Søknad om dispensasjon fra Kommuneplanen, Arealdelen ( ), Selje Kommune, Sogn og Fjordene

Transkript

1 1 Søknad om dispensasjon fra Kommuneplanen, Arealdelen ( ), Selje Kommune, Sogn og Fjordene Tiltakshaver og søker: Eiendom: Områdenavn: Tiltakets innhold: Bestemmelser det søkes dispensasjon fra: Vedlegg: Marine Harvest Norway AS Gjelder sjøområdene nord for Flatholmen i Sildegapet Flatholmen Tillatelse til etablering av akvakulturanlegg Kommuneplan for Selje Kommune, arealdelen Anleggsramme, fôrflåte og alle fortøyninger ligger ikke i akvakulturområde M5-kart med inntegnet anleggsramme, flåte og fortøyninger Sjøkart/OLEX-kart som viser posisjonering av anlegg, flåte og fortøyninger. Dato: 3. juli 2018 Ansvarlig for Marine Harvest Norway as Arne Kvalvik Miljø- og Myndighetskoordinator

2 2 Søknad om dispensasjon fra Kommuneplanen, Arealdelen ( ), Selje Kommune, Sogn og Fjordene Dispensasjonen gjelder at man ønsker å etablere akvakulturanlegg nord for Flatholmen. Anleggsramme, fôrflåte og fortøyninger søkes etablert i et område som i dag ikke er avsatt til akvakultur. Det søkes derfor om dispensasjon fra gjeldende bestemmelser i Kommuneplan til Selje Kommune, arealdelen. Bakgrunn for dispensasjonssøknaden 1. Omsøkt område ligger ikke i akvakultur-område i arealplanen men omfattes av flere bestemmelser som der søkes om dispensasjon fra. 2. Bentisk miljø: En lokalisering ved Flatholmen vil være viktig for at lokalitet Rundreimstranda kan få en lengre brakklegging. 3. Videreutvikle og utvide vår akvakulturvirksomhet i området (Selje/Sildagapet). Innledning Tilgjengelige produksjonsareal vil være et viktig konkurransefortrinn for norsk oppdrettsnæring. Tilgangen på gode oppdrettslokaliteter vil være en knapphetsfaktor i forhold til bærekraftig utvikling av næringen. I de siste årene har man omstrukturert produksjonen som en del av tilpasning når det gjelder fiskesykdommen PD og lakselus. I Marine Harvest Norway AS har man fokusert produksjonen på færre og miljømessig bedre oppdrettslokaliteter. Parallelt med dette så har man avsluttet produksjonen ved lokaliteter og områder som ikke har prestert i forhold til våre mål innen helse og miljø. Mange lokaliteter er derfor blitt tilbaketrukket av Fiskeridirektoratet grunnet opphør i bruk (passivitets-forskriften). Marine Harvest Norway as spiller en aktiv rolle i fiskehelsenettverket i området og samarbeidsrelasjoner er godt innarbeidet. Vi har også vært involvert i arbeidet med Marine Grunnkart i flere kommuner, da dette er viktig for eksisterende selskaper i området. Og naturlig nok, i våre vertskommuner, så ønsker vi å komme med innspill som berører rammebetingelsene for akvakultur. Vi vil med dette komme med forslag til mulig areal for oppdrettsanlegg som er lokalisert nord for Flatholmen. Vårt forslag skisserer et område for en anleggsramme og dets hjørnefortøyninger. Selve anleggsrammen er lokalisert i Selje Kommune, mens noen fortøyninger strekker seg inn i Vågsøy

