Kotl ai,keirnrn [\,tt

Transkript

1 Kotl ai,keirnrn [\,tt vl Ber. lkt<< oa UISKR.IFT(R ronrt$.r N 6(R, Dl A6N05(K PRoselyntn. vl BeR lkke ffi6ar vrKB(v I JN tn 6(R. vl rtr or4 fi)r1 SerT AV TN NNN(N vt B(R011 {T ANSIKT 5./1enntru /',[u^mv R0s7A DH cr A(Nl BoFcuu.5 g1j4p 6ARN{sv. tb6 S?o{ ennne5

2 Redaksjoneli: Sosiolterapi,- kvo er det? Kvo er oppgovo vdr eigentleg? Kvo verdior hor vi? Kvo gjer vi med dei? Svevor dei i ein bollong, fine 6 sj,i pd; eller er dei kraftfulle innslog i vdrt dcalege orbeid? f januor hodde vi v6rt farste store Allmste nokon gong med temo Sosiolterapi. Sqmtidig storto vi orbeidet med 6 loge ein "Veileder", eit oppslogsverk der vi no. set ord pd og praver & tydeleggjere kvo som er det selpre4a med det orbeidet vi gjer. I mqrs deltok nokre ov oss pd eit semi nor om Verdibasert Ledelse. Pd sone tid st6r RostodhEimen i ein siftnsjon der vi spor oss: Korleis fd til eit betre orbeidsklima? Treng vi ei strukturendring? Alt dette hender i det Rostadheimen runder 42 6r. Verksemdo vfir er blitf voksen. Det er pd tide 6 sjd pe kvo Rosiodheimen hor vore. kvor vi stdr no og kva vi vil i dro som kjem. Artikkelen til Julicn Sleigh kon hjelpe oss A forsti kvc oppgove vi har i mote med vaksne menneske med utviklingshemrning. Artikkelen frd seminoret on Verdibosert ledelse prwer 6 gje eit innsyn i korleis vi kan komme pa sporet ov ein somorbeidskultur som possar for tido vi lever i. Son pcsscr for verksemder som vil vil loge eit sosiolt fellesskop der alle kjem styrka ut. Eit Srleg innslog i fellesskopet v8rt er ferie til fjells. Nok ein vellukka fur er owiklo. Vekk med vinteren. Lorlrdlet ligg bodo i vorm vdrsol. f vormen kon du ogs8 lese om Peter, Krister, Moria, Silje og Ofhilie. Dei 8rlage Moidogane i Jdrno hor i Er sprdk som tema. Dd kon det vel posse 6 Epne Rostcdheinren Nyft med eit dikt ov 6drcn Sonnevi, vinnor ov Mrdisk Rids litteroturpris frdnk Innhqld: s.3..."vorje miinniskos rdst...' s r i sosioltercpien. s.11..."vdra sjcilor..." s.l2...fiir eg brukt mi fulle kraft? s.15...sog't oln Verdiboserf ledelse. s.16...'vorje ord..." s.16...nynorsk bornebokpris s.17..."t1/lenneskets gode vi lje". s.l8...referqt f ro HSH... s.20...helsin9 fr6 Silje o9 Ofhilie. s.21...reisebrev fr6 Pefer i USA. s.24...p6 Kulturdogone s.25...vinterferie i vdnsol. Rostodheihen Nytt Adr.: 6arnesv srnes Tlf.: O10 (kontor) 55-?4t961(Kvorten) ? (Kvinten) (Dagsenter) f redcksjonen: frdn Kleiven: post@irenkleiven.no web: 6eir Uldal: geir.uldcl@broodpork.no Z

3 'r "i:t$ w \ Varje miinniskas rost Fdrst otydlig, fodd ur hj[rtats slag Sedan alt klarare, alt skarpare \ O.ma med oiindlig mjukhet \ Stag mjuka som dun I Klanser mera differentierade iin nigonting annat; i det kdnda universum Sedan 6ter otydlig, slutligen forsvinnande Var iir jag nu i vilket slags tydlighet? Det kommer att visa sis. A /\ I Gdran Sonnevi -Oceanen Nordisk Rads Litteraturpris 2006?

4 35 ar l_fos I -Jn lr1\l DI/) ov Julion sleigh l(vy't)tfvl / L ' u ( I I l L r \ Nel mezzo del commin di nosfro vito ffi Niir iag natt holwegs pd vdr levnads bonq 'O (,Slfly Mi ritrovai per uno selvo oscuro f'# Jog fonn mig i en dyster urskogsndr I il / Che la diritto vio era smorrifa Hffi Diir icke vcig, ej spdr jog kunde spono.=---3 4ffF Dette 6pner Donte sin Guddommelige Komedie med. Hon vor fem ogtredve. Fem og lredve, midt i livet, i vilsko, midt i en mork skog. Hvordon vor dei I vere 35 for deg hvis du allerede hor vert gjennom def? Det er ikke sd monge som vondren gjennom livet her uten I gd seg litt villf Det vil kunne gi deg en bokgrunn som kon veretil hjelp ndr du skol forstd folk med hondikopp. Tre o9 lredve og en tredjedel, fem og tredve, syv og tredve og tre mlneder - del er midtpunktet, mellom et fredjedels drhundre og den ondre msneknuten: Dette er krisetid, vekslende punkter for utfordring og forondring. Vonligvis dreier det seg omavgjarelser og sjelens vekst. Den fysiske kroppen hor nd nddd sinhoyeste funksjonstilstond og styrke, men fro nd ov begynner olt uvegerlig d forfolle. Det vil ikke vise seg pd noen 6r enn6, men forondringen fra ana (oppover) Iil cata (nedover), er en del ov fivet, og er ikke til I unng8. Anabolisnen, den oppstigende kraft - ern rt ov krefter fra blodet, fro fodsel og vekst - hor n6dd sitt hoydepunkt. Kreftene fra nervepolene hcr jobbo pd log med oss hele veien, har donnet og formet oss, men det er farst ndr vi er 35 ot kafabolisnen f &r overtaket, og nd hor den oss i sitt grephelt til vi dsr. Men heldigvis hor vi ogsd v8r jeg (ego) donnelse. Jeget hor jobbo tett med den fysiske, eteriske o9 ostrole kroppen i de 35 farste 8ro. Det hor ernert den og blitt ern@rt qv den - et 6 4 I

