SLUTTRAPPORT «Trygg i Nordland - pilot Ofoten»

Transkript

1 SLUTTRAPPORT «Trygg i Nordland - pilot Ofoten» Stig Fredriksson 19. aug 2015

2 1 Prosjektnummer Journalnummer Utarbeidet dato: 412 Behandles dato: Prosjekteier: Utarbeidet av: 28.aug 2015 Ofoten regionråd Prosjektleder Stig Fredriksson Beslutning: Signatur (prosjekteier)

3 2 Sammendrag Prosjektet "Trygg i Nordland" ble utviklet av Norsafety og presentert første gang for Nordland fylkeskommune i november og tre måneder senere for Ofoten regionråd. Etter en lengre saksbehandlingstid ble det i løpet av første halvår 2013 fattet vedtak om finansiering og deltakelse. Prosjektet startet opp våren og avsluttet med første halvår Hoveddelen av aktivitetene er gjennomført i løpet av Avsluttende erfarings -og spredningskonferanse med 30 deltakere ble avholdt på Bjerkvik hotell 18. juni Regionrådet i Ofoten har stått som eier av prosjektet og Norsafety har vært engasjert som prosjektledelse. Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland og Helse Nord RHF har stått for finansiering. Første bevilgning til prosjektet ble gitt av Nordland fylkeskommune i mars Endelig vedtak om oppstart av prosjektet ble fattet av Ofoten regionråd i møte 26. juni Regionrådet inngikk høsten 2013 en oppdragsavtale med Norsafety om gjennomføringen og senere på høsten ble det inngått samarbeidsavtaler mellom Norsafety og den enkelte Ofoten-kommune. Det ble i disse drøftingene avklart at oppstart av kompetansesamlinger tidligst kunne skje i begynnelsen av Følgende fire Ofoten-kommuner har deltatt aktivt i prosjektet; Ballangen, Narvik, Tjeldsund og Evenes. Disse fire har siden februar 2014 hatt oppnevnt prosjektgrupper på 5-7 personer slik det framgår av vedlagt deltakeroversikt. Den femte kommunen, Tysfjord, så seg ikke i stand til å stille med noen prosjektgruppe men er blitt holdt løpende orientert om innhold og fremdrift. Oppstartsamling ble avholdt som et heldagsseminar i Narvik 19. februar. Deretter fulgte tre heldags kompetansesamlinger, samtlige avviklet i Narvik, i mars, april og mai. Samlingene var en blanding av forelesninger og gruppearbeider. Flere av forelesningene ble gjennomført som videokonferanser. Program fra samlingene og presentasjoner eller videoopptak er å finne her 1. I løpet av høsten 2014 har prosjektgruppene jobbet «hjemme», med bistand fra Norsafety, med å sammenstille sluttrapport eller plan. Prosjektet er blitt gjennomført innenfor en kostnadsramme på 1 mill. kr, hvorav Norsafety har bidratt med kr gjennom bevilgning fra Helse Nord RHF. Nordland fylkeskommune har finansiert et tilsvarende beløp og Fylkesmannen i Nordland har bidratt med kr Kommunenes egenandel har bestått av bruk av egne ansatte. 1

4 3 Innhold Sammendrag Begrunnelse og mål Framdriftsplan og milepæler Måloppnåelse Resultater Evenes kommune Tjeldsund kommune Narvik kommune Ballangen kommune Overføringsverdi og spredning Oppfølging og videreføring Vedlegg: Prosjektregnskap med revisorberetning

