SAK-SAMARBEIDET MELLOM UIB OG NTNU

Transkript

1 SAK-SAMARBEIDET MELLOM UIB OG NTNU 1. Bakgrunn 1.1 Arbeidsgruppens sammensetning og mandat Arbeidsgruppen har bestått av følgende medlemmer: Inghild Flaate Høyem, førsteamanuensis i tysk språkvitenskap, Institutt for språk og litteratur (ISL), NTNU (leder) Birger Solheim, førsteamanuensis i tysk litteratur, Institutt for fremmedspråk, UiB Øyvind Gjerstad, førsteamanuensis i fransk språk, Institutt for fremmedspråk, UiB Priscilla Ringrose, professor i fransk litteratur, Institutt for språk og litteratur, NTNU Silje Grønner Stang, studieleder, Institutt for fremmedspråk, UiB Silje Nes Skrede, studiekonsulent, Institutt for språk og litteratur, NTNU (sekretær for gruppen) Gruppen har hatt ett møte ved NTNU, den 11. september, og har i tiden før og etter møtet korrespondert og samarbeidet på e-post og via et eget prosjektrom (Teamsite i Office365). 1.2 Bakgrunn og forslag til ny modell for SAK-samarbeid mellom UiB og NTNU Universitetet i Bergen og NTNU har samarbeidet gjennom SAK om undervisning på masterstudiene i fransk og tysk i seks år, og man vurderer nå om samarbeidet skal videreføres, og i så fall i hvilken form. Åse Johnsen og Annlaug Bjørsnøs, instituttledere for henholdsvis Institutt for fremmedspråk ved UiB og Institutt for språk og litteratur ved NTNU, kom på nyåret i 2018 med et forslag til ny modell for SAK-samarbeidet (etter et møte i desember 2017). Her slås det fast at begge institusjoner mener det faglige samarbeidet har vært godt, men at det er utfordringer knyttet til de tekniske løsningene og til budsjett for reiser for studenter og/eller forelesere. I tillegg er det utfordringer knyttet til studentenes tilgang til institusjonenes læringssystemer. Utfordringene er av ulike slag, blant annet: - uforholdsmessig mye tid går med til koordinering av arbeidet - de administrative prosessene som skal tilrettelegge for samarbeid mellom lærestedene er svært tungvinte - de teknologiske løsningene har ikke vært gode nok - mangel på støtte til opplæring og drifting av e-læringsressursene I mandatet til arbeidsgruppen understrekes det at den økonomiske rammen setter begrensninger for forslag om endringer. Det kan ikke påregnes flere ressurser til SAK-samarbeidet. I den nye modellen for videre SAK-samarbeid foreslås følgende: 1. Institusjonene oppretter hver sine emner, men har delvis felles undervisning. Studentene forholder seg da til sin institusjon når det gjelder studieadministrasjon, og studiepoeng tildeles institusjonen studentene er knyttet til. Da opphører problemet 1

2 med tilgang til læringsplattformen. All faglig informasjon må da legges ut i begge læringssystemer av de lokale lærerne. 2. Fellesforelesninger på nett + lokale seminargrupper Studentene får fellesforelesninger på nett (Adobe, Skype, videosnutter) og institusjonene fordeler forelesningene seg imellom alt etter ekspertise (ca , også når en institusjon ikke har studenter). Foreleser utarbeider også et diskusjonsmateriale knyttet til forelesningene eller andre typer oppgaver: o Studentene fra begge institusjoner møtes til kollokviegrupper på Adobe (uten lærer) for å diskutere oppgaver/tekster/oppgitte tema. o Studentene møtes til lokale seminargrupper for oppgaveløsning/diskusjon/presentasjon av utkast til semesteroppgaver. Ettersom de tekniske løsningene oppleves forskjellig for de to fagene, kan fagene velge den tekniske løsningen som passer best. 3. I denne modellen kan eventuelt foreleser besøke den andre institusjonen en gang per semester for å møte studentene og fagmiljøet (Mål: å opprettholde kontakten mellom faglærere, og at studentene skal kunne møte foreleseren fra den andre institusjonen). 4. Besparelser: Mindre administrativt arbeid, og besparelser for en halv forelesningsrekke for hvert fag. 5. Faglig gevinst: Studentene får tilgang på ekspertise man ikke har ved egen institusjon, og de får en større studentgruppe. Det faglige samarbeidet mellom faglærere opprettholdes. Skjematisk oversikt over modellen: Emne XXXX NTNU/UiB Fellesforelesninger 50 % gitt av NTNU og 50 % av UiB (f.eks. 12 forelesninger) Forelesningene gis på Adobe, Skype eller ved det blir utviklet video/podcast-forelesninger NTNU Lokale seminargrupper for oppgaveløsning, diskusjon eller presentasjon av semesteroppgaver (f.eks. 6 seminarer) UiB Lokale seminargrupper for oppgaveløsning, diskusjon eller presentasjon av semesteroppgaver (f.eks. 6 seminarer) Ansvar: studentene ved NTNU/UiB Felles studentkollokvier på Adobe eller annen egnet plattform Konkrete oppgaver gitt av foreleser. Eventuelt: En av foreleserne gjester den andre institusjonen 1.3 Arbeidsgruppens mandat Arbeidsgruppen skal svare på om den skisserte modellen gir en god løsning på de ulike problemene i SAK-samarbeidet. Er modellen den best tenkelige til å oppnå faglig gevinst? Hvordan kan den eventuelt justeres slik at gevinsten blir større? Basert på en gjennomgang av modellen, bes arbeidsgruppen utarbeide et mer konkret forslag til forpliktende faglig samarbeid 2

3 innenfor mastertilbudene i fransk og tysk, med tanke på oppstart etter ny modell høsten Forslaget skal inneholde skisser til løsninger både når det gjelder de tekniske og administrative utfordringene og den faglige tilretteleggingen. For en god forankring av forslagene forutsettes det at medlemmene i arbeidsgruppen har jevnlig dialog med sine respektive fagmiljø under utarbeidelsen av forslag. Gruppen velger selv sin arbeidsform. Frist for innlevering av rapport med forslag er Arbeidsgruppens kommentarer til den foreslåtte modellen Arbeidsgruppen drøftet den foreslåtte modellen og andre former for fortsatt samarbeid. To ulike løsninger ble vurdert med utgangspunkt i at fagmiljøene opplever det faglige samarbeidet som vellykket, og positive tilbakemeldinger fra studentene i referansegrupperapporter når det gjelder det faglige utbyttet av fellesemnene i henholdsvis fransk og tysk: 1. Videreutvikling av den foreslåtte modellen Arbeidsgruppen var positive til hovedtrekkene i den foreslåtte modellen, men ser ikke behov for en for detaljert modell. Det bør overlates til fagmiljøene å finne hensiktsmessige løsninger for organisering av undervisning og eventuelle kollokvier. Egne emnekoder på hvert lærested vil løse enkelte av de tekniske og studieadministrative utfordringene fagmiljøene har erfart i tilknytning til SAKsamarbeidet, men videreføring forutsetter at spesifikke krav til oppfølging, ansvarsfordeling og avklaring av ressurser innfris. 2. Nedleggelse av fellesemnene med alternative løsninger for videre samarbeid SAK-samarbeidet oppstod i en situasjon da studenttallene for masterstudier i fransk og tysk i både Bergen og Trondheim var svært lave og fagmiljøene sårbare. De siste årene har rekrutteringen til masterstudier økt noe, og deler av fagmiljøene er styrket. Fagmiljøene opplever derfor ikke at de har det samme behovet for samarbeid om fellesemner som for noen år siden. Dette gjelder særlig fagmiljøet for tyskspråklig litteratur ved UiB. Samtidig oppleves samarbeidet som fruktbart på mange måter, og arbeidsgruppen ser muligheter for å fortsette samarbeidet på andre måter. Utfordringen vil være hvordan samarbeidet kan videreføres på en forpliktende måte dersom lærestedene ikke lenger skal samarbeide om konkrete emner. Arbeidsgruppen konstaterte at det er stor vilje til å fortsette SAK-samarbeidet innenfor studiefaget fransk og i fagmiljøet for tysk språk ved begge læresteder dersom den foreslåtte modellen kan gjennomføres med enkelte justeringer som gir tilfredsstillende svar på de tekniske og ressursmessige utfordringene som den nye modellen ikke i seg selv vil løse. Faggruppen for tyskspråklig litteratur ved UiB har imidlertid kommet frem til at de ønsker å legge ned SAK-samarbeidet i sin nåværende form fordi ulempene knyttet til videreføring av samarbeidet veier tyngre enn fordelene. De er likevel åpne for å videreutvikle det faglige samarbeidet med NTNU innenfor en mindre ressurskrevende ramme, for eksempel i form av regelmessige gjensidige gjesteforelesninger. Fagmiljøet for tyskspråklig litteratur ved NTNU ønsker heller ikke å videreføre samarbeidet innenfor rammene lagt av den nye modellen, som blant annet medfører at det ikke vil være mulig å tilby felles samlinger for studenter fra begge læresteder. 3

4 Den nye modellen legger opp til at det opprettes egne emnekoder ved hvert lærested, men den vil likevel gi ressursmessige innsparinger fordi emnekodene fortsatt skal ha felles undervisning på tvers av institusjonene. Fagmiljøene i fransk og tysk har relativt få ansatte og er fremdeles nokså sårbare. Fortsatt undervisningssamarbeid på masternivå i fransk språk og litteratur og tysk språk vil gi fagmiljøene i Trondheim og Bergen muligheten til å avlaste hverandre og sikre at studentene får et faglig godt tilbud i alle semester, for eksempel også i semester der faste faglærere fra et av lærestedene har forskningstermin. 3. Forslag til løsninger på utfordringene og forutsetninger for videre SAK-samarbeid Arbeidsgruppen foreslår at SAK-samarbeidet videreføres for fransk språk og litteratur og for tysk språk med egne emnekoder på hvert lærested, slik det skisseres i den foreslåtte modellen. Fellesforelesningene og seminarer må gjennomføres som videokonferanse via en tilgjengelig elektronisk plattform der også studentene kan møtes utenom planlagt undervisning. Tidligere har både Adobe Connect og Skype for business blitt benyttet til videokonferanser, men framover vil det ved NTNU kun være adgang til å bruke og få brukerstøtte til Skype for business eller Blackboard Collaborate (tilknyttet det elektroniske læringssystemet til NTNU, Blackboard). Ved UiB vil man kunne bruke Adobe Connect og Skype for business. Både i Collaborate og i Adobe Connect kan man imidlertid også invitere eksterne gjester, slik at begge systemene vil være mulige å bruke i nettundervisningen. For at det skal være mulig å videreføre samarbeidet på en tilfredsstillende måte mener arbeidsgruppen at følgende forutsetninger må oppfylles: Den valgte tekniske løsningen må fungere og være klar i god tid før undervisningen starter. Det er en forutsetning at begge læresteder har tilgang på IT-assistanse fra sentral IT-avdeling, eller på forhånd gjør avtale lokalt med en person som kan følge opp og fungere som brukerstøtte. Ved NTNU er fagmiljøene kun sikret tilgang på IT-assistanse ved bruk av Skype for business eller Blackboard Collaborate. Begge plattformer kan benyttes også av eksterne brukere, for eksempel via nettportal. Faglærere i TYSK3700 har tidligere rapportert om store utfordringer med lydkvaliteten ved bruk av Skype for business. God lydkvalitet er essensielt for god fremmedspråksundervisning. Det er en forutsetning at problemene med dårlig lydkvalitet blir løst på en tilfredsstillende måte dersom Skype for business skal være aktuelt som videokonferanseløsning. Dersom Collaborate skal være aktuell, forutsetter det at dette verktøyet kan erstatte funksjonaliteter fra Adobe Connect som ikke finnes i Skype for business. 1 Det må settes av midler til at faglærer(e) kan besøke den andre institusjonen en gang i semesteret om ønskelig Alle faglærere på begge læresteder må ha tilgang til læringsplattformene for begge læresteder. Studentene skal kun forholde seg til sin egen institusjons læringsplattform, men faglærerne må legge ut meldinger og dokumenter i begge læringssystemer. 1 Sammenlignet med Adobe Connect mangler Skype for business bl.a. muligheten til å dele studentene i ulike grupperom, samskriving og å gjøre opptak av undervisningen. 4

5 Det er nødvendig å avklare undervisningsansvar- og fordeling, timeplanlegging og eksamensplanlegging i svært god tid før undervisningssemesteret starter. Emneansvar må konkretiseres i en rulleringsordning: Arbeidsgruppen foreslår at fagmiljøene innenfor henholdsvis tysk språk og fransk blir enige om en fast rulleringsordning som gjør at de over tid bruker like mye ressurser til undervisning av SAK-emnene (50-50 fordeling av ressursene). Emneansvar kan for eksempel rullere mellom oddetalls- og partallsår eller etter to studieår. Hvert institutt må ha en dedikert administrativ ressurs som følger opp SAK-emnene i forbindelse med timeplanlegging, eksamensplanlegging, undervisningsplanlegging, årlige emnerevisjoner, oppdatering av informasjon på nettsidene/læringsplattform. Instituttene må sammen utarbeide et årshjul med tydelige frister for de ulike oppgavene. 4. Avsluttende anbefalinger fra arbeidsgruppen Arbeidsgruppen anbefaler at det organiseres en workshop for erfaringsutveksling mellom fagmiljøene i februar/mars Under workshopen bør fagmiljøene blant annet dele erfaringer om hvordan ulike læringsplattformer og videokonferanseløsninger fungerer, ulike pedagogiske løsninger, osv. Arbeidsgruppen anbefaler videre at studentene får tilbud om en samling ved semesterstart der de kan bli kjent og få opplæring i de tekniske verktøyene som skal brukes. For å unngå reisekostnader, kan oppstartssamlingen organiseres separat for hvert studiested. Denne alternative oppstartssamlingen bør helst arrangeres samtidig på begge læresteder, slik at studentene kan møtes virtuelt og få oppgaver knyttet til bruk av den eller de videokonferanseløsningene som skal brukes. På denne måten vil de også bli bedre kjent med både faglærere og medstudenter ved egen og den andre institusjonen. Arbeidsgruppen anbefaler også at SAK-samarbeidet tas opp til ny vurdering etter at den nye modellen har vært gjennomført i to studieår for å se om de foreslåtte tekniske og administrative løsningene fungerer hensiktsmessig. 5. Konklusjon Arbeidsgruppen anbefaler at SAK-samarbeidet videreføres for fransk språk og litteratur og for tysk språk med egne emnekoder på hvert lærested. SAK-samarbeidet innenfor tyskspråklig litteratur videreføres ikke. Forslaget innebærer at det opprettes en emnekode for FRA3100 ved UiB og en kode for FRAN309 ved NTNU. Tyskseksjonene har allerede de nødvendige emnekoder for emner i tysk språk på begge læresteder, men begge emnekoder vil måtte tilbys hvert studieår. Det må opprettes egne campusbaserte litteraturemner i tysk ved NTNU og UiB som erstatning for felles SAK-emner som legges ned. SAK-samarbeidet bør evalueres på nytt etter at den nye modellen har vært gjennomført i to studieår. 5

6 Inghild Flaate Høyem Tysk språk, ISL/NTNU (leder) Priscilla Ringrose Fransk litteratur, ISL/NTNU. Birger Solheim Tysk litteratur, IF/UiB. Silje Nes Skrede studiekonsulent ISL/NTNU (sekretær for gruppen)... Øyvind Gjerstad Fransk språk, IF/UiB. Silje Grønner Stang studieleder IF/UiB.. Trondheim/ Bergen, 5. oktober