Verdal kommune Møteinnkalling

Transkript

1 Verdal kommune Møteinnkalling Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Plan- og utviklingskomiteen i Verdal Møtested: Møterommet, 3. etasje, Herredshuset Dato: Tid: 09:00-ca. kl. 13:00 Evt. forfall, eller inhabilitet i noen av sakene, meldes til utvalgssekretær, tlf , eller på e-post til: inger.storstad@verdal.kommune.no som sørger for innkalling av varapersoner. Varapersoner møter kun ved særskilt innkalling. Verdal, 9. februar 2009 Marit Voll Skrove leder

2 SAKLISTE PLAN- OG UTVIKLINGSKOMITEENS MØTE 17. FEBRUAR 2009 Saksnr PS 7/09 PS 8/09 PS 9/09 PS 10/09 PS 11/09 PS 12/09 Innhold Godkjenning av møteprotokoll Referatsak NTE-Nett A/S - Presentasjon av rapporten "Lokal energiutredning 2008" Evaluering av Felles ruspolitisk handlingsplan for Levanger og Verdal TINE Midt-Norge, Verdal. Utbyggingsavtale. Søknad om status som ressurskommune for universell utforming. PS 13/ /234/7/72 - Svein I Larsen - Søknad om tilbygg til hytte - klage på vedtak PS 14/09 PS 15/09 Disponering av friareal/lekeplasser. Andre saker

3 PS 7/09 Godkjenning av møteprotokoll

4 PS 8/09 Referatsak /255/1 - Trond Nyberg - Redskapshus - Kvello - innvilget /37/11 - Mari Kvål - tillatelse til tiltak for tilbygg til hytte /18/838 - Eli Fjølstad - Garasje - Bruksvegen /18/628 - Prøven Bil Eiendom AS - Ventilasjonsanlegg - Hall / verksted - Russerveien 1 - Innvilget /224/1 - Hans Morten Inndal - tillatelse til fradeling av parsell som tilleggsareal til 224/ /6/240 - Roar Morland - Ombygging/fasadeendring bolig - Sørskagvegen 15 - Melding om tiltak /282/5 - Leif Georg Baglo - Fradeling av boligtun - Baglan nordre - Innvilget /18/ Asbjørn Mathisen - Oppføring av lagerhall, endring fra midlertidig til permanenet plassering - Havfruvegen 9 - Tillatelse til tiltak /277/1 - Reidar Berg - Fradeling av parsell fra eiendommen Berg østre - Område C - Innvilget /277/ /18/ /277/132 - Verdal kommune - Fradeling av parseller til industritomt - Tommen Gram - Innvilget /234/1/139 - Statskog SF - Kartforretning over festegrunn /282/22 - Jan Arild Vaterholm - Riving av eksisterende garasje/oppføring av ny garasje - Rabben 1 - Melding om tiltak /6/83 - Odd Trones - tillatelse til tiltak for ombygging og tilbygg til hytte/anneks /18/939 - Bilhuset Visborg AS - Oppføring av skilt- og reklameinnretning - Venusvegen 10 - Tillatelse til tiltak /24/12 - Bjørg og Hallvard Musum - Klage på vilkår i vedtak vedr. overbygd uteplass og levegg - Brinken /19/549 - Ørnulf Strand - Tilbygg bolig - Tindvegen søndre 13 - Melding om tiltak /19/418 - Geir Håkon Liff - Tilbygg bolig og nytt tak over eksisterende garasje - Eric Valnes gate 2 - Melding om tiltak /226/1 - Roger Suul Johnsen - Punktfeste - Tomt nr 3 Lillemoen - Innvilget

5 /19/635 og 1721/23/41 - Igangsettingstillatelse for ombygging av to avdelinger i 2. etasje Verdal Bo- og helsetun - Stiklestad Alle /19/210 - Coop Inn-Trøndelag BA - Søknad om deling av grunneiendom Halvorsensgata 1 - Innvilget

