Kollåsen ** Området ble besøkt over to dager i august og september. Tidsbpunktet i slutte av september var gunstig også for markboende

Transkript

1 Kollåsen ** Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2008 Kommune: Ski Inventør: TBL Kartblad: Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Boreonemoral Areal: 1069 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Et skogområde på drøyt 1000 daa øst i Ski kommune i Akershus er undersøkt m.h.p. skoglige verneverdier. Området utgjør et helt kolleparti med slutninger i alle himmelretninger og med småskala kløftetopografi i partier. Den økologiske variasjonen er forholdsvis variert. Det er avgrenset 5 kjerneområder, alle i under hovednaturtype skog. Barskog dominerer området med mest rein granskog, men også en del blandingsskog med furu og noe rein furuskog på toppene og skrinne partier. Spredt finnes til dels mye osp og noe bjørk, selje og rogn spredt. Blåbærskog er viktigste vegetasjonstype, generelt finnes lite rik vegetasjon. Skogen som ikke er hogd senere år virker forholdsvis ensaldret og ensjiktet og begynnes stedvis å gå i oppløsning og danne mye død ved. Historisk har området helt sikkert blitt brukt til skogsbeiter og enkelte områder nær gårdene har trolig vært rein beitemark for en tid tilbake. Områdets potensial for skoglevende arter knyttet til lavereliggende skog i boreonemoral vegetasjonssone vurderes som høy på noe sikt. Fortsatt er mengden død ved ganske beskjeden og det er ingen kontinuitet i død ved. Når det gjelder oppfyllelse av manglene i skogvernet i henhold til Framstad (2002, 2003) er det i dag først og fremst områdets egenskap som lavereliggende forholdsvis prodduktiv barskog som blir oppfylt. Området vurderes totalt sett som et regionalt viktig område (**). Feltarbeid Området ble besøkt over to dager i august og september. Tidsbpunktet i slutte av september var gunstig også for markboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området omfatter to eiendommer i Ski kommune og er foreslått for frivillig vern av grunneierne. Bakgrunnen er kartlagte naturtypelokaliteter i området. Tidligere undersøkelser Det er tidligere foretatt nøkkelbiotopregistreringer og naturtyperegistreringer i området. Beliggenhet Området ligger i sin helhet i Ski kommune, øst i kommunen på vestsiden av Langen, ca. 10 km nordøst for Ski sentrum. Området utgjør et helt kolleparti som er omtrent kvadratisk i form. Naturgrunnlag Topografi Området består grovt av et topparti med tilliggende lisider mot alle himmelretninger. I tillegg er det flere små kløfter, myrområder og sumpskogspartier som skaper en hvis variasjon. Området ligger fra meter over havet. Geologi Det meste av berggrunnen består av fattig gneis, men i vest grenser det til rikere skiferbergarter som gir et vist utslag på vegetasjonen i denne lisiden. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone:. Området ligger i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon på overgangen mellom boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone. Klima Stedvis fører tett sluttet skog i kombinasjon med ganske smale kløfter og sumpskogsmiljøer til et fuktig lokalklima.

2 Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen er overveiende av fattig type med blåbærskog og blokkebær/røsslyng skog og knausskog som de vanligste typene. I lisidene er det imidlertid en del småbregneskog og innslag av lågurtskog. I fuktig søkk i kjerneområde 1 er det høgstaudeskog. På udrenert mark i flere små søkk finnes fattig-intermediær sumpskog og tresatt myr. Gran er det dominerende treslaget i hele området, men furu finnes på tørrere kolleområder og bjørk og osp finnes spredt men særlig i de sør og vestvendte lisidene. Andre boreale løvtrær finnes spredt. Bergveggsfloraen er av fattig utforming, men finnes i flere varianter av tørr og fuktig utforming så variasjonen innen dette spekteret må sies å være stor. I partier er bergvegger rikt forekommende. Skogstruktur og påvirkning Skogen varierer mellom å være ganske ensjiketet i liene til å være flersjiktet med rimelig god aldersspredning på de høyereliggende delene av området. Flere steder i de frodigere liene er skogen nå i oppløsningsfase og det dannes glenner og ny foryngelse dannes på trær som har falt en tid tilbake. Det vil trolig ikke gå så mange tiår før skogen her har fått en noe annet preg og blitt mer stabil. Det finnes ikke virkelig gamle trær og det er generel mangel på kontinuitet i død ved. Det aller meste av den liggende døde veden har falt ned siste 10 årene. Dette gjenspeiles også i artsmangfoldet av vedboende sopp. Det er få nyere inngrep, men i sørøst er det noe ungskog og nyere flatehogster. Det meste av en nyere flate ser imidlertid til å være trukket utenfor det tilbudte areal. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kollåsen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Kollåsen V Generelt: Beskrivelsen er hentet fra naturtypekartleggingen som er utført av Jon Klepsland, bearbeidet av Terje Blindheim etter befaring i Lokalitetsbeskrivelse: Relativt stort areal med eldre skog i nord til vestvendt li. Relativt variert topografi som inkluderer flere små skar, smådaler, bergvegger og en bekk med mye fall. Gradient med fuktig og til dels næringsrik granskog i bunn av lia og langs bekk i sør, magrere granskog i lisidene og barblandingsskog til lyngfuruskog mot åsryggen. Skog er stort sett i sen optimalfase. En del død ved i partier. Deler av granskog er mer sentvoksende og har bedre sjiktning og bedre utviklet naturskogspreg, men med mindre død ved i fht bestand på høyere bonitert mark. fuktighetskrevende epifyttiske lav forekommer hyppigst i partier med naturskogspreg, mens vedboende sopp opptrer mer frekvent i de høyboniterte partiene. Verdivurdering: Lokaliteten er relativt stor, har stor variasjon i topografi og naturgrunnlag, og huser flere rødliste- og signalarter, derfor regional verdi (B verdi). Området er gitt B verdi, men har klart høyere naturverdier enn de andre områdene innenfor undersøkelsesområdet som har fått denne verdien. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling 2 Kollåsen Ø Generelt: Beskrivelsen er hentet fra naturtypekartleggingen som er utført av Jon Klepsland, bearbeidet av Terje Blindheim etter befaring i Lokalitetsbeskrivelse: Storvokst og nesten ensaldret granskog i forsenkning mellom lave furukoller. Skog i aldersfase og delvis i oppløsning med glennedannelse og relativt mye død ved. Verdivurdering: Forekomst av død ved rik granskog på høy bonitet, samt funn av noen signalarter gir verdi som viktig (B verdi). 3 Langen-Kollåsen BMVERDI: C Generelt: Beskrivelsen er hentet fra naturtypekartleggingen som er utført av Jon Klepsland, bearbeidet av Terje Blindheim etter befaring i Lokalitetsbeskrivelse: Fuktig torvmoserik blåbærgranskog i slak nordvendt li. Skogen er i sen optimalfase og ganske gammel og sentvoksende. Skogstrukturen er bedre enn gjennomsnittet for eldre granskog i kommunen, ganske lysåpen og trær er ikke oppkvistet. Lite død ved, men spredte læger gjennom hele biotop samt glenne med konsentrasjon av død ved. Verdivurdering: Lite område med en del gammelskogskvaliteter, men uten funn av spesielle arter og lav kontinuitet gir lokal verdi (C verdi).

3 4 Kollåsen midtre Generelt: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med vurdering av Kollåsen for frivillig vern og er utført av Terje Blindheim etter befaring i Lokalitetsbeskrivelse: Blåbærskog i vest-nordvendt li under bratte bergvegger som gir et forholdsvis skyggefult miljø. Grenser til høyspent i vest, noe som gjør biotopen noe mer utsatt for uttørring. Skogen er ganske flersjiktet og det er innslag av en del gammel og halvgammel osp hvor det bl. a. vokser arter som lungenever og stiftfiltlav. I nord står det en brem med ganske gammel granskog langs myr. Det er innslag av en del mindre bergvegger hvor det bl. a. vokser randkvistlav. Det er forholdsvis lite stående og liggende død ved i lokaliteten, men med mengden med eldre trær vil det trolig gå kort tid før det dannes en del slike elementer. Verdivurdering: Forholdsvis variert område med funn av gamle osper med lungenever gir lokaliteten verdi som viktig (B verdi) til tross for at det ikke er funnet noen rødlistede arter. 5 Kollåsen SØ Generelt: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med vurdering av Kollåsen for frivillig vern og er utført av Terje Blindheim etter befaring i Lokalitetsbeskrivelse: Blåbærskog i sørøst vendt l med blandingsskog av gran, osp og bjørk. Skogen er godt sjiktet og det finnes en del gammelskogselementer som liggende og stående død ved, særlig av gran. På ei granlåg ble det gjort funn av den sårbare arten granrustsnyltekjuke som ikke tidligere er funnet i Follo. Det var ellers ikke noen spesielle funn av spesieller arter eller elementer. Verdivurdering: Området skiller seg ikke veldig ut fra omkringliggende skog, men noe mer død ved og funn av en sårbar (VU) vedboende sop gir verdi som viktig (B verdi). Artsmangfold Til å være til dels meget rikt på død ved i partier ble det gjort ganske få funn av rødlistearter og signalarter på dette substratet. Granrustkjuke finnes spredt og på ei låg i kjerneområde 1 og 5 ble ble granrustsnyltekjuke (VU) funnet. Denne arten er ikke funnet i Follo tidligere. På ei ospelåg i kjerneområde 1 ble ospehvitkjuke funnet med et stort fruktlegeme. På berg finnes den fuktighetskrevende signalarten randkvistlav flere steder og i til dels store mengder. På en nordvendt bergvegg helt nede ved fuktig myr vokste lavarten kort trollskjegg som har svært få forekomster på østsiden av Oslofjorden. Arten er avhengig av bergvegger med stabilt høy luftfuktighet. I kjerneområde 5 vokser det lungnever og stiftfiltlav på to gamle ospetrær som står nedenfor en 15 meter høy skrent. Lungenever ble også funnet i kjerneområde 1. Av skorpelav ble den hensynskrevende langnåla funnet i kjerneområde 1. Potensielaet for gammelskogstilknyttede arter, som tidligere har vært langt mer frekvente i denne regionen, vurderes å være rimelig godt på sikt. De sør og vestvendte liene har trolig noe potensial for insekter når skogen blir eldre, men liene er trolig ikke så varme som denne artsgruppen gjerne skulle hatt dem. Potensialet for sjeldne arter knyttet til rik markvegetasjon er lite. Tabell: Artsfunn i Kollåsen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Thelephora caryophyllea Bladmoser Plagiomnium undulatum Krusfagermose Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Bryoria bicolor Kort trollskjegg NT Leptogium saturninum Filthinnelav Lobaria pulmonaria Lungenever Skorpelav Arthonia leucopellaea Kattefotlav Chaenotheca gracillima Langnål NT Sopp vedboende Antrodia pulvinascens Ospehvitkjuke NT Asterodon ferruginosus Piggbroddsopp Oligoporus fragilis Brunkjuke 1 1 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT Skeletocutis brevispora VU

4 Avgrensing og arrondering Området grenser mot Langen i øst, kulturlandskap i vest og skogsmark mot nord og syd. Områdets avgrensning er forholdsvi god, men på sikt vil det være ønskelig om hele lisiden ned mot Langen kan inkluderes i et evt. verneområde. Det er også ønskelig om om grensene kan trekkes helt ned i skråningene for å få med rikere branter i vest og sumpskog i nord og ellers ned til eksisterende hogstflater/ungskog der dette er mulig. Det er kantene som har mye av den rikere og mest interessante skogen og det er derfor gunstig for naturverdiene om disse kan komme med i sin helhet. Andre inngrep Det går en kraftig høyspent gjennom hele området som skaper brudd i landskapet og en del kanteffekter. Det går en mindre sti gjennom området og en noe større sti følger grensen i sør. Vurdering og verdisetting Til å være kun 1 kvadratkilometer stort utgjør Kollåsen et helhetlig skoglandskap som bortsett fra en brei kraftlinjetrasse er ganske urørt av nyere tids inngrep. Kraftlinjetrasseen trekker imidlertid verdien i negativ retning ved å bryte opp landskapet og skape kanteffekter. Det er stedvis mye død ved selv om kontiuiteten en lav og det finnes gamle trær av gran, furu, bjørk og osp spredt i området. Treslagsfordelingen er rimelig god og kun edle løvtrær mangler. Variasjonen i vegetasjon og mengde rike vegetasjonstyper trekker verdien for disse kriteriene en del ned. Områdets funksjon for gammelskkogsarter er enda noe begrenset, men funn av arter som gubbeskjegg, kort trollskjegg og randkvistlav spredt tyder på at området har hatt stabile fuktighetsforhold over ganske lang tid. En del vedboende pionerarter på gran har også etablert seg. På noe sikt vil området kunne få en viktig funksjon for å huse arter som tidligere har vært langt vanligere i lavereliggende boreonemorale barskoger. Områdets arrondering vurderes som ganske god. Området dekker i sin helhet opp mangelen lavereliggende skog og i noen grad artsrike områder. Totalt sett vurderes området og ha regionalt viktig verneverdier (**). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kollåsen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Dødved mengde Dødved kont. Urørthet Gamle bartrær Gamle løvtrær 1 Kollåsen V *** *** ** ** ** ** ** ** ** - ** 2 Kollåsen Ø * ** ** * * ** * ** * - ** 3 Langen- Kollåsen ** * * ** * * * * 0 - * 4 Kollåsen midtre ** * 0 * ** ** * * * - ** 5 Kollåsen SØ ** ** * * * ** * * * - ** Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Treslagsvariasjon Vegeta.- variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Samlet verdi Totalt for Kollåsen ** ** * ** ** 0 ** * ** * ** ** ** ** Referanser Blindheim, T., Olsen, K. M., Klepsland, J. og Abel, K. Statusrapport, natur og miljø, ski kommune Siste Sjanse-rapport Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s.

5 Kollåsen (Ski, Akershus). Bogebråtan Areal daa, verdi ** 160 Landskog Enebakk 26 1 Buvannet Kollåsen r Akershus Ski Berseng 201 råten mE Jørgenrud 153 Skjegstad Gjetsjø mE 183 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2008 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Målestokk 1: Omr. for vurdering (DN/FM 2008) Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 32 R0 Kartgrunnlag N50 Produsert Tjerns mN

6 Bilder fra området Kollåsen Typisk bilde av de rikere granskogene på sørvestsiden av åsen. Foto: Terje Blindheim Flere steder finnes middels rike gransumpskoger nede i søkkene. Foto: Terje Blindheim Liggende død ved i høyproduktiv ganske ensjiktet granskog. Foto: Terje Blindheim Fra kjerneområdet i vest hvor det er svært mye død ved og mye topografi. Foto: Terje Blindheim