Søknadsskjema for tiltak i sjø og vassdrag

Transkript

1 Søknadsskjema for tiltak i sjø og vassdrag Innleiande informasjon Mudring og disponering av massar og materialar i sjø og vassdrag er regulert av forureiningsforskrifta kapittel 22. Mudring og disponering av masser og materialer i sjø og vassdrag. Tiltak i sjø og vassdrag som kan føre til nemneverdig skade eller ulempe for miljøet, men som ikkje er regulert etter forskrifta, treng handsaming direkte etter forureiningslova. Alle tiltak i sjø og vassdrag som er omfatta av forureiningslova eller forureiningsforskrifta treng løyve frå forureiningsstyresmaktene. Løyve kan bli gitt etter søknad til Fylkesmannen. Andre tiltak i sjø og vassdrag treng handsaming av kommunen etter plan-og bygningslova. Uttak av skjelsand er ikkje rekna som mudring og er regulert av Fylkeskommunen etter kontinentalsokkellova. Søknadsskjema kan nyttast for følgjande tiltak: Mudring i sjø eller vassdrag Dumping i sjø eller vassdrag Utfylling i sjø eller vassdrag Tildekking av forureina botn i sjø eller vassdrag Rettleiing til utfylling står inne i skjemaet. Søknaden må vere fullstendig før den vert handsama. Det inkluderer vedlegg som for eksempel uttale og vedtak frå andre styresmakter og interessentar. De er sjølv ansvarleg for å ivareta dei privatrettslege tilhøva. Reglar for handsaming etter forureiningslova og tilhøyrande forskrifter finner de i 36 i forureiningsforskrifta. Søknaden må sendast på offentleg høyring. Vanlig høyringsfrist er 4 veker. Fleire av tiltaka treng også løyve frå hamnestyresmaktene. Fylkesmannen tek gebyr for arbeidet med løyve og kontroll. Reglane for dette er gitt i forureiningsforskrifta kapittel 39. Gebyr til Statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Miljøvern- og klimaavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

2 Søknadsskjemaet består av fleire delar der de kan gje informasjon om følgjande: 1. Generell informasjon 2. Andre samfunnsinteresser 3. Mudring i sjø eller vassdrag 4. Dumping i sjø eller vassdrag 5. Utfylling i sjø eller vassdrag 6. Tildekking av forureina botn i sjø eller vassdrag 7. Underskrift og vedleggsliste Dersom søknaden gjeld fleire lokalitetar må den delen av skjemaet som tiltaket omfattar fyllast ut for kvar einskild lokalitet. Lover og forskrifter Forureiningslova, kapittel 3 Forureiningsforskrifta, kapittel 22 Forureiningsforskrifta kapittel 36 Forureiningsforskrifta kapittel 39 Rettleiarar frå Klima- og forureiningsdirektoratet (Klif) TA-2960/2012 Veileder for håndtering av sedimenter TA-2802/2011 Veileder for risikovurdering av forurensede sediment TA-2229/2007 Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann TA-1468/1997 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann TA-2143/2005 Veiledende testprogram til bruk for tildekking av forurensede sedimenter Norsk standard NS 9420 Retningslinjer for feltarbeid i forbindelse med miljøovervåking og kartlegging NS-EN ISO 5667 Vannundersøkelse - Prøvetaking - Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (ISO :2004) NS-EN ISO Vannundersøkelse - Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2005) 2

3 1. Generell informasjon 1.1 Informasjon om søker Namn på tiltakshavar Organisasjonsnr. Lehmkuhlstranden AS Postadresse Besøksadresse Hegrenesveien 42, 5042 Bergen Fakturaadresse Hegrenesveien 42, 5042 Bergen Telefon E-post Kontaktperson, eventuelt ansvarleg søkjer/ konsulent Gunnar Wiederstrøm (Opus-To AS) Telefon E-post / gunnar@opus.no 1.2 Søknaden gjeld Kapittel 3 til 6 skal de fylle ut for kvar einskild lokalitet. Type tiltak Mudring i sjø eller vassdrag Kapittel 3 Dumping i sjø eller vassdrag Kapittel 4 x Utfylling over forureina botn i sjø eller vassdrag Kapittel 5 Tildekking av forureina botn i sjø eller vassdrag Kapittel Anleggsperiode Av omsyn til dyre- og fugleliv, samt friluftslivsinteresser, gis det normalt ikkje løyve til tiltak i sjø i perioden 15. mai- 15. september. Tidsintervall for når de skal utføre tiltaket og eventuelle merknadar: Januar 2016 sommar Miljømål Miljømåla for område skal vere førande for tiltak uavhengig av tiltakets føremål. Les meir om miljømål i TA-2960/2012, kapittel 3 og vedlegg II- Miljømål. Miljømål som er sett for området: Miljømålet for prosjektet er at utfyllingen ikke skal føre til spredning av forurensning eller steinstøv i en slik grad at det kan være skadelig for miljøet i resipienten, Byfjorden. 3

4 1.5 Tiltaksmål Tiltaksmåla skal gje ei konkret målsetting for utføring av tiltaket og må vere i tråd med miljømål for området. Tiltaksmåla dannar grunnlag for kontroll med gjennomføring(sluttkontroll) av tiltaket. Les meir om tiltaksmål i TA-2960/2012, kapittel 3 og vedlegg II- Miljømål. Tiltaksmål som er sett for arbeidet: Det er ikke satt tiltaksmål for prosjektet, da hele det aktuelle området med forurensede sedimenter vil bli tildekket med en sprengsteinsfylling. Det er heller ikke avdekket mulige konflikter mellom naturmangfold i området og spredning av steinstøv i forbindelse med utfyllingen. 2. Andre samfunnsinteresser 2.1 Plan for informasjon og medverking Trong for ein slik plan avhenger av storleiken på tiltaket og potensielt konfliktnivå. Meir informasjon finn de i vedlegg III i TA-2960/2012. Har de utarbeida ein plan som involverer formelle partar og andre interessentar? Ja Vedlegg nr. x Nei 2.2 Allmenne brukarinteresser Dersom det er kjente allmenne brukarinteressar knytt til lokaliteten eller nærområda, korleis kan desse bli påverka av tiltaket? Området brukes sporadisk til fiske. Sommerstid er det et begrenset båtliv, men dette er ikke av de mest attraktive stedene for båtfolket. Det er en kajakklubb som leier lokaler av Rolf Olsen Eiendom. De setter kajakkene sine på sjøen i nærheten, og vil måtte holde seg unna utfyllingsområdet, mens utfyllingen pågår. En begrenset badeaktivitet vil bli påvirket av utfyllingen, i og med at denne vil virvle opp løsmasser. 2.3 Eigedomar som kan verte påverka Eigar Gnr./ bnr. Bergen kommune, Bygg og Eiendom 168/1,73,394 Lerøy Hallvard AS 168/379 Sameiet Jonnemann 168/2064 Sameiet Sandviken Brygge 168/2058 Merknadar 2.4 Planstatus Tiltak i sjø må vere vurdert i høve til plan- og bygningslova og det kan være naudsynt med eiga handsaming etter denne lova. Kommunal planstatus til dei aktuelle lokalitetane: 4

