Fakken vindkraftverk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fakken vindkraftverk"

Transkript

1 Fakken vindkraftverk Linjetrasseen Fakken - Hessfjord Flora og vegetasjon Delutredning i tilknytning til KU for Linjetraseen mellom Fakken,Vannøya og Hessfjord, Ringvassøya Av Kåre Rapp og Gunnlaug Røthe Planteforsk Holt 9292 Tromsø 1

2 Innhold I. Innledning 3 - Oppdragets innhold 3 - Geografiske beliggenhet, berggrunn, jordsmonn, areal og klima 4 II. Vegetasjonstyper (planter/flora) og eventuelle botaniske verneverdier - a. Traseen på Vannøya - b. Traseene på Ringvassøya - Trase 2 - Trase 1 - Trase 3 - Trase 4 c. Kommentarer Traseen på Vannøya Traseen på ringvassøya III. Kraftlinjenes (Vindkraftverkenes) påvirkning av eventuelle viktige botaniske verdier, for eksempel i form av økt ferdsel, nedbygging, drenering og erosjon IV. Plantilpasninger for å redusere eventuelle negative konsekvenser ( Avbøtende tiltak) V. Sammendrag VI. Henvist litteratur 29 VII. Fotomontasjer 30 VIII. Kart 30 2

3 I. Innledning Oppdragets innhold/mandat For bygging av 132 kv kraftlinje fra Fakken (Vannøya) til Hessfjorden (Ringvassøya) i forbindelse med vindkraftverk ved Fakken ønsker Troms Kraft Nett A/S gjennom Grøner A/S en delutredning om Flora og vegetasjon for konsekvensutredningen (KU). Delutredningen skal i følge brev og avtale pr omfatte følgende: - Vegetasjonstyper og eventuelle botaniske verneverdier - Vindkraftverkenes påvirkning av eventuelle viktige botaniske verdier, for eksempel i form av økt ferdsel, nedbygging, drenering og erosjon - Plantilpasninger for å redusere eventuelle negative konsekvenser Etter brev fra NVE angående Fastsetting av konsekvensutredningsprogram for omtalte linje (Ref. NVE kte/ssa) er nevnt under pkt. 6. Flora og fauna: - Vegetasjonstyper og botaniske verneverdier i traseen skal beskrives. Eventuelle kjente forekomster av rødlistearter skal beskrives. I denne utredningen, slik som i utredningen for vindkraftparken, er gitt en plantegeografisk dokumentasjon etter gjennomgang av ulike flora i tillegg til den prosentvise av arter og vegetasjonstyper etter egen botanisering. I det henviste brevet fra NVE er nevnt at KU også skal omfatte en del emner som delvis blir berørt av Flora og fauna. Dette gjelder Landskap (pkt. 3), Friluftsliv og ferdsel (pkt. 4) og Areal og samfunn (pkt. 8). Dette blir kort nevnt under kap.iii og kap. IV. Botanisering med befaring av linjetraseene fra Fakken til trafostasjonen ved Hessfjorden ble først gjort 25. og 29. juni. Senere, 25. september og 13. oktober, ble det foretatt ekstra 3

4 botanisering og befaring etter ønske om to nye trasevalg, henholdsvis trase 3 og trase 4 (jfr. brev fra SG pr ). Delutredningen Flora og vegetasjon over kraftlinje-traseene Fakken vindpark Hessfjorden er utarbeidet med bakgrunn i botanisering og befaring av områdene, gjennomgang av nødvendig litteratur, kontakt med lokalbefolkning samt med kompetanse (Rapp og Røthe 2002, Rapp m.fl. 2004) og erfaring ellers fra lignende oppdrag. Geografisk beliggenhet, berggrunn, jordsmonn, areal og klima Linjetraseen(e) går fra vindmølle parken ved Fakken, Vannøya (ca ` Nord/20 05`øst) til trafostasjonen ved Hessfjorden, Ringvassøya (ca `nord/19 25`øst) (se vedlagt kart 1 og kart 2). På Vannøya går linjetraseen fra kraftstasjonen ved mølleparkens vestgrense, krysser Nordvannvågen med to mulige alternativer (rød linje sør, blå linje nord) og går opp til sitt høyeste punkt (ca. 280 m.o.h.) ved Vannhaugen vest for Nordvannvågdalen (foto 1). Herfra krysser traseen Storelva og dalene Nordbotnen og Sørbotnen vest for Vannvåg, følger fjellet ca. 200 m.o.h. langs Vannstudalen til sør for Laneskollen (foto 2) der traseen går ned til ca. 100 m.o.h. øst for Lanes. Herfra følger traseen fjellsiden mellom 50 og 100 m.o.h. (foto 3) ca. 7 km til Bøtneset. Fra Bøtneset krysses Vannsundet med sjøkabel til Ringvassøya, enten til Kjerringvika eller Storneset - øst for Grunnfjorden eller til Brennes vest for Grunnfjorden (se kart 1). Fra Storneset er det vurdert to alternative trasevalg (1 og 3) fra Kjerringvika er vurdert en trase (2), og fra Brennes er det vurdert en trase (4), alle til trafostasjonen ved Hessfjorden (se vedlagt kart 2). De tre linjetraseene fra Storneset (1,3) og Kjerringvika (2) har henholdsvis rød, gul og blå farge på vedlagt kart 2, mens traseen fra Brennes (4) har grønn farge på vedlagt kart 2. Trase 1, 2 og 3 er forsøkt tegnet inn på foto 4. 4

5 Trase 1 går fra Storneset og ca. 7 km sørover, vest for Storheia og Hornheia og ned mot Lauvslett ved Langsundet/Hessfjorden, vinkler deretter vestover ca. 4 km og følger lia ovenfor bebyggelsen 50 og 100 m.o.h. til Norddalen, der traseen igjen vinkler sørover (som trase 2) ca. 1 km til trafostasjonen ved Hessfjorden. Trase 3 går fra Storneset og følger den gamle kraftlinjen sørover langs Grunnfjorden ca. 4 km ved bebyggelsen (foto 5). Herfra vinkler linjen svakt opp lia ca. 3 km vest for Hornheia og følger lia til den møter trase 1 sør for Hornheia, og følger videre trase 1 ca. 5 km til trafostasjonen. Trase 2 går fra Kjerringvika og ca. 6 km nesten rett sør, øst for Storheia og Hornheia, vinkler deretter nesten rett vest omlag 4 km opp til ca. 380 m.o.h. nord for Blåfjellet og ned til Norddalen. Deretter vinkler traseen igjen sørover ca. 2 km og følger dalsiden ned til trafostasjonen. Trase 4 går fra Brennes og ca. 3 km i retning sør-vest bak Finelvaksla. Derfra vinkler linjen nesten rett sør ca. 7 km, øst for Blåryggen (foto 6) og vest for Hårskolten, til den møter trasevalg 2 i Norddalen. Herfra følges trase 2 ca. 2 km ned til trafostasjonen. Berggrunnen langs traseen på Vannøya består hovedsakelig av glimmer og glimmerskifer, mens berggrunnen langs traseene på Ringvassøya hovedsakelig består av sedimentbergarter og vulkanske dagbergarter (Fareth 1982). Etter dette skal en forvente noe mer næringsrikt jordsmonn langs traseen på Vannøya enn langs de fire traseene på Ringvassøya. Dersom en regner med 18 m trasebredde vil hele linjen (15 km) på Vannøya legge beslag på ca. 270 dekar utmark, mens en av de fire traseene for linjen på Ringvassøya (12 km) vil legge beslag på ca. 220 dekar utmark (delvis noe innmark for trase 3). Klimaet i det berørte området er typisk maritimt. Ved målestasjonen Torsvåg (Øynes 2004) er årlig temperatur i middel 3,9 C og årlig nedbør 778 mm nedbør etter Normalen Middel vindstyrke er 5,8 m/s, etter observasjoner I forbindelse med bygging av kraftlinjer vil en nevne at det etter Normalen er observert middel temperatur under null C for månedene november mars ved Torsvåg. Dette har betydning for ising på linjene. 5

6 II. Vegetasjonstyper (planter/flora) og eventuelle botaniske verneverdier Vegetasjonsanalysen (botaniseringen) i linjetraseene ble gjort med en kombinasjon av nøyaktig beskrivelse av artene innenfor bestemte punkter langs traseene som en linjetakst (Lyftingsmo 1974, Andersen & Rapp 1988) og/eller ved beskrivelse av hovedvegetasjonen over en lengre strekning av traseen der vegetasjonen er forholdsvis ensartet. På analysepunktene er plantesammensetningen angitt med en prosentvis innen en radius på 20 m. Dette betyr at det er den visuelle, prosentvise dekning hver art har i forhold til den totale dekningen av alle artene på hvert analysepunkt. Der det ikke er ført opp prosentvis andel betyr det at arten bare finnes med få eksemplarer. De botaniske analysene er som følger: a. Traseen på Vannøya Traseen starter fra kraftstasjonen (transformatorstasjonen) ved vestre grense av vindkraftparken ved Fakken og har to alternative veivalg fra stasjonen og til vestsiden av Nordvannvågdalen, henholdsvis rød og blå linje. Rød traselinje, nordlig trase, går først ca. 1,2 km gjennom område dominert av lynghei med krypende fjellbjørk og deretter ned i Nordvannvågdalen som domineres av fjellbjørk og bjørk med høystaude vegetasjon (jfr. botaniserings-punkt 1). Deretter krysser traseen over dalen og går over i bratt og delvis ulendt område med bjørk og høystaude vegetasjon vest for Nordvannvågdalen (jfr. botaniserings-punkt 2) og vinkler opp fjellsiden til fjellpasset ca. 280 m.o.h. nord for Vannhaugen. Blå linjetrase, sørlig trase, går først ca. 0,8 km ned i myrlendt område (grasmyr med starrarter) vest for Stakkvatnet og deretter gjennom bjørkeskog med høystaude vegetasjon (botaniserings- punkt 1) ned til bebyggelsen i Nordvannvåg. Deretter krysser traseen over Nordvannvågen og følger opp samme lia som rød trase, men lenger sør (botaniserings-punkt 2) til fjellpasset ca. 280 m.o.h. nord for Vannhaugen (jfr. foto 1). De to traseene (henholdsvis rød og blå) har dermed et botaniseringspunkt i lia øst for dalen (punkt 1) og et i lia vest for dalen (punkt 2, kart 1). 6

7 Punkt 1. Vanlig bjørk (10 12 meter) med høystaudevegetasjon Mjødurt Filipéndula ulmária 10 Store bregner (strutseving, Matteúccia struthiópteris, 20 ormetegl) Dryópteris filix-mas Enghumleblom Geum rivále 5 Fuglevikke Vícia cracca 10 Marikåpe (eng og fjell) Alchemílla vulgaris, A. alpína 10 Ballblom Tróllius europáeus 10 Engsyre Rumex acetósa x Skogrøyrkvein Calamaróstis purpúrea 5 Sølvbunke Deschampsia caespitosa 5 Gulaks Anthoxánthum odorátum x Vendelrot Valeriána sambucufólia x Norsk vintergrønn Pýrola norvéegica x Turt Cicérbita alpina 5 Punkt 2. Vanlig bjørk (10-12 m) med høystaudevegetasjon Store bregner Strutseving Matteúccia struthiópteris 10 Ormetelg Dryópteris filix-mas 10 Skogstorkenebb Geranium silvaticum 20 Turt Cicérbita alpina 10 Engsyre Rumex acetósa 5 Ballblom Tróllius europáeus 10 Blåbær Vaccinium myrtillus 10 Skogrørkvein Calamaróstis purpúrea 10 Høystaudevegetasjonen går over til lynghei med krekling, blåbær og tyttebær som dominerende arter jo høyere opp i lia og opp mot fjellpasset en kommer. Fra fjellpasset vest for Vannhaugen og til Bøtneset (i alt ca. 11 km) har traseen følgende punktvise botaniseringer: Punkt 3. Lynghei og snøleier i selve fjellpasset - grasmyr og lyng. - snøleievegetasjon med mest dvergvier og finnskjegg - krekling og dvergbjørk i andre områder 7

