Felles saksfremlegg til formannskap / kommunestyret i de 9 kommunene som deltar i Vannmiljøsamarbeidet.

Transkript

1 Felles saksfremlegg til formannskap / kommunestyret i de 9 kommunene som deltar i Vannmiljøsamarbeidet. Dato: Til: alle kommunene i Vannmiljørådet Fra: Øvre Eiker som prosjektførende kommune v/ Jostein Barstad, rådmann og Tore Lagesen, leder av vannmiljørådet. NB: For sluttføring av dette saksfremlegget er det lagt til grunn at kap.1, rådmannens vurdering, tilpasses og utformes av den enkelte kommune. VIDEREFØRING AV DET REGIONALE VANNMILJØSAMARBEIDET Forslag til vedtak: A. kommune slutter seg til det regionale vannmiljøsamarbeidet i tråd med Rådet for Drammensregionens vedtak i møte , sak 82/04. B. Følgende felles visjon og hovedstrategier legges til grunn : Visjonen: Vi skal utvikle Drammensregionen til Norges ledende vannmiljøregion. Strategi 1. Elv og fjord for hele regionen. Vi skal i samarbeid med regionens innbyggere og næringsliv realisere elv- og fjordparker i alle deler av regionen og prioritere opparbeidelse av disse i de nærmeste 5 årene i alle kommunene. Strategi 2. Innovasjon og modernisering.vi skal samordne vår faglige og strategiske kraft når det gjelder forvaltning av vann og vassdrag i regionen. Samordningen skal basere seg på omforente, politisk forankrede ambisjoner, mål og tiltak for berørte kommunale tjenesteområder. Strategi 3. Senter for helhetlig vannmiljøforvaltning. Drammensregionen skal utvikles til et ledende senter for vannmiljøkompetanse. Strategi 4. Samspill med andre regionale vannmiljøprosjekter. Eksisterende prosjekter i regionen, bla. knyttet til gjestehavner for småbåter og merking av skipsleden for småbåter i Drammenselva, gjennomføres i tilknytning til strategi 1. C.. Videreutvikling av kommunens vannmiljøpolitikk og strategier skal inngå i arbeidet med kommunens styringssystem og løpende prosjektoppfølging. D.... kommune bidrar til grunnfinansiering av vannmiljøsamarbeidet gjennom en årlig egenandel. XXXXXX, xx. november 2004 NN Rådmann 1

2 Saksfremlegg 1. Rådmannens vurdering For å sikre en felles plattform med omforent politisk forankring, anses det viktig med et felles vedtak i denne saken i alle 9 kommunene som deltar i vannmiljøsamarbeidet. Rådmannen vurderer det regionale vannmiljøsamarbeidet.. 2. Grunnlag Dette saksfremlegget er utarbeidet i fellesskap av alle kommunene i vannmiljøsamarbeidet med Øvre Eiker kommune som prosjektførende kommune. Rådet for Drammensregionen behandlet Videreføring av det regionale vannmiljøsamarbeidet i sitt møte Rådet vedtok videreføring av samarbeidet i tråd med foreslått vedtak, pkt. B, i dette saksfremlegget. Utdrag fra saken i regionrådets møte som utdyper innholdet i visjonen og strategiene fremgår av vedlegg Hensikten med saken Hensikten med denne saken er å : synliggjøre at interkommunalt og regionalt samarbeid innen vannmiljøområdet vil gi en merverdi både for løpende kommunale oppgaver og for utviklingsarbeid. redegjøre for status i det pågående vannmiljøsamarbeidet mellom alle 8 kommuner som deltar i Rådet for Drammensregionen, Modum kommune, Buskerud fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud. gi grunnlag for kommunens holdning til deltakelse i det videre vannmiljøsamarbeidet. 