MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/09 08/668 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN

Transkript

1 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KONTROLLUTVALGET Møtested: Formannskapssalen, Agdenes rådhus Møtedato: Tid: SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/09 08/668 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN /09 08/668 REFERATSAKER 18/09 09/573 ORIENTERING FRA RÅDMANNEN OM BRUK AV REGJERINGENS TILTAKSPAKKE 19/09 09/574 FORVALTNINGSREVISJON REVISJONSÅRET /09 08/669 BUDSJETTKONTROLL PR KONTROLLUTVALGET 21/09 08/669 FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT FOR 2010 FOR KONTROLLUTVALGET 22/09 08/668 EVENTUELT Eventuelle forfall meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/ Eva Bekkavik på telefon , eller e-post: eva.bekkavik@konsek.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Martin Vatn Leder (sign) Eva J. Bekkavik møtesekretær

2 Sak 16/09 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN Saksbehandler: Eva Bekkavik Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/668 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/09 Kontrollutvalget Innstilling: Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes. Vedlegg: Protokoll fra kontrollutvalgets møte Saksopplysninger: Godkjenning av møtebok. Side 2 av 34

3 Sak 17/09 REFERATSAKER Saksbehandler: Eva Bekkavik Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/668 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/09 Kontrollutvalget Innstilling: Kontrollutvalget tar fremlagte referatsaker til orientering. Vedlegg: Kontrollutvalget har fått seg forelagt følgende dokumenter som referatsaker: 1. Kommunal- og regionaldepartementet: Pressemelding av vedrørende Nye regler for kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, med ny forskrift om finansforvaltning m/ikrafttredelse Doffin: Pressemelding av vedrørende Særlig sårbart for korrupsjon. 3. Doffin: Pressemelding av vedrørende Betre internkontroll eit våpen mot regelbrot. Saksopplysninger: Kontrollutvalgets sekretariat viser til vedlagte dokumenter som legges frem som referatsaker. Side 3 av 34

4 ORIENTERING FRA RÅDMANNEN OM BRUK AV REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksbehandler: Eva Bekkavik Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 09/573 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/09 Kontrollutvalget Innstilling: Kontrollutvalget tar framlagt informasjon om regjeringens tiltakspakke og Agdenes kommunes bruk av tiltaksmidlene til orientering Vedlegg: Nummererte vedlegg som følger saken 1. Kommunedelen av tiltakspakken 2. Bruk de øremerkede midlene i tiltakspakken for å oppnå energieffektive og klimavennlige løsninger. Brev fra KS til kommuner/fylkeskommuner, datert Krever kontroll av krisepakken. Artikkel på 4. Rapportering på vedlikeholdstilskuddet i tiltakspakken. Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet til Fylkesmennene/fylkeskommune Kommunestyresak 14/2009: Statlige tiltaksmidler Disponering. Saksopplysninger: BAKGRUNN For å motvirke konsekvensene av den internasjonale finansuroen ble det i januar 2009 vedtatt endringer i statsbudsjettet for 2009 omtalt som Regjeringens tiltakspakke. Til sammen inneholder satsingen tiltak for 20 milliarder kroner, i form av 16¾ milliarder kroner nye tiltak på budsjettets utgiftsside og 3¼ milliarder kroner målrettede skatteletter for næringslivet. I presentasjonen av tiltakspakken ble det fra regjeringen lagt vekt på at tiltakene skal være målrettede, midlertidige, og løse viktige samfunnsoppgaver, samtidig som vi forbereder oss på framtidas utfordringer ved å gjøre økonomien grønnere og mer kunnskapsbasert på lang sikt FAKTISKE OPPLYSNINGER Kommuner og fylkeskommuner tilføres til sammen 6,4 mrd kroner. Av dette utgjør 4 mrd engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av kommunal infrastruktur, og økning i frie inntekter med 2 mrd kroner. I tillegg til de 6,4 mrd kroner ytes det 1,2 mrd til dekning av tapte skatteinntekter for kommunesektoren. Tilskuddet fordeles med millioner kroner på kommunene og 800 millioner kroner på fylkeskommunene (80/20 prosent fordeling). Av tiltak som berører kommunesektoren direkte, innebærer vedtaket følgende: Side 4 av 34

5 Tiltak Bevilgning (mill.kr) Engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering Økte rammeoverføringer Økt kompensasjon for merverdiavgift (overslagsbevilgning) 800 Midlertidig økning i tilskuddet til lærebedrifter 185 Prosjekttilskudd til digital fornying i kommunene 60 Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser (1 500 nye plasser, tilsagnsrammen økt fra 522 til mill. kr) Rentekompensasjonsordningene for skolebygg og svømmeanlegg (investeringsrammen økt fra 2 til 3 mrd. kr) Rentekompensasjonsordningene for kirkebygg (investeringsrammen økt fra 800 til mill. kr) 156, Totalt Agdenes kommune Til sammen 368 mill kroner ble bevilget til kommunene i Sør-Trøndelag og til fylkeskommunen. Av disse tilfalt ca 2,2 mill. Agdenes kommune. Kommune Vedlikeholdstilskudd fordelt etter innbyggertall (1000 kr) Frie inntekter etter kostnadsnøkkelen (1000 kr) Sum av kolonne 1-2 ( 1000 kr) Skattekomp fordelt etter kostnadsnøkkelen (1000 kr) 1622 Agdenes Side 5 av 34

6 Kriterier for bruk av tiltaksmidlene Det er i St.prop. 37 ( ) gitt forutsetninger for bruken av tiltaksmidlene: Midlene må brukes på prosjekter som settes i gang i 2009 Tilskuddet skal nyttes til tiltak innen vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, herunder bygg, anlegg og veier (eid av organisasjonsform regulert i kommuneloven, virksomheter som mottar kommunale driftstilskudd og til kirkebygg) Tilskuddet skal ikke gå til investeringer i nybygg/nyanlegg, bortsett fra mindre investeringer som kommunene kan igangsette og fullføre i 2009 og som ikke i vesentlig grad fortrenger øvrige vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter Tilskuddet kan nyttes til inneklima-, miljø- og energitiltak og til universell utforming av kommunale bygg. Disse kvalitetene bør prioriteres der dette er relevant. Tiltakene skal ikke være finanisert gjennom ordinære midler Det kan i denne forbindelse nevnes en mediedebatt om hvorvidt kommuner med dårlig økonomi skal ha anledning til å benytte midlene til å styrke balansen. Til dette er kommunalministerens holdning at de midlene som er beregnet til vedlikehold og lignende kan bli dratt inn dersom de ikke kanaliseres inn i tiltak som er i tråd med kriteriene. Frie inntekter fordelt etter kostnadsnøkkelen vil ikke dras inn på samme måte. Rapportering og kontroll Kommuner og fylkeskommuner må i etterkant gi en samlet rapportering om bruken av midlene, for å sikre dokumentasjon på at de er benyttet i tråd med forutsetningene. Mens kommuner rapporterer til fylkesmennene skal fylkeskommunene avgi rapporter direkte til departementet, trolig i løpet av våren Ubrukte midler som følge av at tiltak ikke har blitt satt i gang i 2009 vil bli trukket tilbake. Revisor skal attestere at midlene har blitt brukt i tråd med de nevnte kriteriene, eventuelt også oppgi hvilket beløp som skal tilbakebetales. Vurdering: For å kompensere for den negative økonomiske utviklingen har regjeringen bevilget ca 6,4 mrd kroner i ekstraordinære midler til kommunene i Av disse midlene tilgodeses Agdenes kommune med ca 2,2 mill kroner, fordelt på vedlikeholdsmidler, frie inntekter og skattekompensasjon. Det er i saken gitt informasjon om kriterier for bruk av midlene. Rådmannen vil orientere om kommunens disponering av tiltaksmidlene. Informasjonen legges fram for kontrollutvalget til orientering. Side 6 av 34