5 vevende somspill. Dei er i 356rs olderen ot trddene skiller log. Det fysiske m8 98 den veien det g8r, mens jeget md trekke seg ut og Irigjare seg fra det fysiske. Jegets oppgover 6heve seg oppoven mot det 6ndeli9e. Det er nd rede til I fly mot lyset, nesten som en sommerfugl som hor frigjont seg fra sin puppe. Det en klort til I utforske de tronscendentale tonkers nike,8 bli bdret i en stnsm ov universelle fslelser, og 6 nedsenke segi den guddommelige vilje. Dette er jegels beste tid, dets eksistensielle o'1eblikk. Men det er risikobelt. Alt dette kon bore n6 sin fullbyrdelse dersom leget har ervervet seg sin egen styrke, silt egel innhold o9 en grod ov egen frihet. Ellers vil det ikke mokte E slippe toket i det fysiske. Def vil forbli filtret sommen med det, og vil bli trukket ned ov det. Dette viser se9 slik ot de tre sjelekreftene, tenkning, folelse og vilje sefter seg fost i rutinen som en bundetildet fysiske legemet, Tenkningen mister den kreotive evnen den engong hodde, degenererer til I bli en outomatisk reoksjon pd det som kommer den i mate. Fslelsene blir overveldet ov sentimentolitet, og viljen gir seg over til pressef fro underbevisste dnifter og voner. Dette er midtlivs knisen i livet hos et menneske som er psykisk utviklingshemmet. I de biogrofiske prosessene skjer selvsogt disse forandringene over flere 6r. Konskje kon def strekke seg i en pefiode frc 28 til 42 &r. Men 35 er det dromotiske vendepunklel. Hun befinner seg i en 'urskogs sndr". Allikevel er det okkurqt her ot jeget kommer til syne. Jeget er konstruert for 6 trigjore seg, og i stodig sterkere grod inekke ut inspiro-sjon trs den &ndelige verden. Mer spesifikt fra den Sndelige delen ov vdrt individuelle vesen, v1r'f hoyere jeg - den sublime delen ov oss selv som ble igjen i den Sndelige venden do olt det ondre i oss ble fodt pd jordo. Det menneskelige jegets dndelige vekst blir pdvirka ov en mengde foktorer, bdde kormisk og onnet. Mye avhenger ov om det blir stengt for eller hjulpet. Dette hon ikke noe med kormisk fatolisme & gjore, men snorere med kvoliteten p3, hvordon et menneske mater et qnnet menneske pa. Hven et menneske mster kon ha med kormo 6 g1ore, men hvordan dette menneskematet bfir er disses onsvor. Kvoliteteni et menneskemale ligger utenfor kormovirkets omrdde. De ov oss som driver med sosiolteraoi md ho dette isinne n&r vi mo'ter de hondikoppede folko vdre. Det er sd mye som er ovhengig qv mdten vi mates p6: Hva vi legger i matel, ut fro vdr egen sjel og energi, og hvo vi vekker i sjelen hos den vi mater. {

6 Vi md huske pd ot det er lelt for et psykisk utviklingshemrnet menneske 6 trd feil p8, dette avgjorende oyeblikket i livet. Det skjer left a'f jeget ikke lykkes i & frigjare seg fra opptotthefen med det fysiske. Det eteriske og astrale gjor sin del, men de er vonligvis ne,rt knyttc opp mot det fysiske. Bare jeget hor frihetens mulighet i seg til 6 virke ut fra de Sndelige kreftene inntil det ostrale hor omdonnet seg til monos o9 det eteriske til buddhi. (Men defte er fromtids musikk for de fleste som lever pd lordo n,e til dogs.) Def er sosiolteropiens oppgove Sgjareet menneske som hor som utfordring 6,vere psykisk utviklingshemmet istond til6 mestre 6 frigjare jeget pd dette krifiske punktet omkring 356r. Ungdomsveiledning hor som m6l 6 bevirke iegetsfsdsel rundt 21. Sosiolteropi arbeider for at det skal overleve rundt 35 - og den f ortsotte vider ef aring ov menneskets 6ndel i9e aktiviteter. T de fsrste fre 6rene ov vdrt livslop hor jeget som oppgove 6 utvikle evnen til 696, snokke og tenke. Hos et normolt menneske vil hver cv disse evnene finne sted i 6rene mellom born og ungdom. Hos et menneske rned hondikopp md denne nonmole utvinklingo bli ststtef: Av helsepedogooen i b, ov ungdomsveilederen i den sene puberteten og den tidlige voksenalderen, og cv@ kommer deretter. Evnen til E g& trenger 6 metomorfosene (forvondle seg) til utavelsen av frie valg: spndkevnen kon nd monifestere seg som kommunikosjon, og evnen til 6 tenke kon vise sin vendi i det I kunne fordoye opplevelser. Den oppgoven som bestdr i I bevirke utviklingov jeget er viktigst i 6rene som falger etter 21, og er derfor hovedoppgoven i ungdomsveiledning. * Del er derelter sosiolteropeutens kqll 3 ledsoge mennesket i utviklingq av en sikker opplevelse ov sin identifet og i veksten mot indre frihet. Alt son hor en korokter ov selvnytelse (dvs. gredighet) eller rutine oppheng (som ender opp med uforonderlige v aner) bor frorddes. Et menneske trenger & bli mott og gjenklent, men ogsd &mate og gjenkjenne de som det qrbeider sommen med og deler livet sitt med. Det md lere seg d kunne komnunisere begge veier. 6

7 Do jeg tenkte over 358rs kniso og det foktum ot monge ov vdre hondikoppede beboere eldes prernoturt, begynte fonskje lligortede sider ov det livet vi former omkring dem I utkrystollisere seg. Det er fem elementer som er vitole for den indre veksten til folko vdre. (Det er uten tvil mange flere, men disse fem holdningene viser seg 6 vere viktige o9 6 hc en dyp virkning.) Alle 5egynner med en E (i hvert foll pd engelsk) og alle hor med 6 oppgrodene sjelelivetil vlre beboeee & gjare. Av grunnleggende viktighet er EEil (AKTELSE). Ndr et menneske med hondikopp 96r rundt og lurer pd "Hven erjeg?", hvilket svon kon hun da gi seg selv? Skolen vor en f iqsko, videre utdonning ble det ikke noe ov. fngen jobb von I fd, sd det ble ikke rnulig I std p6 egne falter.livet hor bestdtt i 6 bli plossert p&offentlige bofellesskop. Som vdre beboere ser deti " Jeg har behov for spesie/l onsorg, sd jeg arbeider pd en vernef arbeidsplass. Det er klart atjeg er en byrde for nine foreldre, og noe bradrene og ssstrene nine blir flaue av. Folk ser ned pd neg. Det er sjeldent folk horer pd neg og spor neg on rdd. Jeg konner aldri til d kjare bi/, og konmer aldri til d eie en. Og def nytter ikke 3 tenke pd 6 gifte neg og stifte fanilie. Det er ikke left d vere et handikappet nenneske gjennon hele livef. Folk er virkelig snille not neg, nine nedarbeidere er snille nennesker. l4en hvor nange forholder seg tilmeg- det sanne udodelige vesenet i neg2 5d hven jeg er, er ikke sd viktig, sannenligna ned de folka son forholder seg til meg og betrakter meg. De far seg av negl nen det lafer ikke til at de bryr seg on neg, i hvert fall ikke on nitt virkelqe jeg, det son jeg vet skjuler seg bak nin ytre franfoning. Det later ikke til at de fror at det er der, sd derfor begynner jeg d late son on jeg er det jeg ser uf som. Og jeg vef at det ikke er sant." Hvordon skol et menneske som opplever seg selv som en fiosko i livet kunne 9i og motto oktelse? Bore ndr de son deler sitt liv med hom gjenkjenner det hoyere vesen (det evige) i hom. Def kan vere krevende: Det krever en indre vekst hos sosioltenopeuten. Hvis hon mislykkes i dette, slutter teropien d v@re sosiol, og hennesosiole verern8te blir ineffektiv som teropi. SA den fsrste e'en blir 6 kultivere Esteem/oktelse hos personen med hondikopp. Dette gjenkjenner leget, og f6r dermed hjelp til & friglore seg fra fovntoket til den fysiske orgonismen. Uten selvoktelse, gir leget opp. Med den vil det vokse, not en sunn oktelse for ondre. Selvoktelse forent med oktelse for ondre glar det mulig I ha en voksen relosjon til ondre. Mongel pd aktelse bevirker et foreldre - born forhold til ondre. ** --1 r

