E6 Ranheim Værnes Delstrekning Leistad-Helltunellen. Vurdering av bekkekryssinger og tilhørende konsekvenser

Transkript

1 E6 Ranheim Værnes Delstrekning Leistad-Helltunellen Vurdering av bekkekryssinger og tilhørende konsekvenser E6RV-MUL-EV-RPT-CA# Revision record Revision Status Date Reason for Issue 01 IFR Issued for Review 02 IFE Issued for Engineering Produced by: Checked by: Approved by: Reviewed by: Reviewed by: Name: Gaute Bård Øyvind Vegar Alterås Thomassen, Beth Paludan, Bård Øyvind Solberg Solberg Position: Biolog, fiskebiolog Planprosessleder Multiconsult Design coordinator Signature: GaT BOS VeA

2 Revision Change log Page(s) Page 2 of 12

3 TABLE OF CONTENT 1 INNLEDNING STATUSBESKRIVELSER OG VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING... 4 VEGBRUBEKKEN OG VIKHAMMARELVA/STORELVA... 4 SAGELVA... 5 SANDVIKBEKKEN/VULUBEKKEN... 7 SVEDALSBEKKEN/STAVSBEKKEN... 8 HOMLA HØYBYBEKKEN HESTMARKBEKKEN REFERANSER Page 3 of 12

4 1 INNLEDNING Bakgrunn Oppjustering av fartsgrense på den planlagte strekningen av E6 mellom Ranheim og Værnes medfører noen endringer i linjevalg sammenlignet med godkjent reguleringsplan for strekningen. Disse endringene får i enkelte tilfeller konsekvenser for kryssingsløsninger for vassdrag. Hensikt/formål Dette notatet belyser forventede ulemper som følge av dette og peker på endringer og/eller tiltak som bør vurderes for å minimere utbyggingens negative påvirkning på fiskens mulighet for vandring og vassdragsmiljøet generelt. Avgrensing/omfang Notatet begrenser seg til vurdering av kryssingsløsninger som må endres som følge av nytt linjevalg samt krysninger som er spesielt omtalt i planbestemmelser. Der konsekvensvurdering bør justeres sammenlignet med konsekvensutredningen for gjeldende reguleringsplan er dette synliggjort under egne underoverskrifter for de relevante vassdragene. Datagrunnlag Det er gjort utsjekk av tilgjengelige data i databasene Naturbase (Miljødirektoratet), Artskart (Artsdatabanken), Vann-Nett Portal (NVE) og Vannmiljø (Miljødirektoratet). Som en del av vannovervåkingsprogrammet for prosjektet er det gjennomført bunndyrsundersøkelse november 2018 (E6RV-MUL-EV-RPT-CA# ), og tatt vannprøver november 2018, mars 2019 og mai 2019 (E6RV-MUL-EV-RPT-CA# ). 2 STATUSBESKRIVELSER OG VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING Vegbrubekken og Vikhammarelva/Storelva Ny reguleringsplan medfører noe bredere trasé ved bekkekryssingene, noe som kan gi konsekvenser for vandringsmulighetene. Planene som foreligger medfører en forlengelse på cirka 6 meter for kulverten der E6 krysser Vikhammarelva. Det er begrensede endringer i situasjonen fra reguleringsplanen for 90 km/t til reguleringsplanen for 110 km/t. I dagens situasjon er imidlertid oppstrøms vandring av fisk begrenset av en kulvert ved Granheim cirka 900 m nedstrøms kryssingspunkt (Berger m.fl. 2007). Det kan forekomme sporadisk vandring av innlandsfisk forbi kryssingspunktet, men omfanget er antageligvis begrenset og verdien av tilgjengelig strekning mellom nevnte kulvert ved Granheim og kryssingen av vassdraget med E6 må anses som marginal. Eventuelle tiltak for å legge til rette for fiskevandring må være begrunnet i fremtidig potensiale ved utbedring av kulverten nedstrøms. Eksisterende reguleringsplan fastholder at «kulverten under E6 for Storelva/Vikhammerdalen skal utbedres slik at fisk skal kunne vandre gjennom kulverten». Vikhammarelva er en egen vannforekomst (vannforekomst-id: R). De biologiske kvalitetselementene som er registrert i vannforekomsten indikerer svært god økologisk tilstand, men denne er nedjustert basert på fysisk-kjemiske forhold som barriere-effekter og reduserte oksygenforhold slik at gjeldende tilstandsklasse er god økologisk tilstand. Prosjektets bunndyrsundersøkelse indikerer svært god tilstand oppstrøms E6 og god tilstand nedstrøms E6 (E6RV-MUL-EV-RPT-CA# ). Vi kan ikke se at justeringene i forbindelse med ny trasé skulle Page 4 of 12

