NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP

Transkript

1

2 NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP Tittel: Ullsfjordutbyggingen i Tromsø kommune Delrapport: Flora Oppdragsgiver: Troms Kraft Produksjon AS, via Norconsult Forfatter: Bjarne Oddane Dato: Prosjekt Nr.: Rapport Nr.: Antall sider: 36 Prosjektleder: Roy Mangersnes Tilgjengelighet: Åpen Prosjektmedarbeider: Ingve Birkeland Emneord:, KU, flora, Tromsø kommune, konsekvenser, fagrapport Sammendrag: I denne temarapporten vurderes konsekvensene for naturtyper, vegetasjonstyper og flora ved en utbygging av Stordal og Stordalsvatn kraftverk i Tromsø kommune, Troms fylke. Behovet for minstevannføring er vurdert og det er sett fram forslag til avbøtende og kompenserende tiltak Vegetasjonen består for det meste av triviell fjellvegetasjon i øvre del og bjørkeskog av ulike utforminger under skoggrensa. De botaniske verneverdiene i influensområdet samlet er relativt beskjedne. Stordalen har noen mindre felter som har større botanisk verdi, da det på nordsiden av Store Rieppevatnet i Stordalen, går en mektig marmorbenk langs foten av Vázzoalgi. I dette området er det forekomster av rik og kalkkrevende flora, som rødlisteartene, issoleie, marinøkkel, fjellhvitkurle og snøsoleie. En utbygging av med regulering av Store og Rieppevatn i Stordalselva vil demme ned og ødelegge store deler av de rikeste planteforekomstene i området. Kalkrike områder i fjellet er en viktig naturtype, men disse områdene er av beskjeden størrelse sammenliknet med en rekke nærliggende områder. Foto: Roy Mangersnes Dato: Signatur:

3 Naturforvalteren Aksjeselskap Side i - FORORD På oppdrag fra Troms Kraft Produksjon AS, via Norconsult har Naturforvalteren AS gjennomført en konsekvensutredning innenfor temaet flora, for. Utredningen baserer seg på melding for tiltaket, og tar sikte på å utrede nevnte punkt i tråd med fastsatt utredningsprogram. Grunnlaget for utarbeidelse av denne utredningen er hovedsakelig hentet inn gjennom befaring i det aktuelle området, samt fra Tromsø kommune og Tromsø Universitetsmuseum. Det er i tillegg benyttet tilgjengelig litteratur og databaser. Muntlige kilder er listet bakerst i rapporten og alle bidragsytere takkes herved for hjelpen. Temarapporten skal sammen med andre utredninger ligge til grunn for en samlet vurdering av tiltaket i en endelig konsekvensutredning. Sandnes Bjarne Oddane M E - bjarne@naturforvalteren.no Org.nr mva Postboks Sandnes

4 Naturforvalteren Aksjeselskap Side ii - INNHOLDSLISTE 1 INNLEDNING. 2 TILTAKSBESKRIVELSE Planområdet Utbyggingsplaner.. 3 MATERIAL OG METODE Influensområdet Enheter for datainnsamling Naturtyper Vegetasjon og flora Rødlistearter Datagrunnlag Vurdering av verdier og konsekvenser.. 4 STATUS Naturtyper, vegetasjon og flora Naturtyper Vegetasjonstyper og flora Sjeldne og truede naturtyper, vegetasjonstyper og plantearter... 5 PROBLEMSTILLINGER Naturtyper, vegetasjon og flora KONSEKVENSER alternativet Sjeldne naturtyper, vegetasjonstyper og flora Naturtyper, vegetasjonstyper og flora... 7 AVBØTENDE TILTAK SAMMENSTILLING REFERANSER Nettbaserte kilder Skriftlige kilder Muntlige kilder Vedlegg 1: Artsliste M E - bjarne@naturforvalteren.no Org.nr mva Postboks Sandnes

5 Naturforvalteren Aksjeselskap Side iii - SAMMENDRAG Planområdet Stordalen og Stordalselva kraftverk planlegges lokalisert i Ullsfjorden i Tromsø kommune. Planen gjelder en felles utnyttelse av Turrelva, Stordalelva, Skogneselva og Ritaelva i to kraftstasjoner, Stordalvatn og Stordal. Planområdet/tiltaksområdet hører til i landskapsregionen Fjordbygdene i Nordland og Troms i de lavere delene, og Høgfjellet i Nordland og Troms i de høyereliggende områdene. Det finnes flere større vann innenfor planområdet, og det bratte terrenget fører til at elver og bekker stort sett renner i stryk og fosser. Vegetasjonen kan i hovedsak deles inn i to; skogkledde dalsider og snaufjell. Skogen (bjørk) er i all hovedsak av forholdsvis fattig utforming, men med innslag av rikere områder. Fjellvegetasjonen består også av forholdsvis fattig utforming, men med mindre rikere områder. Langs fjorden er det spredt bebyggelse og det drives litt jordbruk Uttbyggingsplan NVE (utredningsprogram) krever vurdering av følgende alternativer for Ullsfjord prosjektet: - Hovedalternativ - Alternativ uten overføring av Turrelva - Alternativ uten overføring av Ritaelva - Alternativ uten overføring av Turrelva og Ritaelva - Alternativ uten overføring av Skogneselva - 0-alternativ Troms Kraft Produksjon AS planlegger å bygge to kraftverk, Stordalvatn kraftverk og Stordal kraftverk, som ligger i serie med utløp i Sørfjorden som er den innerste delen av Ullsfjorden. Stordalvatn kraftverk Kraftverk vil utnytte vann fra Ritaelva og Skogneselva i et fall fra store Rieppevatnet til Sveingardsvatnet. Stordal kraftverk Kraftverket vil utnytte to fall i samme kraftstasjon, lavt fall fra Sveingardsvatnet til fjorden og høyt fall fra Store Rieppevatnet i Stordalen til fjorden. Kraftstasjonen bygges i dagen ved fjorden (Sørfjorden). Linjetrase alternativer Det foreligger to alternativer for plassering av overføringslinjer fra kraftverkene. Alternativ 1innebærer at det blir lagt en sjøkabel, eller eventuelt luftspenn, over Sørfjorden til Bjørklund hvor det vil bygges en 132kV linje som vil gå parallelt med eksisterende 66kV linje ut fjorden hvor den vil bli koblet til 132 kv ledningen fra Skibotn ved Storstraumen i overgangen mellom Ullsfjorden og Sørfjorden. Alternativt til en parallellinje vil tiltakshaveren vurdere enn oppgradering av den eksisterende linjen. M E - bjarne@naturforvalteren.no Org.nr mva Postboks Sandnes