8 Ved siden ov dette t?enge? vi &iwf sre EAiPOWERiiENT(SELVTIUJT(?)): Alt som mofiverer et hondikoppet menneske til personlig vekst o9 dyktighet, 6 gjenkjenne sitt eget potensiole og strekke sc9 nol testesteg i sine evners tropp. Et menneske trenger 6 forstd ot videre ufvikling er mulig og verdf 6 strebe etter. Hvis det ikke finnes selvtillit, vil stognosjon v@re resultqtet. Jegat vil bukke under for det fysiske. Det tredje er EMAGEIIENT(EMA6JEiIENfD. Dette ordet (rner forstdelig slik betydningen er pd opprinnelig fronsk) hor en ganske subtil betydning, som er viktig 6 fe rned seg ndr det gjelder psykisk utviklingshemmede. Hun kon vere opptott med en hondling, eller hun kon vcare qnsott i en jobb, rnen dette vil oflikevel ikke 9i den sjelekvoliteten vi kaller engasjert Engosjemen? inne' berer en toveis flyt mellom menresket og dets orbeid, en hengivenhet som obsorberer og e?ncrer henne. Dette er veien mot tilfredshet - til og med lykke. Det 96r lenger enn 6ve.re tilfreds rned et orbeid. Og det forholder se9 ikke bore til arbeid: Hele ens liv kon dnto en engosjert stemning. Dette er en vidunderlig tilstond 6 leve i, og kans(ie vqr dette vanlig igomle dager, do arbeidet vor meningsfullt og livet kunne vere fylt opp med virkedager og helligdoger. Psykisk utviklingshemnede mennesker trefger i serlig grod den mulighet 09 oppmuntring som skol til for 6 bli engosjert i det de gr.iar. Def har sd lett for 6 bli slik at liv og virke ikke engosjerer den. De klarer ikke 6 leggehlertet i det deglar. Det er andre sider ved engosjement o9s6. Det belyser en kvolitet i relosjonene nellom dem selv og deres utvolgte omgangsfeller, mellom den selv o9 deres omgivelser - rommet, huset son de bor i, noboskopet. Og serlig mellom dem selv og 6ud. Hvis vi kon hjelpe vdre venner til d utvikle et virkelig engosjement i deres religiase liv, kan dettevere av dyp betydning for deres fromtidige inkornosjon sd vel som for deres ndverende liv. Alt det vi kon si om engosjement cngdr oss olle. Arlen vi hor f lere muligheter 6pne for oss. Det hender ofte, serlig orngitt ov de daglige rutinene vi utfarer pivdre steder, ot denne kvoliteten blekner etter hvert som vi blir eldre. Alt kon vere bro og pd stell, men hvis ikke hjertet er med i det, nqngler denne spesielle E-foktoren. 8

9 I tillegg til defte kommer viktighefen ov &fordoye ERFARING (EXPERIENCE): Med ondne ord den nette mdten 6 behondle minnene p6. Det gjelder for oss olle ot minner fra forgongne hendelser trenger seg pd i livet vi lever ne. men far eller senere fflr vi til 6 slutte fred med dem. Vi fdr plossert dem pd sitt rette sted i vdr biognofi (eller i livsmansteret sorn vever seg rundf oss), eller vi fdr til L trekke ut ov dem det son er av verdi og kvitie oss med det som er overflsdig. Allikevel er delte en prosesso krever tonkegcng, se vel som en grad ov objektivitet, og hos et psykisk utviklingshemnet mennesker denne muligheten begnenset. Dermed hoper dei seg lett opp erfaringer som ikke blir beorbeidet. Hun vil sd nd et punkt hvor hun ikke mokter A to imot me?, og begynner sd 6 leve i en slav drom. Du kan se ot det er dette som skjer n8r somtolen blir gjentcaende og glimtet i oyet forsvinner. ndr det ikke er henne du velger ut til rollen i et skuespill. ndr hun blir ovhengig ov mof for I holde seg glcd - og n8r hun blir overvektig. Det er godt mulig ot hun er vel innorbeidet i rutinene sine, og ikke er til mye bry for miljoet, men du kon se ot hun foller ut. J eget synker under overfloten - mon kunne nesten si ot det drukner - i oh for monge meningslaserfcringer. Dette stiller sosiqlteropeuten overfor en olvorlig utfordring. Det som behoves her er et velkolkulerf engosjement for E vekke tenkningen, og dette kon vere en anstrengende oppgsve. Det kon kreves personlige sqmtoler, grupped iskusjoner, og en sikker ploss iscmtolene rundt bordef. Det kon kreves en utholdende og vennlig oppmuntring til 6 utvikle nye holdninger eller 6 bli mstt av nye muligheter, 6 fd en forstdelse for forskjellene mellom fortid, n6tid o9 fremtid, og I bli stimulert til d oppleve det natidige. Dette siste er veldig viktig, fordi det er kuren mof I synke ned i et en nedtrykt tilstand. En som en nedtrykt er ikke fullt bevisst sitt her o9 n6: Hun lever enten i bekymringsf ulle minner fra fortiden, eller iengstelser om fremfiden. q

10 Og ni kommer vi til ENJOYIENT(NyTEISE), (Fornoyelse?), den femte ov E'ene v&re. Nytelse er fil stor hjelp n6r vi skal fordrye erfa.ingene vdne. Det gjar oss i stond til 6 okseptere livet som det er, med olle sine begrensninger. Vi kon vel ikke nyte hele "livet" eller'dogen". Men vi kon nyte spesielle begivenheter og sc,regne hendelser. Vi kon nyte den gode falelsen det er 6 vinkelig mate noen og bli mott, eller n&r noe som virkelig hor kultur eller skjannhel i seg konmer oss i msle. Dette skol ikke forveksles med forlystelse, gledenvibrerer gjennom sjelen o9 gir rry energi. Det md heller ikke forveksles med mesking, selvny'lelse, (self-indulgonce). Det vi snokker om er 6 bli virkelig matt pd et vis som ndr vdrt innerste vesen. Det har &gjore med d bli fylt opp med fslelser, S bli oppmerksom pe en florn ov fslelser inne i oss. Nytelse fdr ogsd spenninger til I lose seg opp, og vi er jo mye mer menneskeligeniir vi er ovsloppet o9 ikke onspente. Det gir oss ogsd mulighetil 6 utirykke oss dypere. Ndr vi er fylt av glede, blir livets tunge skjebne lettere I bene. NEr vi deler v8ne liv med vdre hondikoppede venner, kon vi ogsd dele v&re gleder, for de er istond til 6 to del iot vi fryder oss over at det gdr bra for oss, o9 n8n vi fsler oss bersrt i vsrt innerste vesen. Det en sikkert mange andre sider ved livet (som kons(e ogs8 bqynner med en E) som kunne v@rt tott med. En sorn byr segfrem, er ordef EMPATI, men det hor & gjore med en egenskop som sosiolteropeufen selv orbeider med 6 tilegne seg, snorere enn det vi snsker 6 utvikle hos dem vi for oss ov. lvl8let vdrt er 6 nd from til jeget hos vdre hondikoppede venner, serlig ndr de er rundt 35, 09 oppmuntre det til 6 to grep om sift eget liv,6 bli onerkjent o9 vekket til et fullverdig liv, selv om orgonsimen p6 forskjellig vis er forlommet. Det er som om vi sien til jeget: "Vi vef af du er der. fkke dukk under overflafen. Du har noe du skal gjare, og du er viktig. Ver deg selv, ver fri, og ikke la deg trekke med i din fysiske kropps forfall. " Hvis vi ikke lykkes med d stimulere ieget og frigjare det pd sin vei, vil folkene v6re eldes for tidlig og bli ensporete konikqturer, og do blir det vonskeligere for oss 6 forholde oss til dem som vdne likemenn (og-kvinner). For 6 si det enkelt: De blir kjedelige. De krever mindre ov oss, og vi fdr mindre fro dem. 1O

