Detaljregulering av E6 Jaktøyen - Storler Planbeskrivelse - sluttbehandling

Transkript

1 Byplankontoret Planident: r Arkivsak:14/35995 Detaljregulering av E6 Jaktøyen - Storler Planbeskrivelse - sluttbehandling Dato for siste revisjon av planbeskrivelsen : Dato for godkjenning av bystyret : Planbeskrivelsen bygger på forslagstillers beskrivelse av planforslaget, men det er gjort endringer for å belyse planforslaget bedre. Forslagstiller har akseptert endringene Planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet Planområdet ligger helt sør i Trondheim kommune, med Storler som avgrensning i nord. Deler av planen går over kommunegrensa til Melhus kommune med Jaktøyen som avgrensing i sør. Fra dagens kryss mellom E39 og E6 på Klett er det ca. 14 km til Trondheim sentrum. Topografi og landskap I sør, mot Melhus, er det i hovedsak landbruksarealer. Området er flatt med noen mindre jordkoller som bryter slettelandskapet. Dagens vegtrasé og planlagt vegtrasé ligger i avslutningen på en U-dal (en dal med bratte parallelle sider med flat bunn). Dalen avsluttes med at elva Gaula har sitt utløp i Trondheimsfjorden. Planområdet er åpent og forholdsvis flatt, med kun elveraviner som deler opp dyrket mark. Landbruk Dagens E6 ligger i et av Trøndelags viktigste landbruksområder. Landbrukseiendommene er av varierende størrelse, men med et stort innslag av større gårdsbruk. Driftsformen er i hovedsak melkeproduksjon og/eller kornproduksjon. Hele området er klassifisert som egnet for matjorddyrking og jordbruksarealene er av høyeste kvalitet og har stor verdi. Skogbruket i området er av underordnet betydning. Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner Det er ikke registret automatiske fredede eller nyere tids kulturminner som berøres av tiltaket innenfor planområdet. Leinstrand kirke er en bygning med fredningsverdi. I tillegg finnes det flere bygninger av både høy antikvarisk verdi (klasse B) og antikvarisk verdi (klasse C). Kletthallen er en bevaringsverdig bygning (klasse C) ved Storler. Hallen ble oppført av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Kulturmiljø

2 Side 2 Kulturlandskapet i sør og øst for dagens E6, på strekningen mellom Jaktøyen og Storlersbakken, defineres som et sammenhengende kulturmiljø. Området er tilnærmet fulldyrket jordbrukslandskap, med innslag av åpne beitemarker og bekkeraviner med frodig vegetasjon. Som øyer i landskapet ligger trønderske tun (firkantet) med bevaringsverdige bygninger, tunvegetasjon og alleer. Naturverdier For mer utfyllende informasjon om det biologiske mangfoldet ved Søra vises det til rapport , oppdragsnr.: utarbeidet av Norconsult, vedlegg nr. 8. Naturtyper, vegetasjonstyper og flora Området defineres som et kulturlandskap, der natur- og landskapstypene er menneskeskapte eller sterkt påvirket av menneskers bruk. I området finnes få naturlige / opprinnelige naturtyper. Naturen kan deles inn i fire grupper: 1. Elveraviner med trevegetasjon 2. Sammenhengende skogkledd ravinelandskap 3. Furuskog med randvegetasjon av lauvtrær 4. Drenert myrterreng Elveravinene defineres som svært viktige og er av viktig regional og svært viktig lokal verdi. Sammenhengende skogkledd ravinelandskap finnes som en større sammenhengende forekomst i Leersmarka, samt en mindre forekomst øst for Storlersgårdene. Furuskog med randvegetasjon av lauvtrær finnes i en stor skogteig ved Sørnypan. Fauna Fugle- og dyreliv er rikt i Leersmarka og i elveravinene. Områdene er i seg selv høyproduktive, gir ly og har hekkemuligheter. I tillegg er de omgitt av store åpne jordbruksområder med god mattilgang. Det er registrert flere rødlistearter, som dvergsprett og oter i Sørabekkdalen og Buskleinbekken. Av jaktbart vilt finnes både hjortedyr og hare i de omtalte naturområdene. Mellom Jaktøyen og Tonstad er det 3 viltkorridorer for hjortevilt. Viltkorridoren ved Leira og Ringvål Skjøla er begge klassifisert som svært viktige viltområder. Når det gjelder fisk så er Søra og de andre sidebekkene til Gaula eksisterende eller potensielle gyteområder for sjøørret. Søra har fram til i dag vært forurenset, men vannkvaliteten er i bedring. Fremmede arter Det er registrert fremmede arter i området, og det vil bli iverksatt tiltak i forbindelse med funn. Det vises til reguleringsbestemmelse 3.2, avsnitt 3. Søra Søra har et nedslagsfelt på 10,2 km 2 og renner inn i Gaula omtrent 600 meter oppstrøms Udduvoll bru. Bekken har sitt utspring fra Søbstadmyra ved Huseby, og renner gjennom Heimdal og Kattem før den fortsetter langs Heimdalsvegen til Klett og samløp med Gaula. Bekken ligger i rør/kulvert flere steder i tiltaksområdet under dagens E6, Fv. 707 og E39. I bekkens nedre deler er den omkranset av dyrket mark på alle kanter før samløpet med Gaula. Søra renner i en bekkeravine omgitt av frodig gråor heggeskog. Rekreasjonsbruk, friluftsliv

3 Side 3 E6 er omgitt av et åpent kulturlandskap på strekningen Jaktøyen Klett. Vegen er en sterk barriere for lokale ferdselsårer i landskapet. Lokalveinettet går fra gård til gård og mellom små grender. Ved Klett er det flere lokalveier med lite trafikk, disse ligger i åpent jordbrukslandskap og er attraktive for turgåing og sykkelturer med utgangspunkt i tettstedet. Om vinteren er jordbruksarealene også attraktive for aking og skigåing. Lokalvegene sør for Klett er også innfallsport til turområdene omkring Vassfjellet. Trafikkforhold I rundkjøringa på Klett møtes E6, E39 og Fv Hovedtyngden av trafikken går på E6 og E39. Dette er to viktige riksveger som binder Trøndelag sammen med Østlandet og Møre og Romsdal. Bosatte i kommunene sør for Trondheim (Melhus, Klæbu, Skaun og Orkdal) må passere gjennom Klettkrysset til Trondheim. Eksisterende E6 (tofeltsveg) har varierende vegbredde. Skiltet fartsgrense er 70 km/t. Jernbanen går i bro over eksisterende E6 i Storlersbakken, nord for krysset mellom Røddevegen og E6.

