Tidspunkt og værets betydning Været hadde ingen innvirkning på feltarbeidet og tidspunktet var gunstig med tanke på ettersøkte artsgrupper.

Transkript

1 Sirijordselva** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Sør Kommune: Hattfjelldal Inventør: SRE Kartblad: 1926 II Dato feltreg.: , UTM: Ø:456802, N: Areal: 323 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 323 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Sirijordselva omfatter en trang sørvestvendt bekkekløft/bekkedal rett øst for Hattfjelldal sentrum. Kløftas øvre og nedre deler har en serie små fossefall og mange 2-3 m høye bergvegger og småskrenter. Stedvis i midtre deler opphører kløftepreget og dalen blir relativt grunn med flere små flate flommarkspartier langs elveløpet. Langs Sirijordselva dominerer halvgammel løvrik granskog på midlere til høyere boniteter. Sjiktningen er svak til middels og skogen har relativt liten aldersspredning. Området er tydelig preget av kulturpåvirkning både fra gjentatte hogstinngrep og trolig beite. Skogbildet har stedvis preg av tett kulturskog, særlig på flate partier på kanten av kløfta. Gamle trær begrenser seg til enkelte sturere (gran og einer) på vanskelig tilgjengelige partier på kanten og nede i selve elvekløfta. På små flommarkspartier i midtre deler av området inngår en del gråor på cm dbh. Død ved finnes kun som enkelte ferske læger av gråor og gran. Sirijordselvas trange elvekløft skifter raskt i vegetasjonstyper. Små flompåvirkede flate partier har frodig gråor-heggeskog og høgstaudeskog. Noe grunnlendt lågurtmark og rik bergsprekk og bergveggvegetasjon inngår der kløftesidene er brattest. På kantene av kløften dominerer ellers småbregne og blåbærgranskog. Skogen langs elva er dominert av løvrik granskog med stort innslag av gråor, bjørk og noe rogn, osp og selje. Enkelte gamle einerbusker finnes også i brattheng. Sirijordselvas naturlige vannføring med flere små fossefall gir grunnlag for en fuktighetskrevende epifyttflora. På beskyttede areal ble det registrert fragmenter av fosserøyksamfunn og boreal regnskog med spredte forekomster av Lobarionarter på tynne grener av gran og einer. Mest interessant er et funn av den svært fuktighetskrevende fosserøykspesialisten fossefiltlav på en gammel einer i fosserøyksone. Karplantefloraen i området er variert og artsrik, med innslag av enkelte basekrevende arter. Forekomsten av rike bergvegger og fuktig lokalmiljø gir også et visst potensial for krevende mosearter. Soppfloraen i området er generelt fattig uten funn av krevende arter. Enkelte rike skrenter og grandominerte lågurtpartier har et visst potensial for kalkkrevende jordboende sopp, men ingen slike ble påvist under feltarbeidet. Av de påpekte manglene ved dagens skogvern (Framstad 2002, 2003), oppfyller området flere mangler på små areal. Av generelle kriterier fanger området opp både bekkekløft og fragmenter av boreal regnskog. Mangelen intakte forekomster av rike skogtyper er også noe fanget opp. Av regionale mangler inngår lågurtgranskog, høgstaudeskog, og i begrenset grad boreal regnskog. Sirijordselvas bekkekløft dekker lite areal, men har klare hotspot verdier knyttet til fuktighetskrevende lavflora på bartrær. Lokaliteten har innslag av boreal regnskog og fossesprutgranskog, karakterisert av fuktighetskrevende Lobarionarter på gran- og einerkvister. Disse skogtypene er karakteristisk for sidekløftene til Auster-Vefsna, der Sirijordselva representerer en indre utpost. Sammenlignet med større kløftemiljøer lenger ned i vassdraget med lignende artsmangfold, som Trolldalen og Litle Fiplingdalselva, er arealet fuktige skogtyper betydelig mindre og utviklingspotensialet for