6 Naturforvalteren Aksjeselskap Side iv - Alternativ 2 innebærer at det bygges en 132 kv linje som vil gå parallelt med eksisterende 66 kv linje på vestsiden av Sørfjorden forbi Sjursnes og ut til Skarmunken/Storstraumen hvor den vil bli koblet til 132 kv ledningen fra Skibotn. Alternativt til en parallellinje vil tiltakshaveren vurdere enn oppgradering av den eksisterende linjen. Sjeldne naturtyper, vegetasjonstyper og flora På nordsiden av Store Rieppevatnet i Stordalen, går en mektig marmorbenk langs foten av Vázzoalgi. I dette området er det forekomster av rik og kalkkrevende flora, som rødlisteartene issoleie, marinøkkel, fjellhvitkurle og snøsoleie. En utbygging av med regulering av Store Rieppevatn i Stordalselva vil demme ned og ødelegge store deler av de rikeste planteforekomstene i området. Kalkrike områder i fjellet er en viktig naturtype, men det aktuelle området er av begrenset størrelse og er ikke unike for regionen. Naturtyper, vegetasjonstyper og flora Vegetasjonen består for det meste av triviell fjellvegetasjon i øvre del og bjørkeskog av ulike utforminger under skoggrensa. Det er ikke registrert noen sjeldne naturtyper, vegetasjonstyper eller plantearter innenfor influensområdet i Skogneselva, Turrelva, Ritaelva, linjetrasé 1 og 2 som blir påvirket i stor grad av en utbygging av. I Stordalselvens influensområde vil et mindre område med rik og kalkkrevende vegetasjon bli ødelagt. Fjerning/redusering av vannføringen vil imidlertid ha direkte innvirkning på fuktkrevende arter i bekkekløftene. Avbøtende tiltak Minstevannføring vil være gunstig for biologisk mangfold i elvekløftene. I tillegg vil minstevannføring bidra til å opprettholde et fuktig klima i skogen nær disse, noe som er gunstig for lav- og mosefloraen her. Det er ikke kjent at det forekommer spesielt verdifulle arter knyttet til selve vannstrengen, og potensialet for slike vurderes som relativt lavt. En minstevannføring må likevel vurderes som svakt positiv, både for direkte vanntilknyttede arter og arter som indirekte eller mer sporadisk er avhengig av vann. I midlertidige anleggsområder og i de områdene rørgaten blir lagt under bakken er det ønskelig at det ikke blir tilsådd med fremmede frø. Det anbefales at matjord fra grøfter og midlertidige anleggsområder tas bort og lagres atskilt i anleggstiden, slik at den kan legges tilbake som øverste sjikt igjen etter ferdigstilling. Det anbefales også å legge ferskt kuttet "modent" gress og annen vegetasjon fra tilgrensende områder på grøfta/anleggsområdet slik det gror raskere igjen. Under anleggsarbeidet bør det være fokus på å unngå inngrep utover de arealer der inngrepene er uunngåelige. M E - bjarne@naturforvalteren.no Org.nr mva Postboks Sandnes

7 Naturforvalteren Aksjeselskap Side v - Sammenstilling Tema Virkninger Verdi Omfang Konsekvens Skogneselva Delområde Lokal (liten) Stort negativt Stordalselva Delområde Lokal (liten) Stort negativt Turrelva Delområde Lokal (liten) Stort negativt Ritaelva Delområde Lokal (liten) Stort negativt Linjetrasé 1 -oppgradering av eksisterende linje Linjetrasé 1 -parallellføring Delområde Lokal (liten) Lite negativt Delområde Lokal (liten) Lite negativt Linjetrasé 2 Delområde Lokal (liten) Stort negativt Liten negativ (-) Middels negativ (--) Liten negativ (-) Liten negativ (-) Ubetydelig (0) Liten negativ (-) Middels negativ (--) Hovedalternativ Alternativ uten overføring av Turrelva Alternativ uten overføring av Ritaelva Uten overføring av Turrelva og Ritaelva Alternativ uten overføring av Skogneselva Utbyggingsalternativ Utbyggingsalternativ Utbyggingsalternativ Utbyggingsalternativ Utbyggingsalternativ Lokal (liten) Lokal (liten) Lokal (liten) Lokal (liten) Lokal (liten) Stort negativt Stort negativt Stort negativt Stort negativt Stort negativt Liten negativ (-) Liten negativ (-) Liten negativ (-) Liten negativ (-) Liten negativ (-) Ingen konsekvens 0-alternativet - Lokal (liten) Intet (0) Tabellen viser en sammenstilling av virkningene av en vannkraftutbygging. De botaniske verneverdiene i influensområdet samlet er relativt beskjedne. Stordalen har noen mindre felter som har større botanisk verdi. Disse områdene er av beskjeden størrelse sammenliknet med en rekke nærliggende områder. Imidlertid er det en trussel for det biologiske mangfoldet at viktige (små-) områder reduseres bit-for-bit som følge av mange enkeltinngrep. Problemet er oftest ikke det enkelte inngrep, men summen av mange inngrep over tid. M E - bjarne@naturforvalteren.no Org.nr mva Postboks Sandnes

8 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 1 1 INNLEDNING Denne temarapporten skal vurdere konsekvensene innenfor temaet flora ved en utbygging av Stordal og Stordalsvatn kraftverk i Tromsø kommune, Troms fylke. I rapporten vil det bli foreslått avbøtende tiltak for å redusere eventuelle negative virkninger av tiltaket. Rapporten baserer seg på melding for tiltaket, og tar sikte på å utrede nevnte punkter i tråd med fastsatt utredningsprogram. Temarapporten skal sammen med andre utredninger ligge til grunn for en samlet vurdering av tiltaket i en endelig konsekvensutredning. 2 TILTAKSBESKRIVELSE 2.1 Planområdet Stordal og Stordalsvatn kraftverk planlegges lokalisert i Ullsfjorden i Tromsø kommune (se figur 2.1). Planen gjelder en felles utnyttelse av Turrelva, Stordalelva, Skogneselva og Ritaelva i to kraftstasjoner, Stordalvatn og Stordal. Figur 2.1. Lokalisering av planområde Planområdet hører til i landskapsregionen Fjordbygdene i Nordland og Troms i de lavere delene, og Høgfjellet i Nordland og Troms i de høyereliggende områdene. Det finnes flere større vann innenfor planområdet, og det bratte terrenget fører til at elver og bekker stort sett renner i stryk og fosser. Bergrunnen består hovedsakelig av fyllitt og glimmerskifer langs fjorden og glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt i de høyereliggende delene. Mellom de to hovedområdene går det et smalt belte med marmor. Langs fjorden er det et tynt belte med marine avsetninger. Skråningene opp mot fjellet er for det meste dekket av skred- og forvitringsmateriale, mens de større dalene (Skognesdalen, Sennedalen) er dekket med til dels tykk morene. Fjellområdene består for det meste av bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke. Vegetasjonen kan i hovedsak deles inn i to; skogkledde