5 Det søkes om rammesøknad for en utfylling i sjø opp til kote -8 m. Tiltaket medfører at det må søkes dispensasjon fra plankravet som normalt gjelder for steindeponier. Det søkes dipensasjon for en mindre del av utfyllingen innenfor område småbåthavn i Kommunedelplanen Sandvikern- Fjellsiden Nord. Har de innhenta uttale/vedtak frå kommunen? Ja Vedlegg nr. Nei 2.5 Naturomsyn Naturverdiar kan verte påverka av tiltaket. Les meir om dette i TA-2960/2012, vedlegg IV-Naturhensyn. Eventuelle naturverdiar som er knytt til lokaliteten eller nærområda som kan verte påverka: Nei, se vedlagte Multiconsult-rapport RIGm-RAP Fiskerinæring Tiltak i sjø kan øydeleggje fiskeområder og gyte- og oppvekstområder for fisk. Har de innhenta uttale frå Fiskeridirektoratet og lokalt fiskarlag? Ja Vedlegg nr. x Nei 2.7 Kulturminne Tiltak i sjø kan øydeleggje kulturminner. Har de innhenta uttale frå Stiftelsen Bergens sjøfartsmuseum? x Ja 3 Vedlegg nr. Nei 2.8 Hamner og farvatn Tiltak som kan vere til hinder for eller hindra anna bruk eller ferdsel må også handsamast etter hamne- og farvasslova. Kommunen er myndigheit innafor områda der kommunen har planmyndigheit etter plan- og bygningslova, dvs. 1 nautisk mil utanfor grunnlinja. Unntaket er hovud- og bi-leier som er fastsett i farleiforskrifta kor Kystverket er styresmakt. Har de løyve frå kommunal hamnemyndighet eller kystverkets regionkontor? Ja Vedlegg nr. Nei 2.9 Konstruksjonar på sjøbotn Er det rør, kablar eller andre konstruksjonar på sjøbotnen i området? Ja* x Nei *Utfyllande opplysningar om konstruksjonen (eks. plassering og eigarforhold): 5

6 6

7 3. Mudring i sjø eller vassdrag 3.1 Lokalitet for mudring Uttak av skjelsand vert ikkje rekna som mudring. Stadnamn Kommune Gnr./bnr. Grunneigar 3.2 Kart og stadfesting De skal leggje ved eit oversiktskart i målestokk 1: og detaljkart 1: Detaljkartet skal ha innteikna arealet på området de skal mudre og dei GPS stadfesta prøvetakingspunktane for miljøanalysar. Oversiktskart vedlegg nr. Detaljert kart vedlegg nr. UTM-koordinatar for midtpunktet av lokaliteten Sone belte Nord (7 siffer) Aust (6 siffer) 3.3 Føremålet med tiltaket Føremålet med tiltaket: 3.4 Omfanget av tiltaket Djupne skal vere i samsvar med sjøkart. Arealet skal vere oppgitt og teikna inn på kartet som blir lagt ved søknaden. Djupne på mudringsstaden (djupneintervall) m Omfanget av tiltaket: Djupt de skal mudre Arealet de skal mudre m 2 Mengde de skal mudre (volum) m 3 m 3.5 Mudringsmetode Forklar korleis de skal utføre mudringa og gje greie for val av metode (for eksempel grabb, gravemaskin, skuff, pumpe, sugeutstyr el.): 3.6 Disponering av massane 7

8 Reinsing/ handtering Deponering i sjøkanten Anna Planlagt disponeringsløysning: Dumping/ deponering i sjø Deponering på land Planlagt transportmetode: 3.7 Strømtilhøva på lokaliteten Strøm- og botntilhøva på lokaliteten: 3.8 Kornfordelinga i sedimenta Vis fordeling av innhald (%) Eventuelle kommentarar: Stein Grus Leire Silt Skjelsand Anna 3.9 Aktive og historiske kjelder til forureining Eksisterande og tidligare verksemd som kan føre til forureining i nærområdet til lokaliteten, f. eks slipp, kommunalt avløp, småbåthamn, industriverksemd: 3.10 Miljøgransking, prøvetaking og analysar Tal på prøvepunkt avhenger av omfanget av tiltaket. Informasjon om dette finn de i rettleiar TA- 2960/2012, kapittel 2 og vedlegg VII Undersøkelser og overvåkning. Tal på prøvepunkt på staden Analyseoversikt- vedlegg nr. stk. (merk på vedlagt detaljkart) 3.11 Forureiningstilhøva på staden Oppsummer miljøgranskinga med klassifisering av sedimenta i tilstandsklasser (I-V) relatert til dei ulike analyseparamentrane, jf. TA- 2229/2007: 3.12 Risikovurdering 8

9 Les om risikovurdering i TA-2960/2012, kapittel 2 Forundersøkelser og risikovurdering. Vurder risiko for forureining eller anna ulempe for naturmiljøet: 3.13 Avbøtande tiltak Vurder tiltak som vil redusere risiko, både ved tiltaket, under transport og ved disponering. Planlagde tiltak for å hindre/redusere partikkelspreiing: 3.14 Eventuell overvaking og sluttkontroll Krav til overvaking og sluttkontroll avheng av omfang av tiltaket. Informasjon finn de i kapittel 5-7 i rettleiar TA-2960/2012. Plan for overvaking vedlagt Ja Vedlegg nr. Nei* Plan for sluttkontroll vedlagt Ja Vedlegg nr. Nei* *Forklar kvifor de ikkje har plan for overvaking og/eller sluttkontroll: 9

10 4. Dumping i sjø eller vassdrag 4.1 Lokalitet for dumping Stadnamn Kommune Gnr./bnr. Grunneigar 4.2 Kart og stadfesting De skal leggje ved eit oversiktskart i målestokk 1: og detaljkart 1: Detaljkartet skal ha innteikna arealet på området de skal mudre og dei GPS stadfesta prøvetakingspunktane for miljøanalysar. Oversiktskart vedlegg nr. Detaljert kart vedlegg nr. UTM-koordinatar for midtpunktet av lokaliteten Sone belte Nord (7 siffer) Aust (6 siffer) 4.3 Føremålet med tiltaket Føremålet med tiltaket: 4.4 Omfang av tiltaket Djupne skal vere i samsvar med sjøkart. Arealet skal vere oppgitt og teikna inn på kartet som blir lagt ved søknaden. Djupne på staden (djupneintervall) m Arealet som vert påverka av dumpinga m 2 Omfanget av tiltaket og type massar de skal dumpe: Mengde de skal dumpe(volum) m Metode Forklar korleis de skal utføre dumpinga og grei ut om val av metode: 4.6 Strømtilhøva på lokaliteten Strøm- og botntilhøva på lokaliteten: 10

11 4.7 Kjelder til forureining Eksisterande og tidligare verksemd som kan føre til forureining i nærområdet til lokaliteten, for eksempel slipp, kommunalt avløp, småbåthamn, industriverksemd: 4.8 Kornfordelinga i sedimenta Vis fordeling av innhald (%) Eventuelle kommentarar: Stein Grus Leire Silt Skjelsand Anna 4.9 Forureiningstilhøva på staden Oppsummer miljøgranskinga med klassifisering av sedimenta i tilstandsklasser (I-V) relatert til dei ulike analyseparamentrane, jf. TA- 2229/2007: 4.10 Risikovurdering Les om risikovurdering i TA-2960/20121, kapittel 2 Forundersøkelser og risikovurdering. Vurder risiko for forureining eller anna ulempe for naturmiljøet: 4.11 Avbøtande tiltak Vurder tiltak som vil redusere risiko, både ved tiltaket, under transport og ved disponering. Planlagde tiltak for å hindre/redusere partikkelspreiing: 4.12 Eventuell overvaking og sluttkontroll Krav til overvaking og sluttkontroll avheng av omfang av tiltaket. Informasjon finn de i kapittel 5-7 i rettleiar TA-2960/2012. Plan for overvaking vedlagt Ja Vedlegg nr. Nei* Plan for sluttkontroll vedlagt Ja Vedlegg nr. Nei* *Forklar kvifor de ikkje har plan for overvaking og/eller sluttkontroll: 11