7 Vedlegg 1 Rundskriv, Nr.: H-03/09 Kommunedelen av tiltakspakken Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene H-03/09 Stortinget behandlet 13. februar 2009 St.prp. nr. 37 ( ) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid og Innst. S. nr. 139 ( ). Stortingets vedtak medførte ingen endringer fra regjeringens forslag for den delen av tiltakspakken som berører kommunesektoren. Av tiltak som berører kommunesektoren direkte, innebærer vedtaket følgende: Tiltak Engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering Økte rammeoverføringer Bevilgning (mill.kr) Økt kompensasjon for merverdiavgift (overslagsbevilgning) 800 Midlertidig økning i tilskuddet til lærebedrifter 185 Prosjekttilskudd til digital fornying i kommunene 60 Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser (1 500 nye plasser, tilsagnsrammen økt fra 522 til mill. kr) Rentekompensasjonsordningene for skolebygg og svømmeanlegg (investeringsrammen økt fra 2 til 3 mrd. kr) Rentekompensasjonsordningene for kirkebygg (investeringsrammen økt fra 800 til mill. kr) 156, Totalt Side 7 av 34

8 I tillegg er det fattet vedtak om ordninger og tilskudd som ikke er øremerket kommunesektoren, men som også kommuner og fylkeskommuner kan søke på. Disse omfatter: Tiltak Bevilgni ng (mill. kr) Idrettsanlegg 250 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger (gir ca nye boliger, tilsagnsramme økt fra 703,3 til 1258,9 mill. kr) Overføring til Energifondet søknadsbaserte programmer for energieffektivisering og fornybare oppvarmingsløsninger Totalt Under gis en omtale av de ulike elementene i tiltakspakken med hovedvekt på engangstilskuddet til vedlikehold og økningen i rammeoverføringene. Det vil også være enkelte andre poster som vil berører kommunesektoren i større eller mindre grad, blant annet knyttet til innvandrertiltak (Ny Sjanse) under Arbeids- og inkluderingsdepartementet og til friluftsområder og kulturminner under Miljøverndepartementet, uten at de er nærmere beskrevet i dette rundskrivet. Det vises til St.prp. nr. 37 ( ) for ytterligere omtale. Helse- og omsorgsdepartementet vil i rundskriv 1-4/09 informere om investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Kultur- og kirkedepartementet vil i rundskriv V-6B/2009 informere om den utvidede investeringsrammen for rentekompenasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg. For rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmeanlegg vises det til tidligere informasjonsbrev av 18. november 2008 fra Kunnskapsdepartementet. Utdanningsdirektoratet vil i eget brev til fylkeskommunene informere nærmere om hvordan økningen i tilskuddet til lærebedrifter skal utbetales i Vi gjør oppmerksom på at det som følge av finanskrisen nå åpnes for å benytte en særlig hasteprosedyre ved offentlige anskaffelser. I praksis innebærer dette at tiden fra kunngjøring av konkurranse til signering av kontrakt kan reduseres fra nærmere tre til en måned. Fornyingsog administrasjonsdepartementet sendte 16. januar 2009 ut et brev (Offentlige anskaffelser - bruk av hasteprosedyre som følge av finanskrisen) til berørte parter, blant andre KS, der det redegjøres for den utvidede adgangen til bruk av hasteprosedyren. Brevet og pressemelding er publisert på nettsidene til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering i kommuner og fylkeskommuner Det blir innført et øremerket tilskudd til kommunesektoren på 4 milliarder kroner over kapittel 576, post 60 til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur. Formålet med tilskuddet er å ta igjen noe av vedlikeholdsetterslepet i kommunesektoren. Side 8 av 34

9 Kriterier for bruk av tilskuddet Tilskuddet er et engangstilskudd for Midlene må brukes på prosjekter som settes i gang i Midlene skal brukes til prosjekter og tiltak som kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjekter i kommunens eller fylkeskommunens opprinnelige, vedtatte budsjett for Kommunene og fylkeskommunene må utforme og dimensjonere sine tiltak i tråd med denne forutsetningen. Tilskuddet skal nyttes til tiltak innen vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, herunder bygg, anlegg og veier. Dette omfatter infrastruktur som eies av organisasjonsformer regulert i kommuneloven eller kommunal særlov, dvs. kommunen og fylkeskommunen, kommunale eller fylkeskommunale foretak, interkommunale samarbeid etter 27 og interkommunale selskaper (IKS). Tilskuddet kan også benyttes til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kirkebygg, dvs. kirker som kommunene etter kirkeloven har det økonomiske ansvaret for. Tilskuddet kan også benyttes til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av bygg, veier og anlegg som eies av virksomheter som mottar kommunale driftstilskudd. Tilskuddet kan likevel ikke gis til virksomheter som driver forretningsvirksomhet eller i de tilfeller hvor bygget eller anlegget som nyter godt av tilskuddet, brukes i forretningsøyemed. Dette innebærer at også barnehager, skoler, sykehjem, omsorgsinstitusjoner, museer, idrettsanlegg osv. som eies av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv, kan være potensielle mottakere av tilskuddet, så fremt de oppfyller de nevnte kriteriene. For de kommunene og fylkeskommunene som gjennom tiltakspakken velger å finansiere vedlikehold, rehabilitering eller oppgradering av bygg og anlegg som de selv ikke eier, vil dette medføre redusert merverdiavgiftskompensasjon. Tilskuddet skal ikke gå til investeringer i nybygg/nyanlegg, bortsett fra mindre investeringer som kommunene kan igangsette og fullføre i 2009 og som ikke i vesentlig grad fortrenger øvrige vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter. Ut over alminnelige vedlikeholdstiltak og innhenting av vedlikeholdsetterslep, kan tilskuddet eksempelvis nyttes til inneklima-, miljø- og energitiltak og til universell utforming av kommunale bygg. Disse kvalitetene bør prioriteres der dette er relevant. Ved å prioritere energitiltak, eksempelvis etablering av mer energieffektive løsninger enn det som følger av byggeforskriftene og fornybare oppvarmingsløsninger, vil Enova kunne bidra med ytterligere tilskudd til kommunene. Det vises til at Enova er tilført økte midler i tiltakspakken og at det er lagt opp til å benytte en betydelig andel av disse midlene innen offentlige bygg og anlegg. Investeringer i mer energieffektive og fornybare oppvarmingsløsninger vil kunne bidra til reduserte driftskostnader for kommunale bygg framover. Det vises for øvrig til at det skal innføres energimerking av bygg og at regjeringen arbeider med forskrifter til ny plan- og bygningslov der krav til universell utforming av eksisterende skolebygg vurderes. Nye krav til energibruk i bygg, fastsatt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, blir obligatoriske 1. august Det legges til grunn at kommunene og fylkeskommunene fortrinnsvis skal bygge i samsvar med nye krav til energibruk og universell utforming også ved prosjekter som starter opp før forskriften trer i kraft. De nye energikravene gjelder ikke ved vedlikehold og mindre rehabiliteringsarbeider i eksisterende bygningsmasse. Kravene slår derimot inn dersom det skal gjennomføres hovedombygninger, det vil si endring eller reparasjon av byggverk som er så omfattende at hele byggverket i det vesentlige blir fornyet. Ved større ombygninger bør kommunene og fylkeskommunene Side 9 av 34

