Kapittel 10. Bortledning og rensing av forurenset overvann

Transkript

1 Kapittel 10 Bortledning og rensing av forurenset overvann 1

2 Innhold 1 Bortledning og rensing av forurenset overvann Håndtering av forurenset overvann Valg av rensetiltak Naturbaserte sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil Utforming Dimensjonering Infiltrasjons- /filterbasseng Utforming Dimensjonering Infiltrasjons-/filtergrøft Utforming Dimensjonering Tekniske rensetiltak Utforming Dimensjonering Vedlegg Vedlegg 1 Alternative løsninger for bunntetting av sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil Vedlegg 2 Anbefalt beskrivelse av bunntetting med leire Vedlegg 3 Anbefalt beskrivelse av jord til regnbed Vedlegg 4 Mal til forvaltningsplan med driftsinstruks for rensetiltak

3 1 Bortledning og rensing av forurenset overvann Dette kapitlet omhandler rensing av forurenset overvann fra veg, og er en utdyping av N200 Vegbygging kap Veilederen tar for seg utforming og dimensjonering av ulike typer rensetiltak i permanent situasjon. Rensetiltak i anleggsfasen og for tunnelvaskevann blir ikke beskrevet her. Rensing av tunnelvaskevann er beskrevet i N500 Vegtunneler, V520 Tunnelveiledning og SVV rapport Håndtering av forurenset overvann Viktige kilder til forurensningsstoffer i overvann fra veg er trafikken, vegvedlikeholdet samt tørr- og våtdeposisjoner (atmosfærisk nedfall og nedbør). Forurensningskilder fra trafikken består av vegdekkeslitasje, kjøretøyslitasje (bremser, bildekk) og avgasser. Vedlikeholdet av hovedveger på vinteren medfører utslipp av vegsalt. Hovedtyper av forurensningsstoffer i overvann fra veg er: - Suspendert stoff (partikler) - Næringssalter - Tungmetaller - Organiske miljøgifter - Mikroplast (MP) - Olje - Salt Valg av tiltak er avhengig av behovet for rensing som beskrevet i N200 kap Ved ÅDT > 3000 og utslipp til vannforekomster som har middels eller høy sårbarhet, skal det benyttes rensetiltak som minimum fjerner partikkelbundne forurensningsstoffer (trinn 1 rensing). Ved ÅDT > og utslipp til vannforekomster med høy sårbarhet bør rensetiltaket fjerne partikkelbundne og løste forurensningsstoffer ved å benytte både trinn 1 og trinn 2 rensing. Ved ÅDT > skal rensetiltak benyttes og bør bestå av minimum to trinn. I tilfeller hvor det blir utløst krav om rensetiltak for forurenset overvann og hvor vannforekomst i tillegg er vurdert til å ha høy risiko for skader som følge av vegsalting, kan rensetiltak kombineres med bortledning og utslipp av renset overvann til en mindre sårbar vannforekomst. Et sentralt punkt for rensing av overvannet er forurensningsstoffenes tilstand i form av partikulært bundet eller oppløst tilstand. Hovedparten av forurensningsstoffene er bundet til partikler, men fordelingen varierer for de enkelte stofftyper. Ytterpunktene er suspendert stoff som kun består av partikler med ulik kornstørrelse og salt som er 100 % oppløst i overvannet. Etter nedbrytning av plastavfall, er slitasje av bildekk anslått til å være den største enkeltkilden til mikroplast i Norge, i tillegg er vegoppmerking og polymermodifisert bindemiddel som brukes i asfalt på høytrafikkerte veger potensielle kilder. En stor utfordring i dette arbeidet er at det foreløpig ikke foreligger noen gode analysemetoder for mikroplast fra bildekk. Det mangler kunnskap om størrelsesfordelingen til partiklene, spredning og hvor mye mikroplast 3

4 som faktisk ender opp i ferskvann og marine resipienter. De større partiklene vil sannsynligvis bli liggende i vegbanen/grøft. Partiklene kan fraktes av vegen gjennom avrenning/sprut eller gjennom driftstiltak som brøyting og kosting. Mindre partikler vil i større grad holde seg svevende og spres lengre vekk fra vegen som luftbårne partikler. Det er vanlig å etablere sandfang langs veger og gater for å holde tilbake større partikler som grus og sand. Vegstøv, inkludert mikroplast, vil kunne oppføre seg tilsvarende andre partikler, og det antas at sandfang vil holde tilbake partikler større enn 50 µm. I perioder med snø er det forventet at snøen vil samle opp slitasjepartikler på samme måte som den fanger opp andre komponenter av svevestøv. Partikkelstørrelse og densitet er vesentlig for hvordan MP kan renses fra overvannet. Rensetiltakene som baserer seg på sedimentering vil trolig være egnet for tilbakeholdelse av en stor andel av mikroplastpartiklene, mens filtrering kan fjerne de minste partiklene. Dette er imidlertid ikke dokumentert. 1.2 Valg av rensetiltak I denne veilederen blir følgende hovedtyper av rensetiltak beskrevet: Naturbaserte sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil Infiltrasjonsbasseng Infiltrasjonsgrøfter Tekniske rensetiltak 4

5 Figur 1: Sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil (Foto: COWI AS). Figur 2: Infiltrasjonsbasseng i form av regnbed (Foto: B. Braskerud). Overvann fra veger og gater inneholder ofte store mengder partikler. Tungmetaller, næringssalter og organiske miljøgifter kan binde seg til disse, og opptrer da som partikkelbundne forurensninger. De samme stoffene kan også opptre som løste forurensninger i vannet. Behovet for rensing og krav til rensetiltakets funksjon er beskrevet i N200 kap Det skilles mellom trinn 1 rensing som fjerner partikulært bundne forurensninger og trinn 2 rensing som fjerner oppløste forurensninger (Figur 3). Både sedimentasjonsbasseng og infiltrasjons-/filterløsninger kan bygges som åpne eller lukkede anlegg. I denne veilederen omtales de lukkede anleggene som tekniske anlegg. Figur 3. Ulike trinn for rensetiltak og deres primære rensefunksjon. Sedimentasjonsbasseng renser vannet ved bunnfelling av partikler som forurensningene er bundet til. I infiltrasjonsbasseng og infiltrasjonsgrøfter blir vannet i tillegg renset ved at vannet siger ned i grunnen. Løste forurensninger vil da binde seg til partiklene i jorda. Sedimentasjonsbasseng er ofte synlige elementer langs vegen, og gode løsninger er avhengig av både god funksjon og estetisk tilpasning til landskapet. Sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil forutsetter tett bunn for å opprettholde vannspeilet. Dersom denne løsningen velges, må de stedlige forholdene være slik at dette lar seg gjøre, og man må ta høyde for tettemetoder som gir sikkert resultat. 5

6 Ved infiltrasjons-/filterløsninger må det vurderes om stedegne masser har en korngradering som gir tilfredsstillende infiltrasjonskapasitet. Hvis ikke, må det tilføres filtermasser. Videre må det vurderes om det kan oppstå konflikt med nærliggende brukere av grunnvann, som for eksempel til vannforsyning. Det er som regel ønskelig å kombinere infiltrasjons- /filterløsninger med forsedimentering. På denne måten unngår man partikkelbelastning i infiltrasjonsarealet, og driften av anlegget blir dermed enklere. Ved valg av rensetiltak skal det tas hensyn til hva slags område man er i, og på best mulig måte tilpasse anlegget til landskapet. I tillegg må det tas hensyn til hvor mye plass som er til rådighet, anleggskostnader og driftskostnader. Åpne løsninger er som regel billigere både i anlegg og drift enn de lukkede, tekniske anleggene. Åpne løsninger tar imidlertid mer plass, og i tett bebygde områder eller på steder der terrenget er sidebratt, kan de lukkede løsningene være eneste alternativ. Anbefalingene i dette kapitlet er basert på norske og internasjonale erfaringer med rensetiltak. 1.3 Naturbaserte sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil Et sedimentasjonsbasseng kan bygges med eller uten permanent vannspeil. Basseng med permanent vannspeil kalles også våte overvannsbasseng, men i denne veilederen brukes betegnelsen sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil. Basseng der vann dreneres ut etter hver nedbørsepisode, omtales vanligvis som tørre overvannsbasseng. Tørre overvannsbasseng forsinker større nedbørsmengder, men de har imidlertid liten renseeffekt, og tiltaket inngår derfor ikke i denne veilederen. Et sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil tar imot overvann, samtidig som det slipper ut vann fra tidligere regn. Vannet som slippes ut er renset under oppholdet i bassenget. I tillegg vil bassenget forsinke avrenningen, og dermed virke forebyggende mot flom. Bassenget består av to enheter, en forsedimenteringsenhet og et hovedbasseng. I enheten for forsedimentering sedimenteres de groveste partiklene før vannet føres inn i hovedbassenget og sedimenteres videre der. Som regel utformes forsedimenteringsenheten som en integrert del av hovedbassenget, men den kan også plasseres separat dersom det gir bedre tilgjengelighet for slamfjerning eller dersom anlegget på denne måten blir lettere å tilpasse til landskapet. Forsedimenteringen kan foregå i en åpen enhet, eller i et lukket system som for eksempel en sedimentasjonstank. 6

7 Figur 4: Prinsippskisse av sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil (Skisse: COWI AS). Anlegget består av 2 volum, et tørrværsvolum og et fordrøyningsvolum. Tørrværsvolumet er det permanente vannvolumet i dammen ved tørrvær og er det viktigste for rensingen. Fordrøyningsvolumet er det volumet som kan magasinere vann mellom høyeste og laveste vannstand, og er dermed det som gir flomdemping. De forskjellige delene av sedimentasjonsbassenget er vist i Figur 4. Figur 5 viser hvordan stein og planter kan brukes for å redusere vannhastighet ved innløpet. 7

8 Figur 5: Stein og planter ved innløpet øker ruheten og reduserer vannhastigheten (Skisse: Kirstine Laukli, Statens vegvesen) Utforming Utformingen har betydning for blant annet renseeffekt, flomhåndtering, drift, sikkerhet og landskapstilpasning/estetikk. I kapitlene nedenfor beskrives ulike krav til utforming knyttet opp mot disse temaene. Rensing Rensing av vannet foregår ved følgende prosesser: Bunnfelling av partikler. Størstedelen av forurensningene er bundet til fine partikler Opptak av oppløste stoffer i vannplanter Binding av forurensninger til faste overflater som planter og bunnsediment Vanndybden påvirker renseeffekten. Optimal rensing oppnås når vanndybden er 1,2 1,5 m i tørrvær og maksimalt 2 2,5 m ved fullt basseng. En av de vanligste feilene ved denne typen anlegg, er at de planlegges og bygges med for liten vanndybde. Dette vil som regel medføre uønsket vekst av vannplanter og gjengroing. Sedimentasjon foregår best dersom vannet beveger seg rolig i hele bassengets bredde. En langstrakt utforming med et lengde/bredde-forhold på 3:1-4:1 er å anbefale da dette gir lav vannhastighet. Innløpet bør utformes slik at det ikke oppstår høy vannhastighet og strømningsseparasjon i bassenget. Dette sikrer sedimentasjon og reduserer erosjon ved innløpet. For å oppnå dette, kan vannet føres gjennom en energidreper. Denne kan for eksempel bygges opp med stein. 8