fuktighetskrevende arter mer begrenset. Sirijordselva mangler også velutviklet kalkskog og har vesentlig mindre andel høyproduktiv granskog enn kløftene lenger ned langs Auster-Vefsna. Totalt sett vurderes derfor Sirijordselva som regionalt verneverdig (**). Feltarbeid Undersøkelsesområdet ble gjennomsøkt på ca ett dagsverk (over to dager) av Sigve Reiso. I all hovedsak ble elvestrengene fulgt med stikkprøver på kantene av bekkedalene. En større markert bekkekløft nedstrøms i Elsvasselva mot Hattfjelldal sentrum (utenfor underøkelsesområdet) ble også raskt befart og avtegnet som kjerneområde (KO3). Tidspunkt og værets betydning Været hadde ingen innvirkning på feltarbeidet og tidspunktet var gunstig med tanke på ettersøkte artsgrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nordland, DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet. En dyp og markert bekkekløft i nedre deler av Elvasselva, nord for Granåsen, og nordsiden av øvre deler av Elsvasselva er avgrenset som kjerneområder. Kjerneområdene er ikke foreslått inkludert i verneforslaget grunnet mellomliggende områder med ungskog og tekniske inngrep, samt at deler av kjerneområdet Elsvasselva ligger på tilgrensende privat eiendom. Tidligere undersøkelser Området er tidligere MIS-kartlagt, og to livsmiljøer er avgrenset på elvas østside. Detaljert data om hvilke livsmiljøer det dreier seg om har ikke vært tilgjengelig.

2 Beliggenhet Det avgrensede området omfatter Sirijordselva s bekkekløft, rett før møtet med Elsvasselva, 3 km øst for Hattfjelldal sentrum. Naturgrunnlag Topografi Sirijordselva omfatter en trang og grunn sørvestvendt bekkekløft/bekkedal. med en serie små fossefall og mange 2-3 m høye bergvegger og småskrenter. Stedvis i midtre og øvre deler opphører kløftepreget og dalen blir relativt grunn med flere små flate flommarkspartier langs elveløpet. Geologi Ifølge NGU 2006a, er bergrunnen i området er dominert av kalkfyllitt og kalkglimmerskifer. Løsmassedekket er tynt med mye fjell i dagen. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (320 daa). Området ligger i mellomboreal- på grensen mot nordboreal vegetasjonssoner i svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen i området er relativt stor, både langs fuktighets- og rikhetsgradienten. Vegetasjonen veksler raskt fra tørr og relativt fattig vegetasjon på kantene, via tørre rike typer i skrentene til fuktige og rike typer langs elva. Områdets luftfuktighet varierer også raskt fra høy og jevn fosseyr rundt de små fossene, til tørre eksponerte bergrabber på kanten av småkløftene. Både løv- og barskog er representert. Vegetasjon og treslagsfordeling Sirijordselvas trange elvekløft er skifter raskt i vegetasjonstyper. Små flompåvirkede flate partier har frodig gråor-heggeskog og høgstaudeskog med arter som turt, mjødurt, kranskonvall, stornesle, sølvbunke, strandrør og ballblom. Noe grunnlendt lågurtmark og bergsprekk og bergveggvegetasjon inngår der kløftesidene er brattest. Krevende arter som rødsildre, gulsildre finnes stedvis på kalkrike bergvegger. På kantene av kløften dominerer ellers småbregne- og blåbærgranskog. Skogen langs elva er dominert av løvrik granskog med stort innslag av gråor, bjørk og noe rogn, osp og selje. Løvinnslaget er størst i kantsonene langs elva. Enkelte gamle einerbusker finnes også i brattheng. Av de påviste vegetasjonstypene i området er høgstaudegranskog oppført som en truet vegetasjonstype (Fremstad og Moen 2001). Typen dekker riktignok kun små spredte areal langs elvestrengen. Skogstruktur og påvirkning Langs Sirijordselva dominerer halvgammel løvrik granskog på midlere til høye boniteter. Sjiktningen er svak til middels og skogen har relativt liten aldersspredning. Området er tydelig preget av kulturpåvirkning både fra gjentatte hogstinngrep og trolig beite. Skogbildet har stedvis preg av tett kulturskog, særlig på flate partier på kanten av kløfta. Gamle trær begrenser seg til enkelte sturere (gran og einer) på vanskelig tilgjengelige partier på kanten og nede i selve elvekløfta. På små flommarkspartier i midtre deler av området inngår en del gråor på cm. Død ved finnes kun som enkelte ferske læger av gråor og gran. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Sirijordselva. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Sirijordselva Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft UTM: Ø:, N: BMVERDI: A Hoh: moh Areal: 96,8daa Sirijordselva omfatter en trang sørvestvendt bekkekløft/bekkedal rett øst for Hattfjelldal sentrum. Det avgrensede området har en serie små fossefall og mange 2-3 m høye bergvegger og småskrenter. Stedvis i midtre og øvre deler opphører kløftepreget og dalen blir relativt grunn med flere små flate flommarkspartier langs elveløpet. Halvgammel løvrik granskog i god vekst dominerer. Sjiktningen er svak og skogen har relativt liten aldersspredning. Området er tydelig preget av kulturpåvirkning både fra gjentatte hogstinngrep og beite. Gamle trær begrenser seg til enkelte sturere (gran og einer) på vanskelig tilgjengelige partier nede i selve elvekløfta. På små flommarkspartier i midtre deler av kløfta inngår en del gråor på cm. Død ved begrenser seg til enkelte ferske læger av gråor og gran. Sirijordselvas trange elvekløft er skifter raskt i vegetasjonstyper. Små flompåvirkede flate partier har frodig gråor-heggeskog og høgstaudeskog. Noe grunnlendt lågurtmark og bergsprekk og bergveggvegetasjon inngår der kløftesidene er brattest. På kantene av kløften dominerer ellers småbregne og blåbærgranskog. Skogen langs elva er dominert av løvrik granskog med stort innslag av gråor, bjørk og noe rogn, osp og selje. Enkelte gamle einerbusker finnes også i brattheng.områdets naturlige vannføring med flere små fossefall gir grunnlag for en fuktighetskrevende epifyttflora. På beskyttede areal ble det registrert fragmenter av fosserøyksamfunn og boreal regnskog med spredte forekomster av Lobarionarter på tynne grener av gran og einer. Mest interessant er et funn av den svært fuktighetskrevende fosserøykspesialisten fossefiltlav på en gammel einer i fosserøyksone. Karplantefloraen i området er variert og artsrik, med innslag av enkelte

3 kalkkrevende arter. Forekomsten av kalkpåvirkede bergvegger og fuktig lokalmiljø gir også et visst potensial for krevende mosearter. Soppfloraen i området er generelt fattig uten funn av krevende arter. Området er vurdert som svært viktig (A), særlig på bakgrunn av rik epifyttflora. 2 Elsvasselva Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: A Hoh: moh Areal: 241,72daa Kjerneområdet omfatter kantsonene langs øvre deler Elsvasselva rett øst for Hattfjelldal sentrum. Elsvasselva renner i øvre deler gjennom en halvåpen nordvestvendt bekkedal med enkelte trange gjel med bergvegger og stedvis bratte lisider. Eldre granskog på stedvis kalkpåvirket frodig høgstaudevegetasjon og rik lågurtvegetasjon dominerer. På veldrenert mark inngår fattigere blåbærgranskog. Langs elva finnes innslag av sumpskog og gråor-heggeskog. Flere 2-3 m høye bergvegger finnes langs elvestrengen. Skogen langs Elsvasselva er tidligere plukkhogget og fremstår i dag som godt sjiktet med et jevnt innslag av gamle trær, særlig i øvre halvdel. Død ved finnes kun spredt i form av ferske vindfall. Elva er regulert og vannstanden er tydelig redusert. I området er det registrert krevende arter knyttet til gamle trær og rik bakke. Her finnes bla.a et titalls gamle grantrær med til dels rike forekomster av skorpelaven gråsotbeger. I rike og frodige lisider er karplante floraen artsrik og enkelte krevende jordboende sopp er observert. Området er på bakgrunn av dette vurdert som svært viktig (A). 