5 Registreringer og verdivurdering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "5 Registreringer og verdivurdering"

Transkript

1 5 Registreringer og verdivurdering 5.1 Geologi Berggrunn Langs rv 4 mellom Grua og Brandbu består fjellgrunnen hovedsakelig av skifer, sandstein og kalkstein. Bergartene er foldet, og løper som rygger og daler med retning omkring øst-vest. Mørkegrå skifer med oppstikkende lag av hardere sandstein og knollekalk dominerer. Nærmest grunnfjellet øst for Jarenvatnet inneholder skiferen karbon og svovelkis (alunskifer). Skjervumsmoen består av gabbro og amfibolitt, mens trekningen videre mot Haug er dominert av syenitt. Skogåsene øst og sør for planområdet består av prekambriske metamorfe bergarter (grunnfjell, gneis), men kun en mindre del av disse strekker seg inn i nedbørfeltet til Vigga. Svakhetssoner Dalføret med Vigga ligger i en stor svakhetssone med retning nord-nordvest. Øst for denne er det også et par mindre soner med mer nordlig retning /H-5/, /H-6/. Fra midten av Jarenvatnet løper en svakhetssone mot sørøst /H-5/, /H-6/. De sedimentære bergartene i vest har en rekke forkastninger med hovedretning østvest /H-3/ Løsmasser Planområdet dekkes av kvartærgeologiske kart i målestokk 1: og 1: med beskrivelse /H-2/,/H-1/. På slutten av siste istid var Viggadalen fylt av en bresjø med avløp mot sør. Området langs Vigga består av flere avsetningsbassenger som hovedsakelig består av lag med silt, leire og organisk materiale over morene. I sørendene av bassengene finnes også sandige og grusige masser. Bassengene er skilt fra hverandre med terskler av fjell, morene og breelvavsetninger /A-2/. Marin grense i området ligger ca. på kote 190 /H-2/. Jarenvatnet ligger ca. på kote 201, slik at hele planområdet ligger over marin grense. Utenom bassengene er det tykke moreneavsetninger og områder med fjell i dagen. Morenematerialet vest for Vigga består hovedsakelig av lokale bergarter og har til dels stor mektighet. Morenedekket over grunnfjellsområdene er tynt og usammenhengende /H-2/. De glasifluviale (breelv) avsetningene i Viggadalføret er beskjedne og består vanligvis av små eskere med dårlig sortert materiale. Glasilakustrine og lakustrine avsetninger (bresjø- og innsjøavsetninger) dominerer langs Vigga. Slike avsetninger ligger som regel også under myrområdene langs Vigga. Mellom Sandberg og Volla er det opptil 14 m tykk elveavsetning over morene. Avsetningen er siltig med en del torv. Midt på strekningen er det målt torvtykkelse på over 14 m ved Vigga. På Volla danner en glasifluvial avsetning en terskel. Det ble tidligere tatt ut sand her, men området er i dag bebygd med et stort næringsbygg. Mellom Volla og Holmen er det registrert opptil 9 m tykke siltige elve- og innsjøavsetninger. På Holmen bryter en mindre sandavsetning bassenget. Mellom Holmen og Kvernbakken er det en elveavsetning med varierende bredde. Avsetningen er preget av opp til 2 m torv over 3-4 m bløte, siltige masser. På Kvernbakken er det en terskel av fjell. Mellom Kvernbakken og Gran sentrum er det en elveavsetning, som preges av myr siste halvdelen nordover mot Jarenvatnet. Gran sentrum og strekningen videre til Jaren er preget av et sammenhengende morenedek- 30

2 Registreringer og verdivurdering Figur 5-1: Sandavsetningen på Holmen er brukt til vegbygging og lignende lokalt. Massene er så finkornet at de er egnet for bygging av reir for sandsvaler, og mindre egent til vegbygging. ning med stedvis stor mektighet, bre brutt av noe grunnere forhold på ryggen mellom Nordtangen og Skjervum. Geotekniske forhold I grove trekk dekker foreliggende grunnboringer traseer inntil Vigga og dagens veg. Tettheten av boringer varierer, men anses tilstrekkelig på dette plannivået. Grunnboringer viser gjennomgående stort innslag av bløte masser, torv og silt over morene i de foran omtalte bassengene. De bløte massene og torven har gjennomgående tykkelser 2 9 meter. En 500 m lang strekning langs Vigga sør for Lunner sentrum, mellom Ødegården og Nerenga, har torvtykkelser på over 10 meter /A-2/. 5.2 Grus-, pukk- og mineralforekomster Norges geologiske undersøkelser har et landsomfattende register hvor alle sand- og grusforekomster og pukkverk er registrert /H- 7/. Bergartene i Gran og Lunner er undersøkt spesielt med tanke på pukkproduksjon /H-7/. Generelt er de sedimentære bergartene vest for Vigga dårlig egnet til pukkproduksjon, mens gneisbergartene i øst er middels god tegnet. Steinmasser fra planlagte linjer vil generelt kunne brukes som underbygning for ny veg. Steinmasser som skal brukes i forsterkningslaget må undersøkes spesielt. Trolig vil man kunne bruke alle steinmasser innen anlegget. Massene fra tunnelen på rv 35 som for tiden drives fra Grualia, knuses og brukes i vegbyggingen. Det er ingen kjente mineralforekomster av økonomisk betydning i området. 31