9 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 2 dalsider og snaufjell. Skogen (bjørk) er i all hovedsak av forholdsvis fattig utforming, men med innslag av rikere områder. Fjellvegetasjonen består også av forholdsvis fattig utforming, men med mindre rikere områder. Langs fjorden er det spredt bebyggelse og det drives noe jordbruk. Linjetrase, alternativ 1 Bergrunnen består hovedsakelig av fyllitt, glimmerskifer og metabasalt. Ved Urberget er det et stort område med gabbro og amfibolitt som strekker seg helt til Leirbukta hvor man får innslag av kalkglimmerskifer. Det er også et felt med kalkglimmerskifer ved Brentberget. Ute i Jøvikdalen og ned mot Storstraumen er det grus, sand og leire fra elve- og havavsetninger. Vegetasjonen består i hovedsak av bjørkedominert skog med fattige utforminger, men det finnes også noen rikere områder og partier med kystfuruskog. Det er spredt bebyggelse langs fjorden og det drives noe jordbruk. Lengst ytterst i fjorden, ved Rotholet, er det et sanduttak. Linjetrase, alternativ 2 Bergrunnen består hovedsakelig av fyllitt og glimmerskifer. Langs fjorden er det et tynt belte med marine avsetninger. Skråningene opp mot fjellet er for det meste dekket av skred- og forvitringsmateriale, mens Skognesdalen er dekket med til dels tykk morene. Vegetasjonen består hovedsakelig av bjørkeskog, men med noe innslag av gråor-heggskog. Det er spredt bebyggelse langs fjorden og det drives noe jordbruk. 2.2 Utbyggingsplaner Utbyggingsplanene og dokumenter i den forbindelse, er mottatt fra Troms Kraft Produksjon AS, via Norconsult. Prosjektet som det vil søkes konsesjon om vil kunne avvike fra prosjektet slik det er beskrevet i meldingen (Norconsult 2006) og som er konsekvensutredet i denne rapporten. Beskrivelsen av utbyggingsplanene i denne rapporten er hentet fra meldingen. NVE (utredningsprogram) krever vurdering av følgende alternativer for Ullsfjord prosjektet: - Hovedalternativ - Alternativ uten overføring av Turrelva - Alternativ uten overføring av Ritaelva - Alternativ uten overføring av Turrelva og Ritaelva - Alternativ uten overføring av Skogneselva - 0-alternativ Troms Kraft Produksjon AS planlegger å bygge to kraftverk, Stordalvatn kraftverk og Stordal kraftverk, som ligger i serie med utløp i Sørfjorden som er den innerste delen av Ullsfjorden. Stordalvatn kraftverk Kraftverk vil utnytte vann fra Ritaelva (12,3 km 2 /32,0 mill. m 3 ) og Skogneselva (10,8 km 2 /25,6 mill. m 3 ) i et fall fra Store Rieppevatnet til Sveingardvatnet.

10 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 3 Utbyggingsplanen går ut på å utnytte fallet mellom Store Rieppevatnet og Sveingardvatnet i et kraftverk i dagen i nordenden av Sveingardvatnet. Vannveien består av sjakt og tunnel øverst, ca m, og rør i tunnel og grøft nederst mot stasjonen, ca m. Store Rieppevatnet blir inntaksmagasin og reguleringsgrensene er foreløpig satt til 5 meter heving og 15 meter senking. Kronelengden blir ca. 115 meter og største høyde meter avhengig av fundamenteringsforholdene. Overføring av avløpet fra Ritaelva til Store Rieppevatnet skjer via en ca. 4,7 km lang overføringstunnel. Avløpet fra Ritaelva og fra en sidebekk tas inn på tunnelen via bekkeinntak og sjakter fra tunnelen. På overføringstunnelen tas også inn avløpet fra Labuktbekken via en kort grentunnel og to bekkeinntak. Eksisterende veg i Skognesdalen forlenges til kraftstasjonen og til Store Rieppevatnet til inntaket og tverrslaget for tunneldriften (se figur 2.3). Inntaket i Ritaelva utføres vegløst. Stordal kraftverk Kraftverket vil utnytte to fall i samme kraftstasjon, lavt fall fra Sveingardvatnet til fjorden og høyt fall fra Store Rieppevatnet i Stordalen til fjorden. Kraftstasjonen bygges i dagen ved fjorden (Sørfjorden). Vannveien for lavt fall vil bestå av tunnel øverst, ca. 1,2 km, og rør, dels i tunnel, dels i grøft nederst, ca. 850 meter, mens for høyt fall vil vannveien bestå av sjakt og tunnel øverst, ca. 1,8 km, videre rør, dels i tunnel som blir felles med Stordal lav, dels i grøft nederst, ca meter. I lavt fall utnyttes avløpet fra Stordalvatn kraftverk, dessuten avløp fra tilleggsfelt til Skogneselva, samlet 46,8 km 2 /106,8 mill. m 3. Det vil dessuten bli etablert et magasin i Sveingardvatnet som blir inntaksmagasin og reguleringsgrensene er sett til 5 meter heving og 7 meter senking. Dammen blir ca. 140 m lang med største høyde ca m avhengig av fundamenteringsforholdene. I høyt fall utnyttes avløp fra Stordalselva (11,4 km 2 /27,2 mill. m 3 ) og Turrelva (6,9 km 2 /20,0 mill. m 3 ). Meahccevákkejavri er forutsatt regulert ved ca. 6 meter heving og ca. 9 meter senking fra normalvannstanden. Dammen blir ca. 65 m lang med største høyde ca. 10 m. Vannet tappes til Store Rieppevatnet i Stordalen som blir inntaksmagasin med ca. 5,0 m oppdemming. Dammen blir ca. 140 m lang med største høyde ca. 10 m. Avløpet fra Turrelva overføres til Meahccevákkejavri via en 2,2 km lang tunnel, og avløpet fra Sieiddevatn, som har avløp til Stordalselva nedstrøms Store Rieppevatn, overføres til Store Rieppevatn ved hjelp av en kort kanal. Eksisterende veg /skogsbilveg i Skognesdalen vil bli forlenget med ca 3 km frem til dammen og kraftstasjonen ved Sveingardvatnet og dammen og tverrslag ved Store Rieppevatnet. Fra kraftstasjonen bygges veg til påhogget for felles rørtunnel for de to fallene, ca. 600 m. Til regulerings- og inntaksområdet er det ikke forutsatt ført fram veg fra fjorden, men en mulighet vil være å benytte tilløpstunnelen som atkomst i byggetiden i kombinasjon med interne veger for dam- og tunnelbyggingen.

11 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 4 Tipper Sprengstein fra overføringstunnelen til Ritaelva, øvre del av tilløpstunnelen til Stordalvatn kraftverk og tunneler i inntaksområdet ved Store Rieppevatnet legges ut ved tverrslaget like øst for utløpet av vatnet. Ved påhogget for nedre del av tilløpstunnelen til Stordalvatn kraftverk legges ut en mindre tipp. Massene fra overføringstunnelen til Turrelva legges ut ved påhogget ved Meahccevákkejavri eller tippes i vatnet, eventuelt benyttes i dammen. I lia ovenfor Stordal legges massene fra tilløpstunnelene til Stordal kraftverk, høyt og lavt fall, ut ved påhogget. Massetak, løsmasser og steinbrudd De fire reguleringsdammene som er foreslått, er alle forutsatt som fyllingsdammer. Det er ikke gjort detaljerte undersøkelser etter masser. Betongdammer vil bli vurdert i utredningsfasen. Figur 2.2. Oversiktskart over de viktigste stedsnavnene innenfor planområdet.