11 Sosiolteropien enn& i sin borndom. Vi hqr et longt stykke 696 for 6 bli i stond til 6 sikre ot vdre medmennesker oppfyller meningen for sine liv i denne hondikoppede inkornosjonen. Vi md huske p6 ot monge store individuoliteter hor vert gjennom en inkornosjon hvon de hor mdttet t1le Svere psykisk utviklingshemmet. 58 det er mye mulig ot vi deler livene v6re med folk som i fremtiden vil kunne bli farende skikkelser. Dess mer vi kon hjelpe dem mot & gjore den ndverende inkornosjonen viktig, dess stsrce vil deres bidrog kunne bli i fremtiden. Detfe er det longsiktige mdlet. Vi vet ogsd ot deres ndverende liv, i felleskop med oss. kon bli fullere og lykkeligere og pulsere mer ov liv. * Defte er mer detoljert frehstilt i "The Birth of the Ego". et bidrog som ble presentert pe en konferonse i Ungdoms Veiledning pd Comphill / Soltone, i juli (Dette er ikke publisert, men er tilglengelig fra Julion Sleigh, Comphill Villoge, Kolboskrqol 7302, Syd Afriko.) ** En referonse til Tronsoksjonell Anclyse: foreldre / voksen / born. Denne ortikkelen er bosert pd et foredrq som ble gitt den 21. Jonuor 1998 pri Sosiolferooi Konferansen i Dornoch. Sveits. 6eir Uldol ga Varj e nanosekund proj icerasde in i den okiinda framtiden ėyig - Giiran Sonnevi Oceanen 2005 rl

12 F&r eg brukt mi fulle kroft i f ef f essk opet? (9"tb %o% o - om ein forskor eghoyrde pd radioen og eit seminor eg vart beden om I delto pd - Eit heller nedsldonde forskningsresultot seier ot 75% ov alle orbeidsfokoror her i londet kjenner misnoye i sitt doglege arbeid. Ik{e til 3 undrost ot det no finst eit vell ov litterotur, kurs o9 seminor logo for 3 b?rte p,6 dette problemef. Ein kcn bli mott ov det enorme tilfonget. Det var difor befrionde 6 hoyreden svenske forskoren Per Lindberg ieit rodioprogrcm her i vinter. Hon hevdo ot ein kon "koke" det heilened til fo foktoror. Fdr ein orden pd desse, ville det meste folle pd ploss. Lindberg hor forsko pd kva fokforor som fremmer helse og orbeidsinnsots i ei verksemd. f utgongspunktel er dei aller fleste orbeidstokoror motiverte o9 ambisiose. Kvifor er def dd sd d&rlege orbeidsmiljo overall? Kvor blir det ov motivosj onen og ambisjonone? Lindberg seier of det er viktig ot dei psykiske krova er ovgrensog ct ein er fornagd med orbeidet eingjer.<men,seier Lindberg, "vdrt resultat peker pd at arbeidsinnsatsen forst og fremst fremmes av at arbeidet har tydelige mdl, der mon vet hva son kreves og hva som er den enkeltes orbeidsomrdde. Dette er to av de viktigste <frislo-faktorene til god helse pd arbeidsplassen." For ot kvcr enkelt medorbeidor skql kunne fd brukt si fulle kroft i fellr-sskopet. ser det oltsd ut iil d vere to foktoror som md ligge til grunn: - tydelege m6l - klore noller IL

13 E9 md oftsd vite kvar e4 stdr.- kvo rolle eg spelar, kvo onsvorsomrdde e9 hor og kvor vi som orbeidsploss er pd veg. kvc mdl vi hor. Det hondlor om korleis ei verksemd blir ledo. Korfei sfdr det til i verksemdo der e,g orbeider, korleis somorbeider vi? Kven styrer kvo og korleis? Kven tek initiotiv, kven set "{eppcr i hjulo" for ondre, kven lyttor til kven? Kven trur qt hon kon ogbar gtrere olt sjolv? Kven hor probf em me-d 3 dele4ere og gle frc9 se4 onsvor? Kven sitt ord vq tyngst? Kven er rettferdig? Kven ser ik(ie berre ondre sin kompetonse, men greier ogsd S,lofte den from? Michoelo Glcjckler hevdor ot konflikfer i slike orbeidsfellesskqp som vdrt oppstdr fordi slike sporsmdl som dette ikkje hor blitt loyste pd ein 9od mdte. Det hondlor om ledelse. Det hondlor om makt. Ledelsrx,sparsrndl er moktspsrsmdl. Glickler skriv om dette i boko " lr4akt i nellanncinskliga relationer" (1997) og viser til tre ulike vegor 3 gd ndr ein skol skope ein orbeidskultur. Ho viser til eit foredrog Rudolf Sfeiner heldt i t9t9 der hon nemner fre ulike modellar ein kon to i bruk ndr ein skal orbeide med denne problemctikken: 1. den hierarkiske modellen med pyromideformo struktur 2. den demokratistotta modellen prego av kommunikosjon og medbestemming (flat struktur) 3. fellesskapsmodellen som motsvorer ein omvend pyramide. Dette sot e.g og los om pd toget pd veg til eit tredogorsseminor med temo "Verdibosert ledelse" pd solborg vedhsnefoss. Lisbet Kolmosom hor vore med 3 utvikle ein ny ledelsesstruktur pd sin orbeidsploss lv\orjotfo i Donmork vor invitert til seminoret for 6 orbeide somon med 24 repre.sentqntor for helsepedagogiske o9 sosiolteropeutiske veksemder i Norge. Siste dogen under femoet "Le-delse" enokko vi om ulike ledelsesmodellor. ly'torjotto orbeider etter den nemnde fellesskopsmodellen,og Kolmoseipr ot dei hor ikkje hott somorbeidsproblenr pd Morjotto effer ot dei tok i bruk denne modef len for 106r sidan.:" Det er utrolig viktig hvilken l@erstil man har." t2

14 Kolmoseier vidqre ot den hierorkiske modellen hoyrer fortido til. Om f lot struktur seier Michaelo 6l6ckler; 'Denokrafi, selvbestemnende og nedbestennende er kvalifefer som i vir tid allerede er oppnddd eller iallefall etterstreves verden auer. Helt fremtidsorientert er derinot den tredje sanarbeidsfornen,- felleslapsnodellen. For denne forutseffer det nyndige nennesket, dus. et nenneske som reah'st sk lcan augjare sin egen oppgalle og rolle i ef fellesskap. Dette menneskef hor konnet sd largt i sin utuiklirg at hun fritt og bevtsst kan innlemne seg i en beslent sosial sannenheng (..,)." Under seminqret gjekk vi inn i ein prosess der vi vekselvis kvor for oss og i fellesskop s6g pd kvo verdior som er viktig for oss i vdrt doglege orbeid. Lisbet Kolnos gjorde oss merksome pd ot verdior ik(ie er eit sett med reglar eller oppskrifter. Verdiqr er olt det vi yns(er oss. Kven er ylalle som er i verdior,- son kvor enkelt skql (ienne seg heirne i fordi kvor enkelt hor hott eit ord med i loget i utforningo ov grunnlaget. Vi me benre hugse ot verdiqne ikkje kon lede oss. Nokon md lede verdione. fk(ie ein sjef pd toppen son med pitrykk fdr gjennon sine meiningor, men ein som i botnen ov'fellesskopspyromiden* forraoltar nerdiqne i somwor med det fellesskapet hqr besteml. Den som har overordno cnsvqr er den som ser til ct dei oppgcvene ein hor besternt seq for &loyse, blir laysfe. "FE vil vere ledere." seier Kolmos "5ier du ja til ledelse, sier du ja til el<sfra ansyor og det d ha ekstra ansvar er d pdta seg en el<stra byr.de. Derfor nd lederen fordele ansvar. Ansvarsfordeling er det same son byrdefordeling." Qg n&r det gjefd ledorskop seier Kofmos: ohar vdre ledere de verktoy son behwes? twan kan ikke bare lede, non mil kunne lede". Om fordeling ov onsvsr seier 6lo'ckler; 'En virkonhets prestasjonsevne betinges av i hvilken grad mennesl<ene evner d sefte sine beste ferdqhefer inn i sanarbeidet. Det er derfor uhyne vikte at nan bygger opp ef hierarki ov ferdigheter og en tilsvdrende fordeling av evner og resurser.(...) Dette er lett nok 6 si, nen betydelig uansl<eligere d gjennonfare, d "leve". l./fen en virkelig vilje til i utvikle seg, til 6 lere, blir det en unulighet." For vi skildest etter tre dcgor bestemte vi oss for 6 motasi igjen til housfen. Til dess skol vi kvor for oss arbeide med kvq verdi, mdl o9 hondlingsgrunnlog vi ynskjer for vdre respektive verksemder. -alt etter on vi orbeider med born, ungdom.voksneller eldre. tu r l

15 Som Lindberg seier Kolmos..' "For at en verdibaserf ledelse skal kunne fungere skal a//e ha klare ro//er. /l4en husk for arbeidet frenover: Det gjelder 6 ha en langsomfremadskridende ndlsefning". s^6r pa semtnar om <<VERDIBASERT LEDELSE> solborg MAR5 2006: - HVILKEN VT) - SAMARBEIDSKULTUR KOMMER IKKE AV 5E6 selv, DEN M,4 W UTWKLE - - ALLE MA HA KLARE RoLLER. - EN MA HA DET overordnede ANSVAR FoR DET VI I FELLES5KAP HAR AVTALT - EN KAN rkke eane LEoe. en l A KUNNE LEDE- - A sr.re rrl LEDELSE = A sr fn rrl ANSVAR - A ronorue nrusvar ER A FoRDELE ByRDE = ByRDEFoRDELTN6 - VERDIENE KAN IKKE LEDE. DET ER DEN SOM HAR ANSVAR som LEDER VERDIENE/DELER UT ANSVAR - vr,ua ru-unre DE un6es Eoo, MA gnne passe pl A or oe nammen -. HVILKEN LEDER5TIL VI VELGER ER UTROLIG AVGJ@RENDE FOR ARBEIDSMILJUET - - w ER HER FoRDr salaengero pa weps av vane wrksomheter - - UTEN KLAR LEDELSE 06 SAMARBEID MISTER MEDARBEIDERNE RESPEKTEN - - VI MA FA TTL EN EFFEKTIV ANSVAR5FoRDELIN6 - - W HAR ULIKE RoLLER I DET A samarbeide. - W MA PA55E PA AT INITIATIV BLIR TATT VARE PA -. FULELSER 5ENDER VI ALLTID UT I ROMMET.. W MA v AGE A TA opp KoNFLIKTER 06 ARBEIDE MED DEM. - w ma rlenne vane peonooorske verdter/rnrensjoner. ELLERs KAN w rkke cjgpe NOE. - I SLADDER LI66ER MYE TOLKNING.. W SKAL IKKE TOLKE - - ALL Ros MEN o6sa nrs EB urmykk FoR TNTEREssE -. DYPEST 5ETT VET W ALLE HVA KVALITET ER. - xen vt mal soll w FaL'EF opp? - - VI TRENGER KVALITETSOPPF@LGING - - FLAT struktur passer rkke t-relr rru van rrd.- HVA pnssen naz-. w Tu, TuunE HEN6E AV "VAR PRIVATE FRAKK> NIR VI ER PA JOBB. - JE6 UNSKER NvsKAprNo -w MA rkke 6JENTA DET SAMME To 6AN6ER AT W BEVARER DET 6ODE I DET 6AMLE - - DET VI L, RER I UTDANNING/KURS IWl TUYTE INN I ARBEIDSPLASSEN - - W MA FINNE EN BALAN5E MELLoM 5TRUKTUR 06 LyTTE TTL DET som KoMMER - - nan w ean rruu FoR NoE - HUsK: DET 6AR ALDRr som w HADDE planlaoti -. W 5KAL VERE ULIKE. DET ER NOK MED EN AV HVER AV OSSI.

16 . ALLE NYE MEDARBEIDERE MA F{A INTRODUK5JON5KURS 06 N SOJIA F@L6ER DE OPP.. HVORDAN FRI6JUR MAN DEN PO5ITIVE ENERoIEN som NTNNE5 I ALLE MENNESKER?. - DER W FORTELLER OM VJRE PERSONLIGE ERFARINcER. OPPsTAR EKTE KOMAAUNIKASJON.. W MA HA EN 5TRUKTUR 06 EN LAMSoIAT FREMADSKRIDENDE TAAL5EININ6.. W MT HA EN VERDIBASERT PER5ONALPOLTTIKK. - IMPULSEN W ^RBEID R UTFRA MA INDIYIDUALI5ERES GJENNOM OS5 SELV.. W MA WTF HVA STEINER HAR 5A6T, AAEN ALDRI 6JENFORTELIf DET. DA ER DET 6JENFORTELLING. LEDERE MA HA UTVIKLINGSAN5VAR. - VI MA 5AMIAEN SKAPE DET VERDIGRUNNLAoET YYY Varje ord finns bara i ktulek Giiran Sonnevi -Oceanen Vir medarbeidar gjennom fleire frr: /1/R/4?AR,/R Saksa fri Dagbladet 29.april 2006: Nynorsk barnebokpris til debutant Maria Parr fikk nynorsk barnelitteraturpris 2005 for boka "Vaffelhjarte. Lena og eg i Knert-Mathilde". Den 25 6r gamle debutanten fra Sunnmsre mottok prisen fredag under jubileumslandsmotet til Norges MAllag, som frller 100 ir i ir. Boka handler om ni 6r gamle Trille og Lena, som finner pfi masse rart sammen. I begrunnelsen sier jurien blant annet at Parr har skrevet en lwende bok om hverdagslige hendelser, som er full av burlesk humor samtidig som den forteller om alvorlige og triste ting pi en usentimental mate, t/ ty)

17 pp $o Yfl T 0r: I - -E?Xp \ T\-T I "De som taler om nedgangsfenomener, \ os til og med beviser dem, \ har rett ndr det gjelder det I \ som lever i denytre verden. i \ l l, r l \ Men enhver enkelt av oss md I sorgefoy at de ikkefortsetter d ha rett. l " l t ' l t l For fremgang komme.r ikke ut fra det objeuive. t i l l l l emgang kommer 4t fra den subjektive vilje. l l l l l l Enhver md pd nytt ville ta dnden' opp i seg, og mdfra dnden som er tatt opp pd ny, gi den nedadgdende sivilisasjon en ny oppdrift, \,etters gdr den under. r r l l l l I dag kan man ikke appellere til en objehiv lov. l l t l l l Man kan ene MENNES,KETS og alene appellere til GOD'E VILJE.'' I R.Steiner 1920 t7

18 ob Referotf ra regionkonf med HSH (q6o G o Arets regionkonferanse i HSH-regi, var viet en do9 med Torleif Lundqvist, som er en et'fertraktet fordrogsholder i Norge. Hon hor long og ollsidig enforing fro orbeid med voldsofre, idrettsutovere, orgonisosjonsutvikling o9 teambygging. Den rsde tndden er "motivosjon". For d lykkes ned d nd ndl nd fokuset vere pd def son er riktrg, og dette nd gjentas og gjenfas. On riktig tenking "Du en hvo du faler" so Lundgvist. Det er derfor viktig 6 ho rett fokus og riktige f orventninger. Forventninger styrer oss mer enn vi oner, og e? en krqft som ksn medfaee ruin eller gull. Eks Elling, en enfoldige penson med mange begrensninger blont vonlige folk, men som i stedet filosoferer over sin 1. oloss i konkurransen om livet med ondre sedceller. Hvordan vi tenker, og fornulerer oss, vil kunne vere avglorende for 6 lykkes. I et teom vil slik tenking fd konsekvenser. Eks er resignosjon srnittsomt. Men troen pd ot olt er mulig er ogsd smittsornt. Ta derfor rikte veivaq.for vi ovgjor selv hvo vi vil tro p8. Unn96 forventninger on olt som kon 9E golt. f stedet for 6 komme opp med 4 gode muligheter for 6 mislykkes, bar vi komme opp med 4 godegrunner for & lykkes,for.. "Frykten for 6 nislykkes er stzme enn lysten pd d lykkes.' On riktig ordvalg Like viktig som bevissthet pd hvordon vi tenker, er bevisstheten pd hvordon vi snqkken. Sprdket avslarer oss. Et eksempel er begrepet "utbrenthet". Mennesker som er "utbren' ", er de noen gang blitt tenf p6? sliten er et mer konrekt begrep. ff! stctistikker er qkepleiereoglerere de ynkesgnuppene som er nest utbrent. Ponodokset er at disse ogss iflg stotistikkene lever lengst, hevdet Lundgvist. t8

19 "seksuelleovergrep' var en formulering som hqn ogs6 vor sterkf kritisk til. Do ser vi soken fro overgripereru perspekfiv. Vold o9 smerte er ovetgrepog hqndler ikke om seksuqlitet. I orbeid med born vil fokus pd ct volden er seksuoliseri, kunne bidro til 6 skode otfe,ras egen ewv, til d ufvikle et godt seksuolllv. On snurping i arbeidsniljaer 'Snurper" rn8 ikke fd tre frqm med sin negolivitet i orbeidsmiljoer. Kroniske skeptikere ned negotiv innstilling det meste kon bryte ned kreotiv tenk' ing o9 lasningsonienfering.6i ploss til muligheter - ikke begrensninger. Etobler'snuroef rie soneru. On nenn ag kvnner Evolusjonen hor en hel del 6 si for evrwnev&re. f nesten 2 millioner 6r vor menn legere (sok byttet. fong byftel, finn veien hjem igjen). Kvinner vor sqnkere. Menn utviklet dermed bedre longsyn, o9 kvinner et bedre vidsyn, forgesyn, harsel og luktesqns. Lundqvist stiller seg bok de teorier som hevder ot genetikk og evolusjon forklorer en hel del dv stotistikken. hvor menn utgjor mojoriteten ov overgripere, og ct kvinner er stsrst deltokende i omsorgsyrker. Kvinner hor bedre forutsetninger for 6 utvikle empoti. og hor storre sinultonkapositet (gjore flere fir19 pd en gong). Menn er flinkere til 6 skru ov somvittigheten. Kvinner er derimot bedre pd novergrep" i ondre roller. Eks som ble trukkef frem er ved somlivsbrudd. hvor modre trekker inn datre som venninner og somtoleportnere, o9 skoper lojolitetskonflikter og'sssterkulturer' hvor de krever trsst, fremfor 6 gi trost fil bornet. Et qnnet eksempel var generelt lovere lojolitet ift fil portnere, ved ot monnlige portnere oftere utleveresi ondre sosiole relosjoner (men p8pekfe Lund-gvist, dette hor ogse somrnenheng med ot menn er d&rligere pd 6 dlskutere somlivs-problemer). Ndr nan skal lykkes md det ikke fokuseres pe problemer ogbegrensninger. Studer sqksesshistorier, o9 ler hvordon disse ble skopf. Ved 6 fokusere mest pe olt som kon gd golt, vil forventningere ofte sarge for ot det 96r til helvete uonsett. "Tenk pd en hunle ned sin sfore l<ropp og alt for smd vinger fil af det skal vere fysisk nulig 6 kunne fly, nen den kan det. Hunlan "vet alf on det lo

20 unulige". Heldgvis har ingen fortalf den at den egentlg ikke skal vere i stand til d fly." De som lykkes glar de somme fingene om igjen. Ojenfanokgarge?, og mdlet 98n i oppfyllelse.hjernenfesfer seg ved det som blir gjentott (hjernevosking kon brukes posititrt). Fokusen p& nestring, men tsr 6 feile. Selv om vi som born lerer oss d ikke gi opp (els blir vi bedt om 6 reise oss et pcr tusen gonge ndr vi skol lcare oss 6 98), md vi ogs6 som voksne lere oss d feile. Vi md kunne mestre det 6 feile. For d lykkes md vi noen gsnger taffe I feile pd veien mot et m6l. Evalueringhandler ikke om I lete etter feil, men 6 fd frem det som er riktig (fon 6 fd til men ov det). Geir L Hei alle pd Rostodheimen! Vi vil gjerne tokke for en flott uke hos dere. Det hor vert hyggelig &bli kjent med dere, og vi hor trivdes godt. Vi hor vert i hvert vdrt hus og er blitt ekstro godt kjent med de som bor der. Vi hor ogsd vert pe Dogsentenet og vert med pd blont onnet boding og oketur. I Til tross for at vi begge er blitt kqlt "boby"- serlig ov Kyrre - hor vi blitt godt mottott! Vi tqkker dere alle for en f in og lererik opplevelsel Hilsen Silje og Ofhilie Steinerskolen i Oslo. LO

21 Frd Peter Dannevig i USA hqr vi f6tt dette<reisebrevet*: En qnnerledes tilvenelse i Berkely etter Bergen og Rostodheimen Litt om meg selv: Hcr jobbet i to 8r pd Rostodheimen, rnest i Kvorfen, men ogs8 med glede i Kvinten o9 pd Dcgsenteret. treg onsket meg egenllig ut i siviltjeneste pd Hoggonvik Londsby i Rogo-lond. men noe som for en ostlending ikke var helt lett d fd til med det norske byr6-krotiet. Font ut det vor best 6 flytte til Vesflandet for 6sl<e sjansen for 6 bli kolt inn. Sendte s8ledes uf noen jobbsoknoder blqnt onnet til Rosfodheirnen. Datteren fil noen venn r qv foreldrene mine jobbet der, nemlig 6unnlou9, og det skuf le v@re et sd f int sted. Fikk svar ov Geir veldig fort og det vor positiw, pd tross ov ot utsikten for mitt engosjement kunne bli svcbrt kort. Jeg vor dq ikke sein om 6 pokke tingene nine og sette nesen mot Bergen. Vor godt 6 ho en storebror A bo hos til jeg font nitt eget i den vdte ukjente byen. Fikk snort beskjed om ot jeg ikke ville bli innkoltil siviltjeneste og at ieg mest sonnsynlig ikke ville bli kolt inn pa ubestemt tid. Jo vel, n8 hodde jeg i hvert foll en jobb jeg trivdes usedvonligodt i o9 kunne sl6 meg til ro for en tid rned det. Sskte sosiologi pd Universitetet i Bergen og etter en sommer med nye jobbing 09 litt hindre sol enn jeg var vdnt til. vor jeg blitt sosiologistudent i Bergen. Etter det hor jeg vel opplevd det som er mesl popule,rt E snokke om nest ettep v@?el, nemlig ot tiden f lyr fort, jo stodig roskere. Hor trivdes meget godt i Bergen, om ikke olltid like godt i studiene, sd har jobben pd Rostadheimen med godt somver i vokre omgivelser veri en forfriskende oweksling fro bylivet. Lot meg ollikevel friste do Universifet opplyste om ot det vor ledig plosser p6 et utvekslingsprogron i sosiologi til Universitetet i Berkeley i Colifornio. - l z-l

22 ME innromme ot jeg jo hodde tenkt mitt om disse'elite - universitetene" og ot det var sd nonge ondre steder enn Bush land som vor mer interessonte I dro pd utveksling til. Kon hende jeg ble litt inspinent qv Elisobeth som qmerikoner og bergenser ef fer om det vor et anske om A finne og oppleve noe ov <<det Andre USA> som tippet losset. N6r jeg i tillegg hodde en kjereste som skulle ut og reise i flere m&neder kjentes det bore ut som en 9od anledning til 6 reise ut og glore noe nytt. Det hor je9 ogsd gjort, o9 sonnsynligvis mer enn ieg hodde sett for meg der hjemme ndr jeg sott og sendte e-post p8 onnonser om et sted 6 bo. Fikk hyggelig tifbokemelding frael sted som virket interessqnt og som vor neget rimelig i forhold til det ellers dyre Berkeley. Sfik hovnet jeg oltsd i hvo som viste seg 6 vere kvorterel for <ThePermqculture Army>>. Her inengs litt forkloring; Dette stedet faller under den lokole kotegonien <collective housing>, dvs of det er et felles budsjett for mot og cndre utgifter inkludert i leien o9 ot mon deler pd oppgcvene i huset. En ting som skiller dette stedet fra ondre tilsvorende hippie kollektiv som de gjerne kolles, er at her hor de odoptert en type milit@r struktur. Det inneberer at det er et ledelseshierorki, noen spesielle doglige rutinen o9 ot vi er flere som deler pd rommene. I proksis betyr det qf vi spretter litt far sju og glar morgengymnosfikk i co en time far dogens prosjekter deles ut. Det er foste ting som 6 loge frokost og vqske bodet eller <speciol project$> som kon vene d gjenbruke gomle mqtenioler til 6 snekre bokser som de nyinnflyttede kon ho ting i, loge kjakkenmonuol med instruksjoner for tilberedning og lagring ov mot m.m. eller sykle kornposl sponnene pd en vogn til en <Community 6orden> som tor hdnd om det. Felles frokost rundt ni, hvoretten noen dnor p8;obb eller til skolen, rnens noen blir verende og fortsetter med prosjekter. Det er stodig nye prosjekter i o9 rundt huset eller i nobologet som ma toes tok i og krever innsots. Ved siden ov orbeidet i huset er de fleste som bor her involvert i et eller flere <community- projecto rundt om i Berkeley eller Ooklond, som er nobobyen. <<Cop wotch> en en frivillig orgonisosjon son storfet her i Berkeley i t99q f or & folge med pd politiets orbeid ute p6 gato og med ikke- voldelig midler hevde sine og ondres borger-rettighe'fer. Et onnet prosjekt som hor holdt pd en del 6r er <Food Not Bomb* som fem doger i uken tilbereder akologisk vegetormot i noen ulike kollektiv, deriblont vdrt, som serveres til de som matte onske det i<<peoples Pcrlo i Berkeley. 2L

23 Hor voert med pd dette noen gange?,lreffer studenter, oktivister, hippier oguteliggere.er enonner-ledesogfin mdte 6 komme i kontqkt med folk, spesielt den siste gruppen mennesker som er stor og voksende i USA og spesielt Berkeley, ettersom de her er litt men vel-komnenn monge ondre steder i londet. Tilboke til "Acton House" som stedet mitt 96r under novnet ov: Begrepet "Permoculture" fortsott lifi gatefullt for meg, men det skol vereen type design for Slageberekraftige systemer ved 6 kopiere msnstre i noturen. Ikke helt ulikt elementer vi kjenner fro bio- dynomisk londbnuk og i Antroposofisk medisin. Permocuhure veldig populent og voksende i de mer olternotive delene ov USA og er en morkqnt motvekt til mosse- konsumet medfalgende ovfallsberg og forurensing ov okosystemer i torr- og vstmorker, problemer stcdig flere omerikanere fdr kjenne p6 kroppen. Det er dermed helt noturlig ot proktisk handling og nye f ormer for livsstil, presser seg frem og engaslerer mennesker her. Er faktisk vert befriende 6 settes i orbeid og hondle, og slik ovonseret noturlig stegfra det ogsd nodvendige tonke- og d iskusjonsorbeidet, men som dessverne oltfor ofte ikke bunner ut i mer enn okkurot det. Er olt qnnel enn uproblemotisk 6 bo s6 tett pd ondre mennesker og 6 okseptere ei system som til tider ikke kjenne son spesielt demokrotisk, det hor knevd en del tdlmodighet o9 innsotsvilje i orbeid du selv ikke nodvendigvis tjener sd mye p6. Men det kjennes godt 6 se ot mqn foktisk kon bo pd en litt mer berekraftig m8te, hvor en utretter ting o9 scmtidig hor det sosiolt. Universitetslivet og studien er en merkbor kontrost i forhold til tilverelsen i det olternotive Berkeley. Universitetef i Berkeley er verdenskjent som ornestedet for studentoppraret pe 60 tollet og soler seg fortsotf stolt i glcnsen ov en trodisjon som representerer noe seregent ved det omerikonske demokrotiet. Det skjuler ollikevel ikke det foktum ot Universitetet, pd tross ov at del er offentlig, blir drevet elter- og som institusjon er &regne som en korporosjon. Slik oppleves de kommersielle og konserverende elemenlene som de dominonte pd cornpus og blont flertollef ov studentene. Alternotive elementer er fortsott synlige, som do det vcr en nckendemonstrosjon mof ot klerne som selges pd universitetet under nerkevarelogoen / <

24 (Col) er loget ov underbetolte orbeidere i Ssr-sst Asio under uverdige forhold. Jeg md ollikevel bersmme Universitetet f or sitt hoye f aglige niv6 og engosjerte dyktige forelesere. Det er en svert onnerledes n8te 6 undervise pd her enn i Bergen, og selv om det krever mer innsots, fales dette meningsfullt o9 gir utbytte i lendom. Jeg kommer til 6 ta med meg mye inspirosjon fro bdde studiet og tilve,nelsen i det "ondre" Berkeley n8r jeg reiser tilboke til Bergen og Rostodheimen til sommeren. Hilsen Peter Frd Rostodheimen til Glqskunst i den svenske skjergorden.. Kvor vort det ov unge Krister som orbeidde hjd oss pd slutfen ov niffitolet? Det siste eghoyrde dd hon reiste vor ot hon skulle lere seg d blsse glos hjd glosbldsorone plverffet i geegen.56 stod hqn der under dpninga qv Kulturdogone i Arno no iapril og tok imot blomor som ein av utstillorone i Adnotun. Menegkjende hon ikkje ati far eg kom inn iutstillingslokolet hons og las ontalen.:...(...) det var naturhg d skrive on glass son s@roppgave i 12. Klasse ved Steinerskolen pd Paradis....6/assets hisforie hadde en proktisk del son jeg fikk utfare ved dlasshytten i pd Verftet i Bergen. 4runnlaget for veien videre ble lagt her.(...)"...hon bo meg helse s6 mykle til olle pd Rostodheimen og fortolde at vegen vidore vort Sverige.I Orcefors i Smdlond utdonno hon seg til glosblssor og etoblerte eigo gloshytte i skjergorden utanfor Stockholm i2004. Vil du sjd kvor hon held til, gd til: frdnk.?tl

25 ( Gr,ln- 23 ZBTfl 2606 / Ogsd i 6r ble det vinterferie pd 6eilo. Vi dro frq Arno sondogen i regn og vind, kom til tsrrver og senere finver pd 6eilo. $rtten (ente vi trafar og noen ov beboerne gikk og smilte do vi kom frem, kons\ie glod nettopp fordi de hodde vert der far? En stor fordel med 6rets vinterferie vor ot den wr senere pd 6ret, det vor ikke sd koldt ute. I tillegg hadde vi glede ov ot v6ren \rqr sen slik qt det fortsoft vor mulig 6 Sd pa ski nede, rett vea hyffen. Mondog morgen vor v@ret rydelig og olle ville opp til Kikut og gd derfrc. Noen gikk pd ski og noen pd beno - defle-sie pi bena. Alle kom vi til Hokkesettstslen en liten kilometer fro Kikut? Noen ov skiloperne tok rikfignok en ekstra svirg, men det meste ov dogen ble tilbrakf isolen med niste, koffe og sjokolode. De fleste ov oss tok sd en forfriskende dusj for vi fikk verdens besfe lopskous. Tirsdog vqr det overskyet, vind o9 det kom noen snofiller. Ogsd denne dogen vor del en del som dro til Kikut. For noen ble turen letgre denne dagen fordi det 6 sitte ned ikke vor sd frisfende som pd mondogen. Denne dogen kom vi hjem til Wenches Bocqloo, det vor fonfostisk godtl Onsdogen vor vi delt i tre grupper, Kurt, Kennefh og Johnny dro til Tropiccna pd Gol, 6ro og Jonne gikk nesten rundt Usfedolsfjorden, og resten tror jeg holdt seg i Geilo sentrum. Torsdog vor det strdlende sol igjen ag dqendq vi skulle ut 6 spise middog og 96 pd dcns. fngen dro opp i hoyden, men mqnge gikk nede lcngs Ustedolsfjorden, ondre gikk og spisfe Nopoleonskake. Z5

26 Middogen ble inntott pd Peppes Pizzamed utdeling cv diplomer som mdltidets haydepunkt. Det vor diplomer med f lotte bilder ov diplominnehoveren og det ble gitt diplomer for "super furkovoler", "den mest oktive lytter", "debete godnottkfemmene" o.s.v. f tillqgble det delt ut smd premier. Donsen skulle vere pd Vestlio f or der trodde vi ot det skulle vere levende musikk. Det vor ikke tilfelle, men en hyggelig betjening syntes det vor greit ot Geie U. dro hjem o9 hentet gitoren. Slik ble det en strdlendesflen hvor olle fikk svingt seg i donsen. Det mest spesielle med denne vinterferien vor kveldsunderholdningen. Geir t0. leste fro en bok om BlSbjornen o9 det gjorde hon glitrende til ef megetckknemf ig o9 lydhart publikum. T tille4g hodde vi et por kvelder med musikk. Vdr relotivt nye vikcr. Osvoldo fro Itolio, hodde tott me-d sq bdde en indisk citor o9 et hormonium. Citoren lignet neppe pd den det synges om i Bergenssongen, til det vor den oltfor stor. Den hodde en long hols o9 hodde 7 ordinere strenger o9 13 understrenger. Den hodde fine uts(eringer og smi svoner som holdt broen til strengene oppe, den vor vokker. Pd denne spilte hon indisk og egenkomponert musikk. Hormoniumet vor like vokkert og ekotisk. Det vor pd storrelse med et storl trekkspill. Det hodde tongenter og en "klaff som hon pumpet luft med. Pd en mdte vor det en mellomting mellom trekkspill og orgel, men isteden for piper hodde det noe som minnet om spilene i et munnspill. Pd hormoniumet spilte hcn "Jenter fra Bergen' og andre songer vi kjente og Geir U. spilte gitor fil. Be4ge disse instrumentene gjorde stor lykke hos tilharerne og som nevnt over fikk noen diplom for sin evne til A Vite. Ogsd denne gongen kunne vi glde oss over en vellykket ferie i postens hytte "Bjorkholt". Med sin sentrole beliggenhet,fe minutter fro stosjonen o9 ollikevef midt i turomrddet gir den oss monge voriosjonsmuligheter. Nerhet til stosjonen er ogsd kjekt ndr en dtte minutter far toget gdr kommer pd ot en hor glemt bogen sin i hyttenl Do vi dro hjem igjen fredag var det monge brune onsikter o9 vi vor olle glode o9 fornryde.ikke noe minus heller 6 komme hjem til pent ve'r o9 full vdr. MetteB. vr(s <a T"l 76

27 .,, F --..!.a::x&4*!:::.