Skolen frister ikke. Nye realister: Realfag. Reportasje 32 Tidlig skolestart gir ikke bedre resultater Frisona 41 Byggjer bokby

Transkript

1 Fylkesårsmøte 24 Bli mer ulydige Fotoreportasje 36 Tanker til framtida Reportasje 32 Tidlig skolestart gir ikke bedre resultater Frisona 41 Byggjer bokby JUNI 2012 utdanningsnytt.no Hovedsaken Realfag Nye realister: Skolen frister ikke

2 Redaksjonen juni 2012 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør 12 Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Hovedsaken: realfag Inger Stenvoll Grafisk formgiver Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Ståle Johnsen Korrekturleser/bokansvarlig Synnøve Maaø Markedssjef 2.-trinnselevene ved Ullern videregående skole i Oslo er en del av generasjon realfagskrise. derfor er de utplassert ved Radiumhospitalet i Oslo. til høyre medisinsk fysiker Eirik Malinen. Frisonen Rektor Anna Hjeltnes ved Myra Skole i Arendal i Aust-Agder bruker fritida si på Bokbyen Tvedestrand. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Temasaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Aktuelt 20 Intervju 21 Fylkesårsmøter 22 Portrettet 26 Reportasje 30 Fotoreportasje 36 Friminutt 40 Frisonen 41 På tavla 42 Innspill 44 Debatt 50 Rett på sak 55 Kronikk 56 Stilling ledig/ kunngjøringer 60 Kryssord 62 Lov og rett 63 Fra forbundet Fotoreportasjen Elever fra videregående skoler over hele landet skal skrive brev om 22. juli 2011, om Norge i dag og i framtida til framtida. Iris Sørbottem banker bokstaver i metall under oppsyn av billedkunstner og artist Magne Furuholmen. 2 Utdanning nr. 12/22. juni 2012

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Du kan også lese Utdanning på nettbrett. Last ned app-en i AppStore eller GooglePlay, eller gå til m.utdanningsnytt.no i nettleseren på nettbrettet ditt. Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2011: issn: Design Itera Gazette Beste oppgjør siden skolepakkene Streiken i kommunal sektor varte i nesten to uker og satte sitt tydelige preg på hverdagslivet i Norge i slutten av mai og begynnelsen av juni. Barnehager, skolefritidsordninger og skoler ble stengt, og streiken rammet også en rekke andre kommunale virksomheter. Mange tusen mennesker ble berørt hver eneste dag, men likevel ble det uttrykt stor forståelse for og støtte til streiken. Ikke minst for å sikre rekruttering av folk med høy utdanning og kompetanse til kommunesektoren. Da streiken ble avsluttet om kvelden tirsdag 5. juni, ble det raskt lagt ut informasjon om hva den nye avtalen betydde for de enkelte medlemsgruppene. Portrettet 26 En SMS fra den norske legen Mads Gilbert, på jobb i Gaza under krigen der, gikk verden rundt. I SMS-en skrev han blant annet: «80 skadde, 20 drept Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig. Fortell videre, send videre, rop det videre. Alt. GJØR NOE!» 32 Reform uten kunnskapseffekt I 1997 ble grunnskolen utvidet til ti år med skolestart fra barna er seks år, men tidlig skolestart har ikke økt elevens kunnskap. Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Over to tredjedeler av matematikklærerne i videregående er over 50 år, og det er nå en pensjoneringsbølge blant realfagslærerne i norsk skole. Flere fagfolk mener at det er mangel på lærere, ikke ingeniører, som er den virkelige realfagskrisen. Foto: Erik M. Sundt Leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre Det var gode tall som kom fram på pc-ene i de tusen hjem: Mange lektorer får en lønnsøkning på over kroner, førskolelærerne får en økning på opp til kroner, adjunktene en økning på omtrent det samme, mens lærere med tre års utdanning må nøye seg med noe mindre. Utenom de sentrale tilleggene kommer det i høst en runde med lokale forhandlinger hvor det er en pott på 1,2 prosent til fordeling. For noen høres det muligens beskjedent ut, men i realiteten er det svært mye penger. I disse forhandlingene er det viktig å ivareta ulike medlemsgrupper, ikke minst dem som ikke fikk så mye gjennom det sentrale oppgjøret. I oppgjør etter oppgjør de siste årene er det blitt snakket om å prioritere lærere og andre med høy utdanning, men resultatene er dessverre uteblitt. Ikke siden de berømte «skolepakkene» kom på begynnelsen av 2000-tallet har lærergruppene sett lønnsøkninger som det de ser nå. At mange er fornøyde, ser vi også på responsen på nettutgaven til Utdanning: Normalt hagler det inn med kritiske innlegg og mishagsytringer, denne gangen har det vært mye roligere. Noen er fortsatt misfornøyde, men hovedinntrykket er at de fleste er fornøyde. For Utdanningsforbundet og Unio er det likevel noe som ikke påkaller den store jubelen, og det er oppgjøret i staten. Der var det også en lang og tøff konflikt som endte med at partene til slutt ble enige om en frivillig lønnsnemnd. Resultatet av behandlingen er ikke klart ennå, men forventningene er nok ikke skyhøye for å si det pent. Vi synes staten og regjeringen har spilt sine kort dårlig i oppgjøret, og ansvaret for at det ble en storkonflikt i offentlig sektor, ligger i stor grad der. Statsministeren trenger ikke å snakke med så veldig mange før han får svaret på hvorfor det gikk galt. Vi ønsker alle våre lesere og forbindelser en riktig god sommer! 3 Utdanning nr. 12/22. juni 2012

4 Aktuelt få innvandrere vil bli lærere 2 prosent blant lærerstudentene var innvandrere i 2011, mens hver tredje masterstudent i farmasi er innvandrer. Av de om lag 650 masterstudentene i farmasi høsten 2011 var 33 prosent innvandrere, mens knapt 14 prosent var norskfødte med innvandrerforeldre, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Tariffoppgjøret 2012 ramme på 4,1 prosent vi har fått gjennomslag for kravet om at utdanning skal lønnes bedre, sier Mimi Bjerkestrand, forhandlingsleder i Unio kommune. rammen er på vel 4,1 prosent, opplyser Unio. KS og Unio ble 5. juni enige om en ny avtale for de kommuneansatte. Bjerkestrand sier en bedre fordeling og en noe høyere ramme gjorde at Unio kunne akseptere et tilbud på KS-området mens de forsatt streiket. Stor takk til alle dem som har streiket. To ukers formidabel innsats har lagt grunnlag for dette, melder forhandlingslederen via Unios nettsted. Unios grupper får med dette sentrale oppgjøret i gjennomsnitt en lønnsvekst på om lag kroner, som gis før de lokale forhandlingene. Totalrammen er på vel 4,1 prosent, en økning sammenliknet med utgangspunktet da streiken brøt ut 24. mai. De enkelte Unio-forbund avgjør om resultatet aksepteres og/eller sendes til uravstemning. Skissen Unio har godtatt, inneholder også en protokoll der partene er enige om å ha en gjennomgang av lønnsutviklingen for arbeidstakere i KS-området sammenlignet med lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien. Resultatet blir en del av grunnlaget for mellomoppgjøret Unios grupper i kommunesektoren kommer bedre ut ved at høyere utdanning gir bedre uttelling, sier Bjerkestrand: Derfor kan vi anbefale dette forslaget for våre medlemmer. Mimi Bjerkestrand. foto: MArIANNE ruud Lederne kan bli prioritert i lokale forhandlinger. arkivfoto: inger StEnvOLL Minimum kro for lektorene fire av ti lektorer får en lønnsøkning på over kroner. Mimi Bjerkestrand tror lederne vil bli prioritert lokalt. tekst Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Det er Unio godt fornøyd med, og det er helt i tråd med våre krav, sier forhandlingsleder i Unio kommune, Mimi Bjerkestrand. Lønnsøkningen til lektorgruppene er i gjennomsnitt på 5,2 prosent. Lektorene som har fått mer enn kroner har fått et tillegg på ca 7 prosent. Økningen av minstelønnene vil være på kroner, ifølge unio.no. Bjerkestrand sier at oppgjøret er et skritt i riktig retning for at utdanning skal lønne seg i kommunal sektor. Vi har imidlertid ikke kommet langt nok, sier Bjerkestrand til Utdanning. Unio måtte akseptere noen prioriteringer som KS hadde på sin dagsorden, blant dem lokale forhandlinger. Utdanning og kompetanse skal være vesentlige vurderinger i lokale forhandlinger, og generelt blir 4 Utdanning nr. 12/22. juni 2012