3 Kommune. Fôrflåte er skissert i til anleggsrammens østside. Dennes fortøyninger vil ikke strekke seg utenfor den skisserte anleggsrammens fortøyninger. Analyser omkring bølger, strøm og vindforhold vil kunne påvirke endelig design/plassering. Vi har vært i dialog med Kystverket om foreliggende utkast og fått tilbakemelding på at dette kan være en realiserbar løsning ift etatens forvaltningsansvar. Videre, så har vi vært i dialog med Fiskeridirektoratet og Fiskerlaget når det gjelder rekefeltet i området. 3 Søknadsprosess og kommunikasjon I samråd med Selje Kommune, sendes dispensasjonssøknaden direkte til kommunen. Videre saksgang ivaretas av kommunen og i samarbeid med søker. Kystverket har kommet med innspill til anleggsplassering og foreliggende anleggsutforming er i samsvar med disse føringene. Fiskerlag og fiskere er informert om prosessen og der har vært dialog med disse. Anleggsutforming og fortøyninger er og er tilpasset tilbakemeldingene som er gitt til oss. Videre lokal prosess, vil bestemmes av Selje Kommune og i samarbeid med planmyndighet på fylkesnivå. På de neste sidene så beskrives forhold som gjelder planstatus (Kilde og tiltakets innhold. Videre så gis der avveininger for og imot en dispensasjon. Avhengig av utfallet av dispensasjonssøknaden, så vil miljøforholdene bli nærmere kartlagt. Uavhengig, kompetent og akkreditert miljøselskap vil, dersom dispensasjon innvilges, kartlegge miljøforholdene i området og rapportene vil inngå som en del av en ordinær akvakultursøknad. Anleggsutforming, topografi og dybder Neste kartbilder viser anleggsutforming som omsøkt i denne dispensasjonssøknaden. Anlegget ligger vest for Barmen og nord for Flatholmen. Anleggets hjørne NØ vil være lokalisert ca 650 unna Vikaneset på Barmen. Tilsvarende vil hjørne SØ være lokalisert ca 650 meter unna Flatholmen. Avstandsmessig er det mere enn det som er foreslått som minimumsavstand fra Fylkesmannens miljøvernavdeling (jfr møte, sept., 2015). Topografien i området er ujevn, hvilket vil påvirke fortøyningslengder og retninger. Sidefortøyninger mot nordvest strekker seg ca meter ut fra anleggsrammen. Mot sørøst er tilsvarende lengder om lag 350 meter. Endefortøyning mot nordøst er knapt 300 meter lange. Tilsvarende mot sørvest er fortøyningene knapt 600 meter ut fra anleggsrammen. Selve anleggsrammen måler 100 x 700 meter og tilsvarer det mørke rektangelet i figuren. Fortøyningsliner er også illustrert. Fôrflåte og dens fortøyninger er også inntegnet. Det må understrekes at området ikke er fullstendig kartlagt mtp fortøyningstekniske problemstillinger. Type innfestinger, enten med fjellbolt eller anker, vil måtte endelig klargjøres gjennom en fysisk kartlegging vha ROV og OLEX-kartlegging*. Konkret kunnskap om substrattype, topografisk struktur, helningsvinkler, mv, vil også kunne påvirke endelig plassering av ankere og fjellbolter som går mot land. Fjellbolter vil kunne lokaliseres til dybder fra 0 til 40 meter. Dermed vil man kunne se bort fra eventuelle inngrep på land og grunnere områder i strandsonen.

4 4 Figur 1: Sildagapet og anleggsramme. Figur 2: Anleggsinstallasjon i Sildagapet. Barmen til høyre og Flatholmen mot sør. Uansett, basert på omfattende erfaringer med slike operasjoner og eksisterende kunnskap om miljøet, så vil skisserte løsning ikke bli fraveket mye fra kartmateriellet i denne søknaden. Men i en høringsfase så vil der kunne komme innspill som man vil måtte hensynta og disse vil bli forsøkt løst i forståelse med interessehavere. Skisserte fortøyningsramme som er utformet til plastringer med 157-meters omkrets. Enkeltramme måler 100 x 100 meter, mens hele anleggsrammen måler 700 x 10 meter. Denne fortøyningsrammen vil ikke være synlig i overflaten og den vil være lokalisert til 5-6 meters dybde. Fortøyningsrammen vil holdes oppe av gule bøyer. Fra anleggsrammen og mot havbunnen, går fortøyningsliner til ankere/fjellbolter. I tillegg er det inntegnet en fôrflåte på anleggets side vendt mot vest. Synlige deler av installasjonen vil utgjøres av flåte, bøyer og plastringer (merdene). Dybder under merder er viktig parameter ift

5 teknologisk forsvarlig drift, samt behovet for å ivareta miljøet. Dybdene i lokalitetsområde oppsummeres kort slik: Anleggets nordøstlige del/merd: meter Anleggets sørvestlige del: meter Sentralt i anlegget: 145 meter Ved/under flåten: ca 110 meter. Grunneste områder ligger mot nordøst og dypeste områder mot vest/sørvest. I forhold til områdets eksponering og geografi så er fôrflåte innplassert mest mulig skjermet. Dennes fortøyninger ligger innenfor arealet til selve anleggsrammen. Utstrekning av fortøyninger er basert på NYTEK-forskriften og NS9415 (Norsk Standard som gjelder rømming og havari). Dersom dispensasjon innvilges, vil der bli igangsatt omfattende kartlegging av miljø iht krav gitt i forskrifter og lovverk. Moderne oppdrettsanlegg har en fortøyningsutforming som er basert på NS9415. Dette innebærer at fortøyningers utstrekning, vil være avhengig av forhold som eksponeringsgrad, dybder, topografi, anleggsutforming, mv. Der vil ikke være fortøyninger som strekker seg på land eller være til noen som helst måte et hinder for alminnelig fritidsferdsel i strandsonen. Denne søknaden gjelder tiltak i sjø. Der er pr i dag ingen etablert landbase i nærområdet og dette må inntil videre løses med utgangspunkt i landbase ved Rundreimstranda. En eventuell tillatelse til akvakulturvirksomhet ved Flatholmen vil måtte sees i sammenheng med annen akvakulturvirksomhet i området. Regionale- og nasjonale retningslinjer for akvakulturvirksomhet vil selvfølgelig gi konkrete føringer. Vedlagt dispensasjonssøknaden ligger skisse anleggsutforming og komplett gps-dataliste. Søknaden, for øvrig, innebærer ingen tiltak og forandringer knyttet til Omkringliggende terrenget (ingen påvirkning) Sjøverts omfang av båttrafikk (ved ordinær drift blir der trafikk til/fra fôrflåte og landbase). Landbase: Rundreimstranda vil bli benyttet (og i tillegg vil fôrflåte ivareta en rekke funksjoner) Flere alternative løsninger for anleggsplassering er vurdert. Foreliggende forslag er basert på vår kunnskap om: Dybder i området (bl.a. notdybder, resipientpotensiale, mv) Strømbildet (merdmiljø, O2, fiskevelferd, mv): Basert på generelle antagelser om strømbildet for slike typer lokaliteter. Bunntopografi (bl.a fortøyningstekniske forhold og resipientforhold). Multistråle-oppmåling vil bli utført av akkreditert miljøtjeneste. Miljøkunnskap hos Marine Harvest Norway AS og Åkerblå AS. Miljøundersøkelser (MOMB, MOMC, strandsoneundersøkelser og strømforhold) foreligger ikke. Men kartlegging i henhold til NS9410 og modifisert ISO-EN Akkrediterte miljøtjenester (tilsvarende forundersøkelser) vil bli utført. Fortøyningsforhold (substrat, topografi, avstander, mv). Utføres i samsvar med NYTEKforskriften og akkrediterte miljøtjenester. Etter en helhetsvurdering, så søkes tillatelse til en anleggsutforming iht denne søknaden. 5

