Miljøpakken E6 Jaktøyen - Storler NOTAT REG-001

Transkript

1 Miljøpakken E6 Jaktøyen - Storler Reguleringsplan NOTAT

2 Miljøpakken E6 Jaktøyen - Storler Reguleringsplan Notat Prosjekt nr Utarbeidet av Dok.nr Tittel Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder utgave HBP SMA HBP HPH Klæbuvn. 196 b, Trondheim, I samarbeid med ViaNova Trondheim AS, GeoVita AS, Selberg Arkitekter AS, Electronova AS, NGI, ECT AS, Brekke og Strand AS

3 3 Innhold 1 FORORD BAKGRUNN PLANPROSESS OG MEDVIRKNING OPPSTART MEDVIRKNING SAMMENDRAG AV INNKOMNE INNSPILL / MERKNADER TIL PLANEN PLANSTATUS KOMMUNEPLANER KOMMUNEDELPLANER REGULERINGSPLANER BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET BELIGGENHET TOPOGRAFI OG LANDSKAP LANDBRUK BEBYGGELSE VEG/JERNBANE KULTURMINNER OG KULTURMILJØ NATURVERDIER REKREASJONSBRUK, FRILUFTSLIV TRAFIKKFORHOLD GANG/SYKKELTRAFIKKENS FRAMKOMMELIGHET KOLLEKTIVTILBUD BARN- OG UNGE VANN OG AVLØP, OVERVANNSSYSTEM OG DRENERING ENERGIFORSYNING GRUNNFORHOLD STØYFORHOLD BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET ENDRING I FORHOLD TIL DAGENS SITUASJON OG EKSISTERENDE REGULERING PLANLAGT AREALBRUK GJENNOMGANG AV AKTUELLE REGULERINGSFORMÅL VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET LANDSKAP LANDBRUK BEBYGGELSE FORHOLDET TIL NATURMANGFOLDLOVEN NATURMILJØ REKREASJONSBRUK, FRILUFTSLIV TRAFIKKFORHOLD BARN OG UNGE KULTURMINNER OG KULTURMILJØ GRUNNFORHOLD STØY RISIKO OG SÅRBARHET KILDER O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\ _Oversendt til SVV\ Jaktøyen - Storler.docx

4 4 Figurer FIGUR 1: KARTUTSNITT SOM VISER PLANAVGRENSNING FOR E FIGUR 2: UTSNITT FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR FOR TRONDHEIM KOMMUNE FIGUR 3: UTSNITT FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR FOR MELHUS KOMMUNE FIGUR 4: OVERSIKT OVER ULYKKES STREKNING MED PERSONSKADER. UTSNITT FRA NVDB STATENS VEGVESEN FIGUR 5:TRASE FOR METRO-VANNLEDNING FIGUR 6:FAREGRADSKART FOR KVIKKLEIRE (RØD SONE HØY FARE, ORANSJE SONE MIDDELS FARE OG GUL SONE LAV FAREGRAD. TEMAKART UTARBEIDET AV NVE 21 Tabeller TABELL 1: TRAFIKKTALL I 2011 OG TABELL 2: FELLES KJØREVEG BENYTTES SOM PRIVATE ADKOMSTVEGER FOR EIENDOMMER TABELL 3: KRITERIER FOR SONEINNDELING TABELL 4: UTDRAG FRA NS 8175 TABELL 5 OG 6: LYDKLASSER FOR BOLIGER INNENDØRS TABELL 5: OVERSIKT OVER ANTALL BYGG MED STØYSITUASJON I ULIKE BEREGNINGSHØYDER TABELL 6: FØLGENDE FARER ER IDENTIFISERT I ROS-ANALYSEN: Vedlegg: 1. MELDING OM OPPSTART (ANNONSE OG BREV MED VEDLEGG) 2. REGULERINGSPLANKART, 3 STK FOR TRONDHEIM KOMMUNE, 1 STK FOR MELHUS KOMMUNE 3. REGULERINGSBESTEMMELSER 4. ROS-ANALYSE 5. VURDERING AV KONSEKVENSER FOR BIOLOGISK MANGFOLD VED SØRA (KU-LIGHT) STØYRAPPORT 7. KRAV TIL OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR UTTREKK OVERVANN JAGTØYEN 8. RAPPORT GRUNNUNDERSØKELSER, DATARAPPORT OG VURDERINGSRAPPORT, NGI AS (1. UTGAVE) 9. RAPPORT GRUNNUNDERSØKELSER, DATARAPPORT OG VURDERINGSRAPPORT, MULTICONSULT AS ( RIG-RAP-001_REV01) O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\ _Oversendt til SVV\ Jaktøyen - Storler.docx

5 5 1 Forord Detaljplanen erstatter gjeldende reguleringsplaner, datert og for E6 fra Jaktøyen i Melhus kommune til Storler i Trondheim kommune. Reguleringsplanen består av følgende: Plankart. Målestokk 1:2000 A1, datert Reguleringsbestemmelser, datert, datert Plankart og reguleringsbestemmelser er juridisk bindende. n orienterer om ulike forhold ved planen. Følgende vedlegg følger planene. Melding om oppstart (annonse og brev med vedlegg) Reguleringsplankart i A3 Reguleringsbestemmelser Ros-analyse Rapport om naturmiljø Notat Støy Notat Krav til overvåkningsprogram overvann Rapporter om grunnundersøkelser Følgende grunnlagsmateriale er tilgjengelig: Eksisterende reguleringsplaner med tilhørende konsekvensutredning. Spørsmål om planforslaget kan rettes til: Statens vegvesen v/ Karl Gunnar Sødal E-post: karl.sodal@vegvesen.no Tlf O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\ _Oversendt til SVV\ Jaktøyen - Storler.docx

6 6 2 Bakgrunn Hensikten med planen er å regulere området for bygging av ny E6 fra Jaktøyen i Melhus kommune til Storler i Trondheim kommune. Strekningen er tidligere regulert med planene: Reguleringsplan E6 sør, Jaktøyen Sandmoen (Asplan Viak 2008) Reguleringsplan E6 Klett Storler (Norconsult 2013) Ny plan erstatter respektive planer på strekningen Jaktøyen Storler. Nytt planforslag er i tråd med tidligere vedtatte reguleringsplaner med unntak av endringer som beskrevet i kapittel 6. Bakgrunn for ny reguleringsprosess er at pågående byggeplanprosess har avdekket større arealbehov enn gjeldende planer dekker. Dette innebærer blant annet midlertidige erverv for å sikre gjennomføring av prosjektet, innregulering av massedeponi, mindre endring av trase for Søra, samt andre mindre endringer. Planforslaget er utarbeidet av ViaNova Trondheim AS i samarbeid med Selberg arkitekter AS og Aas- Jakobsen AS, på vegne av tiltakshaver Statens vegvesen. Planforslaget er en del av E6 Sør og finansieres av Miljøpakken. Figur 1: Kartutsnitt som viser planavgrensning for E6. O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\ _Oversendt til SVV\ Jaktøyen - Storler.docx