10 vektlegge universell utforming og vurdere å etablere løsninger som er enda mer energieffektive enn det som følger av kravene. Tilskuddet kan som nevnt benyttes til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kirkebygg, dvs. kirker som kommunene etter kirkeloven har det økonomiske ansvaret for. Det vil i slike tilfeller også kunne søkes mot rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. Dersom et prosjekt delvis finansieres gjennom vedlikeholdstilskuddet, vil det kun kunne søkes om rentekompensasjon for den resterende delen. Kultur- og kirkedepartementet vil i eget rundskriv informere om den utvidede investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg. Ved rehabiliteringsprosjekter av skolebygg og svømmeanlegg vil det kunne være overlapping mellom rentekompensasjonsordningen og vedlikeholdstilskuddet. Dersom et prosjekt delvis finansieres gjennom vedlikeholdstilskuddet, vil det kun kunne søkes om rentekompensasjon for den resterende delen. Tilskuddet kan brukes til vedlikehold og opprusting av sykehjem, omsorgsboliger og fellesareal, som for eksempel lokaler for aktivitetstilbud. Det forutsettes at tiltak som får investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser eller boligtilskudd til utleieboliger fra Husbanken, ikke kan finansieres med vedlikeholdstilskudd. Tilskuddet skal i utgangspunktet fullfinansiere vedlikeholdsprosjekter i kommunens eller fylkeskommunens egen regi eller ved kjøp av tjenester. Ved tiltak som har større kostnadsramme enn tilskuddet, kan kommunen eller fylkeskommunen supplere med egne midler. Fordeling og utbetaling Tilskuddet fordeles med millioner kroner på kommunene og 800 millioner kroner på fylkeskommunene (80/20 prosent fordeling). Oslo står fritt til å fordele tilskuddet mellom kommunal og fylkeskommunal virksomhet som kommunen selv vil. Tilskuddet gis til alle kommuner og fylkeskommuner uten forutgående søknadsbehandling og fordeles på den enkelte kommune og fylkeskommune med et likt beløp per innbygger, basert på innbyggertall per 1. juli Fordelt beløp til den enkelte kommune og fylkeskommune framgår av vedlegg. Tilskuddet vil i sin helhet bli utbetalt i forbindelse med terminutbetalingen av rammetilskuddet i mars. Rapportering og kontroll Kommunene må i etterkant gi en samlet rapportering til fylkesmannen om bruken av tilskuddet. Ubrukte midler som følge av at tiltak ikke har blitt satt i gang i 2009 (for mindre investeringer er det krav om at prosjektene også må være avsluttet i 2009), må tilbakebetales. Revisor skal attestere at midlene har blitt brukt i tråd med de nevnte kriteriene, eventuelt også oppgi hvilket beløp som skal tilbakebetales. Fylkesmannen rapporterer videre til departementet hvorvidt kommunen har brukt midlene i tråd med forutsetningene eller ei. Utover at det kan dokumenteres at tilskuddet har blitt anvendt i samsvar med kriteriene, legges det ikke opp til ytterligere rapporteringskrav. Side 10 av 34

11 Fylkeskommunene rapporterer direkte til departementet. Oslo kommune rapporterer til fylkesmannen. Som nevnt står Oslo fritt med hensyn til fordelingen av tilskuddet mellom kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Departementet tar sikte på at rapporteringen vil finne sted i løpet av våren Regnskapsføring Anvendelsen av tilskuddet er styrende for inntekts- og utgiftsføringen og for funksjonsbruken. Den delen av tilskuddet som brukes på tiltak som i henhold til forskrift og KRS nr. 4 (F) fra Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) skal utgiftsføres i driftsregnskapet, inntektsføres også i driftsregnskapet. Den delen av tilskuddet som brukes på tiltak som i henhold til forskrift og KRS nr. 4 (F) skal føres i investeringsregnskapet, inntektsføres i investeringsregnskapet. Tilskuddet inntektsføres på KOSTRA-art 700 Refusjon fra staten under den KOSTRA-funksjonen som de respektive tiltakene kan henføres til. Tiltakene utgiftsføres på de KOSTRA-funksjonene som de respektive tiltakene kan henføres til. I de tilfeller der tiltak blir iverksatt, men ikke fullført, i 2009, slik at tilskuddet i sin helhet er bundet opp til konkrete prosjekter, men ikke fullt ut anvendt i regnskapsåret 2009, settes ubrukte midler knyttet til tiltaket av til et bundet driftsfond eller et bundet investeringsfond, avhengig av hvilken type tiltak det er snakk om. Ubrukte midler som følge av at tiltak ikke har blitt satt i gang i 2009 (for mindre investeringer er det krav om at prosjektene også må være avsluttet i 2009), skal som nevnt tilbakebetales. Kommunesektorens frie inntekter Kommunesektorens frie inntekter øker med 2 milliarder kroner, hvorav 0,8 milliarder kroner er økt merverdiavgiftskompensasjon på kjøp av varer og tjenester som følge av tiltakspakken. Økningen i frie inntekter på 1,2 milliarder kroner (utenom økt merverdiavgiftskompensasjon) gis som økt rammeoverføring, med 960 millioner kroner til kommunene og 240 millioner kroner til fylkeskommunene (80/20 prosent fordeling). Midlene gis primært for å bedre sektorens finansielle stilling, men vil også dekke økte rente- og avdragsutgifter som følge av at investeringsrammene for tilskuddsordningene for skolebygg, idrettsanlegg og svømmeanlegg, for kirkebygg, for omsorgsboliger og sykehjemsplasser og for utleieboliger har blitt utvidet for Den økte rammeoverføringen fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Utbetalingene fordeles over de resterende terminer. Inntektsøkningen videreføres i På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 nedjustert. På den annen side bidrar lavere lønns- og prisvekst til at kostnadsveksten blir lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet Netto anslås dette å redusere kommunesektorens inntekter med 1,2 milliarder kroner. Innbyggertilskuddet for 2009 økes tilsvarende for å kompensere kommunesektoren for nettoeffekten av lavere skatteinntekter og lavere kostnadsvekst. Kompensasjonen fordeles med millioner kroner på kommunene og 190 millioner kroner på fylkeskommunene. Kompensasjonen fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Utbetalingene fordeles over de resterende terminer. Tilskuddet til lærlingbedrifter økes midlertidig med 185 millioner kroner. Midlene bevilges over fylkeskommunenes rammetilskudd og fordeles etter kostnadsnøkkelen. Ekstratilskuddet i 2009 som følge av krisepakken er kroner per kontrakt for ett år. Utdanningsdirektoratet vil i Side 11 av 34