9 Ulykker på vegen kan medføre akutte utslipp av kjemikalier og oljeprodukter. I slike tilfeller vil et overvannsbasseng fungere som oppsamlingssted, og spredning til vannforekomster unngås. Inn- og utløp skal være dykket, det vil si at de skal ligge lavere enn den permanente vannstanden (tørrværsvolumet). På denne måten vil eventuelle akutte forurensningsutslipp holdes tilbake. Bassenget bør dessuten kunne stenges ved slike hendelser. For at rensesystemet skal fungere, må det være tilførsel av vann. Det er derfor viktig at dreneringssystemet/grøftene leder vannet effektivt og er tett, slik at diffuse utslipp til omgivelsene unngås. Planter øker renseevnen til bassenget, se eget kapittel om vegetasjon. Bunntetting For at sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil skal fungere, er det viktig at bunnen i bassenget er tett. Dette kan utføres på flere ulike måter. I forsedimenteringsdelen må bassengbunnen ha en overflate som tåler maskinell slamfjerning uten risiko for skade på underlaget. Her er betong eller sprøytebetong å anbefale. I hovedbassenget har man flere valgmuligheter, og løsningen bør velges basert på vurdering av kost og nytte. Tetting med leire kan være en billigere løsning enn betong, men er svært vanskelig å utføre slik at tettingen blir god nok. Skal man benytte leire, må leirkvaliteten være god. I tillegg kreves det stor nøyaktighet ved utlegging av massen. Ved bruk av leire, anbefales anbudsbeskrivelse som vist i vedlegg 2. Betong gir god tetting og tåler maskinell rensing. Dersom betong benyttes i hovedbassenget, må det legges ut et vekstlag på toppen slik at vannplanter kan etablere seg. Et godt alternativ er å benytte leire kombinert med bentonitt. Bentonitten legges ut først, deretter et lag med leire. Leira blir da et beskyttende lag over bentonitten i tillegg til at den gir grunnlag for vegetasjonsetablering. En løsning som ofte gir god kost/nytteverdi er å benytte dobbel plastmembran med et mellomliggende drenslag og drenering med utløp som gjør at nedre membran blir trykkløs. Dette gir dobbelsikring som er dyrere enn en enkel plastmembran, men gir større sikkerhet for at anlegget fungerer. Bruk av plastmembran krever også et lag med overliggende masser for beskyttelse og vekstmedium for vannvegetasjon, uansett om duken er dobbel eller enkel. I vedlegg 1 er de ulike tettemetodenes fordeler og ulemper summert opp. Tilpasning til landskapet Utformingen av sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil bør tilpasses omgivende landskap slik at anlegget fremstår som et naturlig element og ikke som et teknisk anlegg. Både lokalisering og utforming har betydning for resultatet. Prinsipper for utformingen vil være noe annerledes i naturområder enn i tett bebygde områder, men uansett områdetype må 9

10 utformingen være bevisst. Det bør være et mål at anlegget blir et positivt element som gir området en økt opplevelsesverdi. Naturområder Ved lokalisering i naturområder er det særlig viktig å ta hensyn til terrengformen. Men også vegetasjonsmønsteret kan ha betydning fordi eksisterende vegetasjon vil kunne forankre anlegget til landskapet. Dersom det er naturlige søkk i terrenget, bør disse utnyttes. Dersom landskapet ikke har noen naturlige steder der bassenget kan lokaliseres, må nytt terreng formes slik at anlegget glir naturlig inn i landskapet. I tillegg bør man søke en plassering som ikke utløser behov for vegrekkverk eller gjerde. I naturområder bør utformingen som hovedregel gjøres så naturlik som mulig. Her er det et mål at anlegget framstår som en naturlig del av landskapet etter hvert som det gror til. Det vil si at retningene på eksisterende terrengformer og vegetasjonsmønster bør følges og at utformingen gjøres med myke linjer slik at formen harmonerer med landskapet omkring. I tillegg benyttes planter for å forankre bassenget til landskapet, se eget kapittel om vegetasjon. Figur 6: Prinsipputforming for sedimentasjonsbasseng i naturområde med god landskapstilpasning. Et naturlig søkk i terrenget er utnyttet, og strandsonen er utformet med myke, naturlige linjer. Eksisterende vegetasjon som er bevart forankrer bassenget til landskapet. Oslofjordforbindelsen (Foto: Arne Finn Solli). Dersom man ønsker en spesiell effekt, kan anlegget også utformes som en kontrast til landskapet. Dette bør ikke være hovedregelen, men kan gjøres der det er spesielle grunner for det. 10

11 Figur 7: I spesielle tilfeller kan det være ønskelig å utforme sedimentasjonsbassenget som en kontrast til landskapet (Foto: Pondpro2000.com). Ny illustrasjon er under utarbeidelse. Tett bebygde områder I tett bebygde områder er det bebyggelsesmønsteret og grøntstrukturen som er viktige for lokaliseringen. Her vil rensedammer ofte ha potensiale som del av et rekreasjonsområde, og vil kunne tilføre slike arealer ekstra opplevelsesverdi. Dette bør ligge til grunn for lokaliseringen. Parkområder er særlig gunstige, men også plasser og torg kan være aktuelle. Figur 8: Sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil kan med fordel inngå som en del av et rekreasjonsområde. Saylors Grove Wetland, Philadelphia, USA (Foto: Philadelphia Water Department). 11

12 Anlegget må tilpasses stedets arkitektur, og en strammere utforming vil ofte være ønskelig. Et sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil har potensiale til å gi gode opplevelser, og dette bør ligge til grunn for utformingen. Figur 9: Eksempel på et sedimentasjonsbasseng i et byområde med stram utforming mot vegen og en mykere, naturlig utforming mot landskapet omkring. Bildet er tatt på Fornebu. (Foto: Svein Ole Åstebøl, COWI AS). Figur 10: Eksempel på et basseng med god utforming i en park i tett bebygd område. Bildet viser Sentraldammen på Fornebu som mottar overvann fra parkområdene, men ikke vegvann (Foto: Ivan Brodey, Statsbygg). 12

13 Vegetasjon Vegetasjon er en viktig del av et sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil, både funksjonelt og estetisk. I denne sammenheng skiller man mellom to hovedtyper: Vannplanter og planter på land. Hovedfunksjonen til vannplantene er å forsterke rensing av vannet, mens plantene på land hovedsakelig utgjør et opplevelsesmessig og estetisk element. Vannplanter Vannplanter reduserer algevekst og bidra til at dammen på sikt framstår som et naturlig miljø. Hovedfunksjonene til vegetasjonen er som følger: Bunnvegetasjon tilfører oksygen til vannet i bunnen av bassenget. Bunnvegetasjon fremmer rolige strømningsforhold ved bunnen og øker dermed betingelsene for sedimentasjon. Planter bidrar til rensing ved stoffopptak og tilbakeholdelse av partikler. Planter tar opp næringssalter og reduserer dermed algevekst. Det bør enten beplantes eller legges til rette for naturlig vegetasjonsetablering både i vannkanten og i selve dammen. Det kan med fordel legges et 5-10 cm tykt lag med sand på bunnen. Dette vil virke som rotfeste for planter, og vannvegetasjon vil etablere seg over tid. Vegetasjonen bør ikke dekke mer enn % av bassengoverflaten. Blir det for mye vegetasjon, vil det påvirke renseeffekten negativt fordi dødt plantemateriale siger ned til bunnen og brytes ned. Det kan medføre oksygenfritt vann ved bunnen. Dersom det beplantes, må det velges våtmarksplanter. I naturområder bør det bare velges planter som hører naturlig hjemme i området. I tett bebygde områder velges planter også ut fra opplevelsesverdi og ønsket estetisk uttrykk. 13

14 Figur 11: Vegetasjon bidrar til rensing og gjør i tillegg at anlegget framstår som naturlig. Saylor Grove Wetland, Philadelphia, USA (Foto: Heidi Bø Øyasæter, SVV). Figur 12. Plantet kantvegetasjon i sedimentasjonsbasseng på Fornebu (Foto: Svein Ole Åstebøl, COWI AS). 14

15 Planter på land Vegetasjon på land vil forankre dammen til landskapet slik at den blir en naturlig del av omgivelsene. Ved etablering av vegetasjon i naturområder, må det tas utgangspunkt i vegetasjonsmønster og arter som finnes naturlig på stedet. I noen tilfeller kan det være aktuelt å plante til et større område for å reetablere etter et inngrep. Slike større plantefelt bør inngå som en del av et overordnet vegetasjonsmønster, mens det i tillegg kan plantes solitærtrær eller grupper av trær ved vannkanten for å øke opplevelsesverdien av dammen. I tett bebygde områder bør vegetasjonen være en del av dammens arkitektur. Her velges vegetasjon ut ifra opplevelsesverdi og vekstbetingelser på stedet. Drift Bassenget må være lett tilgjengelig for maskinell slamfjerning. Dette gjelder spesielt forsedimenteringsdelen. Her må dessuten bassengbunnen ha en overflate som tåler maskinell slamfjerning uten at den blir skadet. Betong eller sprøytebetong er å anbefale, se eget kapittel om bunntetting. Bassenget må ha inn- og utløpsarrangementer som er enkle å operere for drift og vedlikehold. Bassenget må kunne tømmes i forbindelse med slamfjerning. Anleggets ulike elementer bør testes i anleggsfasen slik at man er sikker på at det fungerer før det settes i drift. Dette gjelder spesielt kontroll av at bunntetting og at gjennomføringer av inn-/utløpledninger til bassenget, ikke har lekkasjer. Bunntettingen kan kontrolleres ved fylle bassenget med vann. Drift og vedlikehold er nødvendig for å opprettholde tilfredsstillende renseeffekt. Alle rensetiltak bør derfor ha en driftsinstruks før det overleveres til drift. Det er laget et forslag til Forvaltningsplan med driftsinstruks for rensetiltak (Vedlegg 4: Forvaltningsplan med driftsinstruks for rensetiltak). Følgende drift må utføres årlig: Kontroll av at inn- og utløp fungerer og at overløpsfunksjonen for flom er intakt. Slamfjerning foretas når 30 % av lagringsvolumet er fylt opp. I enheten for forsedimentering er det vanligvis behov for slamfjerning årlig eller annet hvert år. I hovedbassenget er det normalt ikke nødvendig med slamfjerning før etter år. Skjøtsel av vegetasjon. Sikkerhet Sikkerhet i forbindelse med dammer er lovfestet i PBL I første ledd står det særskilt «.skal til enhver tid være sikret slik at personer hindres fra å falle i dem». 15

