Strategisk plan for Bydel Østensjø Et godt sted å bo hele livet

Transkript

1 Strategisk plan for Bydel Østensjø Et godt sted å bo hele livet 1

2 Innledning Strategisk plan for Bydel Østensjø angir viktige prioriteringer de kommende årene. Planen er et hoveddokument i bydelens strategiske arbeid, og gir styringssignaler med hensyn til prioriteringer og ressursbruk. Planen skal ligge til grunn for bydelens budsjetter og øvrige planer. Strategisk plan tar utgangspunkt i styringssignaler nedfelt i Kommuneplan for Oslo Vår by vår fremtid, med visjon, mål og strategier mot 2040, bystyrets overordnede mål og rammer som er formulert i Økonomiplan , samt fra bydelsutvalget. Bydelen tar sikte på å møte dreininger i tiden, der vekst i befolkningen, og reduserte økonomiske rammer, krever nye løsninger for å møte befolkningens behov, redusere sosial ulikhet og opprettholde tjenestetilbudet. I arbeidet med strategisk plan har bydelen invitert til medvirkning fra et bredt utvalg av bydelens innbyggere, ansatte og ledere. Det har vært et åpent innbyggermøte, innspillsmøter med barn i barnehage, ungdom og eldre samt med bydelens politikere, ledere og tillitsvalgte. Med bakgrunn i styringssignalene, kunnskapsgrunnlaget, medvirkningsprosessene og utfordringsbildet, har bydelen valgt to satsingsområder med tilhørende mål. Kunnskapsgrunnlaget og utfordringsbildet presenteres kort i planen. Bydel Østensjø som kultur- og miljøbydel, trygg og inkluderende bydel og service- og brukerorientert bydel er etablert på bakgrunn av at dette var satsingsområder i bydelens strategiske planer fra 2005, og utgjør i dag en del av bydelens identitet. Østensjø, desember 2017 Kristin Sandaker bydelsutvalgets leder Tove Stien bydelsdirektør 2 INNLEDNING

3 Oppsøk oss der vi er og snakk med oss. Vi ønsker å være med i planlegging Innspill fra en eldre innbygger i bydelen. Når noen slår eller jeg er lei meg i hjertet.at man kan brekke benet siden det ikke er voksne som hjelper til. Et barnehagebarn svarer på spørsmålet «Hva er dumt når du ikke er i barnehagen». På skolen, i byen, på resturanter, kino, klubben, rundt omkring ute. Alle får bli med så lenge de er snille og hører på andres meninger. Ungdom fra bydelen om møtesteder. Fra workshop om hvordan nærmiljøet på Bogerud/Skullerud kan bli bedre (Foto: Aurora R. Johansen) Barna i Haraløkka barnehage leverer sine innspill til strategisk plan. (Foto: Bydel Østensjø) 3

4 Visjon Bydel Østensjø et godt sted å bo, hele livet! Virksomhetsidé Bydel Østensjø har tjenester som tar utgangspunkt i nøkkelspørsmålet «hva er viktig for deg?», kunnskapsbasert praksis og tillitsbasert ledelse, innenfor de ansvarsområder som til enhver tid er delegert til bydelen. Virksomhetsideen skal prege alt vårt arbeid. Verdigrunnlag Bydelens verdigrunnlag er det samme som Oslo kommunes verdigrunnlag: brukerorientering redelighet engasjement respekt Ansatte skal etterleve verdiene i sitt daglige arbeid. Foto: Bydel Østensjø 4 VIRKSOMHETSIDÉ, VISJON OG VERDIER

5 Innbyggernes forventninger til kommunale tjenester før og nå Kommune 1.0 Kommune 2.0 Kommunen 3.0 Kommunen er... en myndighet en organisasjon et lokalsamfunn Kommunen møter innbyggerne som... undersåtter kunder ressurssterke og aktive samfunnsborgere Politikerne fungerer ved å... behandle saker på formelle møter med formelle dagsordener sette mål og økonomiske rammer i dialog med fagfolk og kunder prege dagsordenen og stimulere aktiviteten i lokalsamfunnet Den gode medarbeider er faglig dyktig og er... opptatt av det korrekte og rettferdige serviceinnstilt opptatt av å finne ressursene hos alle, skape fellesskap, fasilitere og støtte «Kommune 1.0» var først og fremst en myndighet, politikerne behandlet saker på formelle møter med formelle dagsordener og innbyggerne var undersåtter som måtte forholde seg til kommunens regelverk uten å ha spesielt store påvirkningsmuligheter (...). «Kommune 2.0», (...) har endret seg til en tjenesteytende organisasjon der politikerne setter mål og økonomiske rammer i dialog med fagfolk og kunder altså innbyggerne. «Kommune 3.0» tenkes som en dreining mot et lokalsamfunn der innbyggerne er aktive, engasjerte medborgere som i samspill med de kommunalt ansatte tar ansvar for utviklingen av sine nærmiljø. Tabellen er hentet fra: Mot Kommune 3.0? / Guribye / FoU-rapport nr. 3/2016 For å se mulighetene og få til endring må vi tørre å invitere innbyggere og kollegaer inn på eget fagområde. Prosjektleder for folkehelseprogrammet i bydelen INNBYGGERNES FORVENTNINGER I FREMTIDEN 5