3 Figur 5-2: Temakart berggrunn 32

4 Registreringer og verdivurdering Figur 5-3: Temakart kvartærgeologi (løsmasser) 33

5 Lunner kommune I Gruaområdet er det nedlagte gruver både øst og vest for dalen. Ingen av disse er i drift. Ressursene vil ikke bli berørt av tiltaket. Kun sinkgruven 2 km øst for Grua ligger i nedbørfeltet til Vigga. Lunner pukkverk tar ut kalkstein ved Oppen langs fv 13 sør for Roa. Kalksteinen har lav sprøhet og er egnet til bærelag og betongtilslag. Hadeland pukkverk ligger på Stryken sør i kommunen. Rombeporfyren her er egnet til alle typer vegformål /H-7/. Gran kommune Statens vegvesen tar ut stein fra Buhammaren på høydedraget over mot Jevnaker En lokalitet langs rv 4 mellom Brandbu og Lygna er undersøkt /H-7/. Gneisgranitten her ble klassifisert som egnet til bærelag, men ikke til asfaltproduksjon. 5.3 Grunnvann Generelt Under et visst nivå i grunnen er alle sprekker og hulrom fylt med grunnvann. Grunnvann fornyes ved at vann trenger ned fra overflaten ved nedbør eller ved nedtrengning fra vann og vassdrag. Grunnvann i løsmasser I løsavsetninger lagres og transporteres vannet i porene mellom kornene i avsetningene. Særlig stor lagring og gjennomstrømning er det i grus og sand. De beste muligheter for større grunnvannsuttak er således knyttet til breelv- og elveavsetninger som står i direkte forbindelse med vann og vassdrag. Her er mulighetene tilstede for å ta ut store grunnvannsmengder fra rørbrønner. Avsetningene langs Vigga er imidlertid gjennomgående så finkornete at mulighetene for større grunnvannsuttak er små /H-5/, /H-6/. derfor nødvendig at en boring krysser vannførende sprekker. Borebrønner i fjell benyttes vanligvis som vannforsyning til enkelthus og mindre boligkonsentrasjoner. Kalksteinene langs rv 4 er relativt gode vanngivere, med vanlige ytelser omkring l liter/time (l/t) i et borehull, mens skifrene oftest gir mindre enn 500 l/t. Grunnvannet i kalksteinene er hardt, mens det i skifrene, spesielt der disse har svart farge, ofte har høyt innhold av jern, mangan og svovel /H-5/, /H-6/. Skifrene og kalksteinene gjennomsettes ofte av yngre gangbergarter med vanlig retning omkring nord-sør. Boring mot ganggrensene er gunstig der de gjennomsetter kalksteinen. Her kan ofte ytelser mellom og l/t oppnås i borehull /H-5/, /H-6/. Smeltebergartene øst i planområdet er i hovedsak middels gode vanngivere, med vanlige ytelser mellom 500 og l/t i et /H-5/, /Hborehull. Vannkvaliteten er oftest god 6/. Boring mot større sprekkesoner i gneis, kalkstein og unge smeltebergarter vil kunne gi vesentlig mer vann enn det som er angitt, i heldig fall opp mot l/t /H-5/, /H-6/ Dybde Figur 5-4: De fleste brønnene i planområdet er forholdsvis dype (over 40 m) og gir moderat med vann (under 1500 l/time). Kilde: NGUs brønnregister Grunnvann i fjell I norske bergarter finnes vannet nesten utelukkende i sprekker. Vannet lagres og beveger seg i sprekkene. For å finne vann er det 34

6 Registreringer og verdivurdering Figur 5-5: Oversiktskart over brønner, strekning A 35

7 Figur 5-6: Oversiktskart over brønner, strekning B 36

8 Registreringer og verdivurdering Brønner Tettstedene i Lunner og Gran kommune forsynes fra det interkommunale vannverket som benytter Grøa som vannkilde (øst for Viggas nedbørfelt på høyde med Lunner). De fleste gårdsbruk har egen brønn. Mellom Volla og Vøien tar all bebyggelse sitt drikkevann fra private brønner. Det digitale brønnregister som forvaltes av Norges geologiske undersøkelser, er rimelig oppdatert på antall brønner i Gran og Lunner. Egenskapene som er registrert for hver brønn varierer. De fleste brønnene er stedfestet med koordinater og med opplysninger om kapasitet fra boretidspunktet. En oversikt over brønner i influensområdet er gitt på kartet i Figur 5-5 og Figur 5-6 med tilhørende tabell i vedlegg 1. Vannkvalitet, borebrønner i fjell Grunnvannets kjemiske sammensetning påvirkes av: naturlige stoffer og forurensninger i nedbør (for eksempel CO 2, SO 2, NO x, NaCl) tilførsel av forurensninger fra overflaten (for eksempel jordbruk, kloakkledninger, trafikk, utslipp, uhell) inntrenging av nytt eller fossilt sjøvann, utvasking av marine salter fra marin leire prosesser i jordsmonnet (en del forurensninger som nitrat brukes av planter, mens andre stoffer som humus dannes) mer eller mindre løselige mineraler og salter i jordsmonn og berggrunn, H 2 CO 3 og humussyrer fremmer denne utløsningen. Ved henvendelse til næringsmiddelkontrollen for Hadeland fikk vi opplyst at det foreligger få og usystematiske prøver fra brønner i planområdet. Prøvene er fra privat brønner og resultatene er ikke tilgjengelige uten hver enkelt eieres tillatelse. Vurderingene av vannkvalitet bygger derfor på generell kunnskap om området Sårbarhet i anleggsfasen Tilsvarende forurensninger som kan nå overflateresipienter, kan også nå grunnvannsforekomster. Det henvises til omtalen av dette i kapittel Forurensning av grunnvann Løsmasser har filteregenskaper som gjør at partikler holdes tilbake. Løste forbindelser kan også felles ut på grunn av ulike kjemiske reaksjoner. En del forurensninger vil kunne holdes tilbake ved adhesjon til andre partikler i grunnen. Noen forurensningstyper er tungt nedbrytbare og kan akkumuleres i grunnen. Andre kan brytes ned til enklere forbindelser som utnyttes biologisk av bakterier og planter. Ulike jordsmonn har svært ulike egenskaper. Tykke leirlag beskytter grunnvannet godt både gjennom lav permeabilitet og bindingsevne, mens tynt og usammenhengende morenedekke gir en mer tilfeldig beskyttelse. Gjennom åpne sprekkesystemer i fjell kan vannløste forurensninger nå langt på relativt kort tid. Det er mange grunnvannsbrønner i området og man må være oppmerksom på denne problemstillingen. Endringer i grunnvannsnivå Fare for endringer av grunnvannsnivå ved vegbygging oppstår særlig ved tunnelarbeider og langs høye skjæringer. Større lekkasjer kan føre til betydelig grunnvannssenkning relativt langt til siden for en tunnel, jf. Lutvann og Gardermobanen. Senket grunnvannstand kan gi: endringer i vegetasjon, uttørring drenering av myrer og vann setninger på bygg og konstruksjoner endret kapasitet og kvalitet på brønner Endringene kan vise seg umiddelbart eller først flere år etter at anlegget er avsluttet. Årstidsvariasjoner Årstidsvariasjonene i planområdet fører til at man bør unngå tiltak i eller svært nær vassdrag i snøsmeltingen og senhøstes. Hensyn til fisk tilsier at man på visse strekninger bør unngå tiltak med risiko for høy partikkelavrenning i perioden oktober mai. 37

