Møteinnkalling. Sakliste:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg/styre/råd : Møte i kontrollutvalget Agdenes kommune Møtedato/tid : Mandag 28. september 2009 kl Møtested/lokaler :Rådhuset, Formannskapssalen Arkivsak : Deltagere : Martin Vatn, leder Line Ølstøren, nestleder Per Arne Brevik Knut Arne Selbekk Ann Mari Talsnes Forfall : Kopi : 1. Varamedlemmer til orientering Ordfører Rådmann Revisjon Midt-Norge IKS Møteansvarlig Sakliste: : Martin Vatn Sted Dato Agdenes/Trondheim 21. september 2009 Sak 16/2009 Godkjenning av protokoll fra møte den Sak 17/2009 Referatsaker...7 Sak 18/2009 Orientering fra rådmannen om bruk av regjeringens tiltakspakke Sak 19/2009 Forvaltningsrevisjon revisjonsåret Sak 20/2009 Budsjettkontroll pr kontrollutvalget Sak 21/2009 Forslag til økonomiplan med budsjett for 2010 for kontrollutvalget Sak 22/2009 Eventuelt Eventuelle forfall meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/ Eva Bekkavik på telefon , eller e-post: eva.bekkavik@konsek.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Martin Vatn Leder (sign) Eva J. Bekkavik møtesekretær Side 1

2 AGDENES KOMMUNE - MØTEBOK Kontrollutvalget Sak 16/2009 Godkjenning av protokoll fra møte den Saken behandles i: Møtedato Saknr Kontrollutvalget /2009 Saksbeh: Eva J. Bekkavik Arkivkode: 033 Arkivsaknr: KONTROLLUTVALGSSEKRETARIATETS INNSTILLING: Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes. SAKSDOKUMENTER: Protokoll fra kontrollutvalgets møte SAKSUTREDNING: Godkjenning av møtebok. Side 2

3 Møteprotokoll NB! Godkjennes endelig i kontrollutvalgets neste møte. Utvalg/styre/råd : Møte i kontrollutvalget Agdenes kommune Møtedato/tid : Mandag 8. juni 2009 kl 09:00 10:15 Møtested/lokaler : Lensvik skole Arkivsak : Møtende medlemmer : Martin Vatn, leder Per Arne Brevik Knut Arne Selbekk Ann Mari Talsnes Møtende varamedlemmer: Anne B. Jørgensen, 1. vara Forfall : Line Ølstøren, nestleder Andre deltagere : Anna Ølnes, Revisjon Midt-Norge IKS (sak 13) Eva J. Bekkavik, møtesekretær, KonSek Midt-Norge IKS Innkalling og sakliste : Ingen merknader Sakene ble behandlet i følgende rekkefølge: Side 3

4 Sak 11/2009 Godkjenning av protokoll fra møte den Saken behandlet i: Møtedato Saknr Kontrollutvalget /2009 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes. Protokoll Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes. Sak 12/2009 Referatsaker Saken behandlet i: Møtedato Saknr Kontrollutvalget /2009 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar fremlagte referatsaker til orientering. Protokoll: Kontrollutvalget har fått seg forelagt følgende dokumenter som referatsaker: 1. Kommunal- og regionaldepartementet, Rapportering på vedlikeholdstilskuddet i tiltakspakken. 2. Kommunal- og regionaldepartementet, 6,5 milliarder mer til kommunene og fylkeskommunene. Tillegg til innstillingen: Kontrollutvalget ønsker en orientering fra rådmannen om bruken av midlene i tiltakspakken i Agdenes kommune på sitt møte i september. Innstilling med tillegg ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget tar fremlagte referatsaker til orientering. Kontrollutvalget ønsker en orientering fra rådmannen om bruken av midlene i tiltakspakken i Agdenes kommune på sitt møte i september. Side 4

5 Sak 13/2009 Forvaltningsrevisjon Omfanget av spesialundervisning i Agdenes kommune Saken behandlet i: Møtedato Saknr Kontrollutvalget /2009 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar rapporten til etterretning og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Omfang av spesialundervisning - til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av februar Protokoll Forvaltningsrevisor Anna Ølnes ga en god og informativ orientering om prosjektet og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak Kontrollutvalget tar rapporten til etterretning og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Omfang av spesialundervisning - til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av februar Sak 14/2009 Forslag til møteplan for 2. halvår 2009 Saken behandlet i: Møtedato Saknr Kontrollutvalget /2009 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget vedtar følgende møteplan for 2. halvår 2009: August September Oktober November Desember Kommunestyret Formannskapet Kontrollutvalget Kontrollutvalgets leder gis fullmakt til å endre møteplanen, dersom dette skulle vise seg nødvendig. Side 5

6 Protokoll Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak Kontrollutvalget vedtar følgende møteplan for 2. halvår 2009: August September Oktober November Desember Kommunestyret Formannskapet Kontrollutvalget Kontrollutvalgets leder gis fullmakt til å endre møteplanen, dersom dette skulle vise seg nødvendig. Sak 15/2009 Eventuelt Saken behandlet i: Møtedato Saknr Kontrollutvalget /2009 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges frem uten forslag til vedtak Protokoll Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 Kontrollutvalgets sekretariat orienterte kontrollutvalget om at plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ikke ble tatt med på kommunestyrets sakliste for møtet den 20. mai. Sekretariatet kunne derfor ikke legge frem en sak på bestilling av forvaltningsrevisjon for revisjonsåret 2009 i dagens møte. Omforent forslag: Kontrollutvalget ønsker en orientering fra ordfører om hvorfor kontrollutvalgets sak Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ikke ble tatt med på kommunestyrets sakliste for møte den 20. mai. Orientering om aktuelle saker fra sektorene og formannskapet: Ingen saker ble meldt. Vedtak Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 Kontrollutvalget ønsker en orientering fra ordfører om hvorfor kontrollutvalgets sak Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ikke ble tatt med på kommunestyrets sakliste for møte den 20. mai. Side 6

7 AGDENES KOMMUNE - MØTEBOK Kontrollutvalget Sak 17/2009 Referatsaker Saken behandles i: Møtedato Saknr Kontrollutvalget /2009 Saksbeh: Eva J. Bekkavik Arkivkode: 033 Arkivsaknr: KONTROLLUTVALGSSEKRETARIATETS INNSTILLING Kontrollutvalget tar fremlagte referatsaker til orientering. SAKSDOKUMENTER: Kontrollutvalget har fått seg forelagt følgende dokumenter som referatsaker: 1. Kommunal- og regionaldepartementet: Pressemelding av vedrørende Nye regler for kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, med ny forskrift om finansforvaltning m/ikrafttredelse Doffin: Pressemelding av vedrørende Særlig sårbart for korrupsjon. 3. Doffin: Pressemelding av vedrørende Betre internkontroll eit våpen mot regelbrot. SAKSUTREDNING Kontrollutvalgets sekretariat viser til vedlagte dokumenter som legges frem som referatsaker. Side 7