6 Befolkningsprognoser Bydel Østensjø er den sjette største bydelen etter innbyggertall med sine per 1. januar Befolkningsprognoser per oktober 2017 viser en vekst på 4,2 prosent fram til Det er forventet en nedgang i aldersgruppen år og 90 år og oppover. Prognosen viser nedgang på 447 personer, som tilsvarer 16 prosent i perioden Nedgang i eldrebefolkningen vil føre til reduksjon i bydelens budsjettramme. Den største veksten forventes i aldersgruppen år. Denne delen av befolkningen har tradisjonelt lite behov for tjenester fra bydelen. Det er forventet en nedgang i antall barn 0 5 år til 2022, deretter forventes en ny vekst. Aldergruppen 6 19 år vil øke i hele planperioden. Befolkningsprognoser varierer over tid, og det vil alltid være usikkerhet knyttet til tallene (totalt ) 2021 (totalt ) BEFOLKNINGSPROGNOSER

7 Forskjeller i bydelen Redusert funksjonsevne Ikke-vestlige med kort botid Lav utdanning Bydel Østensjø har en lavere andel fattige barnehusholdninger, ikke-vestlige innvandrere med kort botid, ikke sysselsatte og trangbodde enn gjennomsnittet for Oslo. Når det gjelder personer med redusert funksjonsevne, ikke fullført videregående skole, lav utdanning og tidlig død er andelen i bydelen lik, eller noe større, enn gjennomsnittet for Oslo. Ikke fullført vgs Dødsrater Trangbodde Østensjø 50 Fattige Oslo (gjennomsnitt) Ikke sysselsatte Til tross for at bydelen ligger tett opp mot gjennomsnittet for Oslo, er det forskjeller mellom områder i bydelen. Redusert funksjonsevne Ikke-vestlige med kort botid Lav utdanning Diagrammene viser levekårsindikatorer 100 for delbydel Skullerud og Godlia. Dette illustrerer nettopp ulikheter i levekår innad i bydelen, og behovet for Ikke fullført vgs 50 Ikke sysselsatte områderettet innsats. Dødsrater Trangbodde Fattige Skullerud Godlia Østensjø Oslo (gjennomsnitt) Forklaring på indikatorer: Lav utdanning: andel personer i alderen år med kun grunnskole, uoppgitt eller ingen fullført utdanning per 1.oktober Redusert funksjonsevne: andel personer i alderen år med nedsatt arbeidsevne eller som mottar sykepenger eller uførepensjon per 30.november Ikke sysselsatte: andel personer som ikke er sysselsatt år per Dødsrater: årlig gjennomsnittlig antall døde i alderen år pr 1000 i perioden Fattige barnehusholdninger: andel husholdninger med barn < 18 år som er fattige etter OECD-skala per Trangbodde: andel personer som bor trangt etter SSBs definisjon per 1. januar Ikke fullført videregående opplæring: andel personer år som har påbegynt videregående skole, men ikke fullført etter fem år, per 1. oktober Ikke-vestlige innvandrere med kort botid: andel personer innvandret fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa etter 2010 per 1. januar FORSKJELLER I BYDELEN 7

8 Innspill til planen Barn og unge Seniorer Ansatte Ungdommer Foto: Ingeborg Øien Thorsland / NTB scanpix De barna som ikke har sykkel og sånn, kan kanksje låne sykkel av noen Foto: Johner Images Vi skulle gjerne kunne danse i bydelen Foto: Maskot / NTB Scanpix Tiltak vi setter i gang må være kunnskapsbaserte Foto: Maskot / NTB Scanpix Det er ikke noe sted for oss å være, hvis vi henger ute klager folk på det også Innbyggere i alle aldergrupper og med ulik bakgrunn har deltatt i arbeidet med Strategisk plan. Bydelen fikk verdifulle innspill til planen. Flere er svært fornøyde med livet her, og de muligheter de har i bydelen, inklusive bydelens tjenester. Møtesteder og trygghet Alle de spurte er opptatt av trygghet, gode opplevelser og steder å møtes. Dette gjenspeiles i innspill om kulturlivet, natur, grønne lunger og betydningen av balansert boligutvikling. Barnehagebarna sier at det er fint å besøke bestevenner og familie. De liker også å være på Bølerbadet og å være ute. De eldste sier det er viktig å ha plasser å være sosiale, og ungdommen ønsker seg steder å være uten at det er i organisert form. Alle har innspill som kan knyttes til et helsefremmende lokalmiljø. Informasjon Det er ulikt hvordan eldre og yngre opplever informasjon i bydelen. De fleste ungdommer sier at informasjonen er bra, flere av de eldre synes det er utfordrende. Smarte løsninger Mange mener at vi sammen må finne de smarte løsningene for bydelen. 8 INNSPILL TIL PLANEN

