MØTEINNKALLING Planutvalget

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Planutvalget Møtested: Rådhuset - møterom Lyngen Møtedato: Tid: 12:00-16:00(mrk tiden) Habilitet og interessekonflikter: Et medlem skal i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med organets leder, leder kaller eventuelt inn varamedlem. Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 57/16 16/1569 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG MINDRE TILTAK I SKILØYPER - ØYER TURSKILØYPER 58/16 16/1556 SØKNAD OM KONSESJON GBNR 59/2 I ØYER KOMMUNE SØKER: FRANS ERIK KVAM 59/16 16/1852 G/BNR 89/4 I ØYER KOMMUNE - SØKNAD OM KONSESJON SØKER: OLE-MARTIN PEDERSEN Kl Befaring på Djupdalen ved Roåker og på Vedumssetra (minibuss fra Tingberg) Orienteringer: Motorferdselsaker Sigbjørn Strand vil informere om lover og regler ved saksbehandlingen. (Notatet er lagt ut på FirstAgenda) Arne Skogli Leder

2 Øyer kommune SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG MINDRE TILTAK I SKILØYPER - ØYER TURSKILØYPER ØYER TURSKILØYPER Saksbehandler: Sigbjørn Strand Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 16/1569 Saksnr.: Utvalg Møtedato 55/16 Planutvalget /16 Planutvalget Vedlegg: Kart Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev til Planutvalget v/arne Skogli Søknad om mindre tiltak i skiløyper Sak 55/16 i Planutvalget Søknad om dispensasjon fra Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Mindre tiltak i Skiløyper Øyer turskiløyper. Saksutredning: Øyer Turskiløyper har søkt om tillatelse til å gjennomføre mindre tiltak med gravemaskin langs eksisterende skiløyper. Saken var oppe til behandling i planutvalget De to siste tiltakene kulepunktene som det var søkt på ble utsatt til neste møte, jf sak 55/16. Det ble bedt om en nærmere beskrivelse av løyper og tiltak: Dette gjaldt følgende løyper og tiltak: Langmyråsen til Svartåsen: Skiløypa fra Langmyråsen til Svartåsen følger først vei /traktorvei til dyrkingsfelt til Nordby. Langs vei/traktorvei er det planlagt planering og fjerning av stein. Dette gjelder spesielt den innerste delen av veien/traktorveien. Fra enden av veien/traktorveien og videre mot Mattisbekken er det fastmark og her er det planlagt planering, fjerning av stubber og stein. Ved Mattisbekken /Skansteigen er det et bløthøl. Her er det planlagt å drenere vekk vann, samle vann med avskjæringsgrøft. Dette vil bedre forholdene også for gående og syklende sommerstid. Fra Mattisbekken til dyrkingsfelt ved Svartåsen er det planlagt å fjerne stubber og stein. Tiltaket skal gjennomføres så skånsomt som mulig og etter at det er tela mark. Dette for å bevare markvegetasjon i størst mulig grad. Bottrudhaugen Augsetervegen: Fra Bottrudhaugen til Augsetervegen er det planlagt planering og breddeutvidelse av traktorvegen. Dette skyldes at traktorvegen er smal, samtidig som den ligger stedvis djupt i terrenget. Mellom Rognhaugbekken og Augsetervegen er det et bløthøl og her er det planlagt å drenere vekk vann.

