HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen. Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Helse- og omsorgskomiteen

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Helse- og omsorgskomiteen Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen Medlemmene kalles med dette inn til møte i Frivilligsentralen Kl 18:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Eldbjørg Broholm leder Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket PS 21/11 Godkjenning av protokoll fra møtet den PS 22/11 Budsjett 2011/Økonomiplan revidering

4 PS 21/11 Godkjenning av protokoll fra møtet den

5 HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: 150 Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Budsjett 2011/Økonomiplan revidering Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen /11 Formannskap /11 Kommunestyre Vedlegg: Budsjett 2011/Økonomiplan revidert dokument Innstilling: 1. Hitra kommunestyre vedtar rullering budsjett 2011/økonomiplan slik det foreligger. 2. Endringer i driftsbudsjett vedtas slik det fremgår av budsjettskjema 1 C og 1 D. Økte rammer femkommer slik: Frie inntekter (Skatt + inntektsutjevning)økes med kr ,- Eiendomsskatt reduseres kr ,- Utbytte TrønderEnergi AS økes kr ,- Totale merinntekter kr ,- som fordeles slik Rammeområde 2 tilføres kr ,- Rammeområde 3 tilføres kr ,- 3. Nedsalg av aksjer og rentebærende papirer innebærer at Renteutgifter reduseres kr ,- Avdrag reduseres kr ,- Bruk av bufferfond reduseres kr ,- 4. Endringer i investeringsbudsjett vedtas slik det fremgår av budsjettskjema 2 A og detaljert investeringsbudsjett. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

6 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

7 Bakgrunn for saken Revidering av årets budsjett er en del av årshjulet og legges frem for politisk behandling i siste kommunestyret før sommerferien. Grunnlaget for revideringen er revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem 05. mai Rådmannen viser også til kommunestyrets vedtak ved behandlingen av økonomirapport for 1. tertial 2011 sak 047/11, hvor det ble fattet slikt vedtak: 1. Hitra kommunestyre tar økonomisk rapport pr. 1. tertial 2011 til orientering. 2. Rapporten danner grunnlag for revidering av budsjett 2011/økonomiplan Formannskapet ber om skriftlig framlegg og konkretisering av utvalgte prioriterte og iverksatte tiltak for å få redusert sykefraværet, innen neste formannskapsmøte. Av dette skal det framgå målsatt effekt av tiltakene, på enhetsnivå. Pkt. 3 er nærmere omtalt i budsjettdokumentet. Saksopplysninger Revideringen for 2011 er lagt opp på samme måte som tidligere år. Rammeområdene har foretatt konkrete beregninger av nye behov/uforutsette utgifter, ut fra at det har oppstått nye forhold i løpet av året som ikke var hensyntatt ved behandlingen av budsjettet. I tillegg er ikke innvilgede behov meldt i budsjettet for 2011 delvis tatt inn. Rammeområdene arbeider fortløpende for å tilpasse driften til de rammer som er lagt, det er fokus på økonomi i alle sammenhenger, og det gjøres stadig tiltak for å redusere kostnader. Revideringen legges fram i samlet dokument, og det er foretatt oppdeling i rammeområdene. Samtidig er det nødvendig å se sammenhengen mellom de ulike områder helheten det er de totale rammer som er avgjørende for hvordan fordelingen skal være. Vanskeligheten er å se helheten, fordi innen de ulike rammeområder er det lover og forskrifter som regulerer driften og som dermed påvirker organisasjonen, og ikke minst medfører økte utgifter. Innen andre rammeområder er lovkravene ikke så tydelige, men oppgavene er likevel knyttet til krav og forventninger, og særlig innen stabsfunksjonene og servicetorget har det vært forventet resultater som ikke er i samsvar med tildelte ressurser. Ut fra en totalvurdering har rådmannen innstilt på å bruke de frie merinntektene for 2011 innen rammeområde 2 og 3, ut fra at det har oppstått nye behov i løpet av året som ikke kunne forutses eller at det er nødvendig med styrking ut over det som er lagt i budsjett. Når det gjelder RO 3 er det utfordringer med å tilpasse driften til årsverksrammen som er satt. Reduksjon av driftsnivået i 2011 er nærmere beskrevet i budsjettdokumentet. Det er ingen tvil om at rammene gir utfordringer, men samtidig skal det være mulig å forholde seg til disse uten at det må skje drastiske endringer. Rådmannen har derfor valgt å ikke komme med forslag til tiltak i denne omgang, men har satt i gang prosessen med å tilpasse driften til framtidige rammer, slik at det legges fram et budsjett i balanse for 2012 og resten av planperioden. Det er mange nye investeringer, som en følge av stor aktivitet, ikke minst for å tilrettelegge for næringslivet. De nye prosjektene er delvis finansiert med omprioritering av lånemidler, bruk av fond/momskompensasjon hvilket er meget positivt. Utbyggingen av Dolmøy vassverk må i hovedsak finansieres ved opptak av nye lån, da dette er en så vidt stor kostnad at det ikke er mulig å omprioritere prosjekter. For øvrig vises til kommentarene i budsjettdokumentet. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

8 Rådmannens forslag

9 Innhold Innhold Generelle hovedlinjer Økonomiske rammebetingelser nasjonalt Ansvarlige kommuner Levende lokalsamfunn Samhandlingsreformen Det økonomiske opplegget for Endringer i det økonomiske opplegget for Hitra kommune hovedlinjer Hitra kommunes rammebetingelser Utviklingsarbeid Befolkningsutvikling Virkningene av Regjeringens opplegg for Virkningene av Regjeringens opplegg for Budsjett 2011 konsekvenser Økonomiplan Utfordringene kan oppsummeres slik: Hovedoversikt økonomiplan Drift Rammeområdenes kommentarer til driftsbudsjettet 2011 økonomiplanen Rammeområde Rammeområde Rammeområde Rammeområde Rammeområde Rammeområdene oppsummert: Investeringer Endringer i forhold til vedtatt økonomiplan investeringer...25 Sammendrag: Vedlegg skjema og tabeller...28 Revidering budsjett/økonomiplan Side 2