6 Verdal kommune Sakspapir NTE-Nett A/S - Presentasjon av rapporten "Lokal energiutredning 2008" Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no Arkivref: 2006/ /S00 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /09 Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering Vedlegg: Rapport vil bli utdelt og presentert av NTE i møtet kl.9.00 den Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er av Norges vassdrags- og energidirektorat pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Pålegget er forankret i Energiloven. Første lokale energiutredning for Verdal kommune ble utarbeidet i 2004 og senere revidert i 2005, 2006 og Fra 2008 er forskriften for Energiutredninger revidert slik at pålagt rulleringsfrekvens er hvert andre år. NTE har valgt å oppdatere utreningen for Verdal også i Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energiforbruk og alternativer på dette området. Energiutredningen vil blant annet være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger er et viktig tema.

7 NTE ønsker i år å presentere sluttrapport for 2008 for Planmyndigheten i Verdal kommune. Rådmannen ser det derfor naturlig at sluttrapport presenteres for Plan og utviklingskomiteen. Vurdering: Saken tas til orientering.

8 Verdal kommune Sakspapir Evaluering av Felles ruspolitisk handlingsplan for Levanger og Verdal Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan Arkivref: 2006/ /144 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /09 Driftskomiteen i Verdal Rådmannens forslag til vedtak: Ruspolitisk handlingsplan for perioden med evaluering tas til orientering. Vedlegg: 1. Felles ruspolitisk handlingsplan for Levanger og Verdal m/prinsipp og tiltaksdel. 2. Felles ruspolitisk handlingsplan for Levanger og Verdal med evaluert tiltaksdel. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I sak 88/08 Andre saker gjorde Plan og utviklingskomiteen (PUK) i Verdal kommune flg. vedtak Oversendelsesforslag til administrasjonen: PUK ber om at eksisterende ruspolitisk handlingsplan evalueres innen januar 2009, og at det orienteres i PUK februar Det bør være en kort evaluering med fokus på hva som er oppnådd. Hva har fungert og hva har ikke fungert? Hva er grunnen til at det har fungert, evt. ikke fungert?

9 PUK forutsetter at ny ruspolitisk handlingsplan blir utarbeidet våren Ny plan bør bygge på den gamle, og det må legges til rette for brukermedvirkning. Den nye planen skal behandles i PUK innen juni 2009 Ruspolitisk handlingsplan for Verdal kommune og Levanger kommune ble behandlet av Verdal kommunestyre i møte Felles plan ble utarbeidet i en erkjennelse av at rusproblemet på Innherred ikke kjenner kommunegrensene. Overordnet målsetting har vært gjennom forebyggende, kompetansehevende, rehabiliterende og omsorgsbaserte tiltak å gjøre samkommunen til et område med færre rusavhengige og et område med en god livskvalitet for alle rusavhengige. I evalueringen er det tatt utgangspunkt i planens tiltaksdel og de enkelte tiltak er kommentert. Med de erfaringer vi har før og i planperioden skisseres noen tiltak/ prosjekt vi ønsker å videreføre/ videreutvikle. Selv om flere av disse tiltakene avhenger av prosjektmidler via Fylkesmannen, er det signaler på at tiltakene kan settes i gang. Ny ruspolitisk plan skal utarbeides i Planen vil bli utarbeidet for Verdal kommune, men enkelte tiltak vil kunne være felles for både Verdal og Levanger kommuner. Verdal og Levanger kommune har fra Fylkesmannen fått tilsagn på kr til et forprosjekt Utarbeidelse av en helhetlig tiltakskjede for rusomsorgen i Levanger og Verdal kommuner. Prosjektleder er tilsatt og starter medio mars. Vurdering: Dagens organisering av rustjenesten i Verdal kommune er utfordrende ved at rustjenesten med 2,7 årsverk er en del av NAV. I forståelsen av hvordan dette skal fungere skal oppfølgingen og koordineringen omkring rusmisbrukeren skje fra NAV, mens tiltakene skal gjennomføres via det kommunale tjenesteapparatet. Hva er oppfølging? Hva er tiltak? Her er det mange gråsoner som utfordrer med hensyn til hvilke tjenester som kan tilbys innenfor de rammene vi har. Et sammenhengende, forutsigbart tilbud rundt rusmisbrukeren krever at mange aktører samhandler. Gode tilbud krever felles forståelse av den enkeltes behov. Utover oppfølging gjennom ansvarsgrupper, samtaler med den enkelte, ser vi at miljøarbeidere og booppfølgingstjenesten er viktige aktører for at helheten skal bli best mulig. Vi må forholde oss til at mye av resurssene til rus og psykiatri fortsatt skal skaffes gjennom prosjektmidler. Dette utfordrer på kontinuitet over tid og ikke minst på å kunne fase de gode prosjektene over i varig drift. De prosjektene det nå søkes på vil ha en varighet på minst 2 til 3 år under forutsetning av nødvendig rapportering og oppfølging.

