PROSJEKTLEDER. Kjetil Lohne Bakke OPPRETTET AV

Transkript

1 KUNDE / PROSJEKT Grimstad kommune / Omre områderegulering PROSJEKTNUMMER PROSJEKTLEDER Kjetil Lohne Bakke OPPRETTET AV Svein Hasse Bordevich DATO REV. DATO DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: Grimstad Bolig- og tomteutvikling KF Arnhild Bråstad KOPI TIL: VA-notat Omre områderegulering 1. Dagens situasjon 1.1 Generelt Området som skal reguleres til næringsetablering ligger mellom E18 og FV 420, i nærheten av Homborsund, på kommunegrensen mellom Grimstad og Lillesand. Næringsområdet er på ca daa i størrelse. Se fig 1. Oversiktskart Fig. 1 Oversiktskart Området består av en del skog samt en del fjell i dagen. I utbyggingsområdet er det også 3 små tjern med tilhørende myrområder. Det er avløp fra disse tjern og myrområdene til en bekk på vestsiden av utbyggingsområdet ned til fylkesveien Denne bekken kalles Pennbekken, og er en viktig bekk for reproduksjon av sjøørret. Størsteparten av utbyggingsområdet har fall ned mot FV (10) S w e co Professor Brochs gate 2 NO-7030 Trondheim, Telefon S we c o No r g e A S Hovedkontor: Oslo S v ei n Ha s se Bor de vi ch Ingeniør Trondheim, Norge sveinhasse.bordevich@sweco.no

2 1.2 Veitilknytning: Området er i dag uberørt når det gjelder infrastruktur. Mot sørøst ligger FV 420. Nord for utbyggingsområdet ligger E18. Det er laget avkjøringsrampe fra E18, med en rundkjøring på hver side av europaveien. Her er det laget en rasteplass. Fra den ene rundkjøringen er det klargjort til adkomst inn til næringsområdet. Se fig. 2 Adkomst fra E18. Fra Fv. 420 er det i dag ikke klargjort til noen avkjørsel. Fig. 2 Adkomst fra E Vanntilførsel: Det er ikke etablert noe vanntilførsel inn til næringsområdet i dag. Det er viktig at det etableres både forbruksvann og brannvann inn til, og rundt internt i utbyggingsområdet. Nærmeste 2 (10)

3 ledningsnett for vann ligger på sørsiden av FV420. I Vafjellveien finner man en eksisterende vannledning med dimensjon Ø225mm PVC. Se fig.3 Eksisterende vannledning. Eksisterende vannledning Fig. 3 Eksisterende vannledning 3 (10)

4 1.4 Spillvann: Det finnes i dag ingen infrastruktur for å ta seg av spillvann i utbyggingsområdet. Nærmeste spillvannsledninger finner man sør for bru over Bufjorden. Se fig. 4 Eksisterende spillvann Bufjorden Eksisterende SP Fig. 4 Eksisterende spillvann 1.5 Overvann: Det finnes i dag ingen infrastruktur for å ta seg av overvann i utbyggingsområdet. Det finnes noen tjern i området samt en bekk som renner ned mot FV 420 vest for utbyggingsområdet. 2. Planlegging 2.1 Vanntilførsel Det er viktig at det etableres en sikker, og stabil, vannforsyning inn i utbyggingsområdet. Dette gjelder både forbruksvann og brannvann. For å få en sikker vanntilførsel inn i utbyggingsområdet er det nødvendig og etablere et høydebasseng i nærheten av næringsområdet. Dette høydebassenget skal sikre tilfredsstillende vann 4 (10)