10 Rullering budsjett 2011/økonomiplan Rullering av budsjettet/økonomiplanen er en del av årshjulet, med hovedvekt på økonomiplanleggingen, og rådmannen legger med dette fram et revidert budsjett og økonomiplan for perioden Dokumentet årsbudsjett 2011/økonomiplan som ble behandlet av kommunestyret og økonomisk rapportering pr. 1. tertial er utgangspunktet for ny behandling av økonomiplanen. De forutsetninger og nøkkeltall som fremkommer i vedtatt økonomiplan kommenteres ikke i særlig grad, i dette dokumentet er lagt til grunn regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett og de momenter som er kommet i tillegg i løpet av Generelle hovedlinjer 1.1 Økonomiske rammebetingelser nasjonalt I nasjonalbudsjettet for 2011 la regjeringen fram tilstanden og de samlede utsikter for norsk økonomi kommende år. Disse legger grunnlaget for utviklingen av kommunesektorens rammevilkår. Med dagens regelverk for utjevning av inntektene kommunene imellom har Hitra kommune svært få muligheter til selv å påvirke sine frie inntekter. Hovedlinjene i regjeringens politikk for kommunesektoren fremkommer nedenfor. Et av de fremste målene for Regjeringen er å ha en god og effektiv offentlig sektor. En sterk offentlig sektor og felles velferdsordninger er nødvendige forutsetninger for å sikre likeverdige tjenester til befolkningen. Økt velferd betyr bedre skoler, tilpassede pleie- og omsorgstjenester samt helsetjenester, barnehageplass for alle og økt innsats innen miljø- og kultursektoren. For å kunne tilpasse politiske prioriteringer til innbyggernes preferanser er det nødvendig å desentralisere oppgaver til kommunene. I vårt samfunn er derfor ansvaret for å finne egnede løsninger på grunnleggende samfunnsoppgaver i stor grad lagt til kommunesektoren. Kommunene er mer enn leverandører av velferdstjenester. Kommunene er myndighetsforvaltere og lokalsamfunn med direkte folkevalgt representasjon. Et desentralisert styresett stimulerer til økt politisk debatt og deltakelse. Samtidig må kommunene være innovative og sikre samfunnsansvarlig drift tilpasset skiftende omgivelser. Innenfor det nasjonale regelverket må kommunene ha mulighet til å foreta nødvendige tilpasninger og prioriteringer, og å finne lokale løsninger på utfordringer i nærmiljøet. 1 av 5 sysselsatte i landet arbeider i kommunesektoren, og kommunesektorens inntekter utgjør om lag 18 pst. av landets bruttonasjonalprodukt. På tross av de utfordringer som er oppnådd de siste årene, er det fortsatt utfordringer. Fra og med 2012 utvides kommunes ansvar i og med at samhandlingsreformen trer i kraft. Samtidig øker antallet av de yngste eldre kraftig, og veksten i antallet eldre vil fortsette i årene framover. I sum betyr dette at kravene til kommunene som velferdsleverandør øker. Gjennom å styrke kommuneøkonomien også i 2012, legger regjeringen forholdene til rette for en fortsatt utbygging av tjenestetilbudet. Økte ressurser er ikke nok. Kommunene må bidra gjennom å finne effektive og gjennomtenkte løsninger lokalt. Finansiell balanse og god økonomistyring er nødvendig, men ikke tilstrekkelige forutsetninger for å gi innbyggerne tjenester av høy kvalitet. Dimensjoneringen av barnehager, skoler og pleie- og omsorgstjenester avhenger av alderssammensetningen og folketallet. Kommunene må planlegge for framtidige endringer. Nye oppgaver, den teknologiske utviklingen Revidering budsjett/økonomiplan Side 3