8 Vedlegg 1 Pressemelding, Nye regler for kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa strammer inn regelverket for kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. - I forbindelse med den såkalte Terra-saken varslet jeg en gjennomgang av alt relevant regelverk som legger føringer for kommunenes finansforvaltning. Vi sendte i fjor høst ut et utkast til ny forskrift om kommunenes finansforvaltning på høring. Nå har vi vurdert alle innspill og fastsetter ny forskrift, sier Kleppa. Forskriften regulerer kommunenes og fylkeskommunenes plassering av ledig likviditet og forvaltning av gjeldsporteføljen. - Dette er penger som kommunene og fylkeskommunene forvalter på vegne av fellesskapet. I dette ligger det et stort ansvar for å forvalte midlene ut fra hensynet til gode og stabile velferdstjenester. Jeg ønsker meg lokalpolitikere som er seg bevisst det ansvaret de har for å forvalte midlene på en god måte. Innstrammingene som er gjort med den nye forskriften, skal bidra til dette, sier Kleppa. En av endringene er at kommunene og fylkeskommunene skal utarbeide og vedta sitt eget finansreglement minst én gang i hver kommunestyre- eller fylkestingsperiode. Den nye forskriften presiserer at kommunenes finansforvaltning må samsvare med egen kunnskap på feltet. Kravene til rapportering til kommunestyret og fylkestinget er styrket, og forskriften presiserer ansvarsdelingen mellom lokalpolitikerne og administrasjonen og kravet til risikovurderinger og risikohåndtering. For å gi kommunesektoren tid til å innrette seg det nye regelverket, vil forskriften tre i kraft 1. juli Finansforskriften (pdf) Side 8

9 Ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 9. juni 2009 med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 52 nr Virkeområde Forskriften gjelder for kommuners og fylkeskommuners virksomhet. 2. Reglement for finansforvaltningen Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. Reglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyre- og fylkestingsperiode. 3. Rammer for reglementet Kommunestyret og fylkestinget skal ved fastsettelsen av reglementet vektlegge hensynet til en forsvarlig økonomiforvaltning og hensynet til å kunne dekke sine løpende betalingsforpliktelser. Reglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen eller fylkeskommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin finansforvaltning. Ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Det skal i kommunen eller fylkeskommunen være kunnskap om finansforvaltning som til enhver tid er tilstrekkelig for at kommunen eller fylkeskommunen kan utøve sin finansforvaltning i tråd med sitt finansreglement. Dette gjelder også når kommunen eller fylkeskommunen kjøper finansforvaltningstjenester fra andre. 4. Innholdet i reglementet Reglementet skal omfatte forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens midler og gjeld, herunder: a) Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. b) Langsiktige finansielle aktiva. c) Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Reglementet skal minimum angi: a) Formålet med forvaltningen. b) Hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva. c) Rammer og begrensninger for forvaltningen av de ulike forvaltningstyper som angitt i første ledd, herunder tillatt risikonivå, krav til risikospredning og tillatte finansielle instrumenter. d) Tidspunkt for og innhold i statusrapporteringen for finansforvaltningen i tråd med 6 og 7. 2 Side 9

10 e) Håndtering av avvik fra finansreglementet. 5. Kvalitetssikring av reglementet Kommunestyret og fylkestinget skal påse at uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning vurderer om finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i denne forskrift. Vurderingen skal skje før reglementet vedtas i kommunestyret og fylkestinget. 6. Rapportering til kommunestyret eller fylkestinget Administrasjonssjefen skal minst to ganger i året legge fram rapporter for kommunestyret eller fylkestinget som viser status for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. I tillegg skal administrasjonssjefen etter årets utgang legge fram en rapport for kommunestyret eller fylkestinget som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for kommuneråd eller fylkesråd i kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisme. 7. Innholdet i rapporteringen Rapporteringen skal inneholde en beskrivelse og vurdering av: a) Aktiva - Sammensetningen av aktiva - Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne rentebetingelser b) Passiva - Sammensetning av passiva - Løpetid for passiva - Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne rentebetingelser 8. Rutiner for finansforvaltningen Det skal etableres administrative rutiner som sørger for at finansforvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, gjeldende lover og denne forskrift, og at finansforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Det skal herunder etableres rutiner for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet. 3 Side 10

11 Kommunestyret og fylkestinget skal påse at uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning vurderer rutinene. Kommunestyret og fylkestinget skal påse at slike rutiner er etablert og etterleves. 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 5. mars 2001 nr. 299 om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Side 11

12 Vedlegg 2 Særleg sårbart for korrupsjon Publisert 12. June :00 Ein OECD-rapport slår fast at offentlege innkjøp er særleg sårbare for korrupsjon. Derfor er regelverket for offentlege innkjøp eit sentralt verkemiddel i kampen mot korrupsjon og korrupsjonsliknande åtferd. I dei nye reglane som vi fekk i januar 2007, er det med føresegner som skal sikre betre kontroll, revisjon og innsyn. Dette, skriv regjeringa i stortingsmeldinga si om offentlege innkjøp, medverkar til å auke oppdagingsrisikoen ved utilbørleg eller korrupt åtferd og gjev mindre rom for avvik. No ligg tilrådinga frå næringsnemnda føre, og om nokre dagar skal ho drøftast i Stortinget. Ei viktig side ved reglane for offentlege innkjøp er å hindre korrupsjon og korrupsjonsliknande åtferd. I St.meld. 36 ( ) Det gode innkjøp skriv regjeringa om det. I den seinare tida har saker i media og i rettsapparatet synt oss at innkjøp inneber risiko for slikt, også innanfor den offentlege sektoren. Det er ofte store pengar knytte til innkjøpa her, og det aukar risikoen for denne typen åtferd. Dersom vi ikkje har stor merksemd mot denne risikoen og svak kontroll av innkjøpsaktivitetane, vert det òg meir og meir mogeleg å gjere misgjerningar. I verksemdene - Det viktigaste arbeidet for å sikre høg etisk standard går føre seg i kvar verksemd. Til støtte for dette interne arbeidet er det utarbeidd «Etiske retningsliner for statstenesta». Desse retningslinene spring ut av allmenngjeldande etiske verdiar og normer og skal bidra til etisk refleksjon. Med utgangspunkt i mellom anna retningslinene kan kvar verksemd vidareutvikle og styrkje det etiske medvitet hos tilsette og leiarar, skriv regjeringa. Etter at den nye offentleglova tok til å gjelde 1. januar 2009, er alle anbodsprotokollar og tilbod offentleg tilgjengelege, unnateke opplysningar som er underlagde teieplikt, til dømes forretningsløyndomar. Leverandørar, media og allmenta har såleis fått betre høve til å kontrollere at det ikkje vert teke utanforliggjande omsyn, og at korrupsjon og korrupsjonsliknande åtferd ikkje skjer. Kravet i regelverket til kunngjering i Doffin, forbodet mot ulike vilkår for leverandørar og føresegner om korleis prosessen skal gjennomførast, sikrar at kontraktane vert tildelte etter open og rettferdig tevling. Brot på prosedyrekrava i regelverket inneber normalt ikkje at korrupsjon har gått føre seg, men brot på reglane bør takast på alvor, då det kan vere ein indikasjon på at det kan ha vore gjort noko utilbørleg. Særleg sårbart OECD gav i 2008 ut ein rapport om etikk i offentlege innkjøp. Denne rapporten peikar på at området er særleg sårbart for korrupsjon. At prosessen er open, gjennomsiktig og kan etterprøvast, er nøkkelfaktorar for å fremje integritet og hindre korrupsjon. Dette er prinsipp som er tekne inn i det norske regelverket for offentlege innkjøp. Som oppdragsgjevar har det offentlege òg eit særskilt ansvar for ikkje å kjøpe frå useriøse verksemder. I 2007 innførte regjeringa føresegner som pålegg offentlege innkjøparar å avvise Side 12