7 7 3 Planprosess og medvirkning 3.1 Oppstart Oppstart av planarbeidet ble varslet ved brev til grunneiere og offentlige interesser Oppstart ble annonsert i Adresseavisen den og i Trønderbladet den Frist for merknader ble satt til I oppstartsmøtene med Trondheim kommune og med Melhus kommune ble det ikke stilt krav til planprogram eller konsekvensutredning av tiltaket da dette ble utført i forbindelse med eksisterende reguleringsplan. I vurderingen er det lagt til grunn at tiltakene som foreslås er en mindre justering av eksisterende reguleringsplan for området. 3.2 Medvirkning I forbindelse med planarbeidet er det gjennomført møte med - Møte med Annika Vestmann den Avklaringer vedrørende innkjørsel. - Møte med Melhus kommune den Avklaringer vedrørende rensing av overvann og etablering av GS-veg mellom Hjellen og Jaktøyen - Statoil, Felleskjøpet og NHP den Utforming av avkjørsel og arealformål. - Møte med Melhus kommune og Fylkesmannen den Avklaring vedrørende rensing av overvann. 3.3 Sammendrag av innkomne innspill / merknader til planen Det kom til sammen 10 innspill i forbindelse med varsel om planstart i august innspill ble mottatt pr. brev eller epost. Det ble avholdt møte mellom grunneiere og Statens vegvesen etter ønske fra de enkelte grunneierne. Merknader fra berørte grunneiere ble gitt i møte. Dato Avsender Merknad Kommentar Annica Vestmann Gnr/bnr: 111/7 Ønsker ikke at adkomstveg til nabo etableres over hennes eiendom. Plassering av adkomst til boliger er beholdt som i gjeldende reguleringsplan Selberg Arkitekter på vegne av Øyvind Antonsen Gnr/bnr: 211/2 Grunneier ønsker å etablere stabiliserende motfylling som er regulert, med oppfylling av egne rene masser. Merknad er ivaretatt. Det etableres egen adkomst til naboeiendom i tilknytning til adkomstveg til Bjørgum Mekaniske verksted. På grunn av de strenge krav som settes til tiltak mot kvikkleireskred, tillates det ikke at grunneieren etablerer motfyllingen. Det stilles strenge krav til: Prosjektering av tiltaket Kontroll av prosjektering Gjennomføring av tiltaket Kontroll av gjennomføring Rekkefølgebestemmelser Stabiliseringstiltaket skal gjennomføres av tiltakshaver etter de O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\ _Oversendt til SVV\ Jaktøyen - Storler.docx

8 8 krav til gjennomføring, kontroll og rekkefølge som detaljprosjekteringen bestemmer Selberg Arkitekter på vegne av Leinstrand IL Einar Nordbø på vegne av Leinstrand vassverk Einar Nordbø, Gnr/bnr: 211/ Svein Tore Sæther Gnr/bnr: 207/ Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Påpeker viktigheten av at tilbakeføring av matjord utføres riktig for å sikre fortsatt god matkornkvalitet etter gjennomført tiltak. Ber om at baner mm. tegnes inn i reguleringsplan Ber om at arealformål idrett utvides fram til voll ved støyskjerm, eller alternativt til topp støyskjerm Idrettslaget gir sin tilslutning til at «gropa» fylles igjen da dette løser problemer for mange. Trase for ny fylkesveg, Lersvegen, og trase for ny E6 vil berøre reservevannledningen til Leinstrand vassverk på en slik måte at denne må legges om. Forutsetter at Sørnypvegen legges over det høyeste punktet i terrenget som avtalt. Vegføring for Lersvegen (Sørnypvegen) gjør at en kort, men bratt skråning blir avsluttet mot vegen på det bratteste punktet. Ber om at skråning jevnes ut da det vil være farlig å snu med tripunktmontert redskap her. Avløp for grøftesystem for jordbruksdrenering bør tas inn i planen. Påpeker at bygg som ligger inntil E39 vil miste all adkomst, funksjonalitet og verdi på grunn av dette tiltaket. Fylkesmannen forutsetter at bestemmelsene som gjelder dyrkajord fra planene som ble vedtatt i 2013 videreføres for hele Ivaretas i bestemmelsene. Baner ligger utenfor varslet planavgrensning. Merknad er ivaretatt i plankart og bestemmelser. Igjenfylling og planering av området ivaretas. Ivaretas i byggeplanleggingen Sørnypvegen legges i avtalt trase. Ivaretas i plankart. Trase for Sørnypvegen er endret slik at den bratte skråningen ikke lengre avsluttes mot vegen. Ny situasjonen blir tilnærmet lik eksisterende situasjon. Ivaretas i byggeplanleggingen. I gjeldende reguleringsplan er arealformål annen veggrunn med støyvoll regulert inn til bygget. Det er utført nye støyvurderinger for området og konkludert med at det ikke er behov for støyvoll her. Støyvoll avsluttes inntil opparbeidet plass rundt bygget. Sikret i bestemmelse. O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\ _Oversendt til SVV\ Jaktøyen - Storler.docx

9 9 planområdet i planforslaget. Dvs. at det utformes bestemmelser som sikrer at matjord som fjernes blir brukt som topplag på dyrkamark. Fylkesmannen forventer at man ved behov for anlegg- og riggområder, i størst mulig grad søker løsninger som ikke berører dyrka mark. Påpeker at ved behov for å ta i bruk jordbruksareal til anlegg- eller rigg formål er det viktig at arealet tilbakeføres og istandsettes til samme kvalitet som før tiltaket. Fylkesmannen anser det som svært uheldig å etablere et riggområde langs bekken da det kan føre til ytterligere forurensing av bekken og reduksjon av kantskogen. Viser til at det må tas hensyn til naturmiljø, vassdrag, støy og forurensing i grunnen som påpekt i tidligere merknader i saken. Minner om krav til risiko- og sårbarhetsanalyse etter pbl I tillegg skal det vurderes hvordan fremtidige klimaendringer vil påvirke tiltaket Jernbaneverket Ber tiltakshaver kontakte Jernbaneverket direkte ved behov, ettersom areal både til permanent og midlertidig bruk kan ligge på ustabile masser. For øvrig ingen merknader Sør-Trøndelag Fylkeskommune Statoil, NHP og Felleskjøpet Det vises til generell aktsomhetsplikt etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne) må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Etter ønske fra grunneiere ble det gjennomført ett møte med Ivaretas i byggeplanleggingen. Sikret i bestemmelse. Inngrep i bekk er begrunnet med krav om områdestabilitet. Tiltak i bekk utløser behov for større areal enn tidligere varslet. Det vil bli stilt krav til entreprenør for å forhindre forurensing til grunnen i midlertidige rigg- og anleggsområder. Sikret i bestemmelse. Ivaretas. Ivaretas i byggeplanlegging og i utførelsesfase. Ivaretas i bestemmelse. O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\ _Oversendt til SVV\ Jaktøyen - Storler.docx