11 og samfunnsutviklingen generelt med større grad av spesialisering og økte kvalitetskrav krever økt fokus på kompetanseoppbygging og arbeidsgiverrollen i kommunal sektor. Kommunal- og regionaldepartementet vil legge fram en stortingsmelding om forholdet mellom stat og kommune. Et hovedtema i meldingen vil være utviklingen i statlig styring og prinsippene for statens styring av kommuner og fylkeskommuner. Både juridiske, økonomiske og pedagogiske virkemidler vil bli drøftet, og utviklingen i rapporteringen, tilsyn og kontroll vil bli vurdert. Kravene til egenkontroll (kontrollutvalg, revisjon og administrativ interkontroll) tas også opp i meldingen. 1.2 Ansvarlige kommuner Nærhet mellom innbygger og tjenesteyter er en forutsetning for å gi gode velferdstjenester. Kunnskapen om innbyggernes behov og ønsker er størst på lokalt nivå, og kommunen og lokalpolitikerne har derfor de beste forutsetningene for å prioritere ressursene i samsvar med innbyggernes behov og de lokale forholdene. Til tross for de siste års styrking av kommuneøkonomien vil mange kommuner fortsatt oppleve inntektsrammene som begrensede. For å sikre innbyggerne høy grad av velferd og fortsatt oppslutning om det kommunale selvstyret, må kommunesektoren yte tjenester av god kvalitet. Et viktig stikkord for kommunesektoren er derfor samfunnsansvarlig drift, som innebærer kompetent ledelse, effektiv drift, sunn økonomistyring og en god og helhetlig arbeidsgiverpolitikk. Demografiske endringer og innbyggernes økte krav og forventninger til kvalitet gjør det krevende å tilpasse tjenestetilbudet til befolkningens behov. På flere området opplever kommunen at det er utfordrene å rekruttere og beholde arbeidskraft. Et godt omdømme er en av forutsetningene for at kommunen vil lykkes. Utfordringene som kommunene står overfor innebærer et kontinuerlig behov for omstilling og utvikling. Staten skal gi kommunene gode og forutsigbare rammebetingelser, kommunene har selv ansvar for driften. Ansvarlige kommuner må derfor tenke langsiktig og helhetlig i sitt utviklingsarbeid, både for å trygge en sunn økonomi over tid og sikre innbyggernes velferd. I arbeidsgiverrollen er det nødvendig at kommunene har en systematisk og langsiktig tilnæring til kompetanse og rekruttering. Dyktige og kompetente medarbeidere er kommunenes viktigste ressurs, og bidrar både til effektiv drift og høy kvalitet i tjenesteytingen. Et redusert sykefravær er først og fremst viktig med tanke på de ansatte og kvaliteten i tjenestene. Men reduksjon av sykefravær er også et eksempel på tiltak som kan bidra til bedre ressursutnyttelse. Sykefraværet i norske kommuner varierer, men er samlet sett høyere enn i statlig og privat sektor. Regjerningen er opptatt av at kommunen arbeider aktivt med å redusere sykefraværet. Sykefraværet representerer store kostnader for kommunene i form av kroner og tapte dagsverk. Et lavt sykefravær og mindre ufrivillig deltid er i mange tilfeller en forutsetning for høy kvalitet i tjenesten, fordi tilstedeværelse sikrer stabilitet og kontinuitet i den daglige driften. Regjerningen nevner spesielt prosjektene Saman om ein betre kommune, miljø, klima og energi og effektivitet som viktige i kommunenes arbeid med utvikling ot tilpasning. Saman om ein betre kommune er en samarbeidsavtale mellom regjeringen, KS og hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden. Hovedtemaene for samarbeidet er sykefravær, kompetanse og rekruttering, heltid/deltid og omdømme. Oppstart høsten 2011 med varighet fram til Saman om ein betre kommune skal støtte opp om det gode utvikingsarbeidet lokalt og programmets hovedaktivitet vil bestå av lokale prosjekter. Antall kommuner velges ut etter søknad, som vil få bistand til sitt arbeid med å redusere sykefraværet og det uønskede deltidsarbeidet, videreutvikle sitt arbeid med kompetanseutvikling og rekruttering og bedre sitt omdømme. Revidering budsjett/økonomiplan Side 4

12 1.3 Levende lokalsamfunn Kommunestruktur Regjeringen ønsker å ta hele landet i bruk, og innbyggerne skal ha en reell mulighet til å bosette seg der de ønsker. Dagens finmaskede kommunestruktur er et viktig virkemiddel for å opprettholde dagens bosettingsmønster. Nærheten mellom innbyggerne og beslutningstakerne som skapes lokalt bidrar til et godt tjenestetilbud. For å kunne tilpasse politiske prioriteringer til innbyggernes referanser er desentralisering av oppgavene en forutsetning. Det er et sentralt prinsipp for regjerningen at kommunesammenslåinger skal være basert på frivillighet. Utgangspunktet for endringer i kommunestrukturen må være at innbyggerne og lokalpolitikerne selv mener at sammenslåing vil bedre tjenestetilbudet og gjøre kommunen til et bedre sted å bo. Det vil uavhengig av kommunestruktur være behov for interkommunalt samarbeid. Utfordringen for mange kommuner, både store og små, er å tiltrekke seg arbeidskraft med spisskompetanse på ulike fagområdet. Interkommunalt samarbeid vil kunne gjøre dette enklere. Det er nå etablert et regelverk som gjør at kommunene kan samarbeide om alle typer oppgaver. Departementet er i ferd med å ferdigstille en veileder om interkommunalt samarbeid der hovedvekten er lagt på vertskommunemodellen og hvilke muligheter som ligger i den. Det tas videre sikte på å fremme en lovproposisjon om lovfesting av en samkommunemodell. Kommunesektorens rolle som demokratisk arena og samfunnsutvikler Gjennom lokaldemokratiet har innbyggerne en arena for meningsutveksling og debatt. At dagsorden lokalt i stor grad bestemmes av saker som berører folk i hverdagen skaper engasjement og bidrar til at innbyggerne tar ansvar for samfunnsutviklingen. I et slikt perspektiv blir lokaldemokratiet grunnsteinen i folkestyret, og en forutsetning for et godt nasjonalt folkestyre. Rammestyring er prinsippet som kommunene har ansvar for å utnytte handlingsrommet i, og legge til rette for lokaldemokrati deltakelse og engasjement. Lokaldemokrati må skapes ut fra ulike lokale forutsetninger. Både nærhet, innbyggernes engasjement og deltagelse, tillit og legitimitet til kommunen og de folkevalgte, politisk handlingsrom og reell påvirkningskraft er faktorer som spiller inn i en vurdering av hva som er godt lokaldemokrati. Kommunene har en sentral rolle i å bidra til en helhetlig utvikling av lokalsamfunnet, ved å arbeide aktivt for å utvikle lokalsamfunn som skaper identitet og gode levekår. Forutsetningene for næringsutvikling og etablering av nye arbeidsplasser varierer i ulike arbeidsmarkedsområder. Tilgang til naturressurser er eksempler på fortrinn i enkelte områder, både når det gjelder næringsvirksomhet og attraktive bo- og rekreasjonsområder. 1.4 Samhandlingsreformen Gjennom lokale initiativ og samarbeid har kommunene gjennom årene utviklet gode løsninger innen helse-, omsorgs- og sosialtjenestene. Regjeringen vil i samhandlingsreformen bygge videre på kommunens rolle som lokal utvikler og tilbyder av velferdstjenestene. Samhandlingsreformen iverksettes fra 1. januar Gjennom reformen vil regjeringen sikre en helse- og omsorgstjeneste som møter de framtidige demografiske utfordringene, endringene i sykdomsbildene og pasientens behov for koordinerte tjenester. Fra og med 2012 innføres kommunal medfinansiering av spesialisttjenesten og kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter. Kommunal medfinansiering betyr at kommunene får et økonomisk medansvar for medisinsk behandling i spesialisttjenesten. Når det økonomiske ansvaret utskrivningsklare pasienter i spesialisttjenestene overføres til kommunen, får kommunene Revidering budsjett/økonomiplan Side 5

