Søknadsskjema for tiltak i sjø og vassdrag

Transkript

1 Søknadsskjema for tiltak i sjø og vassdrag Innleiande informasjon Mudring og disponering av massar og materialar i sjø og vassdrag er regulert av forureiningsforskrifta kapittel 22. Mudring og disponering av masser og materialer i sjø og vassdrag. Tiltak i sjø og vassdrag som kan føre til nemneverdig skade eller ulempe for miljøet, men som ikkje er regulert etter forskrifta, treng handsaming direkte etter forureiningslova. Alle tiltak i sjø og vassdrag som er omfatta av forureiningslova eller forureiningsforskrifta treng løyve frå forureiningsstyresmaktene. Løyve kan bli gitt etter søknad til Fylkesmannen. Andre tiltak i sjø og vassdrag treng handsaming av kommunen etter plan-og bygningslova. Uttak av skjelsand er ikkje rekna som mudring og er regulert av Fylkeskommunen etter kontinentalsokkellova. Søknadsskjema kan nyttast for følgjande tiltak: Mudring i sjø eller vassdrag Dumping i sjø eller vassdrag Utfylling i sjø eller vassdrag Tildekking av forureina botn i sjø eller vassdrag Rettleiing til utfylling står inne i skjemaet. Søknaden må vere fullstendig før den vert handsama. Det inkluderer vedlegg som for eksempel uttale og vedtak frå andre styresmakter og interessentar. De er sjølv ansvarleg for å ivareta dei privatrettslege tilhøva. Reglar for handsaming etter forureiningslova og tilhøyrande forskrifter finner de i 36 i forureiningsforskrifta. Søknaden må sendast på offentleg høyring. Vanlig høyringsfrist er 4 veker. Fleire av tiltaka treng også løyve frå hamnestyresmaktene. Fylkesmannen tek gebyr for arbeidet med løyve og kontroll. Reglane for dette er gitt i forureiningsforskrifta kapittel 39. Gebyr til Statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Miljøvern- og klimaavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

2 Søknadsskjemaet består av fleire delar der de kan gje informasjon om følgjande: 1. Generell informasjon 2. Andre samfunnsinteresser 3. Mudring i sjø eller vassdrag 4. Dumping i sjø eller vassdrag 5. Utfylling i sjø eller vassdrag 6. Tildekking av forureina botn i sjø eller vassdrag 7. Underskrift og vedleggsliste Dersom søknaden gjeld fleire lokalitetar må den delen av skjemaet som tiltaket omfattar fyllast ut for kvar einskild lokalitet. Lover og forskrifter Forureiningslova, kapittel 3 Forureiningsforskrifta, kapittel 22 Forureiningsforskrifta kapittel 36 Forureiningsforskrifta kapittel 39 Rettleiarar frå Klima- og forureiningsdirektoratet (Klif) TA-2960/2012 Veileder for håndtering av sedimenter TA-2802/2011 Veileder for risikovurdering av forurensede sediment TA-2229/2007 Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann TA-1468/1997 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann TA-2143/2005 Veiledende testprogram til bruk for tildekking av forurensede sedimenter Norsk standard NS 9420 Retningslinjer for feltarbeid i forbindelse med miljøovervåking og kartlegging NS-EN ISO 5667 Vannundersøkelse - Prøvetaking - Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (ISO :2004) NS-EN ISO Vannundersøkelse - Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2005) 2

3 1. Generell informasjon 1.1 Informasjon om søker Namn på tiltakshavar Organisasjonsnr. Bergen kommune Postadresse Postboks 7880, 5020 BERGEN Besøksadresse Rådhusgaten 10, 5014 Bergen Fakturaadresse Bergen Kommune, Lønns- og Regnskapssenteret, Postboks 7880, 5020 Bergen Telefon E-post Kontaktperson, eventuelt ansvarleg søkjer/ konsulent COWI AS ved Oddmund Soldal Telefon E-post Søknaden gjeld Kapittel 3 til 6 skal de fylle ut for kvar einskild lokalitet. Type tiltak X Mudring i sjø eller vassdrag Kapittel 3 Dumping i sjø eller vassdrag Kapittel 4 Utfylling over forureina botn i sjø eller vassdrag Kapittel 5 X Tildekking av forureina botn i sjø eller vassdrag Kapittel Anleggsperiode Av omsyn til dyre- og fugleliv, samt friluftslivsinteresser, gis det normalt ikkje løyve til tiltak i sjø i perioden 15. mai- 15. september. Tidsintervall for når de skal utføre tiltaket og eventuelle merknadar: April 2016 til juni Tidsperiode avhenger av når TBM-masser er tilgjengelig. Anleggsperiode er beregnet til ca. 6 måneder. 1.4 Miljømål Miljømåla for område skal vere førande for tiltak uavhengig av tiltakets føremål. Les meir om miljømål i TA-2960/2012, kapittel 3 og vedlegg II- Miljømål. Miljømål som er sett for området: Beskrevet i kapittel 3.2 (vedlegg 1 Tiltaksplan for Puddefjorden) 3