4 Side 4 Trafikktall Trafikk Dagens vegløsning Dagens vegløsning Regulert vegløsning ÅDT 2011 ÅDT 2040 ÅDT 2040 E6 Sør for Klettkrysset E6 Storlersbakken E6 etter Røddevegen Rampe til E6 Melhus fra rundkjøring Rampe fra E6 Melhus til rundkjøring Rampe fra E6 Trondheim til rundkjøring Rampe til E6 Trondheim fra rundkjøring E Fv. 707 Flakk Klett Fv. 900 Heimdalsvegen Fv. 736 Røddevegen Tabellen er utarbeidet med grunnlag i trafikktall fra 2011 som er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVDB). Prognosen for trafikkvekst er basert på regional transportmodell (RTM) og beregnet trafikkforhold for 2010 og Trafikkulykker Innenfor planområdet har det vært flere ulykker de siste årene. Det er i rundkjøringen på Klett de fleste av ulykkene har inntruffet. Gang/sykkeltrafikkens framkommelighet Dagens sykkeltilbud foregår på egne gang- og sykkelveger og på lokalveger. Det er bygd ny gangog sykkelveg fra Melhus til Klett som går parallelt med E6. Det er to underganger for gående og syklister på planstrekningen. En undergang ved Røddevegen og en undergang i forbindelse med Vigrid idrettsanleg og Leinstrand samfunnshus. Detaljregulering av gang/-sykkelveg med 3 m bredde langs Heimdalsvegen ble godkjent Bygging av gang-/sykkelveg pågår. Arbeidene planlegges ferdigstilt november Kollektivtilbud Kun bussrute nr. 71 kjører innom Klett tettsted (TideBuss). Bussrute nr. 71 kjører Heimdalsvegen mellom Heimdal og Spongdal, via Klett sentrum. Nettbuss kjører ekspressbuss både mot Orkanger (E39) og Støren (E6). E39 og E6 møtes ved Klett og er definert som et trafikk-knutepunkt, men mangler tilrettelegging for busstopp i dag. Bussene stopper ved holdeplassene på E39 ved Stav og på E6 ved Esp/Storler. Barn- og unge I dag er det er tre planfrie krysningsmuligheter av E39 og E6 for gående og syklister; overgangsbru ved Stav, en undergang ved Esp/Røddevegen og en undergang ved Vigrid idrettsanlegg. Begge undergangene er viktige for å komme seg til skolen. I tillegg ivaretas god tilgjengelighet til Vigrid idrettsanlegg, Leinstrand samfunnshus og Kletthallen.

5 Side 5 Om vinteren legges det is på Vigrid idrettsbane. Kletthallen er tilgjengelig for organiserte aktiviteter. Vann og avløp, overvannssystem og drenering Kommunalt ledningsanlegg kommer i konflikt med tiltaket på grunn av støytiltak ved Fagmøbler (Heimdalsveien 172, på Leinstrand). Avløpsledninger til private abonnenter berøres ved omlegging av Søra i området ved Fv Ved Esp krysser privat vann og spillvannsledning under Søra, og ved Ekra gård vil privat avløpsanlegg komme i konflikt med støyvoll. Private overvannsledninger som i dag har utløp i Søra blir ivaretatt (hevet og/eller flyttet). Arbeidet med å løse konflikten mellom offentlige ledninger og støytiltak er sikret i reguleringsbestemmelse 3.1 og 3.3, tredje avsnitt. MeTro Vannledning Trondheim og Melhus kommune etablerer for tiden et reservevannsystem mellom de to kommunene (MeTro vannledning). Denne vannledningen ligger vest for E6 og Fv. 707, og krysser E39 like vest for eksisterende rundkjøring. Tiltaket omfatter også etablering av spillvannsledning fra Melhus kommune til Høvringen renseanlegg. Det skal bygges pumpestasjon på Klett, ved Fv. 707 i forbindelse med MeTro vannledningsprosjektet. Energiforsyning Ved profil sør for Hjellen er det høyspenningsanlegg som krysser E6. Vest for E6, sør for Ekra gård går det en høyspentlinje i luftspenn over dyrket mark. Det er også en høyspentlinje som går langs E6 og krysser E39 vest for rundkjøringen og en høyspentlinje som krysser gjennom planområdet til E6 ved Røddevegen. Grunnforhold Det er avdekket en kvikkleiresone (nr. 440) ved Klett Sørnypan (profil ). Sonen er klassifisert med lav faregrad, konsekvensklasse er mindre alvorlig og med risikoklasse 1 (av 5 klasser hvor klasse 5 er mest alvorlig). Det er også en kvikkleiresone (nr. 437) ved Stor-Ler. Sonen er klassifisert med middels faregrad, konsekvensklasse meget alvorlig og risikoklasse 4. Høsten 2012 og vinteren 2013 ble det utført supplerende grunnundersøkelser. Disse undersøkelsene har påvist kvikkleire og sprøbruddmateriale utenfor den kjente kvikkleiresona. Det vises til geoteknisk rapport RIG-RAP-002 revidert okt utført av Multiconsult, vedlegg nr. 9. Det vises også til reguleringsbestemmelse 3.3, første avsnitt. Støyforhold Støy og støvforhold ble vurdert i reguleringsplanarbeidet i Denne planen berører i hovedsak mindre tiltak. Det er utarbeidet ett nytt støynotat i forbindelse med foreslåtte tiltak innenfor