13 også en direkte betalingsplikt for pasienter som er utskrivningsklare, men som fortsatt for et tilbud spesialisttjenesten. Kommunen får slik et insentiv til å etablere et tilbud til denne pasientgruppen. Begge endringene finansieres ved å overføre deler av statstilskuddene til de regionale helseforetakene til kommunene gjennom rammetilskuddet. Det er foreslått en plikt for kommunene til å etablere øyeblikkelig hjelp-døgnopphold. Det legges opp til en gradvis oppbygging av tilbudet fram til Regjeringen vil også innføre en plikt til å inngå samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak og en egen tvisteløsningsordning, for eventuelle uenigheter mellom partene. 1.6 Det økonomiske opplegget for 2012 Den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter legges opp til mellom 5 og 6 mrd. kr i Av dette utgjør de frie inntektene en økning på mellom 3,75 og 4,25 mrd kr, som er en realvekst på om lag 1,5 pst. Inntektsveksten i 2011 må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen. Beregninger indikerer merutgifter i kommunesektoren på om lag 2,5 mrd kroner, hvorav 2,1 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten av frie inntekter. Inntektsveksten for 2012 som varsles i kommuneproposisjonen, er regnet fra anslått inntektsnivå i 2011 i revidert nasjonalbudsjett Det innebærer at regjeringen nå varsler et fastsatt nivå i kommunesektorens inntekter i Dersom anslaget for nivået på kommunesektorens inntekter i 2011 endres når statsbudsjettet legges fram i oktober, vil inntektsveksten for 2012 som nå varsles kunne bli endret. Størrelsen på beløpet som skal overføres til kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen kommer i statsbudsjettet for Midler til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og utskrivningsklare pasienter fordeles som rammetilskudd etter ny kostnadsnøkkel. Enkelte kommuner vil kunne ha høyere kostnader ved kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter ved innføringstidspunktet enn det som fordeling etter kostnadsnøkkelen fanger opp. Disse vil i en overgangsperiode få en kompensasjon utover det som fordeles gjennom kostnadsnøkkelen. Kompensasjonen vil i 2012 bli gitt innenfor veksten i de fire inntektene. Nivå og innretning på kompensasjon blir avklart i statsbudsjettet. Det blir foreslått et øremerket tilskudd til etablering av dagaktivitetstilbud for demente, for å kunne gi aktivitetstilbud deler av uken. Dette tilbudet skal også inngå som en del av veksten i kommunens frie inntekter for Regjeringen har som mål å innføre en lovfestet plikt til å tilby dagtilbud når tilbudet er bygget videre ut. Det nye inntektssystemet fra 2011 medførte at kriteriet for psykisk utviklingshemmede under 16 år falt bort og verdien for kriteriet for psykisk utviklingshemmede 16 år og over redusert. Som følge av disse endringene vil kommunene få kompensert et høyere beløp i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i Økningen i tilskuddet vil bli trukket inn av rammetilskuddet for Det økonomiske opplegget vil gi rom for fortsatt utbygging av det kommunale tjenestetilbudet. Statsbudsjettet i oktober vil gi en ytterligere konkretisering av inntektsrammene for Revidering budsjett/økonomiplan Side 6

14 1.5 Endringer i det økonomiske opplegget for 2011 Det er enkelte mindre anslagsjusteringer i revidert nasjonalbudsjett. Realveksten i de samlede inntekter anslås nå til 4,5 milliarder kroner, mot 5,1 mrd. kroner i nasjonalbudsjettet høsten Nivået på de frie inntektene er endret fra 1,9 mrd. kroner til 0,6 mrd. kroner. Den samlede kostnadsveksten i 2010 (deflatoren) anslås uendret til 3,1 pst. Etter at nasjonalbudsjettet ble lagt fram har det kommet informasjon som har betydning for kommunesektorens inntektsvekst i 2011: o Ved nysalderingen av 2010-budsjettet ble kommunens frie inntekter økt med 1 mrd kroner o Øremerkede tilskudd 2010 ble om lag 850 mill. kr. lavere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2011 o Lønnsveksten i 2011 i norsk økonomi anslås nå til 3,9 pst. mot 3,25 pst. i nasjonalbudsjettet. o Rammen for lønnsoppgjøret i kommunesektoren ble 4,25 pst. Dette innebærer merutgifter i 2011 på om lagt 2 mrd kroner i forhold til anslaget for Deflatoren er oppjustert fra 2,8 pst til 3,4 pst. o Skatteanslaget er oppjustert 1,3 mrd kroner. o Anslaget for øremerkede overføringer i 2011 er oppjustert med om lag 0,100 mrd kroner netto. Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 Tiltak mot frafall og styrking av ungdomstrinnet omdisponering av midler til kompetanseutviklingstiltak i prosjektet NY GIV - kompetansprogram for klasseledelse og tiltak for styrking av regneferdigheter på ungdomstrinnet. 2. Hitra kommune hovedlinjer Regjeringens mål om en god og effektiv offentlig sektor med felles velferdsordninger er nødvendige forutsetninger for å sikre likeverdige tjenester til våre innbyggere. Hitra kommune har og vil få ytterligere krav som velferdsleverandør. De økonomiske rammebetingelsene vil ikke øke tilstrekkelig til å dekke økte krav, derfor er det effektivitet og helhetstenkning i videste forstand som må være bærebjelken i hele vår tjenesteyting. I all planlegging må det legges vekt på at det hele tiden skjer endringer og disse må vi hensynta så godt som mulig. Kvalitet er et nøkkelord i alle sammenhenger. Kompetanse må få enda mer fokus, for skal organisasjonen Hitra kommune være i stand til å ivareta sin rolle og funksjon, samt utvikle og dyktiggjøre seg, må det skje med bakgrunn i kompetanse og kvalitet. Kommunens arbeidsgiverrolle må også få et bredere fokus, det handler både om å ivareta arbeidstakerne men også om å stille krav og være tydelige overfor ansatte. 2.1 Hitra kommunes økonomiske rammebetingelser Statens overføringer til kommunene er hovedinntekten som danner grunnlaget for det velferdstilbudet som kan ytes i den enkelte kommune. Hitra kommune har tilpasset seg sine inntekter gjennom alle år, selv om det har vært og er utfordringer å holde seg innenfor rammene, både ut fra at aktivitetsnivået er svært høyt og at vi ikke har er flinke nok til å ta signalene om at inntektsrammene ikke vil øke nok til å møte kravene i velferdstilbudene. Samtidig er det ingen tvil om at overføringene ikke er helt forutsigbare og at det er flere forhold som påvirker inntektene enn det som signaliseres gjennom statsbudsjett og revideringen av dette. Revidering budsjett/økonomiplan Side 7