13 leverandørar som er dømde for korrupsjon, organisert kriminalitet, bedrageri eller kvitvasking. Dei kan òg avvise leverandørar som er dømde for straffbare forhold som har med yrkesvandelen å gjere. Dette gjeld til dømes brot på miljølovgjevinga og krav om like vilkår for arbeidstakarar. Ved leveransar til det offentlege er det òg krav om framlegging av skatteattest og HMS-erklæring. Side 13

14 Vedlegg 3 Betre internkontroll eit våpen mot regelbrot Publisert 5. June :00 Både staten og Kommune-Noreg skal ta i bruk internkontroll for å skjerpe etterlevinga av regelverket for offentlege innkjøp, førebyggje korrupsjon og misferd (færre lovbrot) og sikre god forvaltning av fellesskapet sine ressursar. Dette går fram av stortingsmeldinga om offentlege innkjøp, som no ligg i Stortinget. For staten skal det lagast ei rettleiing, medan regjeringa ventar på rapport og tilråding frå eit utval før det vert klart korleis kontroll med innkjøpsområdet kan bli ein del av ein heilskapleg intern kontroll. I St.meld. nr. 36 ( ) Det gode innkjøp tek regjeringa òg for seg internkontrollen i staten og i kommunane. Effektiv verksemdsstyring kjem av fleire faktorar, mellom anna intern revisjon, aktiv risikostyring og god intern kontroll. Intern kontroll er eit viktig verkemiddel for å skjerpe etterlevinga av regelverket om offentlege innkjøp, forvalte ressursar på ein god måte og førebyggje korrupsjon og misferd ved offentlege innkjøp, skriv regjeringa. Gjennom intern kontroll kan til dømes brot på regelverket eller manglande oppfølging av kontraktar avdekkjast. Dette kan gje leiinga grunnlag for å setje i verk betringstiltak. - For å kunne utøve naudsynt intern kontroll skal leiinga for verksemda etablere system, rutinar og tiltak der det mellom anna skal takast sikte på å identifisere risikofaktorar som kan medverke til at ein ikkje når måla til verksemda, heiter det i meldinga. Ved etablering av kontrolltiltak skal leiinga vurdere kva kostnader tiltaket medfører, målt opp mot den nytten og dei føremonene ein kan få. Alle tiltak skal forankrast på overordna nivå for å sikre relevans og heilskap i risikobiletet. Staten Regjeringa meiner at arbeidet med å vidareutvikle internkontrollen i staten bør gå føre seg med utgangspunkt i det gjeldande regelverket og ikkje ved å innføre nye og meir detaljerte reglar. Regjeringa vil derfor be Direktoratet for forvalting og IKT (Difi) og Senter for statleg økonomistyring (SSØ) lage ei rettleiing om korleis regelverket om intern kontroll i staten kan brukast på innkjøpsområdet. Kommunane Kommunal- og regionaldepartementet har sett ned ei arbeidsgruppe som skal føreslå tiltak for å styrkje eigenkontrollen i kommunar og fylkeskommunar. Arbeidsgruppa har eit allment mandat til å føreslå tiltak lokalt og nasjonalt som kan styrkje eigenkontrollen i kommunane. Mandatet nemner uttrykkeleg at arbeidsgruppa skal peike på område der rettleiing kan vere eit verkemiddel. Arbeidsgruppa har fått eit særskilt mandat til å sjå på kommunale innkjøp: Arbeidsgruppa skal levere sin rapport innan utgangen av Regjeringa ventar på rapporten og på tilrådingar frå gruppa før nærmare oppfølging vert vurdert. Side 14

15 AGDENES KOMMUNE - MØTEBOK Kontrollutvalget Sak 18/2009 Orientering fra rådmannen om bruk av regjeringens tiltakspakke Saken behandles i: Møtedato Saknr Kontrollutvalget /2009 Saksbeh: Eva J. Bekkavik Arkivkode: 216 Arkivsaknr: KONTROLLUTVALGSSEKRETARIATETS INNSTILLING: Kontrollutvalget tar framlagt informasjon om regjeringens tiltakspakke og Agdenes kommunes bruk av tiltaksmidlene til orientering VEDLEGG I SAKEN Nummererte vedlegg som følger saken 1. Kommunedelen av tiltakspakken 2. Bruk de øremerkede midlene i tiltakspakken for å oppnå energieffektive og klimavennlige løsninger. Brev fra KS til kommuner/fylkeskommuner, datert Krever kontroll av krisepakken. Artikkel på 4. Rapportering på vedlikeholdstilskuddet i tiltakspakken. Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet til Fylkesmennene/fylkeskommune Kommunestyresak 14/2009: Statlige tiltaksmidler Disponering. BAKGRUNN For å motvirke konsekvensene av den internasjonale finansuroen ble det i januar 2009 vedtatt endringer i statsbudsjettet for 2009 omtalt som Regjeringens tiltakspakke. Til sammen inneholder satsingen tiltak for 20 milliarder kroner, i form av 16¾ milliarder kroner nye tiltak på budsjettets utgiftsside og 3¼ milliarder kroner målrettede skatteletter for næringslivet. I presentasjonen av tiltakspakken ble det fra regjeringen lagt vekt på at tiltakene skal være målrettede, midlertidige, og løse viktige samfunnsoppgaver, samtidig som vi forbereder oss på framtidas utfordringer ved å gjøre økonomien grønnere og mer kunnskapsbasert på lang sikt Side 15