3 Granåsen NV Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 99,02daa Sørvestvendt bekkekløft med stor andel kalkrike bergvegger og rasmarker. Området er kun stikkprøvemessig undersøkt. I kløftesidene finnes rik skredjord og kalkskog med store forekomster av krevende karplanter som blant annet reinrose, fjellfrøstjerne, grønnburkne, dvergsnelle, krattfiol, tysbast og rødflangre. Lisidene domineres ellers av lågurtskog, samt rik bergsprekk og bergvegg vegetasjon med rødsildre og gulsildre. Langs elva og i fuktige partier av lisidene finnes små partier høgstaudeskog og gråor-heggeskog. Granskog dominerer med stedvis stort innslag av gråor og bjørk. Området bærer preg av tidligere hogstpåvirkning. Det er også spor etter gammel kjerreveg og grunnmur etter revet byggverk (trolig eldre kraftverk) i øvre deler. Vannføringen er tydelig redusert som følge av kraftutbygging i Elsvasselva. Området har stort potensial for kalkkrevende jordboende sopp, spesielt i partier med eldre granskog. Svovelriske var eneste krevende sopp som ble observert under feltarbeidet. Fuktighetskrevende epifyttflora virker dårlig utviklet, trolig som følge av liten vannføring og kløftens sørvestlige helningsretning. Området er foreløpig vurdert som viktig (B), men nøyere undersøkelser av soppfloraen kan øke denne verdien. Artsmangfold Sirijordselvas naturlige vannføring med flere små fossefall gir grunnlag for en godt utviklet fuktighetskrevende epifyttflora. På beskyttede areal ble det registrert fragmenter av fosserøyksamfunn og boreal regnskog med spredte forekomster av skrubbenever, vrengearter, stiftfiltlav på tynne grener av gran og einer. Lobarionsamfunn forekommer også på gråor langs elva, særlig i midtre deler av området. Mest interessant er et funn av den svært fuktighetskrevende fosserøykspesialisten fossefiltlav på en gammel einer i fosserøyksone. Arten er meget sjelden og tidligere bare kjent fra et titalls lokaliteter her i landet. Langs Auster-Vefsna er arten tidligere funnet på ved Litle Fiplingsdalselva, også her på gammel einer (Botanisk museum 2006b). Karplantefloraen i området er variert og artsrik, med innslag av enkelte basekrevende arter. Forekomsten av rike bergvegger og fuktig lokalmiljø gir også et visst potensial for krevende mosearter, men denne artsgruppen er lite ettersøkt. Den vedboende soppfloraen i området er generelt fattig uten funn av krevende arter. Enkelte rike skrenter og grandominerte lågurtpartier har et visst potensial for kalkkrevende jordboende sopp, men ingen slike ble påvist under feltarbeidet. Tabell: Artsfunn i Sirijordselva. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Hygrophorus piceae 1 Orkidéfamilien Epipactis atrorubens Rødflangre Busk- og bladlav Fuscopannaria confusa Fossefiltlav Leptogium saturninum Filthinnelav Lobaria scrobiculata Skrubbenever Nephroma bellum Glattvrenge Nephroma parile Grynvrenge Pannaria pezizoides Skålfiltlav Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav Skorpelav Chaenotheca gracillima Langnål NT 1

