Foreningen 2 Foreldre

Transkript

1 Diskuter på Vi skaper trygge familieforhold for barn med to hjem Foreningen 2 Foreldre Medlemsblad nr. 3 - Oktober Årgang 28 Mayday, når logikken brister Side 4 F2F i møte med Solveig Horne Side 10 Ranet av særkullsbarna Side 16 Hva tar domstolen i betraktning? Se side 8

2 Leder Innholdsregister Leder: Gammeldagse sakkyndige Tidligere i høst advarte FOSAP, foreningen for sakkyndige psykologer, mot at barn under tre år skal ha to hjem. F2F mener dette er basert på gammeldagse holdninger om barnas behov for mor og far. Kathrin Koch, leder i FOSAP, uttalte til Aftenposten at fedre må avfinne seg med at de ofte blir den tapende part i samværssaker for de aller minste. Det er ganske pussig, men det synes som om FOSAP har misforstått hva delt bosted er. Som omtalt i min forrige leder er ikke delt bosted nødvendigvis en likedeling av barnets tid med hver av foreldrene. Delt bosted betyr at foreldrene tar større avgjørelser om barnet i fellesskap. Delt bosted betyr kort og godt et likeverdig foreldreskap. Det som er bra med utspillet fra FOSAP, er anerkjennelsen av at delt bosted med 50/50 samværsbrøk kan være en bra løsning for barn over 3 år. Det er F2F enig i. De fleste er også enige om at en likedeling av tid for barn på 1-2 år ofte ikke er heldig, her kan man i stedet lage gode opptrappingsløsninger, i starten korte og hyppige samvær, så videre mot mer likedelte løsninger når barna blir større. F2F mener at hva som er best for et barn må vurderes konkret i hver enkelt sak og ikke slik FOSAP legger opp til, med en slags gjeninnføring av morspresumpsjonen som forsvant ut av norsk lov i I et intervju med Koch i «Dagens Medisin» fremgår det at Koch er bekymret for selve konflikten mellom foreldrene, og hun bruker det som argument mot likeverdig foreldreskap, som dette utsagnet viser: «Selv om Norge er ett av landene som i stor grad praktiserer delte løsninger, er det lite forskning om konsekvenser for de små barna. Man vet at konflikt mellom foreldre er ødeleggende for barn, og konsekvensene er større jo mindre barnet er.» FOSAP sier også i sin brosjyre at mer samvær kan vurderes når foreldrene samarbeider godt, og mindre samvær må vurderes når det er konflikt mellom foreldrene. Her setter FOSAP fingeren på ett av de største paradoksene i det norske «barnelovsystemet» - man ser på konflikten som et faktum, men viser liten interesse for å løse den! Dette åpner for det vi ser i mange Rune Harald Rækken av de foreldretvistene som havner i retten, hvor konflikt blir brukt som et kampmiddel, til stor skade for barna. Professor dr. psychol. Frode Thuen påpekte i boken «Livet som deltidsforeldre» fra 2004 at det holder med en for å lage en konflikt, dersom vedkommende er urimelig nok. En urimelig part som får lov å ture fram uten å bli satt grenser for, er dessverre en gjenganger i mange av de saken om barn som havner i norske rettssaler. Jeg skulle ønske at systemet setter mer krefter inn på kombinasjonen av veiledning og «holde foreldrene i ørene» slik at en kan fremme et bedre foreldresamarbeid og slå ned på dem som motsetter seg å samarbeide. Den mest samarbeidsorienterte av foreldrene bør ha kontrollen - ikke slik som det er i dag hvor den mest konfliktorienterte ofte ender opp med kontrollen og derved i praksis står ganske fritt til å sette den andre forelderen på sidelinjen. Så et par filosofiske spørsmål til slutt: Hvis det er så vanskelig for de minste barna å forholde seg til begge foreldrene når foreldrene ikke bor sammen, hvordan kan man da med god samvittighet sende ettåringer i barnehagen inntil 8-10 timer per dag? Samfunnet har sett det som en av sine store oppgaver å fremme foreldrenes likestilling gjennom reserverte kvoter i fødselspermisjonen (F2F støtter en tredeling som man har på Island, 5 måneder reserver til mor, 5 måneder reservert til far, 2 måneder til fordeling etter eget ønske). Burde ikke samfunnet heller støtte opp om begge foreldrenes likeverd og livslange tilstedeværelse i barnets liv, også om mor og far av ulike grunner skulle bryte sitt samliv? Å ha begge familiegrener tett integrert i barnets liv, er normalt en styrke for barna - og en vinn-vinn situasjon for barn og foreldre. NR Medlemsbladet F2F ÅRGANG 28 UTGIS AV: Foreningen 2 Foreldre ISSN POSTADRESSE: Foreningen 2 Foreldre Postboks Nesoddtangen VEiledning: Mandag-torsdag kl Telefon: Kontakt oss: Kontortid: E-post: post@f2f.no Telefon: Hjemmeside: Redaktør: Ketil Petersen Ansvarlig redaktør: Rune Harald Rækken Redaksjonen: Peter Meidell Layout: Ketil Petersen redaksjon@f2f.no Trykk: United Press, 2014, Latvia. Vil du annonsere i medlemsbladet? Kontakt oss på E-post: redaksjon@f2f.no Annonsørinfo Be om mediaplan. Opphavsrett til signerte artikler beror hos forfatteren. Usigneret artikler står for redaksjonens regning. Tips oss: E-post: redaksjon@f2f Neste nummer: Desember 2014 Leder Side 2 Mayday, når logikken brister Side 4 Ulovlige barnebortføringer Side 6 Hva tar domstolen i betraktning? Side 8 F2F i møte med Solveig Horne Side 10 Farsdiskriminering Side 12 Växelvis boende inte den sämsta lösningen Side 14 Ranet av særkullsbarna Side 16 Helt på kanten Side 20 Kryssord Side 23 F2F svarer på dine spørsmål Side 27 Buskerud: Vakt: Mandag Alle dager: Innhold Ranet av særkullsbarna Side 16 F2F veiledningstelefon Alle hverdager Oslo/Akershus: Vakt: Tirsdag Ulovlige barnebortføringer Side 6 Hordaland: Vakt: Torsdag Rogaland: Vakt Onsdag Leder Foreningen 2 Foreldre 2 F2F medlemsblad nr. 3/2014 F2F medlemsblad nr. 3/2014 3