6 Side 6 planområdet. Tiltakene er vurdert opp i mot tidligere regulert løsning i reguleringsplan for Jaktøyen Storler vedtatt Det vises til vedlagt støynotat, vedlegg nr. 10. Det vises også til reguleringsbestemmelse 3.3, fjerde avsnitt, og til 9.2 og 10.1 Beskrivelse av planforslaget Pågående byggeplanprosess har avdekket større arealbehov for midlertidig anleggsområder enn gjeldende planer dekker. Reguleringen omfatter også forbedringer fra gjeldende planer. For de konkrete endringene vises det til vedlegg nr. 11. Planlagt arealbruk Mesteparten av området innenfor arealavgrensninga vil ha samme formål som i tidligere reguleringsplaner. Endring av arealformål innebærer i hovedsak flytting av formålsgrenser for å få mer areal til midlertidig anleggsområder. Planområdet utgjør totalt ca 970 daa, hvorav ca 170 daa i Melhus kommune og ca 800 daa i Trondheim kommune. Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Forretning / kontor / industri Områdene nord i plankart 2, vest for Fv.707 videreføres som næring / tjenesteyting. I tillegg omreguleres noe areal her fra boligbebyggelse og næring / tjenesteyting til forretning / kontor/industri. Dette er i tråd med tidligere reguleringsplan og oppfølging av innkomne merknader fra grunneiere. E6 Ny E6 skal bygges som motorveg. Det innebærer utbygging av ny E6 med fire kjørefelt, midtdeler og planfrie kryss. E6 vil kun være tillatt for motorkjøretøy som kan kjøre fortere enn 40 km/t. Det innebærer at det etableres et parallelt vegsystem som skal ivareta framkommeligheten for saktegående kjøretøyene. Tverrprofilet har en variasjon på mellom 20 m og 26 m på strekningen. E39 E39 bygges som tofeltsveg med midtrekkverk på strekningen med tilpassing til eksisterende E39 i vest. Langs ny E39 skal det etableres kollektivholdeplass. Vegbredden i regulert løsning med midtrekkverk er 12,5 m. Det er tatt høyde for at vegen i framtiden skal kunne ombygges til toplanskryssløsning. Fv. 707 Flakk - Klett Ny Fv.707 reguleres med vegbredde 10 m, der bredden på kjørefelt er 3,5 m og vegskulder er 1,5 m. Det er tatt høyde for at vegen i framtiden skal kunne ombygges til toplanskryssløsning. Melhusvegen I forbindelse med at E6 får motorvegstandard, må det bygges en parallell veg som ivaretar framkommeligheten for kjøretøy med lav hastighet, adkomst for gårdsbruk, boliger og Ekra

7 gartneri. Ny kommunal veg reguleres med vegbredde på 6,5 m der bredden på kjørefelt er 2,75 m og vegskulder er 0,5 m. Side 7 Fv. 736 Røddevegen Ny Fv.736 reguleres med vegbredde 6,5 m, der bredden på kjørefelt er 2,75 m og vegskulder er 0,5 m. Fortau Det etableres fortau langs Melhusvegen fra Hjellen til ny rundkjøring på Melhusvegen i sør. Bru for Fv. 736 bygges med fortau. Bredden på fortauet over brua er 3,0 m. Gang-/sykkelveg Det reguleres inn en parallell gang-/sykkelveg langs Melhusvegen / E6 med vegbredde på 3,5 m (inklusive vegskulder på 0,25 m) fra Hjellen mot Klett. Gang-/sykkelvegen krysser under E39 og går langs Fv. 707 til Klett sentrum og kobles mot regulert gang-/ sykkelveg i plan for Heimdalsvegen. Gang-/sykkeltrafikk fra E39 benytter eksisterende gang-/sykkelvegnett inn mot Klett. I tillegg bygges ny gang-/sykkelveg sør for E39. Fra Rødde benyttes lokalvegen til Klett for gående og syklende. Det reguleres inn fortau (2,5 m) på østsiden av Røddevegen fra Heimdalsvegen og forbi idrettsanlegget over broen. Idrettsanlegget ved Heimdalsvegen har stor aktivitet med barn- og unge som i dag har en trafikksikker adkomst på gang- og sykkelveg. Når denne gang- og sykkelvegen utvides og blir til en veg med biltrafikk som også skal benyttes som interimveg for E6 i byggeperioden, vil det være nødvendig å etablere fortau langs Røddevegen fra Heimdalsvegen til overgangsbru over E6 for å opprettholde en god trafikksikkerhet. Dette medfører en mindre endring av planen med omdisponering fra annet vegareal til fortau. Endringen vil ikke gi andre arealmessige konsekvenser eller ringvirkninger. Opparbeidelse av fortauet før ferdigstillelse av veganleggene er sikret i reguleringsbestemmelsene. Det er også tatt inn en bestemmelse som sikrer trafikksikker adkomst for myke trafikanter fra Heimdalsvegen til idrettsanlegget i hele anleggsperioden. (iht. bystyrets vedtak ). Annen veggrunn teknisk anlegg (o_vt) Formålet omfatter areal som er nødvendig i forbindelse med normal drift og vedlikehold av veganlegget. Områdene skal nyttes til grøfter, skjæringer og fyllinger, samt pumpestasjoner i forbindelse med konstruksjoner. For riksveg skal det reguleres og erverves tilstrekkelig grunn til vegformål for å ivareta blant annet sikkerhetssonen langs vegen med ett tillegg på 2-3 m. Skjæringer og fyllinger som går utenfor dette skal også reguleres til vegformål. Annen veggrunn teknisk anlegg / rensebasseng (o_vt1, o_vt_2) Det settes av områder for rensebasseng, areal merket med o_vt1 (plankart 1) og o_vt_2 (plankart 2). Bekkedraget Søra har i dag store utfordringer knyttet til dårlig vannkvalitet. Alt overflatevann fra planlagt E6 nord for profil 2750 skal renses før påslipp til Søra. For E6 på strekningen Klett Jaktøyen, er det utarbeidet et krav til overvåkningsprogram av overvannsutslippet fra ny E6. Krav knyttet til overvåkningen skal inngå i bestemmelsene, jf. reguleringsbestemmelse 11.2, og til vedlegget til reguleringsbestemmelsene. Kollektivholdeplass Det etableres tosidige holdeplasser langs E39 og ny Fv Hver holdeplass skal kunne ivareta samtidig stans for to busser. Det skal etableres leskur ved alle holdeplassene. Eksisterende bussholdeplasser langs E39 ved Stav saneres.