12 eget brev til fylkeskommunene informere nærmere om hvordan økningen i tilskuddet til lærebedrifter skal utbetales i Økningen i innbyggertilskuddet er for kommunene fordelt etter innbyggertall per 1. juli 2008 og for fylkeskommunene per 1. januar 2008, i tråd med omtalen i St.prp. nr. 1 ( ). Den kommunevise og fylkesvise fordelingen av de økte rammeoverføringene er gitt i vedlegg. Tilskudd til digital fornying Det vil i løpet av kort tid bli etablert en midlertidig, søknadsbasert tilskuddsordning på 60 millioner kroner til digital fornying i kommunene og fylkeskommunene med sikte på effektivisering av tjenestene. Ordningen skal støtte arbeidet med å utvikle og ta i bruk digitale fellesløsninger i offentlig sektor og sikre bedre elektronisk samhandling både i en kommune, mellom kommuner og mellom kommune og stat. Den skal medvirke til bedre elektroniske tjenester til innbyggere og næringsliv, og dessuten styrke kompetansen i offentlig sektor om målrettet fornying basert på digitale tjenester. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI), som ligger under Fornyings- og administrasjonsdepartementet, vil administrere ordningen. Ordningen innebærer at det tildeles støtte på deler av prosjektkostnaden. Tilskudd gis til prosjekter som starter opp innen utgangen av Tilskuddet kan gis på bakgrunn av søknader fra kommunesektoren og til prosjekter som er utviklet i samarbeid med eller initiert av KS. Statlige virksomheter kan initiere utviklingsprosjekt og utviklingsprogram i et utvalg av kommuner og fylkeskommuner. Henvendelser om tilskuddet til digital fornying kan rettes til DIFI. Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser Regjeringens målsetting er nye omsorgsplasser innen Statlig støtte dekker 20 prosent av kostnadene ved bygging av omsorgsboliger og 30 prosent ved bygging av sykehjemsplasser og fellesareal, herunder lokaler for dagaktivitetstilbud i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger. I tilknytning til tiltakspakken er det vedtatt å legge til rette for bygging av ytterligere plasser i 2009, det vil si til sammen plasser i inneværende år, ved å øke rammen til 1,3 milliarder kroner. Det vises til Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv 1-4/2009 om denne saken. Rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmeanlegg Ordningen skal stimulere til å bygge nye skoleanlegg og rehabilitere og ruste opp eksisterende skoleanlegg samt svømmehaller som blir brukt i undervisningen. Det er foreslått at ordningen skal ha en samlet investeringsramme på 15 milliarder over åtte år. Investeringsrammen for 2009 økes fra 2 til 3 milliarder kroner. Det vises til tidligere informasjonsbrev av 18. november 2008 fra Kunnskapsdepartementet om ordningen. Side 12 av 34

13 Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg Ordningen skal stimulere til sikring og bevaring av kirkebygg, kirkenes utsmykking og inventar. Verneverdige kirker har høy prioritet. Investeringsrammen for 2009 i rentekompensasjonsordningen for kirkebygg økes med 400 millioner kroner fra 800 millioner kroner til 1,2 milliarder kroner. Det vises til Kultur- og kirkedepartementets rundskriv V-6B/2009. Idrettsanlegg Det tildeles et ekstraordinært tilskudd i 2009 på 250 millioner kroner som rettes direkte mot idrettsanlegg som kan påbegynnes i inneværende år. Midlene skal gå til nybygg og rehabilitering av ordinære idrettsanlegg. Alle idrettsanlegg som tildeles midler må ha en idrettsfunksjonell godkjenning og en godkjent finansieringsplan. Idrettsanleggene må videre ha en lokal forankring i kommunale planer for idrett og fysisk aktivitet. Midlene vil bli fordelt av fylkeskommunene til aktuelle anlegg i kommunene under Kultur- og kirkedepartementets tilskuddsordning for statlige tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Ordinære satser som gjelder for tilskudd av spillemidler til idrettsanlegg vil bli lagt til grunn ved fordelingen. Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligtilskudd til utleieboliger tildeles av Husbanken til kommuner, stiftelser og lignende som etablerer utleieboliger for vanskeligstilte. Tilskuddene til etablering og tilpasning tildeles av kommunene til enkeltpersoner for etablering i egen eid bolig og tilpasning av boliger for eldre og funksjonshemmede. I forbindelse med tiltakspakken er det bevilget ytterligere 250 millioner kroner til etablering av nye kommunalt disponerte utleieboliger og opprustning av eksisterende utleieboliger i Det er lagt til grunn at det skal gis tilsagn til etablering av om lag nye utleieboliger, det vil si en dobling fra saldert budsjett 2009, med en gjennomsnittlig tilskuddsats per bolig på 20 prosent. I boligprosjekter for bostedsløse og andre personer med utfordringer som krever et helhetlig hjelpeapparat kan tilskuddet utmåles med inntil 40 prosent dersom det foreligger plan for oppfølgingstjenester. Det legges til grunn samme prinsipper for utmåling av tilskudd som i saldert budsjett for Som følge av forslaget øker tilsagnsrammen med 555,6 millioner kroner, fra 703,3 millioner kroner til 1 258,9 millioner kroner. Tilsagnsfullmakten økes med 305,6 millioner kroner, fra 204,3 millioner kroner til 509,9 millioner kroner. Overføring til Energifondet Statsforetaket Enova forvalter Energifondet og er gitt i oppdrag å bidra til en miljøvennlig omlegging av bruk og produksjon av energi. Gjennom tiltakspakken styrkes Enova gjennom en ekstraordinær bevilgning til Energifondet på millioner kroner i Innsatsen gjennom Enova og Energifondet retter seg særlig mot utbygging av fornybare oppvarmingsløsninger og energieffektive løsninger i industri, bygg og anlegg. I forbindelse med Side 13 av 34