10 10 gjennomgang av ny reguleringsplan. Grunneiere ber om at tidligere regulert adkomst fra Fv.707 tas inn i planen igjen. Grunneiere ber om at formål endres fra bolig til næring for deres eiendommer. Ivaretas i ny reguleringsplan. Ivaretas i ny reguleringsplan. 4 Planstatus 4.1 Kommuneplaner I Trondheim kommune ble kommuneplanens arealdel for perioden , vedtatt Området dette planforslaget omfatter er satt av til vegformål. Tilgrensende områder er satt av til landbruk-, natur- og friluftformål samt reindrift (LNFR). Ved Klett er areal avsatt til boligbebyggelse, næringsbebyggelse, grønnstruktur ved idrettsanlegg og idrettsanlegg. Figur 2: Utsnitt fra kommuneplanens arealdel for for Trondheim kommune O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\ _Oversendt til SVV\ Jaktøyen - Storler.docx

11 11 I Melhus kommune ble kommuneplanens arealdel for perioden , vedtatt og Området dette planforslaget omfatter er satt av til vegformål. Tilgrensende områder er satt av til LNFR og næringsbebyggelse. Figur 3: Utsnitt fra kommuneplanens arealdel for for Melhus kommune. 4.2 Kommunedelplaner I Trondheim kommune er det igangsatt arbeid med kommunedelplan for Klett. Kommunedelplanen utarbeides med vekt på at Klett skal fremstå som et robust lokalsamfunn, og at dyrkajord blir ivaretatt. Planprogram for kommunedelplan for Klett ble fastsatt av bygningsrådet O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\ _Oversendt til SVV\ Jaktøyen - Storler.docx

12 Reguleringsplaner Følgende reguleringsplaner overlapper eller grenser til deler av planforslaget: PlanID Beskrivelse R0460 E6 Jaktøyen Sandmoen (2009) R E6 Klett Storler (2013) R Heimdalveien (2012) R r0231 r0231c E6 Storler Sentervegen Reguleringsplan for området mellom Heimdalsveien, E6 og Søra Reguleringsplan for Røddekrysset R0231f Esp Østre II, Klett, 202/30 m.fl. (2007) R0239 R0239b Område mellom fylkesveg 707, Søra og jordbruksområdet ved Klettkrysset, Leinstrand Endring av reguleringsplan for del av et område mellom fylkesveg 707. Søra og jordbruksområdet (1992) R0239g Alfarheim, Klett (2012) r0277 r0277b Reguleringsplan for et område mellom RV 65, Heimstad, Søra og Klettkrysset (Nypan II m.fl.) Leinstrand (1986) Reguleringsplan for et område på Klett som omfatter deler av eiendommene, gnr. 203/1 og 3, m.fl. (1991) r0469 Storler, 217/5, m.fl., Klett (2005) Ny E6 Melhus, parsell: Skjerdingstad Kuhaugen og Kuhaugen Jaktøyen Reguleringsplanarbeid som er igangsatt: R Klett, del av gnr 203 bnr 3 pg 211/10. PlanID R O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\ _Oversendt til SVV\ Jaktøyen - Storler.docx

13 13 5 Beskrivelse av planområdet 5.1 Beliggenhet Planområdet ligger helt sør i Trondheim kommune, med Storler som avgrensing i nord. Deler av planen går over kommunegrensa til Melhus kommune med Jaktøyen som avgrensing i sør. Fra dagens kryss mellom E39 og E6 på Klett er det ca. 14 km til Trondheim sentrum. 5.2 Topografi og landskap I sør mot Melhus er det jord og skogbruk med gårdstun som ligger spredt i landskapet. Området er flatt med noen mindre jordkoller som bryter slettelandskapet. Dagens vegtrase og planlagt vegtrase ligger i avslutningen på en U-dal (en dal med bratte parallelle sider med flat bunn). Dalen avsluttes med at elva Gaula har sitt utløp i Trondheimsfjorden. Planområdet er åpent og forholdsvis flatt, med kun elveraviner som deler opp dyrket mark. 5.3 Landbruk Dagens E6 ligger i et av Trøndelags viktigste landbruksområder. Landbrukseiendommene er varierende størrelse, men med et stort innslag av større gårdsbruk. Driftsformen er melkeproduksjon og/eller kornproduksjon. Hele området er klassifisert som egnet for matjorddyrking. Jordbruksarealene er dermed av høyeste kvalitet, og vurderes derfor å ha stor verdi. I Klettbakken er terrenget så bratt at det ikke er mulig å dyrke korn. Skogbruket i området er av underordnet betydning. 5.4 Bebyggelse I sør mot Melhus og Jaktøya i Melhus er det jord og skogbruk med gårdstun som ligger spredt i landskapet. Ved Klett går det over i konsentrert småhusbebyggelse og forretninger /næring og bensinstasjon. Ved bunn av Storlersbakken er det konsentrert småhusbebyggelse og lengre opp i Storlersbakken ligger det gårdstun langs vegen. Området bærer preg av landbruk og skogbruk. 5.5 Veg/jernbane For hovedvegsystemet er rundkjøringen på Klett sentral. I dette krysset møtes i dag E6, E39 og Fv Hovedtyngden av trafikken går på E6 og E39. Dette er to viktige riksveger som binder Trøndelag sammen med Østlandet og Møre og Romsdal. Det er i dag tre fylkesveger i området. Fv. 707 som går mellom rundkjøringen på E6 ved Klett og kryss med Fv. 715 ved Flakk fergeleie. Fv. 736 Røddevegen som går mellom Storler og til Egga nord for Melhus sentrum. Fv. 736 Røddevegens påkobling til E6 skjer i dag ved Storler, men vil i regulert løsning gå i bru over E6 ved Vigrid idrettsanlegg på Klett. Fv. 900 Heimdalsvegen går parallelt med E6 til Selsbakk og kryss med Rv I området er det mange lokalveger som går fra «gård til gård». Jernbanen går i bro over eksisterende E6 i Storlersbakken, litt nord for kryss mellom Røddevegen og E6. O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\ _Oversendt til SVV\ Jaktøyen - Storler.docx