4. Bakgrunn Det regionale og interkommunale vannmiljøsamarbeidet startet opp i 2003 med mål om å arbeide for mer bruk og større nytte av Drammensvassdraget (elv og fjord), sikring av et attraktivt vannmiljø og en god vannkvalitet. Følgende plattform ligger til grunn for samarbeidet : Vannmiljøarbeidet i Drammensvassdraget er et politisk prioritert samarbeidsprosjekt som ledes av rådet for Drammensregionen. Innsatsområdene er oppgaver som i alle fall må løses på kort og lengre sikt hos den enkelte samarbeidspart /kommune. Samarbeidet er rettet mot å effektivisere vannmiljøforvaltningen kommunalt og regionalt bla. for å møte nye krav fra staten og å modernisere egen virksomhet. Hver enkelt kommune legger selv til rette for nødvendige interne politiske og administrative prosesser knyttet til prioritering av samarbeidsprosjekter og vannmiljøprosjekter i egen kommune. Denne plattformen legger til grunn at det interkommunale samarbeidet skal gi stor felles nytte og en egennytte for alle partene sett i et lengre tidsperspektiv. Samarbeidet har gradvis utviklet seg gjennom flere delprosjekter som er under arbeid, bla. felles tiltaksplan for forurensede sedimenter og utvikling av opplegg for felles interkommunal vassdragsovervåking bla. som grunnlag for tilpassing til EU`s vanndirektiv som krever helhetlige forvaltningsområder. 2

3 For å gi grunnlag for det videre vannmiljøsamarbeidet ble en regional vannmiljøkonferanse Vann og verdiskaping, gjennomført i Drammen Mange fylkes- og kommunepolitikere deltok sammen med alle 9 ordførere fra de samarbeidende kommuner. Målet med konferansen var å skape interesse og engasjement for utvikling av vannmiljøet på tvers av kommunegrenser og mellom ulike aktørgrupper i regionen. gi et grunnlag for en felles strategi knyttet til vann og verdiskaping for regionen. legge grunnlag for konkrete lokale og/eller regionale prosjekter. Konferansen synliggjorde at vassdraget er en identitetsskapende faktor og er en sentral kvalitet for innbyggerne. mange muligheter og utfordringer både for næringslivet, kommunene og innbyggerne knyttet til en felles forvaltning og utvikling av vannressursene og tilgrensende arealer. en felles politisk vilje blant kommunenes ordførere til å satse på vannmiljø som et viktig samarbeidsområde framover. I vedlegg 2 er angitt utdrag fra konferansens innspill til tiltak og samarbeidsmuligheter. 5. Konsekvenser for de deltagende kommuner Regionrådets vedtatte visjon og strategier signaliserer et høyt ambisjonsnivå for vannmiljøutviklingen i regionen. Forutsetningen for at samarbeidet skal være effektivt og gi resultater med egenverdi over tid, er at alle kommunene prioriterer samarbeidet bla. gjennom : Vannmiljø som strategisk tema i kommunens prosesser og styringsdokumenter Visjonen innebærer at vann skal være et strategisk utviklingsområde og konkurransefaktor for hele regionen. Dette krever at kommunene utvikler sine egne mål og strategier for vann og vannmiljø i både et kortsiktig og langsiktig tidsperspektiv bla. gjennom kommuneplanarbeidet og kommunale vannmiljøstrategier/-plan med konkrete mål for arbeidet. Løpende prosjektoppfølging, organisasjonsutvikling og modernisering. Vannmiljøsamarbeidet skal gi resultater både på kort og lang sikt. Aktiv oppfølging i kommunene knyttet til konkrete initiativ, gjennomføringsprosjekter og aktiv deltagelse i Vannmiljørådet vil være nødvendig. Samarbeidet vil være et verktøy for innovasjon og modernisering av kommunenes organisasjon og arbeidsmåter knyttet til vannmiljø. Her inngår både areal- og miljøforvaltning, organisasjonsutvikling innen vann og avløp mv. 6. Ressursbehov og finansiering Vannmiljøsamarbeidet og tilhørende felles tiltak forutsettes finansiert som et spleiselag mellom en grunnfinansiering fra kommunene, regionale utviklingsmidler (Buskerud fylkeskommune), statlig medfinansiering (skjønnsmidler fra fylkesmannen mv.), kommunale tidsressurser, kommunal medfinansiering tilknyttet enkeltprosjekter i egen kommune, dugnad fra frivillige og bidrag fra næringslivet. Finansieringsavtale er til nå inngått for 2004 med Buskerud fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud. For 2005 vedtok Rådet for Drammensregionen i møte følgende budsjettvedtak knyttet til vannmiljøsamarbeidet : 3

