Fylkeskommunens arbeid med å ivareta bedre samhandling mellom elevtjenestene i videregående opplæringrogaland fylkeskommune

Transkript

1 Side 1 av 6 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Ingvild Vikse Johansen Stine Svardal Randi Vatnamot Avdeling: PPT /Seksjon skole Fylkeskommunens arbeid med å ivareta bedre samhandling mellom elevtjenestene i videregående opplæringrogaland fylkeskommune Sakens gang Saksnummer:2019/21237 Møtedato: Utvalg: Opplæringsutvalget Fylkesrådet for funksjonshemmede Opplæringsutvalget Vedlegg: 1 Vedlegg 1- Anbefalinger for bedre tverrfaglig samhandling 2 Vedlegg 2 -Elevtjenester i videregående opplæring 1. Bakgrunn: God samhandling mellom elevtjenestene i de videregående skolene, står sentralt i arbeidet med å få flere elever til å fullføre videregående opplæring. Tverrfaglig samarbeid er også forankret som en viktig strategi i fylkeskommunens arbeid med 0-visjonen som ble vedtatt av fylkestinget i Problemstilling: I denne saken legges det frem en orientering om fylkeskommunens innsats for å styrke det tverrfaglige samarbeidet og samhandlingen mellom elevtjenestene i de videregående skolene. Det gis videre en orientering om aktuelle arenaer og prosjekter der fylkeskommunen har initiert tverrfaglig samarbeid med stat og kommune for å forebygge frafall i videregående opplæring. Sammendrag Tverrfaglig samarbeid og bedre samhandling mellom elevtjenestene i de videregående skolene, står høyt på agendaen i Rogaland fylkeskommune. Det er fylkesrådmannens vurdering at det legges ned en betydelig tverrfaglig innsats i arbeidet med å ivareta et helhetlig tjenestetilbud for våre elever. Innsatsen har vært rettet mot tiltak som kan bidra til bedre samhandling mellom elevtjenester internt i egen organisasjon og med eksterne aktører med ansvar for utsatte barn og unge. Fylkesrådmannen har videre inntrykk av at det eksisterer en utbredt velvilje til samarbeid mellom tjenestene, åpenhet for forbedringer og god bevissthet rundt suksessfaktorer for bedre samarbeid. Dette gir god motivasjon for å videreføre innsatsen i dette arbeidet, til det beste for våre elever.

2 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 6 Fylkesrådmannens innstilling 3.0 Saksopplysninger: 3.1 Nasjonale føringer 0-24 samarbeidet - nasjonalt For å øke gjennomføringen i videregående opplæring har regjeringen iverksatt et nasjonalt prosjekt, 0-24-samarbeid for perioden I et samarbeid mellom fem direktorat skal det avdekkes felles utfordringer og fremmes tiltak og strategier for bedre oppfølging av utsatte barn og unge. Programmet koordineres av Utdanningsdirektoratet og er rettet mot fire satsingsområder: 1. Etablere felles kunnskapsgrunnlag og utfordringsbilde 2. Samordne statlige virkemidler 3. Tverrsektorielle utviklingstiltak 4. Bygge kapasitet for tverrsektoriell innsats Innenfor de fire satsingsområdene er det iverksatt en rekke tiltak. På samarbeidet.no/ kan du lese mer om tiltakene og få mer informasjon 0-24 samarbeidet. Deloitte har ansvar for følgeforskning av prosjektet. Barrierer og suksessfaktorer for bedre tverrfaglig samarbeid I regi av 0-24 programmet ble det i 2018 lagt frem en rapport fra en nasjonal kartlegging av samhandling om utsatte barn og unge. Kartleggingen ble gjennomført som en spørreundersøkelse rettet mot ledere i tjenester innen helsesektoren, utdanningssektoren, arbeids- og velferdsforvaltningen og barne- og familievernsektoren, samt fastleger. Resultatene av undersøkelsen viser at det er relativt stort samsvar blant respondentene når det gjelder hvilke forhold som oppleves som barrierer for god samhandling på tvers. Institusjonelle forhold som rammevilkår og regelverk utgjør sammen med manglende kunnskap om andre sektorers tjenestetilbud og ansvarsområder, de største utfordringene. Manglende vilje til å ta eierskap til samhandlingen fremstår også som en tydelig begrensning. Utdanningssektoren og arbeids- og velferdsforvaltningen oppgir i større grad enn helsesektoren og barne- og familievernsektoren at taushetsplikten er en barriere. Kartleggingen gir imidlertid ikke svar på om det er regler for taushetsplikt i egen tjeneste eller andre tjenester som oppfattes som mest problematisk for samarbeidet. De fire sektorene er videre samstemte når det gjelder hvilke suksessfaktorer som må til for å lykkes med samarbeid på tvers. Det er stor enighet om at dette dreier seg om å ha kunnskap om andre sektorers tjenestetilbud og ikke minst en klar vilje til å ta eierskap til samhandlingen. Kartleggingsrapporten munner ut i følgende anbefalinger for hvordan tverrfaglig samhandling om utsatte barn og unge kan styrkes: 1. Økt vektlegging av positive effekter for barn og unge av samarbeid 2. Bedre bruk av møter og spredning av initiativ til samarbeid 3. Tydeliggjøring av regelverket knyttet til taushetsplikt