3 Mayday, når logikken brister Mayday, når logikken brister The black box theory, eller x-boks om du vil.: Mayday, når logikken brister Jeg befant meg i et nokså overfylt basseng en varm feriedag, da et ben fra en ung dykker traff meg midt i hofta. Det kjentes og et lite «au» glapp ut, men ingen skade skjedd. Tekst: Mor som roper i natten Dette «auet», som for øvrig ikke var spesielt høyt, resulterte i at en ung gutt spant rundt i vannet og lurte på om det var han som traff meg. Det var ikke deg, sa jeg, smilte og fortalte at det gikk bare bra. Gutten var så opptatt av om han hadde skadet meg, at jeg faktisk måtte bruke litt tid på å forklare at det ikke var han. Dykkeren, som MÅTTE ha visst at han traff noe annet enn vann, var mange meter unna, uten at han så ut til å bry seg. Dette fikk meg til å tenke på mennesker man har møtt i sitt liv. Har det skjedd en uheldig episode er det en del som svært raskt svarer; «det var ikke min feil». En god del ransaker derimot både hukommelsen, hjerte, logg og mailsystem, og spør gjerne noen andre i tillegg, før de formidler at det ikke var deres feil. Ja noen tar sågar på seg skylden for noe de ikke har gjort, og bebreider seg selv i mange år etterpå uten at det er særlig bedre! I den første gruppen finnes en liten del som virkelig snur alt på hodet. Gjennom en slags primitiv forsvarsmekanisme går de inn for å legge skylda på den andre parten i konflikten, kanskje for å få fokus bort fra egen adferd? Jeg skal ikke gå psykologen i næringen, men når man føler at man konverserer med noen som har ører som en gråstein, så er det kanskje nettopp projeksjon man er utsatt for. Gjennom en slik irrasjonell handling fornektes eller fortrenges egen negativ adferd og plasseres hos den andre parten. Eller kanskje er det et brutalt møte med hersketeknikk man er utsatt for? Noen vil gjerne ha det som de vil, koste hva det koste vil og da gjør det visst ingen ting om det ligger strødd noen sårede sjeler i kjølvannet, ikke engang ens egne barn. Det finnes flere diagnoser på underutviklet empati. Kanskje blir disse eksperter på å kopiere andres adferd, men har ikke helt forståelsen av når den skal brukes. Det er ikke lett for lekfolk å vite, men når man blir «angrepet» med sin egen argumentasjon, eller blir tillagt egenskaper og motiver man ikke kjenner seg igjen i, burde bjellene ringe så høyt at også fagfolk kan høre. For ikke lenge siden skulle jeg hjem fra jobb og syklet bak to unge tøffinger, og jeg forstod at de ikke merket at det var en bil bak dem. Da jeg kjente disse fra før, tutet jeg for at de skulle kjøre inn til siden. På en hyggelig måte gjorde jeg i etterkant den ene oppmerksom på at de neppe hadde sett bilen, og oppfordret de sykle etter hverandre og være litt forsiktig slik at de ikke ble påkjørt en annen gang. At de hadde syklet uvettig ble kontant benektet. Jeg forsøkte meg med et «det var jo derfor jeg tutet, fordi dere tok hele veibanen» (smal vei) og «jeg sier det fordi jeg ikke vil at dere skal bli påkjørt». Hallo, hvem var det jeg trodde jeg var? Jeg måtte jo forstå at de ikke hadde vært uforsiktig, at den som utgjorde en fare, var meg, fordi jeg hadde tutet de kunne jo skvette falle av sykkelen og slå seg... Fra å handle om et barn syklet uforsiktig på veien eller ikke, ble situasjonen avledet til å gjelde om det var rett å tute eller ei Jeg håper tilbakemeldingen falt i god jord, selv om denne tøffingen ikke var så flink til å ta imot selve korrigeringen, vil han forhåpentligvis sykle litt mer forsiktig neste gang. Men det trenger altså ikke være tilfelle. Dette var jo et eksempel fra barneverden, men jeg kjenner dessverre igjen adferden hos voksne eksemplarer også. Avledningsmanøver der fokus på sak blir tilsidesatt for en diskusjon om mailen er for kort eller lang, i stedet for å legge godviljen i å svare på det man faktisk spør om! Et slikt samarbeid kan vel beskrives som sirup og det sier vel litt om hvordan det preger hverdagen. Feil briller gir dårlig syn Det har blitt meg fortalt at det er ganske menneskelig å ha feil, det er farlig å leke Gud og tro at man er så mye bedre enn alle andre. Derfor blir jeg så utrolig skremt når jeg ser enkelte ting som skrives på de ulike forum, ja ikke bare F2F s. For hvordan kan man være så skråsikker på at 50/50 eller en polar fordeling er best, UTEN at man tar i betraktning hvem mor, far og barnet er, tilknytning og hvordan barnet reagerer hvis det eksempelvis får nye halvsøsken eller stesøsken m.m.? Foreldrene kan også ha ulik omsorgskompetanse eller egenskaper man bør kjenne til FØR man konkluderer. Eller hva med flytting er det på grunn av egoisme eller dyp fortvilelse? Samfunnet vårt er langt fra perfekt, og det å være foreldre som ikke bor sammen, er dessverre ikke alltid like lett. Men ved den stigmatiseringen man ser på nett og i sosiale medier har vi kommet inn i en trend der vi alle tror vi er eksperter på andres liv og verdens konflikter. Vi forstår godt at situasjonen er uholdbar på begge sider, men forstår vi selve konflikten? Det er ikke lett for en utenforstående å sette seg inn i samarbeidsproblematikken heller. Men følger man med over tid vil man gjerne se et adferdsmønster. Hvordan avtales samvær, blir ønsker og behov hensyntatt, finnes det ydmykhet og respekt, eller hvordan reagerer en forelder hvis barnet faktisk vil være mer hos den andre? Er man lydhør for at barn kanskje ikke trives i situasjonen? Er det endring i adferd etter at advokater, sakkyndige eller barnevern flytter fokuset over på neste sak? Et ordtak sier at den som vet best hvor skoen klemmer, er den som har den på Aksept av endring Når bruddet er et faktum endres rammebetingelsene i begge parters liv, tryggheten blir rett og slett borte en tid. Hvor ofte hører vi ikke om at en eks er psykopat, eller man ikke kjenner igjen personligheten til den man har levd med? Som oftest går det over i løpet av et års tid men ikke alltid. Av og til varer adferden i mange år, og av og til blir det verre etterhvert som årene går. Den svarte boksen illustrerer at vi ikke vet hvordan den andre har blitt sånn, eller bakgrunnen for den andres handlinger. Men det er alltid en årsak det må være en «input» for å få en «output». I de aller fleste brudd går det bra med både barn, voksne og selve samarbeidet, men i noen tilfeller blir man værende i et vakuum der ting bare vedvarer i usikkerhet og utrygghet. Der samvær og kontakt treneres og gjøres vanskelig, der man ikke blir involvert i barna liv. Bare det å gjentatt tørke tårer og trøste, for så å motivere barnet tilbake den andre, er ille nok fordi den man elsker og skal beskytte, har det vondt. Fra tid til annen møter man foreldre som ikke har sett barna sine på flere år. Jeg har møtt flere, så det kan ikke være så uvanlig. Dette er foreldre, både mødre og fedre, som lever med en utrolig smerte i hjertet som en sykdom man må å leve med, og der få eller ingen instanser ser ut til å kunne hjelpe! Å leve med konstant bekymring for hvordan barna egentlig har det, og bli holdt utenfor barnas liv er som å leve i en voldsrelasjon som offer for psykisk vold. Summen av alle verbale stikk, treg respons, manglende dialog, trenering av kontakt og samvær skaper et smertefullt hverdagsbilde. Som offer kjennes spenningen på kroppen hver dag kanskje både under selve forholdet og tiden etterpå. Det er naivt å tro at ikke barna lider under dette, både direkte fordi det er komplisert å være sammen med og savne den foreldre man ser minst, og indirekte som pårørende fordi den ene foreldens adferd rammer noen man har veldig kjær. Og hvilken garanti har man egentlig for at ikke samme teknikker blir brukt ovenfor barna? Til dere som tegner et bilde av «disse-egoistiske-mødrenesom-aldri-vil-dele-barna», så husk at de fleste mødre ikke er egoistiske, men kjemper på barnas vegne. Men det finnes også de som er mest oppfatt av fasaden, økonomien, hevnen eller kontrollen, men det finnes også fedre med samme selvsentrerte motivasjon. Heldigvis er de aller fleste både fedre og mødre opptatt av barnas beste ved å løse konflikter og årsakene til dem! Av og til kan vi alle såre mennesker rundt oss, men det er en vesentlig forskjell på om man er ubetenksom eller om dette skyldes en bevisst handling. For meg handler det om enten å gjøre noe dumt eller ondskapsfullt, selvsagt under forutsetning av at noen tør å fortelle at slik ikke er akseptabelt eller sender uheldige signal. For hvordan kan man endre adferd hvis ingen pårørende forteller at det man gjør er feil? Alle har vi muligheten til å si unnskyld og å tilgi, men noen fortsetter og da trenger vi noen som ser og kan gjøre! Kanskje trenger «utøveren» egentlig bare hjelp for å takle egne følelser men hvor mye skal denne få ødelegge? Jeg roper et MAYDAY til politikere og regjering (og besteforeldre!), vi trenger et apparat som følger opp barn og foreldre i konfliktfylte forhold over tid med en intensjon om å løse konflikten. Et apparat hvor partene må møte, og ikke bare frivillige tilbud det finnes flere enn tøffingen som ikke lett tar imot velmenende kritikk! Og til sist, hvem er du? Jeg kjenner deg ikke, men vokt deg vel for ikke å være den som kaster den første steinen ved å fordømme det er mest sannsynligvis barnet, som allerede har det tøft fra før, den treffer. 4 F2F medlemsblad nr. 3/2014 F2F medlemsblad nr. 3/2014 5

4 Ulovlige barnebortføringer Ulovlige barnebortføringer Nødvendig endring i regelverk: Ulovlige barnebortføringer I 2013 ble 103 barn, fordelt på 69 saker, registrert av regjeringen som bortført til eller fra Norge.1 I tillegg kommer barnebortføringssaker som ikke blir behandlet av departementene, men av politiet. Disse sakene finnes det ikke tall på. Det dreier seg i de fleste tilfeller om foreldre med felles foreldreansvar, hvor en av foreldrene ønsker å flytte med ungen(e) utenlands. Tekst: Advokat Marie Sølverud og Ingse Narvestad Fatnes, Juridisk utreder i Advokatfirma Sølverud Norge er tilknyttet to konvensjonssamarbeid som gjelder barnebortføringer. Dette er Haag-konvensjonen fra 1980, som er ratifisert av 93 land, 2 og Europarådskonvensjonen om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om foreldreansvar og om gjenopprettelse av foreldreansvar fra samme år. Disse konvensjonene har blitt implementert i norsk rett gjennom barneborføringsloven fra Regjeringen nedsatte i begynnelsen av året 2012 en arbeidsgruppe som skulle gjennomgå regelverk, organisering og behandling av barnebortføringssaker i Norge. Rapporten stod ferdig i desember 2013 og har vært til høring, blant annet hos Foreningen 2 Foreldre. I det følgende drøftes noen momenter fra rapporten og høringsuttalelsen som er til behandling i Departementet. Gjeldende regler og endringsforslag Hovedregelen i barnebortføringsloven 11 er at barn som er bortført til Norge, eller ulovlig holdes tilbake i Norge, skal tilbakeføres straks, dersom barnet før borføringen hadde bosted i et land som er tilknyttet Haag-konvensjonen. Barnebortføringsloven 11 bestemmelsen tilsvarer Haagkonvensjonens hovedregel i artikkel 12. Advokatfirmaet Sølverud hatt suksess med å få tilbakelevert barn som har blitt bortført til Storbritannia fra Norge, og til Norge fra USA. Regelen i Haag-konvensjonen synes dermed å fungere i praksis. Selv om hovedregelen for barn som er bortført til eller fra et konvensjonsland er at det straks skal tilbakeføres til bostedslandet, skjer ikke dette i alle tilfeller. Det er i barnebortføringsloven 12 åpnet for 4 unntak fra hovedregelen om umiddelbar tilbakeføring. For det første skal tilbakeføring ikke skje dersom det er gått mer enn ett år fra begjæringen om tilbakelevering ble innlevert, og barnet har funnet seg til rette der det er. For det andre skal tilbakeføring ikke skje hvis det er sannsynlig at barnet vil bli påført alvorlig psykisk eller fysisk skade eller tilbakeføring på annen måte setter barnet i en situasjon som ikke kan godtas. For det tredje gjelder unntak hvis barnet selv motsetter seg tilbakeføring, og det på grunn av alder og modenhet er naturlig å ta hensyn til barnets ønsker. For det fjerde kan tilbakeføring nektes hvis det er i strid med norske prinsipper om vern av menneskerettigheter å tilbakeføre barnet. Dette er kan-regler, noe som innebærer at domstolene må vurdere om tilbakeføring skal gjennomføres selv om vilkåret for å gjøre unntak er tilstede. Disse unntakene samsvarer i stor grad med Haagkonvensjonen om tilbakeføring av ulovlig bortførte barn. Imidlertid inneholder Haagkonvensjonen art. 13 første ledd bokstav a to ytterligere unntak, som ikke er nevnt i norsk rett. Dette gjelder for tilfeller der foreldreretten som krenkes ved bortføringen ikke faktisk ble utøvd på tidspunktet for borføringen, eller der den som hadde foreldreretten hadde samtykket til bortføringen. Arbeidsutvalget foreslår å legge disse unntakene til barnebortføringsloven 12, for å sørge for at norsk rett er i samsvar med internasjonal rett. Dette vil gjøre norsk rett lettere tilgjengelig for utenlandske jurister, og gjøre det klart at norsk rett ikke strider mot internasjonal rett. 3 Foreningen 2 Foreldre motsetter seg dette fordi enda flere unntak vil gjøre det lettere å legitimere en bortføring, og det kan oppstå situasjoner der en forelder vil forsøke å oppfylle vilkårene for at tilbakeføring ikke skal skje når borføringen finner sted. Man bør ifølge Foreningen 2 Foreldre heller søke å innskrenke virkeområdene for de øvrige unntaksreglene. Det bør ikke være et mål å rettsstridig holde barnet tilbake i mer enn 1 år for å oppfylle unntakskravet i barnebortføringsloven 12 bokstav a. Heller ikke bør man i større grad enn konvensjonen krever høre barna i tilbakeføringssaker. Arbeidsgruppen påpeker at 12 bokstav c i større grad enn Haag-konvensjonen pålegger norske domstoler å høre barna i tilbakeføringssaker. Selv om dette ikke er i samsvar med internasjonal rett, vil arbeidsgruppen videreføre regelen, fordi det er i tråd med tiden. 4 Foreningen 2 Foreldre mener det er et overdrevent fokus på å høre barnet. For det første flytter dette fokuset bort fra den ulovlige handlingen, selve bortføringen. For det andre påføres barnet en unødvendig belastning ved å bli trukket inn i konflikten mellom foreldrene i spørsmålet om tilbakeføringen. Når spørsmålet om foreldreretten skal behandles er det viktig at barnet høres. I spørsmål om et barn som rettsstridig er tatt fra sitt bosted skal tilbakeføres, bør derimot ikke barnet alltid avhøres av retten. I høringsuttalelsen fra Foreningen 2 Foreldre påpekes det at både eksisterende lovgivning og rapporten fra Arbeidsgruppen ikke i tilstrekkelig grad isolerer tilbakeføringsspørsmålet fra momenter som hører inn under foreldretvisten. Dette fører til at saker som skulle ha omhandlet tilbakeføring av et ulovlig bortført barn, egentlig handler om hvem av foreldrene som er best egnet til å ta hånd om barnet. Det er uttrykkelig nevnt i Haag-konvensjonen art 19 at et vedtak om tilbakeføring av ulovlig bortført barn, ikke skal være en realitetsavgjørelse av foreldreretten. At slike momenter trekkes inn i vurderingen av om barnet skal tilbakeføres fører til at sakene tar lenger tid og blir mer omstendig enn nødvendig. Håndheving er et reelt problem Det viser seg at selv når dom er falt kan det være vanskelig å få barnet tilbakeført. Aftenposten skrev 17. juni 2014 om Tommy Hoholm som har kjempet i 9 år for å få sine barn tilbake fra Slovakia, etter at deres mor ulovlig holdt dem tilbake etter et ferieopphold der. 5 Selv om Hoholm har dom fra tre rettsinstanser i Norge på at han har foreldreretten, og at barna er ulovlig holdt tilbake i Slovakia, har det vist seg svært vanskelig å få barna utlevert. Det har vært startet nye rettsprosesser i Slovakia om foreldreretten, for å legitimere morens tilbakeholdelse av barna. Dette illustrerer at det kan være vanskelig å håndheve dommene som gir rett på tilbakeføring. Foreningen 2 Foreldre mener at det er viktig å være konsekvente i å tilbakeføre ulovlig bortførte barn. Dess flere unntak som aksepteres fra hovedregelen om umiddelbar tilbakelevering, jo lettere vil det bli å holde barn tilbake fra det opprinnelige bostedslandet. Det kreves en klar og tydelig politikk på at dette er en rettsstridig handling, som ikke aksepteres. Istedenfor å åpne for mekling og omstendige rettsprosesser, bør barna tilbakeføres til sitt opprinnelige bosted, såfremt bortføringen ikke er skjedd i nødverge. Den som har foretatt den ulovlige bortføringen bør kunne straffes, og utbetalinger av barnebidrag og trygdeytelser bør stoppes inntil barna er tilbakelevert til bostedet. Behandling av saker utenfor konvensjonssamarbeidet For barn som er bortført til land som ikke er parter i Haag-konvensjonen eller Europarådskonvensjonen finnes det ingen lovgivning om foreldres rett og plikt til å tilbakeføre barnet. Dette erfarte Advokatfirmaet Sølverud i fjor, under en sak for en forelder hvis barn ble bortført til Gaza. På grunn av vanskelige forhold i Gaza, og dårlige diplomatiske forbindelser, er den bortførte gutten fortsatt i Gaza. Arbeidsgruppen påpeker i sin rapport at det heller ikke finnes noen instruks til utenriksstasjonene om hvilke plikter disse har når det kommer til å gi hjelp til foreldre med bortførte barn. Selv om Arbeidsgruppen anser hjelpen som blir gitt som tilfredsstillende, foreslår de i sin rapport at en slik instruks utarbeides, for å sikre lik behandling ved de ulike utenriksstasjonene. 6 Foreningen 2 Foreldre foreslår i sin høringsuttalelse å lovfeste pliktene utenriksstasjonene har til å bistå private i slike saker. Ved å lovfeste kravene til utenriksstasjonene, vil man sørge for lik behandling uavhengig av hvilket land barnet er bortført til. Danmark og Sverige har en mye større suksessrate når det kommer til å få tilbakeført bortførte barn enn Norge. Dette er en konsekvens blant annet av at statene bruker betydelig større resurser på å få barnene tilbakeført. 7 Tiltak som ifølge Arbeidsgruppen bør iverksettes her til lands er å ansette flere saksbehandlere til å arbeide med slike saker i utenriksdepartementet, samt at utenriksstasjonene bør være til stede som observatører når saker om foreldreansvar går for utenlandske domstoler. Det er å håpe at regjeringen tar inn over seg i behandlingen av rapporten og høringsnotatene. Advokatfirmaet Sølveruds praktiske erfaringer Advokatfirmaet Sølveruds erfaringer med suksessfull tilbakeføring fra Storbritannia til Norge, og fra Norge til USA viser at konvensjonssamarbeidet om tilbakeføring av bortførte barn fungerer. At én sak ikke endte med tilbakelevering, skyldes at Palestina ikke har ratifisert Haag konvensjonen, og derfor ikke er en del av konvensjonssamarbeidet. Haagkonvensjonen synes dermed å oppfylle sitt formål om en raskere og enklere tilbakeføring av ulovlig bortførte barn. 1 no/nb/sub/barnebort foring/bf/aktuelt/statis tikk-2014.html?id= hcch.net/index_ en.php?act=conventions. status&cid=24 3 Rapport s Rapport s ten.no/nyheter/iriks/ Mor-star-bak-3-av-5- barnebortforin ger html 6 Rapport s pages/ /rapport_ barnebortfoering_2014.pdf 7 Rapport s F2F medlemsblad nr. 3/2014 F2F medlemsblad nr. 3/2014 7