9 Figur 5-7. Inndeling i delnedbørfelt 38

10 Registreringer og verdivurdering Tabell 5-1: Arealoversikt i nedbørfeltet (oppgitt i dekar) Dyrket mark Skog Myr Vann Annet (bebyggelse, hager, veger m.m.) Nebørfelt Jaren vannmerke (vm 439) Utløp Jarenvatnet Innløp Jarenvatnet Hvalskvern Kommunegrensen, nord Roa Oppstrøms kryss tunnel rv Sum Sum Sårbarhet i driftsfasen Tilsvarende forurensninger som kan nå overflateresipienter kan også nå grunnvannsforekomster. Det henvises til omtalen av dette i kapittel Overflatevann Alle alternativer ligger i sin helhet i Viggas nedbørfelt. Vigga renner igjen ut Randsfjorden og er en del av Drammensvassdraget. Utløpet i Randsfjorden ligger 135 moh., Jarenvatnet 201 moh. og parsellstart ved Roa ca. 240 moh. Hvalebykampen, 4 km øst for Jarenvatnet, er nedbørfeltets høyeste punkt med 771 moh Hydrologiske forhold Viggas nedbørfelt består av den dyrkede dalen langs Vigga omgitt av åser i vest, sør og øst. I vest er åsene til en stor grad oppdyrket, mens de i sør og nord består av skog. Tabell 5-1 viser hvordan nedbørfeltene er sammensatt. Arealene er beregnet med utgangspunkt i de digitale kartdataene ved en såkalt "overlayanalyse". Feltet har en lengde på 23 km fra Grua til utløpet i Randsfjorden (25,5 km målt langs vannstrengen). Fra Grua til utløpet i Jarenvatnet er lengden ca. 14 km. Nedbørfelt er konstruert på digitalt kartverk. Vigga har et nedbørfelt på 181 km 2 oppstrøms utløpet i Randsfjorden i Røykenvika. Lengden av vassdraget er 25,5 km. Oppstrøms vannmerket har Vigga et nedbørfelt på 114 km 2. Oppstrøms innløpet i Jarenvatnet er feltet på 84 km 2, mens feltet oppstrøms kommunegrensen er på 52 km 2. I den grad jordbruksarealer er drenert og mindre bekker lukket, antas dette å bidra lite til å endre flomavrenningen. Drenering reduserer konsentrasjonstiden i vassdraget generelt og tenderer således til å øke flomtopper, mens mindre bruk av sluk og mer naturlig infiltrasjon og drenering av markvann forsinker avrenningen. Flom Størrelsen på flommer er av interesse for å vurdere gjennomløp under bruer og i kulverter, og minimumshøyde på vegbane i utsatte områder. Området ligger i en regnskygge bak åsene mot Randsfjorden med et forholdsvis lavt spesifikt avløp på mellom 10 og 16 l/s*km 2. Avløpet er relativt godt kjent da det har vært vannmerker i drift i vassdraget i lang tid. NVE har beregnet flommen i Vigga. I beregningene er det tatt utgangspunkt i målestasjonene Jaren og Jaren ndf Jaren var plassert i Jarenvatnet med vannstandsmålinger i vannet og avløpsmålinger i elva ved utløpet, og har observasjoner i perioden Nedbørfeltet er 105 km 2. I 1952 ble målestasjonen flyttet til ca. 2 km nedstrøms utløpet av Jarenvatnet og kalt Jaren ndf., og observasjoner av vannstand og vannføring i elva finnes i perioden Nedbørfeltet er 112 km Jaren og Jaren ndf. er i NVEs database sammenkoblet til en lengre vannføringsserie for perioden De største flommene i Viggavassdraget oppstår vanligvis om våren i forbindelse med 39

11 snøsmelting. Det forekommer også høstflommer i september, oktober og november ved store nedbørmengder. Største observerte vannføring i Vigga nedstrøms Jarenvatnet i løpet av perioden var i november 1961 med en døgnmiddelvannføring på 25,6 m 3 /s ved målestasjon Jaren ndf. Nest største og tredje største flom var vårflommer i mai 1966 og 1931 på henholdsvis 21,1 og 20,6 m 3 /s. I forbindelse med planleggingen av ny rv 4 er det flomverdier i innløpet til Jarenvatnet som er av interesse. I og med at flommer vil dempes i Jarenvatnet kan det dermed ikke utføres flomfrekvensanalyse direkte på observerte avløpsdata i Vigga nedstrøms Jarenvatnet. Et ROUTING-program er derfor benyttet for å beregne en tilløpsserie, der avløpsdataene er korrigert for volumendringer i Jarenvatnet. Tilløpsserien beskriver avløpsforholdene slik de ville ha vært uten Jarenvatnet i vassdraget. Denne serien antas å være representativ for Vigga i innløpet til Jarenvatnet. Beregning av en tilløpsserie krever at det finnes vannstandsdata i sjøen, og for Jarenvatnet er dette tilfellet kun i perioden 1924 til 1952 da målestasjonen Jaren var i drift. Frekvensanalyse er utført på årsflommer og døgnmiddelverdier for beregnet tilløpsserie som antas å gjelde i innløpet til Jarenvatnet. Siden denne serien kun har data fram til 1952 er det gjort en sammenligning med frekvensanalyse for sammenkoblet vannføringsserie (som beskrevet over). Frekvensanalyse for denne serien er beregnet for perioden (tilsvarende som for tilløpsserien) og for hele perioden Middelflom er lik i disse periodene, mens 10-årsflom, 50- årsflom og 100-års flom øker med henholdsvis 4 %, 8 % og 9 % når hele perioden tas i betraktning. Flomverdiene beregnet for tilløpsserien i perioden antas å ha økt tilsvarende. På bakgrunn av dette er middelflom ved innløpet til Jarenvatnet beregnet til 11,8 m 3 /s, 10-årsflom til 19 m 3 /s, 50-årsflom til 25 m 3 /s og 100-årsflom til 28 m 3 /s (døgnmiddelvannføring). Disse flomverdiene representerer døgnmidler. Kulminasjonsvannføringen kan være adskillig større enn døgnmiddelvannføringen. Dette er spesielt karakteristisk for små vassdrag med rask flomstigning og raske flomforløp som ofte er tilfellet i Viggavassdraget. Kulminasjonsvannføringen i Viggavassdraget for de ulike gjentaksintervallene er imidlertid vanskelig å estimere nøyaktig, fordi det ikke finnes observasjoner av vannføringen med finere tidsoppløsning enn døgnmiddelverdier. Et forholdstall mellom kulminasjonsvannføringen og døgnmiddelvannføringen i vassdraget kan estimeres vha. et etablert formelverk, som uttrykker en sammenheng mellom dette forholdet og feltkarakteristika (nedbørfeltets areal og effektiv sjøprosent). Forholdet mellom kulminasjonsvannføringen og døgnmiddelvannføringen er på bakgrunn av dette estimert til 1,4. Kulminasjonsvannføringen ved innløpet til Jarenvatnet er da beregnet til 16,5 m 3 /s (middelflom), 10-årsflom til 27 m 3 /s, 50- årsflom til 35 m 3 /s og 100-årsflom til 39 m 3 /s. På strekningen mellom innløpet til Jarenvatnet og kommunegrensen mellom Gran og Lunner er det ingen større tilløp til Vigga. Det antas at den spesifikke avrenningen ikke endres vesentlig på strekningen, og det er foretatt en direkte skalering av de beregnede flomtallene ved innløpet til Jarenvatnet med en faktor som tilsvarer forskjell i nedbørfeltets areal mellom de to punktene. Nedbørfeltenes areal er hentet fra rapporten Vannbruksplan for Viggavassdraget (juli 1984). Middelflom ved kommunegrensen er da beregnet til 7,2 m 3 /s, 10-årsflom til 11 m 3 /s, 50-årsflom til 15 m 3 /s og 100-årsflom til 17 m 3 /s (døgnmiddelvannføring). Ved beregning av kulminasjonsvannføring (maksimal vannføring, der vannstanden begynner å synke igjen) er samme forholdstall mellom kulminasjonsvannføring og døgnmiddelvannføring som ved innløpet til Jarenvatnet benyttet. Kulminasjonsvannføring ved kommunegrensen er dermed beregnet til 10,1 m3/s (middelflom), 10-årsflom til 15 m 3 /s, 50- årsflom til 21 m 3 /s og 100-årsflom til 24 m 3 /s. Etter 1975/1976 har det foregått vannuttak til irrigasjon fra Viggavassdraget, både fra Jarenvatnet og fra Vigga oppstrøms Jarenvatnet /D-2/. Dette har antagelig påvirket vannføringsobservasjonene ved målestasjonen ved at vannføringen er redusert (tilsvarende vannuttaket) i forhold til naturlig avløp. Det er ikke tatt hensyn til dette i beregningene da det antas at vannuttaket er neglisjerbart i en flomsituasjon. 40