8 Traseen går fra fjellpasset og ned i Storelvdalen (Nordbotnen og Sørbotnen) og over Storelva med høystaudevegetsjon i dalbotnen og opp dalen på sørsiden, til botaniseringspunkt 4. Punkt 4. Nedover (sørover) Vannstudalen mot østsiden av Laneskollen Oppe i dalføret overveiende lyngvegetasjon og snøleievegetasjon. Nede i dalføret og langs fjellsiden øst for kollen, overveiende krypende fjellbjørk avbrutt av rabber med lyngvegetasjon. Registrert en plante av arten kongsspir (Pedicularis sceptrum-carolinum). Punkt 5. Li. Forholdsvis rik vegetasjon. Snøleieplanter Blåbær Vaccinium myrtillus 50 Marikåpe Alchemílla vulgaris 10 Krypende fjellbjørk Betula tortuosa Ballblom Tróllius europáeus Skogstorkenebb Geranium silvaticum 40 Engsyre Rumex acetósa Finnskjegg Nardus stricta Sølvbunke Deschampsia caespitosa Småbregner (fugletelg) Gymnocárpium dryópteris Punkt 6. Lynghei Krekling Empetrum hermaphroditum 60 Rypebær Arctostaphlos alpina Skrubbær Cornus suecica Røsslyng Callúna vulgáris Blåbær Vaccinium myrtillus 40 Finnskjegg Nardus stricta Rødsvingel Festuca rubra Sauesvingel Festuca ovina Harerug Bistórta vivipara Engsyre Rumex acetósa Einer Juníperus commúnis 8

9 Punkt 7. Li (over ferjeleiet). Skredjord meget rik vegetasjon Fuglevikke Vícia cracca 5 Ballblom Tróllius europáeus 10 Skogstorkenebb Geranium silvaticum 15 Kvitbladtistel Círsium heterophýllum x Flekkmarihand Dactylorhíza maculáta x Mjødurt Filipéndula ulmária 10 Tiriltunge Lotus corniculátus x Marikåpe Alchemílla vulgaris 10 Fjellmarikåpe Alchemílla alpína 5 Sløke Angélica sylvéstris Enghumleblomst Geum rivále Engsoleie Ranúnculus acris Engkall Rhinánthus minor 30 Gullris Solidágo virgaúrea Sibirgrasløk Állium oleráceum Hårfrytle Lúzula pilósa Sølvbunke Deschampsia caespitosa 2-3 vierarter Salix phylicifólia, S.glauca, S. 15 lapponum Kvitmosemyr med starr I traseen fra ovenfor ferjeleiet og sørover til Bøtneset er det mye bergknauser, med Krekling og annen lyngvegetasjon på knausene og fjellbjørk med høystauder i senkningene. b. Traseene på Ringvassøya Trase 2. Fra Kjerringvika, blå linje på kart 2 Trase 2 går fra Kjerringvika ca. 3 km rett sør, øst for Storheia, og vinkler sør-vest ca. 3 km øst for Hornheia. Sør for Hornheia vinkler traseen ca. 4 km nesten rett vest, opp til ca. 380 m.o.h. nord for Blåfjellet (foto 7) og videre over fjellet og ned til Norddalen ca. 250 m.o.h.. Deretter vinkler traseen igjen sørover og følger dalsiden ca. 2 km ned til trafostasjonen ved Hessfjorden. Denne traseen har 9 botaniseringspunkter, merket 1 9 på vedlagt kart 2. Punkt 1. Åpen bjørkeskog (8 10 m) med gras og noe høystauder Gammel bjørkeskog, med godt innslag av beiteplanter halvgras/gras/lyng, tiriltunge bregner. På nakne knauser vesentlig krekling. 9

10 Punkt 2. Åpen bjørkeskog med grasbeite, øst for Storheia Dominert av grasarter: Sølvbunke (Deschampsia caespitosa) Sauesvingel (Festuca ovina) Finnskjegg (Nardus stricta) Gulaks (Anthoxánthum odorátum) Punkt 3. Grasmyr, mellom Storheia og Hornheia Starrarter (Nordlandstarr, flaskestarr, rundstarr, stivstarr, sennegras og slirestarr) myrull (Eriophorum vaginatum) kvitlyng (Andromeda polifolia) bukkeblad(menyanthes trifoliata) blokkebær (Vaccinium uliginosum) snelle (Equisetum sylvaticum) Punkt 4. Hornheia, sør-østlig del Halvhøy/krypende fjellbjørk (5 m høy) med lyng og gras Krekling Empetrum hermaphroditum 30 Taggbregne Polýstichum lonchítis x Storbregne Matteúccia struthiópteris 15 Engsyre Rumex acetósa x Teiebær Rubus saxátilis x Sauesvingel Festuca ovina 25 Finnskjegg Nardus stricta 20 Punkt 5. Blåfjell, nord-østlig nut (foto7) Impediment 15 Krekling Empetrum hermaphroditum 30 Blåbær/blokkebær Vaccinium myrtillus/ Vaccinium 20 uliginosum Fjelltistel Saussúrea alpína Fjellmarikåpe Alchemílla alpína 20 Gras (se 4) Moser og lav Sphagnum fuscum-gruppen/ 5 Polytrichum commune/cladonia impexa Dvergvier Salix herbácea 10 10

11 Punkt 6. Nord for Blåfjell Impediment 5 Krekling Empetrum hermaphroditum 25 Andre lyngarter 20 Gras: Smyle Deschámpsia flexuósa Rødsvingel Festuca rubra 25 Finnskjegg Nardus stricta Sølvbunke Deschampsia caespitosa Dvergbjørk Betula nana 10 Vier Moser og lav Salix phylicifólia Sphagnum fuscum-gruppen/ Polytrichum commune/cladonia impexa 15 Punkt 7. Nord for Blåfjell Impediment 15 Krekling Empetrum hermaphroditum 20 Dvergbjørk Betula nana 15 Blåbær Vaccinium myrtillus 10 Blokkebær Vaccinium uliginosum 5 Mose (kvitmose + diverse moser) Sphagnum fuscum-gruppen 10 Tyttebær Vaccinium vitis idaea 5 Kvitlyng Andromeda polifolia 5 Diverse 10 Grønnvier Salix phylicifólia 5 Fjellbjørk Betula tortuosa x Punkt 8. Norddalen Mjødurt Filipéndula ulmária 15 Marikåpe Alchemílla vulgaris 25 Fuglevikke Vícia cracca 5 Kvitbladtistel Círsium heterophýllum 5 Sølvbunke Deschampsia caespitosa 5 Sløke Angélica sylvéstris 5 Bregner (strutsevenge) Matteúccia struthiópteris 10 Storkenebb Geranium silvaticum 5 Kvitmose Sphagnum fuscum-gruppen 15 11

12 Diverse Gullris Engsoleie Fjelltimotei Smyle Teiebær Grønnvier Solidágo virgaúrea Ranúnculus acris Phleum alpínum Deschámpsia flexuósa Rubus saxátilis Salix phylicifólia 10 Punkt 9. Norddalen Blåbær Vaccinium myrtillus 40 Blokkebær Vaccinium uliginosum 20 Krekling Empetrum hermaphroditum 15 Smyle Deschámpsia flexuósa 5 Fjelltimotei Phleum alpínum 3 Skrubbær Cornus suecica 5 Tyttebær Vaccinium vitis idaea 5 Diverse Gulaks Anthoxánthum odorátum Sølvbunke Deschampsia caespitosa 7 Engkvein Agróstis ténuis Trase 1. Fra Storneset, rød linje på kart 2 Trase 1 går fra Storneset og ca. 7 km i rett linje sørover, vest for Storheia og Hornheia og ned mot Lauvslett ved Hessfjorden/Langsundet. Traseen vinkler deretter vestover og følger lia ca. 4 km mellom 50 og 100 m.o.h. til Norddalen, der den igjen vinkler sørover (som trase 2) og følger denne ca. 1 km til trafostasjonen. Trase 1 har følgende 6 punkter, 1 6 på vedlagt kart: Punkt 1. Lyngås, ca. 500 m sør for Storneset Karrig ås med kreklingmark. Punkt 2. Åpen bjørkeskog, m, vest for Storheia Betydelig bjørkeskog (unntatt i starten). Godt til middels beite i gammel bjørkeskog med innslag av skogsmyr (ca. 0,5 m dyp). Punkt 3. Grasmyr, mellom Storheia og Hornheia 12

13 Starr (stivstarr, nordlandsstar, Carex bigelowi,c. aquátilis rundstarr, finnskjegg) C.rotundata, Nardus stricta Hårfrytle Lúzula pilósa Myrull (torv/dusk) Eriophorum vaginatum E. angustifólium Små-/grønnvier Salix arbúscula og S. phylicifólia Dvergbjørk Betula nana Punkt 4. Bjørkeskog med lyng, gras og høystauder vest for Hornheia Krekling Empetrum hermaphroditum Blåbær Vaccinium myrtillus Tyttebær Vaccinium vitis idaea 60 Røsslyng Callúna vulgáris Smyle Deschámpsia flexuósa Finnskjegg Nardus stricta Sauesvingel Festuca ovina Rødsvingel Festuca rubra Sølvbunke Deschampsia caespitosa Geitsvingel Festúca vivípara 40 Kvitbladtistel Círsium heterophýllum Skrubbær Cornus suecica Stri kråkefot Lycopofium annotinum Enghumleblom Geum rivále Ballblom Tróllius europáeus Fuglevikke Vícea cracca Mjødurt Filipéndula ulmária Marikåpe Alchemílla vulgaris Tettegras Pinguícula vulgáris x Molte Rubus chamaemorus x Teiebær Rubus saxátilis x Småbregner(fugletelg) Gymnocárpium dryópteris x Storbregner(taggbregne) Polýstichum lonchítis x Småvier Salix arbúscula x Grønnvier Salix phylicifólia x Dvergbjørk Betula nana x Einer Juníperus commúnis x Lite plantefelt med gran 0,5-2 m mellom pkt 3 og 4 13

14 Punkt 5. Grasmyr, sør for Hornheia Myrlendt med mye finnskjegg + starr (slirestarr) + mose Punkt 6. Bjørkeskog (10 12 m) mellom Lauvslett og Norddalen Skråli med skredjord. Bjørk, rogn og vier med høystaudevegetasjon. Mjødurt Filipéndula ulmária 10 Ballblom Tróllius europáeus 10 Storbregne (strutsevinge) Matteúccia struthiópteris 15 Sløke Angélica sylvéstris x Sølvbunke Deschampsia caespitosa 5 Engkvein Agróstis ténuis 5 Svingel Festuca rubra, F. ovina 5 Skogrøyrkvein Calamaróstis purpúrea x Krekling Empetrum hermaphroditum 5 Blåbær Vaccinium myrtillus 5 Teiebær Rubus saxátilis x Molte Rubus chamaemorus x Kvitbladtistel Círsium heterophýllum x Flekkmarihand Dactylorhíza maculáta x Tettegras Pinguícula vulgáris x Marikåpe Alchemílla vulgaris 5 Fjellmarikåpe Alchemílla alpína 5 Fjelltistel Saussúrea aplina x Enghumleblom Geum rivále x Storkenebb Geranium silvaticum x Kvitmose (rødbrun) + kvitmose Sphagnum magellanicum, S. x fuscum Småbregner Gymnocárpium dryópteris 5 Myrull Eriophorum vaginatum E. x angustifólium Starr Carex rostráta, C. rotundáta, 5 C.aquátilis Hårfrytle Lúzula pilósa x Noen steder steinblokker Trase 3. Fra Storneset, gul linje på kart 2. Trase 3 går fra Storneset og følger den gamle kraftlinjen ca. 4 km sørover ved bebyggelsen langs Grunnfjorden (jfr. foto 5). Fra Rydningen går traseen opp lia vest for Hornheia ca. 3 km til den møter trase 1 sør for Hornheia. Deretter følges trase 1 ca. 5 km via Lauvslett til trafostasjonen i Hessfjorden. 14

