BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN NOTAT Dato: Arkivkode: N-515, PLANID J.postID: Arkivsaksnr: 18/21133 Fra: Rådmannen Vedrørende: Tjernsmyrområdet, del av lokalveinett - endring av reguleringsplan for E18 Lysaker - Ramstadsletta m.fl. - 2.gangsbehandling- rådmannens oppfølging etter Formannskapets behandling (Riiser Larsens vei) Ved Formannskapets behandling av saken «Tjernsmyrområdet del av lokalveinett endring av reguleringsplan for E18 Lysaker Ramstadsletta m. fl» ble rådmannen bedt om å vurdere følgende forlsag innnen kommunestyrets behandling: Forslag fremmet av Ole Andreas Lilloe-Olsen, V: «Det skal innarbeides rekkefølgekrav om innløsning av alle boliger i Riiser-Larsens vei før det gis tillatelse til anleggsvei.» Forslag fremmet av Lisbeth Hammer Krog, H: «Rådmannen bes fremlegge et notat i lys av brevet fra styreleder i Riiser-Larsens vei, jfrdokument 8 i sak 134/19 Referatsaker, som omhandler kommunens mulighet for pålegg om riving/vedlikehold i henhold til Plan- og bygningslovens 31-3 og 31-5.» I tillegg ble forslag fremmet av Signe Bakke Sølberg Johannessen, MDG vedtatt oversendt til rådmannen: «Bærum Kommune gjenskaper Tjernsmyrtjernet». Rådmannens svar følger under: «Det skal innarbeides rekkefølgekrav om innløsning av alle boliger i Riiser-Larsens vei før det gis tillatelse til anleggsvei.» Rådmannens svar: Rådmannen har forelagt forslaget for Statens vegvesen (SVV) og har mottatt følgende tilbakemelding.

2 SVV har til nå innløst 61 boliger på sydsiden av Riiser Larsens vei. Det er 54 leiligheter på motsatt side av Riiser Larsens vei som ikke er forutsatt innløst. E18-prosjektet har ikke midler eller hjemmelsgrunnlag i vedtatt E18-plan for å erverve disse leilighetene. Et eventuelt minnelig kjøp av disse boligene utgjør en kostnad for SVV på anslagsvis inntil MNOK. SVV har ikke fullmakter til å foreta et slikt minnelig kjøp. En eventuell endring av reguleringsplanen for E18 til også å omfatte innløsing av blokkene/leilighetene her vil øke kostnadsrammen for prosjektet betydelig. En så omfattende endring vil bety en helt ny planprosess med nye utredninger og offentlig ettersyn som tar tid og medfører forsinket fremdrift av hele E18-prosjektet. SVV opplyser at de vil vurdere å fremme innsigelse til en slik plan. Rådmannen legger til grunn Statens vegvesens redegjørelse og mener et evt vedtak om rekkefølgekrav knyttet til innløsning av flere boliger i Riiser Larsens vei innebærer risiko for utfall og framdrift for hele E18-prosjektet. Reguleringsplanen for Tjernsmyrområdet er nå til sluttbehandling. Dersom reguleringsplanen skal omfatte innløsning av boligene på nordsiden av Riiser Larsens vei, krever dette omarbeiding av planforslaget og nytt offentlig ettersyn. «Rådmannen bes fremlegge et notat i lys av brevet fra styreleder i Riiser-Larsens vei, jfrdokument 8 i sak 134/19 Referatsaker, som omhandler kommunens mulighet for pålegg om riving/vedlikehold i henhold til Plan- og bygningslovens 31-3 og 31-5.» Rådmannens svar: Rådmannen har stor forståelse for den vanskelige situasjonen beboere i Riiser Larsens vei opplever. Det er svært krevende å leve med den usikkerhet og endringer som en langvarig anleggsperiode påfører nabolaget. Rådmannen har foretatt en vurdering av pbl og 31-5 når det gjelder kommunens mulighet for pålegg om riving/ vedlikehold for bygningsmasse ved Riiser-Larsens vei. Begge bestemmelsene er inngrep i eiendomsretten, og krever at kommunen har hjemmel for å gi pålegg, og at et eventuelt pålegg er forholdsmessig. Plan- og bygningsloven 31-3 angir at eier eller den ansvarlige plikter å holde «byggverk og installasjoner som omfattes av denne lov i en slik stand at det ikke oppstår fare for skade på, eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø, og slik at de ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene». Det følger av forarbeidene til bestemmelsen at denne ikke gir kommunen en hjemmel for å gi pålegg om vedlikehold, og at pålegget skal avgrenses til avverging av fare eller vesentlig ulempe for person eller eiendom. Bestemmelsen er i hovedsak en hjemmel for pålegg om sikring, og kriteriet «ikke virker skjemmende» er ikke et selvstendig kriterium for å gi pålegg, men et tilleggskriterium der det konstateres mulighet for fare eller ulempe. Kommunen har ikke hjemmel til å ilegge pålegg etter 31-3 der byggverk eller eiendommer er estetisk skjemmende for naboer. Ordlyden «vesentlig ulempe» må sees i sammenheng med «skade», og forstås slik at det ikke er tilstrekkelig at et område estetisk forringes eller at boligpriser synker.