12 Registreringer og verdivurdering Omregnet til spesifikt avløp blir avrenningen rundt regnet 200 l/s/km 2 for middelflommen, 300 l/s/km 2 for 10-årsflommen, 400 l/s/km 2 for 50-årsflommen og 460 l/s/km 2 for 100- årsflommen. Ut fra brukerinteressene i området er lavvannføringen særlig interessant. Ønsket om å opprettholde en god vannkvalitet lar seg vanskelig kombinere med uttak av vann til jordbruksvanning i lavvannsperioder. Lavvannføring I forbindelse med utarbeidelsen av vannbruksplanen i 1984 ble minstevannføringen beregnet av NVE /D-2/ Brukerinteresser Det er knyttet flere brukerinteresser til Vigga med ikke ubetydelige konflikter. Dette er noe av bakgrunnen for at det er laget vannbruksplan for vassdraget /D-2/. De viktigste interessene er jordbruksvanning, resipientinteresser, senkning for jordbruk, friluftsliv og naturvern. Hovedtrekk omtales kort i det følgende. Jordbruksvanning Figur 5-8: Karakteristiske vannføringsdata ved innløp i Jarenvatnet, periode /D- 2/ Beregningen viser at lavvannføringen (vannføringen som overskrides i 90 % av observasjonsårene) så langt nede i vassdraget som ved innløpet til Jarenvatnet, er ned mot 10 l/s i slutten av august, mens minste registrerte verdi er enda lavere Roa (17 km2) kommunegrensen (50 km2) Innløp Jarenvannet (83 km2) Vannmerket (112 km2) Uttak av vann fra Vigga til vanning av grønnsaker, poteter og korn er en betydelig brukerinteresse. Kapasiteten til anleggene er større en vannføringen i Vigga i tørre perioder. Det er særlig august som er kritisk da vannføringen er lavest i denne perioden. Mellom Roa og Jaren er kapasiteten på anleggene ca. 150 l/s /D-2/. Figur 5-10 viser situasjonen for nærmere 20 år siden. I følge landbrukskontoret har det skjedd små endringer oppstrøms Jarenvatnet siden den gang selv om planene har vært mange /J-1/. I Jarenvatnet har uttaket økt og reguleringen er endret. Flere gårdsbruk har rettigheter til å ta ut vann som de ikke har benyttet /J-2/. Lavvannføring Lavvannføring Beregnet lavvannføring Figur 5-9: Lavvannføringer i Vigga mellom Roa og Jarenvatnet /D-2/ 41

13 Figur 5-10: Eksisterende jordbruksvanningsanlegg i Viggas nedbørfelt oppstrøms Jarenvatnet i Pilstørrelsen indikerer hvor store arealer som skal betjenes (daa) /D-2/ 42

14 Registreringer og verdivurdering Inngrep For å bedre arronderingen av jorder, redusere flomproblemer og drenere marken, er det på lengre strekninger av Vigga gjennomført senknings- og utrettingstiltak. Figur 5-12 viser situasjonen slik den var i 1984 /D-2/. Det er lite endringer siden den gang oppstrøms Jarenvatnet /J-1/. Figur 5-11: Mellom Roa og Volla er Vigga senket og rettet ut for å bedre forholdene for jordbruket Resipientinteresser Vigga er resipient både for utslipp fra kloakkrenseanlegg, overløp på avløpsnettet, kloakkutslipp fra spredt bebyggelse og avrenning fra landbruk. De samlede utslippene overstiger fortsatt elvas resipientkapasitet selv om mye er gjort de siste tiårene for å redusere utslippet av kommunalt avløpsvann. Det er redegjort nærmere for dette i påfølgende kapittel om vannkvalitet. Friluftsliv og naturvern Vigga er fiskeførende og et grøntdrag i bunn av Viggadalen. Randvegetasjonen vokser for det meste helt ut i elva. Bredden overstiger sjelden 5 10 m mot dyrket mark. Det er vanskelig å ferdes langs elva uten å komme i konflikt med dyrket mark. Bruken av vassdraget til friluftsliv og fiske er derfor begrenset. Som spredningskorridor og biotop er imidlertid elva og randvegetasjonen verdifull, se delrapporten om naturmiljø. Energiproduksjon Det var tidligere flere møller i Vigga oppstrøms Jarenvatnet, men energiproduksjon er i dag ingen brukerinteresse i vassdraget. Til det er vannføringen for varierende, fallet for lite og reguleringsmulighetene fraværende. Figur 5-12: Relativt store deler av Vigga er rettet ut og/eller senket /D-2/ 43