4 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Cyphelium inquinans Gråsotbeger VU Sopp markboende Cortinarius solis-occasus 1 Inocybe bongardii Dufttrevlesopp 1 Sopp vedboende Tremiscus helvelloides Traktgelesopp 1 Avgrensing og arrondering De fuktige skogtypene og bekkekløftmiljøet langs Sirijordselva er utgangspunktet for verneområdet og verdiene er i så måte godt avgrenset. Arronderingen er allikevel vurdert som middels ved at kun en liten del av nedbørfeltet og små høydegradienter er fanget opp innenfor avgrensingen. Grensen er trukket med god buffer på begge sider av elva for å sikre langsiktig robusthet. Hvis det er mulig å innlemme de deler av kjerneområde 2 som ligger på privat eiendom (på sørvestsiden av Elsvasselva) innenfor verneområdet, bør dette vurderes. En slik utvidelse vil riktignok inkludere et større partier ungskog (øst for samløpet med Sirijordselva) innenfor grensene. Andre inngrep Av andre tekniske inngrep inngår en veibro i nedre del av området, beliggende ca 50 m oppstrøms for møtet med Elsvasselva. Vurdering og verdisetting Sirijordselvas bekkekløft dekker lite areal og er tydelig kulturpåvirket, men har klare hotspot verdier knyttet til fuktighetskrevende lavflora på bartrær. Lokaliteten har innslag av boreal regnskog og fossesprutgranskog, karakterisert av fuktighetskrevende Lobarion-arter på gran- og einerkvister. Disse sjeldne og sårbare skogtypene er karakteristisk for sidekløftene til Auster-Vefsna, der Sirijordselva representerer en indre utpost. Sammenlignet med større kløftemiljøer lenger ned i vassdraget med lignende artsmangfold, som Trolldalen og Litle Fiplingdalselva, er arealet fuktige skogtyper betydelig mindre og utviklingspotensialet for fuktighetskrevende arter mer begrenset. Sirijordselva mangler også velutviklet kalkskog og har vesentlig mindre andel høyproduktiv granskog enn kløftene lenger ned langs Auster-Vefsna. Totalt sett vurderes derfor Sirijordselva som regionalt verneverdig (**), selv om området har nasjonal verdi (A) i naturtypesammenheng. Av de påpekte manglene ved dagens skogvern (Framstad 2002, 2003), oppfyller området flere mangler. Av generelle kriterier fanger området opp både bekkekløft og fragmenter av boreal regnskog. Mangelen intakte forekomster av rike skogtyper er også noe fanget opp. Av regionale mangler inngår lågurtgranskog, høgstaudeskog, og i begrenset grad boreal regnskog. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Sirijordselva. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Sirijordselva *** * 0 ** ** - ** *** ** *** - - *** 2 Elsvasselva *** * 0 *** * - * ** *** ** - - *** 3 Granåsen NV ** * 0 ** ** - * *** *** ** - - ** Totalt for Sirijordselva ** * 0 ** ** - ** *** ** *** * ** ** Samlet verdi Referanser Botanisk Museum 2006b. The Norwegian Mycological Database (NMD): Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. - NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250:

5 Sirijordselva (Hattfjelldal, Nordland). Areal 323daa, verdi ** Øståsen Arnerud 500 Åshaug 409 Storhaugen 412 Tjørnmyra 435 Steinbakken Lan Sørmyra Haugom Åsheim 371 Vonheim Granhaug Granli Frydenlund Ola- dalen Stormyra 358 Vesterli Vestli Austrem Skogmo Langmy Sirijorda Hovstad 364 Prestegårds- skogen 297 Myra Mo 1 Sirijordselva 358 Elvnes 382 Svartdalen 76 Tortenåsen Elsvasselva 341 Villmoen Nyheim Rustad Valmåsen Granåsen 325 Brennmoen Moen Storbekken 74 Matvassbekken rnstad 397 Varg- myran Durmålshaugen Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2006 ± Verneforslag Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Alternativ grense 459 Produsert Omr. for vurdering (DN2006) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 33 SnedlitjørnaBjørndalen Sn Matvasstjør Bjørndal mN mE mE

6 Bilder fra området Sirijordselva Nedre del av Sirijordselva med flere små fossefall Foto: Sigve Reiso Eldre gråorskog langs Sirijordselva Foto: Sigve Reiso Gammel einer i fosserøyksone med fossefiltlav. Foto: Sigve Reiso Lobarionsamfunn på gran i fuktige partier langs Sirijordselva. Foto: Sigve Reiso