14 Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner Det er ikke registret automatiske fredede eller nyere tids kulturminner som berøres av tiltaket. Dette betyr ikke at det ikke finnes kjente kulturminner i området. Bebyggelse med antikvarisk verdi finnes innenfor influensområdet til veien. Leinstrand kirke er en bygning med fredningsverdi. I tillegg finnes det flere bygninger av både høy antikvarisk verdi (klasse B) og antikvarisk verdi (klasse C). Av de bevaringsverdige bygningene er det bare Kletthallen (klasse C) ved Storler som er i vegtraseens umiddelbare nærhet. Hallen ble oppført av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Kulturmiljø Det åpne kulturlandskapet sør og øst for dagens E6 på strekningen mellom Jaktøyen og Storlersbakken defineres som et sammenhengende kulturmiljø. Området er tilnærmet fulldyrket jordbrukslandskap, med innslag av åpne beitemarker og bekkeraviner med frodig vegetasjon. Som øyer i landskapet ligger trønderske firkant-tun med bevaringsverdige bygninger, tunvegetasjon og alleer, 5.7 Naturverdier Naturtyper, vegetasjonstyper og flora Området er i hovedsak å betrakte som et kulturlandskap, der natur- og landskapstypene er menneskeskapt eller sterkt påvirket av menneskers bruk. I området finnes få naturlige / opprinnelige naturtyper. Naturen kan deles inn i fire grupper: 1. Elveraviner med trevegetasjon 2. Sammenhengende skogkledd ravinelandskap 3. Furuskog med randvegetasjon av lauvtrær 4. Drenert myrterreng Elveravinene defineres som svært viktige og er av viktig regional og svært viktig lokal verdi. Sammenhengende skogkledd ravinelandskap finnes som en større sammenhengende forekomst i Leersarka, samt en mindre forekomst øst for Storlersgårdene. Furuskog med randvegetasjon av lauvtrær finnes i en stor skogteig ved Sørnypan. Fauna Det er et meget rikt fugle- og dyreliv (pattedyr) i Leersmarka og i elveravinene. Områdene er i seg selv høyproduktive, gir ly og har hekkemuligheter. I tillegg er de omgitt av store åpne jordbruksområder med god mattilgang. Det er registrert flere rødlistearter, som dvergsprett og oter i Sørabekkdalen og Buskleinbekken. Av jaktbart vilt finnes både hjortedyr og hare i de omtalte naturområdene. Mellom Jaktøyen og Tonstad er det 3 viltkorridorer for hjortevilt. Viltkorridoren ved Leira og Ringvål Skjøla er begge klassifisert som svært viktige viltområder. Når det gjelder fisk så er Søra og de andre sidebekkene til Gaula eksisterende eller potensielle gyteområder for sjøørret. Søra har fram til i dag vært forurenset, men vannkvaliteten er i bedring. O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\ _Oversendt til SVV\ Jaktøyen - Storler.docx

15 15 Fremmede arter Statens vegvesen Region midt har utarbeidet Regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Det er registrert fremmede arter i området, og det er iverksatt tiltak i forbindelse med funn. Ulike fremmede arter vil kreve ulike tiltak for bekjempelse. Eventuelle fremmede arter i området skal kartlegges og det skal utarbeides et opplegg for bekjempelse av disse før oppstart av massehåndtering og graving i området. Kartlegging og planlagt opplegg for bekjempelse skal godkjennes av Statens vegvesen før massehåndtering kan settes i gang. Ved følgende funn stilles følgende krav til massehåndtering: Kjempebjørnekjeks krav om at massene deponeres i varig deponi eller i område som skjøttes som grasmark / gressplen. Slirekne ved graving eller fjerning av masser så skal disse massene deponeres i varig deponi Kjempespringfrø ved graving eller fjerning av masser så skal disse massene deponeres i varig deponi eller varmebehandles slik at alt biologisk materiale drepes. Rynkerose planter og jordmasse må deponeres i varig deponi. Ved funn av fremmede arter skal massene ikke benyttes som tilslag i annen jordproduksjon. Søra Søra har et nedslagsfelt på 10,2 km 2 og renner inn i Gaula omtrent 600 meter oppstrøms Udduvoll bru. Bekken har sitt utspring fra Søbstadmyra ved Huseby, og renner gjennom Heimdal og Kattem før den fortsetter langs Heimdalsveien til Klett og samløp med Gaula. Bekken ligger i rør/kulvert flere steder, i tiltaksområdet under dagens E6, Fv. 707 og E39. I bekkens nedre deler er den omkranset av dyrket mark på alle kanter før samløpet med Gaula. Søra renner i en bekkeravine omgitt av frodig gråor heggeskog. Bekkens hovedutfordring er i dag knyttet til dårlig vannkvalitet grunnet avrenning fra kloakk, samt kulverter og rør som er hindrende for opp vandrende fisk fra Gaula. Innenfor planområdet ligger eksisterende Søra i fem kulverter. Søra passerer: E39 i en 85 m lang kulvert (Ø2000) Klett sentrum (dagens bensinstasjonområde) i en 270 m lang kulvert (Ø2000) E6 i en 365 m lang kulvert (Ø2000) E6 i en 100 meter lang kulvert (Ø1600) Espvegen i en 20 meter lang kulvert (Ø1600) Bekkedraget Søra har i dag store utfordringer knyttet til særlig dårlig vannkvalitet, samt at det finnes en rekke menneskeskapte hindre for anadrom oppvandrende fisk. E39 og E6 bidrar til at bekkens landskapsøkologiske funksjon som korridor for vilt brytes. Innenfor influensområdet er det største sammenhengende området i bekkedrag å finne mellom E39 og samløpet med Gaula. Bekkeravinen har stor (nasjonal) verdi hele veien, nedstrøms E39 har bekken flere viktige funksjonsområder for fugl. Denne strekningen er også karakterisert som et svært viktig vilttrekk. Søra har i dag marginal verdi for anadrom fisk. Det understrekes derimot at bekkens potensial som gyte- og oppvekstområde for særlig sjøørret er stort, dersom det gjennomføres begrensing av kloakktilførsel, i kombinasjon med biotoptiltak og åpning av vandringshindre. Et slikt arbeid er på trappene for Søra, gjennom tiltaksarbeidet i vannområde Gaula. O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\ _Oversendt til SVV\ Jaktøyen - Storler.docx

16 Rekreasjonsbruk, friluftsliv E6 ligger i dag i et åpent kulturlandskap på strekningen Jaktøyen Klett. Vegen er en sterk barriere for lokale ferdselsårer i landskapet. Lokalveinettet går fra gård til gård og mellom små grender i det åpne landskapet. Støybelastningen langs E6 gjør at det er mindre attraktivt å legge spaserturer til områder som ligger nærmest vegen. Ved Klett er det flere lokalveier med lite trafikk, disse ligger i åpent jordbrukslandskap og er attraktive for turgåing og sykkelturer med utgangspunkt i tettstedet. Om vinteren er jordbruksarealene også attraktive for aking og skigåing. Lokalvegene sør for Klett er også innfallsport til turområdene omkring Vassfjellet. Mellom Sandmoen og Klett er det en del skogbruksområder. Disse benyttes ikke aktivt som friluftsområder i dag. 5.9 Trafikkforhold I Klettkrysset møtes to stamveger, henholdsvis E6 og E39. Vegene er viktige i nasjonal, regional og lokal sammenheng. E6 er en del av transportkorridor nr. 6 Oslo Trondheim og E39 er en del av transportkorridor nr. 4 Stavanger Bergen Ålesund Trondheim. Bosatte i kommunene sør for Trondheim (Melhus, Klæbu, Skaun og Orkdal) må passere gjennom Klettkrysset til Trondheim. Etter at E39 Øysand Thamshamn sto ferdig i 2005 er det flere som har bosatt seg i Skaun og Orkdal. Eksisterende E6 har to-felt på planstrekningen med varierende vegbredde. Skiltet fartsgrense er 70 km/t. På E6 er det tosidig busstopp med busslomme ved Fv. 736 Røddevegen og Espvegen. I dag er det to underganger forgående og syklister på planstrekningen. En undergang ved Røddevegen og en undergang i forbindelse med Vigrid idrettsanleg og Leinstrand samfunnshus. Trafikktall Trafikktall her hentet fra tabell i planbeskrivelse fra reguleringsplan vedtatt i Tabellen er utarbeidet med grunnlag i trafikktall fra 2011 som er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVDB). Prognosen for trafikkvekst er basert på regional transportmodell (RTM) og beregnet trafikkforhold for 2010 og Statens vegvesen har utarbeidet en kapasitetsvurdering av kryssløsning på Klett i desember Dette ble brukt som grunnlag for å si noe om trafikken på rampene til/fra E6. Dagens trafikk på E6 og E39 er så høy at det stilles krav til bygging av firefeltsveg. Tabell 1: Trafikktall i 2011 og 2040 Trafikk Dagens situasjon Dagens situasjon Regulert løsning ÅDT 2011 ÅDT 2040 ÅDT 2040 E6 Sør for Klettkrysset E6 Storlersbakken E6 etter Røddevegen Rampe til E6 Melhus fra rundkjøring Rampe fra E6 Melhus til rundkjøring O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\ _Oversendt til SVV\ Jaktøyen - Storler.docx