16 TEK 17, som har erstattet den tidligere brønnloven, beskriver inngjerding som et mulig tiltak for å forhindre risiko for drukning. Videre er inngjerding normalt ikke nødvendig dersom andre sikringstiltak mot drukning er iverksatt. Slike tiltak kan være at dammens kantsoner ikke er dypere enn 20 cm, bruk av vegetasjon i kantsonen for å begrense tilgangen, slakt terrengfall i overgangen mellom dammen og terreng, godt opparbeidede kanter som ser ut som naturlige bredder eller kanter av stein. Inngjerding er driftsmessig lite gunstig og er dessuten estetisk lite ønskelig. Det bør derfor generelt benyttes tiltak for å unngå inngjerding. Tiltakene kan variere, men alle basseng der barn eller andre har tilgang bør utformes med slakt skrånende sidekanter og gruntvannssone langs kantene. Hellingen bør ikke være brattere enn 1:4. Flomhåndtering/Fordrøyning Et sedimentasjonsbasseng har ikke bare renseeffekt, men virker også fordrøyende. Dimensjoneringen skal være slik at bassenget håndterer vanlig regn, men ved svært store flomhendelser, vil ikke bassenget ha kapasitet til å ta imot alt vannet. Det vil da gå i overløp og bassenget har i slike situasjoner redusert renseeffekt. Dette vil imidlertid skje sjeldent dersom bassenget er dimensjonert riktig, og den gjennomsnittlige renseeffekten på årsbasis vil uansett være god. For å håndtere nedbørstoppene, bør anlegget utformes med overløp/flomveier. Mengden vann som slippes ut fra bassenget må også tilpasses kapasiteten til nedstrøms resipient. Utløpskapasiteten må dimensjoneres slik at bassenget tømmes ned til permanent vannspeil i løpet av timer. Dette er viktig for å klargjøre bassenget til nye nedbørshendelser Dimensjonering Dimensjonering tørrværsvolum: Vt = 6 x avrenningsvolum fra middelregn (1 mm regn = 10 m³ avrenning pr redusert ha). Forsedimenteringsdelen utgjør % av dimensjonerende tørrværsvolum Dimensjonering fordrøyningsvolum: Dimensjoneringen tilpasses kapasiteten i nedstrøms vassdrag eller ledningsanlegg Hvis middelregn ikke er tilgjengelig kan dimensjoneringen baseres på m³ pr red. ha. I situasjoner med begrenset arealtilgang eller ved lavere sårbarhet i vannforekomsten, kan det være aktuelt å redusere volumet. Dette reduserer rensegraden, men ikke med tilsvarende virkningsgrad. Bassenger kan derfor være relevante for rensing også med arealbegrensning. 16

17 Figur 13. Dimensjoneringskurver for tørrværsvolum i overvannsbasseng. Sammenheng mellom volumfaktor (n) og rensegrad (%) for ulike typer forurensning. Rensegrad TSS (partikler/suspendert stoff) tilsvarer forventet rensegrad for PAH og olje. Rensegrad for TP (totalfosfor) tilsvarer forventet rensegrad for tungmetaller. 1 mm nedbør gir avrenningsvolum 10 m 3 per redusert ha. Forventet rensegrad for totalt suspendert stoff (TSS) ved redusert volum: - Volum basert på dimensjonering for optimal rensing har en rensegrad på 85 % (n=6) - 50 % av ovennevnte volum gir rensegrad på 65% (n=3) - 25 % av ovennevnte volum gir rensegrad på 45% (n=1,5) Hoveddelen av forurensninger i overvann er bundet til partikler (TSS). Typiske rensegrader rensegrader for andre typer forurensningsstoffer ( 17

18 - Tabell 1Feil! Fant ikke referansekilden.): - PAH og olje tilsvarer grovt kurven for TSS - Tungmetaller tilsvarer grovt kurven for TP 18

19 Tabell 1. Målt renseeffekt under norske forhold ved optimal dimensjonering (n=6) (COWI, 2004): Forbindelse Rensegrad Suspendert stoff 85 % Total fosfor 60 % Biotilgjengelig fosfor (total reaktivt fosfor) 60 % Olje 80 % PAH (16) 85 % Bly 76 % Sink 70 % Kobber 60 % Total nitrogen: 30 % Renseeffekt for mikroplast I sedimentasjonsbassenger forventes at partikler av mikroplast over en viss størrelse og egenvekt (>1g/cm3) sedimenterer. Mikroplast fra dekk har en egenvekt på 1,15-1,2 g/cm3. Teoretiske vurderinger tyder på at sedimentasjonsbassenger for overvann har samme rensegrad for mikroplast som for suspendert stoff. Dimensjonering fordrøyningsvolum Fordrøyningsvolumet i bassenget dimensjoneres i forhold til fastsatt utløpsmengde fra bassenget. Utløpet må tilpasses kapasiteten i mottakende vannforekomst eller ledningsnett. Ved utløp til vannforekomst bør man ta utgangspunkt i en dimensjonering basert på at utløpet ikke skal overskride den naturlige flomavrenningen i området. Dimensjonering forsedimenteringsenhet Forsedimenteringsenheten inngår i bassengets dimensjonerende tørrværsvolum når volumet er bygd som et sammenhengende basseng. Hvis derimot forsedimenteringsenheten bygges som et separat basseng (egen enhet) vil dimensjonerende volum for denne enheten komme i tillegg. Forsedimenteringsbassenget dimensjoneres for å fjerne partikler >0,1 mm. Sedimenteringshastigheten for partiklene er 0,005 m/s (korrigert for turbulens i innløpet). Sedimenteringstiden (oppholdstiden) i et basseng med dybde 1,2 1,5 m blir 4 5 minutter. Dimensjoneringen baseres på avrenningen ved 2-års nedbør. Eksempelvis vil en dimensjonerende avrenning på 0,105 m 3 /s pr. redusert ha resultere i en våt overflate på 21 m 2 /redusert ha (overflatebelastningen = 0,005 m³/m²*s). Dybden i bassenget settes til 1,2-1,5 m og det gir et volum på m³ pr redusert ha (forutsatt vertikale sidekanter). Beregning av avrenning pr redusert ha (Qred): Qred = k f I 19

20 Qred k f I Avrenning klimafaktor Regnintensitet *Klimafaktor se tab i N200 ** Regnintensitet (l/s*ha) hentes fra IVF-kurve, ref Klimaservicesenteret Alternativt dimensjoneres forsedimenteringsdelen etter middelregnmetoden der n=1 (Partikkelfjerning (TSS) = 35 %). 1.4 Infiltrasjons- /filterbasseng I et infiltrasjons-/filterbasseng renses vannet ved filtrering i jord. Forskjellen mellom et infiltrasjonsbasseng og et filterbasseng er at i et filterbasseng er filteret bygd opp av tilførte masser i stedet for stedegne masser. Bassenget kan bygges opp med stedegne masser dersom disse har tilfredsstillende infiltrasjonsevne. Dersom de ikke har det, må egnede filtermasser tilføres utenfra. I denne veilederen blir alle basseng som baserer seg på rensing ved infiltrasjon/filtrering omtalt som infiltrasjonsbasseng uavhengig av om massene er stedegne eller ikke. Mindre infiltrasjonsløsninger tilpasset bruk i byer/tettsteder omtales ofte som regnbed. Et infiltrasjonsbasseng bør sås til med gress eller det kan beplantes med trær, busker og stauder for å hindre gjentetting av filterflaten og god landskapstilpasning. Basseng tilsådd med gress omtales i denne veilederen som gresskledde forsenkninger. Basseng med trær, busker og stauder kalles regnbed. Figur 14: Gresskledd forsenkning for infiltrasjon av overvann, Philadelphia, USA (Foto: K. Laukli, SVV). 20

21 Figur 15: Regnbed, Philadelphia, USA (Foto: K. Laukli, SVV). Et infiltrasjonsbasseng består av et magasineringsvolum, en infiltrasjonsflate og et infiltrasjonsmedium. Magasineringsvolumet er det volumet som vil fylles med vann ved nedbør. Infiltrasjonsflaten er bunnen av bassenget mens infiltrasjonsmediet er jordmassen som vannet filtreres og renses igjennom. Figur 16: Prinsippskisse av et infiltrasjonsbasseng med stedegne masser (Skisse: COWI AS). 21

22 Figur 17: Prinsippskisse av et infiltrasjonsbasseng med tilførte masser. Her er det behov for drenering og utløpsarrangement (Skisse: COWI AS). For at anlegget skal fungere over tid, må ikke infiltrasjonsflaten tettes av slam. Vegetasjon hindrer slik tilslamming, og er dermed nødvendig for funksjonen, se eget kapittel om vegetasjon. Infiltrasjonsmediet er enten stedegent eller tilført. Tilførte masser blir også kalt filtermedium, men omtales i denne veilederen som jord, se eget kapittel. Ved tette masser i grunnen, må det etableres drenering. Dette gjelder hovedsakelig når infiltrasjonsmediet er tilført. Oppbyggingen av regnbed er vist i Figur 18. Figur 18: Regnbed på leirjord med utskiftet infiltrasjonsmedium og drenering (Skisse: Oslo kommune, bearbeidet). 22

23 Infiltrasjonsbassenget bør kombineres med et forsedimenteringsbasseng som holder tilbake partikler, slam og oljeforurensning. Dette reduserer faren for gjentetting av infiltrasjonsflaten og gjør at behovet for vedlikehold blir mindre. Forsedimenteringsbassenget bygges som en separat enhet, enten som et åpent eller lukket anlegg. Forsedimenteringen vil i praksis være et sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil Utforming Utformingen har betydning for blant annet renseeffekt, drift, sikkerhet og landskapstilpasning/estetikk. I kapitlene nedenfor beskrives ulike krav til utforming knyttet opp mot disse temaene. Rensing Rensing av overvann i infiltrasjonsbasseng skjer ved at vannet infiltrerer ned gjennom jord. Jorda fungerer som et filter som effektivt fjerner partikler og oppløste forurensninger i vannet. Det er hovedsakelig det organiske materialet i jorda som binder til seg forurensningsstoffer. Rensingen foregår også ved at planter tar opp næringsstoffer og tungmetaller. Valg av jord og plantetyper er derfor avgjørende for renseeffekten. Krav til jord og vegetasjon er beskrevet i egne kapitler. Ved bruk av stedegne masser, bør grunnvannet ligge minst 1 m under infiltrasjonsflaten slik at overvannet blir tilstrekkelig renset før det når grunnvannet. Ved tilførte masser, bør tykkelsen på infiltrasjonsmediet være minimum 50 cm. Renseeffekten ved infiltrasjon omfatter både partikulært bundne og oppløste forurensningsstoffer og gir en høyere rensegrad enn sedimentasjonsbasseng. Tabell 2. Renseeffekten vil variere noe avhengig av sammensetningen på jorda, plantetyper og utformingen av infiltrasjonsbassenget, men følgende renseeffekt kan i de fleste tilfeller regnes som realistisk: Forbindelse Rensegrad Partikler % Olje 90 % Tungemetaller ( Cu, Pb, Zn) % PAH % Totalt fosfor % Totalt nitrogen 40 50% Renseeffekt for mikroplast Tilbakeholdelse av mikroplast ved filtrering i jord er ikke undersøkt. Det er dog rimelig å anta at mikroplast tilbakeholdes med en effektivitet tilsvarende annet partikulært materiale av sammenlignbar størrelse. Det vil si at filtrering i jord forventes å gi en effektiv rensing av 23