9 Strategiske satsingsområder Medvirkningsprosessene, faktagrunnlaget og overordnede styringssignaler danner grunnlaget for satsingsområdene. Satsingsområdene tar utgangspunkt i utfordringene i Bydel Østensjø de kommende årene. De gir en overordnet retning på hvilke handlings- og tankemåter som gjør bydelen best i stand til å møte utfordringene. De strategiske satsingsområdene med tilhørende mål gjelder uavhengig av fag, sektor og tjenestenivå. Helsefremmende, forebyggende og tverrfaglig innsats for god livskvalitet Samskaping og smarte løsninger for å møte fremtiden Barn i Lillejordet barnehage snakker om hva som er viktig for dem. Foto: Bydel Østensjø STRATEGISKE SATSINGSOMRÅDER INNLEDNING 9

10 SATSINGSOMRÅDE 1 Helsefremmende, forebyggende og tverrfaglig innsats for god livskvalitet God helse er god økonomi og gir god livskvalitet. Det lønner seg å fremme og forebygge fremfor å reparere. Forskning viser at det innenfor folkehelse er store forskjeller på bakgrunn av sosioøkonomiske forhold. Det vil lønne seg å rette innsatsen mot alle innbyggerne, og samtidig drive positiv forskjellsbehandling. Helse fremmes hovedsak utenfor helsesektoren. Bydelen vil rette innsatsen mot livsarenaer som barnehage, skole, fritid, nabolag, arbeidsliv og sosiale arenaer. Tilhørighet og trivsel på disse livsarenaene gir trygghet og god livskvalitet. Erfaringer fra bydelens arbeid de siste årene har vist at reelt tverrfaglig arbeid fører til nye arbeidsformer, bryter barrierer mellom fagområder og avdelinger og gir økt kvalitet til innbyggerne. Bydelen skal fortsatt legge vekt på å jobbe på tvers av fag og tjenesteområder til det beste for innbyggerne. Foto: Maskot / NTB Scanpix 10 SATSINGSOMRÅDE 1

11 Mål for satsingsområde 1 Universelle tiltak og tidlig innsats er prioritert i alle tjenester. Bydelens tjenester gir informasjon om, og legger til rette for, helsefremmende valg. Bydelen legger til rette for møteplasser for trivsel og tilhørighet. Kunnskap fra forskning og erfaring er lagt til grunn for å målrette innsats ved positiv forskjellsbehandling* og områderettede tiltak. * Positiv forskjellsbehandling er forskjellsbehandling for å utjevne eksisterende forskjeller. Foto: Kai Jensen / NTB scanpix Foto: Nicki Twang / NTB Scanpix SATSINGSOMRÅDE 1: BYDELENS MÅL 11

12 SATSINGSOMRÅDE 2 Samskaping og smarte løsninger for å møte fremtiden Komplekse samfunnsmessige utfordringer krever nye samarbeids- og samhandlingsformer både med innbyggerne og mellom bydelens ansatte. Eksempler på slike utfordringer kan være knyttet til områder som fysisk og psykisk helse, rus, integrering, levekårsforskjeller, ensomhet og marginalisering. Samskaping og innbyggerinvolvering skal bidra til at bydelens tjenester gjenspeiler hva som er viktig for den enkelte, og for grupper i befolkningen. Den teknologiske utviklingen skjer raskt, og gir nye forventninger fra innbyggerne, men også større muligheter for å levere helhetlige og effektive tjenester. Den raske utviklingen stiller krav til organisasjonens evne til omstilling og nyskaping. Foto: Bydel Østensjø 12 SATSINGSOMRÅDE 2

13 Mål for satsingsområde 2 Bydel Østensjø har en organisasjonskultur som er åpen for utvikling og utprøving av nye arbeidsformer, strukturer og løsninger. Bydelen har riktig kompetanse, styring og ledelse basert på tillit, og en kultur for innovasjon. Bydelens tjenester er utviklet i samarbeid med innbyggerne. Møteplasser på tvers av generasjoner er etablert, og bidrar med livsperspektiver, livsforståelse og livskvalitet. Foto: Maskot / NTB Scanpix SATSINGSOMRÅDE 2: BYDELENS MÅL 13

14 Notater

15 Denne planen er utgitt av Bydel Østensjø. Den ble vedtatt av Bydelsutvalget (BU) 14. desember Omslagsfoto: Marit Sjøsæter Vi har lyttet til barnas meninger i arbeidet med denne planen. Bydel Østensjø Telefon: E-post: postmottak@bos.oslo.kommune.no Postadresse: Postboks 39 Bogerud, 0621 OSLO Besøksadresse: Olaf Helsets vei 6, 0694

16 Helsefremmende, forebyggende og tverrfaglig innsats for god livskvalitet Samskaping og smarte løsninger for å møte fremtiden Hvordan bruke Strategisk plan? Gjør deg kjent med de strategiske satsningsområdene og tilhørende mål. Gjør prioriteringer som bygger opp om satsningsområdene. Du kan for eksempel bruke den i det årlige budsjettarbeidet, ved utarbeidelse av planer og søknader, ved rekruttering, introduksjon og opplæring av nye ansatte.