5 medføre negativ effekt på kvalitetselementer med tilhørende ytterligere redusert økologisk tilstand i vannforekomsten. Vegbrubekken inngår i vannforekomsten «Sidebekker til Vikhammerelva Storelva» (vannforekomst- ID: R). Den økologiske tilstanden i vannforekomsten er satt til svært god. Det foreligger ikke informasjon i databasen Vann-Nett Portal om hva tilstandsklassifiseringen er basert på og det er ikke registrert biologiske kvalitetselementer i tilknytning vannforekomsten. Uten å vite noe om hvilke biologiske kvaliteter man kan forvente knyttet til vassdraget er det vanskelig å si med sikkerhet hvordan økologien vil påvirkes av tiltaket. Tiltaket vil ikke endre seg i forhold til gjeldende reguleringsplan, med unntak av stabiliserende tiltak som ikke var inkludert gjeldende reguleringsplan. Det foreligger noen registreringer av rødlistede arter i nærheten av de aktuelle vassdragskryssingene (Figur 1). Ingen av disse er av vassdragstilknyttet natur. Det er ikke registrert naturtypelokaliteter i naturbase knyttet til vassdragene i dette området. Figur 1: Rød- og svartelistede arter i området nær vassdragskryssingene i Vikhammarelva og Vegbrubekken. Vassdragskryssingspunkter omtrentlig illustrert med røde ellipser. Kilde: artskart.artsdatabanken.no Slik vi vurderer det er det ikke behov for å justere konsekvensvurderingen for disse vassdragene med bakgrunn i forventet traséjustering. Sagelva Kryssingsløsning ser ikke ut til å endres som følge av justering av linjevalg, men eksisterende reguleringsplan slår fast at det «i Sagelva skal [ ] være gjennomført tiltak for å bedre forholdene og vandringsmulighetene for innlandsørreten i en strekning på 1 km oppstrøms for Sagelvakulverten og en strekning på 0,5 km nedstrøms for kulverten senest ett år etter at ny E6 er åpnet for trafikk.» Den foreslåtte løsningen for 110 km/t legger traseen for det meste nord for dagens veg, slik at det blir en svakt forbedret situasjon knyttet til Sagelva (Figur 2). Ny påkjøringsrampe mot Stjørdal vil komme noe lenger fra Sagelva med foreslåtte løsning. Page 5 of 12

6 Figur 2. Figur viser vedtatt reguleringsplan i bakgrunn, og forslag til ny reguleringsplan i forkant, og viser at påkjøringsrampe mot Stjørdal er trukket lenger unna Sagelva. Sagelva er registrert som egen vannforekomst i databasen Vann-Nett Portal (vannforekomst-id: R). Vannforekomsten har fått økologisk tilstand svært dårlig basert på en faglig vurdering av tilstanden for fisken i vassdraget. Andre biologiske kvalitetselementer i vassdraget indikerer god økologisk tilstand. Prosjektets bunnundersøkelse indikerer god tilstand oppstrøms E6 og dårlig tilstand nedstrøms E6 (E6RV-MUL-EV-RPT-CA# ). I Sagelva er det elvemusling (Dolmen 2009, Berger 2010) som er avhengig av en levedyktig bestand av stedegen ørret i sitt leveområde for å fullføre sin livssyklus (Figur 3). Oppstrøms dagens kryssingsløsning under eksisterende E6 er vassdraget registrert som naturtypen viktig bekkedrag og gitt verdien svært viktig (A-verdi). Page 6 of 12

7 Figur 3: Registrerte naturverdier tilknyttet Sagelva. Svart linje indikerer registrering av elvemusling, men de faktiske registreringene av arten finnes oppstrøms dagens kryssingsløsning. Grønt skravert areal indikerer registreringen av naturtypen viktig bekkedrag. Kilde: kart.naturbase.no. Slik vi vurderer det er det ikke behov for å justere konsekvensvurderingen for Sagelva da det ikke ser ut til at traséjustering medfører endring av behov for kryssingsløsning her, og med bakgrunn i at de registrerte verdiene knyttet til vassdraget befinner seg et stykke oppstrøms kryssingspunktet. Sandvikbekken/Vulubekken Veglinja trekkes noe lenger opp i lia for å rette ut kurvaturen. Linjejusteringen medfører flytting av kryssingspunkt. Det er imidlertid et vandringshinder for fisk i forbindelse med veg/jernbane om lag meter nedstrøms E6. Bekken antas også å være for bratt for fiskevandring oppstrøms fra Fv Det er ikke tjern i feltet oppstrøms, og bekken antas å ha begrenset verdi for fisk. Sandvikbekken/Vulubekken er registrert som en egen vannforekomst med samme navn i Vann-Nett Portal (vannforekomst-id: R). Vannforekomsten er gitt økologisk tilstandsklasse moderat basert på registreringer av bunndyr på en stasjon helt nederst mot fjorden. Det er gjort registreringer av enkelte forvaltningsrelevante artsforekomster i relativ nærhet til kryssingspunktet (Figur 4), men ingen av disse er knyttet til vassdragsnatur og de forventes ikke å påvirkes negativt av traséjusteringen. Page 7 of 12

8 Figur 4: Registreringer av forvaltningsrelevante naturverdier i nærheten av kryssingspunktet. Kilde: kart.naturbase.no Slik vi vurderer det er det ikke behov for å justere konsekvensvurderingen for Sandvikbekken/Vulubekken med bakgrunn i forventet traséjustering. Svedalsbekken/Stavsbekken Her flyttes veglinja noe nedover i lia for å rette ut kurvatur. Dette medfører at kryssingspunktet flyttes om lag 50 meter nedstrøms i bekken. De nederste delene av denne bekken var opprinnelig en anadrom strekning og tidligere kunne antagelig anadrom fisk bruke de nederste m av bekken, men vandring hindres i dag av kulvert under jernbane og veg helt nede ved fjorden (over 1 km nedstrøms E6). Bekken har sitt utspring i Damtjønna cirka 600 meter oppstrøms kryssingspunktet. Det er mulig at fisk slipper seg ned herfra, men området nær kryssing av E6 er så bratt at det antagelig har begrenset verdi for fisk. Området nedstrøms kryssing er så pass bratt at det antageligvis også er begrenset mulighet for at eventuell fisk som måtte slippe seg ned skulle kunne vandre opp igjen i en naturlig situasjon. Svedalsbekken-Stavsbekken er definert som en vannforekomst med samme navn i databasen Vann- Nett Portal (vannforekomst-id: R). I vassdraget er det gjort registreringer av bunndyrsamfunnet ca. 1 km nedstrøms kryssingspunktet for E6 som indikerer svært god tilstand. Tilstanden er imidlertid nedjustert til moderat på grunn av fysisk-kjemiske kvalitetselementer, nærmere bestemt registrert verdi av totalnitrogen (E6RV-MUL-EV-RPT-CA# ). Prosjektets vannovervåkningsprogram underbygger informasjon fra Vann-Nett Portal, og bunnundersøkelsene indikerer god tilstand cirka 1 km nedstrøms E6 (E6RV-MUL-EV-RPT-CA# ), og totalnitrogen rett nedstrøms E6 er klassifisert som svært dårlig (E6RV-MUL-EV-RPT-CA# ). Vår vurdering er at dette medfører at verdien bør nedjusteres til middels. Dette får likevel ingen betydning for verdien for delstrekning 2 sett under ett. Page 8 of 12

9 Nedstrøms kryssing av vassdraget ligger det en naturtypelokalitet (ID: BN ) av typen gråorheggeskog som er verdisatt til viktig og som huser flere arter vassdragstilknyttede plantearter som utgjør en del av verdigrunnlaget (figur 5). Naturtypelokalitetens avgrensning er utvidet i forbindelse med KU for ny E6 (figur 6). Etter ny avgrensning ligger den planlagte veglinja slik at tiltaket medfører arealbeslag i naturtypen. Dette er uheldig da det kan forekomme verdifulle forekomster innenfor arealet som beslaglegges. Med tanke på verdigrunnlaget i lokaliteten anses det viktigste punktet å være unngå å redusere tilførsel av fuktighet til lokaliteten. Så lenge man sikrer at man ikke reduserer fuktigheten inn i lokaliteten forventes ikke justering av punktet for bekkekryssingen å medføre nye negative effekter for lokaliteten utover det direkte arealbeslaget. Det er ellers ikke registrert forvaltningsrelevante naturforekomster knyttet til vassdraget som forventes påvirket av justering av linjevalg. Figur 5: Registrerte forvaltningsrelevante naturverdier i nærheten av bekkekryssingen. Kilde: kart.naturbase.no Page 9 of 12

10 Figur 6: Utvidet avgrensning av eksisterende naturtypelokalitet. Figuren viser også hvordan vegen legger beslag på areal i naturtypen. Naturtype fra Asplan Viak i orange; naturtype fra Naturbase med orange skravur, stabiliserende tiltak i blå skravur. Med bakgrunn i registrerte verdier knyttet til vassdraget og endringer i påvirkning som følge av traséendring vurderer vi det dithen at det ikke er behov for å justere konsekvensvurderingen for Svedalsbekken/Stavsbekken i seg selv med bakgrunn i den forventede traséjusteringen. Konsekvensen for den berørte naturtypelokaliteten bør justeres opp, men det er ikke et tema for dette notatet (se E6RV-MUL-ZP-RPT-CA# ). Homla Homla er et varig verna vassdrag mot vassdragsutbygging. I Hommelvik, og særlig ved passering av Homlavassdraget, er det betydelige endringer i foreslått trasé for ny E6 med 110 km/t sammenlignet med trasé for ny E6 med 90 km/t. Det er derfor utarbeidet en egen konsekvensutredning for Hommelvik, og konsekvenser for Homla er omtalt der (E6RV-MUL-ZP-RPT-CA# ). Høybybekken Høybybekken er en del av Homlavassdraget og slik også omfattet av vassdragsvernet. I Hommelvik, og særlig ved passering av Homlavassdraget, er det betydelige endringer i foreslått trasé for ny E6 med 110 km/t sammenlignet med trasé for ny E6 med 90 km/t. Det er derfor utarbeidet en egen konsekvensutredning for Hommelvik, og konsekvenser for Høybybekken er omtalt der (E6RV-MUL- ZP-RPT-CA# ). Hestmarkbekken Påkjøringsrampe knyttet til tunnelutløp kan medføre en noe lenger kryssingsløsning for Hestmarkbekken enn den som er lagt til grunn i eksisterende reguleringsplan. De nederste m av denne bekken er imidlertid rørlagt under boligområder og infrastruktur, så oppvandrende fisk fra fjorden er ikke et tema i dagens situasjon. Hestmarkdammen ligger lenger opp i feltet, men denne antas å være fisketom da den er kartlagt som en viktig lokalitet for stor salamander og andre arter som er sårbare for fiskepredasjon. Bekkestrekningene som eventuelt kunne dra nytte av en fungerende vandringsløsning for fisk antas med andre ord å ha begrenset verdi for fisk. Hestmarkbekken er definert som en vannforekomst med samme navn i databasen Vann-Nett Portal (vannforekomst-id: R). Det er ikke gjort noen registreringer av biologiske kvalitetselementer i vassdraget, men den økologiske tilstanden er satt til dårlig basert på en faglig vurdering av kvalitetselementet fisk. Dette skyldes rørleggingen nederst i bekken som er oppført som den mest betydelige påvirkningen for vannforekomsten. Prosjektets bunnundersøkelse indikerer derimot god tilstand opp- og nedstrøms E6. I naturbase finnes det ingen registreringer av forvaltningsrelevant naturmiljø med tilknytning Hestmarkbekken innenfor relevant påvirkningsområde for det planlagte tiltaket (Figur 7). Page 10 of 12

11 Figur 7: Registrerte forvaltningsrelevante naturverdier i nærheten av vassdragskryssingen for Hestmarkbekken. Kilde: kart.naturbase.no Det er det ikke behov for å justere konsekvensvurderingen for Hestmarkbekken med bakgrunn i forventet traséjustering. Page 11 of 12

12 3 REFERANSER Anon Klassifisering av 148 laksebestander etter kvalitetsnorm for villaks. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, temarapport nr 5, 81 s. Artsdatabanken Artskart. Asplan Viak KU Fagnotat E6 Ranheim Værnes, naturmiljø. Asplan Viak rapport. 104s. Berger, H. M., Bergan, M., Skjølstad, M. B. & Melkersen, D Sjøørretbekker i Malvik kommune i Sør-Trøndelag - Tilstand for bunndyr og fisk. Berger feltbio Rapport s. Berger, H. M Kartlegging av elvemusling i 10 små vassdrag i Sør-Trøndelag. Fylkesmennene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, oppdrag s. Berger, H.M Tilstandsundersøkelse for ungfisk i Homla i Malvik kommune Tofa-Notat Feb s. Dolmen, D Elvemuslingundersøkelser i Sør-Trøndelag NOTAT Vitenskapsmuseet. Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (FOR ). Hentet fra: Lamberg, A Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i SNA-rapport 11/ s. Miljødirektoratet Naturbase. Miljødirektoratet Vannmiljø. Norges vassdrags- og energidirektorat Vann-Nett Portal. Sweco E6 Ranheim Værnes: Reguleringsplan for utvidelse av E6 Ranheim-Værnes - fiskefaglig vurdering av kulvert i Høybybekken. SWECO notat. 6s. Vannressursloven Lov om vassdrag og grunnvann (LOV ). Hentet fra: Kilder: E6RV-MUL-ZP-RPT-CA# E6 Ranheim - Værnes. Delstrekning Leistad Helltunnellen. Konsekvensutredning Hommelvik. E6RV-MUL-ZP-RPT-CA# E6 Ranheim - Værnes. Delstrekning Leistad Helltunnellen. Konsekvensutredning Malvik kommune. E6RV-MUL-EV-RPT-CA# Overvåkingsrapport vannkvalitet ferskvann. Malvik og Stjørdal. E6RV-MUL-EV-RPT-CA# Overvåkingsrapport akvatisk økologi. Artskart. Naturbase. Vann-nett. Page 12 of 12