5 Samværsrett med barn og hvor barnet skal bo: Hva tar domstolen i betraktning? Hva tar domstolen i betraktning? innstilling og personlige egenskaper. Hva tar domstolen i betraktning? Mellom to foreldre som ikke deler bosted, er det i utgangspunktet avtalefrihet hvordan de skal fordele samvær med barnet seg imellom, og om hvor barnet skal bo. Tekst: Advokat Marie Sølverud Dette følger av barneloven (bl) 36. Der foreldrene ikke enes om dette, kan saken avgjøres av domstolene, se bestemmelsens annet ledd. I det tilfellet det foreligger særlige grunner som tilsier det, kan retten bestemme at barnet skal ha fast bosted hos begge foreldrene. Retningsgivende for domstolenes konklusjoner i disse sakene er for det første gitt i bl 31, hvor det fremgår at det er barnets beste som skal stå i sentrum. Med andre ord er det ikke foreldrenes behov som i første rekke vil være styrende for vurderingen, men barnets behov. For å utrede dette er det vanligvis også oppnevnt fagkyndige for at en skal få et resultat som er det beste for barnet etter en faglig vurdering av situasjonen. I denne vurderingen inngår, som nevnt, barnets behov i tillegg til foreldrenes omsorgsevner i tråd med dette. Hva som ligger i vurderingen etter lovteksten barnets beste varierer fra sak til sak. Når domstolen skal foreta skjønnet om hvor barnet skal bo, har Høyesterett, og også lagmannsrettene, over tid innarbeidet momenter som skal tillegges vekt når en skal argumentere for den ene eller andre løsningen. På dette rettsområdet er det de individuelle aspektene i saken som vil være avgjørende, men momentene som er tatt frem i rettspraksis vil være retningsgivende. Tradisjonelt har det blitt sett hen til at en ønsker å opprettholde den etablerte tilstanden for barnet for å unngå risikoen som miljøskifte innebærer, status quo-prinsippet. Dersom foreldrene stiller likt overfor retten og begge har et like godt tilbud for barnet får ikke dette full tyngde, og en kan se vekk fra denne risikoen. Likevel er det lagt til grunn at det må innebære en fordel for barna å flytte. For resultatet vil det også komme an på alderen til barnet. Rettspraksis viser en motvilje til å flytte barn under syv år, med mindre det vil føre til en fordel for barnet, eksempelvis at det kan bedre kontakten til begge foreldrene. Et hensyn som videre er trukket frem i rettspraksis er hvilket av bostedene som kan gi best mulig kontakt med begge foreldrene, altså hvem som er villig til samarbeide best med den andre parten for å få til samvær. I tillegg er barnets egen mening gitt avgjørende kraft i noen saker. I analyse foretatt i juridisk teori av praksis både fra underinstansene og fra Høyesterett synes momentet om best eller mest mulig foreldrekontakt er avgjørende i så å si halvparten av sakene i nyere tid, og momenter som tilsier en fordel for barnet å bo hos en av foreldrene får utslag, er dette avgjørende. Nyere rettspraksis, hovedsakelig i lagmannsretten, viser som tidligere at det er en konkret helhetsvurdering som foretas når domstolen tar stilling til hva som er best for barnet i den gjeldende situasjonen. Heri ser det ut til at det fremdeles er foreldrenes omsorgsevne som måles mot status-quo prinsippet. En annen tendens som også viser seg som stadfestet i rettspraksis er at retten synes å sympatisere mer med den forelder som synes å være best innstilt på å tilrettelegge for en tettest mulig oppfølgning av barnet fra begge foreldre. Dette var for eksempel tilfellet i en sak for Agder Lagmannsrett i 2013 hvor en jente på fem år, som til da hadde bodd hos mor, ble plassert til far da dette etter rettens skjønn ville gi en bedre samlet foreldrekontakt enn om barnet fortsatte å bo med mor. Å være samarbeidsvillig med den andre forelderen, derav å holde barnet utenfor den pågående konflikten og ikke holde barnet unna den andre forelderen med mindre dette er grunngitt særskilt, fremtrer som i mange tilfeller et avgjørende moment når barnets bosted bestemmes. Det ovenstående synes også å være bestemmende for hvor mye vekt en legger i barnets egne uttalelser om hvor de ønsker å bo. Dette var tilfellet i dom avsagt i Eidsivating Lagmannsrett i 2013 (LE ) hvor barna klart uttalte at de ønsket å bo med mor. I denne saken ble det også sett hen til at mor var bekymret for at far skulle ta med seg barna og flytte utenlands. Det var grunner for bekymringen da det hadde vært en sak mellom partene om dette tidligere. Barna ble derfor besluttet boende hos mor. Det samme var tilfellet i Borgarting lagmannsrett i 2012 (LB ), hvor det ble bestemt at barnet, som ved domsavsigelsen etter kort tid fylte 12 år, skulle fortsette å bo med mor i tråd med barnets uttalelser. Dersom den ene forelderen viser en motvilje til å samarbeide med den andre forelderen, vil dette likevel i noen tilfeller synes å overstyre hva barnet uttaler, da barnets uttalelser kan være farget av dette. Igjen kommer dette an på en vurdering av forholdet som helhet, barnets alder og foreldrenes I Hålogaland lagmannsrett (LH ) la også retten vekt på treåringens tilknytning til sin eldre halvbror som ofte var hos far. Mor og far stilte likt med tanke på deres omsorgsevner, men retten så denne tilknytningen for å veie såpass tungt at det ville gi barnet mer stabilitet og forutsigbarhet ved å bo fast hos far. Tilknytningsforhold er derfor også et viktig moment når barnets bosted skal bestemmes. Fradrag i skattepliktig inntekt for pengegaver til frivillige organisasjoner Følgende vilkår må være oppfylt for å få fradraget: Organisasjonen må være forhåndsgodkjent. Gaven må være på minst 500 kroner. Gaven må være forhåndsutfylt i selvangivelsen. Maksimalt fradrag kr ,- (Satsene gjelder for inntekståret 2014) Slik får du fradraget: Din gave skal stå ferdig påført i selvangivelsens post Hvis ikke, skal du ikke føre beløpet selv, men ta kontakt med den aktuelle organisasjonen og be dem rapportere gavebeløpet på ditt fødselsnummer. Pengegave til F2F Foreningen 2 Foreldre er en forhåndsgodkjent organisasjon. Ønsker du å gi oss en gave, bruker du kontonummer Merk innbetalingen med gave og ditt fødselsnummer slik at vi får meldt inn din gave til skattemyndighetene for skattefradrag på din selvangivelse. ADVOKATFIRMAET SØLVERUD MNA John Lundsplass 1-3. etasje, 5007 Bergen E-post: advokat@solverud.no Web: solverud.no Medlem av Advokatforeningen Advokat Marie Sølverud Advokatfullmektig Daniel Skram Otteskred Advokatfullmektig Trude Haugsdal Advokatfullmektig Marie Emilie Haaland Axelsen Våre kontorer NYHET! Nå også fillialkontor på Bragernes Torg 13 i Drammen ADVOKATFIRMAET SØLVERUD Tlf.: Mob.: Fax: Advokatfirmaet Sølverud er et lite advokatfirma med høy kompetanse på sine fagområder. Firmaet har spesialisert seg innenforfølgende rettsområder: Barnerett/barnevern/ skiftesaker Daglig omsorg Foreldreansvar Saker i fylkesnemda Skifte arv/skillsmisse Forsikringsrett/ erstatningsrett Generell personskade yrkesskade Trafikkskade Arbeidsrett Drøftelsesmøter Forhandlingsmøter Erstatningssaker etter oppsigelse Firmaet tar også på seg oppdrag innen: - Fast Eiendom - Kontraktsforhold - Staffesaker - Husleieforhold - Bistandsadvokat - Psykisk helsevern - Familierett - Arverett - Ugift samliv - Trygderett - Utleningsrett - Skatt - Avgift Firmaet bistår klienter over hele Norge, og vektlegger en profesjonell og tett oppfølging av klient i enhver fase av saken. Firmaet har lang erfaring innenfor nevnte fagområder hva angår rådgivning og prosedyreerfaring. Ta kontakt for en uforpliktende samtale om din sak. Det vurderes alltid om du har krav på fri rettshjelp. Advokatfirmaet Sølverud har et stor uformelt nettverk av samarbeidspartnere innen de fleste juridiske områder. Org nr Kontonr Prisen for våre advokattjenster er kr 1.275,- pr./time + mva. Advokatfirmaet Sølverud har samarbeidet med Foreningen 2 Foreldre i 4 år. 8 F2F medlemsblad nr. 3/2014 F2F medlemsblad nr. 3/2014 9