5 4 1. Begrunnelse og mål Å forebygge personskader som følge av ulykker er en stor og viktig oppgave i folkehelsearbeidet og et ansvar som påhviler både det offentlige og hver enkelt av oss. Det offentliges ansvar er i hovedsak hjemlet i Folkehelseloven fra 1. januar Hver dag har om lag personer i Norge behov for medisinsk bistand som følge av ulykkesskader. Dette utgjør mer enn skadetilfeller i året. Av disse får varige mén og nedsatt funksjonsevne, og omlag personer dør som følge av skadene. Ulykker er de enkelthendelser som tar flest liv blant personer under 45 år. Det er med bakgrunn i erfaringstall fra Skaderegisteret ved UNN Harstad foretatt beregninger av ulykkes-/skadefrekvenser i Nordland fylke personer dør i ulykker i Nordland hvert år og rundt skades blir innlagt på sykehus og 700 av disse er eldre med lårhalsbrudd. Over ungdommer skades og rundt barn og unge skades i skoleulykker. Innsatsen for forebygging av ulykker som medfører personskader har foreløpig lav prioritert i de fleste kommuner og regioner. Varierende oversikt over skadetilfeller og varierende forankring i det lokale folkehelsearbeidet hemmer effektiviteten i dette arbeidet. Folkehelsearbeidet er enda i liten grad blitt et tverrsektorielt ansvar og forebygging er lite prioritert i helsetjenesten. Norge fikk fra 1. januar 2012 en egen folkehelselov som stadfester at forebygging av skader og ulykker er en fullverdig del av folkehelsearbeidet, og like viktig som kampen mot livsstilssykdommer, røyking og rusmidler Prosjektets hovedmål har vært å tilføre kunnskap, økt handlingskompetanse og en god organisering av det sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid i Ofoten-kommunene. Den kunnskapsbaserte tilnærmingen har blant annet medført et ekstra fokus på tiltak i forhold til grupper som har høyere skaderisiko enn andre, spesielt eldre og ungdom. Prosjektets delmål har vært å: gjennomføre et kompetanseprogram for ansatte, frivillige og brukerrepresentanter stimulere til, og bistå med, utarbeiding av handlings- eller tiltaksplaner gjennomføre en erfarings -og spredningskonferanse som avslutning av prosjektet tilby en kompetansespredning til øvrige kommuner i fylket og fylkeskommunen

6 5 2. Framdriftsplan og milepæler I den opprinnelige fremdriftsplan fra mai 2013 var det tenkt at prosjektets kompetansedel skulle starte opp høsten Dette viste seg ikke å kunne gjennomføres da flere av kommunene meldte at man ikke hadde kapasitet til å stille med prosjektgrupper før tidligst i begynnelsen av Oppstartsamling ble derfor avviklet 19. februar De fire felles seminardagene ble så gjennomført i de kommende fire måneder, den siste 19. mai Milepæler knyttet til organisering, finansiering og kompetansebygging og spredning er blitt oppnådd slik som planlagt dog med forsinkelser. Prosjektet ble formelt avsluttet med erfarings -og spredningskonferanse på Bjerkvik hotell 18. juni Evenes kommune er ved prosjektets avslutning den eneste av kommunen som har ferdigstilt en tiltaksplan som også er politisk behandlet. Plan og vedtak kan leses her. 3. Måloppnåelse Prosjektets hovedmål har vært å tilføre kunnskap, økt handlingskompetanse og en god organisering av det sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid i Ofoten-kommunene. Prosjektets kunnskapsbaserte tilnærming har betydd et ekstra fokus på spesielt risiko og skadeutsatte grupper som eldre og ungdom. Prosjektets viktigste delmål har vært å: 1. gjennomføre et kompetanseprogram for de utpekte prosjektgrupper 2. bistå i utarbeiding av handlings-/tiltaksplaner 3. gjennomføre en erfarings -og spredningskonferanse som avslutning av prosjektet 4. tilby en kompetansespredning til øvrige kommuner i fylket og til fylkeskommunen Samtlige delmål anses som oppfylt.