15 Trase 3 har følgende 7 analysepunkter, 1 7 på kart 2: Punkt 1. Lyng og grasmark (beite) ca. 500 m sør for Storneset Krekling Tyttebær Sauesvingel Engrapp Sølvbunke Kvitbladtistel Fjellmarikåpe Ryllik Engkall Følblom Empetrum hermaphroditum Vaccinium vitis idaea Festuca ovina Poa pratensis Deschampsia caespitosa Círsium heterophýllum Alchemílla alpína Avhilléa millefólium Rhinánthus minor Leóntodon autumnális Punkt 2. Gammel eng og beitemark, ca. 1,2 km sør for Storneset ( m fra husene) Sølvbunke Engrapp Engvein Rødsvingel Timotei Deschampsia caespitosa Poa pratensis Agróstis ténuis Festuca rubra Phleum praténse 100 Punkt 3. Lyngmark Krekling Empetrum hermaphroditum 75 Tyttebær Vaccinium vitis idaea 25 Blåbær Vaccinium myrtillus Punkt 4. Lyngmark og grasmyr Grasmyr (starr, myrull, sauesvingel, 50 finnskjegg) Lyngmark i skog (krekling, blåbær, tyttebær) 50 15

16 Punkt 5. Bjørkeskog med lyng, gras og høystauder Krekling Blåbær Tyttebær Røsslyng Smyle Finnskjegg Sauesvingel Rødsvingel Sølvbunke Geitsvingel Kvitbladtistel Skrubbær Stri kråkefot Enghumleblom Ballblom Fuglevikke Mjødurt Marikåpe Tettegras Molte Teiebær Småbregner(fugletegl) Storbregner(taggbregne) Småvier Grønnvier Dvergbjørk Einer Lite plantefelt med gra 0,5-2 m mellom pkt 5 og 6 Empetrum hermaphroditum Vaccinium myrtillus Vaccinium vitis idaea Callúna vulgáris Deschámpsia flexuósa Nardus stricta Festuca ovina Festuca rubra Deschampsia caespitosa Festúca vivípara Círsium heterophýllum Cornus suecica Lycopofium annotinum Geum rivále Tróllius europáeus Vícea cracca Filipéndula ulmária Alchemílla vulgaris Pinguícula vulgáris Rubus chamaemorus Rubus saxátilis Gymnocárpium dryópteris Polýstichum lonchítis Salix arbúscula Salix phylicifólia Betula nana Juníperus commúnis Punkt 6. Grasmyr, sør for Hornheia (jfr. punkt 5, trase 2) Myrlendt med mye finnskjegg + starr (slirestarr)+ mose 16

17 Punkt 7. Bjørkeskog (10-12 m) mellom Lauvslett og Norddalen Skråli med skredjord. Bjørk, rogn og vier med høystaudevegetasjon. Mjødurt Filipéndula ulmária 10 Ballblom Tróllius europáeus 10 Storbregne (strutsevinge) Matteúccia struthiópteris 15 Sløke Angélica sylvéstris x Sølvbunke Deschampsia caespitosa 5 Svingel Festuca rubra, F. ovina 5 Engkvein Agróstis ténuis 5 Skogrøyrkvein Calamaróstis purpúrea x Krekling Empetrum hermaphroditum 5 Blåbær Vaccinium myrtillus 5 Teiebær Rubus saxátilis x Molte Rubus chamaemorus x Kvitbladtistel Círsium heterophýllum x Flekkmarihand Dactylorhíza maculáta x Tettegras Pinguícula vulgáris x Kvitmose (rødbrun) + kvitmose Sphagnum magellanicum, S. 5 fuscum Skogstorkenebb Geranium silvaticum 10 Turt Cicérbita alpina 5 Marikåpe Alchemílla vulgaris 5 Fjelltistel Saussúrea aplina x Fjellmarikåpe Alchemílla alpina x Enghumleblom Geum rivále x Småbregner Gymnocárpium dryópteris 5 Myrull Eriophorum vaginatum E. x angustifólium Starr Carex rostráta, C. rotundáta, 5 C.aquátilis Hårfrytle Lúzula pilósa x Noen steder steinblokker Trase 4. Fra Brennes, grønn linje på kart 2 Trase 4 går fra Brennes og ca. 3 km i retning sør-vest bak Finelvaksla. Derfra vinkler linjen nesten rett sør, øst for Blåryggen (jfr. foto 6) og vest for Hårskolten ca. 7 km til den møter trasevalg 2 i Norddalen, der den følger trase 2 ca. 2 km ned til trafostasjonen. 17

18 Trase 4 har følgende 7 punkter, 1 7 på kart 2: Punkt 1. Bjørkeskog, med lyngrabber, grasmyrflekker og høystauder (jfr. pkt.2) Punkt 2. Kreklingmark, Finelvaksla Krekling Empetrum hermaphroditum 25 Gras: Smyle Deschámpsia flexuósa Rødsvingel Festuca rubra 25 Finnskjegg Nardus stricta Sølvbunke Deschampsia caespitosa Andre lyng 20 Dvergbjørk Betula nana 10 Grønnvier Salix phylicifólia Impediment 5 Moser og lav Sphagnum fuscum-gruppen/ Polytrichum commune/cladonia impexa 15 Punkt 3. Impediment (Blåryggen, øst) Impediment % Punkt 4. Lynghei Krekling Empetrum hermaphroditum 35 Dvergbjørk Betula nana 20 Blåbær/blokkebær Vaccinium myrtillus/ Vaccinium 10 uliginosum Kvitlyng Andromeda polifolia 5 Tyttebær Vaccinium vitis idaea 5 Bjørnemose Polytrichum commune 5 Kvitmose Sphagnum fuscum-gruppen Annet (gras) 10 Skrubbær Cornus suecica 2? Hårfrytle Lúzula pilósa 1? Rødsildre Saxifraga oppositifólia Fjellsmelle Siléne acaúlis 5-10 Fjellpryd Diapénsia lappónica 18

19 Punkt 5. Grasmyr Smyle Deschámpsia flexuósa 15 Gulaks Anthoxánthum odorátum 15 Fjelltimotei Phleum alpínum 5 Sølvbunke Deschampsia caespitosa 15 Finnskjegg Nardus stricta 15 Sauesvingel Festuca ovina 15 Stivstarr Carex bigelowii 15 Rabbesiv Juncus trífidus Marikåpe Alchemílla vulgaris Kvitbladtistel Círsium heterophýllum Vier (sølv/lapp) Salix glauca/lappónum Skogrøyrkvein Calamaróstis purpúrea Storkenebb Geranium silvaticum 5 Skrubbær Cornus suecica Dvergbjørk Betula nana Kvitmose Sphagnum fuscum-gruppen Blåbær Vaccinium myrtillus Ballblom Tróllius europáeus Storsyre Rumex acetósa Skogsnelle Equisetum sylvaticum Punkt 6. Grasmyr Blåbær Vaccinium myrtillus 40 Blokkebær Vaccinium uliginosum 20 Krekling Empetrum hermaphroditum 15 Smyle Deschámpsia flexuósa 5 Fjelltimotei Phleum alpínum 3 Skrubbær Cornus suecica 5 Tyttebær Vaccinium vitis idaea 5 Diverse Gulaks Anthoxánthum odorátum Sølvbunke Deschampsia caespitosa 7 Engkvein Agróstis ténuis 19

20 Punkt 7. Norddalen Mjødurt Filipéndula ulmária 15 Marikåpe Alchemílla vulgaris 25 Fuglevikke Vícia cracca 5 Kvitbladtistel Círsium heterophýllum 5 Sølvbunke Deschampsia caespitosa 5 Sløke Angélica sylvéstris 5 Bregner (strutsevenge) Matteúccia struthiópteris 10 Storkenebb Geranium silvaticum 5 Kvitmose Sphagnum fuscum-gruppen 15 Diverse Gullris Solidágo virgaúrea Engsoleie Ranúnculus acris Fjelltimotei Phleum alpínum 10 Smyle Deschámpsia flexuósa Teiebær Rubus saxátilis Grønnvier Salix phylicifólia c. Kommentarer Traseen på Vannøya I traseen på vannøya, til sammen ca 15 km lang, er det hovedsakelig tre typer vegetasjon eller plantesamfunn, henholdsvis lyngmark, bjørkeskog med høystauder og grasmyr. - Lyngmark, har hovedsakelig krekling, blåbær, blokkebær, tyttebær og rypebær. I tillegg finner en relativt mye av kvitlyng, røsslyng og skrubbær. Mellom lyngartene vokser det svært varierende mengder av rødsildre, fjellsmelle og fjellpryd. - Bjørkeskog med høystauder, har hovedsakelig skogstorkenebb, mjødurt, ballblom, sølvbunke, smylebunke, skogrørkvein og store bregner som strutseving og ormetegl. - Grasmyr, har hovedsakelig starrarter (varierende mengder av rundstarr, flaskestarr, nordlandsstarr, stivstarr og sennegras), myrull (torvmyrull og duskmyrull) og finnskjegg. 20

21 Det forekommer ulike former av impediment, som en del nakne bergskrenter, blokkpartier og flekker med nakent fjell, men disse arealene har arealmessig ikke nevneverdig omfang. Av de i alt 7 inntegnede botaniske analysepunktene og i tillegg 5 beskrevne plantesamfunn ligger 4 på areal dominert av lyngmark, 6 på areal dominert av bjørkeskog med vesentlig høystauder og 2 på areal dominert av grasmyr. Den prosentvise arealen mellom de tre hovedplantesamfunnene anslås til ca. 35 prosent lyngmark, ca. 50 prosent bjørkeskog med høystauder og ca. 15 prosent grasmyr. Impediment finnes vesentlig innenfor lyngarealene. Arealene av lyngmark ligger hovedsakelig på grunn torv (råhumus) av tykkelse mellom 10 cm og 30 cm. Arealene av bjørkeskog med høystauder ligger hovedsakelig på mineraljord med tykkelse cm og ned til ca. 1 meter, mens arealene av grasmyr hovedsakelig ligger på torvlag mellom 0,5 m og 1 m tykkelse. Det er ikke påvist botaniske verneverdier, av enkeltarter (rødlistearter) eller av vegetasjonstyper (truede vegetasjonstyper) definert av Direktoratet for Naturforvaltning (1998) innenfor de undersøkte områdene av kraftlinje trase på Vannøya. Det er heller ikke funnet antydet botaniske verneverdier for det undersøkte området etter gjennomgang av Flora of Troms Fylke (Benum 1958) og revidert utgave (Engelskjøn og Skifte 1995). Traseene på Ringvassøya De fire traseene på Ringvassøya har alle en total lengde på ca. 12 km. En trase (2) går opp fra Kjerringvika, to traseer (1 og 3) går fra Storneset og en (4) går fra Brennes. På Ringvassøya kan en skille mellom følgende fire vegetasjonstyper: - Lyngmark, har hovedsakelig krekling, blåbær, blokkebær, tyttebær og rypebær. I tillegg finner en relativt mye av kvitlyng, røsslyng og skrubbær. Mellom lyngartene vokser det svært varierende mengder av rødsildre, fjellsmelle og fjellpryd - Bjørkeskog med grasmark, har hovedsakelig sauesvingel, rødsvingel, engkvein, finnstopp, sølvbunke, smyle og fjelltimotei. 21