17 17 Rampe fra E6 Trondheim til rundkjøring Rampe til E6 Trondheim fra rundkjøring E Fv. 707 Flakk Klett Fv. 900 Heimdalsvegen Fv. 736 Røddevegen Trafikkulykker Innenfor planområdet har det vært flere ulykker de siste årene. Det er i rundkjøringen på Klett de fleste av ulykkene har inntruffet. Se figur 4. Figur 4: Oversikt over ulykkes strekning med personskader. Utsnitt fra NVDB Statens vegvesen. O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\ _Oversendt til SVV\ Jaktøyen - Storler.docx

18 Gang/sykkeltrafikkens framkommelighet Dagens sykkeltilbud foregår på egne gang- og sykkelveger og på lokalveger. Det er bygd ny gang- og sykkelveg fra Melhus til Klett som går parallelt med E6. Kryssing av E6 på Klett skjer ved undergang ved Klettøra (Vigrid idrettsanlegg). Fra Klett til Heimdal er det ikke et eget gang-/sykkelvegtilbud. Detaljregulering av gang/-sykkelveg med 3 m bredde langs Heimdalsvegen ble godkjent Bygging av gang-/sykkelveg pågår. Arbeidene planlegges ferdigstilt november Ved å legge bedre til rette for sykling vil forhåpentligvis flere velge å sykle til arbeid/skole, også fra Trondheims omlandskommuner. Reisevaneundersøkelsen (RVU) for 2009 viser at 7.5 % av de daglige reisene i Trondheimsregionen gjennomføres med sykkel. I Miljøpakke Trondheim er det et viktig mål å legge til rette for gode sykkelveger og bedre kollektivtilbud for å redusere personbiltransport Kollektivtilbud AtB er et kollektivselskap som eies 100 % av Sør-Trøndelag fylkeskommune og som har ansvaret for kollektivtrafikken i hele Sør-Trøndelag. Det er tre bussoperatører som kjører for AtB og det er Nettbuss Trøndelag, Tide Buss og TrønderBilene. Kun bussrute nr. 71 kjører innom Klett (TideBuss). Bussrute nr. 71 kjører Heimdalsvegen mellom Heimdal og Spongdal, via Klett sentrum. Nettbuss ( kjører ekspressbuss både mot Orkanger (E39) og Støren (E6). E39 og E6 møtes ved Klett og er definert som et trafikk-knutepunkt, men mangler tilrettelegging for busstopp i dag. Bussene stopper ved holdeplassene på E39 ved Stav og på E6 ved Esp/Storler. I nye planer for området er det viktig å ivareta en god kobling mellom busstoppene på E6 og E39, samt framtidig tilbud om park & ride Barn- og unge Området tilhører skolekretsen på Nypan. I dag er det er tre planfrie kryssinger av E39 og E6 for gående og syklister. En overgangsbru ved Stav, en undergang ved Esp/Røddevegen og en undergang ved Vigrid idrettsanlegg. Begge undergangene er viktige kryssinger for å komme til skolen. I tillegg ivaretas god tilgjengelighet til Vigrid idrettsanlegg, Leinstrand samfunnshus og Kletthallen. På Klett ligger det et ganske stort idrettsanlegg, Vigrid idrettsanlegg. Om vinteren legges det is på banen og den benyttes av skøyteløpere. Kletthallen har kunstgress og brukes til fotballtrening Vann og avløp, overvannssystem og drenering Trondheim kommune Opplysninger om eksisterende ledningsanlegg er hentet fra det kommunale ledningskartverket samt gjennom befaringer og innmålinger av eksisterende anlegg. Kommunalt ledningsanlegg vil komme i konflikt med tiltaket på grunn av støytiltak ved Fagmøbler. For øvrig kommer ikke Trondheim kommunes ledningsanlegg i særlig konflikt med tiltaket. O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\ _Oversendt til SVV\ Jaktøyen - Storler.docx

19 19 Kommunale overvannsledninger som i dag har utløp i Søra blir tilknyttet nytt løp for Søra. Private abonnenter vil berøres enkelte steder innen planområdet. Avløpsledninger til private abonnenter vil berøres ved omlegging av Søra i området ved Fv Ved Esp krysser privat vann og spillvannsledning under Søra, og ved Ekra gård vil privat avløpsanlegg komme i konflikt med støyvoll. Private overvannsledninger som i dag har utløp i Søra bli ivaretatt (hevet og/eller flyttet). Melhus Kommune Et privat vassverk med kommunal vannforsyning krysser E6 ved profil 900. Private abonnenter vil berøres enkelte steder innen planområdet. Ved Hjellen vil privat avløpsanlegg komme i konflikt med veganlegget. Ved rundkjøring på Jaktøyen kommer en kommunal spillvannsledning i konflikt med veganlegget. Leinstrand Vassverk Leinstrand vassverk krysser planområdet med vannforsyning til en del abonnenter i planområdet. Vassverket har reservevannforsyning fra Trondheim Kommunes vannforsyningssystem. MeTroVannledning Trondheim og Melhus kommune etablerer for tiden et reservevannsystem mellom de to kommunene (MeTro-vannledning). Denne vannledningen ligger vest for E6 og Fv. 707, og krysser E39 like vest for eksisterende rundkjøring. Det er viktig at ledningen tas hensyn til under videre planlegging av tiltaket. Tiltaket omfatter også etablering av spillvannsledning fra Melhus kommune til Høvringen renseanlegg. Det skal bygges pumpestasjon på Klett, ved Fv. 707 i forbindelse med dette tiltaket. Figur 5:Trase for MeTro-vannledning. Til bolighusene i området er det el- og telekabler, samt vann og avløpsledninger som må ivaretas. O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\ _Oversendt til SVV\ Jaktøyen - Storler.docx