4 Rådet legger til grunn å ha kostnadsdekning for medlemskommunenes bidrag til følgende hovedposter innen sitt budsjett :., drift av vannmiljøsamarbeidet. I saksfremlegget fremgår følgende Vannmiljøsamarbeidet i 2005 grunnfinansiering fra kommunene Prosjektmidler i 2005 for videreføring av det regionale vannmiljøsamarbeidet foreslås ved en grunnfinansiering på samme måte som i Det fordrer en øremerket andel til vannmiljøarbeidet fra kommunenes fellesfinansiering av regionrådets arbeid. Nivået for driften av vannmiljøsamarbeidet foreslås til kr. ca ,- som utgjør 1,50 kr. pr. innbygger i året.det planlegges lagt fram en egen sak om handlingsprogram inkl. budsjett for vannmiljøarbeidet i 2005 i tilknytning til nevnte medfinansiering fra fylkeskommunen og fylkesmannen. 7. Prosjektorganisering deltagelse i arbeidet fra hver kommune Rådet for Drammensregionen er politisk styringsorgan for det regionale vannmiljøsamarbeidet. Bla. årlig handlingsprogram/budsjett og felles politiske prioriteringer vil bli behandlet av rådet. Det vil legges opp til at de samarbeidende kommuner hvert år vil kunne ha en politisk drøfting av vannmiljøsamarbeidet. På vegne av regionrådet er Øvre Eiker kommune prosjektførende kommune og har ansvar for ledelse, prosjektøkonomi og koordinering av samarbeidet. Det er rådmannen i Øvre Eiker som er administrativt prosjektansvarlig. Vannmiljørådet med administrativ deltagelse fra alle parter i samarbeidet, har funksjonen som et administrativt prosjektstyre for alt som inngår i det regionale vannmiljøsamarbeidet, på vegne av alle de 9 deltagende kommuner, fylkeskommunen og fylkesmannen. Gjennom vannmiljørådet har kommunene og regionrådet således en aktiv initiativtaker og et effektivt koordineringsorgan for samarbeidet. Rådmannen oppnevner kommunens representant i vannmiljørådet. Rådets medlemmer forutsettes å ha nødvendig mandat i egen kommune til å sikre nødvendig deltagelse og framdrift i de oppgaver som prioriteres og å sørge for forankring fra politisk og administrativ ledelse i sin organisasjon / kommune. Vannmiljørådet vil sørge for etablering av delprosjekter med egnet representasjon, som vil få ansvar for gjennomføring av delprosjektene. Hver kommune forventes å sette av administrativ kapasitet og kompetanse til å gjøre deloppgaver. 8. Samarbeidsområde geografisk avgrensning Samarbeidsområdet er Drammenselva fra Tyrifjordens/Krøderfjordens utløp og fra Eikerens utløp, Lierelva, Drammensfjorden til Svelvik/Hurum (Drammensfjorden til den møter Oslofjorden) og Sandebukta til Holmestrand grense. Sideelver og mindre vassdrag er i utgangspunktet områder som hver enkelt kommune har ansvar for, men disse mindre lokale vassdragene kan omfattes av samarbeidet, etter en konkrete vurdering i forhold til det enkelte delprosjekt. Vedlegg 1. Utdrag fra sak 82/04 i møte Rådet for Drammensregionen: Videreføring av det regionale vannmiljøsamarbeidet 2. Vannmiljøkonferansen sammenstilling av innspillene fra verkstedene og plenumsdrøftingen. 4