4 1.5 Tiltaksmål Tiltaksmåla skal gje ei konkret målsetting for utføring av tiltaket og må vere i tråd med miljømål for området. Tiltaksmåla dannar grunnlag for kontroll med gjennomføring(sluttkontroll) av tiltaket. Les meir om tiltaksmål i TA-2960/2012, kapittel 3 og vedlegg II- Miljømål. Tiltaksmål som er sett for arbeidet: Beskrevet i kapittel 3.3 (vedlegg 1 Tiltaksplan for Puddefjorden) 2. Andre samfunnsinteresser 2.1 Plan for informasjon og medverking Trong for ein slik plan avhenger av storleiken på tiltaket og potensielt konfliktnivå. Meir informasjon finn de i vedlegg III i TA-2960/2012. Har de utarbeida ein plan som involverer formelle partar og andre interessentar? Ja Vedlegg nr. X Nei 2.2 Allmenne brukarinteresser Dersom det er kjente allmenne brukarinteressar knytt til lokaliteten eller nærområda, korleis kan desse bli påverka av tiltaket? Beskrevet i kapittel 2.6 (vedlegg 1 Tiltaksplan for Puddefjorden) 2.3 Eigedomar som kan verte påverka Eigar Gnr./ bnr. Merknadar Se vedlegg 2 (eiendommer langs indre Puddefjord) 2.4 Planstatus Tiltak i sjø må vere vurdert i høve til plan- og bygningslova og det kan være naudsynt med eiga handsaming etter denne lova. Kommunal planstatus til dei aktuelle lokalitetane: Har de innhenta uttale/vedtak frå kommunen? Ja Vedlegg nr. X Nei 4

5 2.5 Naturomsyn Naturverdiar kan verte påverka av tiltaket. Les meir om dette i TA-2960/2012, vedlegg IV-Naturhensyn. Eventuelle naturverdiar som er knytt til lokaliteten eller nærområda som kan verte påverka: Beskrevet i kapittel 2.3 og 5.5 (vedlegg 1 Tiltaksplan for Puddefjorden) og i vedlegg 8 (Rapport frå Uni Miljø) 2.6 Fiskerinæring Tiltak i sjø kan øydeleggje fiskeområder og gyte- og oppvekstområder for fisk. Har de innhenta uttale frå Fiskeridirektoratet og lokalt fiskarlag? Ja Vedlegg nr. X Nei 2.7 Kulturminne Tiltak i sjø kan øydeleggje kulturminner. Har de innhenta uttale frå Stiftelsen Bergens sjøfartsmuseum? X Ja 3 Vedlegg nr. Nei 2.8 Hamner og farvatn Tiltak som kan vere til hinder for eller hindra anna bruk eller ferdsel må også handsamast etter hamne- og farvasslova. Kommunen er myndigheit innafor områda der kommunen har planmyndigheit etter plan- og bygningslova, dvs. 1 nautisk mil utanfor grunnlinja. Unntaket er hovud- og bi-leier som er fastsett i farleiforskrifta kor Kystverket er styresmakt. Har de løyve frå kommunal hamnemyndighet eller kystverkets regionkontor? Ja Vedlegg nr. X Nei 2.9 Konstruksjonar på sjøbotn Er det rør, kablar eller andre konstruksjonar på sjøbotnen i området? X Ja* Nei *Utfyllande opplysningar om konstruksjonen (eks. plassering og eigarforhold): Se kapittel i vedlegg 1 (Tiltaksplan). Det har vært møter med GC Rieber for avklaring i forhold til rør og andre installasjoner på sjøbunnen.va-ledninger/sjøledninger er vist på kart i vedlegg 1 (Tiltaksplan for Puddefjorden), men det er nødvendig at dette gjennomgås i detaljprosjekteringen. 5