14 tiltakspakken, legger Enova opp til en kraftig økt innsats for energieffektivisering og fornybare oppvarmingsløsninger i fylkeskommunale og kommunale bygg og anlegg. Det oppfordres til å se engangstilskuddet til vedlikehold og rehabilitering og andre styrkede ordninger til kommunene i sammenheng med at Enova nå har anledning til å nå ut til flere. Enova vil blant annet kunne bidra til etablering av forbildeprosjekter som er vesentlig mer energieffektive enn det som følger av de nye byggeforskriftene. Enova vil primært benytte seg av sine etablerte programmer. For å nå ut til flere, legges det imidlertid opp til justeringer i programmene, blant annet økte støttesatser. I tillegg er det aktuelt å etablere forenklede søknadsprosedyrer på enkelte programmer. Med hilsen Thor Bernstrøm e.f. avdelingsdirektør Even Vaboen seniorrådgiver Vedlegg: Fordeling på kommuner og fylkeskommuner av vedlikeholdstilskuddet, skattekompensasjon og økningen i de frie inntektene: Kommunene (pdf-format) Kommunene (excel-format) Fylkeskommunene (pdf-format) Fylkeskommunene (excel-format) Kopi: Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) Norges Kommunerevisorforbund Side 14 av 34

15 Vedlegg 2 Kommuner og fylkeskommuner (Referanse må oppgis) Vår referanse: 09/ Arkivkode: 020 Saksbehandler: Kjetil Bjørklund Deres referanse: Dato: Bruk de øremerkede midlene i tiltakspakken for å oppnå energieffektive og klimavennlige løsninger KS vil anbefale at kommunene og fylkeskommunene bruker deler av de øremerkede midlene i tiltakspakken til inneklima-, miljø- og energitiltak. Dette vil bidra til at kommunene oppnår redusert energibruk og lavere driftskostnader i årene som kommer. Det vil også kunne utløse ytterligere tilskudd fra Enovas energifond. KS vil peke på sammenhengen mellom de øremerkede midlene i tiltakspakken og styrkingen av Enovas energifond, og anbefale at kommunene prioriterer prosjekter som kan utløse tilleggsstøtte fra Enova. KS vil også vise til at nye krav for energibruk i bygg blir obligatoriske fra 1. august i år og anbefale at kommunene og fylkeskommunene bygger i samsvar med nye krav til energibruk og universell utforming også ved prosjekter som starter opp før forskriften trer i kraft. Det er et betydelig vedlikeholdsetterslep i kommunesektoren. KS fikk i 2008 gjennomført en omfattende undersøkelse av tilstanden på kommuners og fylkeskommuners bygninger. Undersøkelsen viste et samlet oppgraderingsbehov på mellom 94 mrd og 142 mrd kroner. I rapporten ble det vist det til at dette i stor grad er forårsaket av for lavt årlig vedlikehold, men også at kravene til bygningene har økt over tid. Som en oppfølging av dette arbeidet har utarbeidet KS en veileder for bedre eiendomsforvaltning og vedlikehold. KS anbefaler denne veilederen i kommunens arbeid med vurderingene av aktuelle tiltak finansiert de øremerkede bevilgningene i regjeringens tiltakspakke. I forbindelse med St.prp. nr. 37 ( ) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid og Innst. S. nr. 139 ( ), er det sendt ut et rundskriv H-03/09 fra kommunal og regionaldepartementet om kommunedelen av tiltakspakken. Rundskrivet berører kommunedelen av tiltakspakken. Det øremerkede engangtilskuddet til kommunesektoren på 4 milliarder kroner til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, har som formål å ta igjen noe av vedlikeholdsetterslepet i kommunesektoren. Midlene skal brukes på prosjekter som settes i gang i år, og til prosjekter og tiltak som kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjekter i kommunens eller fylkeskommunens opprinnelige, vedtatte budsjett for Tilskuddet skal nyttes til tiltak innen vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, herunder bygg, anlegg og veier. Tilskuddet skal i utgangspunktet fullfinansiere vedlikeholdsprosjekter i kommunens eller fylkeskommunens egen regi eller ved kjøp av tjenester. Ved tiltak som har større kostnadsramme enn tilskuddet, kan kommunen eller fylkeskommunen supplere med egne midler. Tilskuddet skal ikke gå til investeringer i nybygg/nyanlegg, bortsett fra mindre investeringer som kommunene kan igangsette og fullføre i 2009 og som ikke i vesentlig grad fortrenger øvrige vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter. Ut over alminnelige vedlikeholdstiltak og innhenting av vedlikeholdsetterslep, kan tilskuddet eksempelvis nyttes til inneklima-, miljø- og energitiltak og til universell utforming av kommunale bygg. Ved å prioritere energitiltak, eksempelvis etablering av mer energieffektive løsninger enn det som Side 15 av 34