5 Oslo-skole sendte teddybjørn i været og vant konkurranse Nå får Marienlyst skole møte astronaut Christer Fuglesang og delta på 50-årsjubileet til Norge som romnasjon. Narom og Nito har arrangert konkurransen for 8.-klasser der 42 skoler deltok. Stabil gjennomføring i videregående Antall elever som fullfører videregående opplæring i løpet av fem år, holder seg stabilt på 70 prosent. Av innvandrere fullfører halvparten videregående i løpet av fem år, ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Avtalen for de kommune ansatte 4,1 prosent også for Oslo Et generelt tillegg til alle på 2,7 prosent, minimum kroner, fra og med 6. juni. Justeringer av minstelønnssatsene. Mest får lærergruppene med lengst utdanning og høgskolegruppene. Se ny minstelønnstabell på Tillegg for arbeid på lørdag/søndag økes til 50 kr per time. Alle lokale tillegg gitt etter kommer oppå nye minstelønner, også kompetansetillegg gitt f.o.m I tillegg forhandles lønnstillegg lokalt. En lokal pott på 1,2 prosent av lønnsmassen, 1,3 milliarder kroner, er satt av. Tilleggene gis fra og med 1. august. Streiken har gitt oss i Oslo samme økonomisk ramme som i resten av kommunene, sier fungerende forhandlingsleder Silje naustvik i Unio. Ansatte i Oslo kommune får alle et tillegg på 2,78 prosent, minimum kroner. arkivfoto: ErIk M. SuNdT Unio har i Oslo, som i KS-området, fått en økonomisk ramme i årets lønnsoppgjør på vel 4,1 prosent. Resultatet innebærer et tillegg på 2,78 prosent, minimum kroner, på lønnstabellen til alle ansatte, med virkning fra 1. mai 2012, ifølge utdanningsforbundet.no. På no kan du se ny lønnstabell for Oslo. Et enstemmig forhandlingsutvalg gikk inn for å godta skissen riksmekleren la fram. Det spesielle i Oslo kommune er at Akademikerne og Fagforbundet inngikk en avtale med kommunen etter at Unio gikk til streik. Dette la en mal for hva Unio og de andre partene kunne oppnå i Oslo-oppgjøret. Et sentralt punkt har vært uttelling for kompetanse. Kommunen og vi er enige om å jobbe videre med sammenhengen mellom kompetanse- og lønnsutvikling. Det hviler nå et stort ansvar på bydeler og etater for å følge opp dette i lokale forhandlinger, sier Naustvik. I årets oppgjør har det også vært viktig for Unio å avtale en klausul i forkant av neste års oppgjør for å sikre at kommuneansatte får kompensert for lønnsveksten i privat sektor. ner gruppene som bare får det generelle tillegget, prioritert i lokale forhandlinger, sier hun. Hun mener det gir muligheter for ledergruppen i Utdanningsforbundet: Vi har en sentral tariffavtale uten sentrale plasseringer for denne gruppen. De får et generelt tillegg, og vi har erfaring med at disse prioriteres i lokale forhandlinger. Jan Davidsen i Fagforbundet og Gunn Olander i YS har kritisert prosessen og sagt at det har vært rot og forviklinger i det offentlige. Hva mener du? I relasjonen mellom stat og kommune er det for mange uklarheter, og vi må evaluere dette grundig, svarer Bjerkestrand. «i ytterkanten av hva kommunene kan bære» Kommuneoppgjøret på 4,07 prosent er helt klart i ytterkanten av hva kommunesektoren kan bære uten at det i for stor grad går på bekostning av de oppgavene kommuner og fylkeskommuner skal løse for innbyggerne. Nå er vi imidlertid glad for at konflikten er over, og at innbyggerne igjen skal Administrerende direktør i ks, Sigrun Vågeng. foto: JohNNy SyVErSEN få tjenestene de har krav på, sier administrerende direktør i KS, Sigrun Vågeng, ifølge KS nettsider. De 1,2 prosentene satt av til lokale forhandlinger har vært viktig for KS, sier Vågeng: Det er vesentlig at kommunene gis mulighet til å tiltrekke seg arbeidskraften de trenger, sier hun. avsluttet streiken i staten Streiken avsluttes slik at vi får viktige samfunnsfunksjoner i gang igjen, sier Unio stat-forhandler, Arne Johannessen. Forhandlingslederen sier ifølge unio.no at de har satt universitets- og høgskoleutdannede på dagsorden. Han sier at de har stått rakrygget i konflikten og kjempet for at utdanning må lønne seg bedre i staten. 6. juni takket Unio ja til Riksmeklerens invitasjon om samtaler som endte i frivillig mekling. Der ble man 7. juni enige om at konflikten skulle til frivillig nemndsbehandling i Rikslønnsnemnda, som bestemmer hvilket resultat Unios grupper i staten får til slutt. Vi har streiket etter at YS stat og LO stat godtok oppgjøret i staten for å markere at utdanning må lønne seg bedre. Budskapet har vi nå fått fram. Vi er klar over at vi neppe får mer uttelling ved å streike videre, samtidig som vi ikke vil ramme publikum ytterligere, sier Johannessen. 5 Utdanning nr. 12/22. juni 2012