24 mikroplast. En optimalisert filterjord for rensing av mikroplast designes for å holde tilbake partikulært materiale i mikrometer størrelse. Det er vanskelig å bygge opp jord slik at den renser alle stoffer optimalt. Filtermassen bør ha en tykkelse på min. 50 cm. Innhold av organisk materiale vil for eksempel binde tungmetaller og organiske miljøgifter, men har også vist seg å lekke løst fosfor. For å fjerne løst fosfor, kan det legges et lag sand tilsatt karbonat-, silikat- eller metalloksydholdige materialer nederst i jordprofilet. Dette vil i tillegg forsterke bindingen av tungmetaller. Vegsalt Vegsalt bindes ikke i jord, og saltholdig overvann vil kunne påvirke grunnvannskvaliteten ved et infiltrasjonsanlegg. I tillegg kan salt i overvannet ha en negativ effekt på bindingen av tungmetaller, og kan også bidra til å frigjøre tidligere tilbakeholdte tungmetaller. For å unngå dette, er det viktig med organisk materiale slik at metallet bindes mest mulig, og at det infiltrerende laget er dypt nok til at tungmetaller som frigjøres i overflaten bindes i dypere lag. Jord Jord består av ulike mineralfraksjoner og organisk materiale, og sammensetningen har stor betydning for infiltrasjonsbassengets funksjon. I tillegg til å rense og infiltrere overvann, skal jorda fungere som vekstmedium. Det er hovedsakelig det organiske materialet i jorda som binder til seg forurensningsstoffer, mens grovheten til mineralfraksjonene bestemmer infiltrasjonskapasiteten. Infiltrasjonen bør hverken være for rask eller for langsom. Dersom den blir svært rask, blir vannets oppholdstid i jorda for kort til at forurensningene rekker å binde seg. I tillegg vil for rask infiltrasjon føre til et tørkeutsatt vekstmedium, noe som vil gi dårlige betingelser for vegetasjonsutvikling. Ved for lav infiltrasjonshastighet vil ikke bassenget bli tilstrekkelig tømt før neste nedbør, og urenset vann føres ut av bassenget. Dette vil ha betydning for kapasiteten til å håndtere overvann. Vann som blir stående mer enn 1-2 døgn vil dessuten kunne medføre drukning av planter. Figur i N200 viser retningsgivende krav til masser, men gir i overkant grove masser. Infiltrasjonsmassen bør bestå av sandjord som hovedfraksjon (kornstørrelse 0,063 mm 2 mm). Innholdet av finstoff <0,063 mm (silt) kan være inntil %. En godt sortert sand med siltinnhold på 10 % vil ha en infiltrasjonskapasitet (mettet strømning) på ca 4 m/døgn. Det stedegne vekstjordlaget bevares/tilbakeføres som overflatelag på infiltrasjonsflaten. Hvis ikke vekstjordlaget kan gjenbrukes blandes det inn 5-10 volum-% organisk materiale i toppjord (kompost, lite omdannet torv eller tilsvarende). Overflaten bør være utformet slik at den motvirker tilslamming/gjentetting av overflaten. 24

25 I regnbed må funksjonen som vekstmedium vektlegges sterkere. Slik jord bør beskrives i henhold til prosess «Innkjøpt vekstjord/anleggsjord», men for å sikre tilstrekkelig infiltrasjonskapasitet, må jorda ha noe grovere fraksjoner enn normal anleggsjord. Det vil si at kornfordelingen må ligge lengst mulig mot høyre innenfor det spennet som tillates i prosess 74.44, se Figur 19. Figur 19: Eksempel på ønsket kornfordeling i regnbedjord, Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Det er også viktig at mineralfraksjonene som benyttes i jordblandingen består av naturlige masser, ikke knuste eller sprengte. Knuste masser blir lettere komprimert enn naturlige mineralkorn som har en rundere form, og de inneholder gjerne finstoff som er uheldig for infiltrasjonsevnen. I tillegg er knuste masser lite egnet som vekstmedium for planter. Ved utlegging er det viktig at man unngår pakking av massene da det vil redusere infiltrasjonskapasiteten. I likhet med vanlige plantefelt, bør et regnbed bygges opp med to lag der moldfattig jord legges i bunnen og moldholdig jord på toppen av profilet, se Figur 20. Tykkelsen på det moldfattige laget kommer an på stedlige forhold som for eksempel hvilken dybde man har til rådighet. Det moldholdige laget bør være ca. 40 cm dypt. I vedlegg 3 er det vist et eksempel på anbudbeskrivelse av regnbedjord. 25

26 Figur 20: Utlegging av jord i to lag i en gaterabatt ved bygging av regnbed (Foto: K. Laukli, SVV). Vegetasjon God etablering av vegetasjon er avgjørende for infiltrasjonsbassengenes renseevne, infiltrasjonskapasitet og levetid. Planter øker renseevnen ved at de tar opp tungmetaller og andre næringsstoffer. I tillegg bidrar de til å opprettholde infiltrasjonskapasiteten over tid ved at røttene bryter opp jorda og lager mikrokanaler. I tillegg gjør vegetasjon at meitemark og insekter trives, og disse vil løse opp jorda ytterligere. I mange tilfeller er det tilstrekkelig å benytte gress (gresskledde forsenkninger). Men dersom man i stedet planter stauder, busker og trær (regnbed), vil infiltrasjonskapasiteten som regel øke fordi rotvolumet til slike planter er større enn hos gress. Det er mangelfullt med målinger på utviklingen av infiltrasjonskapasiteten i regnbed som mottar forurenset overvann under norske forhold. Vekstforholdene i et infiltrasjonsbasseng er svært vanskelige. De fleste planter trives enten i fuktig eller tørr jord, men i et infiltrasjonsbasseng vil fuktigheten variere kraftig. Ved store nedbørsmengder fylles bassenget med vann, og det kan bli stående ca 1-2 døgn før det trekker ned i grunnen. Samtidig vil jorda i tørre perioder være svært tørkeutsatt fordi den er mer infiltrerende enn vanlig vekstjord. I tillegg vil fuktigheten variere i bassenget. Det vil for eksempel være tørrere øverst langs kanten enn i bunnen av bassenget. Likeledes vil det bli mer vanntilførsel ved innløpet enn ved utløpet. Gress tåler mye, og vil som regel klare seg bra. Dersom man derimot velger å etablere regnbed, må man velge arter med toleranse for både tørre og våte vekstforhold. Langs veg må plantene i tillegg tåle salt. Ut over dette, må det tas hensyn til herdighet, spredningsfare, stedstilpasning, visuelle mål for beplantningen og drift. 26

27 Figur 21: Vegetasjon i regnbed/infiltrasjonssoner må tåle å stå i vann i 1-2 døgn, Bjørnstjerne Bjørnsons gate (Foto: K. Laukli, SVV). I naturområder bør det som hovedregel benyttes norske, stedegne arter. I byer og tettsteder er opplevelse og design førende for valg av arter. Det mangler erfaring med regnbed i Norge, og det er derfor vanskelig å gi klare anbefalinger for valg av planter. Planter som krever mye og jevnt med fuktighet har gitt dårlige resultater, men en generell antagelse er at en god del prydgress vil kunne klare seg bra. Det samme gjelder bladliljer, dagliljer, sverdlilje og kattehale. Sverdlilje og kattehale er eksempler på stauder til regnbed som er stedegne i norsk natur. Det samme gjelder sølvbunke som kan benyttes som prydgress. Figur 22 og Figur 23: Kattehale (t.v.) og sølvbunke (t. h.) er eksempler på ville, norske arter som tåler de vanskelige vekstforholdene i regnbed langs veg og gate (Foto: K. Laukli, SVV). 27

28 Det pågår et FoU-prosjekt om lokal overvannshåndtering langs veg og gate knyttet til Bjørnstjerne Bjørnsonsgate i Drammen. Her skal et stort antall stauder og prydgress testes ut. Regnbedene etableres våren 2019, og skal følges opp i flere år framover. Det vil etter hvert bli erfaringer herifra som kan overføres til andre prosjekter. De foreløpige vurderingene som er gjort er summert opp i Statens vegvesens rapport nr. 393 «FoU Lokal overvannshåndtering langs veg og gate. Status desember 2017». Ut over dette, må det tas stilling til plantemønster som har betydning for drift, infiltrasjonskapasitet og det visuelle uttrykket. I utenlandsk litteratur blir det hevdet at infiltrasjonskapasiteten øker dersom man blander arter framfor å plante dem i større felt. Forklaringen er at en blanding av ulike arter vil gi et mer variert rotsystem fordi ulike arter har ulik dybde og utbredelse på røttene. Blanding av arter anbefales likevel først og fremst i regnbed i naturområder. I slike områder kan man i større grad overlate utvelgelse av arter til naturen. Det er derfor gunstig å blande plantene, slik at det ikke blir store, åpne felt dersom enkelte arter dør ut. I tett bebygde områder er det viktigere å ha kontroll over plantefeltenes design. Det vil dessuten være lettere å luke i et felt der det er tydelig hvilke planter som er plantet. Ugras vil skille seg klart ut i et større felt av samme art, mens det krever stor plantekunnskap å skille ugras fra plantet materiale i et blandet felt. Figur 24 og Figur 25: Blanding av arter (t.v.) anbefales i naturområder, mens det i tett bebygde områder vanligvis er best å plante i felt (t.h.). Foto: A. Skrindo, SVV og K. Laukli, SVV (t.h.) Tilpasning til landskapet Både lokalisering og utforming har betydning for hvordan infiltrasjonbasseng oppleves i landskapet. Anleggene kan plasseres fritt i terrenget, eller de kan plasseres i rabatter langs vegen. Lokalisering i rabatter er mest aktuelt i tett bebygde områder. 28

29 Figur 26: Regnbed plassert fritt i terrenget, Smestad (Foto: H. Abrahamsen, SVV). Figur 27: Regnbed plassert i rabatt (Foto: K. Laukli, SVV). Naturområder Ved lokalisering i naturområder gjelder de samme prinsippene som for lokalisering av sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil. Både terrengform og vegetasjonsmønster kan ha betydning, og dersom det er naturlige søkk i terrenget, bør disse utnyttes. Dersom landskapet ikke har noen naturlige steder der bassenget kan lokaliseres, må nytt terreng formes slik at anlegget glir naturlig inn i landskapet. I naturområder bør utformingen som hovedregel gjøres så naturlik som mulig. Her er det et mål at anlegget framstår som en naturlig del av landskapet etter hvert som det gror til. Det vil si at retningene på eksisterende terrengformer og vegetasjonsmønster bør følges og at utformingen gjøres med myke linjer slik at formen harmonerer med landskapet omkring. 29

