TRYGG I TJELDSUND Skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid

Transkript

1 TRYGG I TJELDSUND Skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid - ca innbyggere - Fastlandet, Hinnøy og Tjeldøy - ligger mellom Harstad og Narvik - Norges Brannskole, ROS Politikk: - Formannskap - Kommunestyre Administrasjon: - 3 nivå kommune - Interkommunalt samarbeid på flere områder (Evenes og Skånland)

2 Prosess i Tjeldsund ved oppstart - Vedtak i Regionrådet om at Tjeldsund skulle delta - Inngikk samarbeidsavtale med Norsafety - Forankret prosjektet i rådmannens ledergruppe - Etablerte arbeidsgruppe: helse- og omsorgssjef, helsesøster, oppvekstsjef/folkehelsekoordinator Arbeidsgruppa ble senere utvidet med: PLU/planarbeider og representant fra eldrerådet Nå også kulturkoordinator og folkehelsekoordinator

3 Videre prosess Utpekte leder for gruppa, men enighet om å arbeide etter flat struktur med felles ansvar og fordeling av oppgavene. Møter i arbeidsgruppa ble gjennomført ca 1g pr mnd. I tillegg deltok medlemmene i gruppa på de 4 kompetansehevende samlingene i prosjektet. Arbeidsmøtene har vært arbeidsretta, effektive og til saka, men det har vært ei utfordring å følge opp arbeidet mellom møtene/fagsamlingene. Det har vært gitt informasjon til rådmannens ledergruppe, eldrerådet, kommunelegen i ETS, tverrfaglig møte i satsingen Vårres unga vårres framtid og i ledermøter i skoler og barnehager. Prosjektledelse fra Norsafety har gjort en solid jobb. Nyttig materiell, gode og varierte forelesninger på samlingene, på tilbudssiden ift oppfølging

4 Kunnskap høstet Tema ved fagsamlinger: «Klok av skade» - Om nødvendigheten av gode skadedata, hvordan man skaffer seg tilgang til, og bruker slike data «Fullt fokus på barn, unge og eldre» - Om risikoutsatte grupper, hvorfor? Og hva innebærer godt forebyggende arbeid i forhold til disse gruppene «Skadeforebygging og sikkerhet i plan» - Om hvordan få skadeforebygging og sikkerhet til å bli en del av kommunens planmessige folkehelsearbeid

5 Kunnskap høstet Om egen kommune gjennom datainnhenting på skader fra: - egen skaderegistrering - skaderegistrering UNN, Harstad - Folkehelseprofilen fra Tjeldsund - øvrige registre og statistikker Gjennom gode eksempler fra andre kommuner og nyttige nettsider (ref perm fra Norsafety)

6 Resultater: Skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid er et av resultatområdene i samarbeidsavtalen Tjeldsund kommune har inngått med Nordland Fylkeskommune på folkehelse. Er i gang med å utarbeide tiltaksplan for skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid i Tjeldsund (ferdig i løpet av 2015) Satsingsområder 2015: Fall-forebygging - hjemmeboende eldre og eldre i institusjon Sikkerhet i båthavner, private og kommunale Trafikksikkerhet

7 TRYGG I TJELDSUND Skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid Fall-forebygging, hjemmeboende eldre og eldre i institusjon Hvorfor? Redusere fall og skader blant eldre hjemme og på institusjon Hvordan? utarbeide/bruke nytt avviksskjema for fall kartlegging av hjemmeboende utdeling av brosjyre til hjemmeboende oppstart individuelle tiltak utarbeide evalueringsstrategi

8 TRYGG I TJELDSUND Skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid Trafikksikkerhet Hvorfor? Innhentede skadedata og lokalt engasjement Hvordan? Vitalisere arbeidet med å realisere Trafikksikkerhetsplanen for Tjeldsund Sikre båthavner/kaier kommunale og private Hvorfor? Tjeldsund omringet av vann/hav Antall fritidsbåter økt Flere bruker havet til rekreasjon Dødsulykke og flere nestenulykker Sette temaet på dagsorden. Få sjøvett og sikre båthavner/kaier til å bli en «snakkis» og en «gjøris»