3 Sak 57/16 Vedlagt følger kart over de to ovenfor nevnte løypene. Rådmannen viser for øvrig til sak 55/16. Vurdering: Etter rådmannens vurdering er det viktig med et godt utbygd løypenett. Dette er viktig i et folkehelseperspektiv. En stor andel av Øyers befolkning bruker skiløypene mye, både til rekreasjon og til trening. Et godt utbygd løypenett er også viktig for reiselivet i Øyer kommune. Tiltakene som er planlagt ligger langs eksisterende løyper og skal gjennomføres så skånsomt som mulig og vil etter rådmannens vurdering ikke representere noen vesentlig skade eller ulempe på natur eller naturmiljø med dens biologiske og økologiske prosesser, jfr Naturmangfoldloven Skiløyper har blitt et reiselivsprodukt og det er viktig at man tilrettelegger løypene slik at man kan benytte nye og moderne løypemaskiner. Det er også viktig at man kan tilby løyper tidlig i sesongen. Rådmannen viser for øvrig til vurdering i sak 55/16. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag får Øyer Turskiløyper tillatelse til å gjennomføre mindre tiltak og planeringsarbeid langs skiløypene som omsøkt. Tillatelsen gjelder på følgende vilkår: -Tillatelsen gjelder følgende områder og tiltak: Langmyråsen til Svartåsen: Planering fjerning av stein og stubber langs løypetraseen, samt drenering ved bløthøl ved Mattisbekken. Bottrudhaugen Augsetervegen: Planering og utvidelse av vegen, samt drenering av bløthøl mellom Rognhaugbekken og Augsetervegen. - Arbeidet utføres i løpet av oktober november. - All motorferdsel skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. Det skal videre tas hensyn til vær og føreforhold. - Tillatelse fra kommunen skal alltid medbringes under arbeid/kjøring sammen med grunneiers samtykke/tillatelse til kjøringen. - Søker er selv ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse til kjøringen, jf 10 i motorferdselloven. Eli Eriksrud Konstituert rådmann Sigbjørn Strand Side 2 av 18

4 Øyer kommune SØKNAD OM KONSESJON GBNR 59/2 I ØYER KOMMUNE SØKER: FRANS ERIK KVAM Saksbehandler: Carl Olav Holen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/1556 Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/16 Planutvalget /16 Planutvalget Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Konsesjonssøknad datert av kjøper Salgsoppgave Notat vedrørende pris på Skarsmoen skogteig 59.2, i Øyer kommune av konsesjonssøker Notat vedr. verdi av skogeiendommen Skarsmoen av , Norskog Regneark verdiberegninger Skarsmoen og Kvam av , Norskog SAMMENDRAG: Frants Eirik Kvam søker konsesjon på Skarskogen g/bnr 59/2 i Øyer kommune. Rådmannen mener søknaden bør avslås, siden kjøpesummen ikke tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer, jf. konsesjonsloven 9 første ledd. Rådmannen har ingen merknader til andre momenter i konsesjonssaken. En sammenføyning med g/bnr 57/1 ville gi gode drifts- og arronderingsmessige løsninger og ivaretar den helhetlige ressursforvaltningen og kulturlandskapet. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Frants Eirik Kvam søker konsesjon på Skarskogen g/bnr 59/2 i Øyer kommune i søknad av Den er mottatt ved landbrukskontoret i Lillehammer-regionen Søker er eier av Kvam g/bnr 57/1 som grenser inntil omsøkte skogteig. Selger av eiendommen er Statskog SF. Saken ble framlagt til planutvalget i møte den 20. september 2016 som fattet følgende vedtak:

5 Sak 58/16 Saken sendes tilbake til administrasjonen for ny vurdering, spesielt sett i forhold til rundskriv M- 7/2002. Saken tas opp til ny behandling i neste møte. Det er nå innarbeidet i saken. Fakta: Skarskogen ligger i Skarsmoen mellom Tingberg og Tretten og består hovedsakelig av skogsmark som strekker seg fra Lågen, 175 m o.h. til høyeste punkt på Tverrberget, litt over 370 m o.h. Teigen oppgis av søker til å være vel arrondert med god vegdekning. Kjøpesummen er oppgitt til kr Eiendommens ressurser består av følgende etter jordregisteret (dekar): G/bnr Fulldyrka Høy bon Middels bon Lav bon Uprod. Skog Jordd. fmark Skrinn fmark Bebygd og vann Sum 59/2 0,1 466,4 486,1 93,2 16,7 4,7 51, /2/1 0,3 0,3 59/2/2 21,6 25,3 7,1 11,8 11 9,5 86,3 0,1 488,3 511,4 100, Søker oppgir eiendommen til å utgjøre et totalareal på 1164 dekar, hvorav produktiv skog er på 1019 dekar. I dette inngår festearealene. Det er noe differanse mellom arealene oppgitt av selger og arealene etter jordregisteret, men hoveddelen av dette avviket skyldes arealer under vann i Lågen. I oppgitte areal inngår bortfestede arealer. Arealene er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF-område, med unntak av de arealene som benyttes til skytebane. Vesentlige deler av eiendommen er båndlagt etter forurensingsloven for å unngå nyetableringer og eventuelle konflikter som følge av støy i forbindelse med skytebaneanleggene på eiendommen. Det er ingen husværer som tilhører eiendommen. Festeavgifter for lagerhus og skytebaner utgjør en årlig festeinntekt på kr Årlig fallretterstatning i Lågen kr Medlemskap i Nordbygda Utmarkslag utgjør 56 av 907 andeler. Gjennomsnittlig utbytte kr Utbytter er ikke utbetalt, men tilfaller selger. Det opplyses om at det er grunnforurensing forbundet med skytebaner på eiendommen, uten at en er kjent med omfanget av forurensingen. Det er i salgsoppgave gitt utfyllende opplysninger om skogen på eiendommen. De er basert på områdetaksten i Øyer kommune i 2010, framskrevet med prognoseverktøyet Geoskog til og med vekstsesongen Areal Hkl 1-2 Hkl 3 Hkl 4 Hkl 5 Sum prod Totalt Side 2 av 18