15 5.4.3 Overvannshåndtering Konvensjonelt drenssystem er forutsatt, dvs. lukket drenering og sandfang. Det er ikke utarbeidet drensplaner på dette plannivået. Avløp fra tunneler er forutsatt å passere både en oljeavskiller som tar de lette fraksjonene og sandfang som tar partikler. Hvis tunnelvaskevann skal behandles lokalt, forutsettes det at dette minst passerer olje- og fettavskiller samt sandfang eller overvannsbasseng. Det forutsettes at utslipp av vaskevann ikke skjer i lavvannsperioder. Det vil si at rutinemessig vask bør utføres om høsten og våren. Det er ikke forutsatt at all avrenning fra vegbanen skal samles opp og ledes via egne rensedammer Vannkvalitet I forbindelse med Vannbruksplanen for Vigga ble det tatt en rekke vannprøver. Tabell 5-2 oppsummerer resultatene. Prøvetakingsstasjonen på Grua ligger helt øverst i vassdraget og nedbørfeltet på ca. 2 km 2 består av skog uten bebyggelse (bortsett fra en hytte). Det er en nedlagt sinkgruve i feltet som antas å være uten forurensningsmessig betydning. Stasjonen er altså ikke typisk for nedbørfeltet lenger nedstrøms der innslaget av dyrket mark og bebyggelse er betydelig. Stasjonen ved innløpet til Jarenvatnet antas å være representativ for strekningen mellom Roa og Jaren. For noen parametere bærer den dog preg av at den ligger nedstrøms utslippet fra renseanlegget på Volla (Lunner). Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har kartlagt forurensingssituasjonen ut fra en feltobservasjon av høyere vegetasjon, begroingsorganismer og bunndyr /H-4/. Situasjonen i 1994 ble sammenlignet med til registreringer fra Registreringene viste at situasjonen var blitt bedre i vassdraget i perioden, men at det fortsatt er forurensningsproblemer. Disse forsterkes ved uttak av vann til jordvanning i lavvannsperioder. I forbindelse med planleggingen av rv 35, ble det tatt to prøveserier i Vigga nær tunnelinnslaget i mai og juli 2000 /A-3/. Tabell 5-2: Variasjonsområde for vannkvalitet i Vigga, i forhold til SFTs tilstandsklasser for vannkvalitet i ferskvann for de parametere der disse er definert. Dataene er basert på 9 månedlige stikkprøver i perioden april desember 1994 /C-1/ Grua Innløp Jarenvatnet Tilstandsklasser SFT Parameter Enhet Minimum Median Middel Maksimal Minimum Median Middel Maksimal God Mindre god Nokså dårlig Dårlig Meget dårlig ph 6,5 7,0 7,0 7,5 7,2 7,5 7,5 7,7 >6,7 6,0 6,7 5,3 6,0 4,7 5,3 <4,7 Ledningsevne ms/m Turbiditet 2) FTU 0,1 0,3 0,2 0,5 0,5 0,9 2,1 12,0 <0,5 0, >5 Fargetall mg Pt/l < >80 Totalt organisk 1,4 5,4 4,8 6,9 3,0 3,9 3,9 5,0 mg C/l karbon (TOC) <2,5 2,5 3,5 3,5 6,5 6,5 15 >15 Total-nitorgen 3) ug N/l < >800 Total-fosfor ug P/l < >50 Termostabile koliforme bakterier 4) pr. 100 ml ) < >1000 Fekale streptokokker 0 0 1) ) 90 % fraktil 2) høye verdier skyldes trolig erosjon fra landbruket 3) høye verdier tyder på betydelig avrenning fra landbruket 4) høye verdier tyder på fersk kloakkforurensning 5) høye verdier viser eldre kloakkforurensning eller tilførsler fra husdyr 44

16 Registreringer og verdivurdering Tabell 5-3: Analyseresultater fra vannprøver tatt der rv4 krysser Vigga mellom tunnelen på Roa og Grua og Grualia Parameter Enhet 100 m oppstrøms rv 4 50 m nedstrøms rv 4 Tilstandsklasse SFT ph 7,7 7, ,9 I Ledningsevne ms/m Turbiditet NTU 0,1 0,4 0,2 0,4 I Totalt organisk karbon (TOC) mg C/l 1,5 3,1 1,6 3,0 I II tot N ug N/l II IV tot P ug P/l 1,0 5,4 <1 5,2 I Termostabile pr. 100 koliforme bakterier ml I III Alkalitet mmol/l 0,6 1,0 0,6 1,0 - Nitrat + nitritt ug N/l Ammonium ug N/l Bly ug Pb/l <0,25 <0,25 0,75 <0,25 I Kadmium ug Cd/l <0,03 <0,03 0,09 0,11 I III Kobber ug Cu/l <0,85 <0, I III Sink ug Zn/l III Vannprøvene tatt i Grualia er i samme område som tidligere prøver tatt noe høyere opp i bekken. Det interessante er innholdet av metaller. Dette kan kanskje forklares med at det ligger en nedlagt sinkgruve i feltet. Berggrunnen inneholder altså sink fra naturens side. Sinkmalm inneholder ofte også mindre mengder kadmium og kobber. I følge opplysninger fra Statens vegvesen slippes i dag vaskevann fra tunnelene på Roa direkte til Vigga. Avløpet fra den nye tunnelen mot Gardermoen vil ledes via oljeavskiller og sandfang, men for øvrig gå urenset til Vigga. Det er ikke registrert noen problemer i Vigga som følge av dagens praksis. Avløp av vaskevann vil være et problem i lavvannsperioder, men dagens vaskefrekvens gjør at tunnelene vaskes kun høst og vår. Da er normalt vannføringen så stor at vaskmidlet og avløpsvannet blir så fortynnet at det ikke skaper problemer for livet i Vigga. NIVAs registreringer viser at strekningen fra Roa til Jaren fortsatt er betydelig eutrofiert, selv om forurensingsgraden klassifiseres som moderat. Et unntak er rett nedstrøms utslippet fra renseanlegget på Volla. Her er forurensningen markert. Figur 5-13: Forurensningssituasjonen i Vigga i juli 1984 og 1994 basert på biologisk mangfold /H-4/ Bakteriologiske prøver viser at utslipp fra renseanlegget på Volla gir høye verdier av termostabile koliforme bakterier på hele strekningen ned til Jarenvatnet /H-4/. Dette er som forventet så lenge spesielle tiltak ikke er iverksatt for å redusere bakterieinnholdet ut fra renseanlegget. Figur 5-14: Nedstrøms Volla er det kraftig vekst av alger på bunnen av Vigga. Dette indikerer forurensning. 45

