måte. Dette gjelder spesielt ved behov for samtale og sosial kontakt for beboerne. Pårørende ved Nedre Melhus og Hølonda sykehjem viser til episoder hvor de mener dårlig bemanning har ført til mangelfull tjeneste. Revisor finner det mer enn betenkelig med episoder hvor den fysiske helsetilstanden til beboer blir svekket. Hvorvidt dette skyldes dårlig bemanning eller andre årsaker, kan ikke revisor vurdere. Man ser at krav om fleksibilitet kan komme i konflikt med krav om færrest mulig tjenesteytere og på denne måte forringe den direkte kvaliteten i tjenesten til beboer. På den annen side kan fleksibilitet medføre bedre utnyttelse av ressurser og på en mer indirekte måte forbedre kvalitet ved tjenesten. Revisors inntrykk er at fleksibiliteten internt på avdelingene er god. På tvers av enhetene og avdelingene virker ikke fleksibiliteten til å være like god. Det kan se ut til at bygningene både Nedre Melhus og Hør/Flå setter begrensninger på området. Hvorvidt mangel på fleksibilitet også skyldes motvilje eller andre årsaker, er det vanskelig for revisor å vurdere. - KVALITET VED SYKEHJEM - 19

20 6 Beboermedvirkning Som en del av et fellesskap skal ledelsen av boformen så langt det er mulig ta hensyn til beboerens, vergens/hjelpevergens eller de pårørendes synspunkter. Dette i følge veileder til forskift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. Videre påpekes det at en representant for beboerne må sikres mulighet for innflytelse på driften. På individnivå skal beboerens ønsker og behov danne utgangspunkt for skriftlige formulerte mål i den grad det lar seg gjøre. Det bør etableres rutiner som sikrer regelmessig planlagte samtaler med beboeren i forhold til hans/hennes opplevelse av situasjonen som tjenestemottaker. En slik samtale bør sammen med faglige vurderinger danne utgangspunkt for eventuelle endringer av mål. Beboeren gis en medbestemmende rolle ikke bare i planleggingen av tjenestene, men også i forhold til den daglige utførelsen. Dette kapitlet beskriver krav om beboermedvirkning. Dette er tema for delproblemstilling Datainnsamling Sentio AS gjennomførte i mai 2006 en innbyggerundersøkelse i Melhus kommune. Målsettingen med undersøkelsen var å kartlegge tilfredsheten med det kommunale tjenestetilbudet. En lignende undersøkelse ble gjennomført sommeren 2004 og resultatene ble brukt for sammenligning. Undersøkelsen viser at når det gjelder helse- og sosialtjenester for eldre er befolkningen i Melhus minst fornøyd med sykehjemmene. Det er de mellom 50 og 67 år som er minst tilfreds. De over 67 år er noe mer tilfreds. Sykehjem er en av de kommunale tjenestene med størst forbedringspotensial. Pårørendegrupper: Pårørendegrupper kan gi pårørende en mulighet for å innvirke på driften på sykehjemmet. Nedre Melhus sykehjem har nylig etablert pårørendegrupper, mens Hølonda og Horg/Flå sykehjem er i oppstartsfasen. Ved alle sykehjemmene sier enhetsledere at pårørendegruppene er ment å bruke for diskusjon og informasjon. Det er også et ønske om å kunne dra inn ei slik gruppe i forhold til aktiviteter og sosialt samvær. Pårørende sier i intervju at de er positive til slike grupper, men ved Nedre Melhus sykehjem hvor ei slik gruppe allerede eksisterer er to pårørende litt usikre på funksjon til gruppa og er skeptisk dersom pårørende er ment å bli brukt som ekstra bemanning. En pårørende beskriver innholdet i tre møter på følgende måte: Det første møtet var med ansatte. På dette møtet var hensikten å få tilbakemelding fra pårørende. Det andre møtet var med distriktsleder ifb. med nedbemanning. Vi som pårørende ble oppfordra til å bidra på ulike måter til å kompensere for redusert bemanning, f.eks. ved å være stuevakt. Dette var vi som pårørende kritisk til; ikke minst i forhold til taushetsplikt med mer. Pårørende er også kritisk til å bli brukt for å avhjelpe nedbemanning. Det tredje møte var kun med pårørende. Et sentralt tema her var rot og feil i økonomiske beregninger fra Melhus kommune sin side i forhold til hvor mye beboerne selv må betale for sykehjemsplassen. Regelmessig planlagte samtaler: I følge enhetsledere og ansatte ved alle tre sykehjemmene skal det skrives samarbeidsavtale/plan med pårørende. Samarbeidsavtalen omhandler praktiske ting som hvem som tar posten, lommepenger, kjøp av klær, merking av klær og ellers drift ved avdelingene. Det gis også informasjon om rutiner, hva ansatte kan være til hjelp med og hva pårørende kan bidra med. Samarbeidsavtalen skal gjennomgås ved behov; fra en til to ganger i løpet av året i samarbeid med pårørende. Kortidsavdelingen i Nedre Melhus er eneste avdeling hvor det ikke er noe system for å fylle ut skjema om beboeren med pårørende. En ansatt sier at overgangsprosessen fra det kommer inn ny beboer til nok innformasjon er kommet på plass og gode rutiner er innarbeidet, tar for lang tid og gir utrykk for at de savner et bedre system på området. Fem pårørende bekrefter innflyttingssamtale og at de i den forbindelse fylte ut et omfattende skjema om beboer. En pårørende ved Horg/Flå sykehjem kan ikke huske å ha hatt noen spesiell "innflyttingssamtale" og har heller ikke fylt ut skjema med informasjon med oversikt over interesser, hobbyer osv vedrørende beboer. En pårørende ved Nedre Melhus sykehjem sier det tok nærmere et 20 - KVALITET VED SYKEHJEM -