12 5. Utfylling i sjø eller vassdrag 5.1 Lokalitet for utfylling Stadnamn Kommune Gnr./bnr. Grunneigar Sandviken Bergen 168/1944 m.fl. Bergenhus 5.2 Kart og stadfesting De skal leggje ved eit oversiktskart i målestokk 1: og detaljkart 1: Detaljkartet skal ha innteikna arealet på området de skal mudre og dei GPS stadfesta prøvetakingspunktane for miljøanalysar. Oversiktskart vedlegg nr. 2 Detaljert kart vedlegg nr. 1 Sone belte Nord (7 siffer) Aust (6 siffer) UTM-koordinatar for midtpunktet av lokaliteten 32V Føremålet med tiltaket Føremålet med tiltaket: Etablere nytt område for bustad og næring. 5.4 Omfanget av utfyllinga Djupne skal vere i samsvar med sjøkart. Arealet skal vere oppgitt og teikna inn på kartet som blir lagt ved søknaden. Djupne på utfyllingsstaden (djupneintervall) 0-34 m Omfanget av tiltaket: Areal som vert dekka av utfyllinga (fyllingsfot) m 2 Mengde masser de skal nytte (volum) m Utfyllingsmetode Forklar korleis de skal utføre utfyllinga (for eksempel lastebil, lekter frå sjø), type fyllingsmassar og grei ut om val av metode: Både masser til tildekkingslaget og til selve steinfyllingen vil bli fraktet til området med lekter. Masser til tildekking vil bli ført ned til sjøbunnen via nedføringsrør fra lekter, mens masser til steinfyllingen vil bli dumpet i sjø fra lekter. 12

13 5.6 Strømtilhøva på lokaliteten Strøm- og botntilhøva på lokaliteten: Så vidt vi vet er det ikke utført strømmålinger på stedet. 5.7 Kjelder til forureining Eksisterande og tidligare verksemd som kan føre til forureining i nærområdet til lokaliteten, for eksempel slipp, kommunalt avløp, småbåthamn, industriverksemd: Kilder til forurensning av sjøbunnen antas å være relatert til aktiviteten i området, både tidligere tiders skipsbygging, reparasjon og vedlikehold av fartøyer, samt nyere tids båttrafikk. 5.8 Kornfordelinga i sedimenta Vis fordeling av innhald (%) Stein Grus Leire Silt Skjelsand Anna 3,1-4,7-42,4 46,8 Eventuelle kommentarar: For nærmere beskrivelse av sedimentene, se Multiconsult-rapport RIGm-RAP-001 (vedlegg 1). 5.9 Miljøgransking, prøvetaking og analysar Tal på prøvepunkt avhenger av omfanget av tiltaket. Informasjon om dette finn de i rettleiar TA- 2960/2012, kapittel 2 og vedlegg VII Undersøkelser og overvåkning. Tal på prøvepunkt på staden 11 stk. (merk på vedlagt detaljkart) Analyseoversikt- vedlegg nr Forureiningstilhøva på staden Oppsummer miljøgranskinga med klassifisering av sedimenta i tilstandsklasser (I-V) relatert til dei ulike analyseparamentrane, jf. TA- 2229/2007: Sedimentene i det undersøkte området er forurenset av både uorganiske og organiske miljøgifter. Bly, kobber, kvikksølv, TBT og PAH er påvist i tilstandsklasse V i én eller flere prøvestasjoner. For detaljer, se Multiconsult-rapport RIGm-RAP-001 (vedlegg 1) Tildekkingsrettleiar TA-2143/2005 Rettleiar for gransking og dokumentasjon av eigenskapane til materialar av geologisk opphav som skal brukast over forureina, marine sedimenter. Resultat av vurderinga etter tildekkingsrettleiaren: Det vurderes å bruke TBM-masser fra den nye Ulriken tunnelen. Massene vurderes som egnet, se Multiconsult-rapport RIGm-RAP-001 (vedlegg 1) Risikovurdering 13

14 Les om risikovurdering i TA-2960/2012, kapittel 2 Forundersøkelser og risikovurdering. Vurder risiko for forureining eller anna ulempe for naturmiljøet: Det er påvist forurensede sedimenter i aktuelt utfyllingsområde, og sedimentene inneholder til dels mye finstoff. Det er dermed stor risiko for spredning av forurensning Avbøtande tiltak Vurder tiltak som vil redusere risiko, både ved tiltaket, under transport og ved disponering. Planlagde tiltak for å hindre/redusere partikkelspreiing: Det vil bli lagt ut et tildekkingslag over de forurensede sedimentene. Massene til tildekkingslaget vil bli lagt ut via et nedføringsrør som går fra lekter til sjøbunnen. Utleggingen av tildekkingslaget vil bli overvåket ved turbiditetsmålere Eventuell overvaking og sluttkontroll Krav til overvaking og sluttkontroll avheng av omfang av tiltaket. Informasjon finn de i kapittel 5-7 i rettleiar TA-2960/2012. Plan for overvaking vedlagt Ja Vedlegg nr. x Nei* Plan for sluttkontroll vedlagt Ja Vedlegg nr. x Nei* *Forklar kvifor de ikkje har plan for overvaking og/eller sluttkontroll: Tildekkingslaget (utbredelse og mektighet) vil bli kontrollert av dykkere. Det er ennå ikke laget en egen plan for dette arbeidet. Etter at sprengsteinsfyllingen er lagt ut vil tildekkingslaget ikke være tilgjengelig for prøvetaking. Langtidsovervåking av utfyllingen vurderes derfor ikke som aktuelt. 14

15 6. Tildekking av forureina sedimenter i sjø eller vassdrag 6.1 Lokalitet for tildekking Gjeld berre søknader der formålet med tiltaket er å dekke til forureina sedimenter. Stadnamn Kommune Gnr./bnr. Grunneigar 6.2 Kart og stadfesting De skal leggje ved eit oversiktskart i målestokk 1: og detaljkart 1: Detaljkartet skal ha innteikna arealet på området de skal mudre og dei GPS stadfesta prøvetakingspunktane for miljøanalysar. Oversiktskart vedlegg nr. Detaljert kart vedlegg nr. UTM-koordinatar for midtpunktet av lokaliteten Sone belte Nord (7 siffer) Aust (6 siffer) 6.3 Bakgrunnen for tiltaket Bakgrunnen for tiltaket: 6.4 Kjelder til forureining Eksisterande og tidligare verksemd som kan føra til forureining i nærområdet til lokaliteten, for eksempel slipp, kommunalt avløp, småbåthamn, industriverksemd: 6.5 Kornfordelinga i sedimenta Vis fordeling av innhald (%) Eventuelle kommentarar: Stein Grus Leire Silt Skjelsand Anna 6.6 Miljøgransking, prøvetaking og analysar 15