3 Tilsvarende vil også gjelde for 31-5 som gir kommunen hjemmel til å pålegge riving av byggverk. Bestemmelsen krever enten at byggverket er i en slik stand at det ikke kan settes i stand uten hovedombygging, eller dersom det er i en slik tilstand at det medfører fare eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø, eller virker sterkt skjemmende, og det ikke er satt i stand innen en fastsatt frist. Det pekes tilbake på 31-3 her, ved fare eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø skal det altså kreves istandsetting etter 31-3 før man krever riving. Etter vår vurdering vil «sterkt skjemmende» også her ikke være et selvstendig kriterium, og det kreves noe mer enn at et byggverk utseendemessig er dårlig vedlikeholdt. Rådmannen vurderer det dit at at kommunen ikke har hjemmel til å pålegge istandsetting eller riving etter 31-3 eller 31-5 med bakgrunn i at husene i Riiser-Larsens vei er i utseendemessig forfall. Etter formannskapets befaring i Riise Larsens vei i april er det etablert en gruppe for dialog mellom beboerne i Riise Larsens vei og Statens vegvesen, herunder fokus på støy og støplager, parkering m.v. Statens vegvesen har oppnevnt en egen nabokontakt. Det første møtet ble avholdt og det er enighet om kvartalsvise møter, neste møte i september. Bærum kommune er orientert om dialogen via referat fra møtene og vil følge utviklingen. «Bærum Kommune gjenskaper Tjernsmyrtjernet». Rådmannens svar: Rådmannen vil ta med seg forslaget om å gjenskape Tjernsmyrtjernet. Som eget vedlegg til notatet gis det en beskrivelse av planstatus og historien omkring Tjernsmyr.

4 VEDLEGG Bærum kommune står som hjemmelshaver/ grunneier av Tjernsmyr-området. Utsnitt kommunens kartbase med hjemmelshaver (t.v).og plandata (t.h) som anviser brunt område spesialområde naturvern. Planstatus Området omfattes av to ulike reguleringsplaner; Tjernsmyrområdet (vedtatt 1996) og E 18- korridoren Lysaker Ramstadsletta med tverrforbindelsen Gjønnes-Fornebu (vedtatt 2014). Iht reguleringsplanen fra 1996 er myrområdet regulert til spesialområde naturvern med følgende bestemmelse: - Landskapet rundt myra og tjernet skal bevares uendret for å verne et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. - All vegetasjon i vann og på land er vernet. Nye plantearter må ikke innføres. Dagens vannstand skal sikres under og etter anleggsperioden, og vannspeilet utvides i vestlige deler av tjernet. Utvidelsen skal kartfestes. Naturvernområdet skal være inngjerdet langs grense, og det skal utarbeides skjøtselsplan for området. Sideterrenget langs Prof. Kohts vei inngår i reguleringsplanen for E18-korridoren Lysaker Ramstadsletta med tverrforbindelsen Gjønnes-Fornebu (2014). Historien omkring Tjernsmyr Tjernsmyr har vært påvirket av mennesker opp i gjennom tidene. I et gammelt skrift fra 1893 står det nevnt at; «funnet er gjort ved det uttappede Lysakertjern», - noe som tyder på at Lysakertjernet (senere Tjernsmyrtjernet) tidligere har vært tappet ned før den tid. Et flyfoto fra 1936 viser imidlertid at Tjernsmyr framstår som et myrområde, med kun mindre vannhull. Senere tiltak langs myrområdet, som f.eks utbedring av nærliggende veier, kan ha ført til at leirbunnen i området kan ha blitt påvirket og dermed hevet seg, noe som kan ha ført til mer ansamling av vann, slik at tjernet gjenoppsto.