22 - Bjørkeskog med høystauder, har hovedsakelig skogstorkenebb, mjødurt, ballblom, sølvbunke, smylebunke, skogrørkvein og store bregner som strutseving og ormetegl. - Grasmyr, har hovedsakelig starrarter (varierende mengder av rundstarr, flaskestarr, nordlandsstarr, stivstarr og sennegras), myrull (torvmyrull og duskmyrull) og finnskjegg. Bjørkeskog med grasmark er en vegetasjonstype som utmerker seg spesielt på deler av trase 2 og trase 1. Bjørkeskogen er her åpen, slik at det kommer mye lys ned til skogbunnen. Dette, sammen med noe skrinnere jord, gjør at høystaudene ikke trives i denne vegetasjonstypen. De fire traselinjene kan etter botaniseringen, vegetasjonsmessig kort beskrives på følgende måte: Trase 2. Blå linje på vedlagt kart. Traseen har 9 punkter. De første ca. 3 km fra Kjerringneset til østsiden av Storheia har hovedsakelig bjørkeskog med grasmark (jfr. punkt 1 og. punkt 2). Deretter følger ca. 2 km med dominerende grasmyr og skog til øst for Hornheia(jfr. punkt 3). På den sørlige del av Hornheia er vegetasjonen mer dominert av lyngmark i delvis krypende fjellbjørk(jfr. punkt 4). Her vinkler traseen ca. 4 km vestover til nuten av Blåfjell og videre over fjellet til Norddalen. Først passeres et område med bjørkeskog med høystauder og delvis grasmyr dominert av starr-arter. På Blåfjell domineres vegetasjonen av lyngmark (jfr. punkt 5, 6, 7 og 8) med større og mindre partier av impediment (jfr. foto 7). I Norddalen vinkler traseen igjen sørover ca. 2 km gjennom bjørkeskog med høystauder (punkt 9) ned til trafostasjonen i Hessfjorden. Den prosentvise en mellom vegetasjonstypene, er basert på antall observasjons punkter innenfor ulike vegetasjonstyper og etter kontrollmålinger på kart. Dette gir følgende for trase 1: 30 prosent lyngmark, 60 prosent bjørkeskog med grasmark og bjørkeskog med høystauder, og 10 prosent grasmyr. Trase 1. Rød linje på vedlagt kart. Traseen har 7 punkter. Den første 1 km fra Storneset går over en ås dominert av krekling på skrint råhumuslag. Deretter følger traseen ca. 4 km vest for Storheia, med åpen bjørkeskog med grasmark (punkt 2), passerer et grasmyrområde (punkt 3) 22

23 og går opp lia vest for Hornheia. Her er bjørkeskog med grasmark, noe lyngmark og høyere opp i lia bjørkeskog med høystauder (jfr. punkt 4) (foto 8), til Hornheia sør (punkt 5). Sør for Hornheia passerer traseen et grasmyr område før den ved Lauvslett vinkler vestover og følger lia med skredjord og bjørkeskog med høystauder (jfr. punkt 6) til Norddalen og trafostasjonen ved Hessfjorden. Den prosentvise en mellom vegetasjonstypene, basert på antall observasjons punkter innenfor ulike vegetasjonstyper og etter kontrollmålinger på kart, gir følgende for trase 2: 10 prosent lyngmark, 75 prosent bjørkeskog med grasmark og bjørkeskog med høystauder, og 15 prosent grasmyr. Trase 3. Gul linje på vedlagt kart. Traseen har 7 punkter. Følger i starten en gammel kraftlinje ca. 4 km. Den første 1 km går over grasbeite og lyngmark (punkt 1). Deretter vinkler traseen (linjen) noe og passerer delvis over dyrket mark og delvis over beite i ca. 1, 5 km, ca m fra bebyggelsen (punkt 2). Deretter går traseen over lyngmark og myr (punkt 3 og 4) over Langnes og mot bunnen av Grunnfjord, der linjen går mellom bebyggelsen. Her (ved Rydningen) forlater trase 3 den gamle kraftlinjen og fortsetter sørover opp lia vest for Hornheia (punkt 5) til sørdelen av Hornheia (punkt 6). Her følger trase 3 samme lei som trase 1, via Lauvslett (jfr. punkt 7) og til Norddalen og trafostasjonen ved Hessfjorden. Den prosentvise en mellom vegetasjonstypene, basert på antall observasjons punkter innenfor ulike vegetasjonstyper og etter kontrollmålinger på kart, gir følgende for trase 3: 5 prosent lyngmark, 70 prosent bjørkeskog med grasmark og bjørkeskog med høystauder, og 25 prosent grasmyr (inkludert innmark). Trase 4. Grønn linje på vedlagt kart. Traseen går fra Brennes og har 6 punkter. I starten går traseen ca. 2 km gjennom småkupert terreng med bjørkeskog med en del høystauder og lyngmark til vest for Finelvaksla ca. 300 m.o.h. (punkt 1 og punkt 2). Deretter vinkler traseen sør, passerer øst for Blåryggen (punkt 3) og vest for Hårskolten (punkt 4, 5 og 6) (foto 9) til 23

24 den kommer ned i Norddalen ca. 250 m.o.h. (punkt 7) samme sted som linjetrase 2. Herfra følges Norddalen til trafostasjonen ved Hessfjorden. Den prosentvise en mellom vegetasjonstypene, basert på antall observasjons punkter innenfor ulike vegetasjonstyper og etter kontrollmålinger på kart, gir følgende for trase 4: 60 prosent lyngmark, 30 prosent bjørkeskog med grasmark og bjørkeskog med høystauder, og 5 prosent grasmyr. For denne traseen kommer i tillegg ca. 5 prosent impediment. Heller ikke på Ringvassøya er det påvist botaniske verneverdier, av enkeltarter (rødlistearter) eller av vegetasjonstyper (truede vegetasjonstyper) definert av Direktoratet for Naturforvaltning (1998a, 1998b) innenfor de undersøkte områdene av kraftlinje traseer. Det er heller ikke funnet antydet botaniske verneverdier for det undersøkte området etter gjennomgang av Flora of Troms Fylke (Benum 1958) og revidert utgave (Engelskjøn og Skifte 1995) samt Flora i reinbeiteland (Warenberg m.fl. 1997). III. Kraftlinjenes (Vindkraftverkenes) påvirkning av eventuelle viktige botaniske verdier, for eksempel i form av økt ferdsel, nedbygging, drenering og erosjon Til tross for at det ikke er påvist verneverdige plantearter eller plantesamfunn i de undersøkte områder er dette ikke grunn til å behandle flora og vegetasjon på en uaktsom må i forbindelse med eventuell utbygging. Dette er subarktiske områder der større skader på vegetasjon kan få uante følger. Det en først og fremt vil påpeke i denne sammenheng er at snauhogst av skog vil forekomme, uansett hvilken trase en måtte velge. I de her berørte områder, der skogbevokst areal utgjør bare 5 10 prosent av all utmark, vil snauhogst i belter på 18 m over mange kilometer utgjøre relativt stor andel av skogen. Når en vet at skogen danner le for andre planter, som igjen skal gi mat til dyr og fugler, som igjen er en del av den menneskelige føde, da er det lett å forstå at skog i disse nordområdene 24

25 har større verneverdi enn skog lenger sør i landet. I tillegg nyttes skogen fortsatt i stor grad til brensel for den enkelte ved selvhogst og for noen for salg. Større hogstflater, som en kan betegne slike store kraftlinjetraseer, kan også føre med seg positive resultater. Det er en kjent sak at både grasvekst og bær-produksjon av ville bær som eks. blåbær, tyttebær og krekling vil tilta på snauhogde skogsflater. Disse lyselskende artene vil overta areal i stedet for høystauder som er mer skyggeavhengige (jfr. foto 10). Selv om produksjon av ville bær vil øke på snauhogde skogsflater er det imidlertid ikke sikkert at folk flest vil tørre å nytte denne ressursen i redsel for elektromagnetisk skade. Som mat til dyr og vilt vil slik produksjonsøkning sannsynligvis være positiv (Staaland m.fl. 1995). Enkelte steder, der linjetraseen vil gå gjennom tett halvhøy skog i kupert terreng, kan snauhogst komme til å fjerne viktige skjulesteder for større vilt. Når det er snakk om eventuell ferdsel, nedbygging, drenering og erosjon, har bygging av linjetraseer mindre betydning. Likevel er det grunn til å peke på at friluftsaktivitet kan bli påvirket negativt etter fjerning av vegetasjon i større kraftlinjetraseer, mens nedbyggingen her dreier seg om plassering av stolper og master. I forbindelse med linjebygging er det relativt lite areal som vil bli direkte nedbygget sammenlignet med det som skal skje innenfor selve vindkraftparken. Men, til tross for at revegetering skal gjøres rundt hvert stolpeoppsett eller masteoppsett, vil det kreve en viss grunnavgivelse. Dersom en legger de tekniske data til grunn er det ikke urealistisk å regne med at hvert stolpeoppsett eller masteoppsett vil kreve et areal på ca. 50 m² (10 m x 5 m = 50 ²) selv etter at reparasjon er gjennomført. For en linjetrase fra Fakken og til Hessfjorden, med til sammen 180 stolpeoppsett gir dette et samlet areal på ca. 10 dekar. Dersom en regner med en forproduksjon på 71 forenheter (f.e.) pr.dekar i slik utmark (Samuelsen 2001) blir det samlede tap av beite for småfe ca. 700 f.e. årlig, noe som utgjør grasbeite til ca. 10 småfe årlig. 25

26 Imidlertid, det er foran nevnt at beiteveksten i snauhugde kraftlinjetraseer vil øke på grunn av økt tilførsel av lys. Det beregnede tap grunnet nedbygging av areal vil m.a.o. kunne oppveies med bedre beite ellers i traseen. IV. Plantilpasninger for å redusere eventuelle negative konsekvenser avbøtende tiltak Trasevalg er den klareste måte å gjennomføre avbøtende tiltak på i sammenheng med linjebygging. Deretter kommer reparasjon av skader på planter og jord (revegetering). Når det gjelder trasevalg, er det to hovedfaktorer som er avgjørende fra en vegetasjonsmessig synsvinkel: - Tap av/skade på vegetasjon (eks. skoghogst, beite og innmark) - Estetisk resultat Dersom en betrakter disse to faktorene sammen kan en danne seg et bilde av de ulemper eller skader som ulike traseer vil kunne få. - Trase 1, rød linje: Vil forårsake større skade på vegetasjonen ved at det ryddes mye, delvis fin skog, i nær avstand til bebyggelsen. Dette har også en estetisk minus ved at traseen blir lett synlig fra bebyggelsen. - Trase 2, blå linje. Vil også gi stor skade på vegetasjon ved skogrydding, men dette vil bli betydelig mindre enn for trase 1 fordi trase 2 går over mer myrland og dårligere skog øst for Storheia og Hornheia. Den estetisk siden vil også være av mindre ulempe i området øst for Storheia og Hornheia fordi traseen ikke vil bli synlig fra bebyggelsen. Denne traseen har imidlertid en ulempe ved at det må ryddes skog opp mot skogbandet i Norddalen på vestsiden av Blåfjellet. - Trase 3, gul linje. Vil forårsake betydelig ulempe ved at traseen går over beite og innmark de ca. 4 første km og deretter langs en fin skogli relativt nært bebyggelsen vest for Hornheia. Dessuten vil den estetiske faktoren bli negativ ved at traseen i skoglia vest for Hornheia blir svært godt synlig fra bebyggelsen. 26

27 - Trase 4, grønn linje. Vil gi liten skade med skogrydding i starten ved Bøtneset, men er betydelig mer uheldig ved at det må ryddes skog langs skogbandet i Norddalen (slik som for linje 2). Dessuten vil det bli skade og tap av fjellbeite i Hårskolten, vest. Rent estetisk vil denne traseen ha mindre ulempe. Etter dette er det trase 4 (grønn) og trase 2 (blå) som kommer best ut av den samlede vurderingen, og vil være å tilrå fra synsvinkel Flora og vegetasjon, mens trase 1 og spesielt trase 3 kommer dårligst ut av vurderingen. Et nytt alternativ, som ikke er nevnt i planen, er en kombinasjon av første del av trase 2 og siste del av trase 1 (eller 3). Da vil det fortsatt gå med en del skog og skogsbeite, men en unngår å miste den beste skogen og den lett synlige del av trase 1, og unngår hogst av skog opp mot skoggrensen i Norddalen. Den andre hovedmåten å gjennomføre avbøtende tiltak på, etter at trasevalg er gjort, gjelder reparasjon av skadet areal. Det omhandler reparasjon av hydrologiske, edafiske og botaniske skader. I forbindelse med linjebygging vil det også, som nevnt under kap. III, bli en god del transport av materiell, i tillegg til direkte tap og skader ved stolpeoppsett. Det er ikke til å unngå at transport vil komme til å forårsake en del skade i forbindelse med stolpe/maste bygging som ødelagt areal av større og mindre omfang. I den forbindelse vil en enkelte steder også oppleve forandring av naturlige vannveier og fare for fremtidig erosjon. Det vil være et svært viktig avbøtende tiltak at slike skader blir reparert på en faglig forsvarlig måte av instanser som besitter slik kompetanse. Slike reparasjoner vil selvsagt også være et avbøtende tiltak for direkte tap/nedbygging av areal. V. Sammendrag For bygging av 132 kv kraftlinje fra Fakken (Vannøya) til Hessfjorden (Ringvassøya) i forbindelse med vindkraftverk ved Fakken ønsker Troms Kraft Nett A/S gjennom Grøner A/S en delutredning om Flora og vegetasjon for konsekvensutredningen (KU). 27

28 Linjetraseen(e) går fra vindmølleparken ved Fakken, Vannøya (ca ` Nord/20 05`øst) til trafostasjonen ved Hessfjorden, Ringvassøya (ca `nord/19 25`øst) (se vedlagt kart 1 og kart 2). Delutredning Flora og vegetasjon over kraftlinjetraseene fra Fakken vindpark til trafostasjonen ved Hessfjorden er utarbeidet med bakgrunn i botanisering og befaring av områdene, gjennomgang av nødvendig litteratur, kontakt med lokalbefolkning samt med kompetanse og erfaring ellers fra lignende oppdrag. På Vannøya går linjetraseen fra kraftstasjonen ved mølleparkens vestgrense, krysser Nordvannvågen med to mulige alternativer (rød linje sør, blå linje nord) og går opp til sitt høyeste punkt (ca. 280 m.o.h.) ved Vannhaugen vest for Nordvannvågdalen og til Bøtneset. På Ringvassøya er det tre linjetraseer fra Storneset (1,3) og Kjerringvika (2) med henholdsvis rød, gul og blå farge på vedlagt kart 2, mens traseen fra Brennes (4) har grønn farge på vedlagt kart 2. Trase 1, 2 og 3 er forsøkt tegnet inn på foto 4. Det er ikke påvist botaniske verneverdier, av enkeltarter (rødlistearter) eller av vegetasjonstyper (truede vegetasjonstyper) innenfor de undersøkte områdene. Når det gjelder kraftlinjenes konsekvenser i denne sammenheng er det først og fremst snauhogst av skog en vil peke på. I de her berørte områder, der skogbevokst areal utgjør bare 5 10 prosent av all utmark, vil snauhogst i belter på 18 m over mange kilometer utgjøre relativt stor andel av skogen. Skog i disse nordområdene har større verneverdi enn skog lenger sør i landet. I tillegg nyttes skogen fortsatt i stor grad til brensel for den enkelte ved selvhogst og for noen for salg. I forbindelse med linjebygging er det relativt lite areal som vil bli direkte nedbygget sammenlignet med det som skal skje innenfor selve vindkraftparken. Dersom en legger de tekniske data til grunn vil en linjetrase fra Fakken til Hessfjorden, med til sammen 180 stolpeoppsett, gi et totalt nedbygd areal på ca. 10 dekar. Det gir et samlet tap av beite for småfe på ca. 700 f.e. årlig, noe som utgjør grasbeite til ca. 10 småfe pr. år. 28

29 Når det er snakk om avbøtende tiltak er trasevalg den klareste måte å gjennomføre dette på. Deretter kommer reparasjon av skader på planter og jord (revegetering). Når det gjelder trasevalg, er det to hovedfaktorer som er avgjørende fra en vegetasjonsmessig synsvinkel: - Tap av/skade på vegetasjon (eks. skoghogst, beite og innmark) - Estetisk resultat - Etter en samlet vurdering er det trase 4 (grønn) og trase 2 (blå) som kommer best ut. Trase 4 går i stor grad over fjellregionen og skader derfor mindre skog men noe mer fjellbeite, og er mindre synlig i terrenget fra Flora og vegetasjonsmessig side. Trase 2 går gjennom mer skog, men i god avstand til bebyggelsen, og er også lite synlig i terrenget fra Flora og vegetasjonsmessig side. Begge traseene har en ulempe i og med at det må ryddes skog opp mot skogbeltet i Norddalen. Trase 1 og spesielt trase 3 kommer dårligst ut av den samlede vurderingen. Trase 1 skader mye vegetasjon i form av nærliggende skog og er lett synlig fra bebyggelsen. Trase 3 skader og berører betydelig beite og innmark, og er spesielt synlig i terrenget etter at traseen forlater bebyggelsen. Et nytt alternativt, som ikke er nevnt i planen, er en kombinasjon av første del av trase 2 og siste del av trase 1 (eller 3). Da vil det fortsatt gå med en del skog og skogsbeite, men en slipper den lett synlige del av trase 1. Samtidig vil en spare hogst av skog i nærområdet ved Grunnfjorden og opp mot skoggrensen i Norddalen. Det vil være et svært viktig avbøtende tiltak at alle skader blir reparert på en faglig forsvarlig måte av instanser som besitter slik kompetanse. Slike reparasjoner vil selvsagt også være et avbøtende tiltak for direkte tap/nedbygging av areal. VI. Henvist litteratur Andersen, I. L. og Rapp, K Rapport fra botanisering av Teistholmen (Bergsøyan) i Berg kommune i Troms fylke. SFL Holt, Stensiltrykk nr. 1, sider. Direktoratet for Naturforvaltning 1998a. Rødliste karplanter Oppdatert pr

30 Direktoratet for Naturforvaltning 1998b. Truede vegetasjonstyper etter truethetskategori Oppdatert pr Engelskjøn, T. og O. Skifte Revidert delutgave av The Flora of Troms. (Ikke paginert). Fareth, E Berggrunnskart over Nord-Norge. NGU, Tromsø Museum Lyftingsmo, E Norske Fjellbeite. Det Kongelige Selskap for Norges Vel. A/S Kaare Grytting, Oslo 1974, 336 sider. Rapp, K. og G. Røthe Vegetasjonsvurderinger med tanke på beiteland for småfe og vilt. Planteforsk Holt, trykksak, 7 sider. Rapp, K., I. Schjelderup og G. Røthe. Revegetering som forskjønning og gjenvinning av beiteland. Reindriftsnytt 2005 (til vurdering). Samuelsen, R. T Utmarka som beiteressurs. Grønn forskning 18/ Staaland, H., J. J. Nedkvitne og T. H. Garmo Beitedyr i kulturlandskap. A/S Landbruksforlaget, Oslo 1995, 183 sider. Benum, O. og O. Skifte The Flora of Troms Fylke. Tromsø Museum 1958, 402 sider. Warenberg, K., Danell, Ø., Gaare, E. og Nieminen, N Flora i reinbeiteland. Landbruksforlaget, sider. Øynes, S. E Skriftlige oppgaver pr. , etter Normalen for temperatur og nedbør, og etter observasjoner VII. Fotomontasjer VIII. Kart 30

31 Foto 1. Nordvannvåg sett fra Vannhaugen 280 m.o.h. Trase nord (blå) og sør (rød) inntegnet. Foto 2. Utsyn fra Vannstudalen (200 m.o.h) mot Laneskollen, øst (ca. 100 m.o.h.

32 Foto 3. Fra Bøtneset mot Laneskollen

33 Foto 4. Trase 1, 2 og 3 tegnet inn fra Kjerringvika/Storneset mot Hornheia. Trase 2 vinkler vest til Blåfjellet.

34 Foto 5. Trase 3. Langs Grunnfjorden ved bebyggelsen sett mot nord (Storneset). Foto 6. Fra traseen (nr. 4) sett fra Hårskolten i sør mot Blåryggen i nord.

35 Foto 7. Nord for Blåfjellet. Impediment og lyng. Foto 8. Hornheia vest. Bjørkeskog med lyng og grasbeite.

36 Foto 9. Vest for Hårskolten. Lyng og gras. Foto 10. Bjørk med høystaudevegetasjon,vannøya

37 Kart 1. Fakken vindkraftverk linjetraseen på Vannøya. Fra vindkraftparken ved Fakken til Bøtneset

38 1 1 Trase 3 Trase Trase Trase Kart 2. Fakken vindkraftpark linjetraseene (1-4) på Ringvassøy.

Rihpo vindkraftverk Vindmølleparken

Rihpo vindkraftverk Vindmølleparken Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 57 2006 Rihpo vindkraftverk Vindmølleparken Flora og vegetasjon. Delutredning i tilknytning til KU for vindmølleparken ved Rihpo Kåre Rapp Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord www.bioforsk.no

Detaljer

Flatneset vindkraftverk Vindmølleparken

Flatneset vindkraftverk Vindmølleparken Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 58 2006 Flatneset vindkraftverk Vindmølleparken Flora og vegetasjon. Delutredning i tilknytning til KU for vindmølleparken Flatneset Kåre Rapp Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord www.bioforsk.no

Detaljer

Revegetering hyttefelt ved Altevatn

Revegetering hyttefelt ved Altevatn Revegetering hyttefelt ved Altevatn Rapport og plan Av Kåre Rapp Tromsø Oktober 2014 Innhold Side Innledning.. 3 Jordsmonnet. 3 Plantebestandet. 3 Markvandring med punktvise kommentarer 4 Valg av plantemateriale,

Detaljer

SKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 --

SKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 -- SKOGSTYPER I TROMS Tromsø 2009 Kjell Thomassen -- Side 1 -- Undervisningsmateriell Naturfag _ FORORD Hver skogstype gis en kort beskrivelse på de mest karakteristiske trekk. Her gis også informasjon om

Detaljer

Rapport - Biologisk mangfald

Rapport - Biologisk mangfald Rapport - Biologisk mangfald, Odda kommune: Plan-ID: 2016002 Tabellen under viser funn av dominerande artar i planområdet 2016002. Registreringa vart føreteke under ekskursjon 21. juni 2016. ligg i subalpin

Detaljer

Naturtypekartlegging av skogslått i Skárfvággi/ Skardalen

Naturtypekartlegging av skogslått i Skárfvággi/ Skardalen Ecofact rapport 240 Naturtypekartlegging av skogslått i Skárfvággi/ Skardalen Gáivuona suohkan /Kåfjord kommune Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-238-7 Naturtypekartlegging

Detaljer

Biologisk mangfold analyse

Biologisk mangfold analyse Biologisk mangfold analyse Detaljreguleringsplan: Hovsdalen, Valle kommune Naturforvalter Trond Ansten, Aug. 2015 Plankontoret Hallvard Homme AS, Prosjektnr. 1982 Biologisk mangfold rapport; Hovsdalen

Detaljer

Arealregnskap for utmark, Finnmark

Arealregnskap for utmark, Finnmark Arealregnskap for utmark, Finnmark Ref: Bjørklund, Rekdal, Strand 2015. Ressursoversikt 01/15 Finn Arne Haugen seksjonsleder Nasjonal kartlegging Vegetasjonsdekket (vegetasjonstyper) Andre arealtyper (vann,

Detaljer

Faktaark for kalkskogen på Nøklan. Kvænangen, Troms fylke. Gunn-Anne Sommersel Ecofact Nord

Faktaark for kalkskogen på Nøklan. Kvænangen, Troms fylke. Gunn-Anne Sommersel Ecofact Nord Faktaark for kalkskogen på Nøklan Kvænangen, Troms fylke Gunn-Anne Sommersel Ecofact Nord Faktaark for kalkskogen på Nøklan, Kvænangen kommune, Troms fylke Naturtype (%): F16 Kalkbarskog Utforming: F1601,

Detaljer

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning

Detaljer

Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke

Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 132 Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-130-4 Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune,

Detaljer

NOTAT Rådgivende Biologer AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse

Detaljer

RAPPORT OM BIOLOGISK MANGFOLD. VERDISETTING, OMFANG OG KONSEKVENSER VED REGULERING AV OMRÅDET TIL INDUSTRIPARK ANDØY FOR LANDBASERT FISKEOPPDRETT

RAPPORT OM BIOLOGISK MANGFOLD. VERDISETTING, OMFANG OG KONSEKVENSER VED REGULERING AV OMRÅDET TIL INDUSTRIPARK ANDØY FOR LANDBASERT FISKEOPPDRETT RAPPORT OM BIOLOGISK MANGFOLD. VERDISETTING, OMFANG OG KONSEKVENSER VED REGULERING AV OMRÅDET TIL INDUSTRIPARK ANDØY FOR LANDBASERT FISKEOPPDRETT Andfjord AS, Andøy Industripark, Kvalnes, Andøy kommune

Detaljer

Oksfjellelv i Hemnes kommune, Nordland fylke

Oksfjellelv i Hemnes kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 49 Oksfjellelv i Hemnes kommune, Nordland fylke Skjøtselplan Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-047-5 Oksfjellelv i Hemnes kommune, Nordland fylke Ecofact

Detaljer

Skárfvággi/ Skardalen i Gáivuona suohkan/kåfjord kommune

Skárfvággi/ Skardalen i Gáivuona suohkan/kåfjord kommune Ecofact rapport 158 Skárfvággi/ Skardalen i Gáivuona suohkan/kåfjord kommune Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-156-4 Skárfvággi / Skardalen i Gáivuona suohkan/kåfjord

Detaljer

Kartlegging av vegetasjon og naturtyper

Kartlegging av vegetasjon og naturtyper Områdereg. Norterminal Vedlegg 1 NORTERMINAL AS Kartlegging av vegetasjon og naturtyper I område for ny oljeterminal på Gamneset Sør-Varanger kommune 2012-11-03 Oppdragsnr.: 5123076 Rev. 1 Dato: 3.11.2012

Detaljer

Ånstablåheia vindpark

Ånstablåheia vindpark Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 129 2006 Ånstablåheia vindpark Konsekvenser for flora og naturtyper Thomas Holm Carlsen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00

Detaljer

KVALITETSSIKRING AV SLÅTTEMARK OG KYSTLYNGHEILOKALITETER I NORD-TRØNDELAG 2015

KVALITETSSIKRING AV SLÅTTEMARK OG KYSTLYNGHEILOKALITETER I NORD-TRØNDELAG 2015 - NIBIO OPPDRAGSRAPPORT NIBIO COMMISSIONED REPORT VOL.: 1 nr.: 28, 2015 KVALITETSSIKRING AV SLÅTTEMARK OG KYSTLYNGHEILOKALITETER I NORD-TRØNDELAG 2015 Per Vesterbukt NIBIO Kvithamar Vesterbukt, Per. 2

Detaljer

Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold Detaljreguleringsplan: HOLTARDALEN III Vinje kommune

Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold Detaljreguleringsplan: HOLTARDALEN III Vinje kommune Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold Detaljreguleringsplan: HOLTARDALEN III Vinje kommune Utarbeidet av: Plankontoret Hallvard Homme A/S, Prosjektnr. 2219 Ved naturforvalter Trond Ansten,

Detaljer

Beiteseminaret 2018 Ny teknologi i beitenæringa Honne konferansesenter 24. oktober 2018

Beiteseminaret 2018 Ny teknologi i beitenæringa Honne konferansesenter 24. oktober 2018 BRUK AV GPS-TEKNOLOGI I KARTLEGGING AV DYRAS BRUK AV FORSKJELLIGE VEGETASJONSTYPER PÅ UTMARKSBEITE OG BEITINGAS BETYDNING FOR NØKKELBIOTOPER OG SPREDNING AV ARTER Beiteseminaret 2018 Ny teknologi i beitenæringa

Detaljer

Kartlegging av natur ved Øydingen skiferbrudd

Kartlegging av natur ved Øydingen skiferbrudd Kartlegging av natur ved Øydingen skiferbrudd Stig Tronstad og Tor Kvam 1 Referat På oppdrag fra Snåsa naturstein AS som planlegger uttak av stein fra Øydingen skiferbrudd til bruk ved tørrmuring er vegetasjon,

Detaljer

Insektinventering i Yngsdalen, Luster kommune, 23.-24. juli 2013

Insektinventering i Yngsdalen, Luster kommune, 23.-24. juli 2013 SABIMA kartleggingsnotat 3-2013 Insektinventering i, Luster kommune, 23.-24. juli 2013 Av Jostein Bærø Engdal Side 1 av 6 Kartleggingsnotat 3-2013 Insektinventering Insektinventering i, Luster kommune,

Detaljer

NINA Minirapport 343. Utvidelse av planlagt Andmyran Vindpark, Andøy kommune supplerende vegetasjonsundersøkelser. Jarle W. Bjerke

NINA Minirapport 343. Utvidelse av planlagt Andmyran Vindpark, Andøy kommune supplerende vegetasjonsundersøkelser. Jarle W. Bjerke Utvidelse av planlagt Andmyran Vindpark, Andøy kommune supplerende vegetasjonsundersøkelser Jarle W. Bjerke Bjerke, J.W. 2011. Utvidelse av Andmyran Vindpark, Andøy kommune. Supplerende vegetasjonsundersøkelser

Detaljer

Åkvikmyra, Vefsn kommune

Åkvikmyra, Vefsn kommune Ecofact rapport 115 Gunn-Anne Sommersel og Geir Arnesen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-113-7 Ecofact rapport 115 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel, G.-A. og Arnesen, G.:

Detaljer

Kartlegging av verdifull kulturmark i Jøldalen i Trollheimen landskapsvernområde

Kartlegging av verdifull kulturmark i Jøldalen i Trollheimen landskapsvernområde Dag-Inge Øien Botanisk notat 2010-2 Kartlegging av verdifull kulturmark i Jøldalen i Trollheimen landskapsvernområde NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet D e t s k a p e

Detaljer

Åsen i Bodø kommune, Nordland fylke

Åsen i Bodø kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 51 Åsen i Bodø kommune, Nordland fylke Skjøtselplan Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-049-9 Åsen i Bodø kommune, Nordland fylke Ecofact rapport: 51 www.ecofact.no

Detaljer

Skjøtselsplan for Smalfjordsletta, slåttemark

Skjøtselsplan for Smalfjordsletta, slåttemark Ecofact rapport 298 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-296-7 Skjøtselsplan for Smalfjordsletta, slåttemark Ecofact rapport: 298 www.ecofact.no Referanse til rapporten:

Detaljer

Registrering av historiske hager i Troms fylke Sandeng kirkegård i Kåfjord kommune/gáivuona suohkan

Registrering av historiske hager i Troms fylke Sandeng kirkegård i Kåfjord kommune/gáivuona suohkan Registrering av historiske hager i Troms fylke Sandeng kirkegård i Kåfjord kommune/gáivuona suohkan Er huset registrert i SEFRAK: Reg.nr i SEFRAK: Er hagen registrert tidligere: Ja, gravminnene av tre

Detaljer

Kulturlandskapet som forbilde! Hvordan etablere og skjøtte urterik eng? Hva skal til for å lykkes?

Kulturlandskapet som forbilde! Hvordan etablere og skjøtte urterik eng? Hva skal til for å lykkes? Kulturlandskapet som forbilde! Hvordan etablere og skjøtte urterik eng? Hva skal til for å lykkes? FAGUS seminar: Bruk av ville planter i parker og hager, Oslo 22 august 2013. Ingvild Austad, Høgskulen

Detaljer

Arealregnskap for utmark, Nordland Utmarksbeite. Finn-Arne Haugen senioringeniør

Arealregnskap for utmark, Nordland Utmarksbeite. Finn-Arne Haugen senioringeniør Arealregnskap for utmark, Nordland Utmarksbeite Ref: Bjørklund, Rekdal, Strand 2017. NIBIO rapport, Vol.3, Nr. 106/2017 Finn-Arne Haugen senioringeniør Nasjonal kartlegging Vegetasjonsdekket (vegetasjonstyper)

Detaljer

Kartlegging av vegetasjon og naturtyper

Kartlegging av vegetasjon og naturtyper Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Kartlegging av vegetasjon og naturtyper I traseer for atkomstvei til KILA 2012-09-03 Oppdragsnr.: 5012450 x Rev. 1 Dato: 3.9.2012 Beskrivelse Kartlegging av vegetasjon

Detaljer

Lifjell. Tomas Wiig Johannessen. 3801 Bø i Telemark

Lifjell. Tomas Wiig Johannessen. 3801 Bø i Telemark Lifjell Biologisk mangfold Østlikollen og Haraldskår Tomas Wiig Johannessen 3801 Bø i Telemark Januar 2014 Innhold Innledning... 3 Sammendrag... 4 Metode... 5 Influenseområde... 6 Eksisterende anlegg ved

Detaljer

Holmstranda gård i Hemnes kommune, Nordland fylke

Holmstranda gård i Hemnes kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 46 Holmstranda gård i Hemnes kommune, Nordland fylke Skjøtselplan Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-044-4 Holmstranda gård i Hemnes kommune, Nordland

Detaljer

Dag-Inge Øien. Botanisk notat 2012-4 Forslag til skjøtselsplan for Hyddkroken i Røros. Norges teknisk-naturvitenskapelige.

Dag-Inge Øien. Botanisk notat 2012-4 Forslag til skjøtselsplan for Hyddkroken i Røros. Norges teknisk-naturvitenskapelige. Dag-Inge Øien Botanisk notat 2012-4 Forslag til skjøtselsplan for Hyddkroken i Røros NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Detaljer

Rapport fra feltregistrering på Kråkøya, 29. og 30. juni 2011.

Rapport fra feltregistrering på Kråkøya, 29. og 30. juni 2011. Rapport fra feltregistrering på Kråkøya, 29. og 30. juni 2011. Dato: 15.09.2011 Registreringene er gjennomført av: Synnøve Nordal Grenne Bioforsk Midt-Norge har gjennomført et oppdrag fra Vikna kommune

Detaljer

FJELLFRØ-prosjektet ved veis ende:

FJELLFRØ-prosjektet ved veis ende: FJELLFRØ-prosjektet ved veis ende: Hva har vi oppnådd? Innlegg ved ECONADA-seminar, Flåm, 15.sept. 2011 Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering av

Detaljer

Nydyrkingsprosjekt i Varangerbotn

Nydyrkingsprosjekt i Varangerbotn Ecofact rapport 78 Nydyrkingsprosjekt i Varangerbotn Geir Arnesen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-076-5 Nydyrkingsprosjekt i Varangerbotn Ecofact rapport 78 www.ecofact.no Referanse til

Detaljer

Rapliåsen gård i Hemnes kommune, Nordland fylke

Rapliåsen gård i Hemnes kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 48 Rapliåsen gård i Hemnes kommune, Nordland fylke Skjøtselplan Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-045-1 Rapliåsen gård i Hemnes kommune, Nordland fylke

Detaljer

Bitdalen (59.8 N, 7.9 Ø, 930 m o.h.)

Bitdalen (59.8 N, 7.9 Ø, 930 m o.h.) Tilslag og plantesuksesjon uten såing og etter såing av norsk FJELLFRØ og standard importert frøblanding på ulike jordarter i Bitdalen, Telemark, 2008-2011 Trygve S. Aamlid, Bioforsk & Line Rosef, UMB

Detaljer

Bredek, Inner-Bredek, Stormdalsgården og Granneset i Rana kommune, Nordland fylke

Bredek, Inner-Bredek, Stormdalsgården og Granneset i Rana kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 47 Bredek, Inner-Bredek, Stormdalsgården og Granneset i Rana kommune, Nordland fylke Skjøtselplan Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-045-1 Bredek, Inner-Bredek,

Detaljer

Kart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512

Kart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512 Notat Biologisk inventering,vikermyra i Modum Kommune Dato: 24/7 og 5/8-2008 Registrator: Morten Eken, miljøvernansvarlig Modum kommune Bakgrunnen for inventeringen er planlagt utbygging i området. Området

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i Elsåkerneset øst, Tysnes kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i Elsåkerneset øst, Tysnes kommune Kartlegging av biologisk mangfold i Elsåkerneset øst, Tysnes kommune Elsåkerneset -øst sett fra grense mot nord-øst Oppdragsgiver: J. Tufteland AS, Rådgivende ingeniører og arkitekter Kartlegging er utført

Detaljer

Makkenes i Vadsø. Kartlegging av kulturlandskap og forslag til skjøtsel. Ecofact rapport 34. Gunn-Anne Sommersel og Geir Arnesen

Makkenes i Vadsø. Kartlegging av kulturlandskap og forslag til skjøtsel. Ecofact rapport 34. Gunn-Anne Sommersel og Geir Arnesen Ecofact rapport 34 Makkenes i Vadsø Kartlegging av kulturlandskap og forslag til skjøtsel Gunn-Anne Sommersel og Geir Arnesen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-033-89 Makkenes i Vadsø Kartlegging

Detaljer

Hagemarkskog nord for Høieelva

Hagemarkskog nord for Høieelva Hagemarkskog nord for Høieelva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 40501 Naturtype: Hagemark Verdi for biologisk mangfold: Viktig (B) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse: Berggrunnen i området består av

Detaljer

Klimaets og nedbørkjemiens innvirkning på radioaktivt cesium i jord og planter

Klimaets og nedbørkjemiens innvirkning på radioaktivt cesium i jord og planter Klimaets og nedbørkjemiens innvirkning på radioaktivt cesium i jord og planter H. Thørring 1, L. Skuterud 1, E. Steinnes 2 1 Statens Strålevern, 2 NTNU Miljø2015, 18.11.2008 Innledning Denne presentasjonen

Detaljer

Ecofact Nord AS Side 1 Botaniske kartlegginger ved Åkvik i Vefsn kommune

Ecofact Nord AS Side 1 Botaniske kartlegginger ved Åkvik i Vefsn kommune Botaniske kartlegginger ved Åkvik i Vefsn i forbindelse med ny trasé for Europavei 6 Ecofact rapport 45-2009 Ecofact Nord AS Side 1 FORORD På oppdrag fra Statens vegvesen Region Nord har Ecofact Nord AS

Detaljer

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. mars 2016 FATTIG VEGETASJON (LAV- OG LYNGRIK SKOG, LAVHEI) Lite fôrplanteutvalg;

Detaljer

KARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER. Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag

KARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER. Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag KARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for analysen... 3 2 Metode... 3 2.1 Anvendte metoder og kilder:... 3 2.1.1 Kart over

Detaljer

Biologiskmangfold. -rulleringavkommuneplan AnneNylend. -vi jobbermednatur

Biologiskmangfold. -rulleringavkommuneplan AnneNylend. -vi jobbermednatur Faunrapport,028-2013 Oppdragsgiver:Nissedalkommune Biologiskmangfold -rulleringavkommuneplan201 3 AnneNylend -vi jobbermednatur Sammendrag Bakgrunn I forbindelsemedrulleringavkommuneplanensarealdelhardetkommetflereinnspillogønskerom

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Hytteutbygging på Selnes i Lurøy kommune

Hytteutbygging på Selnes i Lurøy kommune Ecofact rapport 285 Hytteutbygging på Selnes i Lurøy kommune Kartlegging av naturtyper og flora Geir Arnesen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-283-7 Hytteutbygging på Selnes i Lurøy kommune

Detaljer

Simavik kraftverk. Utredninger for vegetasjon og flora

Simavik kraftverk. Utredninger for vegetasjon og flora Simavik kraftverk Utredninger for vegetasjon og flora 2009-41 Ecofact Nord Aksjeselskap Side 1 FORORD På oppdrag fra Tromsø kommune vann og avløp har Ecofact Nord AS utført et dokumentasjonsarbeide for

Detaljer

Dvergmarinøkkel ved Nesheim i Sveio; tilstanden i 2018 og overvåking av vegetasjonen

Dvergmarinøkkel ved Nesheim i Sveio; tilstanden i 2018 og overvåking av vegetasjonen Dvergmarinøkkel ved Nesheim i Sveio; tilstanden i 2018 og overvåking av vegetasjonen Bjørn Moe og Annlaug Fludal Rapport 2018 Dvergmarinøkkel (Botrychium simplex) har vært kjent fra gården Nesheim i Sveio

Detaljer

Vedlegg 3 a Prosent dekning - Kloppemyrane ombrotrof aust ombrotrof vest kant vest kant aust skog søraust i skog søraust ii "sumpskog" blokk 1 1 1 1

Vedlegg 3 a Prosent dekning - Kloppemyrane ombrotrof aust ombrotrof vest kant vest kant aust skog søraust i skog søraust ii sumpskog blokk 1 1 1 1 Vedlegg 3 a Prosent dekning - Kloppemyrane ombrotrof aust ombrotrof vest kant vest kant aust skog søraust i skog søraust ii "sumpskog" blokk 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 3 3 3 3 3 4 4 4 4 4 5 5 5 5 5 6 6 6 6 6

Detaljer

Skjøtselsplan for Krykkjo, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke

Skjøtselsplan for Krykkjo, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 134 Skjøtselsplan for Krykkjo, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-132-8 Skjøtselsplan for Krykkjo, slåttemark, Saltdal kommune,

Detaljer

Naturfaglige undersøkelser i forbindelse med planlagte deponiområder i Lysebotn, Forsand.

Naturfaglige undersøkelser i forbindelse med planlagte deponiområder i Lysebotn, Forsand. Naturfaglige undersøkelser i forbindelse med planlagte deponiområder i Lysebotn, Forsand. Jon T. Klepsland BioFokus-notat 2012-17 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Norconsult AS gjort naturfaglige undersøkelser

Detaljer

Midt-norsk lokalfloraprosjekt: Karplanterkartlegging i Verdal rapport for 2018

Midt-norsk lokalfloraprosjekt: Karplanterkartlegging i Verdal rapport for 2018 Sabima kartleggingsnotat 3-2018 Midt-norsk lokalfloraprosjekt: Karplanterkartlegging i Verdal rapport for 2018 Av Einar Værnes Foto: Anders Kolstad Foto: Einar Værnes Kartleggingsnotat [3, 2018] [Midt-norsk

Detaljer

132KV KRAFTLINJE FRA HESSFJORDEN TIL FAKKEN I KARLSØY KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING TEMA REINDRIFT

132KV KRAFTLINJE FRA HESSFJORDEN TIL FAKKEN I KARLSØY KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING TEMA REINDRIFT 132KV KRAFTLINJE FRA HESSFJORDEN TIL FAKKEN I KARLSØY KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING TEMA REINDRIFT KONSEKVENSER FOR REINDRIFTA I RINGVASSØY OG VANNØY REINBEITEDISTRIKT Oktober 2004 Harald Rundhaug INNHOLD

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Vevkjerring-faunaen (Opiliones) i barskoger i Sør-Norge

Vevkjerring-faunaen (Opiliones) i barskoger i Sør-Norge Vevkjerring-faunaen (Opiliones) i barskoger i Sør-Norge Ingvar Stol Skogen dekker om lag 1/3 av Norge, og størstedelen av dette er boreal barskog i Sør-Norge. Barskogene kjennetegnes ved at de er litt

Detaljer

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove

Detaljer

Vedlegg 6 Skjøtselsplan på garden Ansok

Vedlegg 6 Skjøtselsplan på garden Ansok Vedlegg 6 Skjøtselsplan på garden Ansok Generell beskrivelse Kommune: Stranda kommune Gardsnummer: 4 Eiere: bruk nr. 1 Jarle Ansok (6260 Skodje, tel. 70 27 61 09), bruk nr. 2 Oddmund Ansok (6212 Liabygda,

Detaljer

Flåttådalselva Namsskogan kommune

Flåttådalselva Namsskogan kommune Flåttådalselva Namsskogan kommune Kraftstasjonslokalisering - miljøvurderinger Rapport 2016: ALLSKOG SA 05-16 DEL 1 SIDE 1 FORORD I forbindelse med søknad om kraftutbygging av Flåttådalselva, Namsskogan

Detaljer

Foreløpig rapport KULTURLANDSKAP I HEDMARK: BOTANISKE REGISTRERINGER

Foreløpig rapport KULTURLANDSKAP I HEDMARK: BOTANISKE REGISTRERINGER Foreløpig rapport KULTURLANDSKAP I HEDMARK: BOTANISKE REGISTRERINGER Anders Often, Harald Bratli, Leif Galten, Asle Bruserud & Sigve Reiso Nøkkelord: Hedmark, kulturlandskap, botanikk, lokaliteter, verdivurdering

Detaljer

Skjøtselsplan for Stabbursneset, slåttemark

Skjøtselsplan for Stabbursneset, slåttemark Ecofact rapport 297 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-295-0 Skjøtselsplan for Stabbursneset, slåttemark Ecofact rapport: 297 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Mannsbergi og Torolmen Nord hyttefelt Vegetasjonskartlegging