17 Jevnt over kan vannkvaliteten klassifiseres som nokså dårlig til meget dårlig når det gjelder tilførsel av bakterier, næringsstoffer og partikler. Vassdraget har begrenset egnethet til formål som råvannskilde for drikkevannsforsyning, bading og rekreasjon, jordvanning og fiskeoppdrett /C-1/. Andre forurensingskilder Landbruk Landbruk er den viktigste kilden til forurensing av Vigga med partikler (erosjon) og næringsstoffer (avrenning ved regnvær og snøsmelting). Dette er dokumentert i flere /B-3/, /C-1/, /C-2/, /D-2/, /D-3/, /Hutredninger om Vigga 4/. Befolkning Målrettede tiltak på avløpsnettet og gode renseanlegg gir forholdsvis små utslipp av kloakk til Vigga fra de områdene som er offentlig kloakkert. Enkelte overløp kan gi støtutslipp i forbindelse med regnvær. Renseeffekten på renseanleggene er svært god og utlekking fra ledninger betyr trolig lite der ledningene ligger i en viss avstand fra vassdrag og lekkasjen ikke drenerer inn på overvannsledning. Bakteriologisk forurensing stammer i hovedsak fra utslipp fra renseanlegg. Selv om et renseanlegg reduserer bakterieinnholdet med 99,9 % (1000 ganger), vil det fortsatt være over termostabile koliforme bakterier pr. 100 ml i utslippsvannet hvis ikke spesielle tiltak er iverksatt (lang oppholdstid i dam før utslipp, UV-bestråling, sollys eller filtrering). Utslipp fra dårlig fungerende private løsninger i spredt bebygde områder betyr trolig mer i Viggas nedbørfelt enn utslipp fra kommunalt nett. Det foreligger lite data som kan kvantifisere omfanget. Sårbarhet i anleggsfasen Anleggsperioden har generelt langt høyere sannsynlighet for vannforurensning enn driftsperioden. I det følgende omtales følgende forhold som tidvis gir vesentlige konsekvenser: 1. partikkelforurensning som følge av tunneldriving, knusing, fyllinger utgravninger m.m. 2. olje- og kjemikaliespill 3. tilførsel av nitrogenholdige næringssaltforbindelser 4. sur avrenning 5. utslipp fra riggområder. Tunneler og skjæringer kan også føre til endringer i grunnvannstand og grunnvannsstrømmer med påfølgende konsekvenser for vegetasjon, setninger på bygninger, redusert kapasitet på brønner eller endret kapasitet. Partikkelforurensning Partikkelforurensning skjer alltid i større eller mindre grad ved bygging av veger langs vann og vassdrag. Erodert materiale kan påvirke hele eller deler av økosystemet i vannmiljøet. Effektene på vassdrag og innsjøer kan variere sterkt, fra nedslamming med utstrakt fiskedød til tilfeller der effekter knapt kan registreres. Tilslamming av bunnen gir negativ effekt på plantesamfunnene, som igjen gir negative effekter oppover i næringskjeden. Det er i prinsippet snakk om to typer partikler med forskjellig skadepotensial: Nydannede skarpe, flisige, eller nåleformede partikler fra sprengning, tunneldriving og knusing. Disse har vist seg å kunne gi skader ved forholdsvis lave konsentrasjoner på fiskegjeller (<5 mg/l) /I-18/, særlig ved arbeider i bløte bergarter som kleberstein eller grønnstein. Naturlig avrundede partikler som eroderes fra silt- og leirige løsmasser: Tilslamming, uønskede avsetninger og ulemper for ulike brukerinteresser er vanlige konsekvenser. Ved konsentrasjoner under 25 mg/l er det ikke rapportert noen skader /I-18/. Den første problemstillingen er mest vanlig ved tunneldriving, større sprengningsarbeider og avrenning fra fyllinger. Den andre problemstillingen er mest aktuell ved store skråningsutslag i leirterreng i fasen før ny vegetasjon har dannet tilstrekkelig omfattende rotsystemer. Kraftige nedbørtilfeller har flere ganger gitt omfattende erosjon, særlig der anleggsmessige tiltak ikke har vært iverksatt. 46

18 Registreringer og verdivurdering Figur 5-15: Erosjonsrisiko på dyrket mark, søndre del. Kilde NIJOS 47

19 Figur 5-16: Erosjonsrisiko på dyrket mark, nordre del. Kilde: NIJOS 48

20 Registreringer og verdivurdering Olje- og kjemikaliespill Ved anleggsarbeider er det store muligheter for oljespill av forskjellig karakter, f.eks. ved tanking og oljeskift på maskiner, tønner og tanker som går i stykker ved uhell, uhell med hydraulisk utstyr, spill fra borerigger osv. Forurensning av mineralolje er merkbar ved svært små konsentrasjoner. Brukerinteresser som er avhengig av høy vannkvalitet (f.eks. drikkevann, jordbruksvanning) er svært sårbare. Ved moderate konsentrasjoner kan man få skade på biologiske ressurser (f.eks. strandsamfunn, fisk og fugl). Næringssalter Sprengstoff, både slurry, dynamitt og ammoniumnitrat, fører til tilførsler av nitrogenholdige næringssalter i anleggsperioden. Avrenningen ellers kan også inneholde nokså mye partikulær fosfor. Imidlertid er påvirkningsperioden såpass kort at det neppe vil skape eutrofieringsproblemer i form av økt vekst av alger og vegetasjon i de aktuelle vannforekomstene på dette prosjektet. Målt over en lengre periode blir tilførslene små i forhold til den naturlige bakgrunnsavrenningen. Avrenning fra injiseringsarbeider i tunnel For å tette en tunnel mot lekkasjer blir det per i dag injisert med sement i sprekker større enn ca. 0,1 mm. For mindre sprekker blir det brukt ulike kjemiske midler som polyuretan, epoxy og geler som polymiseres ved kontakt med vann (f.eks. akrylamid). Enkelte midler, også sementbaserte, inneholder kombinasjoner av flere typer kjemiske midler. Sementbaserte injeksjonsmidler Avrenning fra arbeider med sement og betong kan gi svært høy ph. Særlig tunnelarbeider med injisering av sementprodukter må forventes å gi høy ph i lekkasjevannet før sementen har herdet. I Romeriksporten ble det målt en ph på i dreneringsvannet under injisering. Polyuretanbaserte injeksjonsmidler Polyuretan er lite løselig i vann og har høy bestandighet. Stoffet vurderes i dag ikke å være problematisk med tanke på forurensing av vann og vassdrag. Geler Geler er løselige i vann og kan føre til vesentlig forurensing ved store vannlekkasjer i tunnel kombinert med tilførsler til små bekker. Geler er vanligvis basert på akrylamid eller akrylater. Som en oppfølging av problemene rundt Romeriksporten er det vedtatt en forskrift om midlertidig forbud mot bruk av produkter som inneholder mer enn 1 % akrylamid eller metylolakrylamid. Epoxy Epoxy brukes i dag i mindre grad. Epoxy er basert på tokomponent løsning. Tilførsler til vannmiljø fra herdet masse er ikke noe problem. Under injisering gjelder som for geler at man kan få vesentlig utvasking hvis man prøver å tette store vannlekkasjer direkte. Sur avrenning og utvasking av metaller I områder der bergrunnen inneholder f.eks. sulfidholdige bergarter, vil blottlegging av slike krystaller ved sprengningsarbeider føre til oksidasjon og påfølgende sur avrenning. Det vil ta flere år før situasjonen igjen har stabilisert seg på de blottlagte flatene og man kan da ha fått mer eller mindre langvarige skader på nedstrøms lokaliteter. I planområdet har man skifer med innhold av svovelkis fra Vassenden i Jarenvatnet ved Gran sentrum og opp mot Hvalbykampen. Utslipp fra riggområder Riggområdene tjener flere funksjoner: innkvartering av anleggsarbeidere bespisning, kontor- og hvilebrakker maskinvedlikehold lager Riggområder bør ikke legges nær vannforekomster. Deler av riggområdene hvor det er særlig fare for forurensninger bør utformes med tette flater som ledes til oljeavskiller og sandfang. Dette gjelder bl.a. drivstoffpåfylling, vask og vedlikehold av maskiner og utstyr. Avløp fra brakker må ledes til tett tank eller avløpsnettet i området. Det er lite trolig at man får til vellykkede infiltrasjonsløsninger av kloakk i området. Infiltrasjon av gråvann kan være mulig på egnede lokaliteter. Sårbarhet i driftsfasen I driftsperioden er det tre hovedkilder til forurensning av vann og jord langs veger: 49

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Veivann og forurensning

Veivann og forurensning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler

Detaljer

Avrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010

Avrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010 Avrenning fra veger Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010 Avrenning fra veger Hva renner av vegene? Hvilke mengder? Er avrenningen et problem? Hvilke

Detaljer

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data.