8 Side 8 Bruer, underganger og kulverter Bruer og underganger skal ha god estetisk utforming og skal framstå minst mulig dominerende i landskapet. Bruene og underganger skal bygges slik at overgangene mot terreng på begge sider blir så naturlig som mulig, og slik at tiltaket gir minst mulig sår i landskapet. Jf, reguleringsbestemmelse 5.9. Grønnstruktur Areal til grønnstruktur videreføres som i tidligere vedtatt reguleringsplan for Jaktøyen Storler. Landbruk-, natur og friluftsliv samt reindrift Formålet omfatter områder som i dag benyttes til jord- og skogsbruk, og som ikke beslaglegges av samferdselsanlegg og tekniske anlegg. Der dagens Fv. 707 fjernes er arealet foreslått avsatt til jordbruk. Det tillates opparbeidet driftsveger med bredde 4 meter innenfor området regulert til LB (plankart 3). Bruk og vern av sjø og vassdrag Omfatter areal der Søra skal være åpen. Hensynssoner Infrastruktursone (H410): Det avsettes areal for infrastruktursone hvor det skal etableres nødvendige uttrekk for overvann og tilknytninger til eksisterende vann-, overvanns- og spillvannsnett. Faresone høyspentanlegg (H370): Det avsettes et fareområde på hver side av høyspentlinjer. Fareområdenes bredde avhenger av høyspentlinjens spenning. I videre prosjektering av Klettkrysset og nødvendige konstruksjoner vil høyspentlinjer vurderes spesielt. Bevaring naturmiljø (H560): Det er lagt inn hensynssone for naturmiljø der bekkeraviner blir berørt. Dette for å sikre at randsonen med skog og viktig plante- og dyreliv beholdes eller reetableres. Bestemmelsesområder Midlertidig anlegg og riggområde: Bestemmelsesområde som under anleggsfasen benyttes til rigg, drift, deponering av masser, anleggsveger, parkering av anleggsmaskiner, midlertidige trafikkomlegginger og annen aktivitet knyttet til anleggsdriften. Området skal tilbakeføres til opprinnelig formål ved anleggslutt. Støyskjerming: Det skal etableres støyskjerming (voll og/ el skjerm) som angitt på plankartene. Virkninger av planforslaget Risiko- og sårbarhetsanalyse, jf. vedlegg nr. 7. Temaer risiko- og sårbarhetsanalysen består av: Masseras/skred; Stabiliserende tiltak innarbeides i planen. Bekker heves for å øke stabiliteten i området. Flomras; Flomreduserende tiltak innarbeides i planen.

9 Side 9 Elveflom; Flomreduserende tiltak innarbeides i planen. Størrelsen på kulverter økes slik at kapasiteten bedres. Sårbar flora; Forholdet til Naturmangfoldloven s side 31, Området har et rikt fugle- og dyreliv. Naturvernområder - Støv og støy; trafikk; Støv og støy i anleggsperioden. Ivaretas gjennom krav til utførende entreprenør til arbeidstider og støvdempende tiltak. Høyspentlinje; Det reguleres en faresone på hver side av høyspentlinja. Ulykker med farlig gods; Tiltaket hever standarden på veiene, sannsynligheten for ulykker med farlig gods vil reduseres. Ulykker i av- og påkjørsler; Tilrettelegging av trafikk under anleggsarbeid Ulykker med gående syklende; Tiltak i planen vil bedre situasjonen for gående og syklende. Det etableres sammenhengende gangsykkelvegnett gjennom hele planområdet. Det etableres flere planskilte kryssinger. Ulykker ved anleggsgjennomføring; Tilrettelegging for myke trafikanter. HMS-rutiner under anleggsarbeid. Andre forhold: Overvannshåndtering; Etablering av rensedammer for håndtering av overvann fra deler av strekningen. Krav om overvåkning av overvannsutslipp for resterende strekning. Rensedammer gjerdes inn for å hindre ulykker. Landskap Planforslaget vil gi mindre endringer av dagens landskap. Støyvoller tilpasses dagens slettelandskap. Bruer over E6 gir en visuell fjernvirkning, men dette vil dempes med stedegen vegetasjon som terrengtilpasses. Det legges til grunn at illustrasjonsplanen i forbindelse med reguleringsplan for E6 i 2009 forutsettes videreført. Det vil være behov for å etablere en fylling ved Vigrid idrettsanlegg. Fyllinger tilpasses eksisterende terreng og arealer reetableres til opprinnelig formål. Åpning av Søra tilfører området en verdifull kvalitet. Det forutsettes at eksisterende randvegetasjon ivaretas slik at ravinelandskapets uttrykk ivaretas der Søra heves. Det forutsettes også en terrengtilpasning med stedegen vegetasjon ved nytt elveløp for Søra, samt ved rensebasseng. Rensebasseng er nye elementer i landskapet, men med god tilpassing vil rensebassengene ikke fremstå som et fremmedelement. Landbruk Bygging av ny E6 medfører at store arealer dyrket mark med høy kvalitet må omdisponeres til vegformål. Dette er tidligere avklart i reguleringsplanen fra Tiltaket medfører ulemper ved at jordbruksarealene deles opp i teiger, som ikke samsvarer med dagens eiendomsstruktur. Driften av arealene vil derimot bli mer rasjonell enn i dag ved at en får flere planskilte krysningsmuligheter for landbrukskjøretøy. I reguleringsplanen avsettes det ca. 408,8 daa til LNFR (landbruks-, natur og friluftsformål samt reindrift). Det tilsvarer om lag 42,0 % av planområdet. For landbruksinteresser i anleggsfasen og krav til ferdigstillelse i forbindelse med istandsetting/tilbakeføring av landbruksarealer vises det til reguleringsbestemmelsene 3,