6 3. Mudring i sjø eller vassdrag 3.1 Lokalitet for mudring Uttak av skjelsand vert ikkje rekna som mudring. Stadnamn Puddefjorden Kommune Bergen Gnr./bnr. Gnr./Bnr. 153/88 m.fl. Grunneigar Bergen kommune m.fl. (se vedlegg 2) 3.2 Kart og stadfesting De skal leggje ved eit oversiktskart i målestokk 1: og detaljkart 1: Detaljkartet skal ha innteikna arealet på området de skal mudre og dei GPS stadfesta prøvetakingspunktane for miljøanalysar. Oversiktskart vedlegg nr. 4 Detaljert kart vedlegg nr. 5 Sone belte Nord (7 siffer) Aust (6 siffer) UTM-koordinatar for midtpunktet av lokaliteten Føremålet med tiltaket Føremålet med tiltaket: Sjøbunnen i Puddefjorden er forurenset av miljøgifter og det kan være nødvendig å mudre i områder med bløte sedimenter, områder som er spesielt sterkt forurenset, eller ved at det er nødvendig for å opprettholde seilingsdyp etter tildekking. 3.4 Omfanget av tiltaket Djupne skal vere i samsvar med sjøkart. Arealet skal vere oppgitt og teikna inn på kartet som blir lagt ved søknaden. Djupne på mudringsstaden (djupneintervall) 4-20 m Djupt de skal mudre 0,5-1 m m Arealet de skal mudre m 2 Mengde de skal mudre (volum) m 3 Omfanget av tiltaket: Det kan være nødvendig å mudre mindre områder som er spesielt sterkt forurenset, eller ved at det er nødvendig for å opprettholde seilingsdyp. Dette er derimot ikkje avklart med BOH. Områdene som er aktuelle er "hotspots" utenfor Kirkebukten, Jekteviken og Dikkedokken. Eventuell mudring for seilingsdyp gjelder antakelig kun for Møhlenpriskaien og Frieleneskaien, men vil endelig avklares i detaljprosjekteringen. I Solheimsviken kan sedimentene være så bløte at det er nødvendig å mudre for å få tildekket sedimentene bra nok. 6

7 3.5 Mudringsmetode Forklar korleis de skal utføre mudringa og gje greie for val av metode (for eksempel grabb, gravemaskin, skuff, pumpe, sugeutstyr el.): Det er ikke avklart hvilke(n) metode som skal benyttes. I kaiområdene er det mest aktuelt med grabb eller gravemaskin på grunn av generelt grovere masser. Det ansees som sannsynlig at denne metoden vil benyttes overalt dersom det uansett på mudres ved kaianlegg. Dette vil avklares i detaljprosjekteringen. 3.6 Disponering av massane Reinsing/ handtering Dumping/ deponering i sjø Deponering i sjøkanten Deponering på land X Anna Planlagt disponeringsløysning: Det er ikke avklart, men FSG AS kan ta i mot masser for plassering i Stendafjellet. Planlagt transportmetode: Lastebil. 3.7 Strømtilhøva på lokaliteten Strøm- og botntilhøva på lokaliteten: Beskrevet i kapittel (vedlegg 1 Tiltaksplan for Puddefjorden). 3.8 Kornfordelinga i sedimenta Stein Grus Leire Silt Skjelsand Sand Vis fordeling av innhald (%) Eventuelle kommentarar: Varierer mye. Beskrevet i kapittel 2 (vedlegg 1 Tiltaksplan for Puddefjorden) og i Risikovurdering av forurenset sjøbunn i Puddefjorden (COWI, 2015). 3.9 Aktive og historiske kjelder til forureining Eksisterande og tidligare verksemd som kan føre til forureining i nærområdet til lokaliteten, f. eks slipp, kommunalt avløp, småbåthamn, industriverksemd: Beskrevet i kapittel 2 (vedlegg 1 Tiltaksplan for Puddefjorden) og i Risikovurdering av forurenset sjøbunn i Puddefjorden (COWI, 2015) Miljøgransking, prøvetaking og analysar Tal på prøvepunkt avhenger av omfanget av tiltaket. Informasjon om dette finn de i rettleiar TA- 2960/2012, kapittel 2 og vedlegg VII Undersøkelser og overvåkning. Tal på prøvepunkt på staden 54 Analyseoversikt- vedlegg nr. 6 stk. (merk på vedlagt detaljkart) 7