30 Figur 28: Gresskledd forsenkning (Foto: K.Laukli, SVV). Figur 29 og Figur 30: Regnbed med hhv. mykt, naturlig og stramt, urbant preg (Foto: Ukjent (t.v.) og Danyi Balász (t.h.). Illustrasjonene vil erstattes med skisser etter høringsperioden. Tett bebygde områder I tett bebygde områder bør det være et mål at anlegget utformes slik at det gir positiv opplevelse. Her kan regnbed velges framfor gresskledde forsenkninger/infiltrasjonsløsninger i større grad enn det som er aktuelt i naturområder. Langs gater og veger kan regnbedene med fordel plasseres i siderabattene slik at myke trafikanter kommer tett på dem. Gående og syklende har en fart som gjør at de kan nyte opplevelsen av vakkert komponerte beplantninger på en annen måte enn bilister. Slike regnbed bør planlegges og bygges med en større detaljrikdom enn de som bare oppleves fra et bilvindu. I tett bebygde områder kan utformingen med fordel ha et strammere preg enn i naturområder, men dette må ses på i hvert enkelt tilfelle. Ved terrengfall bør anleggene bygges opp med terskler slik at vannet blir stående lenge nok til at det trekker ned i bakken, se figur

31 Figur 31: Regnbed utformet med terskler. North Bethesda Market, Maryland, USA (Foto: Ukjent). Illustrasjonen vil erstattes med skisser etter høringsperioden. Regnbed eller gresskledde forsenkninger/infiltrasjonsløsninger som er plassert langs gater, er ofte avgrenset av kantstein som stenger vannet ute. For at vannet skal slippe inn i rabattene er det behov for åpninger i kantsteinsrekken. Siden brøyteskjær kan hekte seg inn i åpningene ble det i FOU prosjektet «Lokal overvannshåndtering langs veg og gate» utviklet et kjeftsluk som tetter åpningene og som kan føre vannet fra gata inn i rabatten. Sluket produseres av Ulefos Jærnverk, og har fått navnet LOD Drammen. For nærmere beskrivelse, se Statens vegvesens rapport nr. 393 «FoU Lokal overvannshåndtering langs veg og gate. Status desember 2017». Figur 32: Prototyp av kjeftsluk utviklet for regnbed og gresskledde forsenkninger/ infiltrasjonsløsninger i rabatter (Foto: K. Laukli, SVV). Figur 33: Kjeftsluk montert i kantsteinen (Foto: K. Laukli, SVV). 31

32 Drift For at et infiltrasjonsbasseng skal fungere over mange år, er et velfungerende forsedimenteringsbasseng og et tett dekke av gress eller regnbedvegetasjon nødvendig. Ved utforming av forsedimenteringsbassenget gjelder de samme driftskravene som beskrevet i Kap. 1.3 «Naturbaserte sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil». Organiske miljøgifter brytes ned i jorda, og er ikke begrensende for infiltrasjonsmediets levetid. Tungmetaller binder seg imidlertid til jorda, og over tid kan det bindes så mye tungmetaller at den til slutt blir mettet. Dette tar svært lang tid, anslagsvis minst 40 år dersom innholdet av organisk materiale er optimalt (Regnbed som renseløsning for forurenset vann, Oslo kommune, januar 2016). På noen steder kan det av helsemessige årsaker likevel være aktuelt å bytte ut jorda tidligere. Dette gjelder blant annet i nærheten av boligområder, barnehager og skoler, og må vurderes spesielt. Dersom det etter hvert blir stor tilslamming og infiltrasjonskapasiteten går ned, kan det bli behov for å fjerne slamlaget og etablere gress eller regnbedvegetasjon på nytt. Ved valg av vegetasjon, må det tas hensyn til hva som er realistisk driftsinnsats på det aktuelle stedet. I tett bebygde områder kan man forsvare hyppigere drift enn i naturområder. Gresskledde forsenkninger/infiltrasjonsløsninger er generelt enklere å drifte enn regnbed. Regnbed er i prinsippet plantefelt, og må vedlikeholdes deretter. I tett bebygde områder vil dette si at det er behov for fjerning av ugras og generell skjøtsel av vegetasjonen. Stauder krever dessuten mer vedlikehold enn busker og trær. Det er imidlertid enklere å skifte ut forurenset jord i et staudefelt enn i et buskfelt dersom det etter hvert blir behov for det. Regnbed i naturområder som beplantes med stedegne arter bør i prinsippet kunne klare seg uten luking, klipping og gjødsling. Her er det viktigste å få etablert et vegetasjonsdekke som trives. Om artene som opprinnelig ble plantet etter hvert konkurreres ut av andre, er som regel ikke viktig på slike steder. For å sikre infiltrasjonsbassengets funksjon over tid, bør det utarbeides en driftsinstruks før anlegget overleveres til drift. Se Vedlegg 4 Mal til forvaltningsplan med driftsinstruks for rensetiltak. Denne bør minst omfatte: Kontroll av at inn- og utløp fungerer og at overløpsfunksjonen er intakt. Regelmessig fjerning av slam fra forsedimenteringsbasseng, hver 1-2 år. Jordprøver og analyse av tungmetaller, ca. hvert 10. år. Ved uakseptable konsentrasjoner av tungmetaller, skiftes øvre jordlag ut og ny vegetasjon etableres, anslagsvis hvert år. Vurdering av tilslamming. Eventuell fjerning av slamlag og ny etablering av gress eller regnbedvegetasjon ved redusert infiltrasjonskapasitet. Skjøtsel av vegetasjon. 32

33 Sikkerhet Et infiltrasjonsbasseng vil bare fylles med vann under regn. Bassenget skal planlegges med et overløp slik at vannstanden aldri blir høyere enn at drukningsfare unngås. Dette medfører at magasineringsvolumet bli mindre eller at bassenget blir større, og må vurderes opp mot behovet for flomhåndtering og tilgang på areal. Dersom bassenget planlegges med stor dybde, bør det utformes med slakt skrånende terreng langs kantene. Se for øvrig krav til sikkerhet som beskrevet i kapittel 7 «Sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil». Flomhåndtering/fordrøyning Et infiltrasjonsbasseng har ikke bare renseeffekt, men virker også fordrøyende. Det er derfor et viktig tiltak for å redusere overbelastning av bekk og ledningsanlegg. Jo større magasineringsvolum, jo større evne til å håndtere flom. Vanndybden må vurderes opp mot sikkerhet, se kapittelet ovenfor. For å takle nedbørstoppene, bør anlegget utformes med overløp og sikre flomveier Dimensjonering Dimensjoneringen av magasineringsvolumet baseres på tilført overvannsmengde fra regnepisode med et gjentaksintervall på 2 år. Dimensjoneringen baseres på beregnet inn- og utløp fra bassenget der utløpet tilsvarer infiltrert vannmengde pr tidsenhet (ref. VA-miljøblad nr 69). Tilrenningsarealets størrelse (areal tett flate), bassengets overflateareal (infiltrasjonsflaten) og massenes infiltrasjonskapasitet er bestemmende for magasineringsvolumet og maksimal vanndybde i bassenget. Den våte bassengdelen (forsedimenteringen) dimensjoneres for høy rensegrad for suspendert stoff (TSS) da dette reduserer partikkelbelastningen og risikoen for gjentetting (vedlikehold) av filteroverflaten. Dimensjoneringen baseres på middelregnmetoden der n = min. 1,5 (TSS fjerning = 50 %, kfr Dimensjonering. For mindre felt kan infiltrasjonsflatens størrelse beregnes etter følgende formel (Paus & Braskerud, 2013): A inf = A felt x C x P/(h maks + K h x t r) Ainf er arealet av infiltrasjonsoverflaten (m²) C er midlere avrenningskoeffisient P er dimensjonerende nedbørmengde (m) hmaks er den maksimale vannstanden på infiltrasjonsoverflaten (m) Kh er filtermassens mettede hydrauliske konduktivitet (m/t) tr er dimensjonerende varighet på tilrenningen (tilsvarer regnvarigheten for små felt) Tiden det tar å tømme magasineringsvolumet: 33

34 Mengden vann (Q, m³/s) som strømmer ut av bassenget: Q = Ainf x Kh x hmaks+d/2 D Tid for tømming av bassenget (t): t = V/Q = Ainf x hmaks/q V = magasineringsvolumet (m³) D= avstanden fra infiltrasjonsflaten til grunnvannsspeilet (m) 1.5 Infiltrasjons-/filtergrøft En infiltrasjonsgrøft er en veggrøft der overvannet renses ved at det siger ned og filtreres gjennomtilførte filtermasse på samme måte som i infiltrasjonsbasseng. Andre begreper som ofte benyttes er filtergrøft, men i denne veilederen omtales anlegget som infiltrasjonsgrøft. Grøfta bygges opp over vegoverbygningen, og består av et separasjonslag, filtermasser, vegetasjon (gressdekke), overløpssandfang og drens-/overløpsledning. Infiltrasjonsgrøfter for rensing av overvann er benyttet i begrenset omfang i Norge. Det forventes en økt interesse for å benytte infiltrasjonsgrøft i samband med økte krav til rensing av overvannet fra hovedveger/-gater. Figur 34: Prinsippsnitt av infiltrasjonsgrøft i jordskjæring (Skisse: COWI AS). 34

35 Figur 35 og Figur 36: Veganlegg med infiltrasjonsgrøfter (Fotos: Svein Ole Åstebøl, COWI AS) Utforming Under filtermassen må det legges et separasjonslag over vegoverbygningen før filterlaget legges ut. Separasjonslaget bør bestå av naturlige masser uten finstoff. Bruk av fiberduk anbefales ikke da den har lett for å tette seg, og infiltrasjonskapasiteten dermed blir redusert. Filtermassene er tilførte masser, og sammensetningen skal være som beskrevet for infiltrasjonsbasseng (1.4 Infiltrasjons). Figur i N200 viser retningsgivende krav til masser, men gir i overkant grove masser. Massene skal være naturlige, ikke knuste eller sprengte, og tilsettes 5-10 volum-% organisk materiale som blandes inn i hele filtermediet. For å forsterke bindingen av oppløste forurensninger, kan aktive filtermaterialer som karbonat-, silikat- eller metalloksydholdige materialer tilsettes. Tykkelsen på filterlaget må være minst 30 cm («Adsorbents for infiltration based highway stormwater treatment in Norway» (Statens vegvesen rapport nr 493). For at infiltrasjonskapasiteten skal opprettholdes over tid, er det viktig med et tett grasdekke. I byområder kan grasdekket erstattes med stauder, busker og trær. Grøftene vil da fungere som regnbed og krever mer vedlikehold se mer om dette i kap 1.4 Infiltrasjons. På vegens skulder er det nødvendig med et tettesjikt i overgangen mellom asfalt og filtermasse for å sikre at vannet ledes til grøfta for rensing. Dette vil hindre at forurenset overvann renner ned i vegoverbygningen. For å ta unna vann ved ekstrem nedbør, etableres overløpskummer med sandfang. Overløpet ledes til kombinert overløps- og drenledning. Langs veg med lite lengdefall kan avrenningen ledes åpent i grøft frem til stikkrenne (Figur 34). En infiltrasjonsgrøft utformes med magasinering. Da utformes grøfta med lave terskler nederst i hvert kumstrekk samtidig som kummene heves til topp terskel. Kumlokket tilpasses helningsgraden i grøftesiden. Tersklene bygges opp med innbyrdes avstand tilpasset vegens helling, og utformes slik at de ikke utgjør noen trafikkfare. Det vil si at de bygges opp med 35

36 gresskledde og lave forhøyninger. På steder der det uansett er krav om vegrekkverk, står man fritt i forhold til utforming av tersklene. Figur 37 og Figur 38: Terskler i hellende terreng gir større evne til magasinering av vann. Tersklene er tilpasset lav hastig i by/tettsted. (Fotos: DCHC Photo (t.v.) og karresenbrands.nl (t.h.). I byggefasen er det viktig å unngå komprimering av filtermassen ved for eksempel kjøring med maskiner. Det må dessuten etableres vegetasjon i eventuelle skjæringer før filtermassen legges ut, hvis ikke kan erosjonsmateriale fra skjæringene gi tilslamming av filtermediet. Terrengvann må avskjæres slik at det ikke belaster rensegrøftene. Renseeffekten i en infiltrasjonsgrøft er tilsvarende som i et infiltrasjonsbasseng. Dette forutsetterriktige filtermasser, terskler, et tett grasdekke og erosjon fra skjæringer unngås, vil en infiltrasjonsgrøft kunne fungere i mange år. Dersom tilslamming og gjentetting oppstår, må slamlaget fjernes (grøfterensk) og nytt grassdekke etableres. Grøfta må ha en kontrollert bortledning av overvannet i flomsituasjoner når avrenningen til grøfta overskrider grøftas infiltrasjons- og magasineringskapasitet. Overløpet kan tas via sandfang som er tilknyttet en kombinert overløps- og drensledning. Alternativt ledes flomvannet åpent i grøfta frem til lavbrekk for utledning til terreng eller vassdrag. Forsterking av rensekapasiteten Filtermassens kapasitet for fjerning av oppløste forurensninger kan forsterkes med bruk av aktive filtermedier. Aktive filtermaterialer bestående av karbonat-, silikat- eller metalloksydholdige materialer (eksempelvis granulert kalk, skjellsand, olivin) kan legges i et sjikt under filtermassen for å forsterke bindingen av oppløste forurensninger. Slike filtermedier har i første rekke evne til økt binding av tungmetaller. I Norge er aktive filtermedier benyttet til renseformål ved andre type virksomheter deriblant tungmetallholdig avrenning fra forsvarets aktiviteter. Erfaringene fra disse løsningene er åpenbart relevante også for rensing av overvann. Metoden er også testet til vegformål i Sverige og Danmark. 36

37 Egnetheten er vurdert ut fra en rekke egenskaper som bindingskapasitet (varighet), fysisk stabilitet, permeabilitet (vanngjennomstrømning) og kostnad. De vanligst forekommende tungmetallene i overvann er sink og kobber og der det miljømessig er viktigst å tilbakeholde kobberet. Kildene til disse metallene er dekk- og bremseslitasje. Ved bruk av et aktivt filtermedium legges et lag av filtermediet under den ordinære filtermassen. Dimensjoneringen (tykkelsen) av det aktive filtermediet baseres på type materiale som velges og ønsket bindingskapasitet i form av antall år varighet. Bruk av aktivt filtermedium kan være aktuelt i områder med særlig sårbare vannforekomster, ønske om lang levetid for filteret (høy bindingskapasitet) eller der tilgangen på tilfredsstillende naturlige filtermasser er begrenset. Renseeffekt for mikroplast Tilbakeholdelse av mikroplast ved filtrering i jord er ikke undersøkt. Det er dog rimelig å anta at mikroplast tilbakeholdes med en effektivitet tilsvarende annet partikulært materiale av sammenlignbar størrelse. Det vil si at filtrering i jord forventes å gi en effektiv rensing av mikroplast. En optimalisert filterjord for rensing av mikroplast designes for å holde tilbake partikulært materiale i mikrometer størrelse Dimensjonering Grøftearealet (bredde/dybde/sidehelning) er bestemt av gjeldende krav til grøfteutforming (sikkerhetskrav mv). Kapasiteten økes ved å anlegge terskler i grøfta). Fordrøyningsvolumet med terskler bestemmes av grøftetverrsnittet, terskelhøyden og lengdefallet i grøfta. Fordrøyningsvolumet pr terskel reduseres ved økende lengdefall. Dette kan kompenseres ved å redusere avstanden mellom tersklene. Dimensjoneringen av terskeler baseres på at 99 % av årsnedbøren skal renses. Dette medfører at avrenningen fra intense regnepisoder bare renses delvis, men som volummessig betyr lite på årsbasis. I tillegg tuil dimensjoenrigne av terskler, må grøfta også ha kapasitet til å håndtere flomavrenningen fra 100 års nedbør inkl. klimafaktor. ( Dimensjonering av terskel og flomkapasitet Dimensjoneringen er vist med 2 regneeksempler for veg med hhv. 1 % og 4 % lengdefall A. Lengdefall 1 % Starter med å definere geometrien på grøfta: Tabell 3: Geometri for grøfta. Bunnbredde, b 0,5 meter Dybde på grøft fra vegskulder 0,4 meter Lengdefall, I b 1 % 37

38 Sidefall 1, n 1 4 Sidefall 1, n 2 2 Avstand mellom terskler 50 meter Avstanden mellom terskler velges basert på tidligere overslagsberegninger. Tabell 4: Geometri for vegen. Bredde asfalt 10,5 m Bredde grøntareal 5 meter Bredde grøft 2,9 meter µ asfalt 0,8 µ grønt 0,15 µ grøft 1,0 µ samlet 0,65 Grøftearealet legges inn med en avrenningsfaktor på 1,0, da det regnes infiltrasjon direkte på dette arealet. Det må i tillegg gjøres noen valg for innverdier: Tabell 5: Valgte verdier. Regnmengde er hentet fra Oslo/Blindern, som har en av de høyeste regnintensitetene i landet for denne varigheten. Dim. regnvarighet er den varigheten som gir høyeste magasineringsbehov/terskelhøyde i grøfta. Dimensjonerende regnvarighet 10 minutter = 600 sekunder Mettet infiltrasjonskapasitet 120 mm/time = 2,9 m/døgn Regnmengde 5.2 mm Klimafaktor 1.2 Terskelhøyde Dette gir følgende uttrykk for høyden på tersklene: h 2 t 0,5m 0, h t 3 (2 + 4) 0,01 6 = (920m 2 0,65 5,2mm 1, ,00003m 50m (0,5m + 0,4m (2 + 4))) s 600 s 38

39 Figur 39: Nødvendig terskelhøyde. For å magasinere og infiltrere 99 % av årsnedbøren kreves altså terskler på ca 14.5 cm. Velger å lage dem 15 cm høye. Dette gir følgende verdi for lengden på vannoverflaten ved full terskel: L v = h t I b L v = 0.15m 0.01 = 15m Dette er mindre enn lengden mellom terskler, satt til 50 m, og er dermed greit. Flomkapasitet Det må sjekkes om grøfta har kapasitet til å ta unna en 200-årsflom (kravet i N200 er 100 år for langsgående drenering). Her trenger vi kun å sjekke det mest kritiske snittet, som er det med størst nedbørsfelt. Dette gir innverdier: Tabell 6: Valgte verdier. Regnintensitet fra Blindern, 200-års gjentaksintervall for 10 min varighet. Konsentrasjonstid 10 minutter = 600 sekunder 39

40 Veglengde 500 m Regnintensitet 348 l/s/ha Klimafaktor 1.3 Manningstall 29 Kapasiteten på grøfta over terskelen blir: b = 0,5m + 0,15m (4 + 2) = 1,4m z = 0,4m 0,15m = 0,25mA yz = 0,25m (1,4m + 0,25m ) = 0,54m2 P = 1,4m + 0,25m ( ) = 3m Q = 0, = 0,49m 3 /s Vannmengden som må tas unna er: 500m (10.5m + 5m + 2,9m) l s ha = 0.29m 3 /s Grøfta har flomkapasitet for gitt grøftedybde på 0,4 m. Det er forutsatt at hele flomavrenningen ledes åpent i grøfta (ingen avlastning til lukket overvannssystem). B. Lengdefall 4 % Starter med å definere geometrien på grøfta: Tabell 7: Geometri for grøfta. Bunnbredde, b 0,5 meter Dybde på grøft fra vegskulder 0,4 meter Lengdefall, I b 4 % Sidefall 1, n 1 4 Sidefall 1, n 2 2 Avstand mellom terskler 25 meter Avstanden mellom terskler baseres på tidligere overslagsberegninger. Tabell 8: Geometri for vegen. Bredde asfalt 10,5 m Bredde grøntareal 5 meter Bredde grøft 2,9 meter µ asfalt 0,8 µ grønt 0,15 µ grøft 1 40

41 µ samlet 0,65 Grøftearealet legges inn med en avrenningsfaktor på 1,0, da det regnes infiltrasjon direkte på dette arealet. Det må i tillegg gjøres noen valg for innverdier: Tabell 9: Valgte verdier. Regnmengde hentet fra Oslo/Blindern, som har en av de høyeste regnintensitetene i landet for denne varigheten. Dimensjonerende varighet 10 minutter = 600 sekunder Mettet infiltrasjonskapasitet 120 mm/time = 2,9 m/døgn Regnmengde 5.2 mm Klimafaktor 1.2 Terskelhøyde Dette gir følgende uttrykk for høyden på tersklene: h 2 t 0,5m 0, h t 3 (2 + 4) 0,04 6 = (460m 2 0,65 5,2mm 1, ,00003m 25m (0,5m + 0,4m (2 + 4))) s 600 s 41

42 Figur 40: Nødvendig terskelhøyde. For å magasinere og infiltrere 99 % av årsnedbøren kreves altså terskler på ca 19 cm. Velger å lage dem 20 cm høye. Dette gir følgende verdi for lengden på vannoverflaten ved full terskel: L v = h t I b L v = 0.20m 0.04 = 5m Dette er mindre enn lengden mellom terskler, satt til 25 m, og er dermed greit. Flomkapasitet Det må sjekkes om grøfta har kapasitet til å ta unna en 200-årsflom (kravet i N200 er 100 år for langsgående drenering). Her trenger vi kun å sjekke det mest kritiske snittet, som er det med størst nedbørsfelt. Dette gir innverdier: 42