10 Side 10 fellesbestemmelsene og 9, bestemmelsesområder for midlertidig anlegg og riggområde. Bebyggelse Ny E6 vil komme nærmere inn på bebyggelsen enn den gjør i dag grunnet utvidelsen til fire kjørefelt. Noen boliger er revet i forbindelse med tidligere vedtatte reguleringsplaner for E6. Sørnypan gård (211/3) flyttes som følge av vegutbyggingen. Naturmiljø Det reguleres inn hensynssone for bevaring av naturmiljø langs bekkeravinene for å ivareta vegetasjon og for å sikre revegetering. Dette vil ivareta ravinene som landskapsøkologiske element i kulturlandskapet, og skape forhold for et rikt plante- og dyreliv over tid. Jaktøyen Klett Det meste av overflatevann fra E6, sideveger og sideareal på strekningen har uttrekk mot Gaula ved Nordre Jaktøya. Her vil planforslaget gi midlertidig inngrep i nederste del av ravinedalen ned mot Gaula. Det er vurdert som en helhetlig bedre løsning å ha ett uttrekk helt til Gaula enn å ha uttrekk i flere ravinedaler på strekningen med tilhørende erosjonssikringstiltak. Ved Sørnypan vil planforslaget gi nærføring og mindre inngrep i en skogteig. Skogteigen er av viktig nasjonal verdi. Klett Kryssområdet på Klett vil gi et relativt stort inngrep i bekkeravinen for Søra. Rundkjøringen på Klett flyttes vestover sammenlignet med dagens rundkjøring. Tiltak knyttet til områdestabilitet gir behov for heving og omlegging av Søra. Klett Storler Fra Klett og nordover vil vegen i hovedsak føres i dagens trase. Vegtraseen blir noe bredere og medfører større inngrep enn i dag. Elveraviner sør for E6 er svært viktige og av nasjonal verdi med et rikt fugle- og dyreliv. Heving av bekken på grunn av områdestabilitet vil kunne påvirke naturmiljøet i noen grad, men avbøtende tiltak og krav til utførelse vil redusere tiltakets konsekvens. Søra Tiltaket medfører en heving av Søra i planområdet, etablering av nye kulverter og stedvis ny horisontalgeometri: Der Søra følger dagens trase heves bekken minimum 4 meter for å oppnå tilstrekkelig geoteknisk stabilitet. Som konsekvens av bekkehevingen etableres det 4 terskeltrapper for å sikre fiskeoppgang. I tillegg må Lersbekken, som er et sidevassdrag til Søra, heves over en strekning på ca. 140 meter. Eksisterende kulverter skal ikke opprettholdes. Ny trase for Søra krysser E39, Fv. 707 og E6 to ganger noe som gir behov for 4 nye kulverter. I tillegg etableres det en kulvert ved Bruvoll. De nye kulvertene tilrettelegges for fiskevandring. Den lengste kulverten er 360 meter (9 fall) og bygges med terskler og innebygde kulper for å sikre fiskeoppgang. Øvrige kulverter bygges uten fall. Bekkeløp og kulverter dimensjoneres for 200-års flom. Bekkeløp erosjonssikres og kantsoner re - vegeteres. Det skal etableres hvilekulper i forkant av kulverter og fisketrapper og i selve bekkeløpet for å bedre mulighetene for fiskevandring.

11 Side 11 I forbindelse med reguleringsplan som ble vedtatt den ble det utarbeidet en rapport om vurdering av konsekvenser for biologisk mangfold ved Søra datert Tiltak for Søra er noe endret fra den gang rapporten ble utarbeidet, men innholdet i rapporten er likevel relevant. Se vedlegg 8. Traseen for Søra er endret sammenlignet med gjeldende reguleringsplaner som følge av blant annet konflikt med trase for MeTrovann - ledningen. Endringene gjelder både i horisontal- og vertikalplanet. Tidligere regulert løsning hadde ikke kapasitet til å håndtere dimensjonerende flomvannsføring. Ny trase er utarbeidet i nært samarbeid med Trondheim kommune (kommunalteknikk og miljøenheten), prosjektets geotekniker og miljørådgiver. Trase for Søra ble hevet ved forrige regulering. Bakgrunnen for heving av Søra den gang var geoteknisk stabilitet i forhold til ny E6. Foreslått løsning for Søra innebærer fortsatt en betydelig heving av ravinedalen og tiltaket vil påvirke grunnforholdene i området positivt, ved å redusere faren for skred. Rekreasjonsbruk, friluftsliv Tiltaket vil gi bedre krysningsmuligheter av E6. Det nye lokalvegsystemet gir bedre muligheter for å ferdes langs E6. E6 vil imidlertid ligge som en solid barriere. Kryssing av E6 kan skje ved Jaktøyen, Ekra Gartneri, Vigrid idrettsanlegg og Esp/Storler. Trafikkforhold Tiltakene bedrer trafikksituasjon på E6, og vil bedre framkommelighet for trafikk for de som kommer sørfra til Trondheim og for trafikk mellom Trondheim og Melhus. På E6 vil innkortet reiselengde og økt hastighet gi en innsparing i kjøretid. For trafikken på E39 vil framkommeligheten betydelig bedres sammenlignet med dagens situasjon. E6 og E39 er begge veger med høy gjennomsnittstrafikk. Det etableres midtrekkverk på både E6 og E39. På E6 er alle kryss planfrie, mens E39 fortsatt har rundkjøring i plan. I ny situasjon vil Melhusvegen, Fv. 736, samt eksisterende Rødde veg sikre adkomster til gårdsbruk, boliger og øvrige eiendommer innen planområdet. Kollektivtrafikk Det er satt av et område til kollektivknutepunkt ( Park and Ride ) og bensinstasjon sentralt på Klett. Dette vurderes nærmere i egen pågående plan for området. Plan ID Det etableres tosidige holdeplasser langs E39 og sentralt på Klett i forbindelse med areal som er satt av til kollektivknutepunkt. Dette gir en bedre kollektivløsning for hele Klett, og muliggjør enklere bytte mellom ekspressbusser og lokale busser. For å ivareta risikoen for at busspassasjerer velger korteste veg over E39 i stedet for at de benytter gang-/sykkelvegen og tilhørende undergang, skal det etableres midtrekkverk med gjerde på strekningen. Det er ingen planskilt kryssing av Fv. 707, fartsgrensen vil bli 50 km/t og samtidig vurderes etablering av fartsdempende tiltak som fartshump og/eller opphevet gangfelt på vegstrekningen, ved behov. Busstoppen ved Storler fjernes. Det ligger busstopp langs Heimdalsvegen omtrent meter fra dagens holdeplasser på E6.