6 6 Anleggsutforming og estetiske forhold Utforming av plastrammeanlegg er typisk for slike installasjoner av denne typen. Estetiske sider ved slike anlegg er tidligere belyst, og hverken i planprosesser eller ved faktisk søknadsbehandling er der kommet negative anmerkninger til dette. Neste kartbilde viser hvordan slike anlegg ser ut. Gule bøyer er en del av fortøyningsstrukturen. Fôrflåten i bildet er lokalisert til enden av anleggsrammen og men i denne søknaden skal denne lokaliseres til anleggets østside. Figur 3: Moderne fortøyningsramme med plastringer, 157-meter i omkrets, arbeidsbåter og fôrflåte (NB! Illustrasjonsbilde) Et merdanlegg vil bestå av plastringer i en rammefortøyning, samt tilhørende fôrflåte. Figur 3 illustrerer hvordan et plastringanlegg med dobbel rammefortøyning ser ut. Denne søknaden gjelder en enkelt rammefortøyning. Plastringene vil være 157meter i omkrets, 50 meter i diameter og er ca 1,5 meter over vannspeilet. Utover dette, så er det vanlig at man benytter fuglenetting over plastringene. Sentralt i ringene vil det da være hjul/tårn som holder fuglenettet oppe fra vannflaten. Man kan bruke enten fuglenettårn eller et «hamsterhjul» (se neste figur). Høyden på slike stativ vil kunne være opp til 3 meter over vannspeilet og de er plassert sentralt i merden. Både slike plastringer og fuglenettårn/ hamsterhjul, er vanlige installasjoner ved mange oppdrettslokaliteter i dag. Det er ikke erfart anmerkninger knyttet til slik industridesign ved våre øvrige lokaliteter. Merdene som skal monteres i rammefortøyningen og materialet vil være av plast. Type (dvs leverandør) plastringer og oppdriftsbøyer er ikke fastlagt. Type fôrflåte er heller ikke bestemt. Slike flåter måler vanligvis 10 x 30 meter. Når det gjelder øvrig teknisk utstyr, så vil det være i samsvar med konvensjonelle løsninger for oppdrettsanlegg av denne typen. Det ønskes tillatelse til en ny og moderne anleggsutforming for området. Utforming og teknologi er i tråd med gjeldende industristandard og der er ikke erfart klager eller interessekonflikter på grunn av utforming av slike anlegg. Negative effekter på omgivelsene vurderes derfor som begrenset.

7 7 Figur 4: Illustrasjonsbilde av en plastring med fuglenettårn (illustrasjonsbilde). Kommuneplanen og arealdelen av denne Dokumenter som gjelder Kommuneplanen for Selje Kommune, arealdelen, gjelder for finnes i denne lenken: Kommunestyret fattet vedtak om Kommuneplanen sin arealdel den og dokumentet er her: Fylkesmannen i Sogn & Fjordene har kommet med en uttale til kommuneplanen og her er lenke til denne: Hovedplankart finnes i denne lenken og figur 1 gjengir kartbildet (planen godkjent 2. mai 2017): Figur 5: Planstatus i Kommuneplanen, arealdelen Når det gjelder arealkategorier i sjøområdene, så gis følgende tegnforklaringer: se figur 6. Områder med rosa farge angir Akvakultur-område. For Rundreimstranda er området angitt som VA3.

8 Varianter av grønnfarge angir friområde/turområde/natur og grønnstruktur. Turkis angir «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone». Bokstaven «V» sees også i kartmateriellet for denne arealkategorien. Blåfarge og kode «VFI_R» angir rekefelt. Stiplede linjer angir skipsled. Feltkode H530 gjelder for kategorien «Hensyn friluftsliv». For kategorien «Bevaring naturmiljø: Gytefelt» så er feltkode H560 benyttet. Feltkode H720 står for «Båndlegging etter lov om naturvern». 8 Figur 6: Tegnforklaring til kommuneplanens arealdel (arealkategorier, utvalg)