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.082 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Nes kommune Forfatter: Snekkerbakken A.

Detaljer

Grunnvann i Nannestad kommune

Grunnvann i Nannestad kommune Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.

Detaljer

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Rv. 4 Gran grense Jaren 15.5.2012: Søknad til Kliff om fravik fra forurensningsforskiftens

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø

Detaljer

Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk

Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk Forurensning fra sterkt trafikkerte vegtunneler (Roseth og Meland 2006): Festning, Granfoss og Nordby Forurensningsproduksjon (km tunnel/år) 80 000

Detaljer

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Til: Midtre Gauldal kommune v/ Stein Strand Fra: Asplan Viak v/ Bernt Olav Hilmo Kopi: Ståle Fjorden Dato: -4-9 Oppdrag: 523522 Støren vannverk etablering av brønn nr. 3 ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Bakgrunn

Detaljer

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland

Detaljer

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Nedslagsfeltet til Vennevann nord (betrakningspunkt sør for planlagt massedeponi),

Detaljer

Rensing av overvann i byområder

Rensing av overvann i byområder Norsk Vannforening seminar 23. mai 2012 Håndtering av forurensning fra overvann Rensing av overvann i byområder Svein Ole Åstebøl, COWI # 1 Svein Ole Åstebøl, COWI Thorkild Hvitved-Jacobsen, Aalborg Univ.

Detaljer

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam. www.aquateam.

Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam. www.aquateam. Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet Mona Weideborg www..no Forurensningstyper Drensvann fra anleggsaktivitet (spesielt sprengningsaktivitet) kan ha

Detaljer

REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.

REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Deres referanse: 2014/4319-2M-fo REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.

Detaljer

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317 Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1317 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen

Detaljer

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet.

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Sør-Fron kommune Vassdragsovervåkning 2005 Innholdsfortegnelse VASSDRAGSOVERVÅKNING I SØR-FRON KOMMUNE 2005... 2 OVERSIKT OVER HVOR PRØVENE ER TATT UT... 3 KARTLEGGING

Detaljer

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder.

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.097 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Levanger kommune Forfatter: Hilmo B.O.,

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.063 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske

Detaljer

E18 Østfold grense Vinterbro Georessurser og vannressurser

E18 Østfold grense Vinterbro Georessurser og vannressurser E18 Østfold grense Vinterbro Georessurser og vannressurser Verdi- og sårbarhetsanalyse som grunnlag for silingsrapport og forslag til bestelinje Per Kristian Røhr, 1.08.05 Innhold 1 1.1 1. 1.3.1...1....3..4..5..6

Detaljer

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.015 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Ringsaker kommune Forfatter: Rohr-Torp

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.027 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tysfjord kommune Forfatter: Morland G.

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Kommune: Elverum. Elverum kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Kommune: Elverum. Elverum kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.035 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Elverum kommune Forfatter: Rohr-Torp E.

Detaljer

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.003 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Narvik kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

Kommune: Inderøy. Inderøy kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og feltbefaring.

Kommune: Inderøy. Inderøy kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og feltbefaring. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.202 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Inderøy kommune Forfatter: Hilmo B.O.

Detaljer

Mulighet for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningsted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Mulighet for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningsted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.031 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alvdal kommune Forfatter: Rohr-Torp E.

Detaljer

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad

Detaljer

1 Innledning Geologi og grunnvann Viktige forhold ved graving...5

1 Innledning Geologi og grunnvann Viktige forhold ved graving...5 Oppdragsgiver: Sel Kommune Oppdrag: 537122 VA-sanering Otta Sør Dato: 2015-02-25 Skrevet av: Bernt Olav Hilmo Kvalitetskontroll: Rolf Forbord VURDERING AV GRUNNVANN OG GRUNNFORHOLD INNHOLD 1 Innledning...1

Detaljer

RAPPORT. Leka kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Leka kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.095 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Leka kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø

Detaljer

09.02.2009. (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU

09.02.2009. (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU Grunnvannstemperatur i Valldal (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU Disposisjon Bakgrunn Utførte t undersøkelser

Detaljer

Grunnvann. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6. 1) Overvåking av grunnvann

Grunnvann. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6. 1) Overvåking av grunnvann Grunnvann Innholdsfortegnelse 1) Overvåking av grunnvann http://test.miljostatus.no/tema/ferskvann/grunnvann/ Side 1 / 6 Grunnvann Publisert 07.11.2014 av Miljødirektoratet ja Grunnvann har stor økologisk

Detaljer

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann

Detaljer

Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger

Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger Nasjonal vannmiljøkonferanse 16-17 mars 2011 Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Kunnskap Verktøy - Tiltak Avrenning fra veger Kunnskap:

Detaljer

Grunnvann i Bærum kommune

Grunnvann i Bærum kommune Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Grunnvann i Froland kommune

Grunnvann i Froland kommune Grunnvann i Froland kommune NGU Rapport 92.061 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning

Detaljer

Kommune: Rendalen. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Kommune: Rendalen. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.033 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Rendalen kommune Forfatter: Rohr-Torp

Detaljer

Karakterisering av grunnvannsforekomster. Lier kommune i Buskerud. NVE / SFT mai 2007 Knut Robert Robertsen Miljøgeolog

Karakterisering av grunnvannsforekomster. Lier kommune i Buskerud. NVE / SFT mai 2007 Knut Robert Robertsen Miljøgeolog Karakterisering av grunnvannsforekomster Lier kommune i Buskerud NVE / SFT mai 7 Knut Robert Robertsen Miljøgeolog Baseres på følgende kilder: NGU (Grunnvann, berggrunn, løsmasser, utførte oppdrag) Lier

Detaljer

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater

Detaljer

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt

Detaljer

RAPPORT Kongsvik: Mulig

RAPPORT Kongsvik: Mulig Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.028 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tjeldsund kommune Forfatter: Morland G.