16 følger av byggeforskriftene og fornybare oppvarmingsløsninger, vil Enova kunne bidra med ytterligere tilskudd til kommunene. Enova er tilført økte midler i tiltakspakken og at det er lagt opp til å benytte en betydelig andel av disse midlene innen offentlige bygg og anlegg. Investeringer i mer energieffektive og fornybare oppvarmingsløsninger vil kunne bidra til reduserte driftskostnader for kommunale bygg framover Det vises i rundskrivet fra KrD for øvrig til at det skal innføres energimerking av bygg og at regjeringen arbeider med forskrifter til ny plan- og bygningslov der krav til universell utforming av eksisterende skolebygg vurderes. Nye krav til energibruk i bygg, fastsatt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, blir obligatoriske 1. august Det legges til grunn at kommunene og fylkeskommunene fortrinnsvis skal bygge i samsvar med nye krav til energibruk og universell utforming også ved prosjekter som starter opp før forskriften trer i kraft. Det er et stort potensiale for lønnsom effektivisering av energibruken i de fleste offentlige bygg og det foreligger mange eksempler på gjennomførte prosjekter både i nybygg og ved rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. På nettsidene til Enova finnes informasjon om en rekke forbildeprosjekter, og på stiftelsen Idebankens nettsted finnes en rekke eksempler på gjennomførte tiltak. Et av eksemplene er fra Nøstehagen bo- og omsorgssenter i Lier kommune: Nøstehagen ble i 2002 sertifisert som Miljøfyrtårn. I 2006 ble senteret, som en av tre institusjoner i Lier kommune, premiert for sin enøk-innsats. Det er et nytt bygg med jordvarmepumpe, og hadde dermed lav energibruk fra starten, men i 2005 klarte personalet ved egen innsats å redusere strømforbruket med hele 32 % fra året før. KS har satt i gang en klimasatsing i landstingsperioden fra , som mellom anna har som ambisjon å bidra til at kommunesektoren tar i bruk handlingsrommet sitt på klima og energiområdet, og bidra til gode rammebetingelser fra sentrale myndigheter for klimaarbeidet. KS gjennomførte bl.a. et ekstraordinært konsultasjonsmøte i fjor høst med regjeringa med klima som tema.ks og Enova har inngått en samarbeidsavtale om satsing på miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Avtalen vil bidra til at kommunene får bedre støtte i arbeidet med å lage klima- og energiplaner. Det er også etablert tre samarbeidsprosjekter mellom KS og regjeringa om ulike program der kommuner samarbeider i nettverk for å komme fram til gode løsninger på klima og energiutfordringene. Godt over 200 kommuner deltar i Livskraftige kommuner, Grønne energikommuner og Framtidens byer. Arbeidet i nettverkene gir verdifulle erfaringer og innspill både til de ulike deltakerkommunene og til arbeidet med å avdekke barrierer og hindringer for klima og energiarbeidet for bruk i KS sitt interessepolitiske arbeid mot sentrale myndigheter. Avslutningsvis vil vi vise til behovet for å involvere både næringslivet, befolkningen og kommunens egen organisasjon i klima og energiarbeidet. For å bidra til dette har KS i tillegg til basisprogrammet i Folkevalgtprogrammet som de fleste kommuner gjennomfører, nå etablert Folkevalgtdagen. Dette er et tilbud fra KS om tre oppfølgingsdager til hver kommune som dekkes av medlemskontingenten og som tilbys hvert år i årene Folkevalgtdagen gir mulighet for oppfølging av basisprogrammet samt andre temaer som kan være av interesse for den enkelte kommune. Et av de 5 temaene som nå tilbys er klima. Vi vil anbefale kommunene og fylkeskommunene om å nytte dette tilbudet for å få en god fordypning i temaet for de folkevalgte. Med vennlig hilsen Halvdan Skard Styreleder May Britt Nordli Direktør Side 16 av 34

17 Krever kontroll med krisepakken Vedlegg 3 Kontrollutvalgene må følge nøye med når kommunene nå skal bruke av krisepakken, mener Aftenpostens journalist og korrupsjonsekspert Anne Hafstad. Av Tone Holmquist, 06. februar 2009 Korrupsjon skjer ofte når det er stort press på hurtige resultater og mye penger går fra kommune til det private, slik som tilfellet vil være med årets krisepakke. I slike situasjoner kommer gjerne kontrollen litt i bakleksa, advarte Hafstad på årets kontrollutvalgskonferanse på Gardermoen. Hovedtemaer på årets konferanse er internkontroll, korrupsjon og eierstyring. Hafstad - som høsten 2005 avslørte omfattende korrupsjon ved vann- og renseanlegget på Nedre Romerike - viste til korrupsjonssaken mot den tidligere eiendomssjef Frank Murud i Oslo kommunes foretak Undervisningsbygg. Han stakk 90 millioner kroner i egen lomme i en tid da Osloskolene var i forfall og mye skulle bygges og repareres fort. Selv om kommunen hadde et godt etisk regelverk, ble ikke disse fulgt i en travel periode. Krisepakken vil pøse penger utover Kommune-Norge. Det er innført hasteprosedyrer ved avgrensede anbudskonkurranser. Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) presenterte krisepakken for kontrollutvalgsmedlemmene på konferansen, og hun la vekt på at kontrollutvalgets arbeid skal motvirke og avdekke uheldige handlinger. - Kontroll og tilsyn er en hjørnestein i demokratiet. Det handler om legitimiteten til fellesskapsløsningene våre, sa hun. En ny utfordring for både kommunestyrer og kontrollutvalg er det økte antallet interkommunale selskap, kommunale foretak og aksjeselskaper. De folkevalgte mister ofte kontrollen med hva som skjer i disse selskapene. Kleppa oppfordret kommunene til å bruke de redskapene som ligger i lover og forskrifter, og ta kontakt med selskapene. Side 17 av 34

18 Vedlegg 4 Brev, Fylkeskommunene Fylkesmennene Deres ref. Vår ref. Dato 08/ EVV Rapportering på vedlikeholdstilskuddet i tiltakspakken Vi viser til St.prp. nr. 37 ( ) og rundskriv H-03/09 om kommunedelen av tiltakspakken og vil i dette brevet utdype kravene til rapportering fra kommunene og fylkeskommunene når det gjelder vedlikeholdstilskuddet. Det vil bli lagt opp til to rapporteringer: en statusrapportering i juni 2009 og en endelig rapportering våren Endelig rapportering våren 2010 Kommunene og fylkeskommunene skal i etterkant av at midlene har blitt brukt gi en samlet rapportering om bruken av tilskuddet. Kommunene rapporterer til fylkesmannen, som så rapporterer videre til departementet. Fylkeskommunene rapporterer tilsvarende opplysninger direkte til departementet. Revisor skal attestere at midlene har blitt brukt i tråd med kriteriene i ovennevnte rundskriv, eventuelt også oppgi hvilket beløp som skal tilbakebetales. Vi ber om at fylkesmannen gir en kort redegjørelse om det eventuelt er kommuner som må tilbakebetale deler av tilskuddet som følge av at tiltak ikke har blitt satt i gang i 2009 (for mindre investeringer er det krav om at prosjektene også må være avsluttet i 2009), og eventuelt hvilket beløp. Fylkeskommunene skal legge ved attestasjonen fra revisor i rapporteringen til departementet. Vi ber også om at fylkesmannen utarbeider en kommunevis oversikt over bruken av vedlikeholdstilskuddet i sitt fylke. Vi ber da om at beløpene oppgis etter kontoklasse (drift/investering) og KOSTRA-funksjon, jf. skissen nedenfor (flere funksjoner enn de oppgitte vil være aktuelle). Beløpene skal oppgis i kroner. Kommune Drift Investering osv osv. Vi ber videre om at det oppgis hvordan vedtatte prosjekter (summen av de fire siste kolonnene) fordeler seg på henholdsvis barnehage, skole, pleie og omsorg, kirke og kultur, samferdsel og andre sektorer (sistnevnte oppgis som en samlepost og trenger ikke splittes ytterligere opp). Også her er det tilstrekkelig med omtrentlige beløp. Side 18 av 34

19 Vi ber som nevnt om status per 1. juni Frist for rapportering tilbake til departementet er 10. juni Vi ber om at skjemaet også sendes departementet elektronisk til Med hilsen Anne Nafstad Lyftingsmo e.f. ekspedisjonssjef Thor Bernstrøm avdelingsdirektør Kopi til: KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) Norges Kommunerevisorforbund Side 19 av 34