16 FAKTISKE OPPLYSNINGER Kommuner og fylkeskommuner tilføres til sammen 6,4 mrd kroner. Av dette utgjør 4 mrd engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av kommunal infrastruktur, og økning i frie inntekter med 2 mrd kroner. I tillegg til de 6,4 mrd kroner ytes det 1,2 mrd til dekning av tapte skatteinntekter for kommunesektoren. Tilskuddet fordeles med millioner kroner på kommunene og 800 millioner kroner på fylkeskommunene (80/20 prosent fordeling). Av tiltak som berører kommunesektoren direkte, innebærer vedtaket følgende: Tiltak Bevilgning (mill.kr) Engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering Økte rammeoverføringer Økt kompensasjon for merverdiavgift (overslagsbevilgning) 800 Midlertidig økning i tilskuddet til lærebedrifter 185 Prosjekttilskudd til digital fornying i kommunene 60 Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser (1 500 nye plasser, tilsagnsrammen økt fra 522 til mill. kr) Rentekompensasjonsordningene for skolebygg og svømmeanlegg (investeringsrammen økt fra 2 til 3 mrd. kr) Rentekompensasjonsordningene for kirkebygg (investeringsrammen økt fra 800 til mill. kr) 156, Totalt Agdenes kommune Til sammen 368 mill kroner ble bevilget til kommunene i Sør-Trøndelag og til fylkeskommunen. Av disse tilfalt ca 2,2 mill. Agdenes kommune. Kommune Vedlikeholdstilskudd fordelt etter innbyggertall (1000 kr) Frie inntekter etter kostnadsnøkkelen (1000 kr) Sum av Skattekomp fordelt kolonne etter kostnadsnøkkelen 1 2 ( 1000 kr) (1000 kr) 1622 Agdenes Side 16

17 Kriterier for bruk av tiltaksmidlene Det er i St.prop. 37 ( ) gitt forutsetninger for bruken av tiltaksmidlene: Midlene må brukes på prosjekter som settes i gang i 2009 Tilskuddet skal nyttes til tiltak innen vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, herunder bygg, anlegg og veier (eid av organisasjonsform regulert i kommuneloven, virksomheter som mottar kommunale driftstilskudd og til kirkebygg) Tilskuddet skal ikke gå til investeringer i nybygg/nyanlegg, bortsett fra mindre investeringer som kommunene kan igangsette og fullføre i 2009 og som ikke i vesentlig grad fortrenger øvrige vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter Tilskuddet kan nyttes til inneklima-, miljø- og energitiltak og til universell utforming av kommunale bygg. Disse kvalitetene bør prioriteres der dette er relevant. Tiltakene skal ikke være finanisert gjennom ordinære midler Det kan i denne forbindelse nevnes en mediedebatt om hvorvidt kommuner med dårlig økonomi skal ha anledning til å benytte midlene til å styrke balansen. Til dette er kommunalministerens holdning at de midlene som er beregnet til vedlikehold og lignende kan bli dratt inn dersom de ikke kanaliseres inn i tiltak som er i tråd med kriteriene. Frie inntekter fordelt etter kostnadsnøkkelen vil ikke dras inn på samme måte. Rapportering og kontroll Kommuner og fylkeskommuner må i etterkant gi en samlet rapportering om bruken av midlene, for å sikre dokumentasjon på at de er benyttet i tråd med forutsetningene. Mens kommuner rapporterer til fylkesmennene skal fylkeskommunene avgi rapporter direkte til departementet, trolig i løpet av våren Ubrukte midler som følge av at tiltak ikke har blitt satt i gang i 2009 vil bli trukket tilbake. Revisor skal attestere at midlene har blitt brukt i tråd med de nevnte kriteriene, eventuelt også oppgi hvilket beløp som skal tilbakebetales. KONTROLLUTVALGSSEKRETARIATETS KONKLUSJON For å kompensere for den negative økonomiske utviklingen har regjeringen bevilget ca 6,4 mrd kroner i ekstraordinære midler til kommunene i Av disse midlene tilgodeses Agdenes kommune med ca 2,2 mill kroner, fordelt på vedlikeholdsmidler, frie inntekter og skattekompensasjon. Det er i saken gitt informasjon om kriterier for bruk av midlene. Rådmannen vil orientere om kommunens disponering av tiltaksmidlene. Informasjonen legges fram for kontrollutvalget til orientering. Side 17

18 Vedlegg 1 Rundskriv, Nr.: H-03/09 Kommunedelen av tiltakspakken H-03/09 Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Stortinget behandlet 13. februar 2009 St.prp. nr. 37 ( ) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid og Innst. S. nr. 139 ( ). Stortingets vedtak medførte ingen endringer fra regjeringens forslag for den delen av tiltakspakken som berører kommunesektoren. Av tiltak som berører kommunesektoren direkte, innebærer vedtaket følgende: Tiltak Engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering Økte rammeoverføringer Bevilgning (mill.kr) Økt kompensasjon for merverdiavgift (overslagsbevilgning) 800 Midlertidig økning i tilskuddet til lærebedrifter 185 Prosjekttilskudd til digital fornying i kommunene 60 Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser (1 500 nye plasser, tilsagnsrammen økt fra 522 til mill. kr) Rentekompensasjonsordningene for skolebygg og svømmeanlegg (investeringsrammen økt fra 2 til 3 mrd. kr) Rentekompensasjonsordningene for kirkebygg (investeringsrammen økt fra 800 til mill. kr) 156, Totalt Side 18