16 Tal på prøvepunkt avhenger av omfanget av tiltaket. Informasjon om dette finner de i rettleiar TA- 2960/2012, kapittel 2 og vedlegg VII Undersøkelser og overvåkning. Tal på prøvepunkt på staden Analyseoversikt- vedlegg nr. stk. (merk på vedlagt detaljkart) 6.7 Forureiningstilhøva på staden Oppsummer miljøgranskinga med klassifisering av sedimenta i tilstandsklasser (I-V) relatert til dei ulike analyseparamentrane, jf. TA- 2229/2007: 6.8 Omfanget av tildekkinga Djupne skal vere i samsvar med sjøkart. Arealet skal vere oppgitt og teikna inn på kartet som blir lagt ved søknaden. Djupne på staden (djupneintervall) m Omfanget av tiltaket: Arealet som blir dekkja til m 2 Mengde masser de skal nytte (volum) m 3 Tjukkleik på tildekkinga m 6.9 Tildekkingsmateriale De finn rettleiing om korleis de kan vurdere om massane er egne for tildekking av forureina sedimenter i TA-2143/2005 Vurdering av tildekkingsmateriale: 6.10 Tildekkingsmetoden Forklar korleis de skal utføre tildekkinga og grei ut om val av metode: 6.11 Strøm- og botntilhøva på lokaliteten Grei ut om strøm- og botntilhøva og sediment på lokaliteten, og om korleis de vil tilpasse tildekkinga til dette: 16

17 6.12 Risikovurdering Les om risikovurdering i TA-2960/2012, kapittel 2- Forundersøkelser og risikovurdering. Vurder risiko for forureining eller anna ulempe for naturmiljøet: 6.13 Avbøtande tiltak Vurder tiltak som vil redusere risiko, både ved tiltaket, under transport og ved disponering. Planlagde tiltak for å hindre/redusere partikkelspreiing: 6.14 Eventuell overvaking og sluttkontroll Krav til overvaking og sluttkontroll avheng av omfang av tiltaket. Informasjon finn de i kapittel 5-7 i rettleiar TA-2960/2012. Plan for overvaking vedlagt Ja Vedlegg nr. Nei* Plan for sluttkontroll vedlagt Ja Vedlegg nr. Nei* *Forklar kvifor de ikkje har plan for overvaking og/eller sluttkontroll: 17

18

19 Vedlegg 1 Multiconsult-rapport RIGm-RAP-001

20 RAPPORT Lehmkuhlstranden OPPDRAGSGIVER Lehmkuhlstranden AS EMNE Søknad om tillatelse til utfylling i sjø DATO / REVISJON: 30. september 2015 / 00 DOKUMENTKODE: RIGm-RAP-001

21 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. Forsidefoto: Anne Kristine Søvik RIGm-RAP september 2015 / 00 Side 2 av 16

22 RAPPORT OPPDRAG Lehmkuhlstranden DOKUMENTKODE RIGm-RAP-001 EMNE Søknad om tillatelse til utfylling i sjø TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Lehmkuhlstranden AS OPPDRAGSLEDER Helge Davidsen KONTAKTPERSON Jan Helgen Olsen UTARBEIDET AV Anne Kristine Søvik KOORDINATER SONE: 32V ØST: NORD: ANSVARLIG ENHET 2213 Multiconsult AS GNR./BNR./SNR. 168 / 1944 / - / SAMMENDRAG I Sandviken i Bergen kommune, i området rett nord for Svineryggen, planlegges det utfylling i sjø for å etablere boligog næringsområder. I den forbindelse har Multiconsult utført både geotekniske og miljøgeologiske grunnundersøkelser på land og i sjø. Miljøundersøkelsene på sjø har påvist forurensede sedimenter. Det må dermed søkes Fylkesmannens miljøvernavdeling om tillatelse til planlagt utfylling i sjø. Denne rapporten er en slik søknad og inneholder en beskrivelse av utførte undersøkelser, presenterer resultatene med en vurdering av forurensningssituasjonen, og inneholder en risiko- og tiltaksvurdering basert på resultatene av undersøkelsene og det planlagte arbeidet. I forbindelse med en søknad om utfylling vil det i første omgang bli aktuelt med en fylling opp til kote minus 8,0, før det fylles videre opp til ca. kote +4,0, som er anbefalt nivå før dypkomprimering. Areal av sjøbunnen som vil bli dekket av utfyllingen er på ca m 2. Bunnen i det undersøkte området ligger på dybder fra kote minus 3,8 innerst ved land i nord til kote minus 33,6 lengst ute i utfyllingsområdet. Sjøbunnen i området mellom kaien (ved dagens Saltimport) og ut til meters dyp består av sedimenter med mye finstoff og organisk materiale. Unntaket er området langs kaien i nord, der sedimentene er mer sandige med mindre finstoff. Lenger ute i utfyllingsområdet på ca. 35 m dyp, er det også fastere sedimenter med mindre finstoff. Sedimentene i hele det planlagte utfyllingsområdet er svært forurenset (inntil tilstandsklasse V), og det er særlig de organiske miljøgiftene TBT og PAH som er påvist i høye konsentrasjoner. Stedvis er det også påvist svært høye konsentrasjoner av kvikksølv, kobber og bly (tilstandsklasse V). Dette er sedimenter som under utfylling av sprengstein vil kunne medføre en fare for oppvirvling og spredning av forurensede partikler, og miljøtiltak vil derfor være nødvendig. For å hindre forurensningsspredning anbefales det at sjøbunnen i aktuelt utfyllingsområde dekkes med et 0,5 m tykt lag med TBM-masser (eller andre tilsvarende sand- og grusmasser), før selve utfyllingen med sprengstein tar til. På grunn av stedlige forhold vurderes bruk av siltgardin for å begrense spredning av oppvirvlede sedimenter eller steinstøv i utfyllingsmassene som lite egnet. I stedet planlegges tildekkingsmassene lagt ut ved bruk av et nedføringsrør. Spredning av steinstøv i sprengsteinsmassene vurderes som akseptabelt uten behov for egne miljøtiltak. På grunnlag av fremlagt dokumentasjon og vurderinger i foreliggende rapport søkes det om tillatelse etter Forurensningsloven til utfylling i aktuelt område i Sandviken i Bergen kommune Klar for utsendelse A.K. Søvik S. Lone/R. Tyssebotn H. Davidsen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

23 Lehmkuhlstranden Søknad om tillatelse til utfylling i sjø multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Lokalitetsbeskrivelse Planlagt gjennomføring av utfyllingen Miljømål Utførte undersøkelser Supplerende undersøkelser Resultater Beskrivelse av bunn- og grunnforhold... 8 Kjemiske analyser Beskrivelse av forurensningstilstanden Vurdering av forurensningssituasjonen Konklusjon Risikovurdering Tiltak mot forurensningsspredning Tildekkingslag Vurdering av utleggingsmetode og bruk av siltgardin Tiltak ved utfylling av sprengstein Vurdering av tildekkingsmassenes egnethet Trinn 1: Generell karakterisering av tildekkingsmassene Trinn 4: Stedsspesifikk vurdering Permeabilitet og filteregenskaper, tykkelse og geoteknisk vurdering Langtidsovervåking av tiltaket Vurdering av utfyllingsmasser/sprengstein Kontroll og overvåking Søknad om tillatelse til utfylling på forurenset sediment Referanser TEGNINGER G1 Prøvetakingsplan miljø sjø -G501 Profil A-A VEDLEGG Vedlegg A Vedlegg B Vedlegg C Vedlegg D Beskrivelse av sedimentene i PR1-PR7 Beskrivelse av sedimentene i PR8-PR11 Analyserapport fra Eurofins for PR1-PR7 Analyserapport fra Eurofins for PR8-PR RIGm-RAP september 2015 / 00 Side 4 av 16