15 Statens ønske om rammefinansiering har vært bærende i mange år, og dette bør være ønskelig også fra vår side. Samtidig så er det et paradoks at ordninger med særtilskudd medfører økt fokus og opprustning av enkelte områder. Når særtilskuddet så skal innarbeides i rammefinansieringen er all erfaring at det medfører mindreinntekter. Innlemmingen av barnehagetilskuddet er et godt eksempel, og det blir spennende å se hvordan samhandlingsreformens innlemming i rammetilskuddet slår ut. Utviklingen av de frie inntektene fremkommer i følgende tabell: Årlig økning skatt/ ra mmetilskudd Ra mmeti lskudd Skatt Ra mmeti lsk/skatt Økningen fra 2010 til 2011 påvirkes av at barnehagetilskuddet ble innlemmet i rammetilskuddet, dette tilskuddet utgjorde ca. 15 mill. kr., det er derfor i realiteten en nedgang. Utviklingen innen lønn og sosiale utgifter har vært slik: Årlig økning lønn og sosiale utgifter Lønn Pensjon Arb.g.avg Lønn/sos.utg Tabellen viser de reelle tall, men kan ikke stilles opp mot hverandre, fordi lønnsutviklingen også er ut fra ønskede prioriteringer. Lønnsoppgjøret i 2010 utgjorde bortimot 6,5 mill. kr. Inntektsoversikten viser at de årlige overføringer er meget variable. Økning av arbeidsgiveravgift fra 2003 påvirker både denne og dermed rammetilskuddet. Fra 2007 ble arbeidsgiveravgiften igjen redusert til 5,1 pst., noe den har vært siden. Samtidig viser inntektsoversikten at det var store økninger i 2006 og 2009, mens de øvrige årene har langt lavere økning enn at det dekker reell lønnsutvikling. Konsekvensen av det blir at driften må reduseres for å dekke årlige merkostnader. Netto driftsresultat 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % Prosent 0,0 % -5,0 % -10,0 % -15,0 % -20,0 % -25,0 % Hitra 3,3 % 6,3 % 1,6 % 16,4 % 14,4 % 0,6 % -18,8 % 13,0 % 4,9 % Frøya 1,5 % 0,0 % 2,9 % 7,4 % 8,3 % 1,8 % -11,8 % 9,2 % 6,6 % Hemne 1,4 % 2,2 % -1,5 % 5,0 % 8,7 % 4,1 % 1,8 % -1,6 % 4,0 % Kommunegruppe 2 0,3 % 1,8 % 1,6 % 3,1 % 5,3 % 0,8 % -0,9 % 3,5 % 3,3 % Sør-Trøndelag 2,0 % 0,8 % 3,7 % 4,6 % 6,4 % 1,6 % -2,9 % 4,4 % 3,9 % Gj.snitt landet u/ Oslo 0,1 % 0,7 % 2,0 % 3,5 % 5,2 % 1,9 % -0,8 % 2,7 % 2,3 % Revidering budsjett/økonomiplan Side 8