9 9 Planstatus, retningslinjer, geografi og anlegg Forskriften, arealdelen av kommuneplanen: I kapittel 6, side 22, så omtales Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (JF. PBL 11 7, NR. 6). Vedrørende pkt 6.1.: Når det gjelder skipsled så angis disse av stiplede linjer i kommuneplanen. Farleden for Stad Skipstunnel er ikke inntegnet i plankartet. Men farleder er illustrert i neste kartbilde som er hentet fra Stiplede rosa linje angir kommunegrenser i sjø. Figur 7. Anleggsinstallasjon i Sildagapet. Barmen til høyre og Flatholmen mot sør. Figur 8. Sildagapet med farleder og kommunegrenser. Når det gjelder disse to aspektene (farleder og skipstunnel) ift inntegnet akvakultur-anlegg, så har MHN vært i dialog med Kystverket og fått denne tilbakemeldingen (epost av 19 januar 2018):

10 Kystverket har vurdert forespørselen angående muligheter om etablering av anlegg ved Flatholmen. Forespørselen har også vært ute til høring hos losoldermann, hvor vi har fått tilbakemelding om at det bør kunne etableres anlegg som skissert. Vi forventer økt skips trafikk i dette området når Stadt skipstunnel åpner i fremtiden, det er derfor viktig at lysene fra anlegget ikke blir blendende for skipstrafikken. Kystverket vil vurdere omskjerming av hvit sektor fra Silda fyrlykt, dette er kostnader som vil bli pålagt Marine Harvest ved eventuell tillatelse. Kystverket vil kunne godkjenne anlegget slik som du har skissert ved Flatholmen, det må ikke komme lenger vest slik at det kommer for nærme farleden mellom Silda og Barmen. Anlegget i Frøysjøen vil kunne godkjennes av Kystverket. Vi anser tidligere tilbakemelding dithen at initiativet ikke avvises. En eventuell realitetsbehandling av en dispensasjonssøknad vil uansett innebære at Kystverket er en av sektormyndighetene i høringsprosessen. I pkt står det følgende om fiske: I område sett av til Fiske er det ikkje tillate med tiltak som hindrar utøving av fiske. Ved søknad om regulering av sjøområde og tiltak i sjø skal Fiskeridirektoratet region Vest høyrast. I området er det flere ulike felt for fiskeri. Basert på data fra så er feltene gjengitt i de neste olex-kartene. Det neste kartbildet angir kategoriene «Fiskeplasser Passive redskap» står det: Områder hvor det drives eller har vært drevet yrkes-, fritids- og eller turistfiske og som kan påregnes brukt i fremtiden. Eksempler på redskap er garn og line. Data blir samlet inn av Fiskeridirektoratets regionskontor basert på intervju med i hovedsak fiskere. Datasettet er under utarbeiding og det vil bli lagt ut data fra nye områder etter hvert som de er registrert og kvalitetssikret. For dette feltet konkret, «Nord for Flatholmen», så omfatter det artene sei, sild og lyr. I den samme figuren under er det også trukket en linje for «Gytefelt torsk». Den strekker seg fra Rabbetåa på Barmen, via Flatholmen og ned til Naveneset. Feltet strekker seg så mot østover til området Korsneset-Røyrneset (i Barmsundet). 10 Figur 9. Sildagapet. Fiskeplasser passive redskap (ovalt gulbrunt felt)

11 Neste kartbilde illustrerer anleggsinstallasjon ift dette feltet (passive redskap). Selve feltet måler ca 1800 x 1200 meter på det største. Anlegg og fortøyninger ligger inne i dette feltet og vil i sin utstrekning beslaglegge halvparten av feltet. Feltets bruksverdi vil være gjenstand for vurdering hos Nordfjord Fiskerlag og Fiskeridirektoratet. Dispensasjonssøknaden vil dermed gjelde for dette feltet. 11 Figur 10. Sildagapet og anleggsramme. Fiskeplasser passive redskap (ovalt gulbrunt felt) I Sildagapet er det andre felt for fiskeri. Det neste kartbildet angir kategorien «Gyteområder» og databasen står det: Gyteområder er samlet inn av Fiskeridirektoratets regionskontor basert på intervju av i hovedsak fiskere. For å bli registrert som gyteområde har fiskerne rapportert å ha fått fisk med rennende rogn eller beskriver områder hvor det ved visuell observasjon er registrert fiskerogn på havbunnen (for eksempel silderogn). Figur 11. Sildagapet med gyteområder Barmen (lysbrunt) og gytefelt Flatholmen (lilla).