8 3.11 Forureiningstilhøva på staden Oppsummer miljøgranskinga med klassifisering av sedimenta i tilstandsklasser (I-V) relatert til dei ulike analyseparamentrane, jf. TA- 2229/2007: All informasjon er tilgjengelig i "Risikovurdering av forurenset sjøbunn i Puddefjorden" (COWI, 2015). Høyest forurensningsgrad i sedimentene er tilstandsklasse V for: PCB7, PAH16, TBT, kvikksølv (Hg), bly (Pb), kobber (Cu); tilstandsklasse IV for: sink (Zn) Risikovurdering Les om risikovurdering i TA-2960/2012, kapittel 2 Forundersøkelser og risikovurdering. Vurder risiko for forureining eller anna ulempe for naturmiljøet: Det vil være risiko for spredning av forurensede sedimenter under tiltak, og det bør vurderes om det kan gjøres tiltak for å hindre at ål tar skade av tildekkingsprosjektet Avbøtande tiltak Vurder tiltak som vil redusere risiko, både ved tiltaket, under transport og ved disponering. Planlagde tiltak for å hindre/redusere partikkelspreiing: Dersom det skal mudres ved hotspots, er det nødvendig med nøye planlegging av dette arbeidet for å redusere risikoen for spredning av forurensede sedimenter. Dette kan gjøres ved bruk av partikkelsperre Eventuell overvaking og sluttkontroll Krav til overvaking og sluttkontroll avheng av omfang av tiltaket. Informasjon finn de i kapittel 5-7 i rettleiar TA-2960/2012. Plan for overvaking vedlagt Ja Vedlegg nr. X Nei* Plan for sluttkontroll vedlagt Ja Vedlegg nr. X Nei* *Forklar kvifor de ikkje har plan for overvaking og/eller sluttkontroll: Det er ikkje avklart om tiltakene skal finne sted. Det er generelt skissert overvåkning og sluttkontroll av tiltak i kapittel 7 (vedlegg 1 Tiltaksplan for Puddefjorden). 8

9 6. Tildekking av forureina sedimenter i sjø eller vassdrag 6.1 Lokalitet for tildekking Gjeld berre søknader der formålet med tiltaket er å dekke til forureina sedimenter. Stadnamn Kommune Gnr./bnr. Puddefjorden Bergen Gnr./Bnr. 153/88 m.fl. Grunneigar Bergen kommune m.fl. (se vedlegg 2) 6.2 Kart og stadfesting De skal leggje ved eit oversiktskart i målestokk 1: og detaljkart 1: Detaljkartet skal ha innteikna arealet på området de skal mudre og dei GPS stadfesta prøvetakingspunktane for miljøanalysar. Oversiktskart vedlegg nr. 4 Detaljert kart vedlegg nr. 5 Sone belte Nord (7 siffer) Aust (6 siffer) UTM-koordinatar for midtpunktet av lokaliteten Bakgrunnen for tiltaket Bakgrunnen for tiltaket: Sjøbunnen i Puddefjorden er forurenset av miljøgifter og en tildekking med rene sedimenter vil bidra til å hindre spredning og opptak av miljøgifter i organismer. 6.4 Kjelder til forureining Eksisterande og tidligare verksemd som kan føra til forureining i nærområdet til lokaliteten, for eksempel slipp, kommunalt avløp, småbåthamn, industriverksemd: Beskrevet i kapittel 2.2 (vedlegg 1 Tiltaksplan for Puddefjorden). 6.5 Kornfordelinga i sedimenta Stein Grus Leire Silt Skjelsand Sand Vis fordeling av innhald (%) Eventuelle kommentarar: Varierer mye. Beskrevet i kapittel 2 (vedlegg 1 Tiltaksplan for Puddefjorden) og i Risikovurdering av forurenset sjøbunn i Puddefjorden (COWI, 2015). 9