20 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Vedlegg 5 Arkivsak: 09/135 STATLIGE TILTAKSMIDLER - DISPONERING Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 153 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/09 Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 09/135 STATLIGE TILTAKSMIDLER - DISPONERING Rådmannens innstilling: Statlige tiltaksmidler, kr ,- (vedlikeholdstilskudd på kr ,- og økning i de frie inntektene med kr ,-) disponeres slik: 1. Kr ,- til oppgradering/rehabilitering av trygdepensjonatene på Mølnhaugen og Hamnahaugen (bl.a. nye ventilasjonsanlegg). Budsjettpost ; Vedlikehold økes med kr ,-. Budsjettpost ; Tilskudd fra staten opprettes med kr ,-. Budsjettpost ; Refusjonsberettiget mva økes med kr ,-. Budsjettpost ; Refusjon mva økes med kr ,-. 2. Kr ,- (inkl mva) til renovering av leiligheter i aldersboligene på Hamnahaugen. Budsjettpost ; Vedlikehold økes med kr ,-. Budsjettpost ; Tilskudd fra staten opprettes med kr ,-. 3. Kr ,- til vedlikehold/oppussing helsesenteret (bl.a. korridor 2. etasje sykehjemmet og utskifting av varmtvannstanker). Budsjettpost ; Vedlikehold økes med kr ,-. Budsjettpost ; Tilskudd fra staten opprettes med kr ,-. Budsjettpost ; Refusjonsberettiget mva økes med kr ,-. Budsjettpost ; Refusjon mva økes med kr ,-. 4. Rådmannen gis fullmakt til kjøp av varer og tjenester i.h.t. Lov og forskrift om offentlige anskaffelser, for gjennomføring av tiltakene i pkt 1-3. Rådmannen gis videre fullmakt til, innenfor totalrammen, omfordeling mellom tiltakene (dersom det skulle bli nødvendig når endelig kostnad er kjent). Side 20 av 34

21 Vedlegg: Rundskriv H-03/09 datert fra Det kongelige kommunal- og regionaldepartement - kommunedelen av tiltakspakken. Saksopplysninger: Stortinget behandlet 13. februar 2009 St.prp. nr 37. ( ) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid og Inst. S. nr. 139 ( ). Angjeldende sak er også benevnt som tiltakspakken eller krisepakken. Stortingets vedtak er i tråd med regjeringens forslag for det som angår kommunesektoren, og innebærer følgende: Bevilging Tiltak: (mill. kr) Engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering Økte rammeoverføringer Økt kompensasjon for merverdiavgift 800 Midlertidig økning i tilskuddet til lærebedrifter 185 Prosjekttilskudd til digital fornying i kommunene 60 Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 156,6 Rentekompensasjonsordningene for skolebygg og svømmeanlegg 30 Rentekompensasjonsordningene for kirkebygg I tillegg er det fattet vedtak om ordninger og tilskudd som ikke er øremerket kommunesektoren, men som kommunene kan søke på: Bevilging Tiltak: (mill. kr) Idrettsanlegg 250 Boligtilskudd til etablering, tilpasninger og utleieboliger 250 Overføring til Energifondet Formålet med tiltakspakken fra staten er å motvirke de negative virkningene av finanskrisen. Det legges til grunn at 6,4 mrd til kommune vil innebære mer til vedlikehold, som vil gi positive sysselsettingsvirkninger. I tillegg antas at styrking av de frie inntektene vil sikre kommunenes drift i 2009, og samtidig også gi rom for økt aktivitet i mange kommuner. Tiltakene som finansieres under ordningen skal komme i tillegg til vedtatte prosjekter i kommunenes budsjetter for Agdenes kommune har fått slik tildeling gjennom tiltakspakken fra staten: Vedlikeholdstilskudd (fordelt etter innbyggertall) kr ,- Frie inntekter (fordelt etter kostnadsnøkkelen) kr ,- Skattekompensasjon (fordelt etter kostnadsnøkkelen) kr ,- kr ,- Vedlikeholdstilskuddet (kr ,-) skal (i.h.t. forutsetningene fra staten) nyttes til tiltak innen vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, herunder bygg (også kirkebygg), anlegg og veier. Side 21 av 34

22 Økningen i kommunenes frie inntekter (for Agdenes kr ,-) er bevilget primært for å bedre sektorens finansielle stilling (midlene kan for så vidt brukes til hva som helst ). Skattekompensasjonen (kr ,-) er ment å dekke påregnelig reduksjon i skatteinntektene i Disse midlene vil bidra til å opprettholde driftsnivået i budsjettåret (er slik sett allerede disponert i budsjettet for 2009). Det vises for øvrig til vedlegget. Vurdering: En gjennomgang av kommunens behov for midler til vedlikeholdstiltak viser et akuttbehov i størrelsesorden 5 mill. kr, - ønskede tiltak som i det alt vesentlige allerede er synliggjort i de siste års budsjettprosesser. Det være seg tiltak for utbedring/renovering av bygg (inkl kirker) og anlegg, asfaltering i kommunale boligfelt, opprusting kommunale veier for øvrig (inkl bruer) osv. osv. Innstillingens punkt 1 og 2, tiltak for vedlikehold/utbedring av trygdepensjonatene og aldersboligene, har vært med og kjempet om plass i budsjettprioriteringene hvert år helt siden 1998, - uten å ha nådd opp. Det er på høy tid at tiltak iverksettes, både utskifting av ventilasjonsanleggene i trygdepensjonatene og renovering av leiligheter i aldersboligene (4 leiligheter á kr ,-). Det er videre et sterkt ønske om å få gjennomført oppussingsarbeider (innstillingens pkt 3) i korridoren i 2 etg. på sykehjemmet (bl.a. maling vegger, beising fenderlist, maling skjermingsbord v/lysarmatur, vinduslister i hovedtrapp), samt utskifting av varmtvannstankene (som er de opprinnelige over 30 år gamle). Den statlige tiltakspakken kommer godt med. Slike midler gir mulighet til å redusere kommunens vedlikeholdsetterslep, og vil gi en positiv sysselsettingseffekt. Side 22 av 34