20 20 Eksisterende overvannssystem og drenering På strekningen fra Jaktøyen til Klett dreneres E6 med uttrekk til gamle ravinedaler. Ravinedalene har utløp til Gaula. Kjente uttrekk for overvann på strekningen er ved profil 1500, profil 1800, profil 2130 og profil Sør for Hjellen ble det bygd deler av nytt overvannssystem for E6 i forbindelse med byggingen av E6 Melhus. E6 har uttrekk til Stokkbekken som igjen har utløp til Gaula. Nord for profil 2500 dreneres E6 og Fv. 707 med uttrekk til Søra Energiforsyning Ved profil sør for Hjellen er det høyspenningsanlegg som krysser E6. Vest for E6, sør for Ekra gård går det en høyspentlinje i luftspenn over dyrket mark. Det er en høyspentlinje som går langs E6 og krysser E39 vest for rundkjøringen. Det er en høyspentlinje som krysser gjennom planområdet til E6 ved Røddevegen. Belysning Alle vegene E6, E39 og Fv. 707 gjennom Klettkrysset er belyst i dag. Sør-Trøndelag fylkeskommune har ansvar for lysanlegg langs fylkesvegene og Statens vegvesen har ansvaret for belysningen langs E6 defineres den som en del av riksvegene (E6 og E39) Gang-/sykkelvegen som ligger langs E6 har ikke egen belysning, men det er satt opp noen lysmaster på strekningen mellom E6 og Vigrid idrettsanlegg. I og med at gang-/sykkelvegen ligger langs E6 defineres den som en del av riksvegansvaret Grunnforhold Ny E6 går iht. gjennom to kjente kvikkeleiresoner. Se figur Kvikkleiresone nr. 440 Klett Sørnypan (profil ). Sonen er klassifisert med lav faregrad, konsekvensklasse mindre alvorlig og risikoklasse 1 (av 5 klasser hvor klasse 5 er mest alvorlig). 2. Kvikkleiresone 437 Stor-Ler. Sonen er klassifisert med middels faregrad, konsekvensklasse meget alvorlig og risikoklasse 4. O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\ _Oversendt til SVV\ Jaktøyen - Storler.docx

21 21 Figur 6:Faregradskart for kvikkleire (rød sone høy fare, oransje sone middels fare og gul sone lav faregrad. Temakart utarbeidet av NVE Høsten 2012 og vinteren 2013 ble det utført supplerende grunnundersøkelser. Disse undersøkelsene har påvist kvikkleire og sprøbruddmateriale (iht. NVE s retningslinjer nr. 2/2011) utenfor den kjente kvikkleiresona. Profil Strekningen består hovedsakelig av siltig leire. Lengst sør består de øverste meterne av sandige, grusige masser ned til 2,5 meter. Videre er det siltig, sandig leire ned til 5 meter, og vekselsvis sand og leire lagvis ned til minst 10 meter. Massene er generelt faste, og ved 15 meter er økt rotasjon og slagbor anvendt for å kunne bore videre. For den nordre delen av strekningen er massene fortsatt faste, med tørrskorpe de øverste 4 meterne. Leirinnholdet øker nordover i området. Videre er det siltig leire ned til om lag 9 meter før massene blir mer siltige og sandige ned til 15 meter. Materialet klassifiseres som middels plastisk og fast. Fastheten til massene avtar noe lengst nord, der et lavere siltinnhold gjør leira middels fast. Det er ikke påvist sensitive masser i området, men det er påvist kvikkleire mot Søra og mot kvikkleiresonen Klett-Sørnypan i nord. Grunnvannstand antas å stå gradvis dypere i retning Søra grunnet drenering mot elva. Det er ikke påvist fjell. Profil Strekningen består av tynn tørrskorpeleire (1-3 meter) over en mektig avsetning av leire. Leirmassene er generelt sensitive meget sensitive ned til ca. 20 meter, og klassifiseres som lite middels plastisk. Det er påvist kvikkleire i stor utstrekning. Sensitiviteten avtar gradvis etter ca. 20 meters dybde og grunnen består videre av leire. Fastheten varierer fra middels fast til fast. Det er ikke påvist fjell. Profil Strekningen består av et 10-15m mektig topplag av tørrskorpeleire og middels fast til meget fast leire. Videre følger et mektig lag av sensitiv sprøbruddmateriale, mulig kvikk. Den sensitive leira er middels O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\ _Oversendt til SVV\ Jaktøyen - Storler.docx

22 22 fast og ligger dypt. Massene er hovedsakelig middels plastiske, med enkelte innslag av meget plastisk leire. Det er ikke påvist fjell. Profil I sør består massene av en opp mot 15m mektig topplag av tørrskorpe og fast leire med lavt vanninnhold. Videre følger et mektig lag av leire. Fastheten varierer fra middels fast til fast. I to borpunkter er det boret 3m inn i fjell i 32-36m dybde. I nord består området av 4 8 m tørrskorpeleire over et kvikkleirelag med en tykkelse på om lag 4 7 meter med innslag av silt. Videre følger et mektig lag av leire. Massene er hovedsakelig lite til middels plastiske. Fastheten varierer fra middels fast til fast. Ved meters dyp avtar sensitiviteten, og grunnen består videre av leire så langt boringene viser Støyforhold Dagens støy og støvforhold er ikke vurdert. Det er utarbeidet ett eget notat i forbindelse med foreslåtte tiltak innenfor planområdet. Tiltakene er vurdert opp i mot tidligere regulert løsning. Se vedlegg 6. 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Endring i forhold til dagens situasjon og eksisterende regulering Pågående byggeplanprosess har avdekket større arealbehov enn gjeldende planer dekker. I hovedsak gjelder dette behov for midlertidig erverv av areal i anleggsperioden, men reguleringen omfatter også forbedringer fra gjeldende planer. Midlertidig areal vil tilbakeføres til opprinnelig formål ved ferdigstillelse av anlegget. Oppsummering av endringer fra gjeldende reguleringsplaner. Tall i () henviser kart i vedlegg 1, Melding om oppstart, annonse og brev med vedlegg. o Flere steder er det behov for større midlertidig areal for å få gjennomført anlegget. Dette arealet skal benyttes til midlertidig omlegging veger, adkomst for anleggsmaskiner, terrengtilpassinger for å bedre overvannsituasjonen og for å tilrettelegge for fremtidig bruk av areal, tiltak på VA-ledninger og høyspent, med mer. (3) Melhus kommune o Justering av plassering for regulert rundkjøring på Melhusvegen ved Brubakkhaugen for å bedre/tilfredsstille krav til stigningsforhold i rundkjøring. Justeringen medfører at trase for adkomst til gårdsbruk også må endres. Tiltaket innebærer økt behov for permanent areal og midlertidig areal. (1,2) o Ved Nordre Jaktøya skal det etableres uttrekk for overvann fra E6 ut i Gaula. Tiltaket innebærer behov for midlertidig areal (4). Melhus kommune har utarbeidet krav til overvåkningsprogram av dette overvannsutslippet. Notat fra Melhus kommune vedrørende overvåkningsprogram er mottatt og framgår av vedlegg 7. Krav som framgår i notatet skal inngå i planens bestemmelser. Melhus / Trondheim kommune o Ved Hjellen skal det etableres planskilt adkomst til Nordre Jaktøyta. Det er behov for større midlertidig areal for å bidra til en bedre anleggsgjennomføring. Tiltaket innebærer at adkomst for boligeiendommer må flyttes, dette innebærer økt behov for permanent areal. (5) O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\ _Oversendt til SVV\ Jaktøyen - Storler.docx

