E18 Østfold grense Vinterbro Georessurser og vannressurser

Transkript

1 E18 Østfold grense Vinterbro Georessurser og vannressurser Verdi- og sårbarhetsanalyse som grunnlag for silingsrapport og forslag til bestelinje Per Kristian Røhr, Innhold Georessurser Berggrunn Løsmasser Oppsummering av georessursenes verdi og sårbarhet Vannressurser Grunnvann, brønner og gårdsdammer Overflatevannressurser vannmiljø Hobølvassdraget Hølenvassdraget Årungenvassdraget Gjersjøen Vassdragenes sårbarhet Oppsummering av vannressursenes tilstand, verdi og sårbarhet Bestelinje for ny E18 vurdert i forhold til geo- og vannressurser 8 1

2 1. Georessurser 1.1 Berggrunn Berggrunnen i planområdet består av prekambriske bergarter tilhørende det såkalte Østfoldkomplekset. Kvarts, feltspat og glimmer er typiske mineraler i bergarten. I øst mot grensen til Østfold går dagens E 18 gjennom bånd med amfibolitt. Sør for eksiterende E18 gjennom Ås er det partier med øyegneis, dvs. en bergart hvor større feltspatkorn opptrer som ovale øyne. Bergartene i planområdet er gjennomgående massive. Markerte foldinger og sprekkesoner er vanlig. Bergartene er stedvis godt egnet til pukkproduksjon og sprekkesonene kan være gode grunnvannsgivere. Eksisterende pukkverk på Vinterbro grenser opp til planområdet for ny E18, men berøres ikke av den aktuelle parsellen. For øvrig er det ikke kommersielt uttak av pukk eller andre steinmaterialer innenfor planområdet. I database for grus og pukk, utarbeidet av Norges geologiske undersøkelser (NGU), er det ikke avgrenset aktuelle uttaksområder for pukk i planområdet. Det er ikke avdekket konkrete planer om nyetablering av pukkverk eller annet steinuttak i området. På bakgrunn av markedssituasjonen for pukk og myndighetenes restriktive holdning til åpning av steinbrudd/pukkverk, fastsettes ressursverdien til middels. Tiltaket vil i liten grad hindre fremtidig utnyttelse av steinressursene i området. Derfor fastsettes sårbarheten til liten. 1.. Løsmasser Løsmasseavsetningene i planområdet domineres av marin leire. I enkelte skråninger og høyere liggende partier er det forekomster av såkalte strandsedimenter. Dette er løsmasser som har blitt sortert ved bølgevirksomhet i strandsonen under landehevningen. Strandsedimentene finnes særlig i traseen for S4 gjennom Kroer og i Nordby i Ås. Strandsedimentene består av sand med varierende kornstørrelse og sorteringsgrad. Dette er sand som tradisjonelt er benyttet til lokale formål. Men på grunn av begrenset mektighet og volum, er avsetningene lite egnet til kommersielt uttak. Ingen av traséforslagene vil innebære noen vesentlig innskrenkning av mulighetene for lokal utnyttelse av løsmassene. Det er flere nedlagte massetak innenfor planområdet, men ingen uttak hvor det i dag er kommersiell drift. I database for grus og pukk, utarbeidet av Norges geologiske undersøkelser (NGU), er det ikke avgrenset mulige uttaksområder for løsmasser. Både ressursverdi og sårbarhet for løsmasser fastsettes som liten. Løsmassenes verdi som grunnlag for planteproduksjon utredes under tema landbruk.