5 VEDLEGG 1 RÅDET FOR DRAMMENSREGIONEN. UTDRAG FRA SAK 082/04 I MØTE : VIDEREFØRING AV DET REGIONALE VANNMILJØSAMARBEIDET Bakgrunn Vannmiljøsamarbeidet i regionen omfatter nå alle kommunene i regionrådet samt Modum kommune, Buskerud fylkeskommune og fylkesmannen i Buskerud. I møte fattet Regionrådet bla. følgende vedtak : Det regionale vannmiljøsamarbeidet videreføres og vannmiljørådet gis mandat til å være en pådriver og et strategisk samordningsorgan for regionrådet i alle vannmiljøspørsmål. Øvre Eiker viderefører sin funksjon som prosjektførende kommune. Felles visjon og hovedstrategier For å gjøre det videre arbeidet mål- og resultatrettet foreslås følgende felles visjon og hovedstrategier : Visjonen. Vi skal utvikle Drammensregionen til Norges ledende vannmiljøregion. Natur- og miljøkvalitetene knyttet til Drammenselva og fjorden er betydelige. Dette sammen med de meget positive effektene av satsingen til nå, tilsier at Drammensregionens potensial som vannregion er stort sett i nasjonal og internasjonal sammenheng. Regionen besitter også betydelig kompetanse innen ulike sider ved vannmiljøarbeidet. Visjonens ambisjonsnivå innebærer at alle kommunene og regionen i fellesskap gjør vann og vassdrag til en sentral konkurransefaktor i sin videre utvikling knyttet til bokvaliteter, opplevelser, næringsmuligheter og arbeids-og utdanningsmuligheter. Ambisjonen tilsier kontinuerlig utviklingsarbeid og konkrete tiltak med høy kvalitet. Felles markedsføring og synliggjøring av vann som en sentral kvalitet for alle kommunene i vannregionen vil stå sentralt. Regionen bør søke å være en ledende utviklingsaktør på vannmiljøområdet. Overfor nasjonale myndigheter vil partnerskap om utviklingsoppgaver/pilotprosjekter være aktuelt. Vann som strategisk tema i kommunenes styringsdokumenter og prosesser vil være en grunnstein for å sikre konkrete resultater i samarbeidet. Å sikre at vann og vannmiljø blir et tema i hver kommunes arbeid med kommuneplanen for inneværende periode vil være et eksempel på en slik oppfølging. Strategi 1. En elv og fjord for hele regionen. Vi skal i samarbeid med regionens innbyggere og næringsliv realisere elv- og fjordparker i alle deler av regionen og prioritere opparbeidelse av disse i de nærmeste 5 årene i alle kommunene. Realisering av en tilgjengelig og tilrettelagt waterfront med kvalitet, ansees å være realistisk gjennom samarbeid /partnerskap med lokale resssurspersoner, lag/foreninger og næringsliv. Samarbeid og deltagelse som arbeidsform, vil i gi økt motivasjon og engasjement samtidig som det vil gi økt effekt av tilførte ressurser. Samarbeidsprosessene vil stille krav til arbeidsmetoder både i den enkelte kommune og for fellesprosjekter. Erfaringer fra Miljøpakke Drammen og Lokal Agenda 21prosjekter tilsier at 5

6 økonomiske prosjektmidler av type sammen om midler er nødvendig for å sikre nødvendig engasjement av ressurspersoner, lag og foreninger til dugnadsarbeid. For 2005 er det aktuelt å delfinansiere sammen om prosjekter med regionale prosjektmidler. Det er viktig å sørge for et opplegg som sikrer en effektiv og målrettet gjennomføring av sammen om prosjekter. Et felles arbeidsseminar for kommunene er et aktuelt tiltak for å bidra til dette. Strategi 2. Innovasjon og modernisering. Vi skal samordne vår faglige og strategiske kraft når det gjelder forvaltning av vann og vassdrag i regionen. Samordningen skal basere seg på omforente, politisk forankrede ambisjoner, mål og tiltak for berørte kommunale tjenesteområder. Forvaltningen av vann og vassdrag i regionen kan omfatte et mangfold av oppgaver og utviklingsområder i tillegg til vannforsyning, avløpshåndtering og forurensingskontroll. For eksempel inngår forvaltning av vannressurser i marka og omforent arealbruk langs små og store vassdrag ( tilgjengelighet til vannarealer, gjestehavner og andre båtplasser, badeplasser, bolig og annen utbygging, holdninger til bruk av elve- og fjordnære arealer mv.) Alle kommunene står overfor nye statlige krav (EUs vanndirektiv, nye avløpsforskrifter o.a.) og utfordringer knyttet til modernisering og effektivisering av egne