12 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 5 Figur 2.3. Oversiktskart som viser inngrepene.

13 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 6 Kraftlinjer Det vil bli ført fram 22 kv anleggskraft til Store Rieppevatnet, Meahccevákkejavri og kraftverksinntakene. Via linjen til Store Rieppevatnet overføres også kraften fra Stordalvatn kraftstasjon til Stordal. Det er laget to alternativer for nettilknytning for kraftverkene: Linjetrase, alternativ 1: Fra Stordal kraftstasjon vil linjen enten bli lagt som sjøkabel eller som luftspenn over Sørfjorden til Bjørklund, hvor det vil bygges en 132kV linje som vil gå parallelt med eksisterende 66kV linje ut fjorden hvor den vil bli koblet til 132 kv ledningen fra Skibotn ved Storstraumen i overgangen mellom Ullsfjorden og Sørfjorden. Alternativt til en parallellinje vil tiltakshaveren vurdere enn oppgradering av den eksisterende linjen. Det er ikke tatt endelig stilling til hvilken mast type som skal benyttes, men trolig en tremaster. Linjetrase, alternativ 2: Fra Stordal kraftstasjon vil det bygges en 132 kv linje som vil gå parallelt med eksisterende 66 kv linje på vestsiden av Sørfjorden forbi Sjursnes og ut til Skarmunken/Storstraumen hvor den vil bli koblet til 132 kv ledningen fra Skibotn. Alternativt til en parallellinje vil tiltakshaveren vurdere enn oppgradering av den eksisterende linjen. Det er ikke tatt endelig stilling til hvilken mast type som skal benyttes, men trolig en tremaster.

14 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 7 Figur 2.4 Oversiktskart over trasealternativene for kraftlinje

15 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 8 3 MATERIAL OG METODE 3.1 Influensområdet Med influensområdet menes de områder som kan bli direkte eller indirekte berørt av utbyggingsplanene. Planter, vegetasjon og naturtyper vil stort sett bare bli påvirket på og nær inntil de planlagte inngrepene. 3.2 Enheter for datainnsamling Biologisk mangfold omfatter både arter og deres leveområder/miljøer. I denne fagrapporten er biologisk mangfold inndelt i naturtyper, vegetasjon og flora Naturtyper En naturtype er en ensartet avgrenset enhet i naturen som omfatter plante- og dyreliv og miljøfaktorene (Direktoratet for Naturforvaltning 2006). Kartleggingen av naturtyper ble utført på bakgrunn av DN Håndbok Kartlegging av naturtyper. I håndboka er det beskrevet 56 naturtyper (se tabell 3.1) som er vurdert å være spesielt viktig for biologisk mangfold. Myr Inntakt høgmyr Inntakt lavlandsmyr Terrengdekkende Myr Palsmyr Rikmyr Kilde og kildebekk Rasmark, berg og kantkratt Sørvendte berg og rasmarker Kantkratt Fjell Kalkrike områder i fjellet Kulturlandskap Slåtteenger Slåttemyrer Artsrike veikanter Naturbeitemark Hagemark Skogsbeiter Kystlynghei Kalkrike enger Fuktenger Småbiotoper Ferskvann/ våtmark Deltaområder Mudderbanker Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Større elveører Fossesprøytsoner Viktige bekkedrag Kalksjøer Skog Rik edelløvskog Gammal edelløvskog Kalkskog Bjørkeskog m/høgstauder Rike kulturlandskapsjøer Gråorheggeskog Rikere sumpskog Gammel lauvskog Kyst og havstrand Grunne strømmer Undervannseng Sanddyner Sandstrender Strandeng og strandsump Tangvoller Brakvannsdeltaer Brakkvannspoller Store gamle trær Parklandskap Skrotemark Grotter og gruver Dammer Naturlig fisketomme innsjøer og tjern Ikke forsurede restområder Urskog/ gammelskog Bekkekløfter Brannfelt Kystgranskog Kalkrike strandberg Tabell 3.1. Viktige naturtyper (etter DN-håndbok nr ) Kystfuruskog Vegetasjon og flora Vegetasjon er plantedekket og vegetasjonstyper innenfor et område. Begrepet flora omfatter planteartene, som igjen utgjør vegetasjonen.

16 Naturforvalteren Aksjeselskap Side Rødlistearter Rødlistearter omfatter sjeldne og/eller truede arter som er oppført i Norsk Rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006). I tabell 3.2 er det gitt en oversikt over de ulike kategorier som benyttes for inndeling av rødlistede arter. I prinsippet er arter som er plassert i kategorier høyt oppe på listen mer truet enn de lavere nede. Rødlistekategorier Kode Kommentar Utdødd EX En art er Utdødd når det er svært tvil om at arten er globalt Extinc utdødd. Utdødd i vill tilstand Extinct in the Wild Regionalt utdødd Regionally Extinct Kritisk truet Critically Endangered Sterkt truet Endangered Sårbar Vulnerable Nær truet Near Threatened Datamangel Data Deficient Tabell 3.2. Rødlistekategorier 3.3 Datagrunnlag EW RE CR EN VU NT DD Arter som ikke lenger finnes frittlevende, men der det fortsatt finnes individ i dyrehager, botaniske hager og lignende. En art er Regionalt utdødd når det er svært liten tvil om at arten er utdødd fra aktuell region (her Norge). For at arten skal inkluderes må den ha vært etablert reproduserende i Norge etter år Arten har ekstremt høy risiko for utdøing (50 % sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner, minimum 10 år). Arten har svært høy risiko for utdøing (20 % sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner, minimum 20 år). Arten har høy risiko for utdøing (10 % sannsynlighet for utdøing innen 100 år). En art er Nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå eller i nær framtid. En art settes til kategori Datamangel når ingen gradert vurdering av risiko for utdøing kan gjøres, men det vurderes som meget sannsynlighet at arten ville blitt med på Rødlista dersom det fantes tilstrekkelig med informasjon. Utbyggingsplanene, og dokumenter i den forbindelse, er mottatt fra oppdragsgiver. Vurdering av floraen, vegetasjonstyper og naturtyper i området er gjort på bakgrunn av gjennomgang av litteratur og tilgjengelige databaser (Arealis, Naturbasen, NVE-atlas og NGU), samt egen befaring i området juni Befaringene av de to alternative linjetraséene ble gjort 24. juni Befaringene ble utført av Bjarne Oddane, Roy Mangersnes og Ingve Birkeland. De fleste registreringene ble gjort i felt, mens lav og moser langs vannstrengen ble samlet inn og senere bestemt av Jon Inge Johnsen (botaniker). Arve Elvebakk ved Universitetet i Tromsø har kontrollert moseog lavlisten for å avdekke eventuelt lokalt/regionalt sjeldne arter. 3.4 Vurdering av verdier og konsekvenser Konsekvensvurderingene i denne rapporten er basert på metodikk som er beskrevet i Håndbok 140 for konsekvensutredninger (Statens vegvesen 2006).