12 Gang/ sykkeltrafikkens framkommelighet Det etableres et sammenhengende gang-/sykkelvegnett gjennom planområdet langs lokalvegnettet fra rundkjøring på Jaktøyen og nordover. Gang-/sykkelvegen krysser E39 i en undergang like vest for rundkjøringen på Klett, men det forutsettes kryssing av Melhusvegen og Fv. 707 i plan. Det er forutsatt lav hastighet og lite trafikk på Melhusvegen, og kryssing i plan kan derfor aksepteres. For Fv. 707 vil lav hastighet kunne redusere risikoen for ulykke med alvorlig skadde. Side 12 I ny situasjon vil reiser for syklister mellom Melhus og Tiller øke noe, og de vil krysse Melhusvegen og Fv. 707 i plan. Dette gir en noe dårligere framkommelighet og sikkerhet sammenlignet med dagens situasjon. Det vil imidlertid bli enklere å komme til Klett sentrum enn i dag. Fra krysset mellom Fv. 707 og Fv. 900, nordover til Heimdal (utenfor planområdet) vil sykkelvegnettet bedres betraktelig. Barn og unge Planforslaget vil gi bedre og sikrere framkommelighet for barn og unge i området enn i dagens situasjon. Flere planskilte krysninger gir god og sikker tilgjengelighet til idrettsanleggene på Klett og de servicetilbudene tettstedet representerer i tillegg til Nypan skole. Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner: Den bevaringsverdige Kletthallen sør for E6, vil etter vegutbyggingen få omtrent samme avstand til veganlegget som den har i dag. Vegutbyggingen gir ingen forringelse av dette nyere kulturminnet. Kulturmiljø: Den nye E6 blir en utvidelse av det landskapsinngrepet som dagens E6 representerer. Likevel er det et betydelig terrenginngrep, spesielt i Klettbakken og i kryssområdet ved Klett. Området er svært åpent og inngrepet vil gi en endring i fjernvirkning i åsene rundt. Grunnforhold Tiltaket vil påvirke grunnforholdene i området positivt, ved å redusere faren for skred. Planforslaget innebærer en heving av Søra for å bedre sikkerheten mot utglidninger og skred. Alle kvikkleiresoner, relevante for tiltaket, analyseres og får dokumentert tilstrekkelig sikkerhet mot skred i henhold til gjeldende regelverk. Støy Planlagte nye støyskjermingstiltak, ut over eksisterende tiltak, som er innlemmet i prosjektet kan kort oppsummeres som følgende: Nord for E6 mot Espvegen og Esptunet: Støyskjerm på voll. Nord for E6 mot Leinstrand stadion: Støyvoll. Sør for E6 mot Storler: Støyvoll. Ved Ekra gård (Melhusvegen 76, 78 og 80): Støyskjerm inntil driftsbygning. Støyvoller øst og vest for E6 ved Jaktøyen/Hjellen. Støyskjerm på voll lokalt ved Melhusvegen 249, 251 og 253. Støyvoll øst for avkjøringsrampe mot Brubakkhaugen. Det er gjort punktberegninger for hvert bolighus som ligger innenfor det berørte området. Det vises til vedlagte støynotat, jf. vedlegg 10.

13 Side 13 Planlagt gjennomføring Vegprosjektet E6 Jaktøyen - Sentervegen er planlagt utført i tre entrepriser og med slik framdrift: 1. Forberedende arbeider Dovrebanen. For denne entreprisen er det innhentet tilbud, og det planlegges byggestart medio april Ferdig august Ny jernbanebru og omlegging av Dovrebanen. Byggeperiode august 2015-sept Veg/konstruksjoner Jaktøyen-Sentervegen. Byggeperiode høst 2015-høst Det er satt følgende vilkår for gjennomføring i saken: Før anleggsstart utarbeide komplette byggeplaner, plan for trafikkavvikling i anleggsperioden, sikring av avlingsveger, plan for massehåndtering, tiltaksplan for deponering mm, jf. reguleringsbestemmelse 3.1, første og andre avsnitt. Krav til geoteknisk prosjektering og dokumentasjon, jf. reguleringsbestemmelse 3.3, første avsnitt. Krav til håndtering av evt. forurenset grunn, jf. reguleringsbestemmelse 3.3, andre avsnitt. Krav ved evt. nødvendige omlegging og behov for nye V/A ledninger, jf. reguleringsbestemmelse 3.3, tredje avsnitt. Krav til ferdigstillelse av støytiltak, jf. reguleringsbestemmelser 3.3, fjerde avsnitt, 9.2 og Krav til istandsetting av omgivelser, jf. reguleringsbestemmelse 10.4 Krav til miljøoppfølgingsprogram, jf. reguleringsbestemmelse 11.1 Krav til overvåkningsprogram for vannmiljø, jf. reguleringsbestemmelse 11.2 Innspill til planforslaget Sammendrag av innspillene ved igangsetting/internt samråd Følgende offentlige parter kom med innspill ved igangsetting av planarbeidet: Fylkesmannen i Sør Trøndelag (FM), Jernbaneverket (JBV) og Sør Trøndelag fylkeskommune (STFK). Innspillene omfattet i hovedsak; å sikre at matjorda som fjernes videreføres (FM), inngrep ved anlegg - og riggområder minimeres mhp matjord og istandsettes som før tiltaket (FM), hensyn til naturmiljø, vassdrag, støy og forurensning i grunnen (FM) og krav til risiko- og sårbarhetsanalyse (FM). Medvirkning (JBV) der inngrep kan skje på ustabile masser. Aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven (STFK). Mesteparten av innspillene var fra private ved igangsetting av planarbeidet. Disse er kort oppsummert her: Annica Vestmann (nord for Leirtrøen ved Brattsbergvegen) ønsker ikke at atkomstvegen til naboen etableres over hennes eiendom. Selberg Arkitekter AS på vegne av Øivind Antonsen ønsker å lage motfylling med egne masser og påpeker viktigheten av god håndtering av matjorda. Selberg Arkitekter AS på vegne av Leinstrand IL ber om at baner med mer tegnes inn og at arealformålet utvides. Einar Nordbø på vegne av Leinstrand vassverk påpeker at planen medfører at reservevannledningen til Leinstrand vassverk må legges om. Einar Nordbø forutsetter at Sørnypvegen legges over det høyeste punktet i terrenget som avtalt, innspill på terrengutjevning og at avløp for grøftesystem for jordbruksdrenering tas inn i planen. Svein Tore Sæther påpeker at vegen vil påføre verdireduksjon av eksisterende bebyggelse.