3 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 6 4. Vurdering av økt bruk av samarbeidsavtaler En nærmere beskrivelse av anbefalingene over fremgår av vedlegg en til denne saken. 3.2 Dagens samarbeid mellom elevtjenestene i de videregående skolene Rogaland fylkeskommune har en bred og aktiv elevtjeneste der de fleste skoler har tilbud om helsesykepleier, sosial og yrkesrådgiver, rådgiver eller psykolog fra PPT, samt bistand fra Oppfølgingstjenesten. I tillegg betjener mobbe-, elev- og lærlingeombudet alle elever og lærlinger i videregående opplæring. Enkelte skoler har også egne IMDI-rådgivere og tilgjengelig personell fra Helse Stavangers satsing på Skoleresept. En nærmere beskrivelse av de ulike tjenestenes roller og mandat fremgår av vedlegg to til denne saken. Sosialt pedagogisk ressursteam De fleste skoler har etablert et eget ressursteam der representanter for de ulike elevtjenestene deltar sammen med rektor og enkelte avdelingsledere. Teamet møtes ukentlig og drøfter både individ- og systemrettede saker. Erfaringen er at denne samhandlingsarenaen fungerer best der rektor (eller en avdelingsleder med beslutningsmyndighet) deltar fast og det er en god struktur og et klart mandat for arbeidet. Det er også sentralt at deltakerne er bevisst egen rolle og mandat samt at en har en opplevelse av jevnbyrdighet i teamet. I tillegg må en ha realistiske forventninger til de andre teammedlemmene. Kunnskap både om skolesystemet og systemet utenfor skolen, herunder helsevesenet er viktig, da det på individnivå ofte handler om å skaffe elever riktig tilrettelegging og hjelp for å klare å fullføre videregående skolegang. Hvert teammedlem må også kunne se når egen kompetanse ikke er tilstrekkelig, for å vite når en skal invitere andre til et samarbeid. Det er en fordel å være ressurs- og løsningsfokusert. I tillegg til fokus på enkeltsaker må en ha evne til å tenke langsiktige strategier blant annet for å forebygge psykiske helseplager, og noe av teamets funksjon er å iverksette tiltak på systemnivå. Felles fagsamlinger for elevtjenestene I 2018 ble det opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra de ulike elevtjenestene. Arbeidsgruppen planla en fagdag der alle de involverte yrkesgruppene ble invitert. Denne ble avholdt 7.januar Den innledende fagdagen omhandlet taushetsplikten, og advokat Ragnhild Kverneland ble leid inn som foredragsholder. Hun ble på forhånd informert om aktuelle problemstillinger. Det var et ønske om å omtale rollene til henholdsvis helsesykepleier, PPT, OT og sosialrådgivere, en representant fra disse yrkesgruppene fortalte derfor innledningsvis ti minutter hver om sitt mandat. Under Kvernelands foredrag fremkom en del viktige problemstillinger, som for eksempel det at psykologer og helsesykepleiere er underlagt Helsepersonelloven mens de andre faggruppene styres av Forvaltningsloven. Videre er helserettslig myndighetsalder 16 år, mens skolerettslig myndighetsalder er 18 år. Dilemmaer rundt opplysningsplikt til barnevernstjenesten ble belyst. Kverneland snakket om samtykkekompetanse, og viktigheten av å spesifisere samtykke til samarbeid, hvilke opplysninger har en lov å dele med hvem og i hvilket tidsrom. Samtykke skal være et dynamisk dokument. Det gjennomføres nye fagsamlinger regionsvis i løpet av mai måned, der en vil sitte sammen skolevis i team for å drøfte implikasjoner av fagdagen 7.januar, samt hva som fungerer bra og hva som kan fungere bedre når det gjelder samhandling mellom elevtjenestene på den enkelte skole. Det vil videre bli lagt frem gode eksempler på tverrfaglig samarbeid på systemnivå.