43 Tabell 10. Regnintensitet fra Blindern, 200-års gjentaksintervall for 10 min varighet. Konsentrasjonstid 10 minutter = 600 sekunder Veglengde 500 m Regnintensitet 348 l/s/ha Klimafaktor 1.3 Manningstall 29 Kapasiteten på grøfta over terskelen blir: b = 0,5m + 0,2m (4 + 2) = 1,7m z = 0,4m 0,2m = 0,2mA yz = 0,2m (1,7m + 0,2m ) = 0,46m2 P = 1,7m + 0,2m ( ) = 3m Q = 0, = 0,76m 3 /s Vannmengden som må tas unna er: 500m (10.5m + 5m + 2,9m) l s ha = 0.29m 3 /s Grøfta har flomkapasitet for gitt grøftedybde på 0,4 m. Det er forutsatt at hele flomavrenningen ledes åpent i grøfta (ingen avlastning til lukket overvannssystem). 1.6 Tekniske rensetiltak Både sedimentasjons- og infiltrasjonsbasseng kan bygges som lukkede løsninger. Slike anlegg omtales i denne veilederen som tekniske rensetiltak. Tekniske rensetiltak krever vanligvis mer vedlikehold enn de åpne. De er imidlertid mindre plasskrevende, og er derfor særlig aktuelle i byområder eller andre steder med arealknapphet. De to hovedtypene av tekniske renseanlegg er lukket sedimentasjonsbasseng og lukket sandfilter (infiltrasjonsbasseng) Utforming Lukket sedimentasjonsbasseng Anlegget fungerer etter samme prinsipp som et sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil, men bygges som et lukket anlegg. Forsedimenteringen bygges som integrert del av anlegget, se figur

44 Figur 41: Prinsippskisse av lukket overvannsbasseng i betong. Forsedimenteringen er integrert i hovedbassenget (Skisse: COWI AS) Et lukket sedimentasjonsbasseng består av følgende deler: Lukket basseng i betong eller plastmateriale Innløpsarrangement med fordeling av innløpsvannet Energidreper og vannfordeler Utløpsarrangement med funksjoner for nivå- og utløpskontroll, overløp og tapping av basseng Adkomst for slamfjerning og ettersyn Drift og vedlikehold vil være tilsvarende som for et sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil. Renseeffekten forventes å ligge på tilnærmet samme nivå som for åpent sedimentasjonsbasseng. 44

45 Figur 42 og Figur 43: Eksempel på prefabrikert lukket rørmagasin utformet med tørrværs- og fordrøyningsvolum. Aktuelle materialer; PE/PP, GRP, betong. Lukket sandfilter Et lukket sandfilter utformes i prinsippet som et åpent infiltrasjonsbasseng, se figur 41. Vanligvis benyttes sand som filtermateriale, men det kan også blandes inn aktive filtermedier som karbonat-, silikat- eller metalloksydholdige materialer for å binde oppløste forurensninger (tungmetaller). For å redusere driftsbehovet, bør det etableres en effektiv forsedimentering og returskylling av filteret. På denne måten vil behovet for slamfjerning i filteret bli mindre. Vann fra returskyllinger vil inneholde forurensninger som er samlet opp og må håndteres ut fra dette. Figur 44: Prinsippskisse av et lukket sandfilter med returskylling (Skisse COWI AS). Et lukket sandfilter består av følgende deler: Separat forsedimenteringsbasseng, se lukket sedimentasjonsbasseng Filtermasse med underliggende drenering Teknisk utstyr og vanntilgang for returskylling Utledning av skyllevann til avløpsnett eller til oppsamlingstank 45

46 Utløpsarrangement for utledning av renset vann til resipient Renseeffekten av sandfilter er høy. Følgende regnes som realistisk: Ca. 85 % reduksjon av partikler Ca. 80 % reduksjon av olje Ca. 50% reduksjon av løste tungmetaller som kadmium, kobber, bly og sink 60 % reduksjon av totalt fosfor 35 % reduksjon av totalt nitrogen Renseeffekten for mikroplast forventes å ligge på nivå med suspendert stoff Dimensjonering Generelle krav Lukkede sedimentasjonsbasseng og sandfilter kan dimensjoneres som beskrevet i kapittel 7 og 8. Der arealkravet blir kritisk, anbefales at fenomenet «first flush» legges til grunn for dimensjoneringen. Første del av avrenningen fra vegen er mer forurenset enn den etterfølgende avrenningen og ledes til rensing, mens etterfølgende avrenning ledes i overløp uten rensing. Dimensjoneringen av magasineringsvolumet baseres på arealmulighetene på stedet og kravet til rensing (resipientkravet): Begrenset rensing er påkrevet (moderate resipientkrav). De første 6-8 mm av regnmengden renses. Utvidet rensing er påkrevet (høye resipientkrav). Minimum de første mm av regnmengden renses. Rensing i forhold til valgt gjentaksperiode (høye resipientkrav). Kapasiteten i anlegget bestemmes ut fra rensing av alt avløp for en valgt gjentaksperiode (for eksempel 1 år). Lukket sedimentasjonsbasseng Ved arealknapphet kan dimensjoneringen av tørrværsvolumet reduseres med f. eks. 50 % av anbefalt volum og at renseanlegget kun renser avrenningen fra "first flush". Dimensjoneringen tilsvarer n=3 etter middelregnmetoden og gir en forventet partikkelfjerning på 65 % (suspendert stoff, TSS) (kfr. kap.7.2). Ved et middelregn på f.eks. 3,6 mm (36 m³ pr redusert ha) gir dette et tørrværsvolum på 110 m³ pr redusert ha (V=36 x 3 = 110 m³ pr red. ha). Forutsettes rensing av f. eks. de første 10 mm av regnmengden i løpet av 30 min. gir dette et tilrenningsvolum på 100 m³ pr redusert ha (tilsvarer en vannføring på 55 l/s over 30 min.). 46

47 Forutsettes en utløpskapasitet på 25 l/s utgjør dette 45 m³ i løpet av 30 min. Anlegget må da ha en nødvendig fordrøynings-/magasineringskapasitet på 55 m³ (100 45). Lukket sandfilter Veiledende dimensjonering av sandfilter er vist i Tabell 11Tabell 11. Tabell 11. Veiledende parametere for dimensjonering av et enkelt lukket sandfilter med 1-lag filtermateriale for rensing av overvann. Parameter Anbefalt intervall for parameter, enhet Kommentar Hydraulisk overflatebelastning 5-30 m3/(m2 time) eller m/time Avhengig av bl.a. arten av TSS, forbehandling og krav til rensing Kornstørrelse sandfilter 1-3 mm Mindre enn 10% med diameter under 0,5 mm Lagtykkelse sandfilter 0,4-0,7 m Hyppighet av Etter 3-10 timers Avhengig av bl.a. arten returskylling drift av TSS og forbehandling 47

48 2 Vedlegg 2.1 Vedlegg 1 Alternative løsninger for bunntetting av sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil Fordeler (+), ulemper (-). (Tabell ikke uttømmende men mulige eksempel løsninger) Metode Utførelse Drift Enkel eller dobbel sikring/bunntetting: (Ved valg av riktig bunnsikring: Sikre at entreprenør har nødvendig kompetanse for utførelse. Med rett kompetanse og tett oppfølging av utførelse, bør enkel sikring/bunntetting være tilstrekkelig for å oppnå riktig funksjon.) Enkel sikring: Erfaringer viser at man ved enkel sikring opplever lekkasjer i bassengene. Spesialkompetanse og tett oppfølging av entreprenørens utførelse er nødvendig. + Rimeligere enn dobbel sikring Dobbel sikring: Kan bestå av en kombinasjon av to forskjellige løsninger, eller kan også bestå av dobbel plastmembran med mellomliggende drenslag og drenering med utløp, som gjør at nedre membran blir trykkløs. - Enkel sikring krever ekstra forsiktighet ved fjerning av slam, slik at man unngår skade på bunntetting. + Dobbel sikring gir ekstra sikkerhet mot lekkasje. Krever fortsatt forsiktighet og aktsomhet for ikke å skade bunntetting ved slamfjerning + Gir økt kvalitet og sikring mot lekkasjer. Spesialkompetanse og tett oppfølging av entreprenørens utførelse er viktig. - Økt kostnad i forhold til enkel membran Uavhengig av løsning for tetting må det settes krav til tetthetskontroll og full funksjonstesting av basseng ved vannfylling før overtakelse av anlegget. "Naturlig" Leire - Setter store krav til massekvalitet og utførelse for å oppnå et godt og tett resultat. + Rimelig løsning hvis egnede masser i nærområdet - God kompetanse hos entreprenør og tett oppfølging av utførelse avgjørende for å kunne oppnå et godt resultat. + Robust i forhold til maskinell slamfjerning fra bassenget. + Enkelt for vannvegetasjon å etablere seg. - Ved tomt basseng og tørke, vil det kunne oppstå oppsprekking av leirlaget og lekkasje. 48

49 Betong: Plasstøpt Sprøytebetong - Kostbar løsning, mest aktuell anvendelse kun i forsedimenteringsdelen. - Krever overliggende vekstmedium for etablering av vannvegetasjon + Robust og enkel å forholde seg til ved slamfjerning. Definert fast flate å jobbe mot. Bentonitt: Granulert/pulver Membran - Granulert og/eller pulver er lite egnet for bunntetting av større flater. Leveres i f.eks storsekk. Egnet for ekstra sikring ved rørgjennomføringer og reparasjon av punktskader. + Bentonitt leire leveres på bulk, egnet for utlegging som membran i dammer, typisk lagtykkelse 100mm. Kan også freses inn i eksisterende "tette" bunnmasser for bedring av deres tette egenskaper. Gir da en rimeligere løsning enn en ren bentonitt tetting/membran. - Krever forsiktig slamfjerning for å unngå skader på membran + Selvreparerende ved punktering (mindre hull, ikke flate skade) + Membran er enkel å legge ut, ingen sveising. Består av lag med bentonitt mellom fiberduker - Krever overliggende masser for beskyttelse og vekstmedium for etablering av vannvegetasjon Plastmembraner: (PE og PP mest anvendt materiale) + Sikker og "robust" bunntetting - Krever spesialfirma for sveising - Krever overliggende masser for beskyttelse og vekstmedium for etablering av vannvegetasjon - Krever forsiktig slamfjerning for å unngå skader på membran 49

50 2.2 Vedlegg 2 Anbefalt beskrivelse av bunntetting med leire a) Omfatter levering og utlegging av siltig leire eller leire fra tørrskorpelag som skal legges ut i en tykkelse på minimum 500mm i bunn og sidekanter av bassenger b) Det skal benyttes leire med følgende korngraderingskurve: 0,002mm mellom 10 og 40% passert og 0,02mm mellom 25 og 75% passert. Vanninnhold mellom 15-30% Omrørt fasthet u>10kpa c) Leiren komprimeres tilstrekkelig til at klumper knuses og til det oppnås en homogen masse med minst mulig luftinnhold. Arbeidene må utføres under gunstige værforhold. 2.3 Vedlegg 3 Anbefalt beskrivelse av jord til regnbed Innkjøpt vekstjord/anleggsjord Moldholdig anleggsjord Moldholdig anleggsjord til regnbed Spesiell beskrivelse a) Gjelder toppjord til regnbed. b) Basis for jordblandingen skal være en ren mineraljord, og sammensetningen av denne skal være lik som i underlagsjorda beskrevet i Prosess Det vil si at siktekurven skal ligge tett opptil den blå kurven i figur «Anbefalt kornfordeling til mineraljord», se generell beskrivelse i Prosess I tillegg skal det tilsettes organisk materiale slik at moldinnholdet blir 2-3 vekt %. Ved eventuell tilførsel av gjødsel, skal denne være organisk. c) Jorddybde 40 cm. d) Næringsanalyse og siktekurve skal forelegges byggherren for godkjenning før utlegging Moldfattig anleggsjord Moldfattig anleggsjord til regnbed Spesiell beskrivelse a) Gjelder undergrunnsjord til regnbed. b) Jorda skal være en ren mineraljord, og siktekurven skal ligge tett opptil den blå kurven i figur «Anbefalt kornfordeling til mineraljord», se generell beskrivelse i Prosess Det vil si at mineraljorda skal ha en grovere kornfordeling enn normal anleggsjord. c) Jorddybde 40 cm. 50