6 F2F i møte med Solveig Horne F2F i møte med Solveig Horne Om likeverdig foreldreskap: F2F i møte med Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ved statsråd Solveig Horne inviterte til innspillsmøte om likestilt foreldreskap mandag Tekst: Rune Harald Rækken Departementet arbeider med å følge opp regjeringserklæringens punkt om likestilt foreldreskap. Likestilt foreldreskap vil også være et aktuelt tema i arbeidet med den planlagte stortingsmeldingen om familiepolitikk som skal legges fram våren Følgende organisasjoner var representert på møtet: Aleneforeldreforeningen, Juridisk Rådgiving for Kvinner (JURK), Ressurssenter for menn (Reform), Mannsforum og Foreningen 2 Foreldre. I tillegg til statsråd Horne stilte også flere rådgiver og saksbehandlere fra departementet på møtet. F2F var representert ved leder Rune H. Rækken. Nedenfor følger en kort oppsummering av F2Fs innspill til departementet om likeverdig foreldreskap: Departementet benyttet formuleringen likestilt foreldreskap i møteinvitasjonen. F2F vektlegger likeverdig foreldreskap, og at barnet må være i fokus. Begge foreldrene har i utgangspunktet like god omsorgsevne, og barnet trenger både mor og far. Familier oppøses ikke ved samlivsbrudd. Familier reorganiseres ved samlivsbrudd slik at barna får sin nærmeste familie i to hushold.. Barnet får sterkere nettverk dersom det kan «garanteres» at begge foreldre med sine respektive familiegrener er til stede i barnets liv, uavhengig av om mor og far er kjærester eller ikke. Det er viktig at lovverket og forvaltningen av lovverket sikrer at barna opprettholder god kontakt med begge foreldre og familiegrener. Lovverket må være normativt, og ha en oppdragende og grensesettende effekt for alle foreldre. Det kan ikke være «frivillig» om en ønsker å følge avtaler eller domsavsigelser om egne barn. Konfliktene og utilgjengelig voksne gjør barna utrygge og skaper problemer og psykiske plager på sikt. Ett av de aller største problemene når foreldrene ikke bor sammen, er den manglende vilje til å ta tak i konflikter mellom foreldrene. «Systemet» konstaterer at det er en konflikt, mens lite ressurser settes inn på å løse konflikten og sanksjonere foreldre som oppfører seg urimelig. Professor dr. psychol Frode Thuen skrev i boken «Livet som deltidsforeldre» fra 2004 at «det holder med en for å skape en konflikt, dersom vedkommende er urimelig nok». Da må vedkommende som er urimelig «holdes i ørene» så vedkommende oppfører seg anstendig. Mer ressurser må settes inn på konflikthåndtering i bruddfasen og etter brudd, i de sakene hvor dette er nødvendig. Hensikten med økt veiledning og sanksjoner mot de urimelige/lite samarbeidsorienterte må være å: øke foreldrenes evne til å sette barnet i fokus, og ikke fokusere på konflikten. øke foreldrenes evne til konfliktløsning og konflikthåndtering. trygge barnet på at de blir sett og hørt gi familiene muligheten til å støtte og regulere seg selv. Om nødvendig gjennom kombinasjonen av veiledning og holde foreldre som ikke samarbeider «i ørene». Basert på F2Fs kollektive erfaring siden 1985 er vi overbevist om at større likeverd mellom foreldre også etter samlivsbrudd (eller om de aldri har bodd sammen) normalt vil dempe konfliktene mellom foreldre. En stor konfliktdriver mellom foreldre er flytting med barn så samvær vanskeliggjøres. Dernest kommer samværssabotasje, så de økonomiske forskjeller mellom foreldre ut fra omsorgsløsning. Spesielt vil F2F peke på at barnelovens nåværende presumpsjon for ulikeverdige løsninger etter samlivsbrudd fører til mye uheldig posisjonering mellom foreldre i bruddfasen. Dette driver konfliktene mellom foreldre i været og kan gjøre ubotelig skade på framtidig foreldresamarbeid. Likeverdig foreldreskap som utgangspunkt ville hindret denne posisjoneringen og i større grad fått foreldre til å fokusere på samarbeid enn på å «konkurrere om å bli den foretrukne forelderen». Målet bør være, og det bør følge av barneloven: 1. Lik juridisk posisjon som utgangspunkt, og hovedregel også om foreldrene ikke bor sammen. Lik juridisk posisjon betyr ikke nødvendigvis en likedeling av barnets tid med hver av foreldrene, men at foreldrene tar større avgjørelser om barnet i fellesskap. 2. Reversert prosessbyrde, slik at den forelderen som ønsker en ulikeverdig løsning som må begrunne dette særskilt. 3. Lik opptjeningsrett for foreldrepenger. 4. Beholde en obligatorisk kvote for hver av foreldrene i permisjonen. «Lavthengende frukter»: 1. Flyttespørsmålet inn under felles foreldreansvar, som foreslått av flertallet i barnelovutvalget i NOU 2008:9. Dette er ikke et «flytteforbud», men fjerningen av dagens automatikk i at barn blir med på flyttelasset om bostedsforelder ønsker å flytte. Hvis en av foreldrene ønsker å flytte, fortjenter barna en objektiv vurdering av om det er til barnets beste å bli med på flyttelasset, eller om det er til barnets beste å bli igjen i nærmiljøet sammen med den andre av foreldrene. 2. Få inn og benytte sanksjonsmuligheter ved samværsnekt. Vilje og evne til å gå inn i de fastlåste sakene og overføre omsorgen fra den konfliktdrivende til forelderen til den andre i de tilfellene denne er åpenbart bedre skikket. Her må en se på en bedring av barnets situasjon i et livslangt perspektiv. 3. Fjerne interessekonflikten mellom juridisk likeverdighet og mulighet til å motta stønader. I dag er det slik at økonomien og muligheten for å motta stønader i stor grad styrer samværets omfang. Det burde være motsatt. 4. Få innført muligheten for 2 folkeregistrerte adresser, frem til barnet er myndig. 5. Mer tydelige retningslinjer for å sende informasjon til begge foreldre. 6. Mer tydelige instruksjoner til familievernkontoret om å behandle foreldrene likeverdig 7. Få mer tydelig frem at foreldrene i utgangspunktet har et ansvar for først å prøve å komme til enighet om avgjørelser vedrørende barnet. Andre tiltak: Styrking av familievernet, både når det gjelder ressurser, men også holdninger og kompetanse. Mulighet for mer omfattende mekling for dem som trenger det. Kvalitetssikring av de sakkyndige i barnesaker. De sakkyndige må pålegges å opplyse om hvordan de har forstått oppdraget, hvilken kompetanse de har, og hvordan de har løst oppdraget. Rapportene ettergås av en kommisjon bl.a. for å se om det er samsvar mellom observasjon og konklusjon, og for å verifisere kvaliteten i arbeidet. Bedre skolering i hjelpeapparatet for å gjenkjenne, forstå og håndtere manipulasjon av hjelpeapparatet eller av barna «Ettervern»: en «instans» som kan bidra i situasjoner hvor konflikten blir langvarig - som støtte i kommunikasjon, slik at man får vanskelige ting på plass, som for eksempel noe så enkelt når samværet skal være. Noen som kan følge opp foreldrene over tid, reagerer når avtaler ikke blir fulgt opp. Noen som kan «høre» forelderen som fortviler slik at man kan få rettet opp i overreaksjoner og misforståelser. Hvis man finner ut hva de underliggende årsakene til konflikten er, kan det være lettere og løse den ved å finne en felles kommunikasjonsplattform. Med en målsetting om integrering og involvering. (Ikke som i dag, hvor man ofte anser en sak som «løst» når mekling er avsluttet eller dom avsagt, eventuelt når en av foreldrene har latt seg tvinge inn i et forlik som vedkommende ikke anser som «drivverdig» over tid.) Når man går til samtale med familievernkontor er det mye fokus på selve bostedsbrøken, men fokus burde også være hvordan foreldrene skal løse foreldresamarbeidet og hvordan det kan følges opp om samarbeidet ikke fungerer. Eventuelt evaluering etter en tid. Det må også være større vilje til å lete etter årsakene til eventuelle konflikter, og forsøke å kurere årsakene og ikke symptomene. «Når barna vil ut av avtalen» - det er mye fokus på å få satt en avtale, eller en dom som regulerer bostedsbrøk, men det er lite fokus på hva man gjør hvis barnet ikke trives i den valgte løsingen. Hvordan kan man støtte barnet i slike tilfeller hvor en av eller begge foreldrene svikter som omsorgsgivere? Få samfunnets aksept for at barnet også har et hjem hos samværsforelder, at det trengs rom, seng, klær, utstyr der også. Det må bli slutt på at den forelderen som ikke har barnets registerte bosted blir behandlet av det offentlige som «foreldre uten barn». Statsråd Horne takket for innspillene, og lovet å ta dem med i det videre arbeidet. Departementet følger opp med et åpent innspillsmøte tirsdag Mer informasjon om dette finner du her: no/nb/dep/bld/aktuelt/ nyheter/2014/invitasjontil-innspillseminarom-familiepolitikk-. html?id= F2F medlemsblad nr. 3/2014 F2F medlemsblad nr. 3/