organisasjoner innen vann og vannmiljø. Et samarbeid om dette utviklingsarbeidet vil gi økt kvalitet /effektivitet og kunne gi grunnlag for flere alternative løsninger. Dette innebærer at hver av de deltagende kommuner må sikre nødvendig forankring av felles arbeid i egen organisasjon gjennom deltagelse i utredningsarbeidet med personer som har utviklingsansvar for de aktuelle problemstillingene. For denne type organisasjonsutvikling vil det være behov for samordning av strategiske beslutninger underveis. Strategi 3. Senter for helhetlig vannmiljøforvaltning. Drammensregionen skal utvikles til et ledende senter for vannmiljøkompetanse. Det finnes i dag betydelig kompetanse på vannmiljøområdet i regionen. Satsingen på vannmiljø som kommunene i regionen gjør både direkte (gjennom VA-virksomheten og overvåkning m.v) og indirekte (for eksempel ved tilrettelegging for bruk av områdene langs elv og fjord) utgjør et betydelig marked for vannmiljørelaterte tjenester. Det er mulig å bruke det markedet, den kompetanse og det interkommunale vannmiljøsamarbeidet som er i gang for å definere felles utviklingsbehov og etablere samarbeid med regionale kompetansemiljøer (utvikling og forskning). Drammensregionen bør kunne utvikle seg som en foregangsregion knyttet til å koble kompetanseutvikling, oppgaveløsning og FoU. Markedet bør da være minst nasjonalt. Regionen bør jobbe videre med å presisere hvilke oppgaver, kompetanse og markeder som man sammen bør satse på. Samtidig bør det klargjøres hvilke oppgaver som kan organiseres som FoUkontrakter med direkte kjøp. Dette strategiområdet er nært knyttet til det pågående arbeidet med Drammensregionens Kunnskapspark. Strategi 4. Samspill med andre regionale vannmiljøprosjekter. Eksisterende prosjekter i regionen bla. knyttet til gjestehavner for småbåter, merking av skipsleden for småbåter i Drammenselva gjennomføres i tilknytning til strategi 4. 6

7 Et samspill mellom eksisterende samarbeidsprosjekter knyttet til elv og fjord og vannmiljøarbeidet i regi av regionrådet, vil gi økt felles nytte og kunne styrke profilering av regionen som den ledende vannmiljøregionen. Denne strategien forutsetter at det regionale vannmiljøsamarbeidet (vannmiljørådet /prosjektførende kommune) sørger for nødvendig dialog med aktuelle prosjekter og sørger for nødvendig samspill til felles nytte. STATUS FOR DELPROSJEKTER Etterfølgende oversikt gir en enkel status for delprosjekter som det arbeides med i Delprosjekter Status Tiltaksplan for forurensede sedimenter (egen finansiering) Vannmiljøkonferansen "Vann og verdiskaping" Kartlegging av kommunenes mål, strategier mv. tilknyttet vannmiljø. Strategier og opplegg for felles, regional vassdragsovervåkning for elva og fjorden Felles informasjon (nettsted) om vannmiljøarbeidet Fase 1 er gjennomført. Fase 2 er satt i verk. Arbeidet er i rute. Gjennomført med 150 deltagere. Dokumentasjon foreligger i sammenstillingsnotat og på web side. Fase 1 av kartleggingen er gjennomført i tilknytning til vannmiljøkonferansen. Under arbeid Nettstedet: er opprettet og ny informasjon legges ut jevnlig. 7

8 VEDLEGG 2 Vannmiljøkonferansen sammenstilling av innspillene fra verkstedene og plenumsdrøftingen. Den regionale vannmiljøkonferansen, Vann og verdiskapning - muligheter og utfordringer ble arrangert med Rådet for Drammensregionen som vertskap og Vannmiljørådet i Drammensregionen som teknisk arrangør. Konferansen ble gjennomført med innlegg i plenum og drøftinger i verksteder. Det deltok ca.150 personer fra mange aktører; både kommuner, fylkeskommunen, fylkesmannen, andre offentlige organisasjoner, næringsliv og frivillige organisasjoner. Dette