51 d) Næringsanalyse og siktekurve skal forelegges byggherren for godkjenning før utlegging. I tillegg beskrives dekke av kompost klasse 0. Tykkelse 5 cm. 51

52 2.4 Vedlegg 4 Mal til forvaltningsplan med driftsinstruks for rensetiltak Forvaltningsplan med driftsinstruks for rensetiltak Bilde av rensetiltaket Foto: Klikk her for å skrive inn tekst. Ajourføring Rev. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: 52

53 Hvordan du bruker malen Det finnes mange ulike rensetiltak. Malen er tenkt som et ledd i internkontrollen og som en hjelp til å få driftsinstruksen mer like. Rød tekst i kursiv er hjelpetekst og skal fjernes ved bruk av malen. Rød tekst som ikke er kursiv er forslag og kan tas bort eller fylles i med annet. Innhold i kap 7-8 er avhengig av hva slags type rensetiltak man har, så fjern det som ikke er relevant for ditt tiltak og legg til det som mangler. 53

54 Utarbeidelse og godkjenning av forvaltningsplan Prosjekt/kontrakt: Utarbeidet av: Dato: Godkjent av: Signatur: Formål Beskrivelse av rensetiltakets formål. For eksempel; beskyttelse av grunnvann, beskyttelse av vernede vassdrag eller beskyttelse av sårbart vassdrag. Organisering og ansvar Beskrivelse av hvilken enhet som er ansvarlig for at rensetiltaket har en god funksjon. Husk å dokumentere grensesnitt (oljeføler, ventiler, pumper, rør etc.) mellom elektro og drift. Viktig at det tydeliggjøres hvem som har ansvaret for å sørge for at eventuell prøvetakning gjennomføres. Statens vegvesen, enhet, er ansvarlige for funksjonen av rensetiltaket. Enhet er ansvarlige for eventuelt pumpeanlegg og elektrotekniske installasjoner. Områdebeskrivelse Beskrivelse av omgivelser som kan påvirke rensetiltaket og funksjonen. For eksempel; hvilken veg er knyttet til rensetiltaket. Beliggenhet Fylke:Klikk her for å skrive inn tekst. Kommune: Klikk her for å skrive inn tekst. Legg inn kart Adkomst til bassenget ved drift Tilrenning til rensetiltak Tabellen under skal fylles ut og øvrig informasjon beskrives. 54

55 Tabel 1. Tilrenning til rensetiltaket Vegtype (2- Vegleng Vegbredde Tunnel Tunnellengde Tunnelprofil Tunneloverflate (f.eks. ÅDT felts/4-felts) og de i asfalt (m) navn (m) sprøytebetong, navn dagsone betongelementer) (m) Vernede områder og grunnvannsforsyning med mer Bekrivelse av eventuelle vernede områder i nærheten og resipientene. Forholdsregler som må praktiseres innenfor det vernede området. Beskriv om det er grunnvannsforsyning i området (antall personer som den forsyner, grunnvannsnivået etc). Søknadsplikt og kontrollprogram Finnes det en dokumentert miljørisikoanalyse? Ja Nei Saksnummer:Klikk her for å skrive inn tekst. Finnes det bestemmelser i aktuell reguleringsplan som omfatter driftsperioden? Ja Nei Saksnummer:Klikk her for å skrive inn tekst. Finnes det utslippstillatelse iht. Forurensningsloven 11? Om ja angi vilkår i vedlegg. Ja Nei Saksnummer:Klikk her for å skrive inn tekst. Finnes det kontrollprogram med rutiner for prøvetakning? Ja Nei Om ja angi kontrollprogram i vedlegg. Saksnummer: Klikk her for å skrive inn tekst. Beskrivelse av rensetiltak Beskrivelse av rensemetoden (sedimentasjon/våtmark/rensegrøft/infiltrasjon eller annet) inkludert evt. bassengvolum, normalvannstand, bassengstørrelse, nedslagsfelt og bunntype osv. Beskrivelse Rensetiltakets hovedkomponenter, dimensjoner og material er gitt i Tabel 3, Tabel 4 og nedenfortabel 5. Tabel 2. Anleggets størrelse (ta bort det som ikke er aktuelt). Forbasseng Hovedbasseng Pumpesump Sandfang Oljeavskiller Antall Lengde (m) Bredde (m) Dybde (m) normalvannstand (tørrværsvolum) Volum (m 3 ) 55

56 Våtmark Infiltrasjon Rensegrøft Annet Kapasitet og dimensjoneringsdata Tekst som ikke er aktuell tas bort og aktuell data legges til. Grunnlag for dimensjonering av rensetiltak i tunnel Vaskevannmengde for 2 felts tunnel= Klikk her for å skrive inn tekst. l/m Vaskevannmengde for 3 felts tunnel= Klikk her for å skrive inn tekst. l/m Sikkerhetsmargin Klikk her for å skrive inn tekst. % Avrenningsfaktor for vaskevann til rensetiltak= Klikk her for å skrive inn tekst. % (tommelfinger 80 %) Slamvolum i prosent av vaskevannsmengde for helvask= Klikk her for å skrive inn tekst. % (tommelfinger 10 %) Beredskap ved tankbilsvelt = Klikk her for å skrive inn tekst. m 3 Innlekkasje av drensvann er Klikk her for å skrive inn tekst. Tabel 3. Oversiktstabell over mengder vann rensetiltak er dimensjonert for Vaskevann m 3 Dagsonevann m 3 Drensvann m 3 Tankbilvelt m 3 Øvrig m 3 SUM m 3 Slamvolum Volum rensetiltaken m 3 Kammer 1-Østgående løp Kammer 2-Vestgående løp Grunnlag for dimensjonering av pumpestasjon Husk å rådføre med elektro Installasjoner Tabel 4. Kummer, rør, energidempere Funksjon Antall Dimension Material Ventiler Kommentar (i kum) Pumpe 2 pumper 50 L/min Driftes av Elekto. Innløp 2 st ø 400 mm Rør i betong Ikke dykket Utløp 2 st ø 400 mm Rør i betong Dykket Innløpskum 1 st ø 1,6 m Betong 56

57 Utløpskum 1 (UK 1) Tot. 3st Reguleringskum med kapasitet på 4l\m, overløpsbredde 3,2 m Nødoverløp 1 st Avdeler mellom for- og 1 st XX Stein i netting Permeabel voll hovedbasseng Prøvetakningskum el. liknende Øvrig Tabel 5. Vegetasjon, gjerde og skilt etc. Ja/Nei Kommentar Plantet vegetasjon Gjerde Bom Skilt Øvrig Type vegetasjon, prosent dekning. Drift og vedlikehold Kap. 8. skal brukes uavhengig av øvrige kapitler og informasjonen skal kunne plasseres rett inn i driftskontrakten. Mottageren er driftentreprenøren. Kap. 8 skal gi en beskrivelse av hvilke drift- og vedlikeholdsprosedyrer inkl. elektro som er aktuelle, hvilke inspeksjoner som kreves, hvor ofte de skal utføres og under hvilke perioder på året de skal utføres etc. Behov for spesielt utstyr skal også beskrives. Innledning o Kort beskrivelse av systemet o Annet Kapasiteter og dimensjonerende data Trinnvise arbeidsoperasjoner ved vasking Inspeksjoner og kontroll av utstyr o Slamtømming sedimentasjonsbasseng, pumpesump og oljeavskiller Rutine for prøvetakning av slam o Tømming av oljeutskiller ved olje o Vedlikehold pumper, ventiler og oljeavskiller Tetthetskontroll o Rens av rist o Tilsyn o Annet Vegetasjonsskjøtsel Beredskap o Pumpeutfall eller brudd o Ventiler slutter å fungere 57

58 o Styresystem slutter å fungere o etc. Trafikkavvikling Rapportering Annet Beredskap Handlingsplan ved akutt ulykkessituasjoner som beskriver hva som skal gjøres ved en akutt ulykke, for eksempel; kontakt nødetaten i kommunen og steng avstengningsventiler osv. Beredskapsplaner for tunneler må oppdateres med den relevante informasjon og det gjøres enkom en henvisning i dette kapitlet til tunnelens beredskapsplan. Rapportering og dokumentasjon Beskrivelse av hva som skal dokumenteres og rapporteres, når, hvor og til hvem. Aktuelle vedlegg Adkomst til rensetiltak Dokument skal legges ved i NVDB. Tegninger Legg ved tegninger av rensetiltaket. Vilkår i utslippstillatelse og kontrollprogram Inspeksjons- og tiltaksprotokoll for rensetiltak 58

59 Adkomst til rensetiltaket RENSETILTAKETS LOKALITET Navn NVDB-ID Fylke Kommune Bruksområde Type (åpen/lukket) Resipient Vann-ID Vegnr Hp Meter UTM 33 X: Y: Dato Adkomst beskrivelse: Type nøkkel og lås Kontaktperson Kart: Foto: 59

60 Inspeksjons- og tiltaksprotokoll for rensetiltak Veg nr: Anleggets navn: Observatør: Prioritet: 1 Akutt før funksjonen Dato: 2 Bør gjøres innen 3 måneder 3 Bør gjøres innen 1 år Anleggsdel Viktigste Observatør Observert Behov av Tiltak A: Anleggets funksjon inspeksjonsspørsmål (signatur)* skade/feil tiltak/prioritet gjennomført A1 Grøfter, innløp og Kontroller at det er utløp ingenting som hindrer vannløpet; f.eks. greiner, løv, utfellinger, rusk osv. Kontroller at det ikke finnes spor av erosjon. A2 Vanndybd og Kontroller dybden av drenering vann på strategiske plasser, f.eks.; ved innløp og utløp og sammenligne med referansenivåer (skal vises i tegninger) Noter vegetasjons- dekning (30-40 % er ønskelig om vegetasjon er planlagt) Noter tegn på feil drenering til bassenget, f.eks.; avrenning fra terrenget utenfor veganlegget A3 Vegetasjon Kontroller vekstetableringen, sammenlign med opprinnelig planer. Kontroller at vegetasjons dekning i bassenget er som planlagt. Ta bilde! Kontroller at anleggsoverflater ikke er bevokst med kratt Kontroller spredning av fremmede skadelige arter 60