6 Sak 58/16 Dekar Bonitetsfordeling Sum H40 Areal daa Prosent 4,7 19,0 42,8 25,7 7,7 100 Volum Hkl 3 Hkl 4 Hkl 5 Sum Hkl 3 - Totalt Tilvekst 5 m Avvirkningsprofil i 10- årsperioder M3 netto (Sum pr. 10 årsperiode) Periode Tynning Slutthogst Sum Det er utført naturtyperegistreringer og nøkkelbiotopregistreringer på eiendommen. Langberga er registrert som et sørvendt berg og rasmarkområde med verdi A, svært viktig naturtypeområde. Det dekker deler av eiendommen men er i hovedsak et uproduktivt impediment område. Gråor heggeskogen langs Lågen er registrert som lokalt viktig naturtype, men inngår ikke i produktivt areal. Det er registret et nøkkelbiotopareal på 5 dekar med liggende død ved innenfor rasmarkområdet Langberga. Eiendommen deles av tidligere E6 gjennom Skarsmoen, nå fv Fra denne er det et godt bilvegnett tilhørende Skarsmoen veglag som gir god bilvegdekning av eiendommen. Vegavgiften til dette veglaget var i 2015 kr I tillegg er det en traktorveg som kan kjøres med bil, men som trenger opprusting for å holde kravene til vegklasse 3 helårs bilveg. Lovgrunnlaget: I henhold til konsesjonsloven 2 kan ikke fast eiendom erverves uten tillatelse med mindre det er gjort unntak i lov eller forskrift. Side 3 av 18

7 Sak 58/16 Konsesjonsloven 1 sier: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet for blant annet å tilgodese: 1. Framtidige generasjoners behov 2. Landbruksnæringen 3. Behovet for utbyggingsgrunn 4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftslivsinteresser 5. Hensynet til bosettingen Forhold som er av betydning for om konsesjon skal gis, er regulert i konsesjonsloven 9: Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen ansees skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet VURDERING: Konsesjonsloven 1 I henhold til konsesjonsloven 1 skal konsesjonsmyndighet regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom. Hensikten er å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest tjenlige for samfunnet, mellom anna for å tilgodese landbruksnæringen. Konsesjonssøker har oppgitt at han er eier av Kvam, g/bnr 57/1 i Øyer kommune. Søker har ikke spesifikt oppgitt at han har til formål å legge omsøkt eiendommen inntil denne landbrukseiendommen, men ved at eiendommene samles på samme eierhand vil det bli resultatet. Ved å legge Skarskogen til Kvam, vil det bli en mer robust landbruksenhet og være med å sikre landbruksgrunnlaget for driftsenheten. Rådmannen mener derfor en slik løsning er i tråd med intensjonen i 1 i konsesjonsloven. Konsesjonsloven 9 Konsesjonsloven 9 inneholder en rekke vurderingen der den konkrete avgjørelsen må tas ut fra en samlet avveining av et faglig og politisk skjønn. Ingen har rett på konsesjon, men konsesjon skal gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. I avveiningen mellom søkers interesser og samfunnsinteressene er det bare anledning til å velge en løsning som er "mest" gagnlig for samfunnet. Mest innebærer ikke at en må velge den beste løsningen, men en må velge mellom de mulighetene en faktisk har. Det innebærer at samfunnshensynene er de sentrale ved vurderingen. Individuelle forhold er relevante momenter, men da som korrigerende momenter. Prisvurdering: Side 4 av 18