17 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 10 Status/Verdi Verdisettingen for temaet flora følger i stor grad den verdisettingen som er beskrevet av Gaarder (2003). I denne rapporten er verdiene nasjonal-, regional- og lokal verdi brukt. Dette tilsvarer det som i Håndbok 140 for konsekvensutredninger (Statens vegvesen 2006) er beskrevet som henholdsvis stor-, middels- og liten verdi. Kilde Nasjonal verdi Regional verdi Lokal verdi Naturtyper (Kilde: DN håndbok og St.meld 8 ( )) Store og/eller intakte områder med naturtyper som er truete Rødlistede arter (Kilde: Kålås m.fl. 2006) Arter i kategoriene "kritisk truet", sterkt truet" eller sårbar" eller der det er grunn til å tro slike finnes - Små og/eller delvis intakte områder med naturtyper som er truete - Større og/eller intakte områder med naturtyper som er hensynskrevende - Arter i kategoriene "nær truet" eller "datamangel", eller der det er grunn til å tro slike finnes - Arter som står på den regionale rødlista Lovstatus (Kilde: Ulike verneplanarbeider) - Områder vernet eller foreslått vernet - Områder som er foreslått vernet, men forkastet pga. størrelse eller omfang - Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som er funnet å ha lokal/regional naturverdi - Lokale verneområder (Pbl.) Tabell 3.3. Grunnlag og kriterier for verdisetting av flora (Gaarder 2003). - Små og/eller delvis intakte områder som er hensynskrevende - Andre registrerte naturområder/naturtyper med viss (lokal) betydning for det biologiske mangfoldet Leveområder for arter som er uvanlige i lokal sammenheng Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som er funnet å ha kun lokal naturverdi Verdien blir fastsatt langs en glidende skala som spenner fra lokal (=liten) verdi til nasjonal (= stor) verdi. Lokal Regional Nasjonal Omfang Dette trinnet består i å beskrive og vurdere type og omfang av mulige virkninger hvis tiltaket gjennomføres. Konsekvensene blir bl.a. vurdert ut fra omfang i tid og rom og sannsynligheten for at de skal oppstå. Omfanget blir vurdert langs en glidende skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang. Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos

18 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 11 Konsekvens Det siste trinnet i vurderingene består i å kombinere verdien det enkelte temaet og omfanget av tiltaket for å få den samlede vurderingen av tiltaket. Fig 3.4. Konsekvensvifta viser hvordan verdi og omfang kombineres for å finne konsekvens. (Statens Vegvesen 2006). Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens (se under). De ulike kategoriene er illustrert ved å benytte symbolene - og +. Symbol Beskrivelse Meget stor positiv konsekvens Stor positiv konsekvens Middels positiv konsekvens Liten positiv konsekvens Ubetydelig/ingen konsekvens Liten negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Meget stor negativ konsekvens

19 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 12 4 STATUS 4.1 Naturtyper, vegetasjon og flora Naturtyper Kalkrike områder i fjellet er definert som viktig naturtype (DN-håndbok 13 2.utgave 2006) og er en samlenaturtype for all kalkrik vegetasjon i fjellet. Kalkrik berggrunn gir et næringsrikt jordsmonn og stedvis frodig vegetasjon med et høyt antall urter, lav og moser. På nordsiden av Store Rieppevatnet i Stordalen, går en mektig marmorbenk langs foten av Vázzoalgi (se figur 4.1). I dette området er det forekomster av rik og kalkkrevende flora. Her finnes også noen snøleier som kan karakteriseres som rynkevier-polarvier-snøleie (T6) med bl.a. hybrid av museøre og polarvier (Salix herbacea x polaris), gulsildre (Saxifraga aizoides) fjellveronika (Veronica alpina), svartstarr (Carex atrata) og fjelltettegras (Pinguicula alpina). Her finnes også reinrose-kantlyng-moserabb (R4) med reinrose (Dryas octopetala), fjellhvitkurle (Leucorchis albida ssp. straminea), bergstarr (Carex rupestris) og marinøkkel (Botrychium lunaria) Vegetasjonstyper og flora I dette avsnittet beskrives hovedtrekkene i vegetasjonen innenfor planområdet. Områdene som vil bli direkte berørte har blitt prioriterte. Floraen i planområdet er relativt godt kjent gjennom en tidligere botanisk undersøkelse fortatt av Torbjørn Alm ved Tromsø Museum. Planter merket med * er hentet fra (Alm 1991) Skogneselva Fjellvegetasjon Områdene rundt utløpet av Store Rieppevatnet er preget av vanlige og trivielle plantearter. På nordsiden av Store Rieppevatnet er det ur og storsteinete rasmarker med bare spredte karplanter. I de mer stabile skråningene finnes snøleievegetasjon med bl.a. finnskjegg (Nardus stricta), fjelljamne (Diphasiastrum alpinum), fjellmarikåpe, (Alchemilla alpina), smyle (Deschampsia flexuosa) og gåsefotskjeggmose (Barbilophozia lycopodioides), som kan karakteriseres grassnøleie (T1) med finnskjeggutforming (T1a) og smyle-fjellgulaksutforming (T1b). Kollene og terrenget videre nedover mot Sveingardvatnet (ned til skoggrensen), er i all hovedsak dominert av fattige utforminger av rabbevegetasjon som dvergbjørk-kreklingrabb (R2) med moserik utforming (R2c) med rikelig med fjellkrekling (Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum), samt arter som greplyng (Loiseleuria procumbens), rabbesiv (Juncus trifidus), ribbesigd (Dicranum scoparium), furumose (Pleurozium schreberi), gråreinlav (Cladonia rangiferina) og pigglav (Cladonia uncialis). På de mest forblåste kollene vokser ofte greplyng (Loiseleuria procumbens), rypebær (Arctous alpinus) og fjellpryd (Diapensia lapponica) og vegetasjonen her kan føres til greplyng-lav/moseutforming (R1) med greplyg-fjellpryd-utforming (R1a).