5 til forbruk, samt brannvannsdekning. For å oppnå en sikker vanntilførsel opp til høydebassenget må man koble seg inn på eksisterende vannforsyning sør for FV 420. Ved Vafjellveien ligger det i dag en Ø225mm vannledning man kan koble seg inn på (se fig. 5 påkoblingspunkt vanntilførsel og trykkøkningsstasjon). Det kreves derimot en trykkøkningsstasjon hvis man skal få vann opp til høydebassenget. Plassering av høydebassenget vises på overordnet VA-plan. Ny trykkøkningsstasjon plasseres ved vannpåkobling på eksisterende Ø225 vannledning. Trykkøkningsstasjonen anbefales utstyrt med nødaggregat. Ny vannledning legges i gang- og sykkelvei, som er under planlegging, langs Homborsundveien, opp til FV 420, videre langs denne fram til ny avkjørsel og opp samleveien gjennom utbyggingsområdet frem til nytt høydebasseng. Totalt er det ca. 4,5 km fra påkoblingspunkt og opp til høydebassenget, og det er ca høydemeter mellom pumpekum og høydebasseng. På disse 4,5 km med pumpeledning vann vil man få en del trykktap i ledningen. Dette kan tvinge frem nødvendigheten til en ekstra trykkøkningsstasjon på vannet opp til høydebassenget. Det vil i så fall være nødvendig å avsette plass til en ekstra trykkøkningsstasjon, med nødstrømsaggregat, langs samleveien gjennom området. Behovet vil komme fram under detaljprosjekteringen når man vet mer om krav til forbruksvann mm. og man får beregnet trykktap i ledningene. Det tas ut forbruksvann, til abonnentene, fra høydebassenget. Høydeforskjellen fra høydebasseng og til de første abonnentene vil kreve at det etableres en trykkøkningspumpe på uttaket fra høydebassenget. Abonnentene må mest sannsynlig installere trykkreduksjonsventil på vanninntak til bygg. Alternativet er å montere trykkreduksjonsventiler i vannkummene langs samleveien. Valg av løsning må avklares i detaljprosjekteringen. Påkobling vann og trykkøkningsstasjon Fig. 5 Påkoblingspunkt vanntilførsel og trykkøkningsstasjon 5 (10)

6 2.2 Høydebasseng: Sweco vil foreslå at det etableres et nytt høydebasseng i øvre del av utbyggingsområdet (ca. kote 100). Dette høydebassenget skal dekke nødvendig forbruksvann og brannvann. Det er signalisert et ønske om at det skal kunne leveres min.100 l/s, for sprinkling, i en brannsituasjon. Branntekniske krav sier at man skal kunne levere denne mengden vann, for sprinkling, i min. 1 time. Størrelsen på bassenget avhenger av mengde brannvann, og kravet til mengder forbruksvann. I tillegg bør man ha en viss mengde vann disponibelt, som en buffersone i bassenget Ser man bare på brannvann til sprinkling vil dette utgjøre et behov på ca. 360 m 3 med slokkevann. For å oppnå en god sirkulasjon, og utbytting, av vannet i bassenget kan man velge følgende løsning: Det pumpes vann opp til høydebassenget på vanlig måte som beskrevet i kapittel 2.1. Vanntilførsel. Når nivået i høydebassenget er på topp gis det signaler til pumpestasjonen(e) om å stoppe pumpingen. Det pumpes ut forbruksvann direkte fra bassenget i en egen ledning. Det etableres også en ledning fra høydebassenget, ut til abonnentene i utbyggingsområdet, som skal sørge for tilstrekkelig brannvannsdekning for sprinkling av byggene. Dimensjonering av bassengstørrelse utføres i detaljprosjekteringen. Adkomst til bassenget må også avklares i detaljprosjekteringen. Brannvann: For å kunne innfri ønske på 100 l/s, til sprinkler, er det viktig at det er nok trykk ut på nettet fra høydebassenget. Ut fra ca. kote på uttaket fra høydebassenget, og til høyeste næringstomten, er det ikke mer enn ca høydemeter. Man vil derfor ikke klare å oppnå et trykk som er forenelig med et uttak på min.100 l/s. Dette uttaket kan man derimot klare å oppnå hvis man plasserer en brannpumpe på uttaket fra høydebassenget. Ved en brann vil denne sørge for nok trykk for tilkobling med brannslanger eller sprinkling av bygg. Det må da legges en egen ledning for brannvann, fra høydebassenget, og ut til næringstomtene. Forbruksvann: Fra høydebassenget forsynes abonnenter med forbruksvann. Problemet er at det ikke vil være tilstrekkelig høydeforskjell mellom høydebasseng og de øverste abonnentene til å kunne levere et tilfredsstillende trykk ved hjelp av selvfall. For å få et tilfredsstillende trykk ut av høydebassenget vil det være nødvendig å montere en trykkøkningspumpe. Løsningen er mer beskrevet i kapittel 2.2 Høydebasseng Leveransesikkerhet: For å oppnå en tilfredsstillende leveransesikkerhet bør også pumpe(ne) i høydebassenget være tilknyttet nødstrømsaggregat. 6 (10)