8 Sak 58/16 For jord- og skogbrukseiendommer legges avkastningsverdien til grunn. Det legges i følge rundskriv M-3/2002, M-7/2002, M-4/2004, M-3/2009, M-4/2009 og M-1/2010 en kapitaliseringsrentefot på 4% til grunn for verdsetting av jord og skog. I salgsprospekt for eiendommen har Statskog SF lagt fram en netto avvirkningsprofil (det vil si fratrukket topp og avfall), basert på en framskriving av taksten utført av Mjøsen Skog i Selv om skogbruksplaner kan ha noe avvik fra faktisk tilgjengelig volum er det grunn til å anta at dette er en tilnærmet riktig vurdering av mulighetene for avvirkning både av tynnings- og sluttavvirkningsvirke. For verdivurdering er det brukt 2015 priser for virke levert i Øyer kommune. Sagtømmer gran kr 464/m 3 Massev. gran kr 190/ m 3 u. vrak (kr 185 m.vrak) Sagtømmer furu inkl spesial kr 484/m 3 Massev. furu kr 199/m 3 Massev lauv kr 246/m 3 Driftspris slutthogst kr 105 pr m 3. Driftspris tynning kr 195 pr m 3. Videre forutsettes det en skogfondavsetning på 10 % til å dekke skogkultur. Veiavgifter er oppgitt som en årlig kostnad til felles veganlegg og disse kapitaliseres som en samlet utgift. Videre forutsettes kr 5 i måleutgifter og kr 5 i administrasjonsutgifter for tømmeromsetning som da også inkluderer eiendomsadministrasjonen samlet. Beregning av netto sluttavvirkning gammel skog (første 10 år) Tømmerpris gjennomsnitt 50/50 sag massev. Gran 75%, furu 20% lauv 5% (massev) -Driftspris Måling og administrasjon Avsetning skogfond 10% 33.- =Rotnetto fratrukket skogfond Beregning av sluttavvirkning på kulturskog Tømmerpris gjennomsnitt 60/40 sag massev. Gran 75%, furu 20% lauv 5% (massev) -Driftspris Måling og administrasjon Avsetning skogfond 10% 35.- =Rotnetto fratrukket skogfond Side 5 av 18

9 Sak 58/16 Beregning av rotnetto tynning Tømmerpris gjennomsnitt 20/80 sag massev -Driftspris Måling og administrasjon Avsetning skogfond 10 % 25.- =Rotnetto fratrukket skogfond 17.- Ut fra dette blir verdien av skog basert på oppgitt avvirkningsprofil: M3 netto (Sum pr. 10 årsperiode) Periode Tynning m3 Slutthogst m3 Verdi Tyning Verdi Sluttavvirk. Diskontering 4% rente Sum , , , , , , , , , , E 100 år 22, *0, I tillegg til tømmerverdiene kommer verdien av festeinntekter, fallrettigheter i Lågen og jaktutbytte. Alle disse inntektene ansees å ha samme stabilitet som skogverdier så det brukes samme kapitaliseringsgrunnlag. Festeinntekter kr /0, Fallrettigheter kr /0, Utmarksinntekter kr /0, Vegutgifter kr /0, Delsum Sum skog, utmarks og festeverdier Statskog hadde oppgitt en oppgitt prisantydning til kr Kjøper har lagt ved sin konsesjonssøknad en verdivurdering av Skarsmoen skog til kr Det er også vedlagt en kalkulering utført av Norskog som antyder en skogverdi av Skarsmoen på kr og en utmarksverdi på kr , totalt kr Denne Side 6 av 18