20 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 13 I lesidene der snøen blir liggende finnes lesidevegetasjon (S) med blåbærblålyng og kreklinghei (S3) og (rik) høystaude-eng og kratt (S7) med bl.a. skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), blåbær (Vaccinium myrtillus), skrubbær (Cornus suecica), geiterams (Epilobium angustifolium), taggbregne (Polystichum lonchitis) og klobleikmose (Scapania subalpina), og mindre områder med bl.a. museøre (Salix herbacea), hestespreng (Cryptogramma crispa), moselyng (Cassiope hypnoides) og fjellfiol (Viola biflora). Vegetasjonen her kan føres til museøre-snøleie (T4) med museøreutforming (T4a) og bregnesnøleie (T10) med hestespreng-utforming. Myr Myra rett nord for Sveingardsvatnet har fattig utforming, med bl.a. kvitlyng (Andromeda polifolia), molte (Rubus chamaemorus), blokkebær (Vaccinium uliginosum), snøull (Eriophorum scheuchzeri), furumose (Pleurozium schreberi) og diverse torvmoser som furutorvmose (Sphagnum capillifolium), stivtorvmose (Sphagnum compactum) og dvergtorvmose (Sphagnum tenellum). Generelt er myrene rundt Sveingardsvatnet stort sett fattige og dominert av bjønnskjegg (Trichoporum cespitosum) og til dels duskmyrull (Eriophorum angustifolium). Bilde 4.1. Rieppefossen i Skognesdalen med lesidevegetasjon med høystaude-eng og kratt (S7). Skog Terrenget rundt Sveingardsvatnet og videre ned mot fjorden domineres stort sett av bjørkeskogvegetasjon. Øverst kan skogen klassifiseres som blåbærskog (A4) med blåbær kreklingutforming (A4c), med blåbær (Vaccinium myrtillus), krekling (Empetrum nigrum Coll.), finnskjegg (Nardus stricta) og skrubbær (Cornus suecica) som vanlige arter. Denne skogtypen forekommer også vanlig videre nedover i terrenget, men her finnes også småbregneskog med småbregne-fjellskog-utforming (A5c) med en hel del fugletegl (Gymnocarpium dryopteris). Spredt finnes høystaudebjørkeskog (C2) med

21 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 14 lavurt-utforming med spredte høystauder (C2c). Her er arter som skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), ballblom (Trollius europaeus), småmarimjelle (Melampyrum sylvaticum), engkvein (Agrostis capillaris) og sølvbunke (Deschampsia cespitosa) vanlige. Mellom alle elvegreinene rett nord for Sveingardvatnet er det et noe rikere parti med bl.a. grønnkurle (Coeloglossum viride) og jåblom (Parnassia palustris). Bekkestrengen og sprøytsoner Lav- og mosefaunaen i og ved bekkestrengen er artsrik men triviell. Rieppeelva består av lite krevende arter, mens i Skogneselva finnes flere næringskrevende og kalkarter som skjørlok (Cystopteris fragilis), hinnetrollmose (Cyrtomnium hymenophylloides) såtesigdmose (Dicranum elongatum), puteplanmose (Distichium capillaceum), rødmetornemose (Mnium marginatum), bleikkrylmose (Plagiobryum zieri), opalnikkemose (Pohlia cruda), putevrimose (Tortella tortuosa), bergfoldmose (Diplophyllum taxifolium), seterhusmose (Hylocomiastrum pyrenaicum) og piskflikmose (Lophozia heterocolpos). Ved utløpet av Sveingardvatnet veks det gulsildre (Saxifraga aizoides) og jåblom (Parnassia palustris) på/mellom steinene i elven, noe som indikere på noe rikere forhold. Stordalselva Fjellvegetasjon De øverste delene av Stordalen er nærmest utilgjengelige og ble ikke nærmere undersøkt. På avstand og på Arealis ser området ut til å bestå av karrig ur, blokkmarker og berg. Sør for Store Rieppevatnet i Stordalen er det tallrike snøleier som oftest museøre-snøleie (T4) med museøreutforming (T4a) der museøre (Salix herbacea) dominerer, men med innslag av bl.a. moselyng (Cassiope hypnoides). Innimellom forekommer også små fuktflater med bl.a. snøull (Eriophorum scheuchzeri). De mer vindutsatte stedene rundt Store Rieppevatn i Stordalen er i all hovedsak dominert av dvergbjørk-kreklingrabb (R2) med moserik utforming (R2c) med rikelig med fjellkrekling (Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum), samt arter som greplyng (Loiseleuria procumbens) og geitsvingel (Festuca vivipara). Noen steder finnes greplynglav/moseutforming (R1) med greplyng-fjellpryd-utforming (R1a). I lesidene finnes grassnøleie (T1) med smyle-fjellgulaks-utforming (T1b) og langs Store Rieppevatnet i Stordalen også rikt engsnøleie (T3) med bl.a. snøsoleie (Ranunculus nivalis), issoleie (Ranunculus glacialis), fjelltistel (Saussurea alpina), ballblom (Trollius europaeus) og snøbakkestjerne (Erigeron uniflorus).

22 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 15 Figur 4.1. Et marmorbelte (blått felt på kartet) gir rik vegetasjon flere steder i lien på nordsiden av Store Rieppevatnet i Stordalen (kartet er fra NGU). Marmorbenken under Vázzoalgi (se figur 4.1) gir til dels rike vegetasjonstyper i lien nord for Store Rieppevatnet i Stordalen. Her finnes også noen snøleier som kan karakteriseres som rynkevier-polarvier-snøleie (T6) med bl.a. hybriden av museøre og polarvier (Salix herbacea x polaris)*, gulsildre (Saxifraga aizoides) fjellveronika (Veronica alpina), svartstarr (Carex atrata) og fjelltettegras (Pinguicula alpina). Her finnes reinrose-kantlyng-moserabb (R4) med reinrose (Dryas octopetala), fjellhvitkurle (Leucorchis albida ssp. straminea), bergstarr (Carex rupestris)* og marinøkkel (Botrychium lunaria). Ved utløpet av Store Rieppevatnet i Stordalen dominerer museøre (Salix herbacea), moselyng (Cassiope hypnoides) og fjellkorkje (Ochrolechia frigida) og vegetasjonen kan karakteriseres som museøre-snøleie (T4) med museøreutforming (T4a). Det finnes også parti som kan føres til fattig mosesnøleie (T5) med krypsnømose-utforming (T5b) med arter som krypsnømose (Anthelia juratzkana) og hjelmmose (Conostomun tetragonum).

23 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 16 Bilde 4.2. Ved Nedre Rieppevatn fines det rikere områder med bl.a. fjellhvitkurle og ballblom. Myr Det er flere åpne områder i bjørkeskogen med mindre myrer og lyngheier. På sørsiden like nedenfor fossen er det en myr dominert av molte (Rubus chamaemorus), krekling (Empetrum nigrum Coll.), snøull (Eriophorum scheuchzeri) og mange arter torvmose (Sphagnum). De fleste artene som rusttorvmose (Sphagnum fuscum), bjørnetorvmose (Sphagnum lindbergii), kjøttorvmose (Sphagnum magellanicum), rødtorvmose (Sphagnum rubellum) og dvergtorvmose (Sphagnum tenellum) er alle lite næringskrevende, mens rosetorvmose (Sphagnum warnstorfii) er en mer kalkkrevende art og kan tyde på at myra kan ha kontakt med kalkholdig grunn. Rett ovenfor den planlagte tippen ovenfor Nyvoll er det en større myr. Myra er en blandingsmyr som stort sett domineres av ombrotrofe partier, men den inneholder også mindre minerotrofe partier. På de ombrotrofe områdene finnes blant annet molte (Rubus chamaemorus), snøull (Eriophorum scheuchzeri), kvitlyng (Andromeda polifolia) og småtranebær (Oxycoccus microcarpus), mens rikmyrarter som gulstarr (Carex flava), tranestarr (Carex adelostoma) og rosetorvmose (Sphagnum warnstorfii) ble funnet i de minerotrofe områdene. Skog Den nedre delen av Stordalselva renner gjennom store løsmasseavsetninger. Skogen domineres for det meste av bjørkeskog som i ulik grad veksler mellom blåbærskog (A4) med blåbær-krekling-utforming (A4c) som stedvis domineres av skrubbær (Cornus suecica), men også krekling (Empetrum nigrum Coll.) og blåbær (Vaccinium myrtillus) og småbregneskog (A5) med mengder av fugletegl (Gymnocarpium dryopteris). Mer sjeldent var det mindre uklassifiserte områder med skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), fjelltistel (Saussurea alpina) og enghumleblom (Geum rivale). Det var også noen felt med planta grantre. Nederst har Stordalselva skjært seg ned i avsetningene og