7 2.3 Spillvann: Hovedledning for spillvann legges i gang, - og sykkelveien, langs samleveien gjennom utbyggingsområdet. De forskjellige næringstomtene må ha fall ned mot samleveien. Samleveien gjennom området har et lavbrekk ca. ved veiprofil 500. Dette er rett øst for Omre Kroktjern (se tegn.nr.h05). Dette vil medføre at næringstomter i den nordlige delen av utbyggingsområde vil få avløp til lavbrekket. Her må det etableres en pumpestasjon for spillvann. Denne stasjonen pumper spillvannet over veiens høyeste punkt. Løftehøyden er ikke mer enn 5-6 meter. Herfra vil spillvannet gå på selvfall ned mot FV 420. I krysset samlevei / FV 420 må det etableres en ny pumpestasjon for å pumpe spillvannet videre mot kumgruppe 26 (KG26. Se tegn.nr. H03). På strekningen fra FV 420 og ned til renseanlegget er terrenget slik at det blir nødvendig å etablere 2 nye pumpestasjoner for spillvann. En pumpestasjon mellom kumgruppe 22 (KG22) og kumgruppe 23 (KG23. Se tegn.nr.h03). Denne pumper opp til kumgruppe 19 (KG19. Se tegn.nr. H02). Den andre pumpestasjonen plasseres ved kumgruppe 14 (KG14. Se tegn.nr. H02) og pumper fram til påkoblingspunktet til eksisterende spillvannsledning. Avstand mellom spillvannskummene er satt etter VA-norm for Grimstad kommune. Påkobling spillvann Fig. 6 Påkobling spillvann Man kan vurdere om man kan koble seg inn på eksisterende spillvannsledning som er vist i fig. 6, men vi anbefaler at man legger ny spillvannsledning helt ned til renseanlegget, når ny gangog sykkelvei skal etableres. Dette da eksisterende spillvannsledning kun har dimensjon Ø200mm og dimensjonen på spillvannsledningen fra industriområdet vil være avhengig av hvilken industri som etablerer seg i området. Fra kommunen får vi opplyst om at dagens 7 (10)

8 spillvannsledning er over 40 år gammel og det anbefales gjennomført en tilstandsvurdering for å eventuelt vurdere behovet for sanering før detaljprosjektering igangsettes. Overordnet VA-plan viser påkobling til eksisterende Ø200mm spillvannsledning. Selv med næringsetableringer som ikke er så mengdekrevende er næringsområdet såpass stort og med såpass mange eiendommer at en Ø200mm spillvanns-ledning kan bli for liten når feltet er utbygd. Det må uansett utføres nøyaktige beregninger på spillvannsmengder under detaljprosjekteringen. Dimensjon på spillvannsledning, og pumpeledning avhenger noe av hvilken type næring som etablerer seg i utbyggingsområdet. Hvis det etablerer seg næringsmiddelindustri, eller aktører som har en vannkrevende produksjon, vil dette kunne medføre en god del større spillvannsmengde ut av området. Dette vil også ha en del å si i forhold til eksisterende renseanlegg. Kapasitetsbetraktningene rundt renseanlegget: Fra kommunen er det opplyst at renseanlegget har kapasitet på 1800 Pe. I dag er ca. 730 Pe i bruk. Det er i tillegg planer om etablering av boliger i forlengelsen av Ospelia S. Her er det tenkt å bygge ut for ca. 300 Pe. Dette fører til at det er en ledig kapasitet på renseanlegget på ca. 770 Pe. Dette tilsvarer ca. 200 boenheter. Når det gjelder Omre næringsområde vil det være vanskelig på nåværende tidspunkt å oppgi den samlede mengde spillvann ned til renseanlegget. Dette begrunnes med, som tidligere nevnt, usikkerheten med hvilken næring som etablerer seg i næringsområdet. Hvis man tar utgangspunkt i at det kun er firma av type verksteder o.l. vil man kunne bygge ut deler av næringsområdet før man må gjøre tiltak på renseanlegget for å øke kapasiteten. Alt avhenger av hvilke firma som etablerer seg, og hvor tidlig i utbyggingsprosessen disse etableres. Det kan vurderes å ha med en oppgradering av renseanlegget som en del av utbyggingsavtalene med de som etablerer seg i området. 2.4 Overvann Det er viktig å ha søkelys på problemene med økt ekstremnedbør i forbindelse med overvannshåndteringen inne i næringsområdet. Overvann fra eiendommene, og veisystemene, føres inn til samlet overvannsledning i samleveien. Samleveien har et lavbrekk i ca. veiprofil 500 (se tegn.nr. H05). Samme vei har et høybrekk rett sør for den sørlige rundkjøringen (se tegn.nr. H05). Alt overvann nord for lavbrekket vil bli ført ned til Gullknapptjern. Herfra føres overvannet ut i Omre Kroktjern via eksisterende bekkesystem. Se for øvrig Fig 7 Fallretning for overvann (Regnvann) for Omre områdeutbygging. Her er det viktig at man ikke har for høy tilførsel slik at man øker mengden vann i ørretbekken for mye. Dette kan skade gyteforholdene i bekken. For å få en god regulering av påslipp til bekkesystemet kan man vurdere å få etablert en terskel, med justerbart overløp, i utløpet fra Gullknapptjern og Omre Kroktjern. Da kan man justere videreført mengde bedre over året slik at man unngår uttørking av bekkene i tørrværsperioder. 8 (10)