Detaljer

Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver

Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver Regioninndeling Region midt Regionvegkontor Distriktskontor Trafikkstasjon EUs vannrammedirektiv Viktige milepæler Karakterisering

Detaljer

Grunnvann i Ås kommune

Grunnvann i Ås kommune Grunnvann i Ås kommune NGU Rapport 92.089 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de

Detaljer

Kommune: Grue. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Kommune: Grue. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Grue kommune Forfatter: Rohr-Torp E. Fylke:

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

RAPPORT. Skien. Skien. Skien kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

RAPPORT. Skien. Skien. Skien kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.077 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Skien kommune Forfatter: Klempe H., Ragnhildstveit

Detaljer

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Grunnvann i Vestby kommune

Grunnvann i Vestby kommune Grunnvann i Vestby kommune NGU Rapport 92.090 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

RAPPORT BEMERK

RAPPORT BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.014 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Dønna kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

NGU Rapport Grunnvann i Kviteseid kommune

NGU Rapport Grunnvann i Kviteseid kommune NGU Rapport 91.083 Grunnvann i Kviteseid kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.083 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Stracon AS Bergen, 23. desember 2015 UTBYGGINGSALTERNATIVER FOR ARNADALSFLATEN TILLEGGSVURDERING AV KONSEKVENSER FOR BIOLOGISK MANGFOLD Rådgivende Biologer AS utarbeidet i 2015 en konsekvensutredning for

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Grunnvann i Etne kommune

Grunnvann i Etne kommune Grunnvann i Etne kommune NGU Rapport 92.120 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Kommune: Øvre Eiker. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Øvre Eiker. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.043 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øvre Eiker kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer

Grunnvann i Grimstad kommune

Grunnvann i Grimstad kommune Grunnvann i Grimstad kommune NGU Rapport 92.062 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Hunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger:

Hunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger: Hunnselva Det 23,5 km lange Hunnselvvassdraget ligger i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Søndre Land og Gran. Hunnselva er det nest største sidevassdraget til Mjøsa, og nedbørfeltet strekker seg fra Lygna

Detaljer

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970 Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 26 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 97 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss

Detaljer

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg Tiltak for bedre vannmiljø ved veg v/ Hilde Sanden Nilsen Ser på: Vannforskriften i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Påvirkninger og effekter av vegdrift Miljøgifter i vegvann Vandringshinder for

Detaljer

Grunnvann i Aurskog-Høland kommune

Grunnvann i Aurskog-Høland kommune Grunnvann i Aurskog-Høland kommune NGU Rapport 92.083 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

RAPPORT BEMERK

RAPPORT BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.041 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Nore og Uvdal kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942

Detaljer

RAPPORT For de prioriterte stedene er det funnet: Atnsjølia mulig Lauvåsen mulig Tjønnrae mulig Fåfengtjønna mulig BEMERK

RAPPORT For de prioriterte stedene er det funnet: Atnsjølia mulig Lauvåsen mulig Tjønnrae mulig Fåfengtjønna mulig BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.011 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Stor-Elvdal kommune Forfatter: Rohr-Torp

Detaljer

Grunnvann i Askøy kommune

Grunnvann i Askøy kommune Grunnvann i Askøy kommune NGU Rapport 92.130 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010. MO-Hålogaland

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010. MO-Hålogaland Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Forfatter(e)/Author(s):

Detaljer

Etter at deponiet er avsluttet vil en få et dominerende høydebrekk som går i nord-sørlig retning. Deler av arealet vil få en brattere utforming.

Etter at deponiet er avsluttet vil en få et dominerende høydebrekk som går i nord-sørlig retning. Deler av arealet vil få en brattere utforming. Estimering av endret avrenning fra deponiområdet på Salte Innledning Det foreligger planer om etablering av et massedeponi på et areal på Salte. Endret arealbruk og endret topografi av området kan medføre

Detaljer

Kommune: Frosta. Det er ikke påvist løsmasseavsetninger egnet til større uttak av grunnvann i kommunen.

Kommune: Frosta. Det er ikke påvist løsmasseavsetninger egnet til større uttak av grunnvann i kommunen. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.109 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Frosta kommune Forfatter: Hilmo B.O.,

Detaljer

Grunnvann i løsmasser på Magerøya i Nordkapp kommune

Grunnvann i løsmasser på Magerøya i Nordkapp kommune Grunnvann i løsmasser på Magerøya i Nordkapp kommune Rolf Forbord og Bernt Olav Hilmo, Asplan Viak Grunnvann i løsmasser på Magerøya i Nordkapp kommune Asplan Viak er er engasjert av Nordkapp kommune for

Detaljer

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Rolf D. Vogt & Egil Gjessing Gruppen for Miljøkjemi, UiO Helge Liltved (NIVA) har i stor grad bidratt med materiale til foredraget

Detaljer

Kommune: Eidskog. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning i de prioriterte områdene Øyungen-Olsrud, Vestmarka og Finnsrud.

Kommune: Eidskog. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning i de prioriterte områdene Øyungen-Olsrud, Vestmarka og Finnsrud. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.013 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Eidskog kommune Forfatter: Rohr-Torp E.

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Sjiktning og vannkvalitet i Kvitebergsvatnet høsten 00 FORFATTERE: Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Stolt Sea Farm AS, ved Endre Jenssen, Welhavensgt. 1/17, Bergen

Detaljer

Tiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr

Tiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr Tiltak i vassdrag Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr. 2012 006 INNHOLD: 1.0 Bakgrunn 2.0 Planlagt tiltak / Gjennomføring 3.0 Vurdering av

Detaljer

PORECA RAPPORT LNR 4934-2005. Forurensningsreduserende effekt av Nygård rense- og fordrøyningsbasseng for vegavrenning,

PORECA RAPPORT LNR 4934-2005. Forurensningsreduserende effekt av Nygård rense- og fordrøyningsbasseng for vegavrenning, RAPPORT LNR 4934-25 PORECA Forurensningsreduserende effekt av Nygård rense- og fordrøyningsbasseng for vegavrenning, samt vegavrenning til Kjeksrudbekkene og Brekkebekken Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.150 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Kongsberg kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Grunnvann i Hurdal kommune

Grunnvann i Hurdal kommune Grunnvann i Hurdal kommune NGU Rapport 92.086 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011 Urbant overvann inneholder

Detaljer

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune NGU Rapport 91.116 Grunnvann i Snillfjord kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.116 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel:

Detaljer

NGU Rapport Grunnvann i Sauherad kommune

NGU Rapport Grunnvann i Sauherad kommune NGU Rapport 91.084 Grunnvann i Sauherad kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.084 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover?

Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? «Forurensningstilførsler fra veg og betydningen av å tømme sandfang» Oddvar Lindholm Kg per

Detaljer