24 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 17 langs kanten her er det et område med gråor-heggeskog (C3) med gråor (Alnus incana), mjødurt (Filipendula ulmaria), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) og bringebær (Rubus idaeus). De bratte sørvendte liene langs foten av Vázzoagli ble undersøkt av Alm (1991) og skogen her karakteriseres som frodig med dominans av bjørk (Betula) men med innslag av gråor (Alnus incana), hegg (Prunus padus) og rogn (Sorbus aucuparia). Undervegetasjonen veksler en god del, men har ofte store mengder hengeving (Phegopteris connectilis). Enkelte partier har rikelig med bringebær (Rubus idaeus) og store urter. Bilde 4.3. Den nederste delen av Stordalselva renner for en stor del gjennom karrig bjørkeskog. Skogen bar noe preg av å ha blitt beitet, og særlig på østsiden av elva. Her blir det nok fortsatt beitet noe. Det er flere åpne områder i bjørkeskogen med mindre myrer og lyngheier dominert av krekling (Empetrum nigrum Coll.), blåbær (Vaccinium myrtillus) og skrubbær (Cornus suecica). Bekkestrengen og sprøytsoner Ved den store fossen øverst i Stordalselven er floraen rik. Her finnes flere fukt- og kalkarter. Spesielt kan det nevnes dvergjamne (Selaginella selaginoides), myrtevier (Salix myrsinites), skortejuvmose (Anoectangium aestivum), bergfoldmose (Diplophyllum taxifolium), piskflikmose (Lophozia heterocolpos), rødhøstmose (Orthothecium rufescens), opalnikkemose (Pohlia cruda), brunmakkmose (Scorpidium cossonii), rødmakkmose (Scorpidium revolvens) og blodnøkkemose (Warnstorfia sarmentosa). Nedover Stordalselven dominers mosefloraen av mindre kravfulle arter, men arter som blodnøkkemose (Warnstorfia sarmentosa) og grusmose (Oligotrichum hercynicum) bør nevnes.

25 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 18 Turrelva Fjellvegetasjon Fjellområdene ble ikke nærmere undersøkt. Ut fra geologiske kart og funn ellers i området er det ingenting som tyder på at de øverste delene består av annet enn karrig og triviell fjellvegetasjon og samt vegetasjonsløse områder nær breen. Skog Skogen domineres i de øvre delene for det meste av bjørkeskog som i ulik grad veksler mellom blåbærskog (A4) med blåbær-krekling-utforming (A4c) som stedvis domineres av skrubbær (Cornus suecica) og småbregneskog (A5) med fugletegl (Gymnocarpium dryopteris) og hengeving (Phegopteris connectilis). Lengre ned i lia er det også et innslag av selje (Salix caprea) og skogen her kan karakteriseres som høystaudebjørkeskog (C2) med skogburkne (Athyrium filix-femina), sauetegl (Dryopteris expansa), mjødurt (Filipendula ulmaria), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), geiterams (Epilobium angustifolium) og fjelltistel (Saussurea alpina). Bekkestrengen og sprøytsoner I sonen rundt fossen rett under tregrensen finnes en forholdsvis rik flora. Her vokser bl.a. bergfrue (Saxifraga cotyledon), rødsildre (Saxifraga oppositifolia), fjellsyre (Oxyria digyna), harerug (Polygonum viviparum), fjelltjæreblom (Lychnis alpina), fjelltettegras (Pinguicula alpina), taggbregne (Polystichum lonchitis), fjellpolstermose (Amphidium lapponicum), bergfoldmose (Diplophyllum taxifolium), rødmetornemose (Mnium marginatum), opalnikkemose (Pohlia cruda) og putevrimose (Tortella tortuosa). De fleste av disse artene indikerer kalkholdig grunn. Bilde 4.4. Turrelva

26 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 19 Ritadalen Fjellvegetasjon Øverst er området preget av urer og skredmarker med bare spredte karplanter. I de mer stabile skråningene veksler vegetasjonen mellom blåbær-blålyng og kreklinghei (S3) med humid utforming (S3b) og snøleievegetasjon som kan karakteriseres som museøre-snøleie (T4) med museøreutforming (T4a). Det finnes også parti som kan føres til bregnesnøleie (T10) med hestesprengutforming (T10b). Kollene og de mer vindutsatte delene er i all hovedsak dominert av fattige utforminger av rabbevegetasjon som dvergbjørkkreklingrabb (R2) med dominans av fjellkrekling (Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum). Flere steder er det vannsig og vegetasjonen her kan føres til fattigkilde (N1). Bekkestrengen og sprøytsoner Lav- og mosefaunaen i og ved bekkestrengen er artsrik men triviell. Det ble imidlertid funnet noen næringskrevende og kalkarter som sildremose (Dichodontium pellucidum), bergfoldmose (Diplophyllum taxifolium), piskflikmose (Lophozia heterocolpos) og opalnikkemose (Pohlia cruda). Bilde 4.5. Fjellvegetasjon i Ritadalen. Skog Skogen domineres i de øvre delene for det meste av bjørkeskog som i ulik grad veksler mellom blåbærskog (A4) med blåbær-krekling-utforming (A4c) som stedvis domineres av skrubbær (Cornus suecica) og småbregneskog (A5) med fugletegl (Gymnocarpium dryopteris). Lengre ned kan skogen karakteriseres som høystaudebjørkeskog (C2) med skogburkne (Athyrium filixfemina), ballblom (Trollius europaeus), enghumlebom (Geum rivale), mjødurt (Filipendula ulmaria), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) og flekkmarihand (Dactylorhiza maculata). Nedover lia mot fjorden domineres skogen igjen av blåbærskog (A4) med blåbær-krekling-utforming (A4c) med stedvis mye skrubbær (Cornus suecica) og småbregneskog (A5) med fugletegl