10 Sak 58/16 beregningen er utført med et litt større tømmervolum enn det er oppgitt i korrigert salgsoppgave (412 m 3 i hele 100 årsperioden). Deres beregning skulle derfor egentlig vært litt lavere enn oppgitt. Stående volum gammel skog, hkl 5 på eiendommen er 1631 m 3 og det står 5143 m 3 i hkl 4. Det er mulig å forsere hogsten og hogge et høyere kvantum ved eiendomsovertakelse. Dersom all avvirkning i første 10-årsperiode avvirkes overtakelsesåret, utgjør dette en økt inntekt på kr ut fra konsesjonsberegningens prisgrunnlag. Flyttes all avvirkning til første år i alle 10-årsperioder, gir det en beregnet inntektsøkning på kr , slik at konsesjonspris øker til kr Dette er det samme som å forsere all avvirkning i 5 år og dermed en redusert omløpstid og tilsvarende redusert tilvekst, så reell gevinst er noe mindre og i prinsippet ikke ønskelig basert på en ressursvurdering, men kan være gunstig økonomisk. Selger har oppgitt en forventet jaktverdi på kr begrunnet i at jaktretten kan leies ut på andre vilkår. Eiendommen er i dag en del av Nordbygda jaktforening. Selv om denne eiendommen sammenføyes med Kvam, vil ikke arealet være stort nok for eget jaktvald. Det synes derfor som lite sannsynlig at verdien her vil øke vesentlig. Søker har også antydet en miljø- og naturtypeverdsetting til kr Skogarealer som i dag inngår i naturtyperegistrering er en del av den produktive skogen. Som skogeier er du også pålagt en viss egenandel av miljøansvar i form av å sette av små arealer av miljøhensyn der det ikke drives skogbruk. Det vurderes derfor ikke som sannsynlig at verdien av eiendommen vil øke som følge av kompensasjoner for å avsette verdifulle naturtyper. Kjøper oppgir flere fordeler ved at han overtar eiendommen. En fordel er at han er eier av en eiendom som grenser inntil og at det dermed blir en driftsmessig god løsning og driftsrasjonalisering på begge eiendommer. Det ligger allerede inne i beregningen gunstige tømmerpriser og avvirkningskostnader i forhold til gjennomsnittet i Øyer kommune. En mer rasjonell drift er et reelt argument og kan være positivt i forhold til å oppnå litt bedre driftspriser med mindre flytting av maskiner etc. Dersom netto tømmerpris økes med kr 10.- pr m3 øker samlet beregnet konsesjonspris fra kr til kr eller til kr ved forsert hogst. Rundskriv M-7/2002 åpner for at det kan legges rasjonaliseringseffekter på egen eiendom til grunn ved kjøp av tilleggskog: "Spesielt vil dette gjelde dersom den skog kjøperen eier fra før har en skjev aldersfordeling med høy andel hogstmoden skog og lav andel yngre produksjonsskog. Dersom eieren kjøper tilleggskog med høy andel ungskog, kan eieren øke hogsten av sin gammelskog, og den kapitaliserte verdien av de to skogene samlet blir høyere enn summen av verdien for teigene vurdert isolert." Side 7 av 18

11 Sak 58/16 Fordeler med reduserte flyttekostnader, mer rasjonell administrasjon etc. er allerede tatt med i ovenforstående beregning for Skarskogen, g/bnr 59/2, ved at det er lagt inn en vurdering av å øke netto tømmerpris med kr 10 ut over normal avkasting. Deler av skogen på Kvam, g/bnr 57/1 ligger forøvrig langs andre skogsbilveger og i så stor avstand at det ikke oppnås noen rasjonaliseringsgevinst for nær beliggenhet for hele skogarealene. Det er også mulig å gjennomføre forsert hogst eller å oppnå rasjonaliserings- og stordriftsfordeler på g/bnr 57/1 uavhengig av et erverv av g/bnr 59/2. Da disse fordelene også kan oppnås på flere måter, kan de etter rådmannens vurdering ikke legges til grunn som en merverdi ved å erverve g/bnr 59/2. Balansekvantum som avvirkningsgrunnlag er i de senere årene mindre brukt i driftsplanleggingen på skogeiendommer. Det foregår ofte en mer markedstilpasset hogst. Legges likevel prinsippene i Rundskriv M-7/2002 til grunn, vil en felles balansekvantumsberegning for begge skogene gi en noe høyere kapitalverdi for den samla skogen enn om skogene kapitaliseres hver for seg. Den økte verdien rådmannen har beregnet, er ikke av en slik størrelse at den er avgjørende i forhold til å kunne godkjenne avtalt pris. Selv når en samlet legger de gunstigste prisberegninger til grunn, er det stor forskjell i både kronebeløp og prosent mellom avtalt kjøpesum og rådmannens prisvurdering. I henhold til konsesjonsloven 9 skal det vurderes om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling av landbrukseiendommer. Dette er en ren skogbrukseiendom med tilhørende feste, fall og utmarksrettigheter. Landbruks- og Matdepartementet har i brev av sendt forslag til endring av deler av konsesjonsloven ut på høring. Et av punktene som høres er å oppheve priskontrollen på rene skogeiendommer. Dette er et politisk signal i forhold til hvilken vekt en skal legge på prisvurdering ved kjøp av en skogeiendom, men samtidig er det ikke vedtatt noen endring av konsesjonsloven. Det er derfor rådmannens vurdering at saken må vurderes etter gjeldende lov. Med bakgrunn i dette og prisvurderingen mener rådmannen at prisen ikke tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling og at prisen dermed ikke kan godkjennes. Bosettingshensynet: I flg. Konsesjonsloven 11,2. skal det tas stilling til om boplikt er påkrevd ut fra hensyn til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet, og om boplikten skal være personlig for eier. Søker bor på Kvam, en landbrukseiendom som grenser inntil den ubebygde skogeiendommen det søkes konsesjon på. Det er ikke grunnlag for å kreve boplikt på omsøkt skogeiendom. Overtakelse av skogeiendommen vil som søker skriver i sin søknad, være med å styrke grunnlaget for bosetting på Kvam, der søker bor i dag. Driftsmessig løsning: Side 8 av 18

12 Sak 58/16 Ved salg av frittliggende skogteiger vil det naturlig medføre beste drifts- og arronderingsmessige løsning at teigen legges til tilgrensende landbrukseiendom. Konsesjonssøker er eier av tilgrensende landbrukseiendom og konsesjon vil føre til en driftsog arronderingsmessig god løsning. Dette er også vurdert i grunnlaget for å kunne ta ut en driftsrasjonalisering ved eiendomsoverdragelse. Hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet ansees også for ivaretatt med denne løsningen. Søkers kvalifikasjoner: Søker antas å være godt kvalifisert for å drive eiendommen så lenge han driver en landbrukseiendom fra før. Rådmannens forslag til innstilling: I medhold av 1 og 9 i konsesjonsloven av avslår kommunestyret i Øyer søknaden om konsesjon fra Frants Eirik Kvam på Skarskogen, g/bnr 59/2. Den avtalte kjøpesum tilgodeser ikke en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Kommunestyret i Øyer har ingen merknader til andre momenter i konsesjonssaken. En sammenføyning med g/bnr 57/1 ville gi gode drifts- og arronderingsmessige løsninger og ivaretar den helhetlige ressursforvaltningen og kulturlandskapet. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages, jfr forvaltningslovens kapittel VI. Klagefristen er 3 uker fra dette brevet mottas. En klage skal stiles til Fylkesmannen i Oppland, men sendes landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Eli Eriksrud Konstituert rådmann Carl Olav Holen Side 9 av 18

13 Øyer kommune G/BNR 89/4 I ØYER KOMMUNE - SØKNAD OM KONSESJON SØKER OLE-MARTIN PEDERSEN Saksbehandler: Geir Halvor Vedum Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/1852 Saksnr.: Utvalg Møtedato 59/16 Planutvalget Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Konsesjonssøknad av , mottatt Kjøpekontrakt mellom partene av Salgsprospekt SAMMENDRAG: Rådmannen tilrår at det gis konsesjon til Ole-Martin Pedersen for erverv av Inge Nygård sin landbrukseiendom Nygård g/bnr 89/4. Kjøpesummen er på kr 1,26 mill og det er ikke priskontroll. Den driftsmessige løsningen dersom Pedersen vil drive jorda selv er akseptabel, selv om jorda tidligere har vært leid bort som tilleggsjord til andre bruk. Som vilkår for konsesjon mener rådmannen at det bør legges en femårig personlig boplikt på eiendommen. SAKSOPPLYSNINGER: Ole-Martin Pedersen fra Lillehammer søker konsesjon på landbrukseiendommen Nygård g/bnr 89/4 på Tretten. Eiendommen ligger langs Nygårdsbakkan opp for Holmen. Selger er Inge Nygård som i tillegg eier g/bnr 89/17, en fradelt boligeiendom. Han skal beholde og fortsatt bebo denne boligeiendommen. Iht. konsesjonssøknaden er erververs intensjoner å sette i stand hus og hage og bebo eiendommen. På sikt har han planer om å starte med sau. Inntil videre vil han leie bort dyrkamarka, med unntak av et mindre areal nære huset som skal benyttes til kjøkkenhage. Han planlegger videre oppføring av hønsegard og redskapsbu i tilknytning til tunet. Når det gjelder skogen oppunder fjellet har han tanker om eventuell omregulering til hyttetomter. Av kvalifikasjoner opplyser konsesjonssøker at han er oppvokst på småbruk. Den avtalte kjøpesummen er kr ,-.

14 Sak 59/16 Fakta om eiendommen: Arealtallene må korrigeres for g/bnr 89/17 som ikke følger med ervervet. Dyrkamarka er fordelt på fem mindre skifter der det største er på vel 7 daa. Innmarksbeitearealene ligger i hovedsak innimellom de ulike jordstykkene. Dyrkamarka må regnes som tungdrevet, både ut fra helling, størrelse pr. skifte og øvrige arronderingsforhold. Dette til tross har det vært tre ulike men samtidige leietagere av dyrkajorda. Skogen er i hovedsak samlet på hovedteigen sørover fra gardstunet. Skogen er bratt og relativt tungdrevet. Det er delvis god vegdekning. Ellers er det to mindre teiger oppunder Hundbergslia og Holmsetra. Bolighuset har stått ubebodd i mange år og bærer preg av slitasje og utidsmessighet. Fjøset er falleferdig og delvis sammenrast. Det er seter på Sydda med ei løkke som er klassifisert som innmarksbeite. Det er et gammelt seterfjøs der, men ikke eldhus. Lovgrunnlaget: Konsesjonsloven 1 sier: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet for blant annet å tilgodese: 1. Framtidige generasjoners behov 2. Landbruksnæringen 3. Behovet for utbyggingsgrunn 4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. Hensynet til bosettingen 2 sier at med de unntak som følger av loven, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse fra Kongen (konsesjon). Kongens myndighet kan overføres til kommunen. Det er gitt unntaksbestemmelser for når det ikke trengs konsesjon i 4 og 5. Dette ervervet faller ikke inn under disse unntaksbestemmelsene. Forhold som er av betydning for om konsesjon skal gis, er regulert i konsesjonsloven 9: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Side 2 av 18

15 Sak 59/16 VURDERING: Ved konsesjonsvurderingen skal det tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet. Dette formålet skal vurderes i forhold til hvilke relevante samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende i saken, jf. konsesjonslovens formål. Hvorvidt en konsesjonssøknad skal innvilges eller ikke beror på en konkret og individuell vurdering. Ingen har krav på konsesjon, men konsesjon skal gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. Det er forøvrig driveplikt på jordbruksarealene. Forholdet til jordloven 12: Boligeiendommen g/bnr 89/17 ligger i landbruksregisteret som en del av driftsenheten. Eiendommen er fradelt i 1924 og gitt navnet Spjutvolden. I 2009 ble det etter klage godkjent fradelt et tilleggsareal fra g/bnr 89/4 på 3,2 daa. Rådmannen mener at siden boligeiendommen er fradelt, og ikke er en del av driftsapparatet på landbrukseiendommen, kan boligeiendommen beholdes av selger uten samtykke etter delingsbestemmelsen i jordloven. Prisvurdering: I følge rundskriv M-2/2016 skal det ikke være priskontroll ved overtagelse av en eiendom med brukbart bolighus, dersom overdragelsessummen er under kr Omsøkt eiendom er bebygd og selv om bolighuset er utidsmessig må det betegnes som brukbart. Kjøpesummen er under kr ,- og det skal derfor ikke gjennomføres verdivurdering i konsesjonsbehandlingen. Bosettingshensynet: Iht. 9, andre ledd i konsesjonsloven skal det legges særlig vekt på bosettingshensynet i konsesjonsbehandlingen. I følge 11 skal kommunen ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet, ta stilling til det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Ved overdragelse av denne eiendommen til odelsberettiget ville den lovbestemte boplikten inntruffet ved konsesjonsfri overdragelse, ettersom det er over 25 daa dyrka mark. Dette er uten betydning for om kommunen ved konsesjonsbehandling kan legge boplikt som vilkår. Husforholdene på eiendommen er heller ikke relevant for en vilkårsbestemt boplikt, i motsetning til den lovbestemte boplikten hvor det må være mulig å tilflytte eiendommen for at boplikten inntreffer. Rådmannen ser det som viktig å legge til rette for å opprettholde bosetting og hindre fraflytting fra de mindre grender i Øyer og Tretten. Rådmannen mener også det er viktig å opprettholde bosetting på de mindre gardsbrukene som dette og at slike bruk ikke blir brukt som fritidsboliger. Dette er for øvrig i tråd med kommunestyrets høringsuttalelse av til forslag om endring av mellom anna konsesjonsloven. Rådmannen mener derfor det er naturlig å legge vilkår om boplikt for konsesjon. Videre er det slik at om eier selv bebor en eiendom vil dette i større grad bidra til stabilitet i bosetting, deltagelse i lokalsamfunnet, opprettholdelse av kulturlandskapet m.m. enn om boligen på en eiendom leies bort. Boplikten bør derfor være personlig og av en varighet på fem år. Side 3 av 18

16 Sak 59/16 Erververs formål/driftsmessig løsning: Det er et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Eiendomsstørrelsen og den fysiske utformingen av eiendommen er viktige faktorer for å få det til. Ved vurdering av den driftsmessige løsning må en forholde seg til de aktuelle muligheter. En er ikke nødt til å velge den beste løsningen, det holder at løsningen er god. Dyrkajorda har vært bortleid og skal fortsatt leies bort, om ikke annet for en periode framover. Dette kan være en hensiktsmessig driftsmessig løsning. Ut fra hensynet til robuste enheter og lønnsom drift, vil trolig bortleie av jorda være en minst like god løsning som at dette blir drevet som en selvstendig enhet. På den annen side er det viktig å stimulere til en variert bruksstruktur bl.a. for å opprettholde et visst mangfold i landbruket. Rådmannen mener at den driftsmessige løsning er god nok for at konsesjon kan gis. Søker har opplyst at det på sikt kan være aktuelt å forsøke å få omregulert deler av eiendommen til hyttetomter. De to teigene oppunder fjellet ligger i kommuneplanens arealdel hovedsakelig som LNF og er foreslått fortsatt LNF i utkast til revidert kommuneplan. Ca. 3 daa ligger innenfor området til reguleringsplan for Hundbergslia, vedtatt av kommunestyret Planstatus for disse 3 daa er friluftsområde på land med tilsvarende planfunksjon som LNF. Om det skal bli realitet av en framtidig omregulering på denne eiendommen, vil det evt. bli som del av en større reguleringsplan eller utvidelse av eksisterende reguleringsområde. Søkers tanker om framtidig omregulering tillegges ikke særlig vekt ved konsesjons-vurderingen. Erververs kvalifikasjoner: Erverver anses, med sitt utgangspunkt, eiendommens størrelse og det skisserte driftsopplegget, til å være tilstrekkelig skikket til å eie og drifte eiendommen. Øvrige forhold: De øvrige vilkårene i konsesjonsloven 9 synes å være oppfylt. Rådmannens forslag til innstilling: 1. I medhold av 1 9, jf. 2 i konsesjonsloven av innvilges konsesjon til Ole- Martin Pedersen på erverv av landbrukseiendommen Nygård g/bnr 89/4 i Øyer med tilhørende feste nr. 294 i Øyer Statsalmenning 2. Med hjemmel i konsesjonsloven 11 settes det vilkår for konsesjon at erverver tilflytter eiendommen og tar denne som sin reelle bolig innen ett år fra overtagelse og bebor den i minimum fem år fra tidspunkt for registrering av bosted Iht. jordloven 8 er det driveplikt på all jordbruksjord. Erverver må innen ett år ta stilling til om han vil drive jorda selv eller leie den bort. Ved bortleie må avtale stiftes for minimum 10 år. Melding sendes Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages. Klagefristen er tre uker etter melding om vedtak mottas jf. forvaltningsloven 28. En klage stiles til Fylkesmannen i Oppland med sendes Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Side 4 av 18

17 Sak 59/16 Eli Eriksrud Konstituert rådmann Geir Halvor Vedum Side 5 av 18

18 Side 6 av 18 Sak 59/16