14 Statoil, NHP og Felleskjøpet ber om at tidligere regulert atkomst fra Fv. 707 tas inn i planen igjen og at formål endres fra bolig til næring for deres eiendommer. Alle merknadene er ivaretatt/ følges videre opp i ny reguleringsplan. Innspill ved offentlig ettersyn Side 14 Sør Trøndelag fylkeskommune (STFK), brev datert og Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner innenfor området og det anses å være liten risiko for at planen vil komme i konflikt med slike. Det minnes om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. STFK viser til AtB når det gjelder løsninger for kollektivtrafikk. STFK har ingen merknader til planforslaget og ingen vilkår for egengodkjenning. E39 har i dag stor trafikk, og denne forventes å øke. Planfritt kryss for E39 hadde vært foretrukket. Hvis krysset skal bygges i plan som en rundkjøring bør dette betraktes som en midlertidig løsning. Det bør ses på muligheten for en egen fil utenom rundkjøringen for å ta sørgående trafikk til E6 fra Orkanger. Avbøtende tiltak på den sekundære rundkjøringen bør vurderes for å unngå trafikkproblemer. Siden Skaun kommune og Orkdalsregionen har klare ønsker om et planfritt kryss på E39, ønsker vi å ta saken opp i Fylkesutvalget i møte Det vises til AtB når det gjelder kollektivtrafikk. Kletthallen nord i planområdet har betydelig verneverdi. Verneverdien bør sikres bedre i planforslaget. I Krysset E39/ Rv 707 er det regulert plass til framtidig utvidelse av krysset. Begge rundkjøringene er dimensjonert for kjøretøy VT. I forhold til Kletthallen er det tatt inn en bestemmelse som vil sikre bedre Kletthallens verneverdi. Fylkesmannen i Sør Trøndelag (FM), i brev datert Landbruk og bygdeutvikling: Klargjøre krav som gjelder for istandsetting av midlertidig berørt areal. 2. Miljøvern: Diverse merknader til bestemmelsene 3.2, 6.1, 7.1, 8.3 og Sosial og helse og miljøvern: Viktig å sikre gode og tidlige prosesser for de enkelte boligeiere for å ivareta ikke bare at det blir gode løsninger støymessig, men at de enkelte også opplever trygghet og ivaretakelse. 4. Universell utforming: Klargjøre krav som gjelder for istandsetting av midlertidig berørt areal. FM har følgende faglige råd til reguleringsplanen: På bakgrunn av den store utvidelsen av midlertidig berørt jordbruksareal, mener Fylkesmannen det er nødvendig å klargjøre hvilke krav som gjelder for istandsettingen av disse arealene. Punkt 2: Reguleringsbestemmelsene er justert iht. FMs merknader. Punkt 1, 3 og 4 tas til etterretning

15 Side 15 Jernbaneverket, per brev datert Som statlig fagmyndighet for jernbane er vi opptatt av at utbygging i nærområdene til våre anlegg ikke bidrar til å redusere sikkerheten på sporet. Vi ber tiltakshaver være oppmerksom i plan- og byggefase og kontakte Jernbaneverket ved behov, ettersom areal både til permanent og midlertidig bruk kan ligge på ustabile masser. Vi viser i denne forbindelse til kommunens og tiltakshavers ansvar iht. plan- og bygningsloven 28-1 og TEK 10 kap. 7. Uttalelsen fra Jernbaneverket tas til etterretning. Spor 3 arkitektkontor v/ Rolf Gudding, e-post datert Kommentarer på vegne av bl.a. hjemmelshaver Nypan gnr/bnr 204/1: 1. Det vises til kartutsnittet. Arealet merket med rødt har ingen landbruksmessig betydning for eiendommen Nypan. Foreslås at eksisterende ravine gjenfylles og planeres for å gi en bedre arrondering i området og mulig ny framtidig bruk. 2. Nevnte teig i punkt 1 og arealene øst for denne som er regulert til LNFR foreslås omregulert til næringsareal og at det anlegges/reguleres et parkbelte inn mot trafikkarealene. 3. Området merket med tallet 2, er en del av boligeiendommen gnr/bnr 204/45 sitt uteareal. Dette bør reguleres til boligformål slik at det samsvarer med dagens bruk. 1. Eksisterende bekkeravine vil bli gjenfylt når bekkeløpet er lagt om. 2. Etter at ravinen er gjenfylt skal området groes igjen med stedegen vegetasjon. 3. Reguleringsplan r0277 gjeldende regulering for 204/45 er boligformål. Dette rettes opp og endres fra LNFR til boligformål i tråd med innkomne merknad. Leinstrand Vassverk v/ Svein Bratberg, e-post datert Leinstrand Vassverk har etablert reservevannforsyning til Trondheim Vannverk og planene for ny E6 innebærer at denne må fjernes som utløser behov for alternativ reservevannforsyning.

16 Statens vegvesen er, sammen med Trondheim kommune, i dialog med Leinstrand Vassverk om løsning for å opprettholde reservevannforsyningen. Side 16 Paul Venås, Heimdalsveien 193, brev datert vedrørende eiendommen gnr/bnr 203/3 Berørt eiendom er vist i blått. Planforslaget som fremmes foreslås det at eiendommen reguleres til delvis landbruksformål og delvis offentlig og privat tjenesteyting. Arealformålene er lite hensiktsmessig for framtidig utnyttelse som ønskes. Det ønskes at arealet reguleres til næring; næringsmiddelindustri og lager slik at det kan legges til rette for en etablering av Isfjord Norway AS her. Alternativt foreslås det at arealet tas ut av planen slik at det kan kjøres en egen planprosess for nevnte ønsket. Heving av bekkeløpet for Søra vil være en del av vegprosjektet. Det er geotekniske utfordringer i området. Formål fra gjeldende reguleringsplan r0460 er opprettholdt i forslag til ny regulering. I denne planen var arealet regulert til allmennyttig formål som var en samlebetegnelse for en del offentlig arealbruk. ivaretas. Kletthallen har antikvarisk verneverdi og rådmannen mener det er viktig å sikre denne i framtiden. I tillegg er det geotekniske utfordringer og nærhet til elva som må Rådmannen arbeider med oppfølging av bystyrets vedtak i sak nr. 14/15 i møte datert , der det er bedt om å få en oversikt over utfordringer bransjen har med tilstrekkelig kjøle/ frysekapasitet, og blant annet lokalisere egnede tomter for denne type bransje. Lokalisering av denne type næring på denne eiendommen er ikke ønskelig på bakgrunn av