23 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 14/09 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling: Forslag i møtet: Ingen. Votering: Enstemmig som rådmannens innstilling. Vedtak: Statlige tiltaksmidler, kr ,- (vedlikeholdstilskudd på kr ,- og økning i de frie inntektene med kr ,-) disponeres slik: 1. Kr ,- til oppgradering/rehabilitering av trygdepensjonatene på Mølnhaugen og Hamnahaugen (bl.a. nye ventilasjonsanlegg). Budsjettpost ; Vedlikehold økes med kr ,-. Budsjettpost ; Tilskudd fra staten opprettes med kr ,-. Budsjettpost ; Refusjonsberettiget mva økes med kr ,-. Budsjettpost ; Refusjon mva økes med kr ,-. 2. Kr ,- (inkl mva) til renovering av leiligheter i aldersboligene på Hamnahaugen. Budsjettpost ; Vedlikehold økes med kr ,-. Budsjettpost ; Tilskudd fra staten opprettes med kr ,-. 3. Kr ,- til vedlikehold/oppussing helsesenteret (bl.a. korridor 2. etasje sykehjemmet og utskifting av varmtvannstanker). Budsjettpost ; Vedlikehold økes med kr ,-. Budsjettpost ; Tilskudd fra staten opprettes med kr ,-. Budsjettpost ; Refusjonsberettiget mva økes med kr ,-. Budsjettpost ; Refusjon mva økes med kr ,-. 4. Rådmannen gis fullmakt til kjøp av varer og tjenester i.h.t. Lov og forskrift om offentlige anskaffelser, for gjennomføring av tiltakene i pkt 1-3. Rådmannen gis videre fullmakt til, innenfor totalrammen, omfordeling mellom tiltakene (dersom det skulle bli nødvendig når endelig kostnad er kjent). Sendes: Regnskapsleder, teknisk fagleder OEM Side 23 av 34

24 Sak 19/09 FORVALTNINGSREVISJON REVISJONSÅRET 2009 Saksbehandler: Eva Bekkavik Arkiv: 216 &58 Arkivsaksnr.: 09/574 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/09 Kontrollutvalget Innstilling: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Vedlegg: 1. e-info 30/07 fra NKRF, Tilsyn og kontroll med vertskommunesamarbeid. Utrykte vedlegg: 1. Plan for forvaltningsrevisjon for 2009, vedtatt av Agdenes kommunestyre på møte den 24. juni 2009 i sak 24/2009. Saksopplysninger: Kontrollutvalget og kommunestyret har gjennom utarbeidelsen og vedtak av plan for forvaltningsrevisjon for Agdenes kommune for 2009, lagt premissene for forvaltningsrevisjonsarbeidet for inneværende år. Følgende fokusområder ble prioritert for forvaltningsrevisjon i regnskapsåret 2009: Barne- og familietjenesten Omdømme og omdømmebygging i Agdenes kommune Kostnadseffektivitet innenfor VAR-sektoren Vi gjengir omtalen av prosjektet under 1. kulepunkt fra plan for forvaltningsrevisjon for 2009: Barne- og familietjenesten Barnevern er et tjenesteområde som stiller store krav til kommunen, både i forhold til å yte riktig hjelp til rett tid og ved at enkelttilfeller kan være svært ressurskrevende. I et forvaltningsrevisjonsprosjekt innenfor barnevern vil det være aktuelt å se på tjenestene som ytes i dag og hvordan disse er tilpasset behovet i befolkningen. Videre kan det være aktuelt å se på organisering, styring og driften av kommunens tilbud på området. Agdenes kommune har et budsjett på rundt 180 timer til forvaltningsrevisjon i løpet av revisjonsåret, derfor er det kun aktuelt med ett forvaltningsrevisjonsprosjekt pr. år. Vertskommunesamarbeid innen barnevern Agdenes kommune har inngått et samarbeid med Orkdal kommune og Meldal kommune når det gjelder barnevern, der vertskommunen er Orkdal kommune. Side 24 av 34

25 Sak 19/09 Som det fremgår av vedlagte e-info fra Norges kommunerevisorforbund er det vertskommunens kontrollutvalg som har myndighet til å forestå det løpende tilsyn med de organer som har fått delegert myndighet i vertskommunesaker. I dette tilfellet er det kontrollutvalget i Orkdal kommune, som vertskommune, som har denne myndigheten. Kontrollutvalget i Orkdal kommune skal i sitt møte den 24. september behandle en sak om bestilling av forvaltningsrevisjon. Et av de prioriterte prosjektene i deres plan for forvaltningsrevisjon for 2009 er barnevern. Personressursen (50 % stilling) innen barnevern som ble overført fra Agdenes kommune til Orkdal kommune jobber ikke kun med saker som gjelder Agdenes kommune, derfor vil et prosjekt måtte omfatte driften av barnevernet totalt. Men kanskje det er mulig å si noe om situasjonen for Agdenes før/etter nyordningen. Kontrollutvalgets sekretariat har hatt samtaler med administrasjonen i Orkdal kommune den Sektorleder for Helse og mestring, Jørgen Indergård og barnevernsleder, Ellen Wahlmann, ser klare fordeler i at forvaltningsrevisjon for flere kommuner i barnevernssamarbeidet koordineres. Slik kontrollutvalgets sekretariat ser det, kan Agdenes og Orkdal få en solid rapport, dersom en bruker timeressursene for begge kommunene. Bestilling av forvaltningsrevisjon for revisjonsåret 2009 for Agdenes kommune Det er viktig at kontrollutvalget i Agdenes får informasjon om kontrollutvalget i Orkdal også vil bestille forvaltningsrevisjon innen barnevern i revisjonsåret Kontrollutvalget i Agdenes vil på sitt møte den 28. september få en orientering om utfallet i saken om bestilling i Orkdal kommune. På bakgrunn av denne informasjonen så må kontrollutvalget avgjøre om en forvaltningsrevisjon innen barnevern skal settes i bestilling eller ei. Hvis informasjonen fra kontrollutvalget i Orkdal kommune tilsier at en forvaltningsrevisjon innen barnevern ikke blir satt i bestilling fra deres side for revisjonsåret 2009, så må kontrollutvalget i Agdenes ta en diskusjon på om det er vel anvendt bruk av timer til forvaltningsrevisjon å bestille et prosjekt med fokus på barnevern i inneværende revisjonsår. Kontrollutvalgets sekretariat kan vanskelig se at kommunestyret i Agdenes kan gi eventuelle pålegg til administrasjonen i Orkdal kommune etter en eventuell forvaltningsrevisjon innen barnevern, hvis Orkdal kommune ikke er samstemt med Agdenes kommune om en forvaltningsrevisjon på dette området. Men administrasjonen i Orkdal kommune stiller seg positiv til at Agdenes kommune foretar en forvaltningsrevisjon innen barnevern uten at Orkdal kommune og/eller Meldal kommune deltar. Vurdering: Som nevnt ovenfor så er det vertskommunens kontrollutvalg som har myndighet til å forestå det løpende tilsyn med de organer som har fått delegert myndighet i vertskommunesaker. Når det gjelder barnevern i Agdenes kommune så er det kontrollutvalget i Orkdal kommune, som vertskommune, som har denne myndigheten. For å gi kontrollutvalget i Agdenes bedre beslutningsgrunnlag før de foretar sin endelige bestilling av forvaltningsrevisjon for revisjonsåret 2009, så vil kontrollutvalget på sitt møte den Side 25 av 34