19 I tillegg er det fattet vedtak om ordninger og tilskudd som ikke er øremerket kommunesektoren, men som også kommuner og fylkeskommuner kan søke på. Disse omfatter: Tiltak Bevilgni ng (mill. kr) Idrettsanlegg 250 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger (gir ca nye boliger, tilsagnsramme økt fra 703,3 til 1258,9 mill. kr) Overføring til Energifondet søknadsbaserte programmer for energieffektivisering og fornybare oppvarmingsløsninger Totalt Under gis en omtale av de ulike elementene i tiltakspakken med hovedvekt på engangstilskuddet til vedlikehold og økningen i rammeoverføringene. Det vil også være enkelte andre poster som vil berører kommunesektoren i større eller mindre grad, blant annet knyttet til innvandrertiltak (Ny Sjanse) under Arbeids- og inkluderingsdepartementet og til friluftsområder og kulturminner under Miljøverndepartementet, uten at de er nærmere beskrevet i dette rundskrivet. Det vises til St.prp. nr. 37 ( ) for ytterligere omtale. Helse- og omsorgsdepartementet vil i rundskriv 1-4/09 informere om investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Kultur- og kirkedepartementet vil i rundskriv V-6B/2009 informere om den utvidede investeringsrammen for rentekompenasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg. For rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmeanlegg vises det til tidligere informasjonsbrev av 18. november 2008 fra Kunnskapsdepartementet. Utdanningsdirektoratet vil i eget brev til fylkeskommunene informere nærmere om hvordan økningen i tilskuddet til lærebedrifter skal utbetales i Vi gjør oppmerksom på at det som følge av finanskrisen nå åpnes for å benytte en særlig hasteprosedyre ved offentlige anskaffelser. I praksis innebærer dette at tiden fra kunngjøring av konkurranse til signering av kontrakt kan reduseres fra nærmere tre til en måned. Fornyings- og administrasjonsdepartementet sendte 16. januar 2009 ut et brev (Offentlige anskaffelser - bruk av hasteprosedyre som følge av finanskrisen) til berørte parter, blant andre KS, der det redegjøres for den utvidede adgangen til bruk av hasteprosedyren. Brevet og pressemelding er publisert på nettsidene til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering i kommuner og fylkeskommuner Det blir innført et øremerket tilskudd til kommunesektoren på 4 milliarder kroner over kapittel 576, post 60 til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur. Formålet med tilskuddet er å ta igjen noe av vedlikeholdsetterslepet i kommunesektoren. Side 19

20 Kriterier for bruk av tilskuddet Tilskuddet er et engangstilskudd for Midlene må brukes på prosjekter som settes i gang i Midlene skal brukes til prosjekter og tiltak som kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjekter i kommunens eller fylkeskommunens opprinnelige, vedtatte budsjett for Kommunene og fylkeskommunene må utforme og dimensjonere sine tiltak i tråd med denne forutsetningen. Tilskuddet skal nyttes til tiltak innen vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, herunder bygg, anlegg og veier. Dette omfatter infrastruktur som eies av organisasjonsformer regulert i kommuneloven eller kommunal særlov, dvs. kommunen og fylkeskommunen, kommunale eller fylkeskommunale foretak, interkommunale samarbeid etter 27 og interkommunale selskaper (IKS). Tilskuddet kan også benyttes til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kirkebygg, dvs. kirker som kommunene etter kirkeloven har det økonomiske ansvaret for. Tilskuddet kan også benyttes til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av bygg, veier og anlegg som eies av virksomheter som mottar kommunale driftstilskudd. Tilskuddet kan likevel ikke gis til virksomheter som driver forretningsvirksomhet eller i de tilfeller hvor bygget eller anlegget som nyter godt av tilskuddet, brukes i forretningsøyemed. Dette innebærer at også barnehager, skoler, sykehjem, omsorgsinstitusjoner, museer, idrettsanlegg osv. som eies av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv, kan være potensielle mottakere av tilskuddet, så fremt de oppfyller de nevnte kriteriene. For de kommunene og fylkeskommunene som gjennom tiltakspakken velger å finansiere vedlikehold, rehabilitering eller oppgradering av bygg og anlegg som de selv ikke eier, vil dette medføre redusert merverdiavgiftskompensasjon. Tilskuddet skal ikke gå til investeringer i nybygg/nyanlegg, bortsett fra mindre investeringer som kommunene kan igangsette og fullføre i 2009 og som ikke i vesentlig grad fortrenger øvrige vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter. Ut over alminnelige vedlikeholdstiltak og innhenting av vedlikeholdsetterslep, kan tilskuddet eksempelvis nyttes til inneklima-, miljø- og energitiltak og til universell utforming av kommunale bygg. Disse kvalitetene bør prioriteres der dette er relevant. Ved å prioritere energitiltak, eksempelvis etablering av mer energieffektive løsninger enn det som følger av byggeforskriftene og fornybare oppvarmingsløsninger, vil Enova kunne bidra med ytterligere tilskudd til kommunene. Det vises til at Enova er tilført økte midler i tiltakspakken og at det er lagt opp til å benytte en betydelig andel av disse midlene innen offentlige bygg og anlegg. Investeringer i mer energieffektive og fornybare oppvarmingsløsninger vil kunne bidra til reduserte driftskostnader for kommunale bygg framover. Det vises for øvrig til at det skal innføres energimerking av bygg og at regjeringen arbeider med forskrifter til ny plan- og bygningslov der krav til universell utforming av eksisterende skolebygg vurderes. Nye krav til energibruk i bygg, fastsatt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, blir obligatoriske 1. august Det legges til grunn at kommunene og fylkeskommunene fortrinnsvis skal bygge i samsvar med nye krav til energibruk og universell utforming også ved prosjekter som starter opp før forskriften trer i kraft. De nye energikravene gjelder ikke ved vedlikehold og mindre rehabiliteringsarbeider i eksisterende bygningsmasse. Kravene slår derimot inn dersom det skal gjennomføres hovedombygninger, det vil si endring eller reparasjon av byggverk som er så omfattende at hele byggverket i det vesentlige blir fornyet. Ved større ombygninger bør kommunene og fylkeskommunene vektlegge universell utforming og vurdere å etablere løsninger som er enda mer energieffektive enn det som følger av kravene. Side 20