9 Sikre båthavner/kaier - kommunale og private Hvordan? Arr møter i de ulike bygdene der båtforeningene + andre interesserte var invitert. Av 8 båtforeninger møtte 7. Mål for møtene: Løfte temaet opp og fram. Hva kan de ulike båtforeningene bidra med for hverandre? Hvordan jobbes det i dag/tanker framover? Utveksle gode ideer og utfordringer. Hva kan kommunen bidra med? Hvordan kan en i fellesskap jobbe videre for å sikre båthavnene /kaiene i Tjeldsund? Felles søknader tilskudd til sikkerhets- og førstehjelpsutstyr Behjelpelig med å arrangere livredningskurs, båtførerkurs Fortsette å ha vann/varmt vann i de to bassengene våre svømmeferdighet Informasjonsmateriell litteratur, brosjyrer Ønske om at kommunen inviterer til et felles møte til høsten - etter båtsesongen Målrettet holdningsskapende arbeid

10 Utfordringer Å forankre og skape eierforhold til prosjektet i hele organisasjonen politisk og administrativt Å sørge for fortløpende informasjon og dialog om prosjektet i hele kommuneorganisasjonen og til innbyggerne i kommunen Å skaffe valide skadedata Tidsklemma. Ingen i arbeidsgruppa «frikjøpt» tid til prosjektet

11 Evenes kommune

12 Ann- Kristin Skånhaug (leder hjemmetjenesten) Gunnar Bergvik (helse- og omsorgsleder) Asbjørn Pettersen (Pensjonistforeningen) Janne Lyngmo (hjelpepleier hjemmetjenesten) Stine Fedreheim (leder sykehjem)

13 Tall fra UNN Harstad som viser skadedata for personer skadde og innlagte i perioden 95 personer ble innlagt Fall er hyppigste årsak til skade 20 lårhalsbrudd -> ca kr i kostnad pr brudd Ingen lokal skaderegistrering på legekontor.

14 73 fall fra Hva viser kartleggingen: : Fall fordelt på 8 ulike pasienter Flest fall på natt, jevnt fordelt på dag/aften. Flest fall skjer på pasientens rom Flest fall gir ikke synlig skade. Ingen alvorlige skader

15 1. Informasjons- og holdningsskapende arbeid - Øke kunnskap om fallforebygging blant innbygger og politikere 2. Kompetansehevende tiltak - Ansatte kurs: fallrisikovurdering, velferdsteknologi 3. Tiltak for eldre på institusjon - Velferdsteknologi - Fallrisikokartlegging - Ernæringsrisiko - Medikamentgjennomgang 4. Tiltak for hjemmeboende eldre - Opprettelse av ergoterapeutstilling, forebyggende arbeid. - «Sand til strøing» abonnement - «Boligsjekk» for eldre over 80 år: likemannsprinsippet eldre besøker eldre

16 Økt bevisstgjøring om skade- og fallforebyggende arbeid blant innbyggere, ansatte og politikere. Planen ble vedtatt av kommunestyret februar Opprettelse av ergoterapeutstilling i Evenes Frivillighetsmobilisering Økt kompetanse

17 Planen er presentert i formannskap og eldreråd, vedtatt i kommunestyret. Ergoterapeut er ansatt fra august 2015 «Sand til strøing» er under etablering fra høsten Aktiv planlegging sammen med folkehelsekoordinator.

18 Viktig med forankring i ledelsen både administrativt og politisk. En riktig sammensatt arbeidsgruppe som jobber sammen om prosjektet Frikjøp av tid for prosjektleder for skrivearbeidet Se tidlig i prosessen på hvordan andre kommuner har gjort dette

19 TryggNarvik 2013

20 Hvem er tryggnarvik? Den gang var gruppe i Narvik kommune bestående av Folkehelsekoordinator Rådgiver Miljørettet helsevern Kommuneoverlege Enhetsleder Helsetjenester Ingeniør Veg og Park Fagleder Lærings- og MestringsTjenesten

21 Fallforebyggende arbeid i Narvik kommune I institusjon Hjemmeboende

22 Institusjon Tiltak for heldøgns omsorgsinstitusjoner Hovedmål for arbeidet. Redusere antallet tilfeller av fall Begrense skader når fall inntreffer Tiltakene gjennomføres hos hver enkelt institusjon Følgende inkluderes som skade: Kutt som krever suturer, forstuelser, alle hodeskader, mistanke om brudd, skrubbsår og hudavskrapninger som krever behandling

