ph-status NJFFs landsmøte vedtok å jobbe for styrket satsing på kalking F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G DESEMBER Av innholdet:

Transkript

1 ph-status Årgang 18 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G DESEMBER Av innholdet: Redaktørens spalte Ognaelva - ei «dansk» kalkingselv i Rogaland side 2 side 3 NJFF med styrket satsing på kalking side 5 Strengere miljøkrav også for kinesiske kraftverk side 6 Kalking har en positiv effekt på elvemuslingen i Ogna side 7 Svensk-Norsk forsuringsog kalkingskonferanse 2012 side 10 Nytt fra TEFA Nytt silikatanlegg i Audna - Ny kalkingsplan for Sireånå side 12 side 13 Nasjonal gjennomgang av vassdragskonsesjoner side 14 Smånytt side 15 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013 i elv og sjø side 16 Kalkdoserer i Uskedalselva i Hardanger. NJFFs landsmøte vedtok å jobbe for styrket satsing på kalking Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) vedtok på sitt landsmøte i november at organisasjonen skal jobbe for en markert økning av kalkingsmidler på statsbudsjettet. Les mer på side 5

2 2 ph-status nr ph-status Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. ph-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere. Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth Redaktør: Alv Arne Lyse Redaksjon: Hanne Hegseth, DN Tlf Trygve Hesthagen, NINA Tlf Atle Hindar, NIVA-Sørl. avd. Tlf Trond Erik Børresen, FM Rogaland Tlf Opplag: Redaksjonens adresse: «ph-status» v/njff-hordaland Tverrgaten 4/6, 5017 Bergen Telefon: e-post: lyse@njff.org Internett: Tips om stoff, fagrapporter o. l. bes sendt til redaksjonen. Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren. ISSN N Redaktørens spalte orges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) vedtok på sitt landsmøte på Lillestrøm i midten av november at organisasjonen skal arbeide for økte bevilgninger til kalking over statsbudsjettet. På slutten av 1990-tallet lå de årlige kalkingsbevilgningene på rundt 120 millioner, men har siden blitt trappet ned og i perioden har det blitt bevilget ca 88 millioner i året. I den samme perioden har imidlertid det sure nedfallet over Norge avtatt markant som et resultat av internasjonale og nasjonale utslippskutt. Dette har ført til at man stadig har fått mer effekt av de bevilgede midlene. De siste åra har den positive utviklingen i vannkjemien imidlertid stoppet opp, og modelleringer tilsier at vi ikke vil få ytterligere forbedringer i åra som kommer uten nye internasjonale avtaler om utslippskutt. Samtidig fortsetter kostnadene til kjøp av kalk og drift av kalkingsprosjekter å stige. Dette medfører et stadig større gap mellom ambisjonene i DNs nasjonale handlingsplan for kalking og midlene som faktisk blir bevilget over statsbudsjettet. For 2013 holdes bevilgningene på 88 millioner, som er samme nivå som de fem foregående år. Skal nye prosjekter realiseres i åra framover vil det kreves økte bevilgninger, dette påpekes av NJFF, men støttes også av TEFA (Tverrfaglig etatsgruppe for forsuringsspørsmål i Agderfylkene). TEFA antyder i en egen artikkel i dette nummeret et behov på ca 130 millioner til kalking over statsbudsjettet for 2015, mens NJFF stipulerer et behov på ca 125 millioner for samme år for å oppnå målsetningene i den nasjonale handlingsplanen. NJFF er trolig den organisasjonen nasjonalt som har gjort den største innsatsen for kalking. Oppgaven for å få ny giv og økte bevilgninger til kalking blir likevel krevende i åra framover. Tallrike oppslag i media de siste år om hvor mye mindre sur nedbøren har blitt, kan nok ha festet seg hos mange sentrale politikere. Dette er en oppfatning som NJFF og andre må snu skal man vinne fram med et krav om økte midler. Imidlertid er det de siste åra kommet fram stadig mer forskning og dokumentasjon som viser at trenden med forbedring i nedfall og vannkjemi er stanset opp. Dette er fakta og kunnskap som NJFF må bruke i sitt arbeid framover for økt satsing på kalking, på samme måte som organisasjonen på og 1990-tallet brukte fakta og forskning til å overbevise datidens sentrale politikere. Alv Arne Lyse Miljømerket trykksak Print Konsult, Andebu Miljømerket trykksak Print Konsult, Andebu

3 ph-status nr Ognaelva ei «dansk» kalkingselv i Rogaland Ognaelva er ei norsk elv med mye til felles med danske elver. De nedre delene av elva er til dels svært sakteflytende bestående av rolige, brede høler øverst, med stille loner som renner mellom sanddyner ned mot munningen. Ognaelva har et nedbørfelt på 117 km 2, og ligger i et middels nedbørsrikt område med en spesifikk avrenning på 56,4 l/s/km 2, tilsvarende en middelvannføring på 6,6 m 3 /s ved utløpet ved sjøen. Ogna er påvirket av vassdragsregulering ved at Helgåvassdraget (nedbørfelt 39 km 2 ) i sørvest er overført til Hetland kraftstasjon, ca tre km fra utløpet i sjøen ved Ogna. Elva har en lang lakseførende strekning på rundt 30 km, helt opp mot Ognavatnet ovenfor Laksesvela. Ogna har et vannkvalitetsmål på lakseførende strekning i perioden 15/2-31/3 på ph 6,2, i smoltifiseringsperioden 1/4-31/5 på ph 6,4 og resten av året ph 6,0. Elva er kalket via innsjøkalking (fire innsjøer) samt dosererkalking. Kalkingen startet i Før kalkingen startet var det et problem som ofte oppsto ved kjøring Kalkutslippet pumpes ut via et rør ved utløpet av Hetland kraftverk. Selve kalksiloen skimtes i bakgrunnen, i høyre billedkant. av Hetland kraftverk ved lav vannføring i hovedelva at man fikk sviming av laks nedstrøms kraftverket. Dette skyldes at man da fikk svært surt vann fra kraftverket som dominerte vannkjemien i elva nedstrøms. Kalkingen har løst dette problemet. Det var i utgangspunktet to hoveddoserere i vassdraget: Den øvre nedstrøms Øvre Ognavatn, ved Laksesvela bro, og den nedre ved Hetland kraftstasjon. Den nedre kalker vann fra det surere Helgåvassdraget som er overført til Ognaelva og som passerer kraftverket. Doseringen styres automatisk etter vannføringen i vassdraget. En mindre doserer er plassert ved Eikeland for å kalke bidrag fra et surt sideløp. Dosereren ved Laksesvela har gradvis blitt tatt ut av drift, og har ikke dosert ut kalk siden sommeren Innsjøkalking i fire innsjøer bidro i perioden med snaut 30 tonn kalk i året, mens de to dosererne samlet har bidratt med mellom 70 og 243 tonn i året, men kun 19 tonn i I 2010 var det en sterk reduksjon i dosererkalkingen ettersom kun Hetland-dosereren var i drift dette året. De nedre delene av Ognaelva er svært utypisk for norske elver, og minner langt mer om elvene i vårt flate naboland i sør. Selv ved dagens kalking er det registrert enkelte episoder med høye konsentrasjoner av aluminium ved målestasjonen i Lindtjørnhølen, i nedre del av elva, trolig i forbindelse med sjøsaltepisoder. Grunneierne er positive til kalkingen, og det er utvilsomt at kalkingen har bedret fisket i elva. Elva har også en bestand Forts. neste side.

4 4 ph-status nr av den truede elvemuslingen, som også har nytt godt av kalkingen. Se for øvrig egen artikkel om elvemuslingen i Ogna i dette nummeret. Kraftverket kjøres normalt i perioder med nedbør, og elva kan bli liten når kraftverket står og det er tørre perioder i hovedelva. Overløp fra magasinet ved stor vannføring og mye nedbør forekommer, og en del vann renner da ned nabovassdraget Fuglestadelva (som også er lakseførende), samt ned en sidebekk som renner inn i Ogna rett før munningen. Ogna er ei svært populær fiskeelv, særlig i nedre del i perioder når det er lite vann. Selv på lav vannføring går fisken opp på flo og står i de nedre rolige partiene til det kommer regn, og da vandrer mye fisk oppover. Det gyter også en del laks i de nedre delene, eksempelvis ble det tidligere fanget stamlaks med not i de nedre hølene. Den naturlige produksjonen i elva både av laks og sjøaure er god, og det drives ikke kultivering i dag. Det er flere soner med fiskekortsalg, eksempelvis for de nedre deler av elva på bensinstasjonen på Ogna, og lenger oppe i elva har Jæren JFF soner med kortsalg. Det finnes en del private soner innimellom. Elva er ikke særlig plaget med lus på sjøauren, og bestanden er bra. Det drives et særegent fiske i de nederste rolige partiene med flue og dupp. Flua henger ovenfor duppen, og det brukes lange stenger og lang avstand fra fluen til duppen, helst minst 3 meter. Små dobbeltkrokede fluer brukes mest, i krokstørrelser 8 og 10. I fiskesesongen 2012 var det en døgnkvote på tre laks eller sjøaurer per fisker per døgn. Fiskeforvalter Trond Erik Ogna er ei god fiskeelv, og de nedre delene mot utløpet er blant Jærens mest populære fiskeplasser på lav vannføring. Her har en smålaks tatt flua og er klar for landing. Børresen hos fylkesmannen i Rogaland forteller at i Ogna fortsetter den gode utviklingen vi har sett de siste tre årene. I henhold til Børresen ble det fanget hele 6040 kg laks i 2012 i Ogna, hvor av drøyt 300 kg ble satt tilbake i vassdraget. I antall fisk ble det fanget totalt 2305 laks, av disse ble 105 laks gjenutsatt. For ivrige laksefiskere kan det med andre ord være verdt å ha et godt øye til denne naturskjønne perlen på Jæren også i årene som kommer. Aktuelle nettsider/kontakter med informasjon om vassdraget: Ognaelva v/ualand, Ogna og Lindtjørn fiske etter sjøaure og laks. Fiskekort selges på Ogna Service Senter på telefon Ny nettside for kommunene om luftforurensing Den nye nettsiden ModLUFT skal gjøre det enklere for kommunene å kartlegge luftforurensningen i sitt område. Nettsiden viser hvilke modeller som kan brukes til å finne ut hvor forurenset luften er samt hvem som forurenser. ModLUFT blir en del av nettstedet luftkvalitet.info som er en samleside for all viktig informasjon om luftkvalitet i Norge. ModLUFT er satt opp slik at også kommuner eller organisasjoner med begrensede ressurser enkelt kan bruke nettsiden. Adressen til ModLUFT er modluft/modluft.aspx ModLUFT inngår som nevnt som en del av hovedsiden luftkvalitet.info, som du finner på Nettstedet Luftkvalitet.info presenterer nasjonal informasjon om luftkvalitet. Publikum, beslutningstakere og eksperter skal alle kunne hente nødvendige kunnskap på nettstedet, og kan også finne mer detaljert informasjon gjennom lenkene. Nettstedet er utviklet og driftes av Norsk Institutt for Luftforskning (NILU).

5 ph-status nr NJFFs landsmøte vedtok å jobbe for styrket satsing på kalking Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) vedtok på sitt landsmøte i november at organisasjonen skal jobbe for en markert økning av kalkingsmidler på statsbudsjettet i perioden Vedtaket kom etter et forslag fra fylkeslaget i Rogaland, NJFF-Rogaland. Det var leder i fiskeutvalget i NJFF- Rogaland, Knut Ståle Eriksen, som la fram saken på landsmøtet. Eriksen påpekte her at kalkingstiltak rettet mot laks og sjøørret har gitt veldig positive resultater, og er det viktigste miljøtiltaket for å styrke og reetablere lakse- og sjøørretvassdrag på sør- og vestlandet. Reetaberingen av laksen i Bjerkreimselva og Mandalselva er eksempler på de fantastiske resultatene som er oppnådd ved kalking. I dag utgjør laksefangsten i kalka vassdrag ca % på landsbasis (Figur 1). Eriksen fortalte at for 2012 er totalfangsten av laks i kalka vassdrag i Rogaland på ca. 36 tonn fra 10 kalkede vassdrag, hvilket utgjør mer enn 50 % av totalfangsten av laks i fylket. Men rammene i statsbudsjettet er gradvis blitt redusert fra 1995, og for de siste årene har bevilgningene vært konstant på rundt 88 millioner (Figur 2). I sin saksutredning til landsmøtet skriver NJFF-Rogaland at dette gir i liten grad grunnlag for oppstart av nye prosjekter. Dessuten er det et økende behov for optimalisering i flere kalkede vassdrag som f.eks Audna, Flekke, Sokndalselva og Lygna. I tillegg vil det i åra som kommer bli et økende behov for vedlikehold og oppgradering av eldre kalkingsanlegg. Dette vil øke risikoen for ytterligere forsinkelser av gjennomføringen nye prosjekter. I forbindelse med revisjoner av gamle konsesjoner kan vi forvente at det innføres NJFF-Rogaland og Knut Ståle Eriksen fikk gjennomslag på NJFFs landsmøte. Foto: Åsgeir Størdal, NJFF. minstevannføring i enkelte vassdrag. I en del tilfeller vil vannslippet her skje fra sure nedbørfelt som vil kreve ny infrastruktur og kalkingsanlegg dersom ikke minstevannføringen skal medføre forsuring i vassdragene nedstrøms. Eksempler på dette er Tysseelva i Hordaland og Årdalselva i Rogaland. Redusert omfang eller fjerning av innsjøkalking oppstrøms anadrom strekning i laksevassdrag vil medføre behov for nye kalkmøller i allerede kalkede vassdrag. Det er fremdeles partier i flere vassdrag som før var lakseførende som har behov for kalking, og det er overveiende sannsynlig det totale kalkingsbehovet vil øke i tiden framover. Kostnadene til transport og etablering av infrastruktur er generelt økende i samfunnet, noe som i sum betyr at effekten er at det vil ta lengre tid å gjennomføre handlingsplanen. Effekten av redusert surhet i mange vassdrag har flatet ut og behovet for fortsatt kalking i anadrome laksevassdrag vil vedvare i mange tiår fremover. Forts. neste side. Figur 1. Fangst av laks i kalkede vassdrag og andel av totalfangst laks. Figur fra Hanne Hegseth, DN. Figur 2. Totale bevilgninger til kalking i Norge Figur fra Hanne Hegseth, DN.

6 6 ph-status nr De seks nye prioriterte elvene i DNs handlingsplan for kalking for er lokalisert i fem fylker: to prosjekt i Hordaland (Modalselva, Tysseelva), ett prosjekt i Sogn og Fjordane (Daleelva), ett prosjekt i Rogaland (Årdalselva), samt ett prosjekt i Vest-Agder (Songdalselva) og ett prosjekt i Aust-Agder (Dåsåna i Otravassdraget). Effekten av redusert sur nedbør har flatet ut i mange områder, og kalking av forsura områder vil derfor være et tiltak som må videreføres på lang sikt. Eriksen påpekte i sitt innlegg at kalking har vært en stor miljøsuksess og at det nå er viktig å øke tempoet, fullføre satsingen og forbedre tilstanden i gjenværende elver og deler av elver som har behov for kalking. Norge har et spesielt ansvar for å styrke den Atlantiske laksestammen, og kalking er et svært viktig bidrag i forvaltningen av laksen. NJFF-Rogaland påpekte at kalkingsmidlene derfor må økes fra dagens nivå i underkant av 90 millioner til minimum 125 millioner på statsbudsjettet i For å sikre drift av de nye anleggene, gjennomføre en optimalisering av eksisterende prosjekt, samt gi rom for nye prosjekt, må kalkingsbevilgningene ligge på dette nivået eller høyere i årene fremover. Kalkmølla i Brådlandsåna i Frafjordvassdraget, Rogaland. Foto: Knut Ståle Eriksen. NJFFs landsmøte støttet enstemmig forslaget. Det er dermed tatt inn som et eget punkt i organisasjonens handlingsplan for at NJFF skal arbeide for økte bevilgninger til kalking i tråd med forslaget fra NJFF-Rogaland. Strengere miljøkrav også for kinesiske kraftverk Det er kjent at luftforurensing er et betydelig problem i store deler av Kina. Dette rammer befolkningen i form av dårlig luftkvalitet og medfølgende helseproblemer. I tillegg er sur nedbør et betydelig miljøproblem, særlig i store deler av sørlige Kina. Myndighetene tar derfor grep for å skjerpe utslippskravene for landets kraftverk. Fra og med inneværende år må alle nye kullkraftverk oppfylle nye og strengere utslippskrav for SO 2, NO x og partikler. Eksisterende kullkraftverk har frist til 1. juli 2014 for å oppnå de samme utslippskravene. Også andre typer kraftverk, som olje- og gasskraftverk, er pålagt tilsvarende nye og strengere utslippskrav. De nye kinesiske utslippskravene for SO 2, NO x og partikler fra kraftverk er like strenge eller strengere enn tilsvarende grenseverdier i Europa og USA. De økte kost- Forurensing fra kinesiske kraftverk fører til miljøskader og dårlig luftkvalitet. Foto: Roy Langåker, DN. nadene med utslippsrensing fra kinesiske kraftverk skal dekkes ved en høyere strømpris til forbrukerne. Kilde: AirClim

7 ph-status nr Kalking har en positiv effekt på elvemuslingen i Ogna Tiltaksovervåkingen i Ogna viser at elvemuslingen (Margaritifera margaritifera) fortsetter å øke i tetthet og utbredelse i vassdraget. Etter at kalkingen ble satt i gang i 1991, har bestanden av elvemusling reetablert seg i om lag seks kilometer av elva. Mer enn to tredeler av muslingene i Ogna tilhører nå «kalkingsgenerasjonen». Av Bjørn Mejdell Larsen, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim Forsuring er den enkeltfaktor som har ført til størst reduksjon i biologisk mangfold i Norge, og man regner med at 25 laksestammer er utryddet på grunn av sur nedbør. Da elvemusling er avhengig av enten laks eller ørret i et obligatorisk stadium som muslingens larver må ha på fiskeungenes gjeller, har dette også hatt følger for elvemuslingen som tidligere fantes i flere av disse vassdragene (f.eks. Storelva, Mandalselva, Lygna og Audna). En bestand av «laksemusling» kan bare overleve på lang sikt i vassdrag som samtidig har en god bestand av laks, og tilsvarende er en bestand av «ørretmusling» avhengig av ørret. Ogna er også nevnt som en god muslingelv i forbindelse med perlefiske allerede på 1700-tallet. De spredte observasjonene som foreligger fra 1900-tallet tyder på at elvemusling var vanlig i hele vassdraget tidligere. Det var lenge kjent bare ett gjenlevende individ i Ogna, men en ny undersøkelse i vassdraget i 1997 konkluderte med at elvemusling fantes i lite antall fra Øvrabøvatnet og ned til utløpet av Hetland kraftstasjon. Supplert med nye undersøkelser i Elvemuslingen står delvis nedgravd i substratet godt forankret i grusen ved hjelp av en muskuløs fot. En voksen musling filtrerer om lag 50 liter vann i løpet av et døgn, og en stor muslingbestand er et viktig bidrag til å opprettholde en god vannkvalitet også for andre bunndyr og fisk i vassdraget. Foto: Bjørn Mejdell Larsen og 1999 dannet dette grunnlaget for en fast overvåking av elvemusling i vassdraget med undersøkelser hvert tredje år (2002, 2005, 2008 og 2011). Konvensjonen om biologisk mangfold pålegger Norge forpliktelser i forhold til overvåking av rødlistearter. Forvaltningen har et særlig ansvar for internasjonalt truede arter, og elvemusling er en ansvarsart for Norge. Fordelen med å kunne anvende elvemusling som et ledd i naturovervåkingen er artens høye krav til vannkvalitet og habitat. Spesielt interessant er det at elvemuslingen kan oppnå en imponerende høy levealder ( år). Selv om rekrutteringen har vært helt fraværende i mange år, vil bestander av elvemusling kunne ta seg opp igjen så sant årsaken til bestandsnedgangen blir fjernet. Det ble funnet levende elvemusling på 11 av de 12 undersøkte stasjonene i Ogna i 2011 (figur 1). Dette var en økning i utbredelse sammenlignet med tidligere år, og det ble for første gang funnet levende muslinger ved Hylland bru. Det er dermed påvist elvemusling i Ogna fra innløpet av Øvrabøvatnet til Hylland bru nedstrøms Hetland kraftstasjon. Dette er en ca. 5,8 km lang elvestrekning. Historiske opplysninger tyder imidlertid på at elvemusling var utbredt i hele den lakseførende strekningen i vassdraget tidligere en strekning på mer enn 30 km. Årsakene til tilbakegangen er sammensatte, men kanalisering, intensiv landbruksdrift, siloutslipp, perlefiske og forsuring er deler av dette bildet. Forts. neste side.

8 8 ph-status nr På stasjoner med elvemusling varierte antallet mellom 0,03 og 2,67 individ pr. minutt observasjonstid i 2011 (figur 1). Det betyr at vi i enkelte deler av elva må lete mer enn en halvtime før vi finner den første muslingen, mens i områder med mye musling bare behøver å lete i litt mer enn 20 sekunder før vi finner den første muslingen. Det var en kraftig økning i antall muslinger på stasjon 5 som bidro til en økning i gjennomsnittlig tetthet fra 0,27 individ i 2008 til 0,53 individ pr. minutt i For første gang ble det i 2011også funnet levende elvemusling på alle de fem transektene som inngår i overvåkingen. Det har vært en økning i gjennomsnittlig tetthet fra 0,09 individ pr. m² i 1999 til 0,14-0,16 individ pr. m² i Det er funnet muslinger yngre enn 10 år ved alle undersøkelsene som er gjort i Ogna i perioden (figur 2). Antallet har imidlertid vært lavt i alle år. Antall muslinger mellom 10 og 25 år har derimot økt betydelig i samme periode. I 1999 var det ingen år gamle muslinger i Ogna, men antallet økte til 176 individ i 2005 og 319 individ i 2011 basert på lengdefordelingen på faste stasjoner. Antall eldre individ derimot, har vist en nedadgående tendens. I 1999 ble det påvist 148 individ, men dette ble redusert til 97 individ i Fra Skottland er det antatt at bestander som har opprettholdt populasjonsstrukturen i lang tid har minst 20 % muslinger som er yngre enn 20 år, men i tillegg må noen av disse være yngre enn 10 år. Dette er oppfylt i Ogna, men det er noen få dominerende årsklasser fra 1990-tallet som har preget lengdefordelingen hele tiden siden den gang. Tilskuddet av de yngste årsklassene er dessverre lavere enn forventet, som vist ved lengdefordelingen av elvemusling i 2011 (figur 3). Det er tilsynelatende et misforhold mellom det lave antall muslinger yngre enn 10 år og økningen i antall muslinger når de blir eldre. Årsaken til dette beror på at en stor del av de minste muslingene lever nedgravd i substratet i de første leveårene. Etter hvert som de blir større, vil stadig flere av dem komme opp fra grusen og bli synlige på elvebunnen (og først da bli registrert på tellingene). Det har skjedd mye positivt i Ogna i forbindelse med reetableringen av elvemusling. Det er funnet «nye» muslinger som har vokst opp i løpet av 1990-tallet i alle områder der det tidligere bare var store og gamle muslinger. I tillegg er muslinger reetablert på hele strekningen mellom Ualand og Rabalia, ved Hetland og nedenfor utløpet av kraftstasjonen ved Hetland. I 2008 ble det for første gang påvist vellykket rekruttering ovenfor Øvrabøvatnet, og i 2011 også helt ned mot Hylland bru. Muslinger spres til nye lokaliteter i Ogna hovedsakelig festet til gjellene på laksunger i vassdraget, og det er da også tidligere observert laksunger med muslinglarver på gjellene ved Hylland bru. Nå er det imidlertid begrenset hvor mye muslingene kan utvide utbredelsesområdet sitt ytterligere uten at de blir hjulpet til nye deler av vassdraget. Dette kan være en aktuell tanke på sikt, men først bør bestanden styrkes i nedre del før muslinger flyttes innad i vassdraget. Innføring av muslinger fra andre nærliggende vassdrag er uaktuelt i dag. Figur 1. Relativ tetthet av levende elvemusling i Ogna basert på tidsbegrensede tellinger (oppgitt som antall muslinger pr. minutt) i 1999, 2002, 2005, 2008 og Stasjon 1 er ved Hylland bru, stasjon 2 og 3 henholdsvis nedenfor og ovenfor Hetland kraftstasjon, stasjon 5 ved Rabalia, stasjon 9 og 10 ovenfor Ualand og stasjon 11 og 12 ovenfor Øvrabøvatnet. Figur 2. Elvemusling som inngår i lengdefordelingen på faste stasjoner i Ogna fordelt på antall individ yngre enn 10 år, år og eldre muslinger i 1999, 2002, 2005, 2008 og «Kalkingsgenerasjonen» vil alle være yngre enn 25 år.

9 ph-status nr Et nødvendig tiltak for å sikre en mer stabil rekruttering av elvemusling kan være å redusere tilførselen av næringsstoff, men viktigere er det likevel å sikre at ph ikke i noen del av året blir lavere enn 6,2 samtidig som mengden aluminium og ulike tungmetaller må være så lav som mulig. Likeledes kan det være nødvendig å øke konsentrasjonen av kalsium til et nivå nær 2,5 mg/l eller høyere. Før kalking ( ) var årsgjennomsnittet 1,5-1,9 mg Ca/l. De første årene etter kalking ( ) økte årsgjennomsnittet til 2,3-2,6 mg Ca/l. Senere ( ) gikk det ned igjen til 2,1 mg Ca/l. I de siste 10 årene har årsgjennomsnittet variert noe mer mellom år (1,6-2,4 mg Ca/l). I denne perioden var samtidig konsentrasjonen av kalsium lavere enn 1,5 mg/l i 11 % av tilfellene. To av 126 Ca-målinger var lavere enn 1,0 mg/l. Vi vet ikke sikkert om dette kan være årsaken til lavere rekruttering på 2000-tallet i Ogna, men kalsium, som er viktig i oppbyggingen av skallet, reduserer også den giftige effekten av aluminium. Figur 3. Lengdefordeling av levende elvemusling i Ogna i I «Handlingsplanen for elvemusling» er målsettingen at det skal finnes elvemusling i livskraftige populasjoner i hele Norge. Alle nåværende naturlige populasjoner skal opprettholdes eller forbedres. I et slikt perspektiv må elvemuslingen i Ogna fortsatt overvåkes for å identifisere problemene knyttet til rekrutteringen. En bestand av elvemusling som opprettholder naturlig rekruttering i Ogna vil være det synlige beviset på god vannkvalitet og god økologisk tilstand. Stoffet er hentet fra NINA Rapport rapport/2012/887.pdf Ognaelva mellom Ualand og Rabali. Foto: Bjørn Mejdell Larsen.

10 10 ph-status nr Svensk-Norsk forsurings- og kalkingskonferanse 2012 store, svenske kutt Svensk-Norsk forsurings- og kalkingskonferanse ble avviklet i Gøteborg i begynnelsen av oktober. Konferansen var rettet mot forvaltere, forskere, entreprenører og andre som jobber med problemstillinger knyttet til sur nedbør og kalking, og samlet mer enn 150 deltagere fra begge land. Åpningen var ved Björn Risinger fra Havs- og Vattenmyndigheten. Han hadde dårlige nyheter å bringe til torgs, da bevilgningene til svensk vannmiljøarbeid inklusiv kalking var kuttet med ca 30 %, fra 738 mill svenske kroner i år til 503 mill i Ansvaret for prioritering av bruken av disse midlene vil fra neste år i langt større grad tilfalle de 21 lenene, slik at nivået på kalkingsvirksomheten bare kan opprettholdes hvis dette prioriteres. Brit Lisa Skjelkvåle fra NIVA gjennomgikk trender i vannkjemi i Norge fram til nå, og prøvde også å spå litt om hva som vil skje framover. Hun konkluderte med at det fortsatt går i riktig retning i norske vann og vassdrag. Men de siste 10 årene har det vært små endringer i sulfat og nitrat og små endringer i ph, mens det fremdeles er positive endringer i ANC og aluminium. Det blir kutt i midlene til vannmiljøtiltak inklusiv kalking i Sverige fra Dette kan gi mindre kalking. Foto: Benny Lindgren, Svenskt Fiske. Det vil fortsette å bli bedre enda en stund selv om S- utslippene ikke reduseres mer enn det som skjer «naturlig». Hun pekte på at noen områder i Norge for alltid vil ha en vannkvalitet som vil være for dårlig for sensitive arter eller livsstadier. Skjelkvåle sa avslutningsvis at fortsatt overvåking er viktig. Engasjementet vedrørende kalking og sur nedbør er stor i både Sverige og Norge, noe den store deltagelsen på konferansen tydelig viste.

11 ph-status nr Jens Fölster fra SLU tok for seg utviklingen i vannkjemien i svenske vann og vassdrag. Også i Sverige har det vært redusert nedfall av SO4 de siste par tiåra. Dette har medført reduserte mengder aluminium og Cl i vannet, mens ANC, TOC og ph har økt. Disse trendene er tydeligst i Sør- Sverige, men dette er da også den landsdelen som har vært hardest rammet av sur nedbør. Den positive utviklingen har vært sterkest i de sureste innsjøene. Følster påpekte likevel at forsuring enda i høg grad er et gjenstående problem i Sverige. Gaute Velle fra Uni Miljø i Norge fortalte om utviklingen i den ukalkede Songdalselva i Vest-Agder i perioden fra 1998 og fram til i dag. Dette er ei elv som er lite påvirka av kalking, med unntak av litt skjellsandkalking i sidebekker. I starten av perioden dominerte forsuringstolerante arter i undersøkelsene mens mer følsomme arter som blant annet laks økte i forekomst på slutten av perioden. Det ble vist at reetablering av forsuringsfølsom fauna i Songdalselva tar tid, men at forsuringsfølsom fauna etableres også uten kalking når de naturlige forsuringsforholdene bedres. Men en må regne med tilbakeslag i reetableringen, og sure episoder kan gjøre stor skade. I de kommende år forventer Uni at det trolig vil etableres en selvreproduserende og høstbar laksebestand. Genetiske analyser vil vise om dette er basert på en restbestand eller om det er en nyetablering. Bunndyrsamfunnet viser i Uni Miljøs undersøkelser også en klar respons på bedringene i vannkvalitet, og man finner at flere følsomme arter har etablert seg i perioden fra 1998 til Daniel Palm fra SLU Umeå fortalte i sitt innlegg om erfaringer med bruk av kalkgrus som et tiltak for å styrke rekrutteringen hos brunaure i deler av kalka elver. Langtidsstudier hadde vist at det på visse strekninger av kalka elver fremdeles var dårlig naturlig rekruttering av aure, selv etter mange års kalking. Hypotesen var at dette skyldes mangel på gyteplasser i de aktuelle elvestrekningene, kombinert med lokal forsuring. Prosjektet ble gjennomført i nordre deler av Sverige, og involverte til sammen 47 bekker og småelver. Av disse fikk 15 lokaliteter tilført gytegrus, 15 lokaliteter ble tilført gytegrus innblandet opptil 40 % kalkgrus, mens det var 17 ubehandlede lokaliteter (kontroller). Forsøket viste at etter en periode på 4 år var halvparten av den utlagte grusen og kalkgrusen spylt bort fra de kunstige gyteplassene, mens den i de påfølgende åra holdt seg mer stabilt på plass. Det viste seg at mellom 6 og 60 % av de nye gyteplassene brukes årlig av auren, og at det var best overlevelse av rogn på gyteplassene der det var brukt kalkgrus innblandet i gytegrusen. Palm konkluderte derfor med at kalkgrusen ga en viss effekt i form av økt overlevelse av rogn og en påfølgende økning i tettheten av årsyngel i nærheten av de nye gyteplassene. Atle Hindar fra NIVA tok for seg utviklingen i tre tidligere kalka innsjøer på Sørlandet i en periode på seks til syv år etter kalkslutt. Disse innsjøene var Store Finntjenn (kalket manuelt, siste gang 2005), med en oppholdstid på 0,5 år. En annen innsjø var Nestjørn (helikopterkalking), kalka siste gang Denne sjøen har en svært kort oppholdstid på bare 0,13 år. Den siste innsjøen, Berghyl, var kalka (helikopterkalking) siste gang i Berghyl har lengst oppholdstid på hele 1,3 år. Undersøkelsene viste at kalkslutt ikke var det samme som slutt på kalkingseffekten. Innsjøer som Berghyl med lang oppholdstid har tilsvarende langtidseffekt etter kalkslutt. Dette kan skyldes at kalkoppløsningen i slike tilfeller kan være 100 %, som gir svært liten tilleggseffekt. I de grunne vanna fant man en overraskende langvarig effekt av kalkingen, selv så mye som fem år etter at kalkingen stoppet. Dette kan trolig skyldes kalk som løses fra sedimentene i vannene. Hindar konkluderte med at kalkslutt kan være riktig eller galt: Ved usikkerhet kan kalkingsfrekvensen reduseres betydelig fra f.eks. årlig til hvert tredje år. Hvor ofte man bør gjenkalke kan avhenge av oppholdstid, karaktertrekk ved kalkingen og risiko ved kalkslutt. Etterundersøkelser kan være nødvendig etter kalkslutt, gjerne i form av måling av vannkjemisk utvikling (ANC), eller undersøkelser av bestandsutvikling hos fisk ved intervjuer eller ved biologiske undersøkelser. Avslutningsvis må det nevnes at denne artikkelen bare er et utdrag av noen få av de tallrike og interessante foredragene som ble presentert over to dager på konferansen.

12 12 ph-status nr Xxxxxx Behov for mer midler til kalking TEFA er bekymret for at bevilgingene til kalking ikke er nok i forhold til det økende behovet for kalking. Det er ingen tegn som tyder på at en må redusere innsatsen til kalking, men totalrammen har stagnert de siste årene. Av Roar Flatland, fylkesmannen i Aust-Agder Nye kalkingsprosjekter blir ikke igangsatt og kostnadene til kalk er stigende. Gapet mellom behov som er satt inn i den nasjonale kalkingsplan og de faktiske bevilgningene er sterkt økende i løpet av kort tid. Nivået til kalking har ligget på ca. 88 millioner kroner siden Behovet ligger opp mot 130 millioner i Fangst av laks på Agder Birgit Solberg fra fylkesmannen i Vest-Agder rapporterer at i både Audna, Lygna og Kvina ligger årets fangster litt lavere enn fjorårets, men det har likevel vært et godt år. I Otra ligger årets fangst noe lavere enn gjennomsnittet fra tidligere år. Fangsten i Mandalselva er derimot den høyeste siden I Aust-Agder ligger Dåsåna i Otravassdraget inne med topp prioritet. Dette er et sidevassdrag til Otravassdraget i Evje og Hornnes kommune. Dåsåna er et viktig elveområde for bleke og en ønsker å styrke bestanden av denne fisken. Det er forslått en ny doser til 3,5 millioner kroner med årlige driftskostnader til 1,5 millioner kroner. Songdalselva ligger også inne i planen, og er en tapt laksebestand som en ønsker å tilbakeføre. Forventa kostnader til investeringer, drift og oppfølging av nye kalkingsprosjekt i laksevassdrag i perioden er estimert til ca. 14 millioner kroner i Det er tatt høyde for en forventa prisstigning på 3 %. For Agder totalt sett sier Dag Matzow fra fylkesmannen i Aust-Agder at det ser ut til at laksefangstene vil lande omtrent på fjorårsnivået eller Laksefiske med flue i Mandalselva. Foto: Karl Gjermund Damli. litt lavere i de fleste elvene. Nidelva kommer omtrent opp på samme nivå som i Tovdalselva har litt mindre fangst enn det foreløpige toppåret i fjor, men likevel nest beste årsfangst hittil det er mye laks i elva.

13 ph-status nr Nytt silikatanlegg i Audna ny kalkingsplan for Sireånå Av Birgit Solberg, Fylkesmannen i Vest-Agder I mai ble et nytt silikatanlegg satt i gang i Audna i Vest-Agder. Vassdraget har vært fullkalket siden 1985, men fremdeles er det en del utfordringer knyttet til sure sidevassdrag og skaper blandsoner som kan være skadelige for fisk. Det har derfor vært behov for å optimalisere kalkingsstrategien. Det nye silikatanlegget skal avgifte Spillingsbekken før den renner inn i Audna, slik at man unngår blandsoneproblematikken. Bekken er også et viktig gyte- og oppvekstareal for laks og sjøørret, og det er derfor vesentlig med god vannkvalitet på denne strekningen. Avgiftingen skjer 1,2 km ovenfor innløpet til Audna ved at natriumsilikat pumpes ut i elva. Natriumsilikatet binder opp og fjerner giftig aluminium fra vannmassene, og hindrer dermed remobilisering av aluminium i blandsonen. I tillegg er natriumsilikat en sterk base som øker ph i vannet. Stoffet blandes raskt inn i vannmassene og har umiddelbar virkning på aluminium. Det egner seg derfor godt i Spillingsbekken der man skal behandle en kort strekning og trenger rask effekt av behandlingen. Dosering av silikat styres av vannføring, noe som gir visse utfordringer siden det ikke alltid er sammenheng mellom vannføring og vannkjemi. For eksempel kan man ha situasjoner med både lav vannføring og svært lav ph i vannet. Det tas jevnlig vannprøver både ovenfor og nedenfor anlegget, og håpet er at man kan bruke erfaringstall til å vurdere under hvilke forhold det er mye labilt aluminium i vannet. Den sure Spillingsbekken, en sidegren til Audna. Bildet er tatt der det nye silikatanlegget ligger i dag. Foto: Edgar Vegge. Sireåna Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har på oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder laget en kalkningsplan for lakseførende strekning i Sireåna, som renner ut i havet ved grensa mellom Vest-Agder og Rogaland. Bakgrunnen for å utarbeide en slik plan er at det tidligere har vært mye laks i Sireåna, men selv om det fortsatt går laks opp i elva er vannet i dag for surt til at laksen kan gyte. I tillegg er deler Forts. neste side. Figur 1. Lakseførende strekning av Sireåna. Fra NIVArapport L.NR Minstevannføringstrekning i Sireåna. Foto: NIVA

14 14 ph-status nr av elva sterkt regulert for vannkraftproduksjon. Inntaket til kraftverket er ved Lundevann, vannmagasinet ovenfor lakseførende strekning. Vannet føres så gjennom en tunnel og slippes ut ved kraftstasjonen lenger ned i elva. Reguleringene i nedre del av Sireånå framkommer i figur 1. En av hovedutfordringene med å kalke Sireåna er stor variasjon i vannføring på strekningen mellom inntaket til turbinene og selve kraftstasjonen. Det er ingen krav om minstevannføring, og vannet på denne strekningen kommer delvis fra en lekkasje i demningen, og delvis fra et lite, surt sidevassdrag. Svært høy vannføring kan likevel forekomme på strekningen når kraftverket har behov for å åpne lukene i dammen, eller når det er så mye vann i vassdraget at det renner over demningen. En vanlig kalkdoserer vil ikke klare å håndtere dette spennet i vannføring, og anbefales derfor ikke. Forslaget i kalkningsplanen går isteden ut på å innsjøkalke Lundevann, slik at vannet har tilfredsstillende ph før det renner inn i turbinene eller ut gjennom demningen. Hvis man i tillegg pålegger krav om minstevannføring på strekningen mellom Lundevann og kraftstasjonene, vil det kalka vannet fra Lundevann være nok til å tynne ut vannet fra det sure sidevassdraget. På den måten vil fisken få god vannkvalitet både på strekningen nedenfor demningen og lenger ned i elva der vannet fra kraftverket renner ut i elva. Nasjonal gjennomgang av vassdragskonsesjoner I mai i år kunngjorde Olje- og energidepartementet oppdaterte retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer. Samtidig fikk Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) i oppdrag å gå gjennom ca 400 vassdragskonsesjoner som er reviderbare fram til Målet med gjennomgangen er å få en nasjonal oversikt over hva som kan oppnås av miljøforbedringer gjennom revisjoner i de kommende årene, samt en prioritering av vassdragene ut fra hvor gevinstene ved miljøforbedring antas å overstige redusert kraftproduksjon. Prioriteringen skal skje ut fra en samlet vurdering av vassdragenes miljø- og bruksverdier basert på kriteriene i retningslinjene, samt om det er behov for slipp av minstevannføring og/eller restriksjoner i magasiner for å oppnå ønskede miljøforbedringer. Dette skal avveies mot virkningene på kraftproduksjonen. Andre kriterier som skal vurderes er forsynings-sikkerhet, flomsikkerhet og mulighet for opprusting og utvidelse av eksisterende kraftanlegg som kan kompensere for et eventuelt krafttap. I alle konsesjoner som tas opp til revisjon vil det i hovedregelen bli innført standard konsesjonsvilkår som gir NVE eller DN/Fylkesmannen hjemmel til å kunne pålegge avbøtende tiltak som for eksempel erosjonssikring, terskelbygging, biotopjustering, fiskeutsetting, bygging av fisketrapper, samt krav om gjennomføring av naturfaglige undersøkelser. Dette gjelder også for de vassdragene som ikke kommer på prioriteringslista. I de prioriterte vassdragene vil det i tillegg være aktuelt med slipp av minstevannføring eller restriksjoner i drift av magasin. Den overordnede prioriteringen utelukker likevel ikke at det gjennom selve revisjonen kan bli fastsatt vilkår som medfører produksjonstap også i vassdrag som ikke er med på prioriteringslista. Utredningen fra NVE og DN skal bidra til tydeligere nasjonale signaler og føringer om ambisjonsnivå og sentrale prioriteringer i revisjonssaker, og til mer realistiske og harmoniserte forventninger på tvers av myndigheter og interessenter både lokalt, regionalt og sentralt. Dette prosjektet er ikke en del av planprosessen etter vannforskriften, men vil være viktig for å sette miljømål for vannforekomster som er påvirket av vannkraft. Vannregionmyndighetene (VRM) er anmodet om å komme med faglige innspill til prioriteringen ut fra sin kunnskap om vassdragene. Den nasjonale gjennomgangen og prioriteringen vil være med å danne et viktig underlag ved behandlingen av den enkelte revisjonssak. Gjennomgangen vil imidlertid ikke erstatte den ordinære saksbehandlingen i forbindelse med revisjonssaker, og behandlingen av pågående revisjonssaker fortsetter uavhengig av den nasjonale gjennomgangen. Utredningen fra NVE og DN skal ferdigstilles innen utgangen av mai På DNs nettsider finner du mer om denne saken, samt linker til mandat for arbeidet pluss blant annet ei liste over hvilke konsesjoner som skal revideres innen Se Nasjonal-gjennomgang-av-vassdragskonsesjoner- Kilde: DNs nettsider

15 ph-status nr Kalkingsbevilgningene uendret for 2013 Smånytt I statsbudsjettet for 2013 opprettholdes bevilgningene til kalking på samme nivå som de fem foregående år. Regjeringen bevilger 88 millioner til kalkingsformål også på kommende års budsjett. Bjarne Lavik fikk Gullkroken! Aureentusiast fra Eksingedalen i Hordaland, Bjarne Lavik, ble tidenes første vinner av kategorien ildsjel under første gangs utdeling av prisen Gullkroken. Gullkroken deles ut i ulike kategorier til personer eller organisasjoner som har gjort en særlig positiv innsats eller utmerket seg innen norsk sportsfiske. Det er det langvarige og vellykkede kultiveringsarbeidet for brunaure i elva Ekso i regi av Ekso Villfisk som er bakgrunnen for at han ble tildelt prisen. Arbeidet til Bjarne og de andre ildsjelene i Ekso Villfisk ble behørig omtalt i en artikkel i ph-status nummer 2/2011. Vil du lese artikkelen og mangler bladet kan du finne dette på Velg sportsfiske og deretter ph-status. Økende utslipp fra fiskeoppdretterne bekymrer Klif Endringer i lakse- og innlandsfiskeloven samt naturmangfoldloven Stortinget har i slutten av november vedtatt en rekke lovendringer i lakse- og innlandsfiskeloven, og noen i naturmangfoldloven. Hensikten er å få bedre samordning mellom de to lovene. De viktigste konsekvensene av lovendringene er at beskyttelsen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder lovfestes, samt at det innføres plikt til å ha felles organisering av fisket i laksevassdrag. Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder lovfestes i lakse- og innlandsfiskeloven. Beskyttelsen av disse vassdragene og fjordene går nå klart fram av loven og det kan gis nærmere forskrifter om forvaltningen av disse. Den andre vesentlige endringen er at alle rettighetshaverne i laksevassdrag skal gå sammen om å forvalte fisket og lage driftsplaner for forvaltningen. Den lokale forvaltningen blir dermed styrket. En annen endring som nå er gjort er heving av aldergrensen for betaling av statlig fiskeravgift ved fiske etter anadrome laksefisk fra 16 til 18 år. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) melder på sine nettsider at utslippene av næringsstoffer langs store deler av norskekysten har økt siden Økningen kommer hovedsakelig fra fiskeoppdretterne. Resultatene kommer fram i en rapport om 20 års overvåking av tilførsler til norske kystområder som er skrevet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Bioforsk på oppdrag fra Klif. Det er viktig at vi følger med på dette. Det kan oppstå omfattende miljøskader hvis fjordenes tålegrense overskrides, sier Klifs direktør Ellen Hambro til direktoratets nettsider. Utslipp av næringssalter kan blant annet føre til tilslamming og begroing av viktige oppvekstområder for fisk og andre dyr. Norske fjorder har ofte god vannutskifting som hindrer opphopning av næringssaltene, men vi vet ikke med sikkerhet hvor fjordenes tålegrense ligger. Den nye rapporten viser hvor viktig det er at vi følger med på miljøtilstanden langs kysten vår, sier Ellen Hambro. Fiskeravgiften ved fiske etter anadrome laksefisk fjernes for de mellom 16 og 18 år.

16 16 ph-status nr Returadresse: «ph-status» v/njff Hordaland, Tverrgaten 4/6, 5017 Bergen Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013 i elv og sjø DN foreslår ingen endringer fra inneværende år Direktoratet for naturforvaltning (DN) foreslår i et brev av desember 2012 til reguleringer av fisket etter anadrome laksefisk i elv og sjø kommende år at reguleringsbestemmelsene som gjelder i 2012 i utgangspunktet skal videreføres i DN viser her til prosessen i forbindelse med regulering av fiske i 2012, til forskrift av 10. mai 2012 om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen og forskrift av 10. mai 2012 om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. DN viser i brevet også til bakgrunnsnotatet samt retningslinjene for regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra sesongen DN påpeker i brevet at det i forkant av reguleringsregimet som ble vedtatt i 2012 var en omfattende prosess som startet allerede høsten Beskatningsrådene fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) ble i stor utstrekning lagt til grunn for de reguleringene som ble innført både i sjø og elv i Unntaket er Tanavassdraget der bestandssituasjonen er kritisk i flere sidevassdrag, men her er det nå startet bilaterale forhandlinger mellom Norge og Finland. DN skriver i brevet at direktoratet ikke kjenner trekk ved utviklingen i bestandssituasjonen eller fiske for øvrig som tilsier at det er umiddelbare behov for endringer i reguleringsregimet. Dette innebærer at DN derfor i utgangspunktet går inn for at reguleringsbestemmelsene som gjaldt i 2012 i utgangspunktet skal videreføres i Men, i tråd med retningslinjene for regulering, åpnes det for nødvendige endringer av reguleringsbestemmelsene i vassdrag hvor status har endret seg signifikant, og det er tungtveiende grunner for at endringer i reguleringsbestemmelsene ikke kan vente. DN åpner også for endringer når rettighetshavere organiserer seg og presenterer et opplegg for innhenting av fangstopplysninger som Fylkesmannen kan akseptere. Det åpnes videre for justeringer i bestemmelsene for fiske i vassdrag dersom det har vist seg at reguleringsbestemmelsene som ble innført i 2012 baserte seg på uriktig eller ufullstendig grunnlag. Reguleringene i sjølaksefisket skal vurderes i tilfeller der reguleringsbestemmelsene foreslås endret i vassdrag som har hatt spesiell betydning for gjeldende reguleringsregime i tilgrensende sjøområder. DN ber i brevet Fylkesmennene om å identifisere vassdrag der det er behov for endringer i reguleringsbestemmelsene i henhold til beskrivelsene i avsnittet ovenfor, og sende en oversikt over slike vassdrag med begrunnelse for endringsforslagene til DN innen 11. januar «ph-status» utgis som enkeltabonnement til forskningsinstanser, skoler, offentlig forvaltning, politikere, mottakere av kalkingstilskudd og interesserte enkeltpersoner/lag. «ph-status» utkommer med 4 nummer hvert år. Ønsker du gratisabonnement på «ph-status», send en e-post til lyse@njff.org, eller klipp ut denne slippen og send til: «ph-status» v/njff-hordaland Tverrgaten 4/6, 5017 Bergen Institusjon:... Kontaktperson:... Adresse:... Postnr -sted:...