24 Lehmkuhlstranden Søknad om tillatelse til utfylling i sjø multiconsult.no 1 Innledning Det er startet reguleringsarbeid med konsekvensutredning for reguleringsplanen Lehmkuhlboden Plan-ID , som gjelder utvikling av nytt bolig- og næringsområde i Sandviken i Bergen kommune. Man ønsker å starte prosessen med utfylling i sjø før planen er vedtatt, fordi det da kan benyttes sprengstein fra ny tunnel på E39 mellom Os og Bergen, samt steinmasser fra Ulrikstunnelen for tildekking av forurenset sjøbunn. Tiltakshaver søker derfor om rammesøknad for en utfylling og tildekking i sjø opp til kote minus 8 m. Tiltaket medfører at det må søkes Bergen kommune om dispensasjon fra plankravet som normalt gjelder for steindeponier. I forbindelse med planlagt utfylling i sjø har Multiconsult vært engasjert for å utføre geotekniske og miljøgeologiske grunnundersøkelser i området. Resultatene fra den geotekniske grunnundersøkelsen på land og sjø er presentert i Multiconsult-rapport nr RIG-RAP-001 (datert 21. november 2013) /1/. Resultatene fra den miljøgeologiske grunnundersøkelsen på sjø er presentert i Multiconsult-rapport nr RIGm-RAP-001 (datert 15. november 2013) /2/, mens resultatene fra den miljøgeologiske grunnundersøkelsen på land er presentert i Multiconsult-rapport nr RIGm-RAP-002 (datert 25. november 2013) /3/. I de utførte miljøgeologiske grunnundersøkelsene er det påvist forurensning både på land og i sedimenter på sjøbunnen. Ved utfylling på forurensede sedimenter må det søkes Fylkesmannens miljøvernavdeling om tillatelse til arbeidet. Denne rapporten er en søknad om utfylling i sjø. Søknaden inneholder en beskrivelse av utførte undersøkelser på sjø, presenterer resultatene av de kjemiske analysene og gir en vurdering av forurensningssituasjonen i sedimentene i området. Søknaden inneholder også en risiko- og tiltaksvurdering basert på resultatene av undersøkelsen og det planlagte arbeidet. 2 Lokalitetsbeskrivelse Det undersøkte området ligger i Sandviken i Bergen kommune, rett nord for Svineryggen, se oversiktsbilde på figur 2.1 og tegning G1. Området brukes i dag av Saltimport AS. Sandviken i Bergen er del av vannforekomsten kalt Byfjorden. Vannkategorien er «kyst» og vanntypen er «beskyttet kyst/fjord» ( Den økologiske tilstanden er antatt dårlig. I følge vann-nett er det en risiko for at miljømålet om god økologisk status innen 2021 ikke blir nådd. Når det gjelder forurensning fra punktkilder og diffuse kilder er det stor grad av påvirkning. Det er ikke registrert noen viktige naturtyper eller verneområder i umiddelbar nærhet til det undersøkte området ( Av rødlistede arter er hettemåke (NT - nær truet) og makrellterne (VU sårbar) registrert i nærområdet, mens det ikke er registrert noen fremmede arter i nærområdet ( Det er ikke registrert noen akvakulturanlegg, fiskeplasser, låssettingsplasser eller korallrev i nærheten av aktuelt utfyllingsområde ( Det undersøkte området ligger i kulturminnemiljøet som kalles for Sandviksboder, og som strekker seg fra Hegreneset i nord til Skuteviken i sør. Rett sør for aktuelt utbyggingsområde ligger branntomten etter Lehmkuhlboden. Som en av de ytterst få gjenværende autentiske sjøbodene ble denne boden midlertidig fredet i I 2008 ble boden totalskadd i brann RIGm-RAP september 2015 / 00 Side 5 av 16

25 Lehmkuhlstranden Søknad om tillatelse til utfylling i sjø multiconsult.no N Hegreneset Nyhavn Møllegrunnen Sandviksfjellet Område av marinarkeologisk interesse Branntomten etter Lehmkuhlboden Svineryggen Byfjorden Måseskjæret Figur 2.1: Flyfoto som viser Sandviken, der planlagt utfyllingsområde er markert med rødt (kilde: ). Om råde t avgrenset med oransje linje på figur 2.1 er en del av Sandviken som Bergens Sjøfarts - museum anse r for å være et viktig område for marinarkeologi. Grunnen er at Sandviken har vært et havneområde i eldre tid, og med funksjon s om lagerhavn for handelsvarer til og fra Bergen by. Det har også foregått skipsbygging, samt reparasjon og vedlikehold av fartøy er i dette området. Funnene på sjøbunnen består av krittpiper, deler av gamle flasker og saltglaserte krukker. Det er også observert gul teglstein som blant annet kan ha blitt brukt som ballast ( ). I Miljødirektoratets database for lokaliteter med grunnforurensning er det ikke registrer t noen lokaliteter med forurenset grunn i nærområdet ( ). Sjøbunnen i Byfjorden er generelt forurenset med organiske og uorganiske miljøgifter, og det er innført kosthold sråd for fisk og skalldyr i Byfjorden ( ). 3 Planlagt gjennomføring av utfyllingen I forbindelse med en søknad om utfylling vil det i første omgang bli aktuelt med en fylling opp til kote minus 8,0, før det fylles videre opp til ca. kote +4,0, som er anbefalt nivå før dypkompri mering. Areal av sjøbunnen som vil bli påvirket av utfyllingen er på ca m 2. For fylling opp til kote minus 8 vil det gå med ca m 3, dette er inkludert masser til tildekkingslaget (se kap. 9.1). Volumet gjelder utlagte masser før komprimering. Figur 3.1. viser fylling en opp til kote minus 8,0. Vanndybden RIGm - RAP september 2015 / 00 Side 6 av 16

26 Lehmkuhlstranden Søknad om tillatelse til utfylling i sjø multiconsult.no i det aktuelle utfyllingsområdet er fra 8 m til ca. 35 m dyp. Fylling sfront en ska l etableres med en skråningshelning på 1:1,5 (se typisk profil i tegning G501 ). Figur 3.1: Fylling opp til kote minus 8,0 (tegningen er hentet fra Multiconsult - notat nr RIG - NOT /4/ Ytre avgrensing av fyllingen er vist med rød, stiplet linje. Først vil sjøbunnen bli dekket med et tildekkingslag (se kap. 9.1). Deretter vil det bli en lagvis oppfylling med sprengstein. Alle fyllingslag (inkludert tildekkingslaget) vil bli lagt ut fra ytterst i utfyllingsområdet og innover mot land. Som vist på tegning G1 går sjøen inn under deler av eksisterende kai. T ildekkingslaget vil derfor også bli lagt ut et stykke inn under eksisterende kai (se tegning G501), akkurat nok til å de kke sjøbunnen der fyllingen opp til kote minus 8 vil avsluttes. Når fyllingen skal sluttføres opp til kote +4, vil resten av sjøbunnen under kaien bli dekket til ved at tildekkingsmasser slippes ned via borehull i kaidekket. Nærmere b eskrivelse av fylling en er gitt i Multiconsult - notat RIG - N OT - 002, datert 1. september 2015 /4/. 4 Miljømål Miljømålet for prosjektet er at utfyllingen ikke skal føre til spredning av forurensning eller steinstøv i en slik grad at det kan være skadelig for miljøet i resipienten, Byfjorden RIGm - RAP september 2015 / 00 Side 7 av 16

27 Lehmkuhlstranden Søknad om tillatelse til utfylling i sjø multiconsult.no 5 Utførte undersøkelser Det er utført undersøkelser av forurensningssituasjonen i sedimentene i det aktuelle utfyllingsområdet. Undersøkelsesprogrammet med prøvetaking og kjemiske analyser er satt opp med utgangspunkt i Miljødirektoratets veileder TA-2960/2012 Håndtering av sedimenter /5/. Det første feltarbeidet med prøvetaking av sedimenter ble utført i to omganger, den 6. og 26. september 2013, under ledelse av miljøgeolog Anne Kristine Søvik fra Multiconsult. Det ble samlet inn prøver fra totalt syv prøvestasjoner (PR1 PR7), se prøvetakingsplanen på tegning nr. G1. De to ytterste prøvene, PR3 og PR7, ble tatt med van Veen grabb fra fartøyet M/B Frøy den 6. september, mens prøvene langs kaikanten (PR1-PR2, samt PR4-PR6) ble tatt med dykker den 26. september. Fra hver stasjon ble det tatt fire parallelle sedimentprøver fra overflatelaget (0-0,1 m) som ble blandet til én blandprøve. Prøvene ble pakket i diffusjonstette rilsanposer, merket og frosset ned før oversendelse til laboratoriet. PR3 og PR7 ble målt inn med GPS installert på M/B Frøy. Prøvetakingsstasjonene langs kaien ble målt inn med målebånd fra land. Vanndybden i prøvetakingsstasjonene ble målt ved lodding fra båt, eller registrert av dykker. Alle vanndybdene er justert for tidevann. Prøvene ble analysert for innhold av polyaromatiske hydrokarboner (PAH 16 EPA), polyklorerte bifenyler (PCB 7), tributyltinn (TBT) og de uorganiske parametrene arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni) og sink (Zn). Samtidig ble tørrstoffinnholdet, innhold av totalt organisk karbon (TOC) samt finstoffandel mindre enn 63 m og 2 m bestemt. De kjemiske analysene er utført av laboratoriet Eurofins som har akkreditering for å utføre aktuelle analyser. 5.1 Supplerende undersøkelser Antall prøvepunkt i den første undersøkelsen er tilstrekkelig iht. veileder TA-2960/2012 /5/. Men den første undersøkelsen omfattet ikke prøvepunkter i den ytterste del av utfyllingsområdet, og derfor er det tatt supplerende prøver her. Den supplerende undersøkelsen ble utført den 1. september Prøvene ble tatt med grabb fra fartøyet MS Solvik, og prøvepunktene ble målt inn med GPS. Ellers ble undersøkelsen utført på tilsvarende måte som for undersøkelsen i 2013, og prøvene ble analysert for de samme kjemiske og fysiske parametrene. 6 Resultater Plassering av prøvepunktene fra undersøkelsene i 2013 og 2015 er vist på tegning nr. G Beskrivelse av bunn- og grunnforhold Nord i det undersøkte området ble sjøbunnen beskrevet av dykkerne som en svakt skrånende sandbunn med steiner, samt noe tang og tare. Ca. 2 m fra kaifronten ved PR2 er dybden på kote minus 3,8 og 15 m lenger ute, ved PR1, er dybden på kote minus 6,2 (tabell 6.1). Langs kaien i sør (PR5 og PR6) ble bunnforholdene beskrevet av dykkerne som skrånende sjøbunn dekket av grus og skjell med mer finkornede sedimenter under. Lenger nord langs kaien (PR4) ble det også observert skrånende sjøbunn med skjell og grus på toppen. Dykkerne rapporterte her om hardere masser enn ved PR5 og PR6. Ved PR4 ble det også rapportert om mye skrot på bunnen (jernskarp og gamle dekk). PR4-PR6 ble tatt m fra land, og dybden var på kote minus 13,2 i PR4, minus 15,1 i PR5 og minus 12,3 i PR6. PR3, samt PR7-PR11, ble tatt med grabb lenger ute i utfyllingsområdet. PR3 og PR7 ble tatt ved kote minus 23,5 og minus 21,5. Sedimentene bestod av gytje iblandet noen gruspartikler. PR8 i nord ble tatt ved kote minus 18,7, og sedimentene bestod også her av gytje. PR9, PR10 og PR11 ble tatt ved RIGm-RAP september 2015 / 00 Side 8 av 16

28 Lehmkuhlstranden Søknad om tillatelse til utfylling i sjø multiconsult.no hhv. minus 34,6, minus 34,5 og minus 26,4. Sedimentene her var fastere, og bestod av finsand, iblandet noe gytje. For nærmere beskrivelse av sedimentlagene i utfyllingsområdet, se rapporten fra den geotekniske grunnundersøkelsen /1/. Tørrstoffinnholdet i prøvene varierte fra 34,1 % i PR8 til 66 % i PR4. Innhold av finstoff (< 63 µm) var høyest i PR7 (46,8 % TS). I PR3, PR5, PR6 og PR8 var innholdet av finstoff mellom 21,8 og 29 % TS, mens det i PR11 var på 9,3 %. I PR1, PR2 og PR4 langs kaikanten i nord, samt i PR9 og PR10 lengst ute i utfyllingsområdet var innholdet av finstoff mellom 4,7 og 6,2 % TS. Innholdet av leire (< 2 µm) var også høyest i PR7 (42,4 % TS). PR3, PR5, PR6 og PR8 hadde et leirinnhold på 15,3 til 27,3 % TS, mens PR1, PR2, PR4, PR9 og PR10 hadde et leirinnhold på 3,1 til 4,2 % TS. PR11 hadde et innhold av leire på 7,7 %. Innhold av totalt organisk karbon (TOC) var høyest i PR7 (10,3 % TS). PR3, PR5, PR6 og PR8 hadde et TOC-innhold på 6,1 til 7,2 % TS, mens PR1, PR2, PR4, PR9 og PR10 hadde et TOC-innhold på 1,3 til 3,2 % TS. PR11 hadde et TOC-innhold på 4,5 %. Resultatene viser dermed at bunnen i området mellom kaien og ut til meters dyp består av sedimenter med mye finstoff og organisk materiale. Unntaket er området langs kaien i nord ved PR1, PR2 og PR4 der sedimentene er mer sandige med mindre finstoff. Lenger ute på ved PR9 og PR10, på ca. 34 m dyp, er det også fastere sedimenter med mindre finstoff. Utfyllende visuelle beskrivelser av sedimentprøvene fra prøvetakingsstasjonene PR1-PR7 er gitt i vedlegg A, mens utfyllende beskrivelser for de supplerende prøvetakingsstasjonene PR8-PR11 er gitt i vedlegg B. 6.2 Kjemiske analyser Miljødirektoratet har etablert et system for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, veileder TA-2229/2007 Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter /6/. Systemet vurderer sedimentene i forhold til fem tilstandsklasser, gradert fra bakgrunn til svært dårlig med hensyn på forurensning. Resultatene av den utførte undersøkelsen er vurdert i henhold til denne veiledningen (tabell 6.1 og 6.2). Fullstendig rapport fra laboratoriet med beskrivelser av metoder og deteksjonsgrenser er gitt i vedlegg C (for prøvepunkt PR1-PR7), samt i vedlegg D (for prøvepunkt PR8-PR11) RIGm-RAP september 2015 / 00 Side 9 av 16