6 Aktuelt Må ha faglærte for å få resultater Elevene må ha faglærte vikarer for å få bedre resultater, mener Utdanningsforbundet i Sarpsborg. Lokallagsleder Mariann Christensen har bedt om et møte om saken med ordfører Sindre Martinsen- Evje (Ap) og gruppeleder for Ap, Svein Larsen. Tariffoppgjøret 2012 Bakoverlent strategi strategien Lektorlaget hadde under lønnsoppgjøret, er bakoverlent. de sitter på gjerdet og stoler på at andre tar støyten, mener en lokaltillitsvalgt i Hamar. tekst og foto Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Eline Høiberget, lektor og lokaltillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved Hamar katedralskole, reagerer på strategien Norsk Lektorlag hadde under årets tariffoppgjør. Hun kaller den «bakoverlent». Med den tydelige profilen vi hadde i år, synes jeg det er merkelig at de velger å sitte på gjerdet. De stiller ikke opp med noen krav om generelt tillegg eller heving av minstelønna, sier hun til Utdanning. Kan ikke hver enkelt organisasjon velge en strategi til beste for medlemmene? Jo, det er en demokratisk rett å velge sin egen organisasjon som igjen velger sin strategi. Lektorlaget har imidlertid satset på at andre organisasjoner gjør jobben og tar belastningen med en streik. De nyter dermed godt av andres lønnskamp, sier hun. Man bør merke seg at Lektorlaget ikke har stilt et eneste krav til KS om heving av minstelønn. Det er det bare Unio og Utdanningsforbundet som har gjort, sier Høiberget. Mener du Utdanningsforbundet og Unio har grunn til å være fornøyde med oppgjøret? Ja, jeg synes Utdanningsforbundet og Unio har gjort en god jobb og gitt et godt inntrykk. I den siste fasen hentet man nok ikke inn så mange kroner. Noen klausuler fikk vi inn, men viktig i den siste fasen er markeringen. Vi var med og hadde føringen, og vi lot oss ikke diktere, sier hun. Men jeg ønsker at Utdanningsforbundet blir tøffere i å si tydelig ifra hva de mener om konkurrentene sine. Det er viktig at det blir gitt uttrykk for hva vi føler om dette. Les begge intervjuene i sin helhet på utdanningsnytt.no/lektorlaget Eline Høiberget vil at Utdanningsforbundet skal si tydeligere ifra når de er uenige i noe konkurrentene gjør. foto LENA OPSETH kjenner seg ikke igjen i kritikken gro elisabeth Paulsen, leder for norsk Lektorlag, lurer på hvor Høiberget har hentet dokumentasjonen fra. Det som skjer i meklingen, er hemmelig. Hvis hun har satt seg inn i Akademikernes krav og lønnspolitikk, og satt seg inn i våre krav og politikk, som ligger på våre nettsider, kan jeg ikke forstå at hun har belegg for å si det hun sier, svarer Paulsen til Utdanning. Noe av kritikken går på at dere ikke skal ha stilt et eneste krav til KS om generelt tillegg eller heving av minstelønn. Hva sier du til det? Vi har stilt krav om heving av lønna til Akademikernes medlemmer, i dette tilfelle lektorene. I det siste kravet ble det krevd anslagsvis kroner, som var krav nummer fire til KS, sier Paulsen. Hun presiserer at det ikke er kravet i form av kronebeløp som er viktig, men alt arbeidet som ligger i kravdokumentene hvor de argumenterer for at det er nødvendig med høyt utdannete lærere i skolen. Hun mener KS må ha en personalpolitikk som sørger for flere lektorer i skolen. Det er et langt politisk arbeid som handler om å snu en langsiktig historie med en elendig lønnsutvikling, sier hun. Hvorfor tok dere ikke ut medlemmer i streik? Grunnen er at KS ikke hadde lagt fram noen skisse. Akademikerne havnet i streik for to år siden og vi har lært av en mislykket strategi. Vi ville ikke ha en liknende situasjon i år. Det er feil å tenke at det bare er streik som gir høyere lønn. Vi må først og fremst arbeide politisk, men av og til er det nødvendig med streik, sier Paulsen. Gro Elisabeth Paulsen kjenner seg ikke igjen i kritikken fra grasrota i Hamar. foto NORSK LEKTORLAG 6 Utdanning nr. 12/22. juni 2012

7 godt oppgjør i spekter Utdanningsforbundet fikk 13. juni en ny avtale med Spekter i A2-forhandlingene, og ifølge forbundet ble det et lønnsoppgjør på linje med oppgjøret i offentlig sektor. Forbundet har rundt 800 medlemmer i Spekter. alle trondheims-foreldre får penger tilbake etter streiken Trondheim kommune kompenserer alle foreldre med barn i barnehage og SFO som ble rammet av streiken. Barnehageregningen for juni må imidlertid betales. Kompensasjonen kommer som fratrekk eller direkte utbetaling på et senere tidspunkt, ifølge adressa.no Organisasjonen Vi ønsker å framheve gode eksempler på arbeidet som gjøres i skoler og barnehager med å opplyse om klimaspørsmål, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundets klimapris Lanserer klimapris til høsten blir tre vinnere tildelt Utdanningsforbundets nye pris for opplysning om klimaendringene. tekst og foto Harald F. Wollebæk hw@utdanningsnytt.no Vi vil løfte fram eksempler på det gode arbeidet som gjøres i skoler og barnehager med å skape bevissthet om klimaendringene og hvordan problemene kan løses, sier Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand. Er det naturlig at en lærerorganisasjon skal utdele en klimapris? Som en del av fagbevegelsen har vi ansvar for å bidra til å redusere utslipp av klimaskadelige gasser. Dessuten er det vår profesjon som utdanner nye generasjoner og dermed legger grunnlaget for framtidas fagkunnskap om hvordan disse problemene skal løses. Det er tydelig nedfelt i rammeplanen og formålsparagrafen at lærere skal bidra til kunnskap om et bærekraftig samfunn, sier Bjerkestrand. Konkrete tiltak Hun understreker dessuten at lærere og førskolelærere gjør en viktig jobb i å konkretisere hvordan man kan ta vare på miljøet. Det gjøres for eksempel gjennom konkrete prosjekter om gjenvinning. Mange skoler og barnehager legger deler av opplæringa utendørs for å gjøre barn glad i naturen. Det er viktig, for det man er glad i, vil man ta vare på, poengterer Bjerkestrand. Til medlemmer som tviler på sammenhengen mellom menneskeskapte utslipp og klimaendringene, har hun svaret klart: Forskningen viser tydelig hvor store klimautfordringer vi har, og i et globalt perspektiv har særlig vi i et svært rikt land med enorme ressurser en særlig forpliktelse til å gjøre noe med det. Da er det naturlig at vi bidrar både til debatten og til inspirasjon om å jobbe med disse problemene. Det kan være ulike syn, men mitt inntrykk er at det er lite uenighet om at det er et poeng å redusere disse utslippene. Sentral oppgave for pedagoger Premiebeløpet blir finansiert med midler satt av til samfunnsnyttige formål gjennom medlemsforsikringsavtalen mellom Utdanningsforbundet og forsikringsselskapet Tryg. Naturvernforbundet er også med i samarbeidet om den nye prisen. Å formidle kunnskap om klimaendringene er en sentral del av oppdraget for lærere og førskolelærere, og det er viktig å trekke fram dem som bidrar med god formidling og gode løsninger, sier energi- og klimarådgiver Audun Randen Johnson i Naturvernforbundet til Utdanning. Prisen skal deles ut årlig. Hensikten er å fremme arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling i hele utdanningsløpet og skape oppmerksomhet om klimautfordringene. I år vil det deles ut tre priser på kroner hver, til en barnehage, en grunnskole og en videregående skole. Prispengene skal fortrinnsvis gå til å støtte prisvinnerens fortsatte klimaarbeid. Prisen er et samarbeid mellom Utdanningsforbundet, Naturvernforbundet og forsikringsselskapet Tryg. Jurylederen skal komme fra Utdanningsforbundet, og forbundets sekretariat skal også være sekretariat for juryen. Alle kan foreslå kandidater til prisen. 7 Utdanning nr. 12/22. juni 2012