3 1.3 Oppsummering av georessursenes verdi og sårbarhet I tabellen nedenfor er verdi og sårbarhet for berggrunns- og løsmasseressurser oppsummert. NGU s databaser og kommunenes registreringer er lagt til grunn for vurderingene. Tabell 1. Ressursverdi og sårbarhet for berggrunn og løsmasser som berøres av traséforslag for ny E18 på strekningen Østfold grense Vinterbro. Georessurs Ressursverdi Sårbarhet Berggrunn Middels Løsmasser. Vannressurser.1 Grunnvann, brønner og gårdsdammer Mulighetene for uttak av grunnvann i de aktuelle bergartene er varierende. Enkelte sprekkesoner kan være velegnet for uttak til lokal vannforsyning. Dype boringer (90 100m) kan gi god og stabil vannkvalitet. Grunnvann i fjell er imidlertid sårbart mht. forurensning fra aktiviteter på overflaten. Derfor vil større grunnvannsuttak kreve omfattende arealbruksbegrensninger i brønnens influensområde. I området for ny E18 foreligger det ikke planer om større fellesanlegg for vannforsyning basert på grunnvann i fjell. I NGU s database for grunnvannsbrønner i fjell er det registrert en stort antall borebrønner. Tilsvarende har Ås og Ski kommuner registrert og kartfestet borebrønner i fjell. Brønnene benyttes i hovedsak til vannforsyning på gårdsbruk og i spredt bebyggelse. Gravde brønner og oppkommer inngår ikke i dette registeret. I NGU s database er det heller ikke registrert brønner i løsmasser. Likevel må det antas at det eksisterer flere gravde brønner i planområdet. Det er imidlertid tvilsomt om mange av dem benyttes til drikkevannsforsyning. Både borebrønner og gravde brønner som ligger i veglinjen for ny E18 går tapt. I forbindelse med sprengningsarbeider kan brønner beliggende opptil 00 m fra ny veg få forringet kvalitet og kapasitet. Det er ingen vesentlige forskjeller på traséforslagene når det gjelder ressursverdi og sårbarhet. Ledningskart for vann og avløp i Ski og Ås viser muligheter for ny vannforsyning som erstatning brønner som går tapt eller blir forringet ved vegbyggingen. I tilfeller hvor boliger/gårdstun ligger i traseen og må rives, vil tap av brønn være uten betydning. Detaljregistrering av brønner bør avventes til endelig vegtrasé er valgt. Da bør det utarbeides plan for erstatningsvann for berørte husstander og gårdsbruk. For den enkelte husstand/gårdsbruk som har basert sin vannforyning på grunnvann, har denne ressursen stor verdi. Likevel er mulighetene for erstatningsvann gode enten 3

4 fra kommunalt nett eller gjennom ny brønnboring. Både ressursverdi og sårbarhet settes til liten. Det er flere gårdsdammer i eller nær traséforslagene. Dammene ble opprinnelig etablert for å sikre vannforsyning og brannvann til gårdsbruk. Senere har dammene også vært kilde for vanning. Gårdsdammene ligger i nær tilknytning til gårdstun. I tilfeller hvor gårdstun går tapt ved bygging av ny E18, er et eventuelt tap av gårdsdam uten betydning i vannforsyningssammenheng. Ressursverdi og sårbarhet for gårdsdammer vurderes til liten. Gårdsdammer som går tapt kan imidlertid være viktige biotoper for truede arter av salamander og sjeldne planter. Verdi og sårbarhet for gårdsdammer mht. plante- og dyreliv avklares under temaet naturmiljø... Overflatevannressurser vannmiljø I Ski og Ås gjennomføres systematisk vannkvalitetskontroll av en rekke bekker. Overvåkingen har som hensikt bl.a. å fremskaffe aktuelle tilstandsdata for å kunne vurdere effekten av tiltak. Vannkvalitetsovervåkingen omfatter analyse av total fosfor, total reaktiv fosfor (biotilgjengelig), fytoplankton og begroingsalger. Resultatene legges til grunn for tilstandsklasse (trofigrad). Tilstandklassene følger en skala fra 1 (meget god) til 5 (svært dårlig)...1 Hobølvassdraget 4

5 Hobølelva har utløp i Vannsjø som er drikkevannskilde for Mosseregionen. Tilstandsbeskrivelse og tiltaksanalyse for elva viser at realistisk målsetning for vannkvalitet er tilstandsklasse 4 i en vannkvalitetsskala fra 1 til 5. Klasse 4 betyr dårlig vannkvalitet. Kråkstadelva er i dag i tilstandsklasse 5, dvs. meget dårlig vannkvalitet. For å oppnå en vannkvalitetforbedring fra 5 til 4 må fosforutslippene reduseres slik at innholdet av total fosfor i elva ikke overstiger 50 µg/l. De siste årene har det vært tiltagende oppblomstring av blågrønnalger i deler av Vannsjø. Det viktigste tiltaket for å motvirke oppblomstring av blågrønnalger er å redusere fosfortilførslene. Det arbeides derfor aktivt for å begrense tilførslene av næringsstoff til Hobølvassdraget. Bergerbekken (med utløp til Hobølelva) Eksisterende E18 følger Bergerbekkens dalføre østover mot Hobøl grense. Bekken har utløp til Hobølelva sør for Elvestadkrysset. Bekken går gjennom jordbrukslandskap og er preget av arealavrenning fra dyrket jord. Kråkstadelva (med utløp til Hobølelva) Samtlige alternativer krysser Kråkstadelva sør for Kråkstad sentrum. Elva er preget av jorderosjon i flomperioder. Det er etablert fangdammer for sedimentasjon av næringsrike jordpartikler. Ski kommune arbeider aktivt med sanering av kloakkutslipp til vassdraget. Tiltakene har betydning for vannkvaliteten lokalt og inngår også i det omfattende tiltaksprogrammet for Vannsjø-Hobølvassdraget. Ski kommune deltar i det såkalte Morsa-prosjektet der kommunene i nedslagsfeltet til Vannsjø samarbeider om forurensningsbegrensende tiltak. Verdivurdering av Hobølvassdraget: Som tilløpselv for drikkevannskilde, har Hobølvassdraget, inkludert Bergerbekken og Kråkstadelva, stor ressursverdi... Hølenvassdraget Kroerbekken/Hølenelva Norligste del av nedslagsfeltet er Glennetjern i Ski kommune. Bekken renner gjennom Kroer i Ås og videre inn i Vestby under navnet Hølenelva. Vassdraget har utløp til sjøen ved Hølen. Bekken har tilstandsklasse 5, dvs. svært dårlig vannkvalitet. Hølenelva benyttes til fritidsfiske. Det er relativt få brukerinteresser til vassdraget, og middels ressursverdi bør være en riktig betegnelse. Det er kun alt S4 som berører Kroerbekken/Hølenvassdraget. Delstrekningen av alt. S4 gjennom Hølenvassdragets nedbørfelt har gode naturgitte forhold for etablering av rensesystemer for veiovervann. I dette nedbørfeltet er det også gode betingelser for selvrensing av overvann i lokale bekker...3 Årungenvassdraget 5