12 12 Det største området kalles «Vest av Barmen» og disse artene er innregistrert: Lysing, reke og sjøkreps. Feltet rundt Flatholmen kalles «Flatholmen» og der er sei og lyr registrert. Neste kartbilde viser at anleggsrammen og dets fortøyninger ligger i feltet «Vest av Barmen». Feltets bruksverdi vil være gjenstand for vurdering hos Nordfjord Fiskerlag og Fiskeridirektoratet. Dispensasjonssøknaden vil dermed gjelde for dette feltet Figur 12. Anleggsinstallasjon i Sildagapet. Gytefelt Barmen (lysbrunt) og gytefelt Flatholmen (lilla). I pkt så omtales «Kombinert formål fiske farlei». Der står det følgende retningslinjer: Områda syner rekefelt og farlei. I område sett av til kombinert formål Fiske og Farlei er det ikkje tillate med tiltak som hindrar utøving av fiske (eller er til hinder for ferdsel). Ved søknad om regulering av sjøområde og tiltak i sjø skal skal Fiskeridirektoratet region Vest høyrast. De neste kartbilder viser rekefeltet i Sildagapet. De har form som en speilvendt «C» og er angitt med rødfarge. I sin største utstrekning er feltet 1,5 x 2 km. Inntegnet anleggsramme og fortøyninger vil berøre rekefeltet (Nordfjord Fiskerlag) i området og kartmateriellet illustrerer hvordan. For både nordlige og sørlige del, så er fortøyninger tilknyttet et område som er i randsonen av feltet. Bunntopografisk så omsøkes fortøyninger plassert i skråninger. Disse fortøyningene vil dermed ikke berører sentrale og dypere deler av feltet (der reketrålingen pågår). Foreliggende anleggsskisse er gjennomgått sammen med Fiskeridirektoratet, Fiskerlagets representant og rekefisker i området. Møtene har vært av orienterende karakter og skal ikke oppfattes som noen godkjenning av foreliggende utkast. Men rekefisker i området har gitt en aksept for foreliggende utkast. Møtene har vært en del av prosessen for å finne frem til løsninger som kan være akseptable for fiskeriinteressene. Dersom dispensasjonssøknaden realitetsbehandles av kommunen og sendes på høring til ulike sektormyndigheter, så vil dette forholdet avklares formelt. Dispensasjonssøknaden gjelder særskilt for dette forholdet (rekefelt). De neste kartbilder illustrerer rekefelt og anlegg/anleggsfortøyninger. For å kompensere for den fysiske dimensjonen, så har man i tilsvarende tilfeller benyttet en fortøyningsløsning med ekstra kjetting. I praksis innfestes mere kjetting fra ankere og i det området som gjelder for rekefeltet. Ekstra kjetting vil medfører at denne delen av fortøyningsløsningen blir liggende

13 nede i mudderet og dermed så vil ikke redskaper til tråling bli forhindret i så stor grad som kartet illustrerer. Hvor mye mindre del av feltet som da beslaglegges er ikke mulig å si nøyaktig nå da det må gjøres konkrete analyser iht NS9415 (Norsk Standard som gjelder rømming/havari). Vår praksis, i slike tilfeller, så vil etablering av anlegg foregå i dialog med rekefiskere. Plassering av ankere og fortøyninger vil kommuniseres direkte til berørte parter. 13 Figur 13. Sildagapet og rekefelt. Figur 14. Sildagapet. Anleggsramme og rekefelt. Når det gjelder oppdrett og lakselus, så er det ikke-medikamentelle metoder som nå benyttes til bekjempelse av parasitten. Når det gjelder legemiddelbruk og oppdrett, så har Regjeringen fastsatt nye regler (2017) som gjelder for legemiddelbruk i oppdrett og målet er å hindre uakseptable miljøeffekter. Fiskeridirektoratet forvalter det nye lovverket og er omtalt på direktoratets hjemmeside:

14 Avstanden til rekefelt vil uansett gi begrensninger ift bruk av legemidler mot lakselus. 14 Figur 15 Anleggets nordlige del Sidefortøyningene 18, 19, og 20 strekker seg mot nordvest, samt at endefortøyninger nr 21 og 22 (mot nordøst), vil berøre rekefeltet. Areal tilsvarer ca 400 meter X 450 meter. Figur 16 Anleggets sørlige del Selve anleggsramme ligger utenfor rekefeltet. Endefortøyninger strekker seg gjennom feltet og arealet omfatter ca 400x300 meter. Når det gjelder kaste- og låssettingsplasser, pkt , så vil tiltaket ikke komme i berøring med dette forholdet. Nærmeste låssettingsplasser er ute på Silda (2 km unna) og sør for Venøytangen (drøyt 1,5 km unna). På grunn av avstandsmessige forhold så mener vi at dette tiltaket ikke berører denne aktiviteten. Dette forholdet illustreres derfor ikke i denne søknaden. I pkt 6.4 gis nærmere omtale av forholdet som gjelder Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Der står det bl.a. følgende: Sjøområda, område V, er lagt ut til allmenn fleirbruk, ferdsel, fiske, natur- og friluftsområde. Lokalisering av akvakulturanlegg må nærare avklarast gjennom konsesjonsbehandling etter akvakulturlova. Vidare må det gjennomførast konkrete undersøkingar med omsyn til bølgje, vind, straumtilhøve, vassutskifting, botntopografi og forureinings-situasjon. Et moderne oppdrettsanlegg beslaglegger større arealer enn tidligere. Grunnen til dette er fortøyningstekniske forhold, så vel krav som gjelder dyrevelferd (store vannvolum) og bentisk påvirkning (muligheten for spredning av organisk materiale). Anleggets overflateareal er 700 x 100 meter, eller 70 dekar. Ferdselsforbudet, 20 meter inntil anlegget, tilsier at dette arealet vil være litt større.