29 Lehmkuhlstranden Søknad om tillatelse til utfylling i sjø multiconsult.no Tabell 6.1: Resultater kjemiske analyser fra undersøkelsen i Prøvestasjon PR1 0-0,1 m PR2 0-0,1 m PR3 0-0,1 m PR4 0-0,1 m PR5 0-0,1 m PR6 0-0,1 m PR7 0-0,1 m Kote -6,2-3,8-23,5-13,2-15,1-12,3-21,5 Tørrstoff % <63 m 5,1 5,6 27,5 4, ,7 46,8 <2 m % TS 3,4 3,2 27,3 3,1 15,3 17,3 42,4 TOC 1,9 2,4 6,1 1,3 7,2 6,6 10,3 As 7,3 8,8 17 8, Pb Cd 0,31 0,14 0,62 0,11 1,2 0,62 1,3 mg/kg Cr 9,8 7, TS Cu Hg 0,376 0,143 1,02 0,092 5,29 0,297 1,21 Ni 5,6 5, Zn TBT PAH16 g/kg B(a)P TS PCB Forvaltningsmessige verdier Klassifisert etter Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007. Miljødirektoratets tilstandsklasser: I = Bakgrunn II = God III = Moderat IV = Dårlig V = Svært dårlig Tabell 6.2: Resultater kjemiske analyser fra den supplerende undersøkelsen i Prøvestasjon PR8 0-0,1 m PR9 0-0,1 m PR10 0-0,1 m PR11 0-0,1 m Kote -17,7-33,6-33,5-25,4 Tørrstoff % 34,1 51,5 54,9 40,2 <63 m 21,8 6,2 4,9 9,3 <2 m % TS 19,6 4,2 3,6 7,7 TOC 6,5 3,2 2,1 4,5 As Pb Cd 2,4 0,38 0,13 0,68 mg/kg Cr TS Cu Hg 2,2 1,5 1,1 1,9 Ni Zn TBT PAH16 g/kg B(a)P TS PCB Forvaltningsmessige verdier RIGm-RAP september 2015 / 00 Side 10 av 16

30 Lehmkuhlstranden Søknad om tillatelse til utfylling i sjø multiconsult.no 6.3 Beskrivelse av forurensningstilstanden Den øvre grensen for klasse II representerer den konsentrasjon som, dersom den overskrides over lang tid, er antatt å gi negative effekter på enkelte arter i organismesamfunnene. Ved klassifisering i klasse I og II bedømmes risikoen fra sedimentet som ubetydelig og tiltak er ikke nødvendig. Av de uorganiske miljøgiftene er det påvist bly i tilstandsklasse III-V (moderat til svært dårlig) i alle prøvepunktene, kobber i tilstandsklasse III-V i 9 av 11 prøver, kvikksølv i tilstandsklasse IV-V i 7 av 11 prøver, nikkel i tilstandsklasse III i 4 av 11 prøver, samt sink i tilstandsklasse III i 3 av 11 prøver. Lavest forurensningsgrad av uorganiske miljøgifter er påvist i de to nordligste prøvene (PR1 og PR2). Høye konsentrasjoner av kvikksølv (tilstandsklasse V) er påvist både i prøver nær land (PR5) og i prøver lenger ute i utfyllingsområdet (PR8 og PR11). Det er påvist forurensing av alle de analyserte organiske miljøgiftene i alle prøvene. TBT er påvist i tilstandsklasse III-V. PAH-forbindelsen benzo(a)pyren er påvist i tilstandsklasse III-IV, mens sum PAH 16 er påvist i tilstandsklasse IV-V. PCB er påvist i tilstandsklasse III-IV. Klart høyest konsentrasjon av TBT er påvist i PR4 (2 800 µg/kg). Høye konsentrasjoner av TBT (tilstandsklasse V) er også påvist i PR3, PR5, PR7, PR8, PR10 og PR11 ( µg/kg), det vil si både inne ved land og lengst ute i utfyllingsområdet. Høyeste konsentrasjoner av PAH er påvist i PR5, PR6 og PR8 ( µg/kg). Imidlertid er det også påvist PAH i tilstandsklasse V i de fleste andre prøvepunktene, med unntak av PR4 og PR7 der konsentrasjonen tilsvarer tilstandsklasse IV. Det er ikke noen klar avtagende eller stigende konsentrasjon med økende avstand fra land, verken for TBT, PAH eller noen av de øvrige undersøkte stoffene. Undersøkelsen er basert på stikkprøver. Det kan derfor ikke utelukkes at det finnes områder med lokalt høyere konsentrasjoner enn det som er påvist i denne undersøkelsen. 6.4 Vurdering av forurensningssituasjonen Sedimentene i hele det planlagte utfyllingsområdet er svært forurenset, særlig av de organiske miljøgiftene TBT og PAH. Dette antas å være relatert til aktiviteten i området, både tidligere tiders skipsbygging, reparasjon og vedlikehold av fartøyer, samt nyere tids båttrafikk. 7 Konklusjon Sedimentene i det undersøkte området er forurenset av både uorganiske og organiske miljøgifter. Bly, kobber, kvikksølv, TBT og PAH er påvist i tilstandsklasse V i én eller flere prøvestasjoner. Når det er påvist forurensede sedimenter, må det søkes Fylkesmannens miljøvernavdeling om tillatelse til arbeider på sjø. 8 Risikovurdering Undersøkelsen har vist at bunnsedimentene i det planlagte utfyllingsområdet er svært forurenset. Det er særlig TBT og PAH som er påvist i høye konsentrasjoner, både inne ved land, men også lenger ute i utfyllingsområdet. I et belte foran kaien, representert ved prøvepunktene PR3, samt PR5-PR8, inneholder sedimentene mye finstoff (22-47 % TS < 63 µm), og leire (15-42 % TS < 2 µm), samt et relativt høyt innhold av organisk materiale (TOC = 6 til 10 % TS). Inne ved land (ved PR5) er mektigheten til disse løst lagrede sedimentene på opptil 3 meter /1/. Dette er sedimenter som under utfylling av sprengstein vil kunne medføre en fare for oppvirvling av finstoff og organisk materiale, og forurensede partikler vil dermed kunne spres utover i Byfjorden RIGm-RAP september 2015 / 00 Side 11 av 16