Mannsbergi og Torolmen Nord hyttefelt Vegetasjonskartlegging Nils Eirik Moen Vegetasjonskartlegging 2014-02-17 Oppdragsnr. 5133196 1 1.9.13 Vegetasjonskartlegging Torolmen Nord og Mannsbergi, Øvre Årdal kommune TI og EHR Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Skjøtselsplan for Heggli gård, slåttemark, Rana kommune, Nordland fylke

Skjøtselsplan for Heggli gård, slåttemark, Rana kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 131 Skjøtselsplan for Heggli gård, slåttemark, Rana kommune, Nordland fylke www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-129-8 Skjøtselsplan for Heggli gård, slåttemark, Rana kommune,

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-55 kte/lhb Arkiv: 912-513.1/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

Kraftutbygging i Skjerelva på Vannøya, Karlsøy kommune

Kraftutbygging i Skjerelva på Vannøya, Karlsøy kommune Ecofact rapport 320 Kraftutbygging i Skjerelva på Vannøya, Karlsøy kommune Biologiske utredninger Geir Arnesen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-318-6 Kraftutbygging i Skjerelva på Vannøya,

Detaljer

Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2013/319-7 Hanne Marthe Breivik 90419985 17.04.2013

Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2013/319-7 Hanne Marthe Breivik 90419985 17.04.2013 Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Norges vassdrags- og energidirektorat Vestre Rosten 81 7075 Tiller Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2013/319-7 Hanne Marthe Breivik

Detaljer

Utvalgte kulturlandskapslokaliteter i Finnmark fylke

Utvalgte kulturlandskapslokaliteter i Finnmark fylke Ecofact rapport 151 Utvalgte kulturlandskapslokaliteter i Finnmark fylke Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-149-6 Utvalgte kulturlandskapslokaliteter i Finnmark fylke

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV KUNDE / PROSJEKT Fredrik Vangstad TG Grus AS - Leirfall steinbrudd --- Utarbeidelse av reguleringsplan og driftsplan for Leirfall steinbrudd PROSJEKTNUMMER 10203178 PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET

Detaljer

NATURPLANTER VILLIGE VILLE VAKRE VEKSTER

NATURPLANTER VILLIGE VILLE VAKRE VEKSTER NATURPLANTER VILLIGE VILLE VAKRE VEKSTER NATURPLANTER Det er fokus på planter som truer norsk natur Lupinus polyphyllus Fakta 35-37% fremmede ( Lid et. al 2005) For det meste forvillede prydplanter (

Detaljer

GRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN

GRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN NORSØK RAPPORT VOL. 2 /NR. 10 /2017 GRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN Forfattere: Rose Bergslid, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest TITTEL: Grøvdalen sambeite en vurdering av beitekapasiteten

Detaljer

Fagrapport naturmiljø Tana bru. Av biolog Lars Gade-Sørensen

Fagrapport naturmiljø Tana bru. Av biolog Lars Gade-Sørensen Fagrapport naturmiljø Tana bru Av biolog Lars Gade-Sørensen Region nord Tromsø kontorsted Miljø og trafikksikkerhet Dato: 21.09.2012 Innhold 1. Innledning 1.1. Planen om ny Tana bru s. 2 1.2. Tana elva

Detaljer

Dvergmarinøkkel ved Nesheim i Sveio; tilstanden i 2017 og etablering av fastruter for overvåking av vegetasjonen. Bjørn Moe og Annlaug Fludal

Dvergmarinøkkel ved Nesheim i Sveio; tilstanden i 2017 og etablering av fastruter for overvåking av vegetasjonen. Bjørn Moe og Annlaug Fludal Dvergmarinøkkel ved Nesheim i Sveio; tilstanden i 2017 og etablering av fastruter for overvåking av vegetasjonen Bjørn Moe og Annlaug Fludal Rapport 2017 Dvergmarinøkkel (Botrychium simplex) har vært kjent

Detaljer

NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP

NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP Tittel: Ullsfjordutbyggingen i Tromsø kommune Delrapport: Flora Oppdragsgiver: Troms Kraft Produksjon AS, via Norconsult Forfatter: Bjarne Oddane

Detaljer

Omanalyser av faste prøveflater i Garbergmyra naturreservat 2003

Omanalyser av faste prøveflater i Garbergmyra naturreservat 2003 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Botanisk notat 2003-5 Omanalyser av faste prøveflater i Garbergmyra naturreservat 2003 Anders Lyngstad og Dag-Inge Øien Trondheim, oktober

Detaljer

Kvalbukta i Hemnes kommune, Nordland fylke

Kvalbukta i Hemnes kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 50 Kvalbukta i Hemnes kommune, Nordland fylke Skjøtselplan Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-048-2 Kvalbukta i Hemnes kommune, Nordland fylke Ecofact

Detaljer

Floristisk undersøkelse på Gjettumbråtan, tilhørende Gjettum gård i Bærum kommune

Floristisk undersøkelse på Gjettumbråtan, tilhørende Gjettum gård i Bærum kommune Floristisk undersøkelse på Gjettumbråtan, tilhørende Gjettum gård i Bærum kommune Innledning Undersøkelsen har vært utført av botaniker Anders Often. Med på undersøkelsen var også Zsuzsa Fey, dugnadsansvarlig

Detaljer

SkjøtselsplaD for kommune

SkjøtselsplaD for kommune Il BOTANISK NOTAT 2002-6 SkjøtselsplaD for kommune ønterget i VaagrøfbWe.., Os AIIden Lynp!ad og Dag.1Dp Øien orges tc:britjr-lllllurvitenåaae 1IIIiwnitet V'JIenåø...il_.. TIOIIdbeim Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier

Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier Til: Fra: Ole Johan Olsen Leif Simonsen Dato 2017-12-08 Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier Innledning Vestfold Næringstomter skal nå starte salg

Detaljer

Botaniske undersekingar langs planlagde vegtrasear i Midtre-Gauldal og Orkdal, Ser-Trendelag

Botaniske undersekingar langs planlagde vegtrasear i Midtre-Gauldal og Orkdal, Ser-Trendelag Botaniske undersekingar langs planlagde vegtrasear i Midtre-Gauldal og Orkdal, Ser-Trendelag Dag-Inge aien Asbjørn Moen Norges teknisk-nahirvitenskaplige universitet Vitenskapsmuseet Trondheim Norges

Detaljer

Biologisk kartlegging av to hyttefelt på Gautestad

Biologisk kartlegging av to hyttefelt på Gautestad Biologisk kartlegging av to hyttefelt på Gautestad Ronja Zierenberg 3801 Bø i Telemark 2012 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Fakta... 3 Sammendrag... 4 Innledning... 4 Metode... 4 Klassifisering

Detaljer

Rossafjellet. Lokalitet nr.: 61201. Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3)

Rossafjellet. Lokalitet nr.: 61201. Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3) Rossafjellet Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 61201 Naturtype: Kystfuruskog Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig naturtype (A1) Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3) Beskrivelse

Detaljer

Midt-norsk lokalfloraprosjekt: Karplanterkartlegging i Verdal rapport for 2017

Midt-norsk lokalfloraprosjekt: Karplanterkartlegging i Verdal rapport for 2017 Sabima kartleggingsnotat 3-2017 Midt-norsk lokalfloraprosjekt: Karplanterkartlegging i Verdal rapport for 2017 Av Einar Værnes Kartleggingsnotat [3, 2017] [Midt-norsk lokalfloraprosjekt 2017] 1 av [7]

Detaljer

Flora. 1. «Utredning av konsekvenser for natur-typer, vegetasjon og flora i forbindelse med etablering av vindpark på Gimsøya Vågankommune.

Flora. 1. «Utredning av konsekvenser for natur-typer, vegetasjon og flora i forbindelse med etablering av vindpark på Gimsøya Vågankommune. Delutredning: Flora Utredningen består av to rapporter: 1. «Utredning av konsekvenser for natur-typer, vegetasjon og flora i forbindelse med etablering av vindpark på Gimsøya Vågankommune.» Denne er utført

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark på Dølan, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for slåttemark på Dølan, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselsplan for slåttemark på Dølan, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Sommerfjøs på Dølan, sett mot øst. Foto: Dag-Inge Øien 27.06.2007. UTM (WGS84 32V): 05891, 70290. FIRMANAVN OG ÅRSTALL:

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV. Jørgen Skei

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV. Jørgen Skei KUNDE / PROSJEKT Sandvika Hytteutvikling AS Storholmen hyttefelt Vurdering av naturmangfold PROSJEKTNUMMER 10206120 PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET AV Jørgen Skei DATO REV. DATO Storholmen hyttefelt

Detaljer

Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter.

Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Av: Ellen Svalheim Frilansbiolog/ Bioforsk Landvik Ellen Svalheim 1 Arbeidet med bevaring av genressurser i gamle enger og beiter ble

Detaljer

Botaniske registreringer på to gamle kulturmarker i Lomsdal- Visten nasjonalpark

Botaniske registreringer på to gamle kulturmarker i Lomsdal- Visten nasjonalpark Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 12 2013 Botaniske registreringer på to gamle kulturmarker i Lomsdal- Visten nasjonalpark Fjellgården i Skjørlegda, Vefsn kommune og Strompdalsgården, Brønnøy

Detaljer

Kalsheimsholmane. Lokalitet nr.: Andre viktige forekomster (fugl) Verdi for biologisk mangfold: Uprioritert (C)

Kalsheimsholmane. Lokalitet nr.: Andre viktige forekomster (fugl) Verdi for biologisk mangfold: Uprioritert (C) Kalsheimsholmane Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 80104 Naturtype: Andre viktige forekomster (fugl) Verdi for biologisk mangfold: Uprioritert (C) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse: Kalsheimsholmene

Detaljer

Botanisk mangfold og skjøtsel i kulturmark på Trondheim kommunes eiendommer

Botanisk mangfold og skjøtsel i kulturmark på Trondheim kommunes eiendommer Dag-Inge Øien Botanisk mangfold og skjøtsel i kulturmark på Trondheim kommunes eiendommer NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-7 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-7 Dag-Inge

Detaljer

Aksdal (øst for brua mellom Østre og Vestre Bokn)

Aksdal (øst for brua mellom Østre og Vestre Bokn) Aksdal (øst for brua mellom Østre og Vestre Bokn) Kommune: Bokn Lokalitet nr.: 60107 Naturtype: Rik edelløvskog Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig naturtype (A) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse:

Detaljer

Skjøtselplan for Skardalen 05, slåttemark

Skjøtselplan for Skardalen 05, slåttemark Ecofact rapport 239 Skjøtselplan for Skardalen 05, slåttemark Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-237-0 Skjøtselplan for Skardalen 05, slåttemark Ecofact rapport: 239 www.ecofact.no

Detaljer

Beiteplantar. Timotei (Phleum pratense) Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge. Vår mest sådde grasart

Beiteplantar. Timotei (Phleum pratense) Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge. Vår mest sådde grasart Beiteplantar Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge Timotei (Phleum pratense) Vår mest sådde grasart Opprett vekst, stengel også i gjenvekst Kraftige skot, open botn, lite

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark ved Folden bru, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for slåttemark ved Folden bru, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselsplan for slåttemark ved Folden bru, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Vestlige deler av slåttemarka ved Folden bru, sett mot øst. Foto: Dag-Inge Øien 02.08.2011. UTM (WGS84 32V):

Detaljer

Utmarksbeite, fôrkvalitet til sau

Utmarksbeite, fôrkvalitet til sau Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 176 2014 Utmarksbeite, fôrkvalitet til sau Jørgen Todnem og Tor Lunnan Bioforsk Øst Løken Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20 N-1430 Ås Tel.: (+47)

Detaljer

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde

Detaljer