9 Fig. 7 Fallretning for overvann (Regnvann). Det anbefales at det stilles krav til lokal overvannshåndtering på hver eiendom. Dette gjøres i form av fordrøyningsbasseng, eller infiltrasjonsanlegg hvis grunnforholdene tillater dette. Man kan gjerne gå sammen flere tomteeiere i felles anlegg. Da dette er et næringsområde vil mye av bygningsmassen ha flate tak. Disse egner seg spesielt godt til grønne tak for å få til en best mulig fordrøyning. Et tiltak kan være å føre regnvann inn på gresskledde arealer for å bremse videre tilrenning. Det kan også være et alternativ og etablere noen få fangdammer før overvannet føres inn på bekkesystemet. Fra samleveiens høybrekk vil overvannet føres i rør ned til Fv Man kan vurdere å etablere en fangdam, som en fordrøyning av vannet, mellom kumgruppe 36 (KG36) og 37 (KG 37) (se tegn.nr. H04). Ved Fv. 420 føres så overvannsledningen mot øst og inn på ørretbekken før denne krysser fylkesveien (se tegn.nr. H03). Overvannsledning langs Ombrosundveien legges i planlagt gang-, og sykkelvei. Her vil man ha utslipp til resipient ved kumgruppe 7, 14 og 23 (se tegn.nr. H01, H02 og H03). Overvann fra veisystem: Her legges til grunn at overvannet ledes til veigrøftene og videre til sandfangkummer som plasseres med passende mellomrom. Vi har da to typer sandfangkummer vi kan benytte i veigrøftene. Et tradisjonelt sandfang (SF)som samler overvannet og fører det inn på en overvannsledning, og et infiltrasjonssandfang (IFS) som fører 9 (10)

10 overvannet ned i en pukkseng i grunnen. I et IFS etableres det et overløp som fører overvann, som ikke går i grunnen, til ledningsanlegg. Bruk av IFS avhenger av infiltrasjonsevnen i grunnen. Man kan også bruke pukken i vei og grøfter som et fordrøyningsbasseng, men har dårlig erfaring med dette i form av utgraving og infiltrasjon ned i fjellsprekker som vi igjen har liten kontroll over hvor det kan dukke opp igjen lengre ned i terrenget. Se for øvrig rapport: Flom og overvann Omre Områderegulering, datert 11 januar 2019, og er utarbeidet av hydrolog hos Sweco. 3 Diverse Andre installasjoner: Rasteplass ved E18: På rasteplass ved E18 er det i dag toaletter som ikke er tilknyttet noe kommunalt ledningsnett. Det er heller ikke kommunalt vann i forbindelse med rasteplassen. Sweco har fått forståelse for at det er ønske om å utvikle rasteplassen med flere fasiliteter. Det legges derfor til rette for å kunne koble seg til øverste kumgruppe i samleveien. Dette gjelder både vann og spillvann. Pumpestasjoner: Det må avsettes stor nok arealer for pumpestasjonene for vann, og spillvann, langs ledningstraseen. Her må man avsette plass til selve pumpestasjonen (3mx3m), bygg for eventuelt nødstrømsaggregat, avkjørsel og oppstillingsplass for servicebil. Trafostasjoner: Det har vært kontakt opp mot Agder Energi Nett i forbindelse med eventuell strøm-tilførsel inn i næringsområdet. Strøm kan hentes fra kabelanlegg langs E18. Det er nødvendig å ha en dialog med netteier under detaljprosjekteringen. Ut fra foreløpig tilbakemelding fra Agder Energi Nett vil det være nødvendig med 2-3 trafostasjoner strategisk plassert. 10 (10)