10 6.6 Miljøgransking, prøvetaking og analysar Tal på prøvepunkt avhenger av omfanget av tiltaket. Informasjon om dette finner de i rettleiar TA- 2960/2012, kapittel 2 og vedlegg VII Undersøkelser og overvåkning. Tal på prøvepunkt på staden 54 stk frå 2014 (fleire eldre) Analyseoversikt- vedlegg nr Forureiningstilhøva på staden Oppsummer miljøgranskinga med klassifisering av sedimenta i tilstandsklasser (I-V) relatert til dei ulike analyseparamentrane, jf. TA- 2229/2007: All informasjon er tilgjengelig i "Risikovurdering av forurenset sjøbunn i Puddefjorden" (COWI, 2015). Høyest forurensningsgrad i sedimentene er tilstandsklasse V for: PCB7, PAH16, TBT, kvikksølv (Hg), bly (Pb), kobber (Cu); tilstandsklasse IV for: sink (Zn). 6.8 Omfanget av tildekkinga Djupne skal vere i samsvar med sjøkart. Arealet skal vere oppgitt og teikna inn på kartet som blir lagt ved søknaden. Djupne på staden (djupneintervall) 0-20 m Arealet som blir dekkja til m 2 Mengde masser de skal nytte (volum) m 3 Tjukkleik på tildekkinga 0.5 m Omfanget av tiltaket: Området skal dekkes til med i gjennomsnitt ca. 0.5 m løse TBM-masser. Det antas at forskjellen mellom mengde løse masser og anbrakte masser som følge av transport og utlegging blir liten. På steder utsatt for sterkere strøm, vil det være behov for erosjonssikring som vil gi en tykkelse på ca. 1 m. 6.9 Tildekkingsmateriale De finn rettleiing om korleis de kan vurdere om massane er egne for tildekking av forureina sedimenter i TA-2143/2005 Vurdering av tildekkingsmateriale: Den generelle karakterisering av tildekkingsmassene (Trinn 1 i TA-2143/2005) er utført (vedlegg 7 rapporter frå utførte tester), og er innenfor akseptkriteriene. Trinn 4 i TA-2143/2005 er knyttet til stedsspesifikke vurderinger og er presentert i vedlegg 1 (Tiltaksplan for Puddefjorden), vedlegg 7 (vurderinger av bergarter frå Ulriken) og vedlegg 8 (Uni Miljø - Naturtypekartlegging i Puddefjorden. SAM Notat nr: ) Tildekkingsmetoden Forklar korleis de skal utføre tildekkinga og grei ut om val av metode: Beskrevet i kapittel 5 (vedlegg 1 Tiltaksplan for Puddefjorden). 10

11 6.11 Strøm- og botntilhøva på lokaliteten Grei ut om strøm- og botntilhøva og sediment på lokaliteten, og om korleis de vil tilpasse tildekkinga til dette: Beskrevet i kapittel 2.1, 4.3 og 5 (vedlegg 1 Tiltaksplan for Puddefjorden) Risikovurdering Les om risikovurdering i TA-2960/2012, kapittel 2- Forundersøkelser og risikovurdering. Vurder risiko for forureining eller anna ulempe for naturmiljøet: Beskrevet i kapittel 5 (vedlegg 1 Tiltaksplan for Puddefjorden) 6.13 Avbøtande tiltak Vurder tiltak som vil redusere risiko, både ved tiltaket, under transport og ved disponering. Planlagde tiltak for å hindre/redusere partikkelspreiing: Beskrevet i kapittel 7 (vedlegg 1 Tiltaksplan for Puddefjorden) 6.14 Eventuell overvaking og sluttkontroll Krav til overvaking og sluttkontroll avheng av omfang av tiltaket. Informasjon finn de i kapittel 5-7 i rettleiar TA-2960/2012. Plan for overvaking vedlagt Ja Vedlegg nr. X Nei* Plan for sluttkontroll vedlagt Ja Vedlegg nr. X Nei* *Forklar kvifor de ikkje har plan for overvaking og/eller sluttkontroll: Plan for overvåkning og sluttkontroll utformes etter at detaljprosjektering er fullført for å forsikre seg om at planene er tilpasset arbeidet som faktisk skal utføres. Kapittel 7 i vedlegg 1 (Tiltaksplan for Puddefjorden) skisserer metodene for overvåkning og sluttkontroll, men detaljprosjekteringen vil avklare dette. 11

12 Underskrift Dato: Stad: Bergen. Underskrift: Vedleggsoversikt Nr Innhald Lokalitet nr. 1 Tiltaksplan for Puddefjorden 2 Eiendommer langs Puddefjorden 3 Uttalelse om kulturminner i Puddefjorden (Bergen Sjøfartsmuseum) 4 Oversiktskart 1: Detaljkart 1: Antall prøvepunkt i tiltaksområdet 7 JBV - Utredninger frå Ulrikstunnel om bergart (3 rapporter 7a, 7b, 7c) 8 Rapport frå Uni Miljø - Naturtypekartlegging i Puddefjorden. SAM Notat nr: