Vedlegg 1. Arsrapport Evalueringsrapport Etterbehandlingstilbudet ved Barmanhaugen, Kristiansund Oktober 2012

Transkript

1 Vedlegg 1 O Arsrapport 2011 Evalueringsrapport Etterbehandlingstilbudet ved Barmanhaugen, Kristiansund Oktober 2012

2 s Kristiansund kommune s. s HELSE MØRE OG ROMSDAL ` I medvind uansett veer Årsrapport for etterbehandlingstilbudet ved Barmanhaugen i Kristiansund Prosjektet er basert pa et økonomisk og faglig samarbeid mellom helseforetaket og kommunen. Formålet med tilbudet er å gi et mer tilpasset behandlingsforløp for mennesker med sammensatte, kroniske lidelser og funksjonsreduksjon, samt å oppnå en bedre samfunnsøkonomisk utnyttelse av ressursene, ved at pasientene får behandling på rett nivå og til rett tid.

3 Innholdsfortegnelse 1 Prosjektbeskrivelse Samarbeidsavtale Prosjektorganisasjon Mål for etablering av tilbudet Forventede effektmål: Organisering av tilbudet og ansvarsfordeling mellom partene Kristiansund kommunes oppgaver og ansvar Helseforetakets oppgaver og ansvar Søknad/ tildeling av etterbehandlingsopphold Enhetsbeskrivelse Bemanning Medisinskfaglig ansvar Legeressurs Driftsansvar /sykepleiefaglig ansvar Fysioterapi og ergoterapitjenester Fagutvikling i avdelingen Samarbeid kommune/helseforetak Praktisk samarbeid Faglig samarbeid Legetjenesten Sykepleiertjenesten Elektronisk samhandling Driftsåret Sommerstenging...12

4 5.2 HØytider Tjenesteproduksjon og statistikk Belegg/liggedøgn Antall etterbehandlingsopphold i 2011 differensiert i forhold til alder og kjønn Oversikt over hvilke avdelinger pasientene ble søkt inn fra Fordeling i forhold til diagnosekategorier Oversikt over utskrivning etter endt opphold Måloppnåelse Forventede effektmål : Regnskap Finansieringsmodell - Økonomisk fordelingsnøkkel Regnskap Drift av Etterbehandlingsavdelingen Driften i 2011: Fordeling av utgifter mellom Helseforetaket og kommunen:... 18

5 1 Prosjektbeskrivelse 1.1 Samarbeidsavtale Etterbehandlingstilbudet i Kristiansund ble høsten 2010 etablert gjennom et faglig og økonomisk samarbeidsprosjekt mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF og Kristiansund kommune. Partene inngikk i 2010 en samarbeidsavtale vedrørende drift av tilbudet. Avtalen ble underlagt punkt 9: "Andre samarbeidsforhold" i den overordnede samarbeidsavtalen mellom Kristiansund kommune og Helse Nordmøre og Romsdal. Avtalens formål er å sikre et godt og effektivt samarbeid mellom partene. Avtaleperioden er fra til Tilbudet er i hele avtaleperioden organisert som et prosjekt, der evaluering av prosjektet vil skje høsten Prosjektorganisasjon Styringsgruppe Einar Myklebust, viseadministrerende direktør i Helse Møre og Romsdal HF Helge Carlsen, kommunalsjef helse og omsorg, Kristiansund kommune (styringsgruppens leder) Bjarne Sandvik, planlegger, utviklingsseksjonen Kristiansund kommune Stein Kulø, spesialkonsulent, utviklingsseksjonen Kristiansund kommune Merete Mong Sandvær, enhetsleder Kringsjå sykehjem Katrine Roksvåg, prosjektleder/avdelingssykepleier Astrid Johanne Brandshaug, avdelingssjef ved medisinsk avdeling, Kristiansund sykehus kommer inn som ny representant fra helseforetaket fra januar Hun erstatter Hanne Tenggren som gikk ut av styringsgruppen i Prosjektgruppe Ann Grethe Midtsæther, overlege geriatri, Kristiansund sykehus Kari Gjengstø, enhetsleder Ortopedisk sengepost, Kristiansund sykehus Elisabeth Engvik, rådgiver, Medisinsk avdeling, Kristiansund sykehus Reidun Sveaas, sykehjemsoverlege Kristiansund kommune Hilde Henriksen, sykepleier sykehusteamet, Kristiansund kommune Elisabeth Sjåvik, fagleder Brasen opptreningsenhet Britt Engvik Hjelle, hovedtillitsvalgt NSF Anne Sæther, brukerrepresentant* Katrine Roksvåg, prosjektleder, Kristiansund kommune (prosjektgruppens leder og sekretær) *Marit Pettersen var brukerrepresentant fra prosjektet ble etablert i Anne Sæther tok over som brukerrepresentant i 2010, men har nå gått ut av prosjektgruppen.

6 1.3 Mål for etablering av tilbudet Hovedmålet med etablering av etterbehandlingstilbudet er å bedre helsetjenestene ved å gi et mer tilpasset behandlingsforløp til mennesker med sammensatte/ kroniske lidelser og samtidig funksjonsreduksjon, samt å oppnå en bedre samfunnsøkonomisk utnyttelse av ressursene ved at pasientene får tilbud om helsetjenester på rett nivå og til rett tid Forventede effektmål: Bedre kvalitet på helsetjenestene til denne pasientgruppen Redusert forbruk av sykehustjenester som følge av en reduksjon av antall utskrivingsklare pasienter, en reduksjon av antall re - innleggelser og en reduksjon av gjennomsnittlig liggetid i sykehus for denne pasientgruppen. Mindre behov for praktisk bistand, pleie og omsorg i eget hjem Redusert press på tilgjengelige sykehjemsplasser Bedre samarbeidsrelasjoner mellom tjenestenivåene 2 Organisering av tilbudet og ansvarsfordeling mellom partene 2.1 Kristiansund kommunes oppgaver og ansvar Kristiansund kommune har det administrative ansvaret for drift av tilbudet og skal drive etterbehandlingstilbudet etter gjeldende avtale Kommunen skal sørge for optimal utnyttelse av plassene ved etterbehandlingsavdelingen, og har plikt til å informere kontaktperson i helseforetaket når det er ledig plass. Kommunen er forpliktet til å ta imot pasienter etter avtalte innleggelseskriterier ved ledig plass. Kommunen skal medvirke aktivt til gjensidig kompetanseutveksling med sykehuset gjennom systematisk samarbeid. 2.2 Helseforetakets oppgaver og ansvar Helseforetaket skal medvirke til at plassene ved avdelingen blir utnyttet optimalt ved å til enhver tid ha oppdatert oversikt over pasienter som er aktuelle for overflytting til avdelingen. Aktuelle pasienter skal overflyttes uavhengig av pasientbelegg ved sykehuset. Helseforetaket er forpliktet til å opprette en kontaktperson ved Kristiansund sykehus. Denne personen skal ha ansvar for å ha oversikt over pasienter som er aktuelle for overflytting til avdelingen, skal ha ansvar for den direkte kontakten med etterbehandlingsavdelingen og skal være informasjonsansvarlig for etterbehandlingstilbudet innad i sykehuset. Helseforetaket er ansvarlig for transport av pasient fra sykehuset til etterbehandlingsavdelingen Helseforetaket skal medvirke til gjensidig kompetanseheving gjennom et systematisk samarbeid med etterbehandlingsavdelingen.

7 2.3 Søknad/ tildeling av etterbehandlingsopphold Inntaksrådet for tildeling av etterbehandlingsopphold består av tilsynslege og ansvarlig sykepleier ved etterbehandlingsavdelingen og behandlende lege og ansvarlig sykepleier ved sykehuset. Inntaksrådet har delegert myndighet fra kommunens inntaksråd for opphold i institusjon og kan tildele opphold når de fire overnevnte har uttalt seg. Tilsynslegen har avgjørelsesmyndighet ved uenighet. Inntaksrådet kan kun treffe vedtak med inntil 14 dager. Etterbehandlingsavdelingens behandlingsteam har myndighet til å utvide oppholdet med inntil 7 dager. Behandlende lege og ansvarlig sykepleier ved respektiv sykehusavdeling vurderer pasienten i henhold til følgende fastsatte vilkår for etterbehandlingsopphold: Pasienten er 60 år eller eldre. (Unntaksvis kan det gis vedtak for personer under 60 år). Pasienten har bostedsadresse i Kristiansund Pasienten har en akutt forverring av kronisk sykdom eller nyoppstått sykdom med en funksjonssvikt som med fordel kan sluttbehandles i etterbehandlingsavdelingen Pasienten har behov for et tilbud i overgangen mellom sykehus og hjem med et forsterket medisinsk tilbud, pleie og opptrening. Pasienten er ferdig medisinsk utredet for sykdommen som førte til sykehusinnleggelse og er medisinsk stabil. Det foreligger en plan for videre medisinsk behandling Pasienten kan høyst sannsynlig reise til eget hjem etter endt opphold. Det er vurdert at pasienten ikke har alvorlig demens, symptomer som vandring/uro/angst eller en alvorlig psykiatrisk diagnose Pasienten har fått informasjon om- og samtykker til etterbehandling og de vilkår som oppholdet medfører. Det er i samråd med pasienten, definert mål for etterbehandlingsoppholdet. Det er vurdert at pasienten ikke er utskrivingsklar til sykehjem eller hjem.

8 3 Enhetsbeskrivelse Barmanhaugen korttids- og etterbehandlingsavdeling er organisert som en avdeling under Kringsjå sykehjem. Avdelingen har tolv senger, hvorav seks etterbehandlingssenger og seks korttids sykehjemssenger. 3.1 Bemanning Sykepleier 8,8 årsverk Hjelpepleier 4,95 årsverk Studentstillinger 0,45 årsverk Renhold 0,65 årsverk Lege 0,4 (0,8) årsverk* Fysioterapeut 0,5 årsverk Ergoterapeut 0,3 årsverk Avdelingssykepleier 1 årsverk 3.2 Medisinskfaglig ansvar Tilsynslegen ved etterbehandlingsavdelingen overtar det medisinskfaglige ansvaret idet pasienten ankommer avdelingen. Behandlende lege ved sykehuset har ansvar for at nødvendig dokumentasjon følger pasienten til etterbehandlingsavdelingen. Sykehuset har som spesialisthelsetjeneste og delansvarlig for etterbehandlingsavdelingen råd - og veiledningsansvar til personalet. 3.3 Legeressurs Ved etablering av tilbudet, ble det budsjettert med/ansatt lege i 40 % stilling. Dette utgjør 15 timer per uke, og det var planlagt tilstedeværelse/legevisitt mandag, onsdag og fredag. I praksis har det vist seg at legeressursen var underdimensjonert. Det har vært behov for tilstedeværelse av lege mandag-fredag i 80 % stilling. Dette har vært løst ved at tilsynslegen også er ansatt i kommunal stilling som sykehjemsoverlege, og at det er brukt av denne stillingsandelen til legeoppgaver ved avdelingen. Avdelingen har behov for tilgjengelig lege også på kveld, natt og helg/høytider. Årsaken til dette er at avdelingen driver aktiv medisinsk behandling, og at det skjer stadige endringer der det er behov for vurdering av lege. I prosjektperioden har tilsynslegen sagt seg villig til å være tilgjengelig på telefon/for tilkalling på ettermiddag/kveld og på helg. Det avtales bruk av legevakt de gangene hun ikke er tilgjengelig. Ved avvikling av ferie leies det inn vikar. Sak om legeressurs ble tatt opp på møte i styringsgruppen Det ble besluttet at det ikke skal foretas endringer av legestillingen i prosjektperioden.

9 3.4 Driftsansvar /sykepleiefaglig ansvar Avdelingssykepleier ved enheten har ansvar for den administrative driften av tilbudet. Personalansvar og sykepleiefaglig ansvar er etter avtale delegert fra enhetsleder ved Kringsjå sykehjem til avdelingssykepleier. Det opprettes en primærkontakt(sykepleier) og en sekundærkontakt(hjelpepleier eller sykepleier) for alle pasienter som får tildelt etterbehandlingsopphold ved avdelingen. Kontaktpersonene har hovedansvar for den faglige oppfølgingen av pasienten. 3.5 Fysioterapi og ergoterapitjenester Etterbehandlingsavdelingen kjøper fysio- og ergoterapitjenester fra Brasen opptrening i Kristiansund kommune. Dette har vist seg å være hensiktsmessig både i forhold til rekruttering og i forhold til faglig tilknytning. Under prosjekteringen ble det vektlagt at stillingene ikke skulle fordeles på flere personer, dette for å sikre kontinuitet i pasientbehandlingen. Dette har vært avgjørende for den tverrfaglige oppfølgingen av pasientene. Fysioterapiressursen i avdelingen har vært stabil helt fra oppstarten i 2010, mens det har vært bytte av ergoterapeut to ganger. Fysio- /ergoterapitjenesten har ansvar for fysiske og kognitive funksjonsvurderinger, individuell trening og behandling, trening /behandling i gruppe, samt for kartlegging av bolig, fysisk og sosialt, med igangsetting av kompenserende tiltak. De pasientene som har behov for oppfølging av fysio- og ergoterapeut i hjemmet etter utskrivelse blir hovedsakelig henvist videre til Brasen opptrening. 3.6 Fagutvikling i avdelingen Alle ansatte har fagdag i turnus, fordelt på to grupper, hver 3.mnd. Dette gjør at avdelingen har mulighet til å gjennomføre kursdager med likt innhold for alle ansatte fire ganger per år. Det er gjennomført følgende kurs/opplæring internt i avdelingen: September 2010 Hjerte/ lungeredning, praktisk Øvelse + Kristiansund Røde Kors teori Brannvern med praktisk slokkeøvelse Brannvakta, Kristiansund kommune Sertifisering/opplæring i bruk av Leverandører infusjonspumper, ernæringspumper, EKG apparat, BT apparat, blærescanner, oksygenutstyr IPLOS-kurs, profil grunnkurs og profil Atle Betten/Sylvi Kristensen, Kristiansund tiltaksplankurs kommune November 2010 Behandling av pasienter med Ragnhild Bjerkås, kreftsykepleier ved palliativt kreftsykdom team, Kristiansund sykehus Februar 2011 Diabetesbehandling Guri -Britt Orø, diabetessykepleier, kir/med sengepost, Kristiansund sykehus

10 Mai 2011 Infeksjonssykdommer Reidun Sveås, sykehjemsoverlege Kristiansund kommune Faglige rutiner Intern gjennomgang av rutiner Oktober 2011 Hjerte/lungeredning og Kristiansund Røde Kors hjertestarterkurs Elektronisk pasientjournal Ressursgruppen for Elektronisk pasientjournal ved avdelingen Januar 2012 Brannvern med praktisk Brannvakta, Kristiansund kommune evakueringsøvelse Hygiene/Smittevern Ann Iren Kjønnøy, hygienesykepleier, Kristiansund sykehus. 4 Samarbeid kommune/helseforetak 4.1 Praktisk samarbeid Det overordnede samarbeidet mellom sykehuset og etterbehandlingsavdelingen foregår mellom sykehusets koordinator/kontakperson og avdelingssykepleier ved etterbehandlingsavdelingen. I løpet av 2011 har det vært stort behov for å informere om tilbudet på sykehuset. Sykehusets koordinator har organisert møter hvor representanter fra etterbehandlingsavdelingen har informert. Koordinatoren har også informert om tilbudet og har samlet tilbakemeldinger fra enhetslederne ved de ulike avdelingene, og tatt med dette inn i prosjektgruppen. Dette har vært viktig for å ta opp uklarheter og diskutere underveis. Fram til januar 2012 har koordinator bistått avdelingene i å "finne de riktige pasientene". Denne oppgaven er nå tatt over av det kommunale sykehusteamet. Teamet er tverrfaglig, er daglig på alle sengeavdelingene og tar imot 24-timersmeldinger på alle pasienter med behov for kommunale tjenester. 4.2 Faglig samarbeid 1 henhold til samarbeidsavtalen er kommunen og helseforetaket forpliktet til å medvirke aktivt til gjensidig kompetanseutveksling Legetjenesten Ifølge samarbeidsavtalen skal Helseforetaket sørge for at en lege fra sykehuset, fortrinnsvis fra medisinsk avdeling, skal ha visitt ved avdelingen en gang per uke i en oppstartsfase, og at det blir mulighet for tilsyn av sykehuslege ved behov på permanent basis. Denne avtalen har ikke blitt iverksatt. Årsaken er delvis at det har vært vanskelig å organisere det i praksis fra sykehusets side og delvis at det ikke har vært opplevd som en riktig bruk av ressursene fra tilsynslegens side. Etterbehandlingsavdelingen tar imot pasienter fra alle tre sengeavdelingene ved sykehuset, og det er derfor behov for å rådføre seg med mange leger/fagfelt ved sykehuset.

11 Praksis i avdelingen er at tilsynslegen ved etterbehandlingsavdelingen tar kontakt med aktuell sykehuslege for rådføring ved behov. Tilbakemeldinger både fra sykehuset og fra tilsynslegen er at dette fungerer bra Sykepleiertjenesten Det er telefonisk kontakt mellom ansvarlig sykepleier ved sykehuset og sykepleier ved etterbehandlingsavdelingen ved søknad og over flytting av pasient til etterbehandlingsplass. Her blir det ofte gitt supplerende opplysninger fra sykehuset når det gjelder pasientens behov for sykepleiefaglig oppfølging, samt om behov for medisiner og utstyr. Erfaringene fra begge parter er at det er et godt faglig samarbeid rundt overflytting av pasienter mellom nivåene. Etterbehandlingsavdelingen jobber tett sammen med palliativt team ved sykehuset når dette er aktuelt. Teamet har ved flere anledninger vært i avdelingen og gitt faglig veiledning eksempelvis ift blodtransfusjoner, smertebehandling/smertepumpe og andre prosedyrer, i tillegg til ordinær oppfølging/ konsultasjon. Sykepleiere ved sykehuset har ved flere anledninger forelest på fagdager i avdelingen.(se oversikt s 7 og 8) Det er planlagt hospitering i Sykepleiere og hjelpepleiere ved etterbehandlingsavdelingen er invitert til å hospitere på sengepostene på sykehuset. Noe av hospiteringen er knyttet til prosjekt helhetlig pasientforløp for pasienter med lårhalsbrudd og for pasienter med KOLS. Etterbehandlingsavdelingen har også fått forespørsel om hospitering fra sykehuset. 4.3 Elektronisk samhandling I januar 2011 startet Helse Nordmøre og Romsdal HF og Kristiansund kommune prosjektet "Elektronisk samhandling kommune og helseforetak", hvor etterbehandlingsavdelingen ble valgt ut som pilotavdeling for prosjektet. Det er utarbeidet rapport fra prosjektet; " Koble sammen? Elektronisk samhandling sykehus - kommune. " Første melding ble sendt fra laboratoriet ved sykehuset i Kristiansund til etterbehandlingsavdelingen i mai 2011 og det er nå etablert rutiner for elektronisk utveksling av følgende informasjon Oversendelse av laboratoriesvar (klinisk kjemisk avdeling og mikrobiologisk avdeling) fra helseforetak til kommune Oversendelse av epikriser fra helseforetak til kommune Oversendelse av røntgensvar fra helseforetak til kommune Oversendelse av polikliniske notater fra helseforetak til kommune Elektroniske meldinger fra kommune til fastleger Den elektroniske samhandlingen har hatt stor betydning for kvaliteten i pasientbehandlingen ved etterbehandlingsavdelingen, ved at avdelingen har fått tilgang til rask og sikker informasjon. Tilbakemeldinger både fra sykehus og kommune er at det brukes vesentlig mindre tid til å innhente/formidle informasjon per telefon.

12 Søknader til etterbehandlingsopphold leveres med bud fra sykehuset til servicekontoret i kommunen, for deretter å scannes inn i kommunens saksbehandlingssystem. Det har kommet gjentatte tilbakemeldinger fra sykehuset om at dette er tidkrevende og at det skaper tidspress ift frister for levering. Inntaksteamet ved etterbehandlingsavdelingen har utvidet den daglige fristen for behandling av søknader for å avhjelpe situasjonen. Begge parter har uttrykt at det er behov for snarlig å utarbeide en elektronisk løsning ift dette. 5 Driftsåret Sommerstenging På bakgrunn av vedtak i styringsgruppen, ble etterbehandlingsplassene stengt i perioden Kristiansund kommune drev 8 korttids sykehjemsplasser i avdelingen i denne perioden. Bakgrunnen for vedtak om stenging var følgende: Økonomiske hensyn. Drift av plassene under ferieavviklingen ville medføre høye kostnader til vikarinnleie av lege og sykepleiere fra byrå. Faglige hensyn. Det ville være utfordrende å opprettholde det faglige nivået med så mange vikarer i avdelingen. Pasientgrunnlag. Erfaringer fra andre etterbehandlingsavdelinger (Trondheim og Ålesund) har vært at det har vært vanskelig å få inn de riktige pasientene om sommeren og at pasientgrunnlaget har vært dårligere. (delvis basert på at det har vært mange vikarer på sykehusene som ikke har kjent godt nok til tilbudet, at koordinator på sykehus har hatt ferie, og at sykehusene har hatt redusert drift (ortopediske og kirurgiske avdelinger) Det ble foretatt evaluering av sommerstengingen i prosjektgruppen høsten Tilbakemeldingene, spesielt fra Medisinsk sengepost ved sykehuset var at de opplevde behov for etterbehandlingsplassene gjennom sommeren. Styringsgruppen har vedtatt at etterbehandlingsplassene skal stenges i fire uker sommeren Dette vedtaket er basert på erfaringer fra sommeren 2011 og på hensyn til faglig forsvarlig drift. Kristiansund kommune har vedtatt at det skal drives 12 korttids sykehjemsplasser de fire ukene etterbehandlingsplassene holdes stengt. 5.2 Høytider Etterbehandlingsavdelingen hadde vanlig drift påsken og julen Tjenesteproduksjon og statistikk

13 Driftsresultatene er basert på data registrert på alle etterbehandlingsopphold fra etableringen av plassene i september 2010 tom. februar Data for driftsåret 2010 er basert på perioden Totalt 32 opphold. Data for driftsåret 2011 er basert på perioden og Totalt 100 opphold. Data for driftsåret 2012 er basert på perioden 1.1. tom Totalt 21 opphold. 6.1 Belegg/liggedøgn antall plasser antall dager drift Sum liggedøgnskapasitet Antall forbrukte liggedøgn Antall innskrevet Antall utvidet opphold 12,0 33,0 6,0 Beleggsprosent for 2011 er lavere enn forventet. Mål for 2012 er en økning til 90 % belegg. l januar og februar 2012 ses det en gjennomsnittlig økning i beleggsprosenten. Dette kan ha sammenheng med endring av sykehusets rutiner for melding av pasienter til kommunene og etablering av det kommunale sykehusteamet. Sykehuseteamet mottar 24 timers- meldinger på alle pasienter som har behov for kommunale tjenester og har en aktiv rolle i å definere aktuelle søkere på etterbehandlingsplass blant denne pasientgruppen. 6.2 Antall etterbehandlingsopphold i 2011 differensiert i forhold til alder og kjønn

14 Under 60 år år år år år Over 90 år Totalt Oversikt over hvilke avdelinger pasientene ble søkt inn fra ^ 80! 70! 60 SØkt fra avdeling ; 50 ^ 40 ^ n 2010 n i 10 Kir Med Ort Med Prosentvis fordeling. Grafen viseroversikt over pasienter som fikk innvilget etterbehandligsopphold kom den største andelen pasienter fra medisinsk sengepost. I tilegg var om lag halvparten av pasientene fra kir/med sengepost medisinske pasienter var det få søknader fra ortopedisk avdeling, mens andelen økte til nesten 30 % i Dette kan ha flere årsaker. Det er gjennomført informasjonsarbeid mot ortopedisk avdeling. Alle sykepleiere og hjelpepleier ved avdelingen har besøkt etterbehandlingsavdelingen. I tillegg til omvisning har det vært satt av tid til informasjon om tilbudet, samt til diskusjon rundt aktuelle problemstillinger/aktuelle pasientkategorier. I løpet av 2011 har også ortopedisk avdeling endret pasientforløp for enkelte pasientgrupper, der det er fokus på tidlig rehabilitering/tidligere utskriving av pasienter fra sykehuset. Dette kan ha innvirkning på antall søknader/opphold.

15 6.4 Fordeling i forhold til diagnosekategorier Diagnosekategorier Prosentvis fordeling Oversikt over fordeling ift diagnosekategorier viser at avdelingen tar imot/behandler et bredt spekter av diagnoser. Brudd/fallskader sto for den høyeste andelen i Ellers var det en forholdsvis jevn fordeling ift diagnoser. 6.5 Oversikt over utskrivning etter endt opphold

16 Utskrivning hjem sykehj. sykehus Sykehus reinnl. planlagt annet mors Prosentvis fordeling. Et av kriteriene for vedtak om etterbehandlingsopphold er at pasienten høyst sannsynlig kan reise hjem til egen bolig etter endt opphold. Tall for 2011 viser at nærmere 80 prosent av pasientene nådde dette målet. Noen pasienter fikk innvilget opphold med mål om opptrening og medisinsk oppfølging i påvente av planlagt behandling på sykehus. Rundt 10 % av pasientene ble reinnlagt på sykehuset. Dette pga forverring av aktuell sykdom eller av nyoppstått sykdom/komplikasjoner. 10 % av pasientene ble overflyttet fra etterbehandlingsopphold til kommunal korttids sykehjemsplass. De fikk enten opphold internt i avdelingen eller ble flyttet til et annet sykehjem. En stor andel reiste hjem til egen bolig etter endt korttidsopphold. Dette finnes det ikke eksakte tall på. 6.6 Måloppnåelse Måloppnåelse nei Prosentvis fordeling.

17 Resultatene er basert på måloppnåelse i forhold til individuelle mål satt for etterbehandlingsopholdet. Måloppnåelsen for 2011 er på rundt 80 %. Dette kan ses i sammenheng med at 80 % av pasientene nådde mål om hjemreise eller mål om planlagt videre sykehusbehandling. For 20 % av pasientene har en ikke nådd målet for oppholdet. Dette gjelder pasienter uten bedring i tilstand eller med forverring av tilstand. Disse ble enten reinnlagt på sykehuset og eller overført til kommunalt korttids sykehjemsopphold Forventede effektmål: Ved etablering av prosjektet ble det satt følgende mål om forventet effekt. Bedre kvalitet på helsetjenestene til denne pasientgruppen Redusert forbruk av sykehustjenester som følge av en reduksjon av antall utskrivingsklare pasienter, en reduksjon av antall re - innleggelser og en reduksjon av gjennomsnittlig liggetid i sykehus for denne pasientgruppen. Mindre behov for praktisk bistand, pleie og omsorg i eget hjem Redusert press på tilgjengelige sykehjemsplasser Bedre samarbeidsrelasjoner mellom tjenestenivåene Forskning knyttet til etablering av etterbehandlingstilbud/intermediært tilbud i Trondheim har vist måloppnåelse ift disse effektmålene. Dersom en skal vise til måloppnåelse for vårt prosjekt knyttet til disse målene, kreves det oppfølging av pasientene etter utskriving fra etterbehandlingsoppholdet. Det vil også kreve at en ser dette opp mot pasienter som ikke får tilbud om etterbehandling. Effektmål for etterbehandlingsplassene ved Barmanhaugen må ses opp mot måloppnåelse for den enkelte pasient. For 2011 var denne på rundt 80 %. 7 Regnskap Finansieringsmodell - Økonomisk fordelingsnøkkel Finansieringen av tilbudet bygger på en deling av utgiftene mellom Helse Midt Norge, Helse Møre og Romsdal HF og Kristiansund kommune. Finansieringsmodellen bygger på en deling av de totale kostnadene ved drift av etterbehandlingsenheten, der helseforetaket dekker 2/3 av utgiftene og kommunen 1/3 av utgiftene. Fordeling av utgifter basert på budsjettforslag for drift av 12 senger på Barmanhaugen: Sum årlige netto driftsutgifter 12 senger: Fratrekk for drift av 6 korttidsplasser 6 x )* Sum driftsutgifter for 6 etterbehandlin s lasser

18 Helseforetakts andel av utgiftene 66,6 % av Kommunens andel av utgiftene 33,3 % av Sum netto driftsutgifter for Kristiansund kommune Sum netto driftsutgifter for Helse Nordmøre og Romsdal HF *Kostnader ved drift av ordinær sykehjemsplass er beregnet ut fra gjennomsnittlig kostnad for sykehjemsplass i Kristiansund basert kostratall. I henhold til avtalen overfører Helse Møre og Romsdal HF 1/5 av den beregnede helårskostnaden forskuddsvis som å kontobeløp til Kristiansund kommune fire ganger per år etter nærmere avtale. Årlig gjøres det et sluttoppgjør for refusjonsbeløpet for foregående år basert på faktiske netto driftsutgifter. 7.2 Regnskap Drift av Etterbehandlingsavdelingen Driften i 2011: Som det fremgår av vedlagte utskrift av regnskapet var brutto driftsutgifter for etterbehandlingsavdelingen (6 vanlige korttidsplasser og 6 etterbehandlingsplasser) kroner I tillegg kommer utgifter til husleie som ikke fremkommer i regnskapet. Bygg og eiendom har stipulert strøm og husleie til kroner Regnskapet for 2011 er noe i underkant av revidert budsjett. Netto driftsutgifter for 2011 (eksklusiv refusjon fra Helseforetaket) var på kroner Fordeling av utgifter mellom Helseforetaket og kommunen: I henhold til inngått samarbeidsavtale skal Helseforetaket dekke 2/3 av utgiftene til etterbehandlingsplassene. I avtalen er det lagt til grunn at en etterbehandlingsplass koster 93 % mer enn en vanlig korttidsplass. For 2011 er det beregnet at en vanlig korttidsplass koster kroner mens en etterbehandlingsplass koster kroner For 2011 skal derfor Helseforetaket samlet dekke kroner for 6 etterbehandlingsplasser. Til fratrekk fra dette går mindreutgifter som følge av stopp i inntak av etterbehandlingspasienter sommeren Hvilke utgifter som skal fratrekkes er fastsatt av styringsgruppen. Behandlet i styringsgruppen Kristiansund Kristiansund Helse Møre og Romsdal HF Kristiansund kommune

19 Einar Myklebust Helge A. Carlsen Ass. adm.dir Kommunalsjef helse og sosial