21 Tilskuddet kan som nevnt benyttes til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kirkebygg, dvs. kirker som kommunene etter kirkeloven har det økonomiske ansvaret for. Det vil i slike tilfeller også kunne søkes mot rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. Dersom et prosjekt delvis finansieres gjennom vedlikeholdstilskuddet, vil det kun kunne søkes om rentekompensasjon for den resterende delen. Kultur- og kirkedepartementet vil i eget rundskriv informere om den utvidede investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg. Ved rehabiliteringsprosjekter av skolebygg og svømmeanlegg vil det kunne være overlapping mellom rentekompensasjonsordningen og vedlikeholdstilskuddet. Dersom et prosjekt delvis finansieres gjennom vedlikeholdstilskuddet, vil det kun kunne søkes om rentekompensasjon for den resterende delen. Tilskuddet kan brukes til vedlikehold og opprusting av sykehjem, omsorgsboliger og fellesareal, som for eksempel lokaler for aktivitetstilbud. Det forutsettes at tiltak som får investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser eller boligtilskudd til utleieboliger fra Husbanken, ikke kan finansieres med vedlikeholdstilskudd. Tilskuddet skal i utgangspunktet fullfinansiere vedlikeholdsprosjekter i kommunens eller fylkeskommunens egen regi eller ved kjøp av tjenester. Ved tiltak som har større kostnadsramme enn tilskuddet, kan kommunen eller fylkeskommunen supplere med egne midler. Fordeling og utbetaling Tilskuddet fordeles med millioner kroner på kommunene og 800 millioner kroner på fylkeskommunene (80/20 prosent fordeling). Oslo står fritt til å fordele tilskuddet mellom kommunal og fylkeskommunal virksomhet som kommunen selv vil. Tilskuddet gis til alle kommuner og fylkeskommuner uten forutgående søknadsbehandling og fordeles på den enkelte kommune og fylkeskommune med et likt beløp per innbygger, basert på innbyggertall per 1. juli Fordelt beløp til den enkelte kommune og fylkeskommune framgår av vedlegg. Tilskuddet vil i sin helhet bli utbetalt i forbindelse med terminutbetalingen av rammetilskuddet i mars. Rapportering og kontroll Kommunene må i etterkant gi en samlet rapportering til fylkesmannen om bruken av tilskuddet. Ubrukte midler som følge av at tiltak ikke har blitt satt i gang i 2009 (for mindre investeringer er det krav om at prosjektene også må være avsluttet i 2009), må tilbakebetales. Revisor skal attestere at midlene har blitt brukt i tråd med de nevnte kriteriene, eventuelt også oppgi hvilket beløp som skal tilbakebetales. Fylkesmannen rapporterer videre til departementet hvorvidt kommunen har brukt midlene i tråd med forutsetningene eller ei. Utover at det kan dokumenteres at tilskuddet har blitt anvendt i samsvar med kriteriene, legges det ikke opp til ytterligere rapporteringskrav. Fylkeskommunene rapporterer direkte til departementet. Oslo kommune rapporterer til fylkesmannen. Som nevnt står Oslo fritt med hensyn til fordelingen av tilskuddet mellom kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Departementet tar sikte på at rapporteringen vil finne sted i løpet av våren Side 21

22 Regnskapsføring Anvendelsen av tilskuddet er styrende for inntekts- og utgiftsføringen og for funksjonsbruken. Den delen av tilskuddet som brukes på tiltak som i henhold til forskrift og KRS nr. 4 (F) fra Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) skal utgiftsføres i driftsregnskapet, inntektsføres også i driftsregnskapet. Den delen av tilskuddet som brukes på tiltak som i henhold til forskrift og KRS nr. 4 (F) skal føres i investeringsregnskapet, inntektsføres i investeringsregnskapet. Tilskuddet inntektsføres på KOSTRA-art 700 Refusjon fra staten under den KOSTRA-funksjonen som de respektive tiltakene kan henføres til. Tiltakene utgiftsføres på de KOSTRA-funksjonene som de respektive tiltakene kan henføres til. I de tilfeller der tiltak blir iverksatt, men ikke fullført, i 2009, slik at tilskuddet i sin helhet er bundet opp til konkrete prosjekter, men ikke fullt ut anvendt i regnskapsåret 2009, settes ubrukte midler knyttet til tiltaket av til et bundet driftsfond eller et bundet investeringsfond, avhengig av hvilken type tiltak det er snakk om. Ubrukte midler som følge av at tiltak ikke har blitt satt i gang i 2009 (for mindre investeringer er det krav om at prosjektene også må være avsluttet i 2009), skal som nevnt tilbakebetales. Kommunesektorens frie inntekter Kommunesektorens frie inntekter øker med 2 milliarder kroner, hvorav 0,8 milliarder kroner er økt merverdiavgiftskompensasjon på kjøp av varer og tjenester som følge av tiltakspakken. Økningen i frie inntekter på 1,2 milliarder kroner (utenom økt merverdiavgiftskompensasjon) gis som økt rammeoverføring, med 960 millioner kroner til kommunene og 240 millioner kroner til fylkeskommunene (80/20 prosent fordeling). Midlene gis primært for å bedre sektorens finansielle stilling, men vil også dekke økte rente- og avdragsutgifter som følge av at investeringsrammene for tilskuddsordningene for skolebygg, idrettsanlegg og svømmeanlegg, for kirkebygg, for omsorgsboliger og sykehjemsplasser og for utleieboliger har blitt utvidet for Den økte rammeoverføringen fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Utbetalingene fordeles over de resterende terminer. Inntektsøkningen videreføres i På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 nedjustert. På den annen side bidrar lavere lønns- og prisvekst til at kostnadsveksten blir lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet Netto anslås dette å redusere kommunesektorens inntekter med 1,2 milliarder kroner. Innbyggertilskuddet for 2009 økes tilsvarende for å kompensere kommunesektoren for nettoeffekten av lavere skatteinntekter og lavere kostnadsvekst. Kompensasjonen fordeles med millioner kroner på kommunene og 190 millioner kroner på fylkeskommunene. Kompensasjonen fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Utbetalingene fordeles over de resterende terminer. Tilskuddet til lærlingbedrifter økes midlertidig med 185 millioner kroner. Midlene bevilges over fylkeskommunenes rammetilskudd og fordeles etter kostnadsnøkkelen. Ekstratilskuddet i 2009 som følge av krisepakken er kroner per kontrakt for ett år. Utdanningsdirektoratet vil i eget brev til fylkeskommunene informere nærmere om hvordan økningen i tilskuddet til lærebedrifter skal utbetales i Økningen i innbyggertilskuddet er for kommunene fordelt etter innbyggertall per 1. juli 2008 og for fylkeskommunene per 1. januar 2008, i tråd med omtalen i St.prp. nr. 1 ( ). Den kommunevise og fylkesvise fordelingen av de økte rammeoverføringene er gitt i vedlegg. Side 22