4 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 6 Klasselærerråd og trekantmøter Sosialrådgiverne har en sentral og koordinerende rolle inn mot lærere, skole og andre deler av støttetjenestene for elever. Rådgiverne er derfor som regel representert i klasselærerråd og trekantmøter der avdelingsledere, kontaktlærere og skolens rådgiverteam møtes for å drøfte konkrete elevsaker. 3.3 Tverrfaglig samarbeid mot stat og kommune Skoleeierforum og Oppvekstforum I skoleeierforum møtes skoleeier på tvers av forvaltningsnivåene fire ganger årlig. Oppvekstforum er en annen tverrsektoriell arena der alle de kommunale skolesjefene deltar sammen med representanter fra regional stat, helse -og oppvekstledelse i kommunene. Helsefremmende skoler har vært tema for samlingene her og i den forbindelse har blant annet Difi ved Ingelin Killengren og UiS ved Cecilie Willumsen vært innleid og holdt engasjerende innlegg om god samhandlingskultur og hvordan skolen kan ivareta barn og unge med tilknytningsvansker på en god måte. Begge problemstillinger er høyst aktuelle i arbeidet med å legge til rette for helsefremmende skoler både på regionalt og lokalt nivå. Glidelåsen Prosjektet Glidelåsen er et godt eksempel på et vellykket tverrfaglig samarbeid mellom ulike forvaltningsnivå. Dette er et fylkeskommunalt prosjekt som ble initiert i prosjektperioden til det nasjonale programmet for bedre gjennomføring i 2014, og er nå videreført i drift i regi av «Skoleeierforum Rogaland». Hensikten med «Glidelåsen» har vært å finne ut om et forsterket samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivå innen skolesektoren kan bidra til økt andel elever som fullfører og består videregående opplæring. Så langt har dette vist seg å ha god effekt for målgruppen og Glidelås-modellen er nå implementert i mer enn ti kommuner i Rogaland. Tverrsektorielle overføringsmøter mellom grunn- og videregående skole Alle skoler skal ha gode rutiner for gjennomføring av overføringsmøter knyttet til utsatte elever som skal starte videregående opplæring. Her møter elev og foresatt sammen med representant fra grunnskolen, fylkeskommunal PPT, samt avdelingsleder ved det aktuelle utdanningsprogram eleven skal gå på. Det er også vanlig at det blir etablert egne ansvarsgrupper for elever med omfattende hjelpebehov. Her stiller vanligvis representanter fra elevtjenestene i vgs. sammen med involverte aktører fra spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse -og oppveksttjenesten. Skoleresept og gruppetilbud for depresjons- og stressmestring Rogaland fylkeskommune har også initiert en rekke andre former for tverrfaglig samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene for å forebygge frafall i videregående opplæring. For eksempel er tiltaket «Skoleresept» satt i gang på Bergeland og Godalen videregående skole. Dette er et samarbeid mellom SUS, kommunen og fylkeskommunen, der to behandlere fra Poliklinikk for Unge voksne er tilstede på skolene fire timer ukentlig for å ha elevsamtaler. Det er helsesykepleier som henviser til Skoleresept. Et annet eksempel på samarbeid mellom fylkeskommune og kommune er samtalegrupper for mestring av depresjon og stress, som ledes av helsesykepleier fra Helsestasjon for Ungdom og psykolog fra PPT. Videre driver helsesykepleier og psykolog fra PPT undervisning om psykisk helse sammen på mange av de videregående skolene.

5 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 6 4. Fylkesrådmannens vurderinger: Rogaland fylkeskommune arbeider aktivt for å ivareta god samhandling og et godt tverrfaglig samarbeid mellom elevtjenestene i de videregående skolene. Fylkeskommunen har også initiert ulike former for tverrfaglig samhandling med kommunene og andre sentrale aktører med ansvar for utsatte barn og unge. Hver enkelt videregående skole har etablert sosialpedagogiske ressursteam der representanter fra de ulike elevtjenestene og PPT, møtes ukentlig sammen med rektor, spesialpedagogisk koordinator og avdelingsledere. Teamene fungerer best der skoleledelsen er representert, og det er etablert en fast struktur og et klart mandat for arbeidet. Den enkelte skole har videre faste møtepunkt der representanter for elevtjenestene kan møte avdelingsledere og lærere. Dette kan f.eks. være arenaer som klasselærerråd og trekantmøter. Vanligvis er det også tett og god dialog mellom PPT, OT, sosialrådgiver, avdelingsleder og lærere i konkrete elev- og systemsaker. Tverrfaglig samarbeid og bedre samhandling mellom elevtjenestene står høyt på agendaen i de videregående skolene. Fylkesrådmannen har derfor tatt initiativ til at ansatte i PPT og de ulike elevtjenestene kan møtes til regionale fagsamlinger for å få faglig påfyll, dele kunnskap og erfaring. PPT har det faglige ansvaret for disse fagdagene som planlegges i tett samarbeid med seksjon skole. Første samling ble gjennomført i januar med taushetsplikt som hovedtema for diskusjon. Dette var et tema som engasjerte mange og bidro til konstruktive diskusjoner i forsamlingen. I tillegg er det igangsatt ulike former for tverrfaglig samarbeid med kommuner og andre eksterne aktører. De årlige overføringsmøtene knyttet til utsatte elever som skal starte videregående opplæring, Skoleeierforum, samt Glidelås modellen, er gode eksempler på dette. Ingelin Killengren, tidligere direktør i direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) uttalte følgende som en del av sitt glitrende innlegg i Oppvekstforum høsten 2017; «Tverrfaglig samhandling er viktig, vanskelig og ofte vanskjøttet». Fylkesrådmannen deler denne oppfatningen og mener en god samhandlingskultur bør være en overordnet målsetning for Rogaland fylkeskommune. Ansvaret for å bidra positivt til en slik kultur hviler på både ledere og ansatte, på alle nivåer, i hele organisasjonen.

6 Utvalgssakens nummer: Side 6 av 6 5. Forslag til vedtak: 1. Opplæringsutvalget tar saken til orientering Joar Loland Fylkesdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Vidar Kongestøl Kristensen Seksjonsleder PPT