15 Fortøyningsarealet, betraktet som rektangel, måler ca 1500 x 1000 meter. Eller dekar. Forbud mot fiske er 100 meter fra anlegget og dette utgjør et areal på 270 daa. Omfanget av fiske, yrkes- og fritidsfiske, er for oss ikke kjent. Dette forholdet vil særskilt bli vurdert av Fiskeridirektoratet, Nordfjord Fiskerlag og offentlige innspill i en høringsperiode. Dispensasjonssøknaden gjelder for aspektet «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone». Forhold som gjelder konsesjoner og akvakulturloven så anføres følgende: Akvakultur er en næring basert på ulike typer tillatelser (jfr punktet foran som nevner konsesjoner). Kravet om tillatelse er begrunnet i Odelstingsproposisjonen som gjelder Akvakulturloven og kan leses i dette dokumentet dddpdfs.pdf Elementene i en tillatelse er flere og bla hvilke arter produksjonen gjelder for, i hvilket omfang og på hvilke lokaliteter. Det vanlige vil være at en produksjonstillatelse av en art, på en bestemt lokalitet, gis i samme vedtak. En innehaver av en tillatelse til lakseoppdrett kan knytte denne til inntil fire lokaliteter. På visse vilkår kan den også tilknyttes seks lokaliteter. Hver enkelt tillatelse er avgrenset til maksimalt tillatt biomasse (MTB) og er på 780 tonn. Antall tillatelser som kan tilknyttes en lokalitet vurderes på grunn av lokalitetens miljømessige bæreevne. Det er i dag ingen begrensning på hvor mange merder en lokalitet kan inneha og heller ingen begrensning på hvor stor en merd kan være. Fysiske forhold som gjelder arealtilgang, samt helse- og velferdsforhold, setter grenser for de fysiske aspektene. I en etableringsfase, så er det Fiskeri-direktoratet og Fylkeskommunen som er ansvarlige myndighet og mere informasjon følger her: Når det gjelder miljøforhold, så gjøres kartlegging med multistråle-ekkolodd i området. Dermed får man god kunnskap om dybder og topografi. Strømforholdene er undersøkt i en målserie i perioden desember 2016 til januar Se rapport fra Åkerblå (rappor-nr: SR-M Flatholmen0317-ver01) Bølgeforholdene er kartlagt og beskrevet i Bølgerapport for Flatholmen (rapp.nr.: BR-T ver01) I pkt omtales hensynssoner, Friluftsliv (pbl 11-8 c) og der står det bl.a: Friluftsliv Omsynssone H530 omfattar viktige friluftsområde som skal skjermast mot utbygging. Området H530, stiplet linje, strekker seg i en radius meter rundt Flatholmen (se neste figur). I denne dispensasjonssøknaden så lokaliseres overflateinstallasjoner mer enn 500 meter nord for Flatholmen. Fortøyningene derimot vil strekke seg mot Flatholmen, men disse vil bli lokalisert til dybder omkring meter. I forhold til ferdsel så skal fortøyningene i området ikke bety noe. Men fiske med ulike typer redskaper vil derimot bli noe avgrenset i det området fortøyninger ligger. 15

16 16 Figur 17: Område for friluftsliv. Båndleggingssoner omtales i pkt (pbl 11-8, d) og der står det bl.a.: Bandlegging etter lov om naturvernområde Omsynssone H720 er bandlagte og vedtekne naturvernområder. Sona omfattar Grytting naturminne, Tungevåg naturreservat, Flatholmen naturreservat, Høgfjellet naturreservat, Dekkjene naturreservat, Sandvikseidet naturreservat. Forvaltning og bruk av områda går fram av vedtekne forskrifter. Flatholmen naturreservat har et landareal på 27 daa og sjøareal på 69 daa (totalt 96 daa). Den er dekket av en fin gress-/strandeng og har sauebeite. Det er en tradisjonell hekkelokalitet for måkefugl og en trekklokalitet for grågås. Påviste arter omfatter ærfugl, tjeld, stenvender, sildemåke, gråmåke, svartbak, rødnebbterne, myrsnipe, vipe og småspove. Verneforskriften er her: html Nærmest området som dispensasjonssøknaden gjelder for, ligger Flatholmen, i en avstand på 650 meter fra selv holmen. Flatholmen ligger mellom Barmen og Silda, sør i Sildegapet; fin gress/strandeng, med sauebeite. Tradisjonell hekkelokalitet for måkefulger og viktig trekklokalitet for grågås (beite). Av påviste hekkende arter kan det nevnes ærfugl, tjeld, steinvender, sildemåke, gråmåke, svartbak, rødnebbterne, myrsnipe, vipe og småspove. Verneformålet er å gi sjøfugler gode og sikre livsvilkår, og å ta vare på en viktig hekkelokalitet for sjøfugl med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv. Verneforskrift: I Miljødirektoratets naturbase, kan man finne mere informasjon: Påvirkning: Flatholmen ble tidligere brukt som utfartsområde for småbåter. Det er ilandstignings-forbud i hekketiden, dog er det usikkert om dette overholdes. Fritidsfiskere i området observeres og holmen