23 Tilskudd til digital fornying Det vil i løpet av kort tid bli etablert en midlertidig, søknadsbasert tilskuddsordning på 60 millioner kroner til digital fornying i kommunene og fylkeskommunene med sikte på effektivisering av tjenestene. Ordningen skal støtte arbeidet med å utvikle og ta i bruk digitale fellesløsninger i offentlig sektor og sikre bedre elektronisk samhandling både i en kommune, mellom kommuner og mellom kommune og stat. Den skal medvirke til bedre elektroniske tjenester til innbyggere og næringsliv, og dessuten styrke kompetansen i offentlig sektor om målrettet fornying basert på digitale tjenester. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI), som ligger under Fornyings- og administrasjonsdepartementet, vil administrere ordningen. Ordningen innebærer at det tildeles støtte på deler av prosjektkostnaden. Tilskudd gis til prosjekter som starter opp innen utgangen av Tilskuddet kan gis på bakgrunn av søknader fra kommunesektoren og til prosjekter som er utviklet i samarbeid med eller initiert av KS. Statlige virksomheter kan initiere utviklingsprosjekt og utviklingsprogram i et utvalg av kommuner og fylkeskommuner. Henvendelser om tilskuddet til digital fornying kan rettes til DIFI. Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser Regjeringens målsetting er nye omsorgsplasser innen Statlig støtte dekker 20 prosent av kostnadene ved bygging av omsorgsboliger og 30 prosent ved bygging av sykehjemsplasser og fellesareal, herunder lokaler for dagaktivitetstilbud i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger. I tilknytning til tiltakspakken er det vedtatt å legge til rette for bygging av ytterligere plasser i 2009, det vil si til sammen plasser i inneværende år, ved å øke rammen til 1,3 milliarder kroner. Det vises til Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv 1-4/2009 om denne saken. Rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmeanlegg Ordningen skal stimulere til å bygge nye skoleanlegg og rehabilitere og ruste opp eksisterende skoleanlegg samt svømmehaller som blir brukt i undervisningen. Det er foreslått at ordningen skal ha en samlet investeringsramme på 15 milliarder over åtte år. Investeringsrammen for 2009 økes fra 2 til 3 milliarder kroner. Det vises til tidligere informasjonsbrev av 18. november 2008 fra Kunnskapsdepartementet om ordningen. Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg Ordningen skal stimulere til sikring og bevaring av kirkebygg, kirkenes utsmykking og inventar. Verneverdige kirker har høy prioritet. Investeringsrammen for 2009 i rentekompensasjonsordningen for kirkebygg økes med 400 millioner kroner fra 800 millioner kroner til 1,2 milliarder kroner. Det vises til Kultur- og kirkedepartementets rundskriv V-6B/2009. Side 23

24 Idrettsanlegg Det tildeles et ekstraordinært tilskudd i 2009 på 250 millioner kroner som rettes direkte mot idrettsanlegg som kan påbegynnes i inneværende år. Midlene skal gå til nybygg og rehabilitering av ordinære idrettsanlegg. Alle idrettsanlegg som tildeles midler må ha en idrettsfunksjonell godkjenning og en godkjent finansieringsplan. Idrettsanleggene må videre ha en lokal forankring i kommunale planer for idrett og fysisk aktivitet. Midlene vil bli fordelt av fylkeskommunene til aktuelle anlegg i kommunene under Kultur- og kirkedepartementets tilskuddsordning for statlige tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Ordinære satser som gjelder for tilskudd av spillemidler til idrettsanlegg vil bli lagt til grunn ved fordelingen. Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligtilskudd til utleieboliger tildeles av Husbanken til kommuner, stiftelser og lignende som etablerer utleieboliger for vanskeligstilte. Tilskuddene til etablering og tilpasning tildeles av kommunene til enkeltpersoner for etablering i egen eid bolig og tilpasning av boliger for eldre og funksjonshemmede. I forbindelse med tiltakspakken er det bevilget ytterligere 250 millioner kroner til etablering av nye kommunalt disponerte utleieboliger og opprustning av eksisterende utleieboliger i Det er lagt til grunn at det skal gis tilsagn til etablering av om lag nye utleieboliger, det vil si en dobling fra saldert budsjett 2009, med en gjennomsnittlig tilskuddsats per bolig på 20 prosent. I boligprosjekter for bostedsløse og andre personer med utfordringer som krever et helhetlig hjelpeapparat kan tilskuddet utmåles med inntil 40 prosent dersom det foreligger plan for oppfølgingstjenester. Det legges til grunn samme prinsipper for utmåling av tilskudd som i saldert budsjett for Som følge av forslaget øker tilsagnsrammen med 555,6 millioner kroner, fra 703,3 millioner kroner til 1 258,9 millioner kroner. Tilsagnsfullmakten økes med 305,6 millioner kroner, fra 204,3 millioner kroner til 509,9 millioner kroner. Overføring til Energifondet Statsforetaket Enova forvalter Energifondet og er gitt i oppdrag å bidra til en miljøvennlig omlegging av bruk og produksjon av energi. Gjennom tiltakspakken styrkes Enova gjennom en ekstraordinær bevilgning til Energifondet på millioner kroner i Innsatsen gjennom Enova og Energifondet retter seg særlig mot utbygging av fornybare oppvarmingsløsninger og energieffektive løsninger i industri, bygg og anlegg. I forbindelse med tiltakspakken, legger Enova opp til en kraftig økt innsats for energieffektivisering og fornybare oppvarmingsløsninger i fylkeskommunale og kommunale bygg og anlegg. Det oppfordres til å se engangstilskuddet til vedlikehold og rehabilitering og andre styrkede ordninger til kommunene i sammenheng med at Enova nå har anledning til å nå ut til flere. Enova vil blant annet kunne bidra til etablering av forbildeprosjekter som er vesentlig mer energieffektive enn det som følger av de nye byggeforskriftene. Enova vil primært benytte seg av sine etablerte programmer. For å nå ut til flere, legges det imidlertid opp til justeringer i programmene, blant annet økte støttesatser. I tillegg er det aktuelt å etablere forenklede søknadsprosedyrer på enkelte programmer. Med hilsen Side 24

25 Thor Bernstrøm e.f. avdelingsdirektør Even Vaboen seniorrådgiver Vedlegg: Fordeling på kommuner og fylkeskommuner av vedlikeholdstilskuddet, skattekompensasjon og økningen i de frie inntektene: Kommunene (pdf-format) Kommunene (excel-format) Fylkeskommunene (pdf-format) Fylkeskommunene (excel-format) Kopi: Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) Norges Kommunerevisorforbund Side 25

26 Vedlegg 2 Kommuner og fylkeskommuner (Referanse må oppgis) Vår referanse: 09/ Arkivkode: 020 Saksbehandler: Kjetil Bjørklund Deres referanse: Dato: Bruk de øremerkede midlene i tiltakspakken for å oppnå energieffektive og klimavennlige løsninger KS vil anbefale at kommunene og fylkeskommunene bruker deler av de øremerkede midlene i tiltakspakken til inneklima-, miljø- og energitiltak. Dette vil bidra til at kommunene oppnår redusert energibruk og lavere driftskostnader i årene som kommer. Det vil også kunne utløse ytterligere tilskudd fra Enovas energifond. KS vil peke på sammenhengen mellom de øremerkede midlene i tiltakspakken og styrkingen av Enovas energifond, og anbefale at kommunene prioriterer prosjekter som kan utløse tilleggsstøtte fra Enova. KS vil også vise til at nye krav for energibruk i bygg blir obligatoriske fra 1. august i år og anbefale at kommunene og fylkeskommunene bygger i samsvar med nye krav til energibruk og universell utforming også ved prosjekter som starter opp før forskriften trer i kraft. Det er et betydelig vedlikeholdsetterslep i kommunesektoren. KS fikk i 2008 gjennomført en omfattende undersøkelse av tilstanden på kommuners og fylkeskommuners bygninger. Undersøkelsen viste et samlet oppgraderingsbehov på mellom 94 mrd og 142 mrd kroner. I rapporten ble det vist det til at dette i stor grad er forårsaket av for lavt årlig vedlikehold, men også at kravene til bygningene har økt over tid. Som en oppfølging av dette arbeidet har utarbeidet KS en veileder for bedre eiendomsforvaltning og vedlikehold. KS anbefaler denne veilederen i kommunens arbeid med vurderingene av aktuelle tiltak finansiert de øremerkede bevilgningene i regjeringens tiltakspakke. I forbindelse med St.prp. nr. 37 ( ) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid og Innst. S. nr. 139 ( ), er det sendt ut et rundskriv H-03/09 fra kommunal og regionaldepartementet om kommunedelen av tiltakspakken. Rundskrivet berører kommunedelen av tiltakspakken. Det øremerkede engangtilskuddet til kommunesektoren på 4 milliarder kroner til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, har som formål å ta igjen noe av vedlikeholdsetterslepet i kommunesektoren. Midlene skal brukes på prosjekter som settes i gang i år, og til prosjekter og tiltak som kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjekter i kommunens eller fylkeskommunens opprinnelige, vedtatte budsjett for Tilskuddet skal nyttes til tiltak innen vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, herunder bygg, anlegg og veier. Tilskuddet skal i utgangspunktet fullfinansiere vedlikeholdsprosjekter i kommunens eller fylkeskommunens egen regi eller ved kjøp av tjenester. Ved tiltak som har større kostnadsramme enn tilskuddet, kan kommunen eller fylkeskommunen supplere med egne midler. Tilskuddet skal ikke gå til investeringer i nybygg/nyanlegg, bortsett fra mindre investeringer som kommunene kan igangsette og fullføre i 2009 og som ikke i vesentlig grad fortrenger øvrige vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter. Ut over alminnelige vedlikeholdstiltak og innhenting av vedlikeholdsetterslep, kan tilskuddet eksempelvis nyttes til inneklima-, miljø- og energitiltak og til universell utforming av kommunale bygg. Side 26

27 Ved å prioritere energitiltak, eksempelvis etablering av mer energieffektive løsninger enn det som følger av byggeforskriftene og fornybare oppvarmingsløsninger, vil Enova kunne bidra med ytterligere tilskudd til kommunene. Enova er tilført økte midler i tiltakspakken og at det er lagt opp til å benytte en betydelig andel av disse midlene innen offentlige bygg og anlegg. Investeringer i mer energieffektive og fornybare oppvarmingsløsninger vil kunne bidra til reduserte driftskostnader for kommunale bygg framover Det vises i rundskrivet fra KrD for øvrig til at det skal innføres energimerking av bygg og at regjeringen arbeider med forskrifter til ny plan- og bygningslov der krav til universell utforming av eksisterende skolebygg vurderes. Nye krav til energibruk i bygg, fastsatt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, blir obligatoriske 1. august Det legges til grunn at kommunene og fylkeskommunene fortrinnsvis skal bygge i samsvar med nye krav til energibruk og universell utforming også ved prosjekter som starter opp før forskriften trer i kraft. Det er et stort potensiale for lønnsom effektivisering av energibruken i de fleste offentlige bygg og det foreligger mange eksempler på gjennomførte prosjekter både i nybygg og ved rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. På nettsidene til Enova finnes informasjon om en rekke forbildeprosjekter, og på stiftelsen Idebankens nettsted finnes en rekke eksempler på gjennomførte tiltak. Et av eksemplene er fra Nøstehagen bo- og omsorgssenter i Lier kommune: Nøstehagen ble i 2002 sertifisert som Miljøfyrtårn. I 2006 ble senteret, som en av tre institusjoner i Lier kommune, premiert for sin enøk-innsats. Det er et nytt bygg med jordvarmepumpe, og hadde dermed lav energibruk fra starten, men i 2005 klarte personalet ved egen innsats å redusere strømforbruket med hele 32 % fra året før. KS har satt i gang en klimasatsing i landstingsperioden fra , som mellom anna har som ambisjon å bidra til at kommunesektoren tar i bruk handlingsrommet sitt på klima og energiområdet, og bidra til gode rammebetingelser fra sentrale myndigheter for klimaarbeidet. KS gjennomførte bl.a. et ekstraordinært konsultasjonsmøte i fjor høst med regjeringa med klima som tema.ks og Enova har inngått en samarbeidsavtale om satsing på miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Avtalen vil bidra til at kommunene får bedre støtte i arbeidet med å lage klima- og energiplaner. Det er også etablert tre samarbeidsprosjekter mellom KS og regjeringa om ulike program der kommuner samarbeider i nettverk for å komme fram til gode løsninger på klima og energiutfordringene. Godt over 200 kommuner deltar i Livskraftige kommuner, Grønne energikommuner og Framtidens byer. Arbeidet i nettverkene gir verdifulle erfaringer og innspill både til de ulike deltakerkommunene og til arbeidet med å avdekke barrierer og hindringer for klima og energiarbeidet for bruk i KS sitt interessepolitiske arbeid mot sentrale myndigheter. Avslutningsvis vil vi vise til behovet for å involvere både næringslivet, befolkningen og kommunens egen organisasjon i klima og energiarbeidet. For å bidra til dette har KS i tillegg til basisprogrammet i Folkevalgtprogrammet som de fleste kommuner gjennomfører, nå etablert Folkevalgtdagen. Dette er et tilbud fra KS om tre oppfølgingsdager til hver kommune som dekkes av medlemskontingenten og som tilbys hvert år i årene Folkevalgtdagen gir mulighet for oppfølging av basisprogrammet samt andre temaer som kan være av interesse for den enkelte kommune. Et av de 5 temaene som nå tilbys er klima. Vi vil anbefale kommunene og fylkeskommunene om å nytte dette tilbudet for å få en god fordypning i temaet for de folkevalgte. Med vennlig hilsen Halvdan Skard Styreleder May Britt Nordli Direktør Side 27