8 Aktuelt Åpner for å forby niqab i skolen Østfold fylke har som første fylke vedtatt at hodeplagg som skjuler hele eller deler av ansiktet, kan forbys i skolen. Bare Venstres og SV stemte mot. Venstre sier nei til forslaget fordi de hevder at det kan føre til at enkelte elever lar være å ta videregående utdanning, skriver Fredriksstad Blad. Lesetreningsprogram Program får elevene til å lese dobbelt så fort Å se barn og unge oppleve den mestringsfølelsen de får etter å ha gjennomført kurset, er en god følelse å kjenne på som lærer, sier Per Johan Rauø. Lærer Per Johan Rauø fikk William Nygaards legat for lesetreningsprogrammet pageturner. Nesten 200 skoler har tatt det i bruk, men Lesesenteret er skeptisk til programmet. Foto: AtLE SKiLBREi tekst Knut hovland kh@utdanningsnytt.no Per Johan Rauø, som til daglig arbeider som lærer ved Austafjord Oppvekstsenter i Vikna i Nord- Trøndelag, har utviklet det nettbaserte lesetreningsprogrammet Pageturner. De som bruker dette programmet, dobler i gjennomsnitt lesehastigheten uten at det går ut over leseforståelsen. Det er blitt dokumentert gjennom en test Sintef har gjennomført. Læreren fra Nord-Trøndelag hadde arbeidet med oppfinnelsen sin i flere år før han tok kontakt med Aschehoug Undervisning. De hadde tro på ideen og støttet Rauø i den videre utviklingen av programmet. I februar i fjor ble det lansert, og nå har nærmere 200 skoler og over elever over hele landet tatt det i bruk. I begynnelsen av juni ble Per Johan Rauø tildelt William Nygaards legat. For skolene er det utviklet tre varianter av Pageturner: En for barnetrinn/mellomtrinn, en for ungdomstrinnet og en for videregående opplæring. Alle variantene består av 21 treningsøkter med en varighet på enten 11 eller 17 minutter, og både leseforståelse og lesehastighet blir målt fire ganger i løpet av kurset. Programmet sørger for å trene opp øynene til å bevege seg jevnt og raskt over teksten. Elevene får på den måten trening i hurtig lesing, og ved å gjennomføre programmet tilegner de seg en ny lesestrategi. Finnes det noe tilsvarende program i andre land? Jeg kjenner til programmer i USA og Australia, men de skiller seg ganske vesentlig fra Pageturner. Dette er med andre ord unikt, sier Per Johan Rauø til Utdanning. Før han gikk til Sintef med prototypen i 2007, fikk han faglig støtte fra dr. Scient i spesialpedagogikk, Liv Finbak. Hun hadde tro på det Rauø hadde utviklet og engasjerte seg i det videre arbeidet. Det samme gjorde daværende forlagssjef i Aschehoug, Bjørn Gunnar Saltnes. Jeg er veldig fornøyd med den hjelpen jeg har fått fra både Saltnes og andre i forlaget, sier Rauø. Nåværende forlagssjef, Reidunn Guldal, sier at deres ambisjon er å være de beste til å utvikle løsninger som støtter lærere i å realisere de grunnleggende ferdighetene for elevene. skeptisk til Pageturner Førsteamanuensis Per Henning Uppstad ved Lesesenteret i stavanger sier at aschehoug sender et signal til skolene om lesing og fart som verken er avstemt eller nyansert i forhold til hva hastighet faktisk betyr for lesingen. Uppstad savner faglige begrunnelser for det forlaget hevder i sin markedsføring av programmet. I flere sammenhenger kan det tvert om være en utfordring å få elevene til å lese sent nok slik at de virkelig får med seg innholdet i en tekst. Forskeren ved Lesesenteret sier at økt lesehastighet kan ha positiv betydning for barn og unge som sliter med å komme seg gjennom en tekst, men det er ikke nødvendig å gå til anskaffelse av Pageturner eller andre programmer for å oppnå dette. Det virker veldig kommersielt. Det blir mange tusen kroner å betale i lisens dersom en klasse skal ta programmet i bruk. Gode lærere kan få til mye av det samme uten hjelp av Pageturner, sier Uppstad til Utdanning. Forlaget opplyser at skolene får gode rabatter når de bestiller lisenser til elever og lærere. 8 Utdanning nr. 12/22. juni 2012

9 Unge samer dårlig i eget språk Eldre samer i nord har et godt og aktivt talespråk, unge er best i lesing og skriving, mens blant sørsamene snakker flere unge sørsamisk, viser en undersøkelse omtalt av NRK. Den er utført blant 2000 personer i Sametingets valgmanntall av Norut Alta og Nordlandsforskning. 3 av 10 strøk til matematikkeksamen Mens 30 prosent strøk, fikk nesten 80 prosent karakteren 3 eller dårligere til avsluttende eksamen på videregående trinn 2, viser Utdanningsdirektoratets forhåndssensur av 750 eksamensbesvarelser i matematikk omtalt i VG. Kunnskapsløftet 2006 en reform styrt av tiltaksbrev Jorunn Møller og Petter aasen presenterte sluttrapporten fra institutt for lærerutdanning og skoleforskning og nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Oslo august 2005: Daværende statsråd Kristin Clemet presenterer Kunnskapsløftets læreplaner. Reformen skulle føre til bedre kunnskapsnivå og mer sosial utjevning. Det siste har ikke skjedd. Foto KNUt FALCh/SCANpix De har studert forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i reformen, og konkluderte med at det ikke er laget en helhetlig implementeringsstrategi for LK 06. Det er behov for en rolleavklaring mellom politisk og administrativ forvaltning, sa Møller. Små kommuner har verken kompetanse eller kapasitet til å følge opp reformen. Det har ført til at det sentrale nivå styrer gjennom oppdragsbrev. 244 tiltaksbrev er sendt ut siden reformstart, sa Møller, og minner om at målet med reformen var en bedre balanse mellom politisk og profesjonell styring. Økt sosial ulikhet 1200 flere elever fikk i fjor ikke nok karakterer til å søke ordinært opptak til videregående skole, sammenlignet med før innføringen av kunnskapsløftet. Reformen reduserer ikke sosiale forskjeller, men spiller på lag med de bedrestilte, sier forsker anders Bakken. tekst Lena Opseth lo@utdanningsnytt.no Bakken, fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, var en av flere forskere som på et seminar i Utdanningsdirketoratets regi 14. juni presenterte tre sluttrapporter om reformen Kunnskapsløftet (LK 06). I rapporten finner forskerne 1) en svakt økende karakterforskjell mellom kjønnene, 2) at sosioøkonomisk familiebakgrunn har fått økende betydning for elevresultatene, 3) at grunnet økt spesialundervisning står flere elever uten vitnemål og 4) få endringer for elevene med innvandringsbakgrunn. Bakken slo fast at LK 06 ikke har vært vellykket for å utjevne sosiale forskjeller. Han la til at det heller ikke var et klart mål med reformen: Målet har vært å heve kompetansenivået for alle. Men når vi ser at reformen lykkes best blant barn av foreldre med god inntekt og høy utdanning, er det grunn til å spørre om det er noe ved reformen som trekker i retning av større sosial ulikhet i skolekarakterer, sa han. Etter at sluttrapportene nå er lagt fram, vil det bli grundig drøftet hvilke endringer som må gjøres, før en stortingsmelding om veien videre for norsk skole legges fram neste vår, sa statssekretær Elisabet Dahle i Kunnskapsdepartementet. klasseromspraksis som før Wenche Rønning fra nordlandsforskning, som har sett på hvordan reformen har endret undervisningen i klasserommet, konkluderte med at undervisningen ikke er vesentlig endret. Lærerne underviser mest i hele klasser som før, og læreboka styrer fortsatt mye av opplæringen. Lærerne rapporterer derimot at reformen har gjort at de er mer fokusert på hva som skal læres, og at vurderingspraksisen er bedret. I rapporten spør vi om læreren er for sterkt målfokusert på læringsutbytte. Lærerne snakker lite om mål når det gjelder holdningsarbeid. Det er også grunn til å spørre om lærerne legger for stor vekt på elevenes framføring, sa Rønning. 9 Utdanning nr. 12/22. juni 2012