23 23 o Ved Bjørgum Mekaniske verksted skal det etableres en egen direkteadkomst fra E6 kun for spesialtransport inn til verkstedet. Trondheim kommune o Ved Ekra gård er adkomstveg justert for dimensjonerende kjøretøy vogntog. Innebærer økt behov for midlertidig areal ved etablering av adkomstveg. (7) I tillegg er det behov for endring av formålsgrenser (8) på grunn av støytiltak. o Økt behov for skråningsareal medfører formålsendring (14). o Høyspentlinje i luftspenn over dyrket mark legges ned (9). o o o o o Nødvendig tiltak basert på grunnundersøkelser som er gjort i området. Stabiliserende motfylling etableres øst for ny E6 ved Sørnypan. Innebærer inngrep i dyrka mark som også omfatter midlertidig areal til mellomlagring av interne toppjordmasser (10, 11). Tiltak i Søra medfører behov for flere endringer av gjeldende reguleringsplaner. Betydelig endring av trasé for Søra medfører formålsendring mellom E39 og Fv. 707 som følge av konflikt med trase for MeTrovann ledning. Tidligere regulert løsning hadde ikke kapasitet til å håndtere dimensjonerende flomvannføring. Forslag til ny trase for Søra er et resultat av en prosess mellom Trondheim kommune og Statens vegvesen. (16) Tiltak i Søra og bevaring av naturmiljø medfører økt behov for midlertidig og permanent areal i Søras lengderetning (12). Heving av Søra medfører at eksisterende overvannsledning mellom Felleskjøpet og Statoil må heves (15). Oppfylling av omlagt bekkedal ved Fagmøbler og Espvegen for å etterlate brukbart areal. Tiltaket medfører behov for midlertidig areal (22). Heving av Søra medfører behov for tiltak i bekkedal mellom Esptunet og Meieribakken. Tiltak medfører behov for midlertidig og permanent areal (25). Heving av Lersbekken over en strekning på om lag meter som følge av heving av Søra. Øst for Fv. 707 er det lagt inn en kort kulvert da det av geotekniske hensyn vil være gunstig å etablere åpen bekk. Hensynssone for naturmiljø er lagt inn likt med bredden for områdebestemmelse for anlegg og riggområde, for å sikre ivaretakelse / reetablering av vegetasjon i elveravinen. Det etableres kulper og terskeltrapper som ivaretar fiskevandringen flere steder i Søra Tidligere regulert areal til jordbruksformål endres til landbruk-, natur og friluftsformål da arealet et uegnet for jordbruk på grunn av skråningsutslag og bekkedrag (18). Ved Stav innebærer tilpassing mellom ny gang/sykkelveg og eksisterende veg behov for økt midlertidig og permanent areal (13). Trasé for adkomstveg til Sørnypan endres. Dette innebærer behov for større permanent og midlertidig areal. Tiltaket medfører inngrep i dyrket mark. Opprinnelig regulert trasé for adkomstveg reguleres tilbake til formål for jordbruk (19). Dal mellom Vigrid idrettsanlegg og fylling for ny E6 fylles opp. Terrenget tilpasses fremtidig bruk. Tiltaket innebærer økt behov for midlertidig areal (20). o Ny gang/sykkelveg ved Fagmøbler må tilpasses eksisterende trasé. Dette innebærer økt behov for permanent og midlertidig areal (21). O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\ _Oversendt til SVV\ Jaktøyen - Storler.docx

24 24 o Formålsgrenser endres for tilpassing av rensedam (22). o Ved dagens Røddeveg er det behov for midlertidig riggareal (24) o Med bakgrunn i kommuneplanens arealdel som ble vedtatt i ble det i reguleringsplanen for Klett som ble vedtatt den gjort endring fra næringsformål til boligformål for deler av arealet mellom E39 og Fv Endringen gjøres om og hele arealet får formål for forretning / kontor / industri. 6.2 Planlagt arealbruk Mesteparten av området innenfor arealavgrensninga vil ha samme formål som i tidligere reguleringsplaner. Endring av arealformål innebærer i hovedsak flytting av formålsgrenser, med unntak av boligformål som endres til næringsformål. Formålene er vurdert ut i fra dagens arealbruk, gjeldende reguleringsplaner og kommuneplanens arealdel for Trondheim kommune og kommuneplanens arealdel for for Melhus kommune. Reguleringsformål Planområdet utgjør totalt 974,1daa, hvorav 170,6 daa i Melhus kommune og 803,5 daa i Trondheim kommune. Planområdet er regulert til følgende formål: Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5 nr. 1) Boligbebyggelse Forretninger Forretninger / kontor / industri Annen offentlig eller privat tjenesteyting Næringsbebyggelse Industri/lager Idrettsanlegg Vann og avløpsanlegg Uteareal Kombinert bebyggelse og anleggsformål Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5 nr. 2) Veg Kjøreveg Fortau Gang- / sykkelveg Annen veggrunn tekniske anlegg Annen veggrunn - grøntareal Kollektivholdeplass Pendel / innfartsparkering Parkering Kombinerte formål for samferdselsanlegg og / eller teknisk infrastruktur Grønnstruktur (PBL 12.5 nr. 3) Grønnstruktur O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\ _Oversendt til SVV\ Jaktøyen - Storler.docx

25 25 Landbruks-, natur og friluftsformål samt reindrift (PBL 12.5 nr. 5) LNF Bruk av vern av sjø og vassdrag (PBL 12.5 nr. 6) Naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Hensynssoner (PBL 12.6) Infrastruktursone Faresone Høyspentanlegg Sone med særlige hensyn Bevaring av naturmiljø Bestemmelsesområder (PBL 12.7) Midlertidig anlegg- og riggområde #1 Støyskjerming 6.3 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse Arealer i nordvest og nordøst i plankartet er vist som boligområder. Det er ikke utført noen egen vurdering av reguleringsformålet i denne planen. Driftsbygninger / gårdstun i forbindelse med jordbruk har fått formålet landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR). Forretning Området nordvest i plankartet, øst for Fv. 707 er vist som areal for forretning. Det er ikke utført noen egen vurdering av reguleringsformålet i denne planen. Forretning / kontor / industri Områdene nord i plankartet, vest for Fv.707 er vist som arealer for næring / tjenesteyting. Med bakgrunn i tidligere reguleringsplan r0277b, vedtatt i 1991 foreslås arealer som i reguleringsplan R og kommuneplanens arealdel er vist med formål boligbebyggelse og næring / tjenesteyting, endret til formål for forretning / kontor/industri. Det er ikke utført noen egen vurdering av reguleringsformålet i denne planen. Annen offentlig eller privat tjenesteyting Det er ikke utført noen egen vurdering av reguleringsformålet i denne planen. Næringsbebyggelse Områdene ved Bjørgum Mekaniske verksted er vist som vist som fremtidig næringsbebyggelse i kommuneplanens arealdel for Melhus kommune. Det er ikke utført noen egen vurdering av reguleringsformålet i denne planen. Idrettsanlegg Vigrid idrettsanlegg på Klett ligger like vest for ny Røddeveg, som krysser i bru over E6 (utenfor planområdet). Kombinert bebyggelse og anleggsformål Endelig utforming av dette området ivaretas og behandles i eget planforslag, Klett, del av gnr/bnr 203/3 og 211/10, detaljregulering Plan ID: Planforslaget er lagt ut på høring den O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\ _Oversendt til SVV\ Jaktøyen - Storler.docx