31 Lehmkuhlstranden Søknad om tillatelse til utfylling i sjø multiconsult.no Lenger ute i utfyllingsområdet (PR9-PR11) består sedimentene av mindre finstoff (6-9 % TS) og mindre leire (4-8 % TS). Innholdet av organisk materiale er også noe lavere enn i prøvene lenger inne (TOC = 2-5 % TS). Dette er sedimenter som dermed har mindre potensial for oppvirvling og spredning enn de løst lagrede sedimentene nærmere land. Imidlertid er konsentrasjonen av miljøgifter nesten like høy her som i prøvene nærmere land, og påviste konsentrasjoner av TBT og PAH tilsvarer tilstandsklasse V. Dermed er det også fare for spredning av forurensning fra sedimentene i de ytre deler av utfyllingsområdet. 9 Tiltak mot forurensningsspredning Risikovurderingen har vist at det i hele utfyllingsområdet er fare for oppvirvling og spredning av forurensning i forbindelse med de planlagte utfyllingsarbeidene. For å hindre slik spredning må det derfor gjennomføres forurensningsbegrensede tiltak. 9.1 Tildekkingslag For å hindre spredning av forurensning ved utfylling av sprengstein i området vil det først bli lagt ut et tildekkingslag av sand og grus for å dekke til de forurensede sedimentene. Et tildekkingslag vil virke som en støtpute mellom utfyllingsmasser og nåværende sjøbunn, og hindre oppvirvling av finkornige partikler i sedimentene mens utfyllingen av sprengstein foregår. Et tildekkingslag vil også hindre fremtidig utlekking av forurensning fra sedimentene. Dette er særlig viktig med tanke på de høye konsentrasjonene av miljøgifter som er påvist i sedimentene. For det aktuelle utfyllingsområdet planlegges det bruk av TBM-masser (tunnel-bore-maskin) fra den nye Ulrikstunnelen. Tildekkingen skal legges til 5 m utenfor planlagt fyllingsfot. 9.2 Vurdering av utleggingsmetode og bruk av siltgardin Siltgardiner brukes i mange tilfeller for å hindre spredning av forurensning under utlegging av et tildekkingslag, samt for å hindre spredning av steinstøv i utfyllingsmassene. Aktuelt utfyllingsområde ligger utsatt til værmessig, og det kan være relativt værhardt når vindretningen står på fra vest. I tillegg er det opp mot 35 m dyp ytterst i utfyllingsområdet. Dersom en siltgardin skal dekke hele vannsøylen vil dette medføre store arealer som vil bli kraftig påkjent av krefter fra strøm og vind, og det er svært usikkert om det vil være mulig å holde en slik siltgardin på plass. En mulighet kunne være bruk av en siltgardin som ikke rekker helt ned til bunns, men bare anslagsvis ca. 10 m under overflaten. Dette ville hindre spredning av partikler og finstoff fra utfyllingsmassene utover i fjorden, men ville ha liten reduserende effekt på oppvirvling og spredning av forurenset sediment ved bunnen. Selv med en kortere siltgardin ville det være en stor utfordring å holde gardinen på plass i hele utfyllingsperioden. Å avskjerme hele utfyllingsområdet med én langsgående siltgardin anses derfor som et lite praktisk og mest sannsynlig ikke gjennomførbart tiltak. En annen mulighet kunne være å ha en siltgardin hengende rundt selve lekteren dersom massene skulle dumpes direkte fra denne. Nærme land ville en slik gardin kunne rekke til bunns, og dermed hindre potensiell spredning av forurenset sediment. Men i de ytre deler av utfyllingsområdet, med dyp på opp mot 35 m, ville det ikke være mulig å bruke en siltgardin som rekker helt til bunns, av årsaker som beskrevet i avsnittet over. En siltgardin rundt lekteren som rakk m under vann, ville dermed bare hindre blakking av overflatevannet, men ikke bidra til å hindre potensiell oppvirvling og spredning av bunnsedimentene, som beskrevet ovenfor RIGm-RAP september 2015 / 00 Side 12 av 16

32 Lehmkuhlstranden Søknad om tillatelse til utfylling i sjø multiconsult.no Vi anser derfor ikke siltgardin å være et egnet tiltak ved denne utfyllingslokaliteten. I stedet planlegges det å frakte tildekkingsmassene til stedet med lektere, og plassere massene på bunnen via et nedføringsrør som går fra båten og ned til sjøbunnen. Ved denne metoden vil tildekkingsmassene bli plassert nøyaktig i ønsket posisjon, oppvirvling av forurenset sediment vil bli begrenset, og en hindrer blakking av sjøen (som vil være tilfelle hvis massene slippes fra overflaten). 9.3 Tiltak ved utfylling av sprengstein Steinstøv i utfyllingsmassene vil kunne føre til noe blakking av sjøen i utfyllingsområdet mens dumping av stein pågår, men det er ikke ventet at store områder vil bli påvirket. En gjennomgang av tilgjengelig informasjon om naturmangfoldet i området har heller ikke avdekket mulige konflikter. Etter at tildekkingslaget er lagt ut, vurderes det dermed ikke som nødvendig med ekstra miljøtiltak i forbindelse med selve utfyllingen av sprengstein i det aktuelle området. 10 Vurdering av tildekkingsmassenes egnethet Ved tildekking av forurenset sjøbunn skal tildekkingsmassenes egnethet vurderes etter Miljødirektoratets veileder Veiledende testprogram for masser til bruk for tildekking av forurensede sedimenter (Tildekkingsveileder) TA-2143/2005 /7/ Trinn 1: Generell karakterisering av tildekkingsmassene Den mineralogiske og kjemiske sammensetningen til TBM-masser fra Ulrikstunnelen er beskrevet i Norconsult sin søknad om tildekking av sjøbunnen i Store Lungegårdsvatnet /8/. Som beskrevet i rapporten består berggrunnen der den nye Ulrikstunnelen skal gå av gneis, kvartsitt, amfibolitt, samt mindre mengder svovelkis. Metallkonsentrasjoner i utvalgte prøver ble sjekket, og målingene viste at konsentrasjonene var lavere enn trinn 1-grenseverdier /7/. For TBM-drift brukes det oljer til smøring av maskiner. Noe av dette kan feste seg til partikler. Norconsult anser det som lite trolig at dette vil føre til mengder av PAH som overskrider trinn 1- grenseverdien for PAH på 2 mg/kg /7/. TBM-masser må likevel prøvetas for å dokumentere at de er rene for oljeforbindelser, før de legges ut som et tildekkingslag. Innhold av organisk karbon i disse massene anses for å være tilnærmet null /8/. Kornfordelingen til aktuelle TBM-masser fra Ulrikstunnelen er vist i Norconsult sin rapport /8/ og i Cowi sin tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sørevågen /9/. TBM-masser oppfyller akseptkriteriene i trinn 1 for kjemisk sammensetning, og en kan derfor gå direkte videre til trinn Trinn 4: Stedsspesifikk vurdering Permeabilitet og filteregenskaper, tykkelse og geoteknisk vurdering Permeabilitet og filteregenskaper Tildekkingsmaterialets egnethet skal vurderes med hensyn på tildekkingsmaterialets permeabilitet og filteregenskaper, dvs. dets evne til å hindre partikkelspredning fra sedimentet som skal dekkes til. I området nærmest land (ved PR3, samt PR5-PR8) inneholder gytjelaget % finstoff (<63 µm), og permeabiliteten for dette topplaget vurderes derfor å være om lag som for velgradert i silt iht. tabell 4 i tildekkingsveilederen /7/. Lenger ute i utfyllingsområdet (PR9-PR11) inneholder sedimentene mindre finstoff (6-9 % <63 µm), og permeabiliteten for topplaget vurderes her å være om lag som for ensgradert eller velgradert sand iht. samme tabell. Iht. Cowi sin tiltaksplan for Sørevågen har TBM RIGm-RAP september 2015 / 00 Side 13 av 16