10 Aktuelt navn Straffelekse til skolebyråden Ebba Boye meiner å ha påvist at Høyres skolepolitikk, med frislepp av privatskoler og markedsretting av skolene, vil gi oss de problema Sverige nå prøver å komme ut av. Det har skapt reaksjoner. tekst Kirsten Ropeid Foto Manifest Analyse Ebba Boye (26) Hvem Utreder i Manifest Analyse, en organisasjon som sier oppgava deres er kunnskapsbasert folkelig opplysningsarbeid. Nestleder i Sosialistisk ungdom. Aktuell Har fått stor oppmerksomhet for rapporten «Fritt fall. Erfaringer fra konkurranse og privatisering i den svenske skolen». «Fakta til folket!» Vi har politisk enighet om at norsk skole reproduserer sosial ulikhet. Hvorfor ikke bruke kreftene på et problem vi har, heller enn å by opp til krangel om et problem vi kan komme til å få? Fordi Høyres politikk for framtidas Skole-Norge blei gjennomført i Sverige på 1990-tallet, med sterk framvekst av privatskoler, stykkfinansiering av skoleplasser og konkurranse blant skolene om elevene. En god skole skapes når lærerne konkurrerer om å være mest ettertrakta og når de styres gjennom rapporter og tester. Nå erkjenner svenskene at dette har ført til lavere skoleprestasjoner og et dyrt og segregert skolesystem. Finland, derimot, bygger på tillit til lærernes profesjonalitet i arbeidet for en god og sosialt utjamnende skole. Svenske lærere setter karakterer på egne elever i nasjonale prøver og tester. For å markedsføre skolen sin setter de opp karakterene, så karakterene går opp og prestasjonene ned. Hvordan kunne du ha påvist dette uten internasjonale skoletester? Testene i seg sjøl er ikke problemet, men at de brukes som konkurranseinsitament. En tror ikke lærerne gjør jobben hvis de ikke utsettes for en evig konkurranse. Under en norsk rødgrønn regjering lider norske universitet og høyskoler økonomisk når de stryker studenter, fordi pengene følger studentene. Hvordan kan du kalle dette høyrepolitikk? Høyre og Fremskrittspartiet innfører stykkpris og fritt skolevalg i grunnskole og videregående når de kan. Og det er grunnskole og videregående jeg har skrevet om. Venstresida står ikke for dette. Derfor er det viktig å vise hvordan politiske valg påvirker skolehverdagen. Sverige er jo rett rundt svingen, og du har brukt lett tilgjengelige kilder, som presseoppslag og åpne forskningsrapporter. Hvordan kan din rapport framstå som ny og overraskende for nordmenn? Det er påfallende lite kunnskap i Norge om hva som skjer i Sverige på et felt der sammenfallet i politikk og retorikk er så stort. Hvem vil du gi straffelekse? Uten tvil Høyres skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard. Han baserer seg bare på egen skoleideologi og neglisjerer svensk skoleforskning og debatt. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Portugisiske Paulo Freire. I boka «De undertryktes pedagogikk» skriver han at utdanning kan føre til frigjøring, men at det er avhengig av pedagogikken som blir brukt. Hvilken bok har du ikke fått lest? Paasi Sahlbergs «Finnish lessons». Jeg har forstått at han der argumenterer for mer tillit til lærerne, ikke flere store skolereformer. Hva gjør du for å få ut frustrasjon? Brøler det ut over hele kontorlandskapet. Hva gjør du for å redde verden? Jeg gjør viktige forskningsresultater lettere tilgjengelig. Fakta til folket! 10 Utdanning nr. 12/22. juni 2012

11 ALT PÅ ETT KORT NYHET! DRIVSTOFFRABATT 50 øre fra første liter Send en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. Tilbudet gjelder medlemmer av Utdanningsforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr er 32,32%.

12 Hovedsaken Generasjon realfags 12 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

13 Realfagskrise og realfagssatsing er de nye in-ordene i Skole- Norge. Det ropes høyt om ingeniørmangel, dårlige resultater i matematikk og høy strykprosent i høyere utdanning, men gamle lærere er den virkelige krisen. krise De seks utvekslingselevene fra Ullern videregående begynte uka på Radiumhospitalet med introduksjonsforelesninger om bruk av stråling, og i strålebunkersen får de en praktisk innføring. Elevene oppfatter grunnprinsippene raskt, sier Eirik Malinen (til venstre), medisinsk fysiker på Radiumhospitalet. 13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken realfag Alle vil bli landets beste i realfag, og med diverse kampanjer forsøker man å få elevene til å synes at mattenerder er trendy. Problemet er bare at det er ingen til å lære dem opp. tekst Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no Foto Erik M. Sundt Realistmangelen «Vi kan selvsagt stikke hodet i sanden og håpe at det går bra, men det gjør ikke det.» den kvantitative grunnleggende forståelsen av doser, sier den medisinske fysikeren Eirik Malinen og ser utover de seks utvalgte elevene som styrer strålemaskinen i en av de ti behandlingsbunkerne ved Radiumhospitalet i Oslo. 2.-trinnselevene ved Ullern videregående skole nikker. De er en del av «generasjon realfagskrise». Derfor står de her og fikler med en strålemaskin. Utplasseringen er en del av et samarbeid mellom Ullern videregående skole og Oslo Cancer Cluster, en organisasjon som jobber for å akselerere utviklingen av ny kreftdiagnostikk og legemidler gjennom å bygge bro mellom forskning, utdanning og næringsliv. I 2014 flytter skolen og organisasjonen sammen i Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark ved Radiumhospitalet. Målet er å øke interessen for realfag. Sammen skal vi utdanne morgendagens forskere og entreprenører, sier Bente Prestegård, ansvarlig for prosjektet i Oslo Cancer Cluster. Ullern-elevene er ikke alene i realfagsraptusen. Trondheim kommune skal bli landets beste i realfag. Agder-fylkene skryter av stor økning i søkertallene til realfag etter storsatsing. Hordaland skal opprette toppklasser i realfag. Men hva er egentlig denne realfagskrisen? Over til krisevarslerne. En varslet krise «Noen varslet om realfagskrisen på 1980-tallet, men få hørte etter», sa professor Ivar Frønes ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo til Ukeavisen Ledelse i Hva sier Frønes nå? Det er bare å sjekke statistikken. Da ser man at svært mange flere studerer realfag i våre naboland, sier Frønes. I 1998 dukket ordet realfagskrise opp i media for første gang, da Dagens Næringsliv skrev at «NTNU rocker opp realfagene». Siden har det gått slag i slag med internasjonale undersøkelser. Realfagsundersøkelsen Timss Advanced viste i 2008 at norske videregåendeelever presterte vesentlig dårligere i matematikk enn elever i land det er naturlig å sammenligne med. Samtidig synker andelen elever som velger fordypning i fysikk og matematikk i videregående. Forskerne kaller resultatene «urovekkende, både når det gjelder elevenes prestasjoner og rekrutteringen til fagene». PISA-undersøkelsene har også vist at norske grunnskoleelever har veldig gjennomsnittlige realfagsferdigheter. Frønes er ikke i tvil om at det er en realfagskrise og at tiltakene mot den er for dårlige. Vi har diskutert dette siden 1990-tallet, men hittil har det ikke ført til økt rekruttering til realfagene ved videregående skoler, sier Frønes. Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på Universitetet i Bergen, og han jobber spesielt med realfagsrekruttering. Veksten vi har sett i realfagssøkning til høyere utdanning de siste årene, går særlig til profesjonsrettede utdanninger. Det er satt likhetstegn mellom ingeniører og realfag, og det er feil. Utfordringene med rekruttering til basisfagene matematikk, fysikk og kjemi er store. Det er disse 14 Utdanning nr. 12/22. juni 2012

15 Jeg tror tiltak som dette kan medvirke til økt entusiasme for realfag, sier Eirik Malinen, medisinsk fysiker på Radiumhospitalet. Han sier at de ennå ikke sliter med rekrutteringen på hans arbeidsplass, men at de gjerne hadde sett at det var litt tøffere kamp om jobbene. Det er bra å se hvordan ting fungerer i praksis, og det gjør undervisningen mer motiverende. Men for å få utbytte av dette, må vi ha en viss basiskunnskap, sier Jenny Marthinsen, elev ved Ullern videregående skole. Jonathan Gjertsen, elev ved Ullern videregående skole, er langt fra avskrekket fra å søke realfag etter utvekslingen på Radiumhospitalet. Vi får med oss mye ny kunnskap på veldig kort tid, og vi har allerede lært å bruke programvare til planlegging av strålebehandling, sier Gjertsen, som ønsker å studere nanoteknologi. studentene som senere blir lektorer i videregående skole, og delvis lærere i ungdomsskolen. Hos realfagslærerne i skolen er det nå en pensjoneringsbølge, men ingen fyller på bakfra, sier Sæthre. Han mener skolene vil lide i tiden framover. Å få inn tilstrekkelig mange gode lærere i realfag er et kjempeproblem. Det er krise Ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo blir krisen bekreftet av en forsker-ringrev. Det er krise, sier fysiker og fagdidaktiker Svein Sjøberg, og tar en ørliten pause. det er i alle fall en vanskelig situasjon. Det mest alvorlige er at norsk skole ikke får nye realfagslærere i de fagene hvor etterspørselen i samfunnet er størst, fagfelt som er utrolig viktige for framtidas økonomi, miljø og velstand, sier Sjøberg. Og på dette området er det en krise, legger han til, med solid trykk på «er». Tall fra 2008 viste at 73 prosent av matematikklærerne i videregående var over 50 år, og halvparten av disse igjen var over 60. Bare ni prosent av realfagslærerne var under 39 år. Statistisk sentralbyrå (SSB) har meldt at Norge vil mangle lærere i Vi har ikke gjort noen egen analyse på realfagslærere, men det er rimelig å tro at den generelle mangelen på realfagskompetanse i samfunnet også slår ut i tilgangen på realfagslærere, sier Nils Martin Stølen, forskningssjef i gruppe for offentlig økonomi i SSB. Realfagskompetansen i grunnskolen er også et stort problem, hvor for eksempel matematikklærerne sjelden har fordypning i matematikk. Antall lærere med fordypning i matematikk og naturfag i vårt land ligger langt under internasjonale gjennomsnitt, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen til Magasinet Tekna i fjor. Av de 3700 lærerne som søkte etter- og videreutdanning i 2011, ønsket kun 251 det innen matematikk, fysikk og kjemi. Først da næringslivet bekymret seg for mangelen på ingeniører og andre realfagspersoner, ble ordet krise tatt i bruk, sier Svein Sjøberg. Han mener det er langt større behov for å bruke k-ordet i skolen. Ingen realister vil bli lærere. De realfagsutdannede har andre yrkesmuligheter med mye bedre lønn. Arbeid i skolen framstår heller ikke som særlig lokkende, sier Sjøberg. Når merker vi krisen for fullt? Allerede nå. Få elever har full fordypning i realfag, og mangelen på kvalifiserte lærere er stor, sier Sjøberg. Realfag på Radium en Tilbake til strålebunkersen. Der står realfagslærer Ole Kristian Nordsveen fra Ullern videregående og følger med. Dette innebærer en uke ekstraarbeid for elevene. De får ikke utbytte i form av karakterer. Allikevel er det stor interesse for å delta, sier han. Halve kullet søkte med personlig søknad. Seks ble plukket ut på bakgrunn av motivasjon og Realfagsutfordringer Ca. 35 prosent av realfagslærerne i grunnskolen mangler faglig fordypning i realfagene de underviser i. Ti prosent av søkerne til allmennlærerutdanningen i 2008 hadde full fordypning i matematikk fra videregående skole, og kun fem prosent i fysikk. Åtte prosent av lærerne på videregående trinn 1 har mastergrad eller hovedfag i matematikk økte antallet førsteprioritetssøkere for høyere utdanning innen realfag med 12 prosent. Teknologiutdanningene økte med 30 prosent. Likevel er det langt igjen til gjennomsnittlig OECD-nivå. Elever med realfagsfordypning i videregående skole velger svært sjelden realfaglige studier. Realfaglige og teknologiske utdanninger har høyt frafall. Ifølge SSB vil etterspørselen etter kandidater med høyere realfaglig og teknologisk utdanning øke i årene framover, både i offentlig og privat sektor. Kilde: «Realfag for framtida», Kunnskapsdepartementets realfagsstrategi > 15 Utdanning nr. 12/22. juni 2012

16 Hovedsaken realfag «Ungdommer er nå mer opptatt av å realisere seg selv. Den realiseringen går ikke så ofte i retning av matematikk og fysikk.» Svein Sjøberg, professor ved Universitetet i Oslo Foto: WILLIaM GUnnESDaL karakterer, men vil noen av dem bli lærere? Jeg vil studere medisin. Etter dette har jeg fått enda mer lyst til det, for nå har jeg sett hvordan de faktisk jobber, sier Jenny Marthinsen (18). Medelev Jonathan Gjertsen (17) har også planene klare: Jeg tenker å søke på master i nanoteknologi ved NTNU, sier han. Dermed samsvarer de med funnene i den ferske doktorgraden til fysiker og forsker Maria Vetleseter Bøe ved Naturfagsenteret i Oslo. Hun analyserte svar fra ungdom om hva som gjorde at de valgte realfag. Mange jenter svarer at de ønsker å bli lege, mens mange gutter svarer ingeniør. 44 prosent av de spurte aner imidlertid ikke hva de vil videre. Veldig mange velger realfag i videregående fordi de vil holde alle dører åpne for videre studier, sier Bøe. Ungdommene i videregående skole svarer at særlig interesse, nytteverdi for videre studier, og selvrealisering og selvutvikling avgjør valget. Bøe mener samfunnet bedre må vise fram bredden i realfag og mulighetene det gir. Det stereotype bildet av realisten er for smalt, og det ødelegger mye. Mange ser kanskje ikke mulighetene for å realisere idealismen via realfag, men mange muligheter finnes som de unge bare ikke vet om, sier Bøe. Hvis ungdom skal velge realfag, må de ifølge doktorgraden få et overbevisende svar på spørsmålet «what s in it for me?». Vi må slutte å si at det å velge realfag er et fornuftsvalg. Det kan være like mye selvrealisering og idealisme i realfag som humaniora, sier Bøe. Hennes forskningsprosjekt er en del av Viljecon-valg, et forskningsinitiativ som tar for seg realfagsrekruttering. En masteroppgave derfra gjennomført i 2009 handlet om realfagslærerstudenter ved Lektor- og adjunktprogrammet (LAP), Universitetet i Oslo. Funnene derfra viser at lærerne på LAP skilte seg «dramatisk fra andre studenter» fordi de «i svært høy grad har blitt inspirert av sine tidligere lærere». Andre tall fra Vilje-con-valg viser at også studenter i matematikk og fysikk særlig har blitt inspirert av sine lærere til å velge realfag, og mange av disse studentene blir senere lektorer i skoleverket. Det vil si at for å få flere realfagslærere i framtiden, må vi ha flere realfagslærere nå. Maria Vetleseter Bøe er selv et eksempel på lærernes makt. Hun planla å studere engelsk framfor fysikk, men det var før hun første året ved universitetet satt på ex. fac.-forelesning med en kjemiprofessor som underviste i naturvitenskap og verdensbilde. Jeg husker at jeg tenkte: «Det er jo dette jeg skal gjøre». Det var som om moderskipet kalte meg hjem, smiler Bøe. Vil realisere seg selv, men ikke i realfag Regjeringen har svart på realfagskrisen med strategiplaner. I 2002 kom planen «Realfag, naturligvis», som skulle styrke realfagene fram mot 2007, og nye planer kom i 2007 og Kunnskapsminister Kristin Halvorsen kalte det julaften da årets søkertall viste 25 prosent økning til ingeniørutdanningene. I tillegg uteksamineres noe flere enn før. Da er vi kanskje på rett kjøl? Selv om det i fem til ti år produseres flere realister, er det, særlig i skolen, stor avgang i andre enden. Denne trenden må fortsette lenge for at totalsituasjonen skal bli bedre, sier Svein Sjøberg. Han tror vi kan se spiren til et trendskifte med høyere status og mer interesse for realfag. Undersøkelser viser imidlertid at nordmenn er blant dem som er mest positive til vitenskap og teknologi i Europa. Det er ingen krise når det gjelder holdninger til realfag og teknologi, sier Sjøberg. Det er jo et paradoks? Absolutt. Norsk ungdom er raskest i Europa til å ta i bruk ny teknologi, men de velger ikke dette som fag. Andre skal jobbe med det, men de vil ikke gjøre det selv. Så skal man ikke stikke under en stol at det krever konsentrasjon og hardt arbeid å lære seg realfag på høyt nivå. Ungdommer er nå mer opptatt av å realisere seg selv. Den realiseringen går ikke så ofte i retning av matematikk og fysikk, sier Sjøberg. Løser det med import Det pekes ofte på at Norge har mye høykompetent teknologisk arbeidskraft i oljesektoren, men Ivar Frønes på Universitetet i Oslo er likevel bekymret. Risikoen er at vi fyller behovet i oljesektoren med importert arbeidskraft som ikke slår seg ned i Norge. Da vil det ikke tilflyte oss innovativ kompetanse i fremtiden når oljen fases ut. For eksempel søkte rundt 120 søkere til ett stipend og ett postdoc-stipend i petroleumsgeologi ved Universitetet i Oslo, men ingen av søkerne var etnisk norske, sier han. Han viser til at de såkalte STEM-fagene (naturvitenskap, teknologi, ingeniør og matematikk) er fundamentet i et høyteknologisk samfunn. Marerittet for et oljesamfunn som vårt, er at alle er økonomer, sosiologer, hobbykunstnere eller baristaer, gjerne på deltid, samtidig som vi Norske skoler og kommuner setter i gang tiltak for å bli best i realfag. I 2014 flytter Ullern videregående skole inn i Oslo Cancer Center Innovasjonspark ved Radiumhospitalet. 16 Utdanning nr.12/22. juni 2012

17 har en stor andel trygdede og en svært stor offentlig sektor. Og så kommer plutselig andre tider, sier Frønes. Hva kan gjøres? Oppmuntre økonomisk til utdanninger det er stort behov for. Det er vel nokså kontroversielt? Det skjer allerede hvis man i dag velger samisk i bestemte kombinasjoner med annen utdanning. Slike tiltak bør man vurdere når det gjelder kompetanseutvikling på områder med store samfunnsmessige behov og sviktende rekruttering, sier Frønes. Harald Åge Sæthre, prosjektleder ved Universitetet i Bergen, er enig med Frønes i at Norge løser en del problemer midlertidig gjennom å importere arbeidskraft. - Vi kan selvsagt stikke hodet i sanden og håpe at det går bra, men det gjør ikke det. Realfagsutfordringene må vi ha en bevisst plan for å møte, sier Sæthre. - Og har du en plan? - Ingen kan løse det alene, og vi er inne i en negativ sirkel. Skal du få ungdom interessert i disse fagene, må de møte en inspirerende skole med dyktige lærere. Med mangel på kompetente realfagslærere går ikke det, sier Sæthre, som tror at kampanjer og handlingsplaner har hatt effekt på interessen for realfag. - Men jeg er veldig redd for at de nå tror de har løst problemet fordi man i år ser en økning i søkermassen til realfag. Da tar de grundig feil, sier Sæthre. Må nyansere ordet krise På tide å forflytte seg til hjørnebordet på kafeen Bare Jazz i Oslo for en siste faglig mening. Vi må nyansere ordet krise, men vi har en realfagsutfordring, sier Borghild Lundeby, lederen for Renate-senteret i Trondheim, Kunnskapsdepartementets nasjonale ressurssenter for realfagsrekruttering. For det første må alle elevene få god nok opplæring til å mestre hverdagslivets realfagsutfordringer. For det andre har flere næringer problemer med rekruttering av realfagskompetanse. Det er en stor utfordring, sier Lundeby. Hva med pensjoneringsbølgen blant realfagslærere? Det er alvorlig, og det vil ta tid å rette opp, sier Lundeby. Hun mener folks syn på realfag er for snevert, og at ungdommene må få gode rollemodeller å identifisere seg med. Det er in å si at man har litt matteangst, mens ingen skryter av at de er dårlige til å skrive, sier Lundeby. Hun mener den seneste realfagsstrategien fra regjeringen er bredere forankret og mer tiltaksfokusert. Det er bra, for dette er ikke bare skolens ansvar. Næringslivet og resten av samfunnet må ta sin del av ansvaret, og det virker nå som alle de små bekkene begynner å renne sammen, sier Lundeby. Får vi til dette med kampanjer og realfagsprat? Kampanjer skaper blest, men de må følges opp med strukturelle grep. Gjennomgripende endringer må til, sier Lundeby. Og hva er aller viktigst? Gode og engasjerte lærere. Realfag og verdenskrig Utdanning ringer realfagslærer Ole Kristian Nordsveen på Ullern videregående skole for en oppsummering. Føler du deg som en utdøende rase? Nei, det gjør jeg ikke, sier Nordsveen. Han har imidlertid sett statistikken på aldrende realfagslærere. Nylig så jeg et søylediagram over andelen fysikklærere fordelt etter alder. Veldig mange er rundt 60 år. Det er ikke tvil om at mange forsvinner de neste ti årene, sier Nordsveen. Han er blant de få prosentene realfagslærere under 39 år. Ullern videregående har klart å rekruttere flere unge realfagslærere. Antall elever som velger realfagsfordypning er også over gjennomsnittet. Nordsveen mener realfag må få mer anerkjennelse som allmennkunnskap. Der er det en kjempejobb å gjøre. Elementær realfagskunnskap bør være like selvfølgelig å kunne blant norske skoleelever som datoen for tyskernes invasjon av Norge under andre verdenskrig, sier Nordsveen. «Det er in å si at man har litt matteangst, mens ingen skryter av at de er dårlige til å skrive.» Borghild Lundeby, leder for Renate-senteret Nettsider (realfagsutdannede rollemodeller som drar på skolebesøk) (Kunnskapsdepartementets nasjonale ressurssenter for realfagsrekruttering) (nasjonalt senter for naturfag i opplæringen) no (nasjonalt senter for matematikk i opplæringen) (linker til alle regionale Vitensentre) 17 Utdanning nr. 12/22. juni 2012

18 Kort og godt «Sommer over hver en vang, skjønne dager, lyse netter.» Herman Wildenvey, forfatter ( ) Utdanning ønsker alle våre lesere en riktig god sommer! Dikt Litteratur Ungdommens favoritt: «Dystopia III» Juryen med niendeklassinger fra sju ungdomsskoler, fra Finnmark i nord til Vest-Agder i sør, har talt: Årets beste ungdomsbok er «Dystopia III». 31. mai mottok forfatter Terje Torkildsen UPrisen for boka. Torkildsen, som også vant UPrisen i 2009 for boken «Marki Marco», var svært begeistret da han tok i mot prisen: Det er stas å vinne for andre gang. Takk for at dere gadd å lese nynorsk, sa han blant annet til salen. Det er sjette gang UPrisen deles ut, og fjerde gang en bok på nynorsk vinner. Torkildsen mottok det nylaga UPrisen-diplomet, tegnet av tegneserieskaperen Jason. I tre måneder har juryen lest og diskutert de fem nominerte titlene som var, foruten vinneren, Åshild Moldskreds «Mørketid», Jan Henrik Nielsens «Høsten», May Grethe Lerums «Solstorm 1» og Kjetil Johnsens «Den 4. parallell. Maria-eksperimentet». Mirela Gashi, Alvdal ungdomsskole og Ragnhild Misje, Fiskå skole delte ut prisen til Terje Torkildsen foran en fullsatt festsal i Kulturhuset på Lillehammer. FOTO VIBEKE RØGLER ILL.FOTO: SXC Etter nattregnet Sølvbunkestråene står bøyd langs skogsvegen, tunge etter natteregnet. Dråper ligger funklende i lupinbladene. Furubarken på sørsida er mørk og mjuk. Vasspytter styrer stegene dine, mens morgendisen langsomt løfter seg, forsvinner mot varme, lette sommerskyer. Steinar Bråten Sitat fra skolehverdagen: Lærer: I subtraksjon kaller vi svaret for differanse. Er det noen som har hørt det ordet før? Elev: Ja, jeg har da hørt om differansetimer. Innsendt av Nina Warloe, Vestfold Sagt under fylkesårsmøte: Presisering TEKST: Marit Bendz «På Byrknes er det framleis bygdedans, eg er vakt av og til. Litt utpå kvelden kom ein tidlegare elev, som vi jobba masse med i teorifaga, bort til meg. Du Helge, kor mykje tenar du? Eg svarte som sant var. Då lo den tidlegare eleven rått. He he, veit du kor mykje eg tener på Mongstad?» Helge Pedersen, rektor ved Byrknes barnehage og skule, Gulen, under fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane I artikkelen «70 år siden arrestasjonen av lærerne» i Utdanning 10/2012, side 26, navngis ikke tegneren. Tor Engvoll har gjort redaksjonen oppmerksom på at tegnerens signatur HÅ står for Herløv Åmland, lærer i Lyngdal kommune og Bærum (Haslum) i en årrekke og også Engvolls lærer. Åmland var også en kjent kunstner i lokalmiljøet. 18 UTDANNING nr. 12/22. juni 2012

19 Ut i verda Afrika Harde vilkår for afrikanske skular I Kamerun er det i snitt ei matematikkbok for kvar 13. elev. I Tsjad er har den gjennomsnittlege førsteklassen 85 elevar. Og i ei rekkje land er over 80 prosent av skulane utan straum, og dei fleste av desse er i Vest-Afrika. Dette er nokre av funna i ei ny kartlegging som ifølgje FN er den første i sitt slag, basert på data frå 45 afrikanske land. På Bweyale Primary School i Uganda er det hundre elevar per lærar og seks elevar for kvar lærebok. Ei FN-kartlegging syner store ressursproblem for afrikansk skulestell. FOTO GIDEON MENDEL/CORBIS/SCANPIX Malaysia Sterk auke i førskuleborn Frå 2005 til 2010 auka delen av 5- og 6-åringar som gjekk i malaysiske førskular frå 16 til 44 prosent, ifølgje styresmaktene. Ein statsråd seier til avisa New Straits Times at dette er ein del av ei generell styrking av utdanningssystemet i landet. Samstundes har delen av folket som kan lese, auka frå 91 til 93 prosent. Pedagogikk årsstudium Statsvitenskap årsstudium Sosiologi årsstudium Spesialpedagogikk GLSM for førskolelærere Småbarnspedagogikk Biologi Mediepedagogikk Pedagogisk utviklingsarbeid Karriereveiledning 60 stp 60 stp 60 stp 30 stp 30 stp 30 stp 30 stp 15 stp 15 stp 7,5 stp PÅ NETT MED DE BESTE 19 UTDANNING nr. 12/22. juni 2012

20 Aktuelt Utdanningsforbundet Handal aktuell som nestleiar Steffen Handal frå Oslo seglar opp som ein sterk kandidat til ny nestleiar i Utdanningsforbundet etter at fylkesårsmøta har nominert til sentrale verv. TEKST Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no Nominasjonen frå fylkesårsmøta til leiarvervet utløyser inga spenning. Alle lag har nominert Mimi Bjerkestrand, og av desse er det berre Nord-Trøndelag og Rogaland som har nemnd andre leiarkandidatar i tillegg til henne. Samstundes held noverande 2. nestleiar Ragnhild Lied frå Møre og Romsdal posisjonen. Men det er framleis ikkje avgjort om Utdanningsforbundet etter landsmøtet i november i år skal ha ein eller to nestleiarar. Og det skil berre tre nominasjonar mellom Lied og Handal. Noverande 1. nestleiar Haldis Holst tar ikkje attval. 18 fylkesårsmøte har Ragnhild Lied på lista over nominerte til nestleiarvervet, medan 15 har Steffen Handal. Men alle fylkesårsmøta har ikkje nominert ut frå same malen. Til dømes seier Telemark at dei vil ha Ragnhild Lied som ein nestleiar og Steffen Handal eller Kolbjørg Ødegaard som ein annan. Hordaland og Oppland seier at om Utdanningsforbundet framleis skal ha to nestleiarar, vil dei ha Handal og Lied, men om det berre skal vere ein, skal den eine vere Handal. Fleire fylke har nominert Handal og Lied saman med ein eller to andre nestleiarkandidatar, utan å prioritere mellom dei. Oslo er einaste staden der fylkesårsmøtet ikkje har nominert Ragnhild Lied til ny nestleiar. Fylkeslaget har heller ikkje nominert Handal til dette vervet, men som kontaktperson for grunnskole. Når landsmøtet i Utdanningsforbundet skal velje nestleiar, vil dei store fylkeslaga ha fleire delegatar enn dei mindre. Men ser ein etter fordelar for Handal og Lied ut frå storleiken på fylkeslaga, er det også vanskeleg å sjå eit mønster som kan resultere i fleire røyster til den eine enn til den andre. Ragnhild Lied seier til Utdanning at det er hyggjeleg å vere nominert av så mange fylkeslag. Men ho vil ikkje kommentere korleis det kjenst at Steffen Handal pustar ho så sterkt i nakken samstundes med at det ikkje er avklart om Utdanningsforbundet framleis skal ha to nestleiarar. Andre kandidatar Sogn og Fjordane går inn for Terje Skyvulstad frå Østfold som ny nestleiar saman med Ragnhild Lied, medan Møre og Romsdal har nominert Ragnhild Lied saman med Kolbjørg Ødegaard, medan Akershus berre har nominert Lied. Kolbjørg Ødegaard er nominert av seks fylkeslag. Men i fem av dei er ho nominert som ein av tre eller fire leiar- og nestleiarkandidatar. I tillegg er to andre nominert som nestleiarkandidat av eitt fylke. Evy Ann Eriksen er nominert i Nordland saman med Lied, Handal og Ødegaard, og Terje Vilno er nominert i Hedmark saman med Handal og Lied. - Hyggelig og litt skummelt Steffen Handal var på fylkesårsmøtet i Oppland da han ble nominert til vervet som nestleder til sentralstyret. Da ante han ingenting om nominasjonen i de andre fylkene. TEKST Sonja Holterman Steffen Handal vert nemnd av mange fylkeslag som ny nestleiar i Utdanningsforbundet. Men mange nemner òg noverande nestleiar Ragnhild Lied (t.h.), her saman med 1. nestleiar Haldis Holst og leiar Mimi Bjerkestrand. ARKIVFOTO: MARIANNE RUUD/ TOM-EGIL JENSEN Utdanningsforbundet Oppland er ett av fylkeslagene som nominerte Steffen Handal som ny nestleder i sentralstyret. Mimi Bjerkestrand ble nominert til leder og Ragnhild Lied til nestleder. Handal var innom møtet som ble holdt på Hafjell utenfor Lillehammer fra 9. til 11. mai. - Det er veldig hyggelig, og samtidig litt skummelt, sier Steffen Handal. 20 UTDANNING nr. 12/22. juni 2012