10 Verdal kommune Sakspapir TINE Midt-Norge, Verdal. Utbyggingsavtale. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand Arkivref: 2008/ /L12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /09 Verdal kommunestyre Rådmannens tilrår at Plan- og utviklingskomiteen gjør slikt vedtak: Med hjemmel i Plan- bygningsloven 64 c vedtas utbyggingsavtale mellom TINE Midt- Norge, Verdal og Verdal kommune. Avtalen kunngjøres. Ihht til Plan- og bygningsloven 64 d er det ikke klageadgang på vedtaket. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 64 c vedtok Plan- og utviklingskomiteen i møte , sak 93/08, å legge forslag til utbyggingsavtale mellom TINE Midt- Norge, Verdal og Verdal kommune ut til offentlig ettersyn. Med utgangspunkt i fellesannonsene ble avtalen kunngjort med frist for uttalelse Det har ikke kommet noen merknader til avtalen.

11 Saksframlegg fra møte : Utbyggingsavtale mellom Tine Midt-Norge og Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand Arkivref: 2008/ /L12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal Rådmannen tilrår at Plan- og utviklingskomiteen gjør slikt vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 64c legges utbyggingsavtale mellom TINE Midt-Norge Verdal og Verdal kommune ut til offentlig ettersyn. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: RG-prosjekt har for Verdal kommune utarbeidet forslag til reguleringsplan for TINE med naboområder. Forslaget omfatter areal eid av Verdal kommune (veggrunn) og festede areal, grunneier Reidar Berg. TINE skal bygge en fabrikk hvor en med utgangspunkt i myse skal produsere tørre pulverprodukter til internasjonal næringsmiddelindustri. Investeringen er i størrelsesorden 300 mill. kroner og vil gi 13 nye årsverk. Industriarealet på sørsiden av Havfruvegen økes slik at totalbredden for hele strekningen blir 120 m. Organiseringen på tomten er gjort slik at en skal kunne kombinere fellesfunksjonene i eksisterende og nytt anlegg. Dette gjelder administrasjon, kulde- og

12 varmeanlegg og mottak av råstoff. Samtidig gis det mulighet til areal for samlokalisering av smørproduksjon i Midt-Norge. Utbyggingen vil også gi ny plassering av et nytt forrenseanlegg. Dette for å tilfredsstille krav fra kommune og fylke. For TINE har det ut fra dette vært maktpåliggende å samle arealene for eksiterende og nytt anlegg og dermed bygge over Havfruvegen. Vaktmesterboligen fjernes. Utbyggingen vil medføre en beregnet mertrafikk pr. uke på 50 vogntog inn med råstoff og 14 vogntog ut med ferdigvarer. Samlokalisering av smørproduksjonen i Midt-Norge fører til ytterligere trafikkøkning. Når TINE bygger over Havfruvegen fører det til en del endringer i kommunikasjons- og atkomstmønsteret i nærområdet. Gangmuligheten etter Havfruvegen til Havfrubadet blir også stengt. Eksisterende ledninger i veglegemet blir overbygd. Byggmester Grande skal etablere sin samlete virksomhet øst for ny tomt for TINE, og skal på sikt avvikle eksisterende virksomhet på grandetomta, Havfruv. 3 og 5. Med utgangspunkt i disse forhold er det i forslag til utbyggingsavtale enighet om følgende utbyggingsavtale: UTBYGGINGSAVTALE for Utbygging TINE Mellom utbyggerne TINE, heretter kalt Utbygger, og Verdal kommune, heretter kalt Kommunen, er det inngått slik avtale: 1. Denne avtalen regulerer betingelsene for utbygging av ovennevnte eiendom. Avtalens omfang: 2. Avtalen omfatter gjennomføring av tiltak som for Utbygging TINE sikrer: Omlegging av vann/avløps og overvannsledninger i Havfruvegen forårsaket av stengning av veien. Tilknytning til kommunalt vann/avløpsanlegg Utomhusanlegg Bygging av ny adkomstveg i forlengelse av Melkevegen på østsiden av ny tomt Etablering av gangsti/kjøreveg på sør side av tomt TINE Etablering av adkomst fra Grande på vestside av ny tomt Anleggstilskudd til gangveg langs Havnevegen Utbyggers forpliktelser:

13 3. Utbygger skal prosjektere og legge om eksisterende V, SP og OV-ledninger som i dag går over byggetomt. Plan for omlegging skal godkjennes av Kommunen før utførelse. Før overtakelse skal det foretas TV-inspeksjon av nye ledninger. Andel av kostnadene forårsaket av stengningen av Havfruvegen dekkes av Utbygger. 4. Utbygger skal prosjektere og bygge ny adkomstveg i forlengelsen av Melkevegen på østsiden av planlagt byggetomt. Vegen skal bygges i 6 m asfaltert bredde m/ett lag asfalt. Plan for ny veg skal godkjennes av Kommunen før utførelse. Alle kostnader til dette dekkes av Utbygger. 5. Utbygger skal prosjektere og bygge private anlegg for veg, vann og avløp. Avløpet skal separeres slik at privat overvannsledning tilkobles kommunal overvannsledning og spillvann tilkobles kommunal spillvannsledning etter forutgående forrensing i eget renseanlegg for spillvann. Plan for private stikkledninger samt tilkoblingspunkt på eksisterende kommunale ledninger skal godkjennes av Kommunen før utførelse. Alle kostnader dekkes av utbygger. 6. Utbygger går inn med et anleggstilskudd i gangveg parallelt med Havnevegen pålydende kr ,-.Tilskuddet tilsvarer en delkostnad for bygging av ny gangveg på strekningen Utbygger grenser til Havnevegen. Tilskuddet forfaller til betaling når gangvegen er ferdigstilt. 7. Utbygger prosjekterer og bygger ny overvannsledning fra adkomstveg i forlengelse av Melkevegen og til utslipp i Verdal Havn under middelvannstand. Utbygger dekker kr ,- av prosjektkostnaden. Kommunen dekker resterende prosjektkostnad etter spesifisert oppsett. Kommunens bidrag forfaller til betaling så snart anlegget er ferdigstilt. Det forutsettes at rent prosessvann og kjølevann kan slippes vederlagsfritt inn på overvannsledningen av TINE. 8. Utbygger skal prosjektere og bygge ny gangsti/kjøreveg fra adkomstveg i forlengelse av Melkevegen og fram til Aker barnehage. Vegen bygges som 3 meters standard gangveg med 2,5 m bredde på asfaltlaget. Sør for meieritomten utvides bredden på vegen med 2 meter. Alle kostnader dekkes av Utbygger. 9. Utbygger skal prosjektere og bygge ny midlertidig kjøreadkomst på vestside av ny TINE-tomt fra dagens Grandetomt og fram til gangsti/kjøreveg på sørside av TINE-tomt. Kjøreadkomsten skal stilles til disposisjon for Grandegruppen så lenge de har aktivitet både i Havfruvegen 3 og Havfruvegen 5 og på tomt øst for TINE-tomten. Retten til bruk av kjøreadkomsten er en eksklusiv rett for Grande AS og datterbedrifter, og opphører dersom Havfruvegen 3 og Havfruvegen 5 selges eller leies bort til andre. Adkomsten åpnes ikke for alminnelig ferdsel, og kan fjernes av Utbygger når Grandegruppens behov opphører. Ny kjøreadkomst skal i sin helhet ligge på Utbyggers tomt. Alle kostnader dekkes av Utbygger. 10. Utbygger skal levere utomhusplan.

14 Framtidig ansvar for anlegg og arealer: Generelt for offentlige anlegg: 11. For framtidig ansvar for anlegg gjelder Plan- og bygningsloven kap XII. Byggetomta. 12. Alle offentlige ledningsanlegg og offentlige veger overtas av Kommunen uten vederlag for framtidig drift og vedlikehold fra det tidspunkt disse er godkjent. 13. Alle offentlige veganlegg legges på kommunal grunn. Kommunens plikter: 14. Kommunen overtar ansvaret for framtidig drift og vedlikehold av adkomsten til Grande når denne er ferdigstilt og godkjent iht. denne avtale. Videresalg av utbyggingsarealer: 15. Hvis Utbygger selger hele eller deler av areal som omfattes av bebyggelsesplan og denne utbyggingsavtale, skal selger påse at utbyggingsavtalen blir transportert til ny eier(e). Verdal den Verdal kommune TINE Meierier Bjørn Iversen Ordfører Utbygger Vurdering: Plan og bygningslovens kap. XI A, Utbyggingsavtaler 64 a-f, hjemler bruk av utbyggingsavtaler. I K-sak 85/06 fattet kommunestyret vedtak om bruk av utbyggingsavtaler og de muligheter og begrensinger dette gir.

15 En utbyggingsavtale kan gjelde forhold som kommunen har gitt bestemmelser om i arealdelen til kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Avtalen kan bl.a. gå ut på at grunneier eller utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtaket. Slike tiltak skal stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger/grunneier til tiltak må stå i forhold til belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen. Avtalen kan gjelde forskottering av kommunale tiltak som er nødvendige for gjennomføring av planvedtak. Innholdet i den foreliggende utbyggingsavtalen vurderes å være i samsvar med lovens forutsetninger og reguleringsplan. Utbyggingsavtalen tilrådes lagt ut til off. ettersyn. Vurdering: Utbyggingsavtalen er forhandlet fram mellom partene, og det har ikke kommet merknader til avtalen. En innstiller med dette på godkjenningsvedtak. Vedtak om ferdigbehandlet utbyggingsavtale skal kunngjøres (pbl 64 c) I flg. pbl 64 d er det ikke klageadgang på vedtaket.

16 Verdal kommune Sakspapir Søknad om status som ressurskommune for universell utforming. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand Arkivref: 2009/710 - /030 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /09 Verdal kommunestyre Rådmannen tilrår at Plan- og utviklingskomiteen innstiller på at kommunestyret gjør slikt vedtak: Verdal kommune stiller seg til disposisjon som ressurskommune etter forespørsel og opplegg fra Miljøverndepartementet. Det forutsettes at arbeidet kan gjennomføres slik det framgår av saksframlegget og at kommunen overføres kr ,- pr. år. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: vedtatt Verdal kommune har vært pilotkommune innen universell utforming i tidsrommet Ved framlegging av sluttrapporten i PUK og kommunestyret ble det følgende vedtatt: 1. Sluttrapport; Pilotkommune innen universell utforming , tas til orientering.

17 2. Verdal kommune vil stille seg positivt til en eventuell forespørsel om å bli ressurskommune. 3. Verdal kommune vil implementere universell utforming på plan og systemnivå. Kunnskap tilføres i alle ledd i hele verdikjeden for å oppnå ønsket resultat. 4. Forestående skoleutbygging i Verdal brukes bevisst som et pilotprosjekt for å øke kompetansen innen universell utforming. Dette både i egen organisasjon og hos eksterne aktører. 5. Verdal kommune opptrer som en god bestiller og legger inn tydelige krav om universell utforming. I brev fra Miljøverndepartementet registrert tilbys alle pilotkommuner å bli ressurskommune. Berlevåg, Båtsfjord og Kongsvinger har i sin sluttrapport frasagt seg tilbudet. Følgende kommuner er tilbudt status som ressurskommune: Eidskog, Kristiansand, Porsgrunn, Risør, Stord, Trondheim, Verdal, Ullensaker. Videre er følgende parkommuner (deling av prosjekt mellom kom.) tilbudt statusen: Time/Klepp, Vestre Toten/Gjøvik. Det er også søkt om å videreutvikle et ressursnettverk for Nord-Norge med utgangspunkt i pilotkommunene Tromsø og Sortland. Departementets mål er at alle Norges kommuner innen 2015 skal ha lagt universell utforming inn i sine planstrategier etter ny plan- og bygningslov. Fra Miljøverndepartementets brev siteres det:

18 Prosjektperioden er ikke fastsatt. Ressurskommunene tildeles kr ,- årlig, men det tas budsjettmessige forbehold. Vurdering: Gjennom siste vedtak i PUK/kommunestyret angående pilotprosjektet har en vedtatt å stille seg positiv til evt. forespørsel om ressurskommunestatus. Dette må oppfattes slik at en stiller seg positiv til å vurdere forespørselen når betingelsene blir kjent. Administrativt vil en tilrå at det sendes et positivt svar på forespørselen. Organiseringen av kommunens innsats med sekretariat har vært drøftet, og to modeller har vært aktuelle: Videreføring av organiseringen fra pilotkommune-tiden. Dvs. ansettelse av prosjektleder i delstilling organisert under rådmannen. Organisering som del av et innsatsområde/en enhet. Rådmann gir uttrykk for at den mest aktuelle og tjenlige enhet er Plan, byggesak, oppmåling, miljø (PBOM).

19 Arbeidsoppgaven blir både å ivareta oppgavene som er skissert fra departementet og de oppgavene som er vedtatt tidligere, dvs. både utadrettete og innadrettete oppgaver. Gjennom pilotkommune-arbeidet har en kommet langt i å inkorporere universell utforming i de enkelte enheter og har oppgradert kunnskapen både i egen kommune og hos arkitekter og større utbyggere. Rådmannen ønsker derfor å knytte videre oppfølging til en utøvende enhet, PBOM. Sekretriatfunksjonen legges etter dette forslaget til byggesak til en medarbeider som har skolert seg innen temaet. Vedkommende vil både fungere som fagperson og koordinator. Organiseringen av arbeidet må gjennomgås på et senere tidspunkt, men en vil ovenfor det politiske apparatet og departementet gi noen signaler allerede nå: Vår rolleforståelse: Å ta i mot tilbudet som ressurskommune innebærer at kommunen må avsette ressurser til utadrettet virksomhet og virke som en inspirator og eksempel for andre kommuner/fylker. Dette innebærer bl.a. å ta i mot store og små delegasjoner for foredrag, befaringer, møter, samtaler. Dette kan kvantifiseres til gjennomsnittlig mottak av 1-2 delegasjoner pr. måned. Verdal har først og fremst et sentrum som er planlagt ut prinsippet om universell utforming, og en ser for seg at etterspørselen (befaringer/foredrag) blir størst i sommerhalvåret. I forbindelