Bergen & Omland Havnevesen Utfyllende søknad om tillatelse til mudring

Transkript

1 Fylkesmannen i Hordaland Miljøvernavdelingen Bergen Postboks Bergen Att: Kjell Kvingedal Bergen & Omland Havnevesen Utfyllende søknad om tillatelse til mudring På vegne av Bergen & Omland Havnevesen (BOH) er det tidligere søkt om tillatelse til mudring langs kaifot Skoltegrunnskaien sør og Skoltegrunnskaien nord datert BOH ønsker nå å foreta vedlikeholdsmudring langs Festningskaien for å bedre seilingsdybden. Dette for å unngå skader på skipene som skal anløpe kaien i løpet av sommeren. I denne anledning tilsendes herved en utfyllende søknad om tillatelse til mudring langs Festningskaien. Både bakgrunn for søknaden og tiltaksmetoden tilsvarer det navnet i den tidligere søknaden og vi henviser til avsnittene Bakgrunn for søknaden og Beskrivelse av tiltak i den foregående søknaden for utvidet informasjon. Mudringen ønskes ferdig utført før 1. mai 214. Generell informasjon Norconsult AS ved Trond Hanssen er blitt bedt om å bistå BOH i å søke Fylkesmannen om tillatelse til å foreta vedlikeholdsmudringen på Festningskaien i Bergen havn figur 1. Festningskaien N Figur 1 oversiktskart 1:5 Festingskaien. Norconsult Bergen Valkendorfsgt. 6 Postboks 1199 Sentrum 5811 BERGEN Tlf. : Fax: Foretaksregister: Hovedkontor: Vestfjordgt Sandvika

2 2 Det ble tatt tre prøver for analyse av kornfordeling og miljøgifter utenfor Festningskaien i september 212 figur 2. Festningskaien N Figur 2. Detaljkart 1:1. Kart viser områdene med stedsnavn omtalt i søknaden områdene som er tenkt mudret og røde punkt viser det omtrentlige uttakspunktet for sedimentprøvene tatt opp under den miljøtekniske undersøkelsen. Mudringsbredde ca. 2 meter ut fra kaien er i størrelsesorden -5 m. Prøveresultatene viser at sedimentene i arealet som skal mudres er forurenset. Opp mudrede masser transporteres til egnet deponi og dermed søkes det ikke om tillatelse til dumping i forbindelse med tiltaket. Tiltaket vil berøre kaifronten langs Festningskaien. Følgende gårds- og bruksnummer i ytre Vågen Bergen kommune blir berørt; Gnr. 167 Bnr. 94. Tiltaket er planlagt gjennomført mellom februar og april 214. Plassering av tiltak vises i figur 2. Kartunderlag er Bergenskart. Tiltakets UTM-koordinater for tiltaket vises i tabell 1. Ønsket dybden skal være 65 meter helt inn til en linje vertikalt ned fra dagens fenderfront referert til LAT (Sjøkartnull). Dette vil si at området utgjør m langs kaien i en bredde varierende fra -5 m fra kaikant. Det vil ikke være nødvendig å mudre over hele området som har et areal på omtrent m 2 tilsammen. Massene som skal mudres ligger i rygger og er stedvis fordelt over de avmerkede arealene. Tabell 1. Koordinater for mudringstiltak Sted UTM-X sone 32 UTM-Y sone 32 Lengde/brede Total Areal (m 2 ) Festningskaien Ca. 25m-28m Maks. 14* Ca. m-5m *Arealer som skal mudres er oppstykket og kan ikke vises på fornuftig måte i kart. Derfor vises det til det totale arealet der tiltak vurderes gjennomført. Selve tiltakene vil berøre vesentlig mindre arealer.

3 3 Formålet med tiltaket er å opprettholde en fri seilingsdybde for dypgående skip der tiltaksmålet er at vanndybden skal minimum være på 65 meter. Argus AS har foretatt oppmåling av sjøbunnen ved hjelp av multistråleutstyr (vedlegg 1A). Det ble gjennomført en volumberegning av masser av Farvansforvaltningen som viser at mellom 25-4 m 3 skal fjernes (vedlegg 1B). Det skal benyttes en siltgardin for å hindre partiklespredning under- og i en periode etter anleggsarbeidet. Siltgardinen skal fungere som en buffer mellom anleggsaktivitet og området utenfor tiltaksområdet. Hele anleggsprosessen skal gjennomføres på innsiden av gardinen. Et dykkerfirma som kan reparere siltgardinen skal være til stede på kort varsel i tilfelle gardinen blir skadet. Turbiditeten innenfor og utenfor siltgardinen overvåkes via manuelt måling figur 3. Referanseprøver tas ut i disse punkter før anleggsarbeid igangsettes. For overvåking og beredskapsplanen henvises til planen som var tilknyttet til den foregående søknaden Skoltegrunnskaien vedlegg 2. Manuell måling Turbiditet Turbiditet 18 FTU Siltgardin N Figur 3. Kart viser siltgardin og punkt til manuelle turbiditetsmålingene som blir tatt under- og i en periode etter mudringstiltaket.

4 4 Fjerning av massen gjennomføres med gravemaskin på mudringsleker eller fra kaien ved hjelp av en GPS-styrt gravesmaskin med ekstra lang arm som kan grave med stor presisjon. Som tiltak for å forhindre at forurensede sedimenter lekkes ut av bunnen på lekteren legges det et lag filterduk i bunnen som dekkes med et tykt lag fin sand. Sandlaget fungerer som filter i tilfelle lekkasjer og som avgrensning mot sedimentene. Når muddermassene er gravd ut skal også sanden graves ut for transport til godkjent mottak. Lastebil med tette karmer skal dekkes til med presenning. Fugeskum brukes i karmskøyter ved behov for ytterligere tetting. Når sediment tas opp fra sjøbunnen er sedimentene iht. forurensningslovverket kategorisert som næringsavfall og skal bringes til lovlig avfallsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte jf. forurensningsloven 32. Det foreligger ingen plan om gjenbruk av disse massene. Disse massene er karakterisert gjennom tidligere undersøkelser (vedlegg 3). Denne dokumentasjonen skal brukes ved leveranse av massene til godkjent mottak. Dersom mottak krever ytterliggere karakteriseringer av muddermassene vil dette kreve mellomlagring før deponering. Dette skal avklares i forkant av anleggsarbeid. Massene er tenkt levert til Fana Stein & Gjenvinning AS. Dette er gjennomførbart i forhold til deponiets konsesjoner så lenge massene er tilstrekkelig avvannet før leveranse. Ingen av prøvene tatt langs Festningskaien inneholder miljøgifter i konsentrasjoner som overskrider konsesjonen til mottaket (vedlegg 5) eller TOC verdier over 5 %. Når mudring av området er gjennomført skal behov for avbøtende tiltak mot erosjon vurderes (se «Tilleggsopplysninger»). Dette arbeidet inngår ikke in denne søknaden men kan komme på sikt. Tilleggsopplysninger - Framtidig teknisk løsning Selv om "ryggen" av løsmasser nå fjernes vil problemet dukke opp igjen med mindre det settes inn tiltak for å hindre utvasking av masser langs kaifoten. Etter at massene er fjernet og tilstrekkelig dybde oppnådd er det for BOH foreslått at det legges ut et lag pukk inntil kaifot og at det over pukken og et lite stykke opp på kaifot monteres betongmadrasser som erosjonssikring langs hele kailinjen for å hindre videre løsmasseflukt. Nødvendig avstand ut fra kailinjen vil være i størrelsesorden 8-1 meter. Andre tekniske løsninger vil imidlertid bli vurdert. Mulig fare for forurensning Den generelle forurensningssituasjonen i Bergen havn er dokumentert gjennom bl.a. "Tiltaksplan fase II" en rapport bestilt av Statens Forurensningstilsyn datert som inngår i «Bergen Havn prosjekt». I forbindelse med dette tiltaket ble nye miljøtekniske sedimentundersøkelser utført av Rådgivende Biologer i september/oktober 212. Resultatene deres er vedlagt i egen rapport vedlegg 3. Hovedkonklusjonen kan oppsummeres som følger hovedforurensningstypene i disse massene består av TBT PCB og enkelte PAH er. Metallforurensing er lite utbredt på de undersøkte områdene og i den grad det oppstår er det bly og kvikksølv som forekommer i forhøyete konsentrasjoner. Forurensningsnivået kan på generelle grunnlag klassifiseres som tilstandsklasse 4. TBT-forurensninger og i noen grad PAH-forurensninger har trolig sitt opphav i forbindelse med skipstrafikk. Øvrige forurensninger har trolig hatt sitt opphav på land og ble påført havneområdet via avløp fra byplanen. Mens mye av kloakkanlegget i sentrum nå er håndtert av et renseanlegg finnes det trolig fortsatt noen ukontrollerte utslipp. Avløp fra overvannsanlegg i Bergen er fortsatt en kilde til forurensning i Bergen havn generelt. Ut over dette er det ikke kjent om det foreligger utslippstillatelser for annen forurensende virksomhet i nærheten til tiltaksområdet. Tiltaket er risikovurdert i forhold til spredning til det ytre miljøet. Resultatene er vedlagt vedlegg 4. Det er utarbeidet flere tiltak for å hindre spredning av miljøgifter under og etter mudringstiltak. Disse er skissert i avsnitt som omhandler beskrivelsen av tiltak og videre i den vedlagte overvåkings- og beredskapsplanen (vedlegg 2). Et miljøbudsjett er ikke utarbeidet for dette prosjektet grunnet prosjektstørrelse.

5 5 På vegne av Bergen & Omland Havnevesen takker vi for at denne søknaden vurderes. Saken er svært viktig for Bergen & Omland Havnevesen. Seilingsdybden langs Festningskaien er avgjørende for avvikling av anmeldte skipsanløp. Kopi av den utvidete søknaden med vedlegg 3 og 4 er sendt: Sjøfartsmuseet v/ Eirik Søyland; Bergen Havn prosjekt v/håkon Kryvi; Bergen Kommune Byrådsavdeling for Klima og Miljø v/per Vikse; COWI v/oddmund Soldal; Riksantikvaren v/hanne Merete Moldung. Med hilsen Norconsult AS Bergen Trond H.Hanssen Vedlegg 1A: Feltrapport Kontrollmåling med multistråleekkolod Bergen Havn. Argus Vedlegg 1B: Volumberegning av masser langs Festningskaien Farvannsforvaltning Vedlegg 2: Overvåking- og beredskapsplan Norconsult Vedlegg 3: Feltrapport Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn Vedlegg 4: Risikovurdering Norconsult Vedlegg 5: Konsesjonen Fana Stein og Gjenvinning AS Dokumentet er utarbeidet av Joyce Wakker og kontrollert av Gaute Salomonsen

6 Søknadsskjema for tiltak i sjø og vassdrag Innleiande informasjon Mudring og disponering av massar og materialar i sjø og vassdrag er regulert av forureiningsforskrifta kapittel 22. Mudring og disponering av masser og materialer i sjø og vassdrag. Tiltak i sjø og vassdrag som kan føre til nemneverdig skade eller ulempe for miljøet men som ikkje er regulert etter forskrifta treng handsaming direkte etter forureiningslova. Alle tiltak i sjø og vassdrag som er omfatta av forureiningslova eller forureiningsforskrifta treng løyve frå forureiningsstyresmaktene. Løyve kan bli gitt etter søknad til Fylkesmannen. Andre tiltak i sjø og vassdrag treng handsaming av kommunen etter plan-og bygningslova. Uttak av skjelsand er ikkje rekna som mudring og er regulert av Fylkeskommunen etter kontinentalsokkellova. Søknadsskjema kan nyttast for følgjande tiltak: Mudring i sjø eller vassdrag Dumping i sjø eller vassdrag Utfylling i sjø eller vassdrag Tildekking av forureina botn i sjø eller vassdrag Rettleiing til utfylling står inne i skjemaet. Søknaden må vere fullstendig før den vert handsama. Det inkluderer vedlegg som for eksempel uttale og vedtak frå andre styresmakter og interessentar. De er sjølv ansvarleg for å ivareta dei privatrettslege tilhøva. Reglar for handsaming etter forureiningslova og tilhøyrande forskrifter finner de i 36 i forureiningsforskrifta. Søknaden må sendast på offentleg høyring. Vanlig høyringsfrist er 4 veker. Fleire av tiltaka treng også løyve frå hamnestyresmaktene. Fylkesmannen tek gebyr for arbeidet med løyve og kontroll. Reglane for dette er gitt i forureiningsforskrifta kapittel 39. Gebyr til Statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. Statens hus Kaigaten 9 52 Bergen Telefon: Telefaks: Miljøvern- og klimaavdelinga Postboks Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

7 Søknadsskjemaet består av fleire delar der de kan gje informasjon om følgjande: 1. Generell informasjon 2. Andre samfunnsinteresser 3. Mudring i sjø eller vassdrag 4. Dumping i sjø eller vassdrag 5. Utfylling i sjø eller vassdrag 6. Tildekking av forureina botn i sjø eller vassdrag 7. Underskrift og vedleggsliste Dersom søknaden gjeld fleire lokalitetar må den delen av skjemaet som tiltaket omfattar fyllast ut for kvar einskild lokalitet. Lover og forskrifter Forureiningslova kapittel 3 Forureiningsforskrifta kapittel 22 Forureiningsforskrifta kapittel 36 Forureiningsforskrifta kapittel 39 Rettleiarar frå Klima- og forureiningsdirektoratet (Klif) TA-296/212 Veileder for håndtering av sedimenter TA-282/211 Veileder for risikovurdering av forurensede sediment TA-2229/27 Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann TA-1468/1997 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann TA-2143/25 Veiledende testprogram til bruk for tildekking av forurensede sedimenter Norsk standard NS 942 Retningslinjer for feltarbeid i forbindelse med miljøovervåking og kartlegging NS-EN ISO 5667 Vannundersøkelse - Prøvetaking - Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (ISO :24) NS-EN ISO Vannundersøkelse - Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:25) 2

8 1. Generell informasjon 1.1 Informasjon om søker Namn på tiltakshavar Organisasjonsnr. Bergen og Omland Havnevesen Postadresse Postboks BERGEN Besøksadresse Nøstegaten 3 51 BERGEN Fakturaadresse Postboks Bergen Telefon E-post bergen.havn@bergen.kommune.no Kontaktperson eventuelt ansvarleg søkjer/ konsulent Bergen og omland Hanevesen Klem og Norconsult AS v/trond Helge Hanssen Telefon Trond Helge Hanssen : / E-post Trond.Helge.Hanssen@norconsult.com 1.2 Søknaden gjeld Kapittel 3 til 6 skal de fylle ut for kvar einskild lokalitet. Type tiltak x Mudring i sjø eller vassdrag Kapittel 3 Dumping i sjø eller vassdrag Kapittel 4 Utfylling over forureina botn i sjø eller vassdrag Kapittel 5 Tildekking av forureina botn i sjø eller vassdrag Kapittel Anleggsperiode Av omsyn til dyre- og fugleliv samt friluftslivsinteresser gis det normalt ikkje løyve til tiltak i sjø i perioden 15. mai- 15. september. Tidsintervall for når de skal utføre tiltaket og eventuelle merknadar: Februar-april 214 arbeidet er planlagt å være ferdig 1. mai Miljømål Miljømåla for område skal vere førande for tiltak uavhengig av tiltakets føremål. Les meir om miljømål i TA-296/212 kapittel 3 og vedlegg II- Miljømål. Miljømål som er sett for området: Forurensninger i sedimentene skal ikke gi uakseptabel spredning av miljøgifter til nærliggende sjøområde som følge av mudring. Transport og deponering av muddermassene skal skje på forsvarlig vis iht. beskrivelsen i søknaden og tilleggsforslag som fremgår av uttalelsen fra Bergen kommune. 3

9 1.5 Tiltaksmål Tiltaksmåla skal gje ei konkret målsetting for utføring av tiltaket og må vere i tråd med miljømål for området. Tiltaksmåla dannar grunnlag for kontroll med gjennomføring(sluttkontroll) av tiltaket. Les meir om tiltaksmål i TA-296/212 kapittel 3 og vedlegg II- Miljømål. Tiltaksmål som er sett for arbeidet: Formål er å opprettholde en fri seilingsdybde for dypgående skip der tiltaksmålet er at vanndybden skal minimum være på 65 meter målt på middelvann. 2. Andre samfunnsinteresser 2.1 Plan for informasjon og medverking Trong for ein slik plan avhenger av storleiken på tiltaket og potensielt konfliktnivå. Meir informasjon finn de i vedlegg III i TA-296/212. Har de utarbeida ein plan som involverer formelle partar og andre interessentar? Ja Vedlegg nr. x Nei 2.2 Allmenne brukarinteresser Dersom det er kjente allmenne brukarinteressar knytt til lokaliteten eller nærområda korleis kan desse bli påverka av tiltaket? Festningskaien ligger utenfor ISPS gjerdet og er åpen for almenferdsel. Området skal sikres under anleggsarbeid. 2.3 Eigedomar som kan verte påverka Eigar Gnr./ bnr. Bergen kommune 167/94 Merknadar Ingen 2.4 Planstatus Tiltak i sjø må vere vurdert i høve til plan- og bygningslova og det kan være naudsynt med eiga handsaming etter denne lova. Kommunal planstatus til dei aktuelle lokalitetane: Gjeldene plan 1874: statussen Gangarealet med byromsbruk forventes ikke bebygd. Har de innhenta uttale/vedtak frå kommunen? Ja Vedlegg nr. x Nei 4

10 2.5 Naturomsyn Naturverdiar kan verte påverka av tiltaket. Les meir om dette i TA-296/212 vedlegg IV-Naturhensyn. Eventuelle naturverdiar som er knytt til lokaliteten eller nærområda som kan verte påverka: Søk i Naturbase har ikke avdekket spesielle verdier (jf. Risikovurdering kap 1.2) 2.6 Fiskerinæring Tiltak i sjø kan øydeleggje fiskeområder og gyte- og oppvekstområder for fisk. Har de innhenta uttale frå Fiskeridirektoratet og lokalt fiskarlag? Ja Vedlegg nr. x Nei 2.7 Kulturminne Tiltak i sjø kan øydeleggje kulturminner. Har de innhenta uttale frå Stiftelsen Bergens sjøfartsmuseum? Vedlegg nr. x Nei 2.8 Hamner og farvatn Tiltak som kan vere til hinder for eller hindra anna bruk eller ferdsel må også handsamast etter hamne- og farvasslova. Kommunen er myndigheit innafor områda der kommunen har planmyndigheit etter plan- og bygningslova dvs. 1 nautisk mil utanfor grunnlinja. Unntaket er hovud- og bi-leier som er fastsett i farleiforskrifta kor Kystverket er styresmakt. Har de løyve frå kommunal hamnemyndighet eller kystverkets regionkontor? Ja Vedlegg nr. x Nei 2.9 Konstruksjonar på sjøbotn Er det rør kablar eller andre konstruksjonar på sjøbotnen i området? Ja* x Nei *Utfyllande opplysningar om konstruksjonen (eks. plassering og eigarforhold): Eventuelle kabeltraseer må avklares forholdene er ukjent. 5

11 3. Mudring i sjø eller vassdrag 3.1 Lokalitet for mudring Uttak av skjelsand vert ikkje rekna som mudring. Stadnamn Festningskaien Kommune Bergen Gnr./bnr. 167/94 Grunneigar Bergen Kommune 3.2 Kart og stadfesting De skal leggje ved eit oversiktskart i målestokk 1:5 og detaljkart 1:1. Detaljkartet skal ha innteikna arealet på området de skal mudre og dei GPS stadfesta prøvetakingspunktane for miljøanalysar. Oversiktskart vedlegg nr. Søknadsbrev Detaljert kart vedlegg nr. Søknadsbrev Sone belte Nord (7 siffer) Aust (6 siffer) UTM-koordinatar for midtpunktet av lokaliteten Føremålet med tiltaket Føremålet med tiltaket: Formål er å opprettholde en fri seilingsdybde for dypgående skip der tiltaksmålet er at vanndybden skal minimum være på 65 meter målt på middelvann. 3.4 Omfanget av tiltaket Djupne skal vere i samsvar med sjøkart. Arealet skal vere oppgitt og teikna inn på kartet som blir lagt ved søknaden. Djupne på mudringsstaden (djupneintervall) 57 m Omfanget av tiltaket: Liten tiltak ift. muddervolum Djupt de skal mudre 8 m Arealet de skal mudre 14 m 2 Mengde de skal mudre (volum) 25-4 m Mudringsmetode Forklar korleis de skal utføre mudringa og gje greie for val av metode (for eksempel grabb gravemaskin skuff pumpe sugeutstyr el.): Det er planlagt benyttet et mudringsapparat med tilhørende dumpelekter med volum på ca. 16 m3. Muddermassene graves ut og hentes opp med f. eks. bakgraver med hydraulisk lokk eller tilsvarende Mer info i søknadsbrev. 6

12 3.6 Disponering av massane Reinsing/ handtering Dumping/ deponering i sjø Deponering i sjøkanten Deponering på land x Anna Planlagt disponeringsløysning: Forurensete masser transporteres til Fana Stein & Gjenvinning deponi. Rene masser disponeres fritt Planlagt transportmetode: Lastebil med tette karmer skal dekkes til med presenning 3.7 Strømtilhøva på lokaliteten Strøm- og botntilhøva på lokaliteten: Massene på sjøbunnen består av grus sand leire & silt. Massene har vært virvlet opp snudd og utsatt for utvasking adskillige ganger og samlet i rygg. Propell strøm er sterkeste påvirkning i normal drift. Som avbøtende tiltak for å forhindre at forurensede sedimenter lekkes ut av bunnen på lekteren legges det et lag filterduk i bunnen som dekkes med et tykt lag fin sand. Sandlaget fungerer som filter i tilfelle lekkasjer og som avgrensning mot sedimentene. Grus Leire & Silt Sand Vis fordeling av innhald (%) Aktive og historiske kjelder til forureining Eksisterande og tidligare verksemd som kan føre til forureining i nærområdet til lokaliteten f. eks slipp kommunalt avløp småbåthamn industriverksemd: Området er påvirket av havnindustri. 3.1 Miljøgransking prøvetaking og analysar Tal på prøvepunkt avhenger av omfanget av tiltaket. Informasjon om dette finn de i rettleiar TA- 296/212 kapittel 2 og vedlegg VII Undersøkelser og overvåkning. Tal på prøvepunkt på staden 3 Analyseoversikt- vedlegg nr. 3 stk. (merk på vedlagt detaljkart) 3.11 Forureiningstilhøva på staden Oppsummer miljøgranskinga med klassifisering av sedimenta i tilstandsklasser (I-V) relatert til dei ulike analyseparamentrane jf. TA- 2229/27: Forurensningsnivået kan klassifiseres som tilstandsklasse IV for PAH og TBT for alle tre prøvepunktene på Festningskaien. For tungemetaller klassifiseres forurensningsnivået som tilstandsklasse II ved unntatt av bly som ligger i tilstandsklassen III i et av de tre prøvepunktene. For PCB blir forurensningsnivået klassifisert som tilstandsklasse III i to av de prøvepunktene og som klasse IV i et prøvepunkt. Rapport fra Rådgivende Biologer og Risikovurdering av tiltaket er vedlagt. 7

13 3.12 Risikovurdering Les om risikovurdering i TA-296/212 kapittel 2 Forundersøkelser og risikovurdering. Vurder risiko for forureining eller anna ulempe for naturmiljøet: Muddermasser fjernes og vil ikke utgjøre en risiko i sedimentmiljøet på tiltaksområdet fremover (deponeres på land). Sikringstiltak skal ivareta miljøet under tiltak. Gjenliggende sedimenter vil bli undersøkt og risikovurdert når tiltaket er avsluttet (inngår i sluttkontroll). Det har foregått en risikovurdering av samme type tiltak på Skoltegrunnskaiene Nor og Sør. Se vedlegg 4 i søknadsbrev. De anbefalingene fra denne risikovurdering blir følget etter i denne mudringssaken. Det er ikke identifisert forhold i dette tiltaket som endrer risikovurderingen Avbøtande tiltak Vurder tiltak som vil redusere risiko både ved tiltaket under transport og ved disponering. Planlagde tiltak for å hindre/redusere partikkelspreiing: Tilpasset mudderteknikk bruk av siltgardin og overvåking av dette avvanning på lekter og transport på lastebil med tett kammer og presenning. Deponering av massene skjer på godkjent vis Eventuell overvaking og sluttkontroll Krav til overvaking og sluttkontroll avheng av omfang av tiltaket. Informasjon finn de i kapittel 5-7 i rettleiar TA-296/212. Plan for overvaking vedlagt x Ja 2 Vedlegg nr. Nei* Plan for sluttkontroll vedlagt x Ja Søker brev Vedlegg nr. Nei* *Forklar kvifor de ikkje har plan for overvaking og/eller sluttkontroll: 8

14 4. Dumping i sjø eller vassdrag 4.1 Lokalitet for dumping Stadnamn Kommune Gnr./bnr. Grunneigar Ikke aktuelt 4.2 Kart og stadfesting De skal leggje ved eit oversiktskart i målestokk 1:5 og detaljkart 1:1. Detaljkartet skal ha innteikna arealet på området de skal mudre og dei GPS stadfesta prøvetakingspunktane for miljøanalysar. Oversiktskart vedlegg nr. Detaljert kart vedlegg nr. UTM-koordinatar for midtpunktet av lokaliteten Sone belte Nord (7 siffer) Aust (6 siffer) 4.3 Føremålet med tiltaket Føremålet med tiltaket: 4.4 Omfang av tiltaket Djupne skal vere i samsvar med sjøkart. Arealet skal vere oppgitt og teikna inn på kartet som blir lagt ved søknaden. Djupne på staden (djupneintervall) m Arealet som vert påverka av dumpinga m 2 Omfanget av tiltaket og type massar de skal dumpe: Mengde de skal dumpe(volum) m Metode Forklar korleis de skal utføre dumpinga og grei ut om val av metode: 4.6 Strømtilhøva på lokaliteten Strøm- og botntilhøva på lokaliteten: 9

15 4.7 Kjelder til forureining Eksisterande og tidligare verksemd som kan føre til forureining i nærområdet til lokaliteten for eksempel slipp kommunalt avløp småbåthamn industriverksemd: 4.8 Kornfordelinga i sedimenta Vis fordeling av innhald (%) Eventuelle kommentarar: Stein Grus Leire Silt Skjelsand Anna 4.9 Forureiningstilhøva på staden Oppsummer miljøgranskinga med klassifisering av sedimenta i tilstandsklasser (I-V) relatert til dei ulike analyseparamentrane jf. TA- 2229/27: 4.1 Risikovurdering Les om risikovurdering i TA-296/2121 kapittel 2 Forundersøkelser og risikovurdering. Vurder risiko for forureining eller anna ulempe for naturmiljøet: 4.11 Avbøtande tiltak Vurder tiltak som vil redusere risiko både ved tiltaket under transport og ved disponering. Planlagde tiltak for å hindre/redusere partikkelspreiing: 4.12 Eventuell overvaking og sluttkontroll Krav til overvaking og sluttkontroll avheng av omfang av tiltaket. Informasjon finn de i kapittel 5-7 i rettleiar TA-296/212. Plan for overvaking vedlagt Ja Vedlegg nr. Nei* Plan for sluttkontroll vedlagt Ja Vedlegg nr. Nei* *Forklar kvifor de ikkje har plan for overvaking og/eller sluttkontroll: 1

16 5. Utfylling i sjø eller vassdrag 5.1 Lokalitet for utfylling Stadnamn Kommune Gnr./bnr. Grunneigar Ikke aktuelt 5.2 Kart og stadfesting De skal leggje ved eit oversiktskart i målestokk 1:5 og detaljkart 1:1. Detaljkartet skal ha innteikna arealet på området de skal mudre og dei GPS stadfesta prøvetakingspunktane for miljøanalysar. Oversiktskart vedlegg nr. Detaljert kart vedlegg nr. UTM-koordinatar for midtpunktet av lokaliteten Sone belte Nord (7 siffer) Aust (6 siffer) 5.3 Føremålet med tiltaket Føremålet med tiltaket: 5.4 Omfanget av utfyllinga Djupne skal vere i samsvar med sjøkart. Arealet skal vere oppgitt og teikna inn på kartet som blir lagt ved søknaden. Djupne på utfyllingsstaden (djupneintervall) m Omfanget av tiltaket: Areal som vert dekka av utfyllinga (fyllingsfot) m 2 Mengde masser de skal nytte (volum) m Utfyllingsmetode Forklar korleis de skal utføre utfyllinga (for eksempel lastebil lekter frå sjø) type fyllingsmassar og grei ut om val av metode: 11

17 5.6 Strømtilhøva på lokaliteten Strøm- og botntilhøva på lokaliteten: 5.7 Kjelder til forureining Eksisterande og tidligare verksemd som kan føre til forureining i nærområdet til lokaliteten for eksempel slipp kommunalt avløp småbåthamn industriverksemd: 5.8 Kornfordelinga i sedimenta Vis fordeling av innhald (%) Eventuelle kommentarar: Stein Grus Leire Silt Skjelsand Anna 5.9 Miljøgransking prøvetaking og analysar Tal på prøvepunkt avhenger av omfanget av tiltaket. Informasjon om dette finn de i rettleiar TA- 296/212 kapittel 2 og vedlegg VII Undersøkelser og overvåkning. Tal på prøvepunkt på staden Analyseoversikt- vedlegg nr. stk. (merk på vedlagt detaljkart) 5.1 Forureiningstilhøva på staden Oppsummer miljøgranskinga med klassifisering av sedimenta i tilstandsklasser (I-V) relatert til dei ulike analyseparamentrane jf. TA- 2229/27: 5.11 Tildekkingsrettleiar TA-2143/25 Rettleiar for gransking og dokumentasjon av eigenskapane til materialar av geologisk opphav som skal brukast over forureina marine sedimenter. Resultat av vurderinga etter tildekkingsrettleiaren: 5.12 Risikovurdering Les om risikovurdering i TA-296/212 kapittel 2 Forundersøkelser og risikovurdering. Vurder risiko for forureining eller anna ulempe for naturmiljøet: 12

18 5.13 Avbøtande tiltak Vurder tiltak som vil redusere risiko både ved tiltaket under transport og ved disponering. Planlagde tiltak for å hindre/redusere partikkelspreiing: 5.14 Eventuell overvaking og sluttkontroll Krav til overvaking og sluttkontroll avheng av omfang av tiltaket. Informasjon finn de i kapittel 5-7 i rettleiar TA-296/212. Plan for overvaking vedlagt Ja Vedlegg nr. Nei* Plan for sluttkontroll vedlagt Ja Vedlegg nr. Nei* *Forklar kvifor de ikkje har plan for overvaking og/eller sluttkontroll: 13

19 6. Tildekking av forureina sedimenter i sjø eller vassdrag 6.1 Lokalitet for tildekking Gjeld berre søknader der formålet med tiltaket er å dekke til forureina sedimenter. Stadnamn Kommune Føreløpig uaktuelt Gnr./bnr. Grunneigar 6.2 Kart og stadfesting De skal leggje ved eit oversiktskart i målestokk 1:5 og detaljkart 1:1. Detaljkartet skal ha innteikna arealet på området de skal mudre og dei GPS stadfesta prøvetakingspunktane for miljøanalysar. Oversiktskart vedlegg nr. Detaljert kart vedlegg nr. UTM-koordinatar for midtpunktet av lokaliteten Sone belte Nord (7 siffer) Aust (6 siffer) 6.3 Bakgrunnen for tiltaket Bakgrunnen for tiltaket: 6.4 Kjelder til forureining Eksisterande og tidligare verksemd som kan føra til forureining i nærområdet til lokaliteten for eksempel slipp kommunalt avløp småbåthamn industriverksemd: 6.5 Kornfordelinga i sedimenta Vis fordeling av innhald (%) Eventuelle kommentarar: Stein Grus Leire Silt Skjelsand Anna 14

20 6.6 Miljøgransking prøvetaking og analysar Tal på prøvepunkt avhenger av omfanget av tiltaket. Informasjon om dette finner de i rettleiar TA- 296/212 kapittel 2 og vedlegg VII Undersøkelser og overvåkning. Tal på prøvepunkt på staden Analyseoversikt- vedlegg nr. stk. (merk på vedlagt detaljkart) 6.7 Forureiningstilhøva på staden Oppsummer miljøgranskinga med klassifisering av sedimenta i tilstandsklasser (I-V) relatert til dei ulike analyseparamentrane jf. TA- 2229/27: 6.8 Omfanget av tildekkinga Djupne skal vere i samsvar med sjøkart. Arealet skal vere oppgitt og teikna inn på kartet som blir lagt ved søknaden. Djupne på staden (djupneintervall) m Omfanget av tiltaket: Arealet som blir dekkja til m 2 Mengde masser de skal nytte (volum) m 3 Tjukkleik på tildekkinga m 6.9 Tildekkingsmateriale De finn rettleiing om korleis de kan vurdere om massane er egne for tildekking av forureina sedimenter i TA-2143/25 Vurdering av tildekkingsmateriale: 6.1 Tildekkingsmetoden Forklar korleis de skal utføre tildekkinga og grei ut om val av metode: 6.11 Strøm- og botntilhøva på lokaliteten Grei ut om strøm- og botntilhøva og sediment på lokaliteten og om korleis de vil tilpasse tildekkinga til dette: 15

21 6.12 Risikovurdering Les om risikovurdering i TA-296/212 kapittel 2- Forundersøkelser og risikovurdering. Vurder risiko for forureining eller anna ulempe for naturmiljøet: 6.13 Avbøtande tiltak Vurder tiltak som vil redusere risiko både ved tiltaket under transport og ved disponering. Planlagde tiltak for å hindre/redusere partikkelspreiing: 6.14 Eventuell overvaking og sluttkontroll Krav til overvaking og sluttkontroll avheng av omfang av tiltaket. Informasjon finn de i kapittel 5-7 i rettleiar TA-296/212. Plan for overvaking vedlagt Ja Vedlegg nr. Nei* Plan for sluttkontroll vedlagt Ja Vedlegg nr. Nei* *Forklar kvifor de ikkje har plan for overvaking og/eller sluttkontroll: 16

22 Underskrift Dato: 24 januar 214 Stad: Bergen Underskrift: Vedleggsoversikt Nr Innhald Lokalitet nr. 1 Feltrapport Kontrollmåling med multistråleekkolod Bergen Havn. Argus Overvåking- og beredskapsplan Norconsult Feltrapport Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn Risikovurdering Norconsult Konsesjonen for Fana Stein & Gjenvinning AS 17

23 Vedlegg 1A

24

25 Kontrollmåling med multistråleekkolod Bergen Havn 24-25/6 212 Måledata fra Kongsberg EM32 multistråleekkolodd visualisert i Olex Sammendrag IMC Diving AS har på oppdrag for Bergen og Omland Havnevesen gjennomført en oppmåling med multistråleekolodd langs Skoltegrunnskaien Festningskaien Bontellabo og syd-enden av Dokken Vest. Arbeidet ble gjennomført i flere omganger for å tilpasse seg høy cruiseaktivitet i havnen. Hensikten var å fastslå minimums seilingsdybde samt få en bedre forståelse av erosjonen som skjer langs kaifrontene som følge av at de fleste skipene benytter egne baug- og hekkthrustere for å komme til og fra kai. Bakgrunn De murte steinkaiene ble oppført på begynnelsen av 19-tallet i en tid hvor en del skip ennå benyttet både vind og håndmakt for å komme til og fra kai eller forhale rundt i havnen. Store deler av den norske flåten var allerede på slutten av 18-tallet gått over til damp men effekten på skruen var svært begrenset sammenlignet med de største cruise- og offshorefartøy som nå er innom havnen i stadig økende tempo. På den tiden hadde man ei heller tverrstilte tunnelthrustere men benyttet mindre bukserfartøy i den grad det var nødvendig. Skoltegrunnskaien 1925

26 Drøfting Et gjennomgående resultat av den økte thrusterbruken er vist under hvor man tydelig ser utgraving langs foten av den murte fronten og oppbyggingen av en voll med toppunkt ca 2-5 meter lengre ute. Bildet over er verifisert med dykker gjentatte ganger gjennom detaljerte undersøkelser av nedre del av foten og overgang til sjeteen (steinfyllingen) som de murte kaiene står på. For dykkeren er det imidlertid tilnærmet umulig å få et eksakt helhetsbilde av batymetrien over et større område. Videre har man erfart at ved dybdemåling langs kaifront både ved dykker med trykkbasert dybdemåler og gjennom håndlodding fra kaifront (utsiden av fender) oppnår man en dybde som er større enn grunneste punkt noen meter lengre ute. Resultatet er som kjent at skip ved flere anledninger har blitt sittende på lavvann. Gjennom kartlegging med multistråleekkolodd oppnår man derimot en punkttetthet typisk innenfor 1-2cm på dette vanndyp med høy nøyaktighet innenfor alle tre plan og kan bygge opp bilder som vist over for visualisering overvåking og kontrollmåling. Horisontal nøyaktighet er ivaretatt gjennom bruk av kombinert GPS/GLONASS navigasjonsmottaker som siden det benytter begge systemer normalt ser et tilstrekkelig antall satellitter for å gi god posisjon selv inntil skjermende konstruksjoner som bygninger og kaifronter. Målingene er direkte korrigert og forankret til Euref-89 ved bruk av Kartverkets posisjoneringstjeneste CPOS (via GSM) med nøyaktighet normalt innenfor 2-5cm. Vartikalnøyaktighet er sikret gjennom nøyaktig innmåling av ekkoloddsvinger på oppmålingsfartøyet og måling av aktuell lydhastighet i vannet ved bruk av CTD-måler. Videre er målingene korrigert for tidevann hentet fra Sjøkartverkets vannstandsmåler i Bergen Havn tilgjengelig for nedlastning via Med utgangspunkt i ekkoloddets frekvens på 3kHz har produsenten spesifisert en vertikal nøyaktighet på +/- 1cm. Bunnens overflate som på grunn av utvasking av

27 bløtere sedimenter for det meste består av grus og knyttenevestor stein representerer en overflate med ujevnheter på ca +/- 5cm. Sammenlagt gir ovenfor nevnte forhold en vertikal nøyaktighet innenfor +/- 5-1cm. Dette samsvarer med observert variasjon mellom gjentatte survey i referanseområder hvor bunnen ikke har vært utsatt for påvirkning i mellomtiden. Anvendt materiell Ekkolodd Oppmålingen ble gjennomført med Kongsberg EM32 multistråleekkolodd som sender ut opp til 25 stråler i 13 vifteform tvers under båten ned til maksimalt 3 m dyp. Hver stråle har en bredde på ca 1x1 og vil på 3m dyp således ha et fotavtrykk på ca 5x5cm. På grunn av overlapp og avanserte bunndeteksjonsalgoritmer vil likevel mindre gjenstander kunne detekteres og man opererer normalt med en cellestørrelse rundt 25x25cm ned til 1m vanndyp. Gyro For roll/pitch/heading/heave benyttes en Octans IXSEA fiberoptisk gyro beskyttet av et vanntett titanhus og montert i samme brakett som multistrålehodet for å minimere installasjonsfeil og virkningen av armer. GPS For posisjonering benyttes Topcon Legacy hybrid GPS/GLONASS-mottaker med CPOS-korreksjoner fra Satref/Statens Kartverk Hønefoss. I nøyaktighet tilsvarer dette en tradisjonell RTK-løsning men er landsdekkende og referert til Euref-89 direkte med nøyaktighet normalt innenfor 2-5 cm. Gjennomføring Før surveyet ble lydhastigheten målt i umiddelbar nærhet ved hjelp av en SAIV SD24 CTD-probe og lydprofilen lest inn i ekkoloddsystemet. Det ble målt langs linjer ca 1m utenfor og parallelt med kaifront. Maksimal vifteåpning på 64 til hver side for nadir. Maksimal bredde satt til 3m meter til hver side. For navigasjon og sanntids kvalitetskontroll og visualisering er det benyttet Olex. I tillegg har rådataene blitt logget på Kongsberg systemet. Observasjoner Målingene bekrefter det dominerende bildet fra kontrollmåling gjennomført i mai 211 hvor det også ble satt i verk tiltak for utbedring. Flere steder har imidlertid tiltakene hatt kortvarig effekt da små mengder løsmasse er blåst opp igjen i mindre hauger på bunnen ca 2-5m fra kai og dybden er lavere enn offisiell verdi. Bontellabo-2(Nordside) Våren 211 ble det gjennom kontrollmåling verifisert grunne på 8.6m like nord-vest for kaihjørnet som var til hinder for at større skip kunne ligge langs en forlengelse av kailinjen mot vest. Dette området ble sommeren 211 mudret med grab til 9.2m dyp samt mindre områder lengre øst mudret for hånd med dykker som plukket steiner opp i kurv og fjernet.

28 Status: Kontrollmåling 212 viser at dybden i to små områder er redusert til 9.1m. Dette skyldes trolig mindre mengder grus eller enkeltsteiner som kan være blåst opp i små ansamlinger. 9.1m 9.1m Bontellabo1(Vestside) Målt dybde = 6.9m (Samme som i 211) men lengst nord ca 5m sør for kaihjørne og 1.5 meter fra fenderfront er dybden kun m som følge av utsig av masse Bontellabo3(Østside) Målt dybde = 8.7m (Dvs..2m dypere enn i 211 og.5m grunnere enn ønsket dybde på 9.2m)

29 Skoltegrunnskaien N1-2 Målt dybde = 8.6m (Ønsket dybde = 9.2m). 8.1m 6m rett ut fra knekk 7.1m i knekk Skoltegrunnskaien N3-4 Målt dybde = 6.9m (Ønsket dybde = 7.2m) Utbedret etter skade på kaipullert men redusert dybde inntil kaifront Skoltegrunnskaien S m ytterste 14m med unntak av blokk på 8.5m inntil kaifront (Ønsket dybde = 9.2m) Skoltegrunnskaien S3-4 En lang rygg med grunneste punkt 8.m strekker seg langs kaien som vist på illustrasjonen over. (Ønsket dybde er 9.2m) Festningskaien m (5.7m i 211). Ønsket dybde = 6.m Festningskaien m (5.6m i 211). Ønsket dybde = 6.m Festningskaien m (5.9m i 211). Ønsket dybde = 6.m Dokken Vest 1.3m 2-4m fra kaifront langs 65m område midt på kai. Ønsket dybde = 1.5m. Steinfylling sør for kaien som går ut i sjøen utenfor en forlenget linje langs kaifront reduserer dybden til 5.m 19.m sør for kaihjørne. For øvrig ingen endring påvist siden oppmåling i 211.

30 Tabell Lengde Offisiell Målt Målt Kai: Meter Dybde(m) Dybde(m) Diff: Dybde(m) Diff: BON BON BON PBON SN SN SS SS FK FK FK FK7A FK7B FK7C TOLL TOLL TOLL DV Konklusjon a) For å mudre ned til offisiell dybde må til sammen ca 5m3 masse fjernes men basert på observert endring (tilbakeføring) fra juni 211 til juni 212 etter at mudring ble foretatt i 211 anbefales det å mudre til minimum.2m dypere enn ønsket nivå dvs. ca 1m3 b) Det anbefales oppfordring til redusert thrusterbruk. c) Det anbefales årlig oppmåling og visuell inspeksjon av de mest utsatte områder 6/7-212 Halvor Mohn

31 Vedlegg 1B

32

33 Til: Bergen og Omland Havnevesen 21/1-213 Vedr. volumberegning av masser langs Festningskaien Basert på data fra oppmåling august 213 er det foretatt en volumberegning av masser. Det er lagt til grunn at dybden skal være 6.5m helt inn til en linje vertikalt ned fra dagens fenderfront referert til LAT (Sjøkartnull). Dette vil si at området utgjør 25-28m langs kai i en bredde varierende fra -5m fra kaikant. Som vist på illustrasjonen under er grunnen utenfor de nordligste 1 meterne lengst nord like ved kjørerampen ikke tatt med. Det antas at dette har lav betydning for utnyttelse av kaien samt at denne vollen sannsynlig vis beskytter Festningskaien for masser som blåses sør-øst over fra propellvann til skip som ligger ved Skoltegrunnskaien samt at de er viktig for stabiliteten i denne delen av kaien. Dybdedataene lagt til grunn for beregningene er korrigert for tidevann basert på data fra Sjøkartverkets vannstandsmåler og refererer til LAT (Sjøkartnull) og har en nøyaktighet innenfor +/-.1m. Gravbarhet Erfaringer fra mudring langs Skoltegrunnskaien våren 213 tilsier at noe av massene kan være harde og vanskelig å grave. Videre må det utvises stor aktsomhet slik at man ikke fjerner for mye massene helt inntil den murte kaifoten da man i verste fall vil kunne ødelegge deler av fundamentet resten av kaien hviler på. Det anbefales derfor gjennomført en registrering ved hjelp av dykker eller ROV for å fastslå fordelingen av synlig løsmasse og kompakt leire. Dette bør gjøres både før og under gravingen. Gjennomføring Fjerningen av massene kan gjennomføres med gravemaskin på mudringslekter eller fra kaien ved hjelp av gravemaskin med ekstra lang arm. Det er bekreftet at det er tilgjengelig utstyr på Vestlandet med lengde til å grave ned til denne dybden ut til 6-7m fra topp av kai. En slik maskin er gjerne GPS-styrt og kan grave med stor presisjon. Av hensyn til å unngå ødeleggelser av den murte kaifoten men og fordi det sannsynlig vis vil være det rimeligste alternativet er en slik løsning trolig å foretrekke.

34 Prisestimat Dersom man ønsker å grave ned til 6.5m dybde vil samlet volum utgjøre ca 25m3. Dersom man reduserer til 6.m vil volumet utgjøre 34m. Ved 5.5m dybde utgjør volumet ca 5m3. I de to sistnevnte vil sannsynlig vis massen kunne planeres utover med grabben på litt dypere vann. For 25m3 anses ikke dette som aktuelt og det mest hensiktsmessige vil trolig være å benytte en splittlekter og liten slepebåt som kan dumpe massen på anvist sted utenfor havnen. Vi tør anta at nevnte arbeid vil kunne gjennomføres innenfor en kostnadsramme på NOK.5-1 million. Bergen 21/1-213 Halvor Mohn

35 Vedlegg2 Document

36 Overvåking- og beredskapsplan Mudring av Festningskaien vår 214

37 Innhold 1 FORMÅL AVGRENSING BAKGRUNN MILJØMÅL TILTAK FOR Å KONTROLLERE SPREDNING AV FORURENSNING TILDEKKING RAPPORTERING OVERVÅKINGSPROGRAM UNDER ANLEGGSARBEID Visuell overvåking daglig Manuelle overvåking av vannkvalitet daglig BEREDSKAPSPLAN Kommunikasjonslinjer og telefonnummer Beredskapsutstyr og assistanse Prosedyrer for uønskede hendelser VEDLEGG Skjema for daglig visuell kontroll Skjema for overvåking av turbiditet (FYLLES UT AV MILJØRÅDGIVEREN) Avviksskjema... 17

38 1 FORMÅL Overvåkingsprogrammet danner grunnlag for tiltak beskrevet i beredskapsplanen. Overvåkingsprogrammet skal avdekke feil eller avvik som kan føre til negativ påvirkning av sjø- og sedimentmiljøet utenfor Vågen og i tilknytning til Festningskaien. Resultatene fra overvåking skal ivaretas og dokumenteres i sluttrapport etter tiltak og leveres myndigheten i rimelig tid. 2 AVGRENSING Dette dokumentet beskriver overvåking- og beredskapsplan knyttet til spredning av forurensing fra sedimentet under tiltaket. Beredskap for uønskede hendelser/utslipp forårsaket av det øvrige anleggsarbeid eller utstyrets tilstand er håndtert i entreprenørens beredskapsplan. Det forutsettes at entreprenør har relevant HMS-plan for arbeiderne og SHA-plan for oppdraget. Dette dokumentet skal utgjøre et miljøkontrollprogram. Programmet innebærer overvåking av miljøkvalitet i sjøen og en beskrivelse av beredskapstiltak som skal iverksettes for å hindre spredning av partikler ved uønskede hendelser i forbindelse med anleggsarbeid. 3 BAKGRUNN Dokument underlag for overvåking- og beredskapsplanen består av følgende: Søknad om tillatelse til mudring (Norconsult på vegne av Bergen & Omland Havnevesen ) Uttalelse fra Bergen kommune datert den miljøtekniske sedimentundersøkelsen utført av Rådgivende Biologer i overgang september/oktober 212 og den resulterende risikovurdering av tiltaket utført av Norconsult november 212. Forurensningssituasjon i Bergen havn er godt dokumentert gjennom bl.a. «Bergen Havn prosjekt». Bergen kommune er i ferd med å utvikle en tiltaksplan for rydding av massene fra sentrale deler av Vågen og på sikt igangsetter tiltak i hele området. Det er kjent at sedimentene i arealet som skal mudres er forurenset og med utgangspunkt i det overordnete miljømålet for området skal muddermassene ikke om deponeres i sjøen. Muddermassene skal deponeres på godkjent mottak på land. Dette er iht. den overordnete planen for havneområdet som skal ryddes. Mudderteknikken som vurderes er sammenlignbare med miljørettete tiltak som ble utført på øvrige egnete arealer i fjor. Prosjektet er risikovurdert i forhold til spredningspotensialet og konsekvensen av dette. Risikovurderingen fremgår av vedlegg 4 i søknadsdokumentet. Mudringsmetode og mudringsdyp er beskrevet i søknadsbrev. I tillegg fremgår det at en siltgardin skal benyttes under anleggsperioden. Dette gjelder ved mudring samt i perioder der det foregår landbasert aktiviteter som kan forringe vann- og sedimentmiljøet. Det er dokumentert at sjøsedimentene i tiltaksområdet er forurenset. Maksdybden til forurensningen i sedimentet er ubestemt og det er dermed uavklart om tiltak vil resultere i fjerning av alt forurensning eller kun deler av det forurensete lag. En ny miljøteknisk sedimentundersøkelse må påregnes etter mudring (og før evt. tildekking som tiltak mot erosjon). Dette for å risikovurdere situasjonen i forhold til gjenliggende forurensninger og utlekkingspotensial av evt. miljøgifter.

39 4 MILJØMÅL For det aktuelle området er følgende miljømål foreslått og danner bakgrunn for overvåkingsprogram og beredskapsplan: Forurensninger i sedimentene skal ikke gi uakseptabel spredning av miljøgifter til nærliggende sjøområde som følge av mudring eller erosjonssikring. Transport og deponering av muddermassene skal skje på forsvarlig vis iht. beskrivelsen i søknaden og tilleggsforslag som fremgår av uttalelsen fra Bergen kommune. 5 TILTAK FOR Å KONTROLLERE SPREDNING AV FORURENSNING Det fremgår av søknaden at en effektiv partikkelbarriere (siltgardin) skal benyttes rundt tiltaksområdet under mudring og evt. ved erosjonssikring (det er foreløpig ikke søkt om tillatelse til dette) for å hindre spredning av forurensede sedimenter. Partikkelbarrieren skal overvåkes ved: 1. Visuell kontroll daglig (dokumenteres i eget skjema). 2. Turbiditet skal måles direkte i vannsøylen. Ved behov kan det tas vannprøver som sendes til analyse på turbiditet og et utvalg av kjemiske parametere. 3. Det settes 3 stasjoner: en nordvest en sør øst for mudringsområdet og en innenfor saltgardinen. Avhengig av strøm forholdene vil en av stasjonene funger som referanse stasjon. 4. Manuelle prøvetaking kan delvis erstattes av kontinuerlig overvåking på utsiden av siltgardinen med målesonde skulle dette være hensiktsmessig. Som en del av overvåkingsprogrammet skal krav til maks. turbiditet settes. Siltgardinen fjernes først når turbiditet på innsiden av gardinen er akseptabel. Dvs. tilnærmet lik FTU utenfor gardinen. Mudringsteknikk og utstyr skal tilpasses forholdene. Det skal eksempelvis brukes bakgraver med hydraulisk lokk under mudringsarbeid 1 og muddermassene skal lastes på lekter med tette skøyter. Disse tiltakene vil redusere partiklespredning under mudring. Det forutsettes at tiltakshaver benytter egnet utstyr. Det anbefales at avvanning foretas på lekteren. Dette skjer ved sedimentering på lekteren inntil vannet på toppen er helt klart. Da skal dette vannet lenses av innenfor siltgardinen. Etter avvanning skal muddermassene graves ut med gravemaskin til lastebil med tette karmer (obs. det må tilrettelegges for ytterligere avvanning på tiltaksområdet skulle avvanning på lekteren være utilstrekkelig). Lasset skal dekkes til med presenning. Fugeskum brukes i karmskøyter ved behov for ytterligere tetting. Avvannete muddermasser transporteres til godkjent mottak. Mottaket kan kun ta imot faste masser (ikke flytende avfall). Når sediment tas opp fra sjøbunnen er sedimentene iht. forurensningslovverket kategorisert som næringsavfall og skal bringes til lovlig avfallsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte jf. forurensningsloven 32. Det foreligger ingen plan om gjenbruk av disse massene. Disse massene er karakterisert gjennom tidligere undersøkelser (vedlegg 3 i søknadsbrev). Denne dokumentasjonen skal brukes ved leveranse av massene til godkjent mottak. Dersom mottak krever ytterliggere karakteriseringer av muddermassene vil dette kreve mellomlagring før deponering. Dette skal avklares i forkant av anleggsarbeid. Massene er tenkt levert til Fana Stein og Gjenvinning. Dette er gjennomførbart i forhold til deponiets konsesjoner så lenge massene er tilstrekkelig avvannet før 1 Bruk av grabb med vertikal åpning ansees som mindre bra egnet for denne jobben grunnet stein og skrot på sjøbunn som kan være til hinder for at grabben lukker seg.

40 leveranse. Ingen av prøvene tatt langs Festningskaien inneholder miljøgifter i konsentrasjoner som overskrider konsesjonen til mottaket (vedlegg 5) eller TOC verdier over 5 %. Ansvar og overvåking samt protokoll og program er beskrevet i kap. 8. Beredskapsplanen i kap. 9. angir ansvar og prosedyre for varsling og tiltak som skal iverksettes ved ulike aktuelle hendelser. Disse skjemaene skal være ferdig utfylt med kontaktinformasjon og ansvarsfordeling i god tid før tiltak igangsettes. Programmet gjelder situasjonen under anleggsarbeidet og i den perioden anleggsarbeidet kan påvirke forurensningsbildet på og nær tiltaksområdet. 6 TILDEKKING Tildekking av mudrede områder kan være et nødvendig tiltak mot nye erosjonsskader på kai samt nedslamming av innseilingen. Dette vil i så fall være et søknadspliktig inngrep og dekkes ikke under søknaden om mudring. Skulle tildekking vise seg å være nødvendig må tiltak koordineres med Bergens Sjøfartsmuseum Riksantivaret og Bergen Havn prosjekt gruppen ved Fylkesmannen Bergen kommunen og Cowi (prosjekt koordinator). Bruk av pukk og betong madrasser til tildekking er blitt drøftet i møtesammenheng men ingen konkrete planer foreligger per dags dato. Det er mulig at tildekkingsmaterial bør tilsettes geotekniske materialer (knust olivin og/eller aktiv-kull) for å redusere en evt. risiko men dette kan først vurderes når tilstanden i gjenliggende masser er avklart. 7 RAPPORTERING Etter at mudringsarbeid er avsluttet og før området evt. dekkes til med erosjonssikring skal det tas nye prøver i sedimentene i samme omfang som er gjort innledningsvis av Rådgivende Biologer AS. Prøvetaking avgrenses til områder der tiltak er gjennomført. 3-4 nye prøve skal tas avhengig av bunnforholdene etter endt tiltak. Hvis ny sjøbunn er forurenset skal en risikovurdering og eventuelt ny tiltaksplan utarbeides i henhold til den gjeldene veileder (TA-282) og med bruk av Klif sin beregningsverktøy for risikovurdering av forurensede sediment. Dette skal ivareta risikoen for utlekking og spredning av forurensing. Resultatene skal rapporteres til prosjektansvarlig for opprydding i Bergen havn (Fylkesmannen ved Håkon Kryvi Per Vikse i Bergen kommune og prosjektledelse i Cowi ved Oddmund Soldal). Resultatene etter den andre sedimentundersøkelsen samt evt. risikovurderinger skal inngå i sluttdokumentasjon. Ved endt anleggsarbeid skal resultatene etter overvåkingen sammenstilles og erfaringen av arbeidet oppsummeres. Også avvik i forhold til beredskapsplanen oppsummeres i rapporten. Rapporten skal dokumentere mengder mudrete masser hvor massene er deponert og en beskrivelse av hvordan vilkårene i tillatelsen for øvrig er overholdt. Det skal rapporteres til Fylkesmannen innen rimelig tid etter at tiltaket er avsluttet. Rapporten skal tilfredsstille kravene i OSPAR.