7 6 4. Resultater Det viste seg tidlig at prosjektet var utstyrt med overoptimistiske tidsestimat. Stort sett alle faser av prosjektet har tatt lenger tid enn først planlagt. Det tok lenger tid å skaffe nødvendig forankring og finansiering, lenger tid å få til en god lokal organisering og etablering av prosjektgrupper og lenger tid til å få sydd sammen sluttrapport eller handlingsplan. Den eneste fase hvor det har vært mulig å holde tidsplanen gjaldt gjennomføringen av de fire dagssamlingene. Selv om prosjekttiden er blitt forlenget med et halvt år har en likevel klart å holde de vedtatte kostnadsrammer. Det er ikke blitt gjennomført noen skriftlige underveisevalueringer, men de muntlige utsagn som er kommet både fra prosjektgruppene og styringsgruppen har vært overveiende positive. Flere grupper har konstatert at det tok litt tid før man «skjønte» hva oppgaven/oppdraget egentlig handlet om, altså før man klarte å skape en slags felles forståelse for hva det var man skulle oppnå. Flere har også meldt om den velkjente «tidsklemma» ved at man kunne ha ønsket seg en bedre avklaring fra egen ledelse på frigjort tid eller avlastning fra ordinære oppgaver. Alle som har inngått i prosjektgruppene har meldt om økt kunnskap og kompetanse, gjennom prosjektperm, kompetansesamlinger, tilgang til Norsafety sin nettside og fra høsten 2014 gratis tilgang til e-læringskurset «Skadeforebygging og sikkerhet». Alle kommuner har fått tilgang til skadedata fra UNN Harstad og UNN Narvik og alle har i større eller mindre grad gjennomført egne undersøkelser for å utdype det lokale skadebilde. Alle har iverksatt eget plan-/tiltaksarbeid og iverksatt konkrete tiltak. Alle fire kommuner har i 2014 inngått folkehelseavtale med Nordland fylkeskommune hvor det i den kommunespesifikke del er innarbeidet et krav om at man skal utvikle en systematisk bruk av tilgjengelige skadedata samt å få utarbeidet en handlingsplan for skadeforebygging og sikkerhet innen utgangen av 2015 (Ballangen 2016). Alle kommunene har fått opprettet stilling/funksjon som folkehelsekoordinator. Her følger en oppsummering av hovedsaker fra respektive kommune. Det vises også til kommunenes egne presentasjoner på «Bjerkvik-konferansen». 4.1 Evenes kommune Her fikk prosjektgruppen en tidlig oppfordring fra rådmannen om å konsentrere sitt arbeid rundt eldregruppenes skadebilde og behov. Dette har man også klart å leve opp til og formannskapet fikk i desember 2014 en orientering om det planutkast som gruppen hadde utarbeidet. Planforslag ble formelt overlevert rådmannen i januar 2015, og behandlet av kommunestyret 19. februar. Plan og vedtak er som tidligere nevnt å finne på Norsafety sin nettside. Planen har en beskrivende del som blant annet redegjør for den fallregistrering som ble foretatt på Evenes Syke -og Bygdeheim (ESB) over en periode på 9 måneder fra 1. april Planforslagets andre hoveddel består av 25 tiltak av varierende størrelse spredt over en tidsperiode på fire år. Kommunen har i løpet av prosjektperioden fått tilsatt folkehelsekoordinator i halv stilling og vedkommende vil ha et hovedansvar for oppfølging av eldresikkerhetsplanen. Viktige deler av planen vil bli integrert i den kommunedelplan for folkehelse som nå er under utarbeiding.

8 7 Av konkrete tiltak kan nevnes: Opprettelse av stilling som ergoterapeut i Forbedring av eksisterende «Strøsand-service» slik at trengende eldre kan få strøsand levert direkte på dør i vinterhalvåret. Kurs-/kompetansetiltak rettet mot bestemte grupper av ansatte. Fortsatt fallskaderegistrering nå også i hjemmetjenesten. Det er søkt om prosjektmidler fra Helsedirektoratet til sosiale velferdstiltak/sosiale møteplasser og det vil senere i år bli søkt om prosjektmidler til velferdsteknologitiltak fra fylkesmannen. Medvirkningen fra frivillige skal styrkes gjennom ulike mobiliserings -og stimuleringstiltak. Man foreslår etablering av Frivillighetssentral og ønsker å få utredet mulighetene for en lokal skaderegistrering ved den interkommunale legevakt. Evenes kommune markedsfører seg siden juli 2014 som en «folkehelsekommune» og har på egen nettside mye bra informasjon om ulike folkehelsetiltak og innbyggerne inviteres på ulike måter til dialog og medvirkning om folkehelsearbeidet Tjeldsund kommune Tjeldsund kommune har fra tidligere et godt rykte som folkehelsekommune. Man fikk i 2013 fylkeskommunens «Folkehelsepris» blant annet for et godt forebyggende barne- og ungdomsarbeid. Rektor Gunhill Andreassen fra Kongsvik skole ga på kompetansesamling i april en orientering om «sykleskoletilbudet» som ble etablert der i Prosjektgruppen har hatt en god tverrsektoriell sammensetning og med deltakelse fra eldrerådet. Fra høsten 2014 ble også nytilsatt kommuneplanlegger en del av gruppen. Prosjektet har vært forankret i rådmannens ledergruppe med jevnlig rapportering der. Man har også hatt møter underveis med eldrerådet, med kommuneoverlegen i det interkommunale legesenter/legevaktsamarbeid og på ledermøter i skoler og barnehager. Gruppen valgte våren 2014 å foreta følgende tre prioriteringer i det videre plan-/tiltaksarbeid: - Eldresikkerhet, med spesielt fokus på fallforebygging både på institusjon og i hjemmene - Sikring av båthavner, både kommunale og private - Trafikksikkerhet, med innspill til foregående planarbeid med trafikksikkerhetsplan Av konkrete tiltak kan nevnes: Man har foretatt en registrering av fall/fallskader blant eldre, både på sykehjem og i hjemmetjenesten, og man har utarbeidet nye prosedyrer for fallforebygging. Man har foretatt en inventering av de mange private småbåthavner og det er gitt innspill til det foregående arbeid med kommunedelplan for trafikksikkerhet. Det er blitt avklart i møte med ordfører og rådmann høsten 2014, hvor også Norsafety var til stede, at den plan for skadeforebygging og sikkerhet som skal utarbeides i 2015 skal ha status som en temaplan. Hvorvidt det skal lages en kommunedelplan for folkehelse hvor deler av denne temaplanen kan innarbeides, vil bli avgjort når ny planstrategi vedtas i desember Det ble i samarbeid med Norsafety gitt en orientering til kommunestyret i møte 28. august 2014 hvor prosjektgruppen fikk en svært positiv tilbakemelding fra ordfører og flere av representantene. Noen politikere ga uttrykk for at man kunne ha ønsket seg en orientering om prosjektet på et tidligere tidspunkt. Kommunen har i første halvår 2015 fått opprettet og besatt halv stilling som folkehelsekoordinator.