6 Målsetningen for Årungen er å oppnå badevannskvalitet innen 01. Nær halvparten av biotilgjengelig fosfor som tilføres Årungen, kommer fra Bølstadbekken. Redusert partikkelavrenning og redusert tilførsel av biotilgjengelig fosfor er virkemidlene for å nå målet. Østensjøvann Østensjøvannet har to hovedtilløp. Skibekken/Finstadbekken som drenerer jordbruksarealer og som mottar overvann fra Ski sentrum. I perioder går også spillvann fra Ski sentrum i overløp til bekken. Tiltak for å rense overvann og redusere hyppigheten av overløp fra spillvannsnettet er under planlegging. Den andre tilløpsbekken til Østensjøvann er Grytlandsbekken. Denne drenerer i hovedsak jordbruksarealer. I Grytlandsbekken er det etablert fangdammer for tilbakeholdelse av næringsrike sedimenter like oppstrøms utløp til Østensjøvannet. Fangdammene inngår i utprøvingsprosjekt for tiltak mot vannforurensning fra jordbruksarealer. Samtlige traséalternativer vil berøre fangdammene. Østensjøvann har svært dårlig vannkvalitet og fungerer som sedimentasjonsbasseng og biologisk dam for forurensningstilførsler fra Skibekken/Finstadbekken. Også ut fra Østensjøvann er vannkvaliteten svært dårlig, og kvaliteten endres lite i Bølstadbekken ned til Årungen. Bølstadbekken Samtlige alternativer for ny E18 innebærer kryssing av Bølstadbekken. Bølstadbekken er den dominerende tilførselsbekken til Årungen både når det gjelder vannmengder og fosfor. Bekken ligger tilstandsklasse 5, svært dårlig. En fangdam for jordbruksavrenning er under planlegging/bygging i tilknytning til Bølstadbekken ved Sneis. Planlagte tiltak i Ski sentrum (kloakksanering og overvannshåndtering) forventes å gi gradvis bedre vannkvalitet i Østensjøvann og Bølstadbekken. Brukerinteressene til Årungenvassdraget er sportsfiske, bading (forløpig uaktuelt) og jordbruksvanning. Årungenvassdraget vurderes til middels ressursverdi...4 Gjersjøen Gjersjøen er drikkevannskilde for ca personer. Den nordligste delen av ny E18, fra Nygårdskrysset til Vinterbro, inngår i nedbørfeltet til Gjersjøen. Vassflobekken (Nygårdsbekken) fra Nygårdskrysset til Vinterbro. Bekken følger det samme dalføret som eksisterende og ny E18 fra Nygårdskrysset til Vinterbro. Bekken har utløp til Gjersjøen ved Fåleslora. Bekken er i tilstandsklasse 4 (dårlig) like nedstrøms Nygårdskrysset, mens tilstandsklassen like før utløp til Gjersjøen er 5 (svært dårlig). Gjersjøen er drikkevannskilde og brukerinteressene er meget store. Gjersjøen har derfor stor ressursverdi...5. Vassdragenes sårbarhet 6