vedlegget er en sammenstilling av hovedpunkter fra arbeidsverkstedene og opsummering i plenum: Tema 1 Elv og fjord som regional opplevelses og fritidsakse Tema 2 Markedspotensial for bolig- og næringsutvikling langs elv og fjord Tema 3 Samarbeide og partnerskap om nærmiljøtiltak langs vassdraget Tema 4 Regionalt ressurssenter for vannmiljø, næringsklynger og høyskole Oppsummering i plenum med ordførerpanel Tema 1 Elv og fjord som regional opplevelses og fritidsakse Hva er viktige felles mål og tiltak? Hovedvirkemiddelet er samarbeide og samordning God vannkvalitet må ligge i bunnen Synliggjøre tilbud som allerede er tilgjengelig Øke tilgjengeligheten og bruksmulighetene ikke glem vintermulighetene! Husk de bevegelsehemmede. Sammenhengende gang/sykkevei/kyststi for hele regionen Aktivitetsstafett mellom kommunene Regionalt vannressurssenter Barn og unge som hovedmålgruppe rent vann, den kulturelle skolesekken, svømmeundervisning Ta vannet inn i tettsteder og byer (Dreiseitl) Vassdragsfestival, Regionalt akvarium, helhetlig profilering av regionen, bygge videre på Elvefesten i Drammen også i de andre kommunene, Lysspill på kornsiloen på Holmen, Opplevelsesturer med båt, "Blått flagg"(?) langs elva og fjorden, Beholde deler av Svelvikryggen som identitetsfyrtårn i fjorden (ny øy). Cutty Shark til Drammen 2011 Hvordan bør videre samarbeide legges opp for å lykkes? Først samordne, deretter utvikle nye tiltak i fellesskap. Vinn- vinn-løsninger. Forpliktende samarbeide mellom kommunene samordning av innhold i kommuneplaner Alle kommunene skaffer frem oversikt over egne tilbud Innbyggere og næringsliv må inviteres med i samarbeidsprosessene. Innbyggerne før turistene. "Gjør det sammen-penger" må bevilges, for å stimulere dugnadsånd og skapervilje Felles "pengefond" til gjennomføring av tiltak Vern og bærekraftighet må inn som element i utbyggingsprosjekter klare/felles spilleregler i kommunene. Ta vare på almene interesser Påfyll av energi og engasjement gjennom felles samlinger i regionen (som vannmiljøkonferansen) Tema 2 Markedspotensial for bolig- og næringsutvikling langs elv og fjord Hvordan kan områdene langs fjord og elv gjøres attraktive for bolig og eiendomsutvikling? Viktig å: skape vinn vinn situasjoner der noe som er negativt snus til noe positivt trekke naturen/ grøntområdene inn i det urbane bybildet, småbyer og tettsteder langs elv og fjord 8

9 skape mangfold langs vannkanten, brygge, strender og grønne områder. rydde opp i forholdet mellom private og offentlige områder, markagrenser, strandsoneområder rydde opp i forholdet til private eiendomsforhold og rettigheter Videre må dette vektlegges: Kommunene må ha en klar fortettingsstrategi Kommuneplaner- sikre områdene, tilrettelegging fra det offentlige Kommunene må dyrke særegenhetene og ikke kopiere hverandre Fjord og elv på bygges ut helhetlig etter en, felles arealplan. Fra Modum til Svelvik? Flytte veier trafikk vekk fra strand og sjøområder Aktiv prosess i forhold til å få ryddet opp i industriområder/næring og i gamle "synder" Hvilke typer næring passer ved vann: Bolig, forretning, servering- nærmiljø- næringer. Opera. Havner, skipsverft, reparasjonsverksteder. Regional havn i Drammen. Bevisst satsning på kultur og opplevelse Verneplaner = ressurs. Attraktivitet via kultivering. Offentlige arealer må ha høy kvalitet og ta seg ut. Strand og fjordområder må ikke privatiseres Aksept for at vann/elva inngår som en naturlig del av bomiljøet. Båtplasser, nær tilgang til sjøen for beboere og besøkende. Bading, fiske, tilgang til øyer Hva er viktige forutsetninger for at utbyggingsprosjekter langs elv og fjord skal realiseres? Det er viktig