9 8 4.3 Narvik kommune Narvik var ved prosjektets oppstart den eneste kommunen i Ofoten med folkehelsekoordinator i halv stilling. Man har også et kommunalt lærings -og mestringssenter (LM-senter) og egen rådgiverstilling for ivaretakelse av miljørettet helsevern. Disse tre stillingsinnehaverne har utgjort kjernen i prosjektgruppen. I Narvik har kommuneoverlegen tatt aktiv del i prosjektarbeidet. Narvik har stått som søker og mottaker av skjønnsmidler fra fylkesmannen på vegne av alle kommunene og rådmannen og varaordfører har inngått i prosjektets styringsgruppe. Prosjektet har ført til et betydelig økt fokus på «skader og ulykker» og det er allerede bestemt at arbeidet skal videreføres og at det skal opprettholdes en «ny» prosjekt-/plangruppe. Det er også sannsynlig at Narvik vil fatte et intensjonsvedtak om på sikt å bli et «Trygt lokalsamfunn». Av konkrete tiltak kan nevnes: Iverksetting av et «Strøsand-prosjekt» rettet mot eldre etter modell fra Harstad og flere andre kommuner i Sør-Troms/Nordre Nordland. I Narvik skal tiltaket organiseres i et samarbeid mellom LM-senteret og VEKST-bedriften Agenda, og som en abonnementsordning med en mindre egenandel fra brukerne. Det er iverksatt nye rutiner/prosedyrer for fallforebygging på sykehjemmene og dette skal nå videreføres til hjemmetjenesten. Det er gitt innspill til ny trafikksikkerhetsplan , vedtatt av bystyret i april Man har tatt data fra Skaderegisteret ved UNN Narvik i systematisk bruk og vedkommende ansatt ved UNN Narvik med hovedansvar for registerarbeidet har deltatt på flere av kompetansesamlingene. Narvik tar mål av seg til å bli en «Trafikksikker kommune». Det arbeides med å få etablert en «Sykkelgård» etter modell fra blant annet Tjeldsund. Det vil bli utarbeidet handlingsplan for skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid innen utgangen av Ballangen kommune Ballangen kommune har hatt en bredt sammensatt prosjektgruppe som dessverre fra siste kvartal 2014 ble kraftig redusert som følge av lengre sykemeldinger hos sentrale personer. Man har som følge av blant annet dette fått utsatt ferdigstillelse av handlingsplan til utgangen av Før sykemeldingene kom var det høsten 2014 avklart at det skulle oppnevnes to arbeidsgrupper, en til hver av de to hovedprioriteringer som var gjort. Man har prioritert å arbeide med trygge/sikre skoler og barnehager, og med eldresikkerhet /fallforebygging. Av konkrete tiltak kan nevnes: Det er utarbeidet mandat til to arbeidsgrupper og det er utpekt personer som skal inngå i gruppene. Det er gjennomført kontroll og utbedringer av utelekeplasser/lekeapparater på alle skoler og barnehager. Kontrollen er utført av et eksternt autorisert firma. Det er iverksatt en «Strøsand-service» til trengende eldre. Tiltaket administreres og gjennomføres av VEKST-bedriften Ballangen Aktiv som en abonnementsordning, med en egenandel for brukerne.