27 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 20 (Gymnocarpium dryopteris). Noen mindre områder hadde innslag av høystaudebjørkeskog (C2) med lavurt-utforming med spredte høystauder (C2c) med arter som skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) og turt (Cicerbita alpina). Linjetrasé, alternativ 1 Skogen langs linjetraséen skiller seg ikke vesentlig ut fra det som er kjent og beskrevet ellers i tiltaksområdet og består hovedsakelig av bjørkeskog med for det meste av trivielle utforminger som blåbærskog (A4) og småbregneskog (A5), men også parti med riker skog som høystaudebjørkeskog (C2). Ved Fauledalen er det et felt med kystnær furuskog som er vernet som naturreservat. I Naturbasen står det: Lite dalføre på vestsiden av Lyngsalpene, ved Sørfjorden. Kystnær furuskog med vitenskaplig verdi knyttet til etablering av vegetasjon. Interessant kvartærgeologi. Deler av grusavsetningene (sandur, endemorene og sidemorener) er vegetasjonsløse. Næringsrik flora etablerer seg. Berggrunn: Gabbro, amfibolitt og dioritt. Det er spredt bebyggelse langs fjorden og det drives noe jordbruk. Deler av skogen er noe beitepreget, men beitetrykket i området er forholdsvis lite, noe som fører til at flere enger er under gjenngroing. Bilde 4.3 Eksisterende kraftlinje kryssende over Storelva ved Holmbukt (Trasealternativ 1). Linjetrasé, alternativ 2 Vegetasjonen består hovedsakelig av bjørkeskog med stort sett trivielle utforminger som blåbærskog (A4) og småbregneskog (A5), men også parti med riker skog som høystaudebjørkeskog (C2). I Naturbasen er det lagt inn et felt med gråor-heggeskog i lia under Njosken som strekker seg fra Sveingard i sør til Vang i nord. Skogen er dominert av storvokst bjørk (Betula) med innslag av gråor (Alnus incana), selje (Salix caprea) og vier (Salix sp.) Feltsjiktet er dominert av høye stauder som turt (Cicerbita alpina),

28 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 21 sumphaukeskjegg (Crepis paludosa), mjødurt (Filipendula ulmaria), geiterams (Epilobium angustifolium), fjelltistel (Saussurea alpina) og kvitbladtistel (Cirsium helenioides). I bunnsjiktet var det bl.a. storlundmose (Brachythecium rutabulum). Det er spredt bebyggelse langs den planlagte traséen der det drives noe jordbruk. Flere av engene er mer eller mindre igjengrodd. Bilde 4.3 Turt, geiterams og mjødurt i den rike lia nedenfor Njosken Sjeldne og truede naturtyper, vegetasjonstyper og plantearter I tabell 4.1 er det en oppsummering med oversikt over viktige lokaliteter for naturtyper, vegetasjon og flora i planområdet. Lokalitetene er markert på kart i figur 4.2. Kalkrike områder i fjellet (C01) På nordsiden av Store Rieppevatnet i Stordalen (se figur 4.2), går en mektig marmorbenk langs foten av Vázzoalgi (se figur 4.1). I dette området er det forekomster av rik og kalkkrevende flora. Kalkrike områder i fjellet er definert som viktig naturtype (DN-håndbok 13 2.utgave 2006). Med sin begrensete størrelse, utforming og sammensetning vurderes det aktuelle området til å ha lokal verdi. Issoleie (Ranunculus glacialis) Issoleie er oppført i den norske rødlista fra 2006 med kategorien nært trua (NT). Arten ble funnet på en lokalitet i et rikt engsnøleie (T3) på sørsiden av Store Rieppevatnet i Stordalen (se figur 4.2). Issoleie er fortsatt en vanlig plante i størstedelen av den skandinaviske fjellkjeden. Den er knyttet til høye nivåer og til våte og kalde habitater. Den har forsvunnet fra eller blitt sterkt desimert i lavere fjell de siste 50 årene, en prosess som trolig vil fortsette med fortsatt temperaturøkning. Den er sterkt følsom for overoppheting og gjengroing. Forekomsten vektes til regional verdi.

29 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 22 Marinøkkel (Botrychium lunaria) Marinøkkel er oppført i den norske rødlista fra 2006 med kategorien nært trua (NT). Arten ble funnet på en lokalitet med reinrose-kantlyng-moserabb (R4) på nordsiden av Store Rieppevatnet i Stordalen (se figur 4.2). Marinøkkel er fortsatt en vanlig art i mange deler av landet, særlig i fjellstrøk og nordpå. Den er imidlertid i tydelig tilbakegang (ikke dokumentert etter 1980 i 42 % av tidligere kjente kommuner). Tilbakegangen er sterkest i lavlandet sørpå, og særlig i kystområder uten sanddyner. Årsaken er trolig endret utmarkbruk (opphør av uteslått og nesten opphør av skogsbeite) og gjengroing. Det er også registrert en tilbakegang i fjellstrøk, men foreløpig mindre markert. Forekomsten vektes til regional verdi. Fjellhvitkurle (Leucorchis albida ssp. straminea) Fjellhvitkurle er oppført i den norske rødlista fra 2006 med kategorien sårbar (VU). Arten ble funnet på en lokalitet med reinrose-kantlyng-moserabb (R4) på nordsiden av Store Rieppevatnet i Stordalen (se figur 4.2). Hvitkurle er hovedsakelig knyttet til noe baserik beitemark, slåtteeng og skog. Den er funnet over store deler av Norge og har fortsatt gode populasjoner i de fleste fylker der den er funnet. Det er imidlertid en markert tilbakegang i eng/beiteforekomster i lavlandet nord til Trøndelag, men at arten synes å ha trygge og stabile forekomster i lite kulturpregete vegetasjonstyper. Forekomsten vektes til nasjonal verdi. Snøsoleie (Ranunculus nivalis) Issoleie er oppført i den norske rødlista fra 2006 med kategorien nært trua (NT). Arten ble funnet på en lokalitet i et rikt engsnøleie (T3) på sørsiden av Store Rieppevatnet i Stordalen (se figur 4.2). Snøsoleie har et begrenset utbredelseområde i sørnorske fjell og et vesentlig større i Nord-Norge. Den er knyttet til snøleier og grusmark med overrisling fra smeltende snøfonner og breer. Den er i observert tilbakegang i hvert fall i sørnorske fjell på grunn av uttørking av snøleier og gjengroing, som antatt følge av temperaturøkning. Forekomsten vektes til regional verdi. Innenfor planområdet er det ikke registrert andre viktige naturtyper, vegetasjonstyper eller plantearter som spesielt fremheves. Sted Forekomst Type Beskrivelse Verdi I lia nord for Store Kalkrike Viktig område med Naturtype, Lokal Rieppevatnet i områder i kalkrike bergarter vegetasjonstype (liten) Stordalen fjellet fremme i dagen Rett sør for Store Rieppevatnet i Stordalen I lia nord for Store Rieppevatnet i Stordalen I lia nord for Store Rieppevatnet i Stordalen Rett sør for Store Rieppevatnet i Stordalen Issoleie Marinøkkel Hvitkurle Snøsoleie Flora Flora Flora Flora Enkeltindivider i rikt engsnøleie Enkeltindivder i reinrose-kantlyngmoserabb Bestand i reinrosekantlyng-moserabb Enkeltindivider i rikt engsnøleie Tabell 4.1. Viktige lokaliteter for naturtyper, vegetasjon og flora i planområdet. Regional (middels) Regional (middels) Nasjonal (stor) Regional (middels)

30 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 23 Figur 4.2. Registrerte viktige naturtyper, samt andre viktige områder.