med: politisk vilje og tydeliggjøring. politikerne som tar sin del av ansvaret og skaper påregnelige og klare forutsetninger områdene bør ha urban tilknytning. det må tilrettelegges med tilfredsstillende kollektivtrafikktilbud og øvrig infrastruktur. infrastrukturen må være på plass (grønt, vann/avløp, stier, gangveier, kollektivtrafikk, parkeringsplasser osv). gjennomarbeidet reguleringsplan planene må vise en tett, trang og tilgjengelig bebyggelse/anlegg med spennendearkitektur. klar strategi for båtbruk, båthavner/marinaer. Elva må være ren og ikke flyte av søppel eller lukte forurensning/være misfarget. Samarbeidsvilje, ikke for store krav til utbyggere om å koste infrastruktur etc. Gode, involverende planprosesser (utviklingsfase i forkant av formelle prosesser) Skape lav konfliktgrad Lokal medvirkning, forankring Grundige markedsundersøkelser God dialog mellom lokal/regionale forvaltning og private utbyggere, grunneiere God design Hvordan skape utbyggingsprosjekter med god kvalitet og samtidig sikre miljøkvalitet i elv og fjord? Det er viktig at: områdene og særlig strandsonen sikres tilgjengelig for allmennheten. byggeprosjektene får krav om lokale tiltak for behandling av overflatevann. gode trafikkmessige løsninger vektlegges det settes fokus på god estetikk, opplevelsesrikdom og mangfold i områdene. områder ikk privatiseres det stilles krav til arkitektur og utforming/estetikk, strenge krav til materialvalg og drift med næring i 1. etg for å unngå privatisering. Type næringsvirksomhet må plukkes bevisst 9

10 det offentlige har tilgang på for eksempel gamle forsvarsanlegg, det ikke blir for mange prosjekter- kan ikke tilfredsstille alle. Ta i bruk områder som er utilgjengelige i dag. Bevare lokale miljøkvaliteter Friarealer, bade- og fiskemulighter Offentlige tilbud (skole, barnehage osv) Tema 3 Samarbeid og partnerskap om nærmiljøtiltak langs vassdraget Problemstillingene var: Hva er hovedutfordringen for å øke bruken av vann som kvalitet i bo- og nærmiljøet langs elv og fjord? Hvordan kan kommunene bidra til gode enkeltttiltak langs elv og fjord? Hvordan kan man utvikle samarbeide og partnerskap om tiltak mellom organsiasjoner og foreninger, næringsliv, kommune og enkeltpersoner? Oppsummering av innspillene: Lokale beboere er forvaltere av nærmiljøet Lokalt engasjement og medvirkning fra brukere og andre interessenter skaper handling Medvirkning gir varige verdier som tas i bruk av befolkningen Folk må påvirkes til å øke bevisstheten / forståelsen for hvilke flotte kvaliteter Drammensvassdraget har (badevannskvalitet, opplevelsesmuligheter mv). Felles informasjon om vassdragets viktig verdier bør være et aktuelt tiltak. Øke tilgjengeligheten til elvebredden og fjordkanten bør stå sentralt i en felles strategi. Mange aktuelle tiltak. Stimulere nærmiljø/ildsjeler/frivillige til å engasjere seg i tiltak og aktiviteter vil være helt avgjørende for økt tilrettelegging og bruk. Viktig med mindre synlige enkelttiltak som ikke krever omfattende byråkrati av planer (unngå at ildsjelene brenner ut). Opprette en budsjettpost i alle 9 kommunene som er øremerket vann og "sammen med midler" til mindre enkelttiltak. Kommunene bidrar med økonomisk tilskudd forutsatt forpliktende dugnad fra frivillige. Fylkeskommunen oppfordres til å gjøre det samme. Hver kommune oppretter en ansvarlig saksbehandler som frivillige kan kontakte og som gir råd og bistand knyttet til "vannprosjekter". Tema 4 Regionalt ressurssenter for vannmiljø, næringsklynger og høyskole Problemstillingene var: På hvilke områder knyttet til vann og vannmiljø kan/bør Drammensregionen viderutvikle komptanse og realisere verdiskapning? Hva