7 Svar til Elin Kvandes artikkel i DN nr : Farsdiskriminering Annonser Farsdiskriminering Professor ved NTNU, Elin Kvande, er i DN 4. oktober bekymret for fedrenes omsorgstid med barn etter forslaget fra BLI-minister Solveig Hornes forslag om i større grad å la foreldrene selv velge omsorgsbrøken i persmisjonsperioden. Tekst: Rettshjelper F2F Peter Meidell De fleste er enige om at det i utgangspunktet er barnets beste at begge foreldre har jevnlig og god kontakt med barnet. Dette syn er også nedfelt i FN s barnekonvensjon og i EMK som Norge harsluttet seg til. Det kan være riktig at økt valgfrihet for foreldrene vil få som konsekvens mindre sam- vær far/barn i permisjonstiden. Dessverre fokuserer professoren kun på når barnet er ganske nyfødt på bekostning av når det vokser til. En vel så viktig periode i barnets liv er når det blir eldre og barn/ foreldre-relasjonen særlig sementeres og barnet danner tette følelsesmessige og kognitive relasjoner til dem begge. Mange norske barn vil dessverre oppleve samlivsbrudd mellom foreldrene i Så mange som ca faktisk! De fleste av disse barna er ikke spebarn! Barneloven er loven som regulerer problemstillinger ved samlivsbrudd, som foreldreansvar, barnets faste bosted og omfanget av samvær. Når barnet etter samlivsbrudd ender opp med å bo ett sted fast, blir ca tre fjerdedeler av tilfellene slik at barna ender opp med å bli boende fast hos den ene, i 9 av 10 av disse tilfellene bor barna med mor. Selv om morspresumsjonen forsvant med barneloven (1981) svever den altså fremdeles over vannene. I ca. 10% av bruddene blir foreldrene imidlertid enige om å praktisere såkalt delt bosted, hvilket etter lovens ordlyd er at barnet bor begge steder fast. Overraskende mange fagfolk; psykologer så vel som advokater, trår her feil og oppfatter delt bosted som en automatisk omsorgstidsbrøk på 50/50. Delt bosted betyr imidlertid kun at foreldrene er rettslig likestilt, og at de frivillig kan avtale den bostedsbrøk som passer nettopp deres familie og deres barn best. Jeg vil anmode professor Kvande om også å se på eldre barns manglende kontakt med sine fedre og ikke bare på omfanget av pappapermen når barnet er nyfødt. Hun må gjerne ta kontakt med Foreningen 2 Foreldre en forening som arbeider for å skape trygge familieforhold for barn med to hjem. fa miile rådhuset -samtalepartner når du trenger det Advokat Renathe Danielsen tilbyr juridisk rådgivning og bistand innenfor de fleste rettsområder, med særlig vekt på disse kompetanseområdene: Barnerett Arv- og familierett barnevernsrett Bistandsadvokat F2F medlemspris Kun kr. 1075,- pr. time eks. mva. Gratis første konsultasjon Advokat MNA Renathe Danielsen Besøksadresse: Kongegata 24, 3256 Larvik. Postadresse: Pb. 118, 3251 Larvik Mobil: E-post: renathe@advokatdanielsen.no Web: advokat-larvik.no For alle som vil ha noen å snakke med om livets små og store utfordringer Livet er ikke alltid enkelt og hvem har ikke behov for en nøytral konfidensiell samtalepartner fra tid til annen. Noen ganger kan det føles fint og bare snakke litt med en venn. Andre ganger når vanskelige avgjørelser skal tas så kan det være essensielt med en utenforstående som kan stille deg gode spørsmål slik at dine valgmuligheter blir tydeligere. Når skal du ta kontakt? Når du vil gjøre endringer i ditt liv Når du har problemer i parforhold, med venner eller i relasjoner på jobb Når du vil utforske egne mønstre som vedrører sjalusi, sinne, angst, tillit, trygghet, sorg Konkrete metoder og verktøy for å lede egne tankemønstre og kommunisere bedre, bidrar til at du blir bedre til å lede deg selv Tilbudet er for personer som ikke lider av alvorlige psykiske problemer. En coach kan arbeide med en som går i terapi, men erstatter aldri en psykolog / terapeut. Telefon: E-post: post@familieradhuset.no - Web: 12 F2F medlemsblad nr. 3/2014 F2F medlemsblad nr. 3/

8 Artikkel fra Svenske Leva PS!, sept Forskning: Växelvis boende - inte den sämsta lösningen Växelvis boende inte den sämsta lösningen En halv miljon barn har föräldrar som inte bor ihop. Vi bad barnpsykologen och forskaren Malin Bergström att sammanställa de forskningsresultat som hittills framkommit om olika boendesituationer i jakt på den bästa lösningen för våra barn. Tekst: Malin Bergström Det gör ont när relationer tar slut. Kanske extra ont när man har barn tillsammans. Och mitt i den känslomässiga turbulensen finns en miljard praktiska saker att lösa. En av de största frågorna är att bestämma hur barnen ska bo efter separationen. Dessvärre finns det ingen vägledande handbok att luta sig mot i det livsavgörande beslutet, därför har vi sammanställt de resultat som finns att tillgå. Den svenska forskningen hittills är skral, men även internationella studier kan vara giltiga. Tack vare våra register vet vi också en hel del om de faktiska omständigheterna kring skilsmässor i Sverige. Föräldrarna mår bättre Vart sjunde förskolebarn och var tredje tonåring, sammanlagt nästan en halv miljon barn, har i dag föräldrar som inte bor ihop. För de flesta som separerar är gemensam vårdnad självklar. Det innebär att föräldrarna tillsammans fattar alla beslut för barnet och det har varit norm i Sverige de senaste 15 åren. Men vårdnad och boende är inte samma sak. Trettio procent växelbor När det gäller själva boendet är det fortfarande vanligast att barn bor bara hos mamman efter en skilsmässa. Men det växelvisa boendet, alltså att barnen bor omväxlande hos föräldrarna, växer explosionsartat. I mitten av 80 talet gällde det bara en procent av skilsmässobarnen mot dagens nära trettio procent. Bland lågstadiebarnen är det ännu vanligare, nästan hälften av alla sex till nioåringar med separerade föräldrar bor växelvis. Även i andra länder ökar växelboendet men är fortfarande mindre vanligt än här. I Australien och Storbritannien bor ett av tio skilsmässobarn så och i Danmark, Holland och USA ett av fem. Självklart är det en mer jämställd syn på föräldraskapet som ligger bakom. Men också det faktum att kvinnor i dag jobbar och att vi har en lagstiftning som underlättar spelar roll. I de familjer som väljer växelboende är det vanligt att både mamman och pappan har jobb, hög utbildning och inte så stora konflikter. Båda föräldrarna mår faktiskt bättre i familjer där barnen bor växelvis. Studier från flera länder har visat att de har bättre fysisk och psykisk hälsa än om barnen bara bor med mamman. Det verkar som att föräldrarna mår bra av att både få vara nära barnen och få tid för andra saker i livet. Men det är förstås inte föräldrarnas behov som kommer i första rum, utan barnens. Och växelboende har kritiserats för att vara något som passar föräldrar och inte barn. Kritikerna menar att det är stressande för barn att tvingas flytta och inte ha en fast punkt i tillvaron. Men i en liten svensk intervjustudie höll barnen inte med om det. De tyckte att kontakten med båda föräldrarna var överordnad böket med att flytta. Och barn i norska och brittiska intervjuundersökningar säger samma sak: att ha kontakt med båda föräldrarna är viktigast. En annan invändning är att växelvis boende inte varar över tid. Eftersom det kräver flexibilitet och samarbete av föräldrarna har man sagt att det är en teoretisk konstruktion som inte kan överleva i praktiken. Men också det har visat sig vara fel. Både norska och amerikanska undersökningar har visat att barn fortsätter att bo växelvis, åtminstone tills de kommer upp en bit i tonåren. En annan invändning har varit att växelboende barn utsätts mer för föräldrarnas konflikter än de som bara bor hos den ena föräldern. Detta är i så fall allvarligt eftersom just bråk mellan föräldrarna är en av de saker som påverkar barn mest negativt efter en separation. En studie från Arizona fann till exempel att mycket bråk mellan föräldrarna gjorde att barnen hade svårare att komma över skilsmässan och fick sämre kontakt med sina pappor. Det fick också konsekvenser på sikt. När de var i tjugoårsåldern hade de sämre fysisk hälsa än jämnåriga som inte utsatts för lika mycket föräldrakonflikt. Ytterligare en invändning mot växelboendet har gällt de yngsta barnen. Man menar att barnens anknytning till mamman kan riskeras av flyttandet. Forskningsmässigt vet man mycket lite om hur små barn påverkas. I en av de få studier som finns intervjuades föräldrar till barn mellan 0 4 år och både mammorna och papporna menade överlag att boendeformen fungerade bra för de små. Ökad delaktighet Tittar man på äldre studier visar forskningen att barn Växelvis boende - inte den sämsta lösningen med separerade föräldrar har en ökad risk för känslomässiga eller sociala problem och minskat välbefinnande. Det som har negativa konsekvenser är, förutom pågående konflikt mellan föräldrarna, att den ena föräldern försvinner och tappar kontakten med barnet eller att föräldrarna inte längre orkar upprätthålla ett aktivt, fungerande föräldraskap. Framför allt har pojkar drabbats eftersom det ofta varit pappan som försvunnit, vilket påverkar pojkar mer negativt än flickor. Och det är förstås här det positiva med växelvis boende kommer in. En nygjord holländsk studie visar att barn som bor växelvis har lika bra känslomässiga relationer till båda föräldrarna som de som lever i intakta familjer. Inte konstigt, eftersom båda föräldrarna fortsätter att vara delaktiga genom att skjutsa till träningar och hjälpa till med läxor. Det finns också några större studier som jämför hur barn mår som bor växelvis, med bara ena föräldern eller i kärnfamiljer. En forskningssammanställning gjord av en amerikansk forskare 2002 tittade på ett antal faktorer kring barn utifrån 33 studier gjorda mellan 1982 och Där fann man att barn och ungdomar som bodde växelvis mådde lika bra som de i intakta familjer och att det varit mindre konflikter i familjerna som valde växelboende än där barnen bara bodde med ena föräldern. Nöyda oavsett familjetyp Att barn som bor växelvis trivs bättre med livet än de som bara bor med en förälder framkom dessutom i en stor studie från 2010 med barn i olika familjeformer i 36 länder. Vid närmare analys såg man dock att det berodde på att familjerna med växelboende var mer välbeställda. Det som var slående i studien var dock hur nöjda ungdomarna i de nordiska länderna är med livet, oavsett familjetyp. Ungdomar som bor växelvis, jämfört med dem i kärnfamilj, har ingen förhöjd risk varken för beteenden som rökning, drickande och droger eller för mobbning och psykisk ohälsa i form av ångest/depression och aggressivt beteende, enligt en stor svensk studie bland femtontusen niondeklassare i Stockholm. De som bara bodde med sin mamma blev däremot oftare mobbade eller var själva aggressiva, vilket förklarades av att de familjerna hade en mer utsatt social situation. De svenska forskarna konstaterar att växelvis boende verkar kunna skydda barn från negativa konsekvenser av skilsmässor men att vi fortfarande inte riktigt vet på vilket sätt. Snart nya rön om växelboende Eftersom växelboende är en av de största förändringarna i barns liv på senare år och gäller så många barn är det viktigt att vi får en djupare förståelse för vad olika slags boenden innebär för barn i olika åldrar, säger artikelförfattaren Malin Bergström som precis dragit i gång ett nytt forskningsprojekt kring växelvis boende för barn i olika åldrar. Malin Bergström är barnpsykolog och specialist på ångeststörningar, och arbetar bland annat inom barn och ungdomspsykiatrin. Hon har doktorerat på om psykoprofylax är till hjälp när man föder barn, samt skriver en bok om barns utveckling och föräldraskap de första fem åren. Hon arbetar även i ett forskningsprojekt om konsekvenserna av att vi blir allt äldre när vi skaffar barn. «Växelboende verkar kunna skydda barn mot negativa konsekvenser av skilsmässan.» Mycket bråk mellan för-äldrarna gör att barnen har svårare att komma över skilsmässan och får sämre kontakt med sina pappor, visar en studie i Arizona. Källor: Bauserman R: Child Adjustment in Joint-Custody Versus Sole-Custody Arrangements: A meta- Analytic review. Journal of Family Psychology, (1): p Bjarnason T. Bendtsen P. Arnarsson Am. Borup I. Iannotti rj. Löfstedt P. Haapasalo I. Niclasen b: Life Satisfaction Among Children in Different Family Structures: A Comparative Study of 36 Western Societies. Children & Society, Fabricius WV. Luecken LJ: Postdivorce Living Arrangements, Parent Conflict, and Longterm Physical Health Correlates for Children of Divorce. Journal of Family Psychology, (2): Jablonska b, Lindberg L: risk behaviours, victimisation and mental distress among adolescents in different family structures. Social psychiatry and psychiatric epidemiology, (8): Skjørten k. Barlindhaug R. Lidén H: Delt bosted for barn. 2007, Oslo: gyldendal akademisk. Statistiska centralbyrån, Växelvis boende ökar bland skilsmässobarn, i Välfärd - arbetsliv, demografi och välfärd. 2009;4. p F2F medlemsblad nr. 3/2014 F2F medlemsblad nr. 3/

9 Ny arvelov: Ranet av særkullsbarna Ranet av særkullsbarna Ranet av særkullsbarna F2F har avgitt høringsuttalelse til NOU 2014:1; «Ny arvelov». Det F2F finner mest opprørende i arvelovutvalgets forslag er salderingen av særkullsbarna og deres arv fra sine foreldre, ved å foreslå en arverekkefølge som gjør at en avdødes særkullsbarn vil få langt mindre arv fra sin forelder enn særkullsbarnas søsken. Tekst: Rune Harald Rækken Også Aleneforeldreforeningen har påpekt denne åpenbare urimeligheten i sitt høringssvar. Nedenfor gis noen av hovedpunktene i F2Fs høringssvar til forslag til ny arvelov. Barneperspektivet Den nye arveloven bør ta inn over seg endrede familiestrukturer, hvor reorganiserte familier har blitt ganske vanlig. Alt lovverk som berører forholdet mellom barn og deres foreldre bør ta sikte på å fortsatt styrke barnas interesser. Både den rød-grønne og blåblå regjeringen har flagget at de vil følge «barneperspektivet» i forhold som vedrører barn. Endringsforslag til arveloven er ikke tilpasset seriemonogamiets tid De endringsforslag som er foreslått av arvelovutvalget med en styrking av gjenlevende ektefelle/samboer på bekostning av barna, kunne passet godt i tidligere tider hvor foreldrene hadde hatt en mer langvarig innbyrdes relasjon enn de hadde til barna, og hvor foreldrene hadde bygget opp sin formue i fellesskap gjennom lengre tid. I seriemonogamiets tidsalder er det ofte slik at foreldrene har hatt en mer langvarig relasjon til sine (respektive) særkullsbarn enn de har hatt til sin ektefelle/samboer når en av dem dør. Ektefellene/samboerne har ofte bygget opp formuer på hver sin kant, og kanskje bare hatt et kortvarig samliv på tampen av livsløpet. I dette perspektiv virker det urimelig å styrke gjenlevende ektefelles/ samboers arverettigheter på bekostning av barna, slik som arvelovutvalget foreslår. Arveloven skal ikke være noe instrument for å overføre formue mellom kjønnene I de fleste parforhold er mannen eldre enn kvinnen. Statistisk lever kvinner lenger enn menn. Førsteavdøde i parforhold er vanligvis mannen. Med den styrkning av arveretten som er foreslått for lengstlevende partner på bekostning av førsteavdødes (særkulls) barn, vil arvelovutvalgets forslag medføre at arveloven blir en instrument for overføring av formue fra menns og menns livsarvinger til kvinner og kvinners livsarvinger. Enhver norsk lov bør være kjønnsnøytral, både i utforming og i resultat. Noe annet vil stride mot likestillingslovens bestemmelser. Ny arvelov - særkullsbarna som salderingspost? Hovedprinsippet for forsørgelse av barn er at foreldrene er ansvarlige for barnets oppfostring og utvikling. Nye samboere eller nye ektefeller har ingen forsørgelsesplikt overfor partnerens særkullsbarn. Jfr. barneloven og barnebidragsordningen. Dagens prinsipp er også at størstedelen av arven etter en avdød forelder skal tilfalle barna, og deles likt mellom barna, også i tilfeller hvor barna kommer fra forskjellige barnekull og bare har en av foreldrene felles. Særkullsbarn har ikke - og det er ikke foreslått - at særkullsbarn skal få noen arverett etter forelders nye samboer/ ektefelle. Ved pliktarv på 50% til gjenlevende partner vil særkullsbarn av førsteavdøde bare få del i halvparten av arven fra avdød forelder, mens lengstlevende partners barn/særkullsbarn vil få tilgang til hele arven etter sin forelder og halve arven etter sin forelders ektefelle/partner. For mindreårige særkullsbarn vil en forelders død bety at barnet mister en av sine forsørgere. En svekkelse av særkullsbarnas arverettigheter som arvelovutvalget foreslår, vil gjøre at de mindreårige særkullsbarna kommer spesielt dårlig ut. Foreningen 2 Foreldre vil advare mot å gjøre særkullsbarna til salderingspost i en ny arvelov. En lovbestemt foreskjellsbehandling av søsken fra forskjellige barnekull, eventuelt en lovbestemt forskjellsbehandling av førsteavdødes og senest avdødes barn, strider mot den alminnelige rettsoppfatning og kommer til å skape en stor mengde tvister i forbindelse med arveoppgjør. I et likestilt samfunn bør det være begge ektefellenes/ samboeres ansvar å sikre seg økonomisk, akkurat som vi har en barnelov og en barnebidragsordning som legger til grunn at begge foreldre forventes å bidra til barnas oppfostring både gjennom økonomiske bidrag og gjennom faktisk omsorg. Å ha lovverk som fremdeles legger opp til at den ene forelderen skal være forsørger, og den andre omsorgsperson er ikke i tråd med det overordnede politiske målsetting om likestilling mellom kjønnene. Arverett mellom ektefeller Den standardkontrakten man inngår ved ekteskap er laget primært for kjernefamilien med mor, far og felles barn. Å bo med en stemor eller stefar i dag ikke er et sjeldent unntak, men en del av normalbildet. Det blir da feil å fortsette med et lovverk som ikke tar tilstrekkelig hensyn til at særkullsbarn har blitt vanlig. Det husstandsorienterte utgangspunktet for arveloven stammer fra en tid da personlig frihet og likestilling mellom kjønnene måtte vike for overlevelse i en kjønnsdelt samfunnsstruktur med menn som økonomiske forsørgere og kvinner som omsorgspersoner på heltid. Når samfunnet ikke ser slik ut lenger, bør arvelovgivingen være basert på et personlig slekts og tilknytningsorientert lovverk. Det bør ikke være slik at det å inngå ekteskap tvinger en til å tilsidesette interessene til sine egne barn til fordel for den man gifter seg med. Arverett mellom samboere med felles barn Ekteskapet som institusjon har siden tidenes morgen hatt en økonomisk funksjon, som en kontrakt som sikrer at ektefellene ivaretar hverandres og familiens felles interesser. For ektefeller eller samboere med felles barn, og ingen særkullsbarn, vil gjensidig arverett i praksis medføre at barna arver begge sine foreldre, uavhengig av hvem av foreldrene som faller fra først. I disse tilfellene vil en gjensidig arverett medføre en sikring av barna, noe som en må formode begge foreldre er interessert i. I disse tilfellene vil også den gjenlevende forelderen normalt forvalte mindreårige barns arv fra den avdøde forelderen. I tilfeller hvor det både er fellesbarn og særkullsbarn, må særkullsbarna sikres likeverdig arv fra sin avdøde forelder som fellesbarna. F2F advarer mot en lovbestemt diskriminering av særkullsbarn som arvelovutvalget legger opp til. Fortsett på neste side F2F medlemsblad nr. 3/2014 F2F medlemsblad nr. 3/

10 Ranet av særkullsbarna F2F på Facebook Nei til arverett mellom samboere med kun særkullsbarn Mange samboere har «dine barn» og «mine barn», men ikke felles barn, og velger derfor bevisst samboerskap fremfor ekteskap, nettopp for ikke å komme under de rettigheter og plikter som følger av ekteskap, og for å kunne sikre sine egne barn om en skulle falle fra. Samboere har i utgangspunktet ikke noe formuesfellesskap, og hvis samlivet brytes vil hver av dem få med seg ut det de hadde med seg inn i samboerskapet. Det blir da urimelig, slik arvelovutvalget foreslår, at samboere uten felles barn skal få et formuesfellesskap hvis en av dem dør, men ikke hvis samboerskapet oppløses mens begge er i live. Ved å gi samboere uten fellesbarn gjensidig arverett som arvelovutvalget foreslår, vil en svekke situasjonen til avdødes barn ved at disse fratas halvdelen av sin arv. Spesielt for mindreårige barn som også har mistet en av sine forsørgere vil dette være svært alvorlig. Det vil være urimelig om relativt kortvarige samboerskap på slutten av livet skal omstøte arverekkefølgen. Om arvelovutvalgets forslag om arverett for samboere uten felles barn skulle gå gjennom, vil resultatet bli førsteavdødes særkullsbarn vil arve halvparten av dennes formue, mens sisteavdødes særkullsbarn vil arve halvparten av førsteavdødes formue og hele sisteavdødes formue. Derved blir arven til særkullsbarna «ren bingo» avhengig av hvem av samboerne som dør først. Dette strider mot den allmenne rettsoppfatning. Uskiftet bo Uskifterett for samboere som arvelovutvalget foreslår blir spesielt problematisk. Ektefeller har vanligvis felleseie og kan avtale særeie gjennom ektepakt. Samboere har ikke noe formuesfellesskap, og har derved heller ingen mulighet til å avtale særeie. Dette medfører at dersom arvelovutvalgets innstilling blir vedtatt, vil uskifteretten for samboere bli langt mer omfattende enn for ektefeller. Dette virker totalt urimelig, all den tid utgangspunktet er at samboere har råderett over sin egen formue og ikke har noe formuesfellesskap mens begge er i live. Ingen lov kan vedtas med tilbakevirkende kraft Arvelovutvalget forslår at samboere skal få gjensidig arverett etter 5 års samboerskap, og at «opptjeningen» allerede er i gang. Samboere har som utgangspunkt ikke noen arverett i dag, og da blir det urimelig og grunnlovsstridig at «opptjeningen av samlivstid» som utløser arverett mellom samboere skal starte før en eventuell lovendring på dette punkt er vedtatt. Normative aspekter Loven bør være normativ, slik at den fremmer en ønsket situasjon. Det er klart ønskelig at alle livsarvinger likestilles uavhengig av foreldrenes allianser og sivilstatus. Testamentets gyldighet Forslaget om at et testamente, som begrenser gjenlevendes arv, skal kjennes ugyldig, dersom ikke gjenlevende kjenner til det, skaper naturligvis problemer og store konflikter i samlivet En langt bedre løsning ville da vært å sikre like arverettigheter for livsarvingene som utgangspunkt, og legge testamentbyrden på den som ønsker å endre på dette. Diskuter med oss på Facebook Klikk liker på vår side og bli med i diskusjonsforumet på Facebook du også. Du er bare et klikk unna svar på dine spørsmål og synspunkter på dine meninger. Kanskje du har noen råd å dele med andre også F2F medlemsblad nr. 3/2014 F2F medlemsblad nr. 3/

11 Helt på kanten... En cowboy red inn i byen på hesten sin som han bandt fast utenfor baren. Han gikk inn og gulpet ned et par halvlitere, men da han skulle gå igjen la han merke til at hesten hans var borte. Cowboyen gikk inn i baren igjen og sa, «Jeg skal gå tilbake til baren og drikke én øl til. Når jeg snur meg rundt igjen, forventer jeg at hesten står der jeg etterlot den. Hvis den ikke er tilbake, blir jeg nødt til å gjøre det samme som jeg gjorde i Texas, og jeg har virkelig ikke lyst til å gjøre det samme som jeg gjorde i Texas.» Så mannen gikk tilbake til baren, drakk ølen sin, og da han snudde seg rundt igjen så han hesten stående der han hadde etterlatt den. Han gikk ut, hoppet på hesten og begynte å ri vekk idet bartenderen løp ut, «Unnskyld meg min gode mann, hva var det du måtte gjøre i Texas?» Cowboyen svarte, «Gå hjem.» En dame overrasker den nygifte svigerdatteren sin med et besøk. Hun fikk sjokk når hun så svigerdatteren sin liggende på sofaen uten en tråd mens behagelig musikk spiller i bakgrunnen. «Hva er det du gjør?» spurte hun. «Jeg venter på at mannen min kommer hjem fra jobb», svarer svigerdatteren. «Men du er jo naken!» utbrøt svigermor. «Dette er kjærlighetskjolen min», forklarte svigerdatteren. «Kjærlighetskjole? Men du er jo naken!» «Mannen min elsker å se meg i denne kjolen,» forklarte hun. Den tenner han noe voldsomt. Hver gang han ser meg i denne kjolen blir han umiddelbart romantisk og oppsluker meg i timesvis. Han kan ikke få nok av meg.» Svigermoren dro hjem, tok av seg klærne dusjet, tok på den beste parfymen hennes, dempet lysene og satte på en romantisk CD før hun la seg ned på sofaen og vente på at mannen skulle komme hjem. Han kom inn døren og så henne ligge der på en utfordrende og sexy måte. «Hva er det du gjør?» spurte han. «Dette er kjærlighetskjolen min,» hvisket hun sensuelt. «Trenger stryking,» sa han. «Hva er det til middag?» Sudoku Medium vanskelig, nr Umulig, nr Helt på kanten En nordmann og en svenske satt i baren og hadde en vennlig samtale, da nordmannen spurte svensken, «Hvis jeg dro til huset ditt mens du var på jobb, sov med kona di, og hun fødte barnet mitt, ville det bety at vi var i slekt?» Svensken tenkte over det en stund før han svarte, «Jeg vet ikke om det vil bety at vi er i slekt, men det vil ihvertfall gjøre oss skuls.» En doktor hold et foredrag om næring hos det lokale biblioteket. Han sa «Hva vi putter i oss er nok til å drepe de fleste av oss som sitter her.» «For eksempel, rødt kjøtt er forferdelig, sukker fører til høyt blodsukker og fett gir hjerteproblemer. Men den farligste mattypen man kan spise er noe helt annen. Det er en type mat som fører til uendelig sorg og lidelse i mange år fremover. Kan noen gjette hva som er det farligste av all maten vi mennesker spiser? En eldre mann strakk hånden i været og sa, «bryllupskake?» Fyll inn i brettet slik at hver rad, hver kolonne og hver 3x3 boks inneholder tallene 1 til 9. Det er bare 1 løsning for hver oppgave Se flere Sudoku-oppgaver på F2F informerer Spør oss om dine utfordringer i forbindelse med samlivsbrudd Har du utfordringer i hverdagen, er det saker du lurer på eller juridiske spørsmål i forbindelse med dine barns rettigheter etter samlivsbrudd. Eller har du problemer i forbindelse med barn du aldri har levd sammen med? Alle saker som trykkes vil være anonyme. Våre samarbeidende advokater er spesialisert på barneloven og har i god F2F-ånd alltid fokus på barnas rettigheter i forbindelse med foreldrenes samlivsbrudd. Send oss et brev eller en e-post og kanskje er det din sak vi belyser i neste nummer av F2F sitt medlemsblad. Adresse: Postboks 94, 1451 Nesoddtangen eller e-post til post@f2f.no Bergen Advokat Marie Sølverud Mob.: Mail: mariesoelverud@hotmail.com Drammen Advokat Vidar Borgersen Tlf.: Mail: borgersen.vidar@gmail.com Oslo / Drammen Advokat Morten Engesbak Tlf.: Mob.: Mail: engesbak@advokater.org Oslo Advokatfirmaet Høimyr Advokat Lill Hege F. Høimyr Tlf.: Mob.: Mail: post@advokat-hoimyr.no Oslo Advokat Erik Mørch Tlf.: Mail: em@oslo.online.no Oslo Advokat Per Slinde Tlf.: Mob.: Mail: pslinde@online.no F2F trenger deg! Nedenfor ser du en oversikt over ulike aktiviteter du kan delta i for å bidra i F2F sitt viktige arbeid for barn med 2 hjem. Registrer dine ønsker ved å sende oss en mail - post@f2f.no Personlig kontakt: Besøk Ringe til medlemmer Stå på stand Verve nye medlemmer til F2F Verve F2F partnere Aktiviteter du kan gjøre hjemmefra Leserinnlegg (må sendes via fylkeskontakt) Bidrag til hjemmesider (må sendes via webansvarlig) Distribuere løpesedler i nærområdet Praktisk arbeid i forbindelse med møter / arrangementer Organisere møter / arrangementer Steke vafler /Koke kaffe Underholdning Faglig deltagelse Annet - Kom med tips Økonomiske bidrag Støtte foreningen med månedlige bidrag Støtte foreningen med annonseinnrykk Annet - Kom med tips Rabatt på advokattjenester En rekke advokater har vært villig til å tilby våre medlemmer en svært god timepris: Fra kr , + mva pr Ordinære timepriser ligger fra kr 1.100,- til kr 1.600,-. Et års medlemskap i F2F er dermed raskt tjent inn igjen hvis du har behov for assistanse fra advokat. Husk å oppgi ditt medlemsnummer, og be om timepris når du kontakter advokaten. Oslo Advokat Håvard E. Bjørnstad Tlf.: / Mob.: Mail: havard.bjornstad@codex.no Stavanger Advokatfellesskapet Torstrup & Grøsfjeld Advokat Berit Johannessen Tlf.: Mail: berit@torstrup.no Trondheim Advokatfirmaet Advit DA Advokat Erik Widerøe Tlf.: Mob.: Mail: wideroe@advit.no Larvik Advokat Renathe Danielsen Mob.: Mail: renathe@advokatdanielsen.no 20 F2F medlemsblad nr. 3/2014 F2F medlemsblad nr. 3/

12 F2F Informerer Kryssordet Kryssordet F2F hovedstyret Leder Rune Harald Rækken, Oslo og Akershus Tlf.: E-post: raekken@online.no Organisatorisk nestleder Sølvi Leander, Oslo og Akershus Tlf.: Mail: soel-le@online.no Barnas ønskeliste Barnombudets ønskeliste på vegne av barn som har opplevd samlivsbrudd. Bo i nærheten av hverandre. Vær venner. Rundens kryssord: Klarer du å finne ut hvilket ord vi skal fram til? Havet er fullt av fisk, sies det, men hvilken delikat fiskerett skal vi fram til i dette kryssordet. Mange spiser denne retten i forbindelse med julehøytiden... Kasserer Per Vidar Bredesen, Oslo og Akershus Tlf.: E-post: pvbrede@gmail.com Styremedlemmer Hans Tau Hatlestad, Hordaland Tlf.: Mail: hans.hatlestad@fotografi.net Warren Eversley, Hordaland Tlf.: Mail: weversley@gmail.com Ketil Petersen, Trøndelag Tlf.: E-post: redaksjon@f2f.no Ove Hansen, Telemark Tlf.: Mail: ove.hansen@porsgrunn.kommune.no Varamedlemmer 1. Hans Christian Flaathen, Oslo og Akershus Tlf.: Mail: it@f2f.no 2. Monica Kleffelgård Hartviksen, Nordland Tlf.: Mail: nordland@f2f.no Ikke krangle i nærheten av meg. Spør meg om hva jeg mener, men ikke la meg bestemme hva som skjer. Ikke konkurrer om hvem som er den beste forelderen. Ikke betro deres følelser til meg. La meg beholde mitt gamle nærmiljø. Ikke bruk meg som budbringer. La meg få beholde mitt liv. K N U R R Samlivsbrudd - Hva med barna? Hva kan vi gjøre? Har du forslag til endringer som kan gjøre vår internettportal enda bedre? Snakk med oss først! Tlf.: Alle dager Mandag-torsdag også kl Besøk oss på Er det noe på hovedsiden, medlemssidene, aktuelt eller i kunnskapsbasen som mangler? Er vår utvelgelse av dagens nyheter fra aviser/ magasiner god nok? Er det ellers noe dere ønsker å finne på sidene våre? Ønsker du å annonsere på våre sider kan dette gjøres for kr. 900,- pr. måned eller kr ,- pr. år. Ps. Sjekk at du har riktige data i din profil du må selv oppdatere denne. Logg deg inn med e-postadresse og passord. Vi hjelper deg med nytt passord om nødvendig. Bergylt Bergnebb Blåkjeft Brugde Fjesing Gapeflyndre Gråsteinbit Havabbor Horngjel Hyse Knurr Kolmule Krabbe Hummer Kveite Laks Lange Lomre Lyr Lyreknurr Makrell Månefisk Ringbuk Piggvar Pyntekrabbe Reker Rognkjeks Sei Sjøkreps Skrubbe Slettvar Spekkhugger Spermhval Stankelbeinkrabbe Perlemorfisk Strandsnegl Pelamide Størje Svartskate Sølvbrasme Taggmakrell Tangstikling Taskekrabbe Torsk Trollkrabbe Tunge Uer Ulke Vågehval Østers Ål Blåskjell Fiskerett? 22 F2F medlemsblad nr. 3/2014 F2F medlemsblad nr. 3/

13 Annonse F2F informerer Støtt F2F! Vi hjelper barn og foreldre som har opplevd samlisbrudd til å få en bedre hverdag, gjennom politisk jobbing for å få en ny og bedre barnelov, og gjennom råd og veiledning i praktiske og juridiske spørsmål til medlemmene. Medlemskontingent F2F F2F opplever at behovet for foreningen er økende. Vi mottar henvendelser på telefon og e-post daglig, og siden F2F er en frivillig organisasjon, skal alt betjenes gjennom våre tillitsvalgtes fantastiske innsats. pet for i alle år. Foreningens innsats preget forslaget, men den politiske behandlingen resulterte i at det fortsatt er igjen et stykke til likeverdig foreldreskap som lovnorm etter samlivsbrudd. I tillegg kan du gjennom ditt medlemskap bidra til at F2F fortsatt kan opprettholde og videreutvikle et godt rådgivningstilbud til alle de foreldre, besteforeldre og steforeldre som trenger hjelp. Gjennom et medlemskap i F2F, enten du velger fullt medlemskap eller støttemedlemskap, bidrar du til å sikre trygge familieforhold for barn med to hjem. Vi fortsetter påvirkningsarbeidet når politikerne skal bestemme lovteksten til ny barnelov. F2F ble av Barneog Likestillingsdepartementet bedt om å sitte i regjeringens barnelovsutvalg i Utvalget la frem forslag til ny barnelov (NOU ), og lovforslaget var ment å ta utgangspunkt i likeverdig foreldreskap, slik F2F har kjem- Som medlem får du også fordeler som: 1. F2F Medlemsblad 2. Tilgang til F2Fs kompetansebase på WEB, med aktuell forskning, nyheter, diskusjonsforum, veiledningshefte mm. 3. Opptil 40 prosent rabatt på advokattjenester, rimelig advokatmekling m/godkjent mekler, mm. 4. Gratis juridisk veiledning av rettshjelper Medlemskapstyper: Fullt medlemskap: Du får tilgang til alle medlemstilbud, rabatter osv, samt stemmerett på årsmøte, valgbarhet til verv i F2F og medlemsblad. Kr. 450,- pr. kalenderår. Støttemedlemskap: Du støtter foreningen, får tilgang til medlemsweb og får medlemsblad, men får ikke øvrige medlemstilbud, rabatter, stemmerett osv. Kr 300,- pr. kalenderår. Familiemedlemskap: Fullt medlemskap for hovedmedlem og for hvert husstandsmedlem. Kr 450,- for første medlem og kr 100,- pr husstandsmedlem pr. kalenderår. 24 F2F medlemsblad nr. 3/2014 F2F medlemsblad nr. 3/

14 F2F på nett Se vår hjemmeside, meld deg inn og skaff deg den kunnskapen du trenger! Her finner du artikler, tidsskrifter, lover, regler og råd/veiledning. Spør oss Spør oss: F2F svarer på dine spørsmål Som dere vet har F2F en telefontjeneste som svarer på spørsmål i kjølvannet av samlivsbrudd eller andre barnelovsrelaterte problemstillinger. Spørsmålene kan dreie seg om nær sagt alt, fra omsorgsordninger til hvem som skal betale for utgifter til konfirmasjon og tannregulering. Her er noen typiske gjengangere ; Kjære spørrespalte; Spørsmål: Jeg har hørt at barneloven ikke skiller mellom mor og far og at foreldrene er likestilt rettslig i forhold til barnet. Er det riktig? Svar: Du har rett i at morspresumsjonen, som gikk ut på at mor er viktigst for barnet i dets første leveår, forsvant med barneloven (1981). Lovens ordlyd skiller ikke lenger mellom mor og far, dog med ett unntak; Barnelovens 35, 1. ledd lyder Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman har mora foreldreansvaret åleine. Dette er rester av tidligere lov og er en uheldig bestemmelse som også likestillingsombudet har kritisert. Inntil for noen få år siden fikk også mor automatisk foreldreansvaret alene også i de tilfellene hun bodde sammen med far men ikke var gift med ham. Nå har lovgiver flyttet gjerdet slik at foreldreansvaret er mors alene når hun ikke bor sammen med faren og heller ikke er gift F2F sin jusstjeneste, ved registrert rettshjelper Peter Meidell, svarer på spørsmål. Skriv kort og konsis litt om din bakgrunn. Samlivetsform, barnets (barnas) alder, distanse mellom hjemmene, hvor lenge siden bruddet og evt. ønsket ordning. Hva fungerer ikke, eventuelle tidligere beslutninger av retten, samværsavtale osv.. Tjenesten er gratis. med ham når barnet fødes. Det er selvfølgelig ingenting i veien for at foreldrene frivillig avtaler at også far skal få del i foreldreansvaret. I så fall må det gjøres skriftlig for å ha rettskraft og avtalen må meldes til folkeregisteret. Selv om bestemmelsene i resten av barneloven i prinsippet ikke skiller mellom foreldrene er praksis en noe annen. Begrepet mor og barn står fjellstøtt og selvfølgelig ikke uten grunn. Utfordringene for far kommer gjerne ikke før samlivsbruddet er et faktum og spørsmålet hvor barnet skal bu fast (bl. 36, 1.ledd) dukker da opp. Bestemmelsens ordlyd bu fast er svært uheldig da dette for de fleste signaliserer at barnet skal bo mest hos én av foreldrene og oppholde seg mindre hos den andre. Normal tolkning av å bo fast tilsier jo at barnet bor mer der det bor fast, og at man ikke kan bo fast begge steder. Det blir jo mer enn 100%! Men barneloven overrasker! Barnelovens 36, 1. ledd lyder; Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos anten ein av dei eller begge. Det er dette siste alternativ, å bo fast hos begge, som debatten omtaler som delt bosted og som rettslig likestiller foreldrene. Vær oppmerksom på at de her fritt kan velge den omsorgstidsbrøk som passer best nettopp for dem, og at denne brøken kan avvike fra 50/50. Den som har barnet mer enn 50% vinner ved delt bosted ingen rett på bekostning av den andre. Derfor arbeider F2F for at delt bosted bør være lovens hovedregel og naturlige utgangspunkt og at avvik fra likestilt foreldreskap bør måtte begrunnes. peter.meidell@oslonett.no 26 F2F medlemsblad nr. 3/2014 F2F medlemsblad nr. 3/

15 B Économique B Returadresse: Foreningen 2 Foreldre Postboks Nesoddtangen Ta kontakt med F2F før konflikten er et faktum, gjør det for barnas skyld! - Det er ikke skyhøy lønn som bestemmer betydningen av et arbeid. - Det er ingen timeliste som kan forklare hvor mye du har gitt av deg selv. - Den største jobben er nettopp den som ingen kan sette en prislapp på. - Den viktigste tiden du gir, er den du aldri målte. F2F er her for deg! Snakk med våre advokater på nettet De gir deg råd og veiledning til hvordan du kan løse juridiske eller personlige utfordringer. F2F på Facebook Vær med å diskuter det som angår deg og barna! Logg inn på din side med din e-postadresse og passord. Glemt passord? Adresseendring eller behov for noen å snakke med, ta kontakt med oss på telefon eller send en e-post: post@f2f.no Fornyet ditt medlemskap? Husk det er din kontingent som gjør F2Fs virksomhet mulig! Har du noe på hjertet? Send F2F-redaksjonen din historie på e-post: redaksjon@f2f.no 25% av samlivsbruddene gir sykefravær! Ta kontakt for et bedriftsmedlemskap-/seminar! Mottar du ikke post fra oss? Oppdater din medlemsprofil på din side - Neste utgave: Desmber 2014 Tar du bilder? Har du et godt bilde vi kan bruke på vår framside? Send oss bildet på mail og bli med å sette ditt preg på bladet! Samarbeid om barna krever dialog Når samtalen med din eks er over, kan du oppsummere ved å stille deg selv noen spørsmål; - Fikk samtalen en god start og en god avslutning? - Var stemningen positiv? - Hvem styrte samtalen, og hvordan var taletiden fordelt? - Lyttet du aktivt? - Klarte vi å avslutte og konkludere i forhold til vårt felles ansvar for barna? - Var det tilløp til konflikt, og hvordan ble det i så fall håndtert? - Ble avtaler, planer og mål presist nok formulert? - Fikk jeg sagt det jeg ønsket på en måte som ble forstått? - Fikk jeg tak i hva min eks mente om samtalen? Tillit skaper samarbeid og det bygges i hverdagen Lykke til med samarbeidet, for barnas skyld!