23 Hjemmeboende (strøsand) Fallforebyggende tiltak for hjemmeboende eldre Hva er planen? Strøsand til 200 husstander Kriterier? Aleneboende over 75 år Samarbeid mellom Narvik kommune og Agenda AS (

24 Hverdagsrehabilitering pågående prosjekt Siktemål for individet Bedre helse til enkeltindividet Forebygge falltendens

25 Skadeforebygging - Barn og unge Kontinuerlig oversikt skadestatistikker fra skoler og barnehager Eget skaderegister oversikt over alvorlighetsgraden og antallet skader Aktuelle tiltak vurderes fortløpende Foreløpig konklusjon: Kommunen fortsetter sitt kartleggingsarbeid for skader i skole og barnehage

26 Trafikksikkerhet Sikring av spesielt utsatte veikryss tilskudds finansiert tiltak Kryssningspunkt bilvei/togsspor - sykelister jernbaneovergangen Fagernesskrenten Andre tiltak under arbeid Temaplan for trafikksikkerhet i Narvik kommune

27 Fritid- og idrettsskader En del skader i forbindelse med fritid og idretts aktivitet Dette tyder på at befolkningen er aktive, noe som er bra, men samtidig er det vanskelig å iverksette konkrete forebyggingstiltak på dette området. Vi avventer tiltak her Spesielt utsatte grupper: Slalom, ishockey m.fl.

28 Hva gikk ikke bra? Skadedata fra UNN: - kunne ha støttet oss mer da vi brukte mye ressurser for å få ut statistikk fra skadedatabasen Manglende engasjement i arbeidsgruppa 2 stk sitter igjen

29 Veien videre Omstrukturering av arbeidsgruppa Prosjektgruppen gikk over til å være en varig driftsgruppe initiere og tilrettelegge for tiltak og ha oversikt over tiltak som gjennomføres Komme godt i gang med systematisk arbeid Fortsette møtevirksomhet med utvalgte målgrupper Mediesak, kan Frivillighetssentralen bidra? Andre: eldrerådet, FAU, idrettslag(idrettsrådet), politi, brann etc.

30 Suksessfaktorer Forankring hos ledelsen og evt politisk i økonomiplan Bred sammensatt gruppe (eldreråd, skole, barnehage etc) Tidlig synliggjøring av arbeidet for å skape engasjement både internt og eksternt God kartlegging av skadebildet/ulykkessituasjonen i egen kommune

31 Skadeforebyggende arbeid i Ballangen O I prosjektet har enhetsleder og fagleder for åpen omsorg, rådgiver helse/velferd, frivillighetssentralen, teknisk avdeling, helsesøster, eldrerådet vært med. O Vi har satt ned to arbeidsgrupper som skal fortsette med skadeforbyggende arbeidet, O Arbeidsgruppe 1 består av Helsesøster, teknisk, barnehager og skoler, FAU. De har hatt to møter og ser på sikkerhet på skoleveien og trafikksituasjonen rundt skole og barnehage i Ballangen.

32 Skadeforebyggende arbeid i Ballangen O Arbeidsgruppe 2 arbeider med eldre sikring,og denne gruppen består av O Enhetsleder åpen omsorg, enhetsleder institusjon, frivillighetssentralen og eldrerådet. O De har legt fokus på fallforebygging og planlegger hjemmebesøk hos alle hjemmeboende innbygger over 80 år. O Det har også blitt kjørt strøsand og salt i kasser hjem til alle eldre over 72 år. Dette prosjektet har blitt sponsret av folkehelskoordinator.

33

34 Organisering av arbeidet i gruppa: Kartlegging av mulige «ulykkes feller» rundt barnehagene og skolene i kommunen. Valg av hvilke oppgaver vi velger å arbeide med i første omgang. Arbeidsmøter der oppgaver ble fordelt og fulgt opp på neste møte. Avtalt møte med rådmannen.

35 Arbeidsområder: O Kontroll av lekeapparater. O Rutiner for reparasjon av utstyr og lekeapparater på uteområder og innendørs fellesarealer som benyttes av skoler, barnehager, lag og foreninger. O Sikkerhet og vernerunder på fellesarenaer som flerbrukshallen. O Trafikkforhold rundt Ballangen skole

36 Fortsettelse arbeidsområder: O Trafikkforhold rundt Kjeldebotn skole. O Avkjøring til Bøstrand barnehage.