16 Hitra kommunes økonomi må kunne sies å ha vært forholdsvis bra gjennom mange år, hvilket den fremdeles er. Måleparameteret netto driftsresultat har vært positivt i mange år, og etter negativt resultat i 2008, ble resultatet kjempebra igjen i 2009, og tilfredsstillende i Netto driftsresultat gir indikasjon på at kommunen har nok midler til å dekke sine forpliktelser, hvilket tilsier en god økonomistyring. Rentefondet sikrer stabilitet i driften, og denne oppbyggingen innebærer at netto driftsresultat ikke har så stor betydning for Hitra kommune som kommuner som ikke har denne sikkerheten. Brutto driftsresultat var negativt både i 2005 og 2006, men har siden vært positivt, hele 7,4 pst. i 2009, og 3,4 pst. i Resultatet i 2010 er ikke så godt som det burde ha vært. Brutto driftsresultat viser at det er mer inntekter i driften enn utgifter, hvilket er en god indikator for det økonomiske resultatet. Renter og avdrag dekkes ikke med brutto driftsresultat, men renteinntekter og utbytte, samt bruk av fond dekker disse utgiftene på en god måte. De siste årene har det ikke blitt brukt egenkapital til finansiering av investeringer, bortsett fra i 2007, da det ble budsjettert 18,9 mill. kr. i egenkapital av investeringene, hvilket utgjorde ca. 29 pst. av budsjetterte investeringer. For 2011 er det i budsjett budsjettert bruk av egenkapital til finansiering av investeringer, først og fremst ved bruk momskompensasjon, men også gjennom bruk av kapitalfond. Totalt utgjør egenkapitalen etter revideringen 12,540 mill. kr. Bruk av momskompensasjon til investeringer som egenkapital, er i tråd med de intensjoner som ligger om at all momskompensasjon av investeringer skal brukes som egenkapital. Fondsbeholdningen økte vesentlig i 2010, først og fremst gjennom oppbygging av rente- og bufferfond. I og med at det er vedtatt å avslutte den langsiktige finansforvaltningen er det ikke behov for å bygge opp bufferfondet videre. Dette fondet vil kunne benyttes til andre formål i årene som kommer, men bør ikke brukes til varige driftsformål. Likevel vil det være nødvendig å styrke netto driftsresultat også i årene fremover, og det er nødvendig å ta enda mer bevisste standpunkt til egenfinansiering av investeringer. Investeringsnivået er høyt, og ytterligere økninger vil medføre enda høyere lånegjeld. Gjennom nedsalg av aksjene vil lånegjelden bli redusert med 70 mill. kr., hvilket vil påvirke avdragsutgiftene de kommene år med ca. 2,3 mill. kr., og renteutgiftene ca 2,6 mill. kr. Disse disponeringene vil da motsvare de inntekter finansforvaltningen har tilført driften gjennom bruk av bufferfondet, som for 2011 er 4,9 mill. kr. Rentenivået er fremdeles gunstig, og målsettingen om å bygge opp rentefond til å tåle 2 pst. økning på rentenivået lagt i budsjett over 2 år kan sies å være nådd i For å møte fremtidig renteoppgang er det i løpet av høst 2010/vår 2011 foretatt binding av renter, samt at VARsektorens lån er knyttet mot renteswap, slik at disse renteutgiftene skal dekkes med tilsvarende inntekter. 2.2 Utviklingsarbeid I revidert statsbudsjett henvises det spesielt til utviklingsarbeidet i kommunene, hvor sykefravær og kvalitetskommuneprogrammet er spesielt fokusert. Hitra kommune har gjennom mange år hatt fokus på sykefravær og har arbeidet aktivt for å redusere dette. Kommunestyret vedtok i 2006 tiltak som hadde som mål å ha et sykefravær på 7 pst. Sykefraværet har vært slik de siste årene: Totalt Egenmeldte - % 0,7 % 0,9 % 0,9 % 1,1 % 1,2 % 1,2 % 1,1 % 1,1 % Sykemeldte dgr. 0,9 % 0,7 % 0,8 % 0,7 % 0,8 % 0,8 % 0,9 % 1,3 % Sykemeldte dgr. 1,6 % 1,3 % 1,7 % 1,3 % 1,4 % 1,6 % 1,2 % 3,9 % Sykemeldte -over 56 dgr. 10,0 % 8,3 % 8,0 % 8,3 % 5,5 % 4,9 % 7,2 % 3,1 % Totalt fravær - % 13,3 % 11,2 % 11,4 % 11,3 % 8,8 % 8,4 % 10,5 % 9,4 % Revidering budsjett/økonomiplan Side 9