10 9 5. Overføringsverdi og spredning Prosjektet «Trygg i Nordland pilot Ofoten» bekrefter at det er mulig å gjennomføre en kompetanse- og planprosess med en gruppe «fattige» kommuner, over et relativt kort tidsrom, med til dels betydelige resultater. Dersom «strøsand på døra» til eldre i Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund kan «spare» 5 eldre personer i disse kommunene for hoftebrudd neste vinter så er «gevinsten» 2,5 mill. helse -og omsorgskroner og flere aktive og skadefrie leveår for dem det gjelder. En opprettholdt skaderegistrering ved UNN Harstad/UNN Narvik vil forhåpentligvis kunne dokumentere slike resultater om noen år. Prosjektet har også vist at det er stor «læringsvilje» hos både ansatte, brukerrepresentanter og frivillige og at man på kort tid ser mening og hensikt med å skaffe seg kompetanse på et område som man tidligere ikke har reflektert særlig over. Skadeforebygging og sikkerhet ligger tett opp mot virksomhet knyttet til begreper som universell utforming, hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi, læring og mestring, psykisk helse og sosiale møteplasser. Det er derfor lett for mange å se sammenhenger og mulige koblinger, og man kan også se konkrete resultater av egen innsats på relativt kort tid. Dette i motsetning til mye annet av forebyggende arbeid som krever lang virketid før det er mulig å avlese noen konkrete resultater. Kommunene er i utgangspunktet uhensiktsmessig organisert med hensyn til å ivareta tverrsektorielle oppgaver. Det gjelder også øvrige forvaltningsnivåer som fortsatt i hovedsak er sektororganisert. Folkehelsearbeid, og skadeforebygging/sikkerhet som en del av dette, er en slik tverrsektoriell oppgave. Et prosjekt har alltid en begrenset levetid og selv om prosjektet var vellykket så er det hverdagen etter prosjektet som blir helt avgjørende for de varige resultater. Opprettelsen av stillinger som folkehelsekoordinator kan vise seg å være av stor betydning for å vedlikeholde og styrke en god samhandling mellom forvaltninger, sektorer, fag og frivillige. Representanter fra prosjektgruppene holdt sammen med Norsafety et innlegg om erfaringer på en fylkesdekkende folkehelsekoordinatorsamling i Bodø 12. mai Prosjektet ble avsluttet med en dagskonferanse på Bjerkvik hotell 18. juni 2015 med deltakelse også fra fire kommuner i Vesterålen. Nordland fylkeskommune har gitt signaler om at man ønsker en videreføring til flere regioner i Nordland i de kommende år.

11 10 6. Oppfølging og videreføring For å ivareta den læring som høstes i ett prosjekt, og for å overføre erfaringer fra ett prosjekt til et annet er kontinuitet og kreativitet viktige innsatsfaktorer. Programkonseptet «Trygg i Nordland» har dreid seg om å starte et sted i region Ofoten, trekke en del erfaringer derfra og ta disse med videre i en implementering i fylket som helhet. Det er fullt ut realistisk å tenke seg at man i løpet av en femårsperiode vil kunne opparbeide en god basiskompetanse på dette virksomhetsfeltet i alle sju delregioner og 44 kommuner. Vesterålen regionråd har allerede gått inn for et lignende prosjekt og fylkeskommunen har gitt et første tilsagn. Prosjektet «Trygg i Nordland Føre var i Vesterålen» starter opp i september Bodø kommune har signalisert at et lignende prosjekt vil passe godt inn i oppfølgingen av deres nye kommuneplan og kanskje som et prosjekt for hele Salten-regionen. Dette vil sannsynligvis avklares i løpet av høsten 2015, med en mulig oppstart i 2016.

12

13

14