7 Vassdragene som berøres av ny E18 gjennom Ski og Ås går alle gjennom områder med jordbruk og boliger. Alle bekkene preges av erosjon i bekkeløp, avrenning fra jordbruksarealer og kloakklekkasjer. Resultatet er høyt innhold av næringsstoff og bakterier. Innsjøer i tilknytning til vassdragene er utsatt for oppblomstring av blågrønnalger pga. det høye fosforinnholdet. Algevekst og bakterieinnhold er en trussel mot drikkevannskilder og begrenser innsjøenes egnethet til bading. Overvann fra vei innholder relativt lite næringsstoff og har lavt bakterieinnhold. Veivann bidrar derfor i liten grad til den relativt dårlige tilstanden vassdragene har i dag. Forurensningen i overvann fra vei kalles gjerne trafikkforurensning. Typisk for trafikkforurensning er at stoffene i stor grad er bundet til partikler. Dette gjelder bl.a. tungmetaller og PAH. Veivannet innholder også lave konsentrasjoner av organiske miljøgifter. Økte tilførsler av disse stoffene til vassdrag som benyttes som drikkevannskilde er ikke ønskelig. Hvis det pågående arbeidet med å redusere fosfortilførsler og bakterieutslipp lykkes, ville det være svært uheldig om andre forurensningskomponenter, som f.eks. tungmetaller og miljøgifter fra vegtrafikk, skulle redusere vannforekomstenes bruksegenskaper. I tabellen nedenfor er det foretatt en skjønnsmessig vurdering av vassdragenes sårbarhet. Ved vurderingen er først og fremst bruksinteresser tillagt vekt. To av vassdragene, Hobølvassdraget og Gjersjøen, nyttes til drikkevann for store befolkningskonsentrasjoner og næringsliv. Disse vassdragene er betegnet som sårbare av tre grunner: Vannet som tilføres drikkevannsinnsjøene har allerede i dag dårlig eller svært dårlig kvalitet. Kvalitetsforverring som følge av ny veg vil være en trussel for dagens bruk av vannressursene til drikkevann. Tilførsel av miljøgifter i overvann fra vei kan over tid forringe vannets egnethet som drikkevann. Uhellsutslipp, som f.eks. ved tankbilvelt, kan skape akuttsituasjoner i forhold til bruken av vannressursene til drikkevann. For Årungenvassdraget er målet badevannskvalitet. Avrenning fra ny E18 vil neppe være noe vesentlig hinder for måloppnåelse. Derfor er sårbarheten satt til middels. I Hølenvassdraget er brukerinteressene først og fremst sportsfiske og jordbruksvanning. Overvannsutslipp til Kroerbekken/Hølenvassdraget vil i liten grad forringe aktuelle bruksegenskaper. Vassdraget er derfor betegnet som lite sårbart...6 Oppsummering av vannressursenes tilstand, verdi og sårbarhet I tabellen nedenfor er vassdragenes tilstand, verdi og sårbarhet oppsummert. Ved bygging av ny E18 vil traséforslagene i ulik grad berøre vassdragene både når det gjelder vegens nærhet til vannstreng og lengde på vegstrekning innenfor de respektive nedbørfelt. I senere konsekvensvurdering blir dette belyst nærmere. Tabell. Tilstand, ressursverdi og sårbarhet for vannforekomster som berøres av traséforslag for ny E18 på strekningen Østfold grense - Vinterbro. 7

8 Vannforekomster / vassdrag Tilstand Ressursverdi Sårbarhet Grunnvann og lokale vannkilder Grunnvann Brønner Gårdsdammer God God Ukjent Hobølvassdraget: Bergerbekken Kråkstadelva Hølenvassdraget: Kroerbekken Svært dårlig Middels Årungenvassdraget: Østensjøvann Bølstadbbekken Gjersjøen: Vassflobekken (Nygårdsbekken) Svært dårlig Svært dårlig Svært dårlig Middels Middels Middels 3. Bestelinje for ny E18 vurdert i forhold til geo- og vannressurser Vurdering av bestelinje mht. geo- og vannressurser er basert på følgende kriterier: Traséalternativenes lengde innenfor respektive nedbørfelt. Vassdragenes verdi og sårbarhet. Naturgitte muligheter for etablering av rensetiltak, f.eks. oppsamling av veiovervann og bygging av sedimentasjonsdammer. Momenter På strekningen nord for Holstad/Østensjøvannet er foreliggende traséalternativer relativt likestilt mht. vannmiljø. I sørøst mot Østfold grense vil alt. S1 kreve omlegging av Bergerbekken. Dette er uheldig mht. vannmiljø i Bergerbekken og kan også få negative virkninger for Hobølvassdraget. S4 har gode muligheter for enkle rensetiltak sørøst for Holstad. e deler av denne strekningen går gjennom Hølenvassdragets nedbørfelt, og dette er vurdert som det minst sårbare av vassdragene som kan bli berørt. Identifisering av bestelinje Bestelinja legges slik at kryssing av Kråkstadelvas nedbørfelt blir kortest mulig. Deretter mest mulig vegstrekning gjennom Hølenvassdragets nedbørfelt før kryssing av Grytlandbekken i god avstand fra Østenssjøvann. Linja blir her liggende mellom S4 og S/S3. Nordvest for Holstad svinger bestelinja inn på alternativ N3 og følger denne fram til Nygårdskrysset. 8