17 17 benyttes til sauebeite. Reservatet er åpent for taretråling utenom perioden for ilandstigningsforbud (1.april 31.juli). Figur 18: Område for naturvernområde Figur 19: Område for naturvernområde (Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet) Virksomheten ved lokaliteten vil og skal ikke være til hinder for formålet med verneområdene. Basert på dialog med Fylkesmannens miljøvernavdeling, er anleggsramme lokalisert mere enn 500 meter unna Flatholmen for å kunne begrense påvirkninger på sjøfugl. Mulig negativ påvirkning på sjøfugl kommer som følge av daglige operasjoner av akvakulturanlegg. For å kunne begrense påvirkningen så vil vi søke informasjon, gjerne i samarbeid med ansvarlig forvaltning, når det gjelder kunnskap omkring perioder hvor sjøfugl er mest sårbare. Man kan eventuelt se for seg tilpasning av ruter for båttrafikk som tilpasses gjeldende kunnskap. Utover dette, så forefinnes også opplysninger utarbeidet av Fylkesmannen i Sogn & Fjordene, ved Tore Larsen. Rapport i denne lenken: jøfuglrapport%20sogn%20og%20fjordane% pdf

18 18 Avveininger for og mot å gi dispensasjon I det følgende skisseres momenter som er av betydning for å vurdere de ulike sider av tiltaket. Aspekter som taler FOR dispensasjon fra kommuneplanens arealdel 1. Realisering av dette område til akvakultur kan bare skje med bruk av moderne teknologi og driftsformer som imøtekommer miljøteknologiske krav. 2. Miljømessig god bærekraft ift organisk påvirkning: Utforming og drift skal ivareta dette på en god måte gjennom nøye miljøovervåkning (akkrediterte undersøkelser) 3. Oseanografiske forhold: Det er dokumentert god strøm på flere dyp og en til dels eksponert lokalisering understreker dette. 4. Med gode dybder vil man ivareta miljømessige forhold enda bedre enn for grunne lokaliteter. 5. Stor innbyrdes avstand mellom merdene, vil være positivt ift merdmiljøet (dvs fiskens fysiologi). 6. Helse-Miljø og sikkerhets aspekter: Et moderne plastrammeanlegg vil kunne opereres slik at man på en god måte ivaretar arbeidstageres HMS-interesser. 7. Det er tilstrekkelig avstand til eksisterende farled og foreliggende forslag fremkommer etter dialog med Kystverket. 8. Fiskehelse: Både interne retningslinjer og etablert samarbeidsregime med andre aktører i Nordfjord, er gode rammebetingelser for en etablering. 9. Fortøyninger ift fiskerier: I dialog med fiskeriinteresser i området er det utarbeidet et forslag der man minst mulig grad påvirker deres interesser. 10. Lokaliteten vil kunne gi et trygt og godt økonomisk fundament for drift, herigjennom økt skatteinngang og overføring fra Havbruksfondet. 11. Anleggsinstallasjonen og dens fortøyninger, som man søker dispensasjon for, er typisk for moderne havbruksanlegg. 12. Bebygd landområder vil ikke fysisk bli berørt av dette tiltaket. 13. Fortøyningsløsninger: Vil ikke berøre strandsonen i området. 14. Påvirkning fra virksomheten når det gjelder lyd/lys: Ingen fastboende like ved lokaliteten. Nærmeste fastboende finnes ved Flatholmen er lokalisert til Svinevika: 700 meter unna. 15. Arealplanens del for sjøområder er ikke tilpasset næringens behov i dag. 16. Planprosesser er tidkrevende og pr i dag er det ikke fastsatt endelig tidspunkt for revisjon/ rullering. Planarbeid vil bli nærmere avklart av Selje Kommune etter hvert. 17. Flatholmen Naturreservat: Etter dialog med Fylkesmannens Miljøvernavdeling, september 2015, er lokaliseringen av anlegg iht føringer fra dette møtet. 18. Dersom det ikke fremkommer negative tilbakemeldinger på dispensasjonssøknaden, så er det et moment som taler for at man kan imøtekomme den.

19 19 Aspekter som taler MOT dispensasjon fra kommuneplanens arealdel 1. En ordinær planprosess vil gi en formell og bred demokratisk medvirkning i kommunen, - mens en dispensasjonsprosess ikke gir det. 2. Beslaglegger nye arealer til akvakultur i Selje Kommune. 3. Arealbeslag til akvakultur betyr en reduksjon av areal til andre formål. 4. Anlegget lokaliseres mere eksponert og vil bli mere synlig. 5. Yrkesfiskere, primært rekefiske, vil få et mindre fysisk uberørte areal tilgjengelig. 6. Fritidsfiskere og turister får mindre areal tilgjengelig. 7. Utslipp av næringssalter og organisk stoff: pga mere eksponering og større overflateareal, så vil dette spres over et større område. 8. En nyetablering av oppdrett ved Flatholmen vil være en miljøpåvirkning på fuglefredningsområde som ikke er til stede i dag. 9. Eventuelle negative tilbakemeldinger til dispensasjonssøknaden vil bli formidlet til Selje Kommune og vil kunne tale mot å gi dispensasjon.

20 20 Juridiske forhold og innholdet i dispensasjonssøknaden I Plan- og bygningslovens 19-2 (om dispensasjonsvedtaket), står det følgende: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskriften til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker, herunder fastsette tidsfrist for andre myndigheters uttalelse i dispensasjonssaker og gi regler om beregning av frister, adgang til fristforlengelse og konsekvenser av fristoverskridelse. Ut fra våre vurderinger i dette dokumentet, så mener vi at det kan dispenseres fra bestemmelsene i arealdelen uten at hensynet til formålet blir vesentlig tilsidesatt. Videre så mener vi at fordelene er klart større ved å gi en dispensasjon, enn ulempene et slikt vedtak vil innebære. Når det gjelder miljøforhold, så blir dette nærmere undersøkt og beskrevet i egne rapporter. Der planlegges utført miljøundersøkelser og disse blir utført av tredjeparts, uavhengig og akkreditert fagmiljø. Etter vår vurdering, så vil effektene på miljø være akseptable. I Plan- og bygningslovens 1-1, Lovens formål, står det følgende: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.

21 Vår dispensasjonssøknad baseres på en anleggsutforming som er faglig allment akseptert som en bærekraftig teknologi. I lovens annet ledd påpekes forholdet som gjelder samordnet planlegging som gjelder bruk og vern av ressurser. En dispensasjonssøknad inntreffer der foreliggende planer ikke omfattes av et faktisk omsøkt tiltak. Utover ordinær høring og folkemøte, så skal søknad håndteres av både kommune og sektormyndigheter. Disse ville uansett ha vært involvert i en ordinær planprosess. Dermed så vil alle berørte interesser og myndigheter ha innflytelse på prosess og beslutning. Foreliggende plan er fra 2017 og viser utfordringen med å planlegge med lang tidshorisont. Denne dispensasjonssøknaden er ikke i strid med lovens formål

22 22 Oppsummering Der søkes om dispensasjon fra en rekke bestemmelser i Kommuneplanen, Arealdelen, i Selje Kommune. Videre så mener vi at fordelene er klart større ved å gi en dispensasjon, enn ulempene et slikt vedtak vil innebære. Når det gjelder miljøforhold, så vil dette kartlegges nærmere og dokumentasjon vil bli offentlig tilgjengelig. Etter vår vurdering, basert på driftserfaringer ved våre øvrige lokaliteter, så vil effektene på miljø være akseptable. Det vil bli utarbeidet et dokument som viser miljøstatus i området og dette vil bli ettersendt så snart det er ferdig utarbeidet. Marine Harvest Norway har flere gode operative lokaliteter i Nordfjord-området og en etablering på Flatholmen vil kunne styrke tilstedeværelsen i området. Som en godt etablert aktør og med et godt utbygd nettverkssamarbeid, vil man kunne danne basis for en videreutvikling av oppdretts-virksomheten i Selje Kommune. Formål og innhold i denne dispensasjonssøknaden er ikke i strid med de forhold som - Rikspolitiske bestemmelser, retningslinjer og føringer - Relevante fylkeskommunale mål - Biologisk mangfold Selje kommune er involvert i prosjektet Marine Grunnkart og her finnes viktig informasjon om naturressurser som vil danne basis for en faglig god forvaltning av sjøområdene. Mere informasjon om marine grunnkart på NGU`s hjemmesider: Forvaltningen vil kunne ta i bruk informasjon herfra ift miljøvurderinger av omsøkt tiltak. Dersom det ønskes annen eller ytterligere dokumentasjon, så ber vi kommunen ta kontakt med oss.

23 23 Kort om noen faglige termer NYTEK Forskriften skal bidra til å forebygge rømming av fisk fra flytende akvakulturanlegg gjennom å sikre forsvarlig teknisk standard på anleggene. NS9415 Flytende oppdrettsanlegg - Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift Hensikten med standarden er å redusere risikoen for rømming som følge av teknisk svikt og feilbruk av flytende oppdrettsanlegg. Standarden setter krav til utforming av flytende oppdrettsanlegg, og hvordan dette skal dokumenteres, innbefattet beregnings- og prosjekteringsregler. Standarden angir parametere som skal brukes, for å angi lokalitetstilstanden. Krav til utforming omfatter krav til alle hovedkomponenter i et flytende oppdrettsanlegg, det vil si notpose, fortøyning, flytekrage og flåte samt krav til funksjonalitet til det flytende oppdrettsanlegget som helhet, innbefattet eventuelt ekstrautstyr. Det beskrives hvordan flytende oppdrettsanlegg skal plasseres ut fra lokalitetstilstanden på den gitte lokaliteten. Standarden setter også krav til hvordan flytende oppdrettsanlegg skal drives for å oppnå akseptabel rømmingssikkerhet. Tekniske krav eller driftsoppgaver som ikke har relevans for rømming av oppdrettsfisk, omfattes ikke av denne standarden. Standarden dekker heller ikke fullstendig alle forhold som kan ha relevans for rømming. Det forutsettes imidlertid at slike momenter tas med i risikovurderingen, selv om de ikke eksplisitt er nevnt i denne standarden OLEX Profesjonelt kartoppmålingssystem som beskriver dybder og topografi, og som fremstiller sjøkart i ulike 2D og 3D-versjoner. Se ROV Fjernstyrt undervannnsfarkast til kartlegging og inspeksjoner

24 24 GPS-data for anlegg, flåte og fortøyninger. Tabell 1: GPS-data for akvakulturinstallasjon ved Flatholmen