er viktige forutsetninger for å videreutvikle dagens kompetansemiljøer innen vann, avløp og vannmiljø, og vannrelatert by- og tettstedskomptanse? Hvordan utvikle samarbeide mellom næringsliv og høyskole/forskningemiljøer på vannmiljøområdet? Oppsummering av innspillene : Satsingen på vannmiljø som kommunene i regionen gjør både direkte (gjennom VA-virksomheten og overvåkning m.v) og indirekte (for eksempel ved tilrettelegging for bruk av områdene langs elv og fjord) utgjør et betydelig marked for vannmiljørelaterte tjenester. Det er mulig å bruke det markedet, den kompetanse og det interkommunale vannmiljøsamarbeidet som er i gang for å definere felles utviklingsbehov og etablere samarbeid med regionale kompetansemiljøer (utvikling og forskning). Aktørene på utdanningssiden (grunnskole, videregående og høgskolene) har samtidig et grunnlag for å etablere kurs/program/utdanninger rettet mot vannmiljøfeltet. Spesielt interessant kan være 10

11 kompetanseutvikling som griper på tvers av fagområder og som (på ulike nivå) er rettet mot oppgaver av den karakter som man står overfor i Drammensregionen. Drammensregionen bør kunne utvikle seg som en foregangsregionen knyttet til å koble kompetanseutvikling, oppgaveløsning og forskning. Markedet bør da være minst nasjonalt. Regionen bør jobbe videre med å presisere hvilke oppgaver, kompetanse og markeder som man sammen bør satse på. Samtidig bør det klargjøre hvilke oppgaver som kan organiseres som FoU-kontrakter med direkte kjøp. Panel/plenumsdebatt oppsummering Felles innsats må til. Kommunene må ikke konkurrere, men utfylle hverandre. Uenighet må vike for omforente, strategiske prioriteringer. Kommuneplanene er egnede verktøy for å sikre politisk forankring og mandat i administrasjonen for å gjennomføre planlegging og tiltak. Basisproduktet "Rent vann" må sikres. Rester av forurensingsproblematikk og stygge områder langs elv og fjord må ryddes opp. Demokratisering/eierskap/folkelig engasjement. o Strandsonen for almennheten må være det bærende prinsipp, men tilrettelegging for boligutbygging og fritidsboliger i strandsonen må kunne kombineres med dette. o Økt tilrettelegging for almennheten også i etablerte boligområder i strandsonen og nedlagte industriområder bør være et satsingsområde. Bevegelseshemmedes interesser må ivaretas. o Opprydding i vegetasjon som hindrer utsikt fra boligområder/veier til elva og fjorden kan være et aktuelt tiltak på kort sikt. o Flere båtplasser faste og til gjestende båtturister er svært viktig, og bør være et felles satsingsområde. o Vi må bli flinkere til å se våre kultur- og opplevelsestilbud i alle kommunene som et samlet tilbud. Felles markedsføring felles kulturkalender? o Allianser mellom lag, foreninger og enkeltpersoner som engasjerer seg for nærmiljøtiltak må styrkes. Hva med å sette av "sammen-med-penger" til gjennomføring av relevante tiltak i nærmiljøene langs elv og fjord? o Identitetsbygging og økt kunnskap om felles vannmiljø er viktig. Obligatorisk svømmekurs til alle nyfødte? Bekkis-prosjektet, som tilbys skoleelever. Kompetanse/utnytte og utvikle felles ressurser. Det er et stort ønske om å få realisert gode tiltak, men noen opplevde at det er mangel på kunnskap om hvordan vi angriper det. Det er mye god kompetanse på vann i regionen. Kanskje kan det være lurt å samle den for å bli enda tyngre. Vi må få opp kunnskapen om vann. Vann bør bli en del av den kulturelle skolesekken Det er stort behov for samarbeid skolenæringsliv etter modell fra Kongsberg. Planene om miljøhøgskole i Drammen kan tas fram igjen. Det er viktig å sikre rekruttering til yrker som trengs for utvikling av vannregionen. 11