17 kommunens næringsstrategi og presedens det vil gi for etablering av slike typer bedrifter på slike arealer. På bakgrunn av disse forholdene nevnt ovenfor opprettholdes arealbruken annen offentlig og privat tjenesteyting. Syklistenes Landsforening i Trondheim, v/r. Sanders, e-post datert Side På g/s strekningen fra rundkjøring ved Stokkbekk til Hjellhaugvegen (eiendom 210/11) f_kv5 ønskes det at g/s- vegen etableres i normert bredde, med rabatt til lokalveg. Foreslåtte bredde på g/s vegen er for smal og går ut over trygghetsfølelsen til alle brukergrupper. 2. Det bør etableres opphøyde gangfelt på overganger der det er tenkt kryssing av Melhusvegen og Fv. 707 i plan. Dette vil bidra til å redusere hastigheten på motoriserte kjøretøy der kryssing i plan skal skje. 3. Det bør legges opp til kortere gangavstand til holdeplasser ved Klettkrysset. Dette vil redusere faren for villkrysninger til holdeplasser. 4. Det stilles også spørsmål ved sammenhengen mellom anslåtte trafikktall og målene om at all vekst i persontrafikk i storbyene skal skje med miljøvennlig transport. 1. Fortau er prosjektert etter avtale med Melhus kommune. Langs eksisterende lokalveg er det i dag ingen tilbud for gående og syklende. 2. Det vil bli vurdert opphøyde gangfelt i prosjekteringsfasen. 3. Konkrete tiltak som kan redusere gangavstanden for funksjonsfriske må evt. vurderes når en ser effekten av ferdigstilt prosjekt. Det minnes om at føringer for veglinjer etc er allerede fastsatt med reguleringsplanen fra 2013, og at denne planen som skal sluttbehandles omfatter i hovedsak areal det er behov for i byggefasen. 4. Hensynet til miljøvennlig transport er ivaretatt ved å etablere best mulige forhold for gående og syklende, og etablering av et kollektivknutepunkt på Klett. Anett Bäck og Geir Flønes, Røddeveien 351, 7083 Leinstrand, e-post datert Røddeveien 351 Bäck og Flønes ønsker ikke at deler av deres hage (berørt areal) skal nyttes til midlertidig riggområde, men at det i stedet brukes nærliggende landbruksarealer som ikke er bebygd. De viser også til avtale med Statens vegvesen vedrørende dette forholdet. Røddeveien I reguleringsplanen er det tatt med en sone på begge sider av ny Røddeveg med bredde 10 m som er definert som annen veggrunn som skal Berørt areal benyttes til grøfter, skjæringer, fyllinger, støttemurer og støyvoller/støyskjermer. Denne sonen kommer inn på den aktuelle eiendommen i det sørvestlige hjørnet med et areal på ca 85 m 2. Slik det ser ut vil det ikke bli behov for mer enn 10-20m 2 av eiendommen til grøft og skråninger som minimum permanent erverv. Det er ønskelig å beholde det resterende arealet som vegareal,

18 Side 18 men det tilstrebes at minst mulig av tomten benyttes som midlertidig anleggsområde. Orkdalsregionen, brev datert Orkdalregionen mener at ut fra ÅDT må begge veiene (E39 og E6) ha samme vegstandard, være likeverdig i forhold til kryssløsninger og at ingen av de nevnte veiene får en rundkjøring som løsning. Uttalelsene fra Skaun kommune og Orkdalsregionen er også sendt til Samferdselsdepartementet. Departementet har gitt Vegdirektoratet oppgave å svare på uttalelsen. Det er søkt om fravik for disse rundkjøringene på Klett. Esptunet Borettslag (rød sirkel) v/heidi Bolland, brev datert Esptunet Borettslag ønsker ikke at dagens bussholdeplasser ved Storler fjernes. Det ønskes også informasjon om hvorfor Klettkrysset er tatt ut av denne planen. Det gjøres oppmerksom på at det ikke har vært innkalt til folkemøte for presentasjon av planen. I dag har alle innbyggere på Klett og omegn mulighet til å ta buss uten å passere bomringen. Med kollektivknutepunktet park and ride- anlegget vil det da bli slik at dette vil medføre passering av bomring for innbyggere i området Klett og omegn for å kunne ta i bruk anlegget? Sanering av bussholdeplassen ved Storler har vært regulert siden planen fra 2009 og er behandlet i konsekvensutredning for planen. Trekanttomta ble tatt ut av denne planen pga at detaljregulering av dette arealet pågår. Ved oppstart av denne reguleringsplanen ble det sendt ut varselbrev til berørte parter (bl.a. Esptunet BRL), der hovedtrekkene i endringene i forhold til gjeldende regulering fra 2009/2013 ble beskrevet og skissert på kart. Endringer fra gjeldende plan er i brevet beskrevet som midlertidig erverv, innregulering av massedeponi, mindre endringer av trase for Søra, samt andre mindre endringer. Det ble ikke ansett som nødvendig med folkemøte på bakgrunn av at planen omfatter i all hovedsak mindre endringer av gjeldende plan for området fra Slik bomstasjonen er plassert i dag må innbyggere på Klett måtte passere bomstasjonen for å komme seg til kollektivknutepunktet og Park & Ride anlegget. AtB, e-post datert Den nye planskissen i detaljreguleringen av E6 Jaktøyen Storler gir god trafikkavvikling av kollektivtrafikken på ruter som trafikkerer kollektivåren E39 og E6.

19 Side 19 Ny detaljregulering av Klettkrysset betyr at alle regionale - og lokale busser styres inn mot den nye rundkjøringen hvor det er sammenhengende gangnett mellom alle holdeplasser som forenkler bussbytte mellom busser. Det er hensiktsmessig at alle holdeplasser i detaljreguleringen ivaretar lengden for 2 busser som er nødvendig for å sikre trygg avvikling av busstrafikken i planområdet. I reguleringsplanen blir det påpekt at busstoppen ved Storler vurderes å fjernes. For de som reiser med buss fra Storler som skal til Trondheim med f.eks. rute 38, vil en nedleggelse av busstoppen bety lengre gangavstand til ny holdeplass på Klett. Nærmeste holdeplass for de som reiser fra Storler er ca. 290 meter ved Heimdalsvegen som kun dekker kollektivtrafikken mellom Spongdal Heimdal som har lav frekvens. Bussholdeplassene på Klett vil ha plass til 2 busser. Sanering av bussholdeplass ved Storler har vært regulert siden planen fra Den gangen ble det gjort en Konsekvensutredning der forslag til avbøtende tiltak (endring av bussruter) ble skissert i samarbeid mellom busselskapene, Trondheim kommune og Statens vegvesen.