5 Flyfoto Tjernsmyr 1936 Statens kartverk. Det er blitt fortalt at Bærum kommune allerede på 1970-tallet holdt på med gjengroingstiltak, ved å grave i tjernet for å holde vannspeilet åpent (ref. Plan- og bygningstjenesten v/ellef Ruud). Dette kan tyde på at det var/ er særs næringsrike forhold til stede i området - og et ønske om å holde vannspeilet åpent. Som flyfotoene under viser har gjengroingen tiltatt fra 1980-tallet. Gjengroingen har trolig blitt forsterket som følge av flere store utbygginger i nærområdet, noe som har påvirket vanntilførsel og avrenning til fuktområdet. Veianlegget «Granfosslinjen» kom i direkte nærføring med tjernets østre del i I 1998 ble det vedtatt ny reguleringsplan for kontor/industriutbygging langs nordsiden av E18, - en plan som la opp til næringsutbygging ved myrområdets søndre del. Tjernsmyrtjern, ca og 2004 (kartkilde: Finn.no) Tjernsmyrtjernet framstår i dag som gjengrodd våtmark med visse åpne myrinnslag, omgitt av tett lauvskog et område som i seg selv kan ha stort biologisk mangfold. Ved kartlegging i dag ville trolig dette området passe inn i den nye rødlisten for naturtyper fra 2018 som rik, åpen sørlig jordvannsmyr og kilde-edellauvskog. Naturverdier Som følge av den kalkrike berggrunnen har Tjernsmyrtjernet blitt definert som et næringsrikt (eutroft) tjern naturtype kulturlandskapssjø. Ved Tjernsmyr er det gjort flere registeringer knyttet til artsmangfoldet. Iht Naturbasen ble det i 1999 registrert en rekke arter av nasjonal forvaltningsinteresse, blant annet flere arter som er på norsk rødliste. På oppdrag for Bærum kommune v/ Natur og Idrett ble BioFokus-rapporten «Forvaltningsplan for Tjernsmyr» utarbeidet i Rapporten fremhever tre naturtypelokaliteter ved Tjernsmyr, som blir klassifisert som svært viktige områder områder som tidligere var klassifisert som rikmyr og

6 rikere sump- og kildeskog, mao. tre naturtyper som var rødlistet etter den gamle rødlisten for naturtyper. Rapporten fra 2013 nevner at tjernets verdi for amfibier vurderes som forholdsvis lavt. Sterk gjengroing, stor biltrafikk på alle kanter og stadig minskende åpne vannmengder har ført til lite gunstige leveforhold for amfibier. Det vises til at populasjonen av liten salamander var lav allerede ved en registrering i Jmfr. Biofokus har det vært liten aktivitet i området blant fuglekikkere de senere år. Enkelte fuglearter knyttet til åpent vann har ikke brukt området på forholdsvis lang tid og må trolig regnes som utgåtte, hvertfall som hekkende fugler. Rike sump- og våtmarksområder er imidlertid viktige for en rekke spurvefugler. Rapporten forslår at hele Tjernsmyr bør avgrenses som et viktig viltområde med lokal til regional verdi for slike arter. En verdi som trolig vil øke med økende alder på skogen. Flyfoto Tjernsmyr 2018 (t.v) og utsnitt fra Biofokus-rapport 2013 (t.h) angående naturtyper. Videre planer for Tjernsmyr I Biofokus-rapporten ble det utarbeidet forslag til forvaltningsplan for Tjernsmyr. Forvaltningsplanen foreslår en avgrensning av Tjernsmyr, hvor det legges opp til fem ulike skjøtselssoner innenfor det aktuelle planområdet, med formål å gjenskape deler av vannspeilet. Rapporten nevner at potensialet for at dagens kvaliteter vil utvikle seg videre er store, hvor en variert skjøtsel med fokus på å få frem ulike egenskaper ved området vil øke variasjonen og dermed naturrikdommen ytterligere. Større habitatdiversitet fører alltid til økt diversitet av arter. Tjernsmyr har gjennomgått store forandringer fra 1800-tallet og frem til i dag. Naturverdiene på artsnivå kan også ha forandret seg mye gjennom de ulike epokene; fra tjern, nedtapping, myr, tjern til dagens rike sumpskog. Naturområdet ved Tjernsmyr har i løpet av de siste årene fått utvikle seg til å framstå med dagens naturverdier/ naturtypelokaliteter. I gjeldende reguleringsplan (1996) er Tjernsmyr avsatt til naturvernområde. En eventuell gjenskaping av Tjernsmyrtjernet vil kunne medføre et omfattende inngrep i myrområdet, noe som vil påvirke dagens naturverdier. Men - samtidig kan også en gjenskaping av tjernet medføre at det kan komme nye lokaliteter tilbake på sikt. Naturområdet ved Tjernsmyr eies av Bærum kommune, og området er i gjeldende reguleringsplan avsatt til naturvernområde. Historien viser av Tjernsmyrtjernet har hatt vekslende størrelse og betingelser gjennom tidene, og trolig har det biologiske mangfoldet blitt redusert som følge av tilliggende inngrep og kanskje gjennom naturlige biologiske prosesser.

7