26 Arealbrukene i overnevnte plan er i samsvar med planforslaget for E6 som sendes inn nå. Det er ikke utført noen egen vurdering av dette området i denne planen. Området er inkludert i planen da arealet skal benyttes som midlertidig anleggsområde. For arealformål og bestemmelser for området vises det til planforslag under behandling, plan ID Det vil si at dersom plan ID blir vedtatt før reguleringsplan for E6 Jaktøyen Storler vil plan ID fortsatt være gjeldende. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg (riks- og fylkesveg, o_kv) I reguleringsplanen avsettes 134,2 daa til offentlig kjøreareal. Det tilsvarer om lag 13,8 % av det totale planområdet. E6 Ny E6 skal bygges som motorveg. Det innebærer utbygging av ny E6 med fire kjørefelt, midtdeler og planfrie kryss. E6 vil kun være tillatt for motorkjøretøy som kan kjøre fortere enn 40 km/t. Det innebærer at det etableres et parallelt vegsystem som skal ivareta framkommeligheten for disse kjøretøyene. Tverrprofilet varierer mellom 20 m og 26 m på strekningen. Endring av vegbredde, midtdeler og vegskulder skjer på Klett. Midtdeler med skulder varierer fra 3,0 m til 6,0 m etter Klett. På utsiden av kjørefeltene er det en skulder som varierer fra 1,5 til 3,0 meter. E39 E39 bygges som tofeltsveg med midtrekkverk på strekningen med tilpassing til eksisterende E39 i vest. Langs ny E39 skal det etableres kollektivholdeplass. Vegbredden i regulert løsning med midtrekkverk er 12,5 m. Det er tatt høyde for at vegen i framtiden skal kunne ombygges til toplanskryssløsning. Fv. 707 Flakk - Klett Ny Fv.707 er regulert med vegbredde 10 m, der bredden på kjørefelt er 3,5 m og vegskulder er 1,5 m. Det er tatt høyde for at vegen i framtiden skal kunne ombygges til toplanskryssløsning. Fv. 740 Melhusvegen I forbindelse med at E6 får motorvegstandard, må det bygges en parallell veg som ivaretar framkommeligheten for kjøretøy med lav hastighet, adkomst for gårdsbruk, boliger og Ekra gartneri. Ny Fv. 740 er regulert med vegbredde på 6,5 m der bredden på kjørefelt er 2,75 m og vegskulder er 0,5 m. Fv. 736 Røddevegen Ny Fv.736 er regulert med vegbredde 6,5 m, der bredden på kjørefelt er 2,75 m og vegskulder er 0,5 m. Kjøreveg (felles kjøreveg, f_kv) I reguleringsplanen avsettes 18,1 daa til felles kjøreveg. Det tilsvarer om lag 1,9 % av planområdet. Tabell 2: Felles kjøreveg benyttes som private adkomstveger for eiendommer. Eiendommer f_kv1: 114/9, 114/1 f_kv2: 110/2, 112/1, 112/2, 112/3, 112/24 f_kv3: 111/1, 111/3, 111/4, 111/5, 111/8 O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\ _Oversendt til SVV\ Jaktøyen - Storler.docx

27 27 f_kv4: 113/1, 113/4, 113/5, 113/7, 113/8, 113/9, 114/6 f_kv5: 111/7, 111/11, 210/11, 210/2, 210/4, 212/3, 212/6, 212/7, 212/9 f_kv6: 210/1, 213/2 f_kv7: 209/1 f_kv8: 207/1, 203/4, 208/2, 207/2, 208/1, 207/3, 211/5, 210/2, 210/1, 209/1, 203/3, 203/1, 208/3, 211/1, 211/2 f_kv9: 207/1, 207/2 f_kv10: 207/1, 207/2 f_kv11: 203/2, 211/1, 211/7, 203/66, 203/16, 203/7, 203/32, 203/56, 203/1 f_kv12: 211/1, 211/2, 212/1, 212/4, 211/6, 211/8, 212/11 f_kv13: 203/2, 203/3, 203/62 f_kv14: 217/7, 217/5, 217/51, 217/3, 217/4, 217/62, 217/54, 217/52, 217/1, 216/1, 217/9, 217/52, 217/53, 217/65, 217/66 Fortau Det etableres fortau langs Fv. 740 Melhusvegen fra Hjellen til ny rundkjøring på Melhusvegen i sør. Bru for Fv. 736 bygges med fortau. Bredden på fortauet over brua er 3,0 m. Gang-/sykkelveg Det er regulert inn en parallell gang-/sykkelveg langs Fv. 740 Melhusvegen / E6 med vegbredde på 3,5 m (inklusive vegskulder på 0,25 m) fra Hjellen mot Klett. Gang-/sykkelvegen krysser under E39 og går langs Fv. 707 til Klett sentrum og kobles mot regulert plan for Heimdalsvegen (ny rundkjøring og gang-/sykkelveg). Gang-/sykkeltrafikk fra E39 benytter eksisterende gang-/sykkelvegnett inn mot Klett. Fra Rødde benyttes lokalvegen til Klett. Annen veggrunn teknisk anlegg (o_vt) Areal som er nødvending i forbindelse med normal drift og vedlikehold av veganlegget. Områdene benyttes til grøfter, skjæringer og fyllinger, samt pumpestasjoner i forbindelse med konstruksjoner. For riksveg skal det reguleres og erverves tilstrekkelig grunn til vegformål for å ivareta blant annet sikkerhetssonen langs vegen med ett tillegg på 2-3 m. Skjæringer og fyllinger som går utenfor dette skal også reguleres til vegformål. Annen veggrunn teknisk anlegg / rensebasseng (o_vt1, o_vt_2) Det settes av områder for rensebasseng, areal merket med o_vt1 og o_vt_2 i plankartet. Bekkedraget Søra har i dag store utfordringer knyttet til dårlig vannkvalitet. Alt overflatevann fra planlagt E6 nord for profil 2750 skal med bakgrunn i det renses før påslipp til Søra. Rensebasseng må dimensjoneres for å kunne ivareta en tilstrekkelig oppholdstid av overvannet ved kraftig nedbør. I tillegg skal det være et serviceareal for plassering av kummer og adkomst for biler som skal slamsuge og vedlikeholde bassenget. Det stilles krav om at rensebassengområdet skal inngjerdes. Endelig utforming av rensebasseng skjer under detaljprosjektering. Rensebassenget skal tilpasses terrenget og omgivelsene i størst mulig grad. For E6 på strekningen Klett Jaktøyen, det utarbeidet et krav til overvåkningsprogram av overvannsutslippet fra ny E6. Krav knyttet til overvåkningen skal inngå i bestemmelsene. Hvis det er mulig og hensiktsmessig skal areal avsatt til annen veggrunn settes i stand som landbruksområder og åpnes for drift. O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\ _Oversendt til SVV\ Jaktøyen - Storler.docx