17 Ambisjonen om fravær på 7 pst. er ikke nådd, men det er viktig å ha fokus på at langtidsfraværet viste nedgang i 2007 og 2008, med en oppgang i 2009, for så å gå ned igjen i Økningen i 2010 i gruppen dager er spesielt, og følges nå opp for 2011, hvor også dette fraværet er høyere enn tidligere år. Korttidsfraværet ligger på nasjonalt nivå. Økningen i sykefraværet fra 2008 til 2009 må ses i lys av nedbemanningsprosessen som ble gjennomført, uten at det er kartlagt hvordan denne prosessen har slått ut. Utviklingen i 2011 har hatt og har et sterkt fokus, og det er under utredning iverksettelse av ytterligere tiltak for å kunne redusere fravær i alle grupper. Samtidig er det viktig å ha fokus på de som er stabile arbeidstakere og som alltid er tilstede, de er bærebjelken i virksomheten, og har også behov for å bli sett og ivaretatt. Arbeidsgiverrollens betydning kan derfro ikke overdrives. Ut fra ønsket om å redusere sykefraværet har det vært gjennomført et lederutviklingsprogram hvor nærværsarbeid har hatt stort fokus. Det er gjennomført tre ledersamling over to dager, hvor både enhets- og seksjonsledere har deltatt, samt mellomledere og arbeidslagsledere, hvor nærværsledelse var hovedtema. Prosessen ble ledet av representant fra KS. Responsen var stor og opplevdes av deltakerne som en viktig vitamininnsprøyting og læring i forhold til utvikling av nærværsfaktorer, oppfølging av sykemeldte og relasjonsledelse, samt utvikling og utviklingsprosesser i forhold til nærvær. Det er forventninger til at dette lederutviklingsprogrammet ga resultater, stabilitet sikrer at ansatte er på arbeid, vikarinnleie reduseres, tjenestemottakerne får et bedre tilbud og det gir en bedre økonomi. Utvikling i sykefraværet det siste halvåret gir grunn til å stille spørsmålstegn ved resultatet av utviklingsprogrammet, men fravær er et sammensatt forhold, det er derfor ikke mulighet for å sette likhetstegn mellom økt fravær og dårlig nærvær/ledelse. Imidlertid er fokus på dette viktig i forhold til å holde fraværet på så lavt nivå som mulig. Kvalitetskommuneprogrammet har hatt fokus særlig innen pleie- og omsorg, og oppvekstsektoren har gjennom kommunedelplan oppvekst satt fokus på kvalitet i oppvekstsektoren. Relasjonen mellom dette arbeidet og sykefravær er viktig og kan kanskje synliggjøres enda bedre. Egenkontroll skjer i mange sammenhenger og i ulike former. Kommunal- og regionaldepartementets 85 tilrådninger for styrkt eigenkontroll i kommunane er i denne sammenhengen viktig. Mye er ivaretatt, men her kan mer gjøres og ikke minst må bevisstheten styrkes. Aktørene er mange, det er spesielt fokus på kontrollutvalg, rådmann, revisor, kommunestyret, kommunen som eier, fylkesmannen, KS, forskningsmiljø og staten. Tilrådningene har tre hovedmålsettinger: o Styrkning av internkontrollen til rådmannen, dvs. i organisasjonen o God forståelse av rollene og godt samspill mellom aktørene i egenkontrollen, som består av kommunestyret, kontrollutvalget, administrasjonssjefen og revisor o Høy kompetanse som revisor og sekretariatet som bør sikres. Ut fra disse tilrådningene er det utarbeidet en eierstrategi som skal legge grunnlaget for eierskapsmelding. Eierstrategi vil trolig bli behandlet i kommunestyret i juni-møtet, og det legges da opp til å nedsette et utvalg som skal arbeide med eierskapsmelding som legges fram for nytt kommunestyre i løpet av høsten Etikk er også en viktig del av ledelse, styring og egenkontroll. Etiske retningslinjer bør derfor ha større fokus i hverdagen, selv om retningslinjene er tilfredsstilende, men det være en kontinuerlig bevisstgjøring blant ansatte om at de skal etterleves. Hitra kommunen har satset på klima og miljø i mange år, spesielt på klima gjennom tilrettelegging for bruk av vannbåren varme i alle utbygningsprosjekt i Fillan sentrum. I tillegg er det foretatt etterisolasjon i flere bygg, ikke minst Fillan skole og rådhuset. Tiltakene i rådhuset er det søkt tilskudd til, men resultatet er ikke kjent. Bevisstheten i forhold til miljø er også søkt ivaretatt Revidering budsjett/økonomiplan Side 10

18 gjennom ulike planer og utviklingsprosjekter. Her kan nok mer gjøres og ikke minst i forhold til innbyggerne. Interkommunalt samarbeid er og har vært et sterkt ønske i Hitra kommune. Samarbeid foregår i mange sammenhenger og på ulike måter. Nye samarbeidsmuligheter er under utredning, her kan nevnes samhandlingsreformen, som må ses i sammenheng med det samarbeidet i Orkdalsregionen som er initiert gjennom samarbeidskomiteen. I tillegg er vi en del av Kysten er klar. For å møte samhandlingsreformen er det engasjert egen prosjektleder, et bevisst valg på at vi ønsker å være i forkant, og at vi mener at vi har grunnlag for å være en viktig aktør i denne reformen. Ut fra det som her er sagt synes det riktig å si at Hitra kommune driver et bevisst og omfattende utviklingsarbeid i tråd med Regjerningens intensjoner. 2.3 Befolkningsutvikling Befolkningen har økt ganske jevnt de siste to årene, og synes å fortsette i Økningen 1. kvartal er 29 personer, og for første gang på flere år var det positivt fødselsoverskott. Dette innebærer tilflytting på 24 personer, hvorav 17 er fra utlandet og 5 fra andre steder i Norge Befolkningsutvikling Befolkningsøkningen har påvirkning på rammetilskuddet ikke minst i forhold til innbyggertilskuddet. I tillegg vil det kunne gi ekstra inntekter dersom økningen er mer enn 175 pst. over landsgjennomsnittet. Veksten er ikke beregnet, men i prognosemodellen er det i 2013 lagt inn økning i rammetilskuddet med kr Dette er da basert på veksten fra 2009 til Tallet er halvert siden rev. Nasjonalbudsjett for Dette viser at det er vanskelig å forholde seg veksttilskuddet, som fungerer slik at dersom befolkningen går ned så mistes tilskuddet. Det er derfor anbefalt at kommunene behandler denne veksten som et ekstraordinert tilskudd, og ikke legger det inn i økonomiplanen. Befolkningsutviklingen er meget interessant i alle sammenhenger, vår vekst har vært større enn de aller fleste kommunene. Dette betyr økte inntekter til kommunen og en berikelse for hittersamfunnet. Samtidig gir det utfordringer ikke minst i forhold til språk og forståelse av vår samfunnskultur. Revidering budsjett/økonomiplan Side 11

19 3,00 % Befolkningsvekst i prosent 2,50 % 2,00 % 1,50 % 1,00 % 0,50 % 0,00 % -0,50 % -1,00 % -1,50 % -2,00 % Hitra -1,10 % -0,07 % 1,04 % -1,59 % -0,10 % 0,17 % 2,58 % 0,31 % 2,68 % 1,97 % Sør-Trøndelag 0,55 % 0,70 % 0,77 % 0,85 % 1,04 % 1,25 % 1,49 % 1,32 % 1,33 % 1,21 % 2.4 Virkningene av Regjeringens opplegg for 2012 Veksten i de frie inntektene avklares ikke før i statsbudsjettet, men er anslått til å ligge på netto 3,5 milliarder kroner. Veksten utgjør om lag 1,5 pst. Omregnet til Hitratall vil dette utgjøre en økning i størrelsesorden 3,5 mill. kr. Tallet fremkommer ikke i prognosemodellen som er lagt til grunn i våre oversikter. Øvrig vekst i inntektene er egne inntekter dvs. egenbetalinger, som må justeres opp i forhold til deflatoren (den kommunale lønns- og prisstigningen). For barnehagebetalingen er det heller ikke for 2012 gitt signaler om at det vil bli aktuelt, maksprisen på kr pr. mnd. står fast. Lønnsveksten i 2011 vil påvirke er et hovedoppgjørsår, og det er all grunn til å forvente at lønnsoppjøret i 2012 vil bli høyere enn i 2010, som også var et hovedoppgjørsår. Omregnet i kroner blir det store beløp. Lønnsoppgjørene er store utfordringer i den årlige budsjettbehandlingen. Det er avgjørende å avsette store nok reserver til å møte de lønnsøkninger som vi vet kommer. Lønnsreservene er lagt på en akseptabelt nivå, 7,5 mill. kr. i Virkningene av Regjeringens opplegg for 2011 Regjeringens endring i skatteanslag innebærer en økning i skatteinntektene med mill. kr. Inntektsutjevningen økes med mill. kr. Total økning er mill. kr. Andre generelle tilskudd er også for 2011 budsjettert litt høyt i og med at disse tilskuddene beregnes i forhold til gjennomsnittlig årlig rente i Husbanken. Usikkerheten ligger i forhold til økt rentekompensasjon skolebygg som vil øke noe i forhold til Inntekten endres derfor ikke. Renteinntektene holdes på budsjettert nivå, økningen i renter påvirker i liten grad. Avdrag reduseres i forhold til at lån reduseres med 70 mill. kr. Virkningen for 2011 blir for halve året. Revidering budsjett/økonomiplan Side 12

20 Renteutgiftene blir noe lavere enn budsjettert, uten at det er mulig å beregne disse eksakt på nåværende tidspunkt. Mindreforbruk må ses mot redusert bruk av bufferfond, og vurderes opp mot avsetning til rentefond, jfr. finansreglement. Lønnsveksten i 2011 blir høyere enn forutsatt i statsbudsjettet. KS har beregnet årslønnsveksten fra 2009 til ,7 pst., men det foreligger ingen beregninger på nåværende tidspunkt om årslønnsveksten fra 2010 til Denne lønnsveksten blir trolig enda større. Med en lønnsmasse på ca. 145 mill. kr. utgjør årslønnsveksten ca. 7 mill. kr. Veksten vil ikke være mulig å beregne før vi har foretatt budsjettjusteringer i forhold til eksakte beregninger. Lønnsoppgjøret dekkes innen de reserver som er tilgjengelig. Årslønnsveksten fra 2009 til 2010 er av Kommunenes Sentralforbund beregnet til ca. 3,7 pst. Lønnsveksten i kommunal sektor i 2011 er beregnet til 3,9 pst., som er 0,65 pst. høyere enn forventet. Denne veksten utgjør 6,5 mill. kr., inkl. sosiale utgifter. En liten del av denne veksten er lagt i budsjettet, avsatte reservene vil være tilstrekkelig. Årslønnsveksten for 2010 er ennå ikke beregnet av KS fordi lønnsoppgjøret i skrivende stund ikke er ferdig. 2.7 Budsjett 2011 konsekvenser I budsjettet for 2011 foreslås følgende endringer: Inntektssiden Budsjettskjema 1 c Skatt inntekt og formue økning i hht revidert nasjonalbudsjett kr Netto inntektsutjevning økning i hht. revidert nasjonalbudsjett kr Tilpasninger rammetilskudd kr Utbytte TrønderEnergi AS - økning kr Eiendomsskatt reduserte overføring fra Aure kommune kr Total økning skatt og rammetilskudd kr Ved avleggelse av tertialrapport var det påpekt at det er store utfordringer å holde de økonomiske rammene, og ble vedtatt at dette skulle vurderes nærmere ved revideringen av budsjettet. Rådmannen har med bakgrunn i dette foretatt en total gjennomgang på alle rammeområder, og det er ingen tvil om at det er utfordringer, ikke minst ut fra endringer i løpet av året, samtidig som et høyt sykefravær påvirker spesielt innen oppvekst og pleie og omsorg. Fast lønn synes nå å være tilnærmet under kontroll. Variabel lønn er fremdels en utfordring, spesielt innen RO 3 hvor det ikke er bare sykefravær som er årsak. Korttidsfravær, innleie av ekstrahjelp innen barneavlastning og overtid påvirker også. Innen oppvekst er det utfordringer i forhold til nye flerspråklige elever og klassedelinger. Når det gjelder helse og omsorg er det litt utfordringer med å tilpasse årsverkene til budsjett, men det er variabel lønn som er vanskelig å holde innen gitte rammer. Sykefraværet er en viktig faktor, men også flere andre forhold, forventningene til tilbudene er større enn rammene gir mulighet for. Innen driftsavdelingen er forbruket av strøm og snøbrøyting høyt, men sammenlignet med 2010 vil trolig forbruket i 2011 totalt bli tilnærmet innen de gitte rammer. Utviklingen og behovet er nærmere beskrevet under det enkelte område. Kommunestyrets vedtak i tertialrapporten vedrørende sykefravær var slik: Formannskapet ber om skriftlig framlegg og konkretisering av utvalgte prioriterte og iverksatte tiltak for å få redusert sykefraværet, innen neste formannskapsmøte. Av dette skal det også framgå målsatt effekt av tiltakene, på enhetsnivå. Dette vedtaket er fulgt opp gjennom egne møter med enhetene og det blir lagt fram egen tilbakemelding på enhetsnivå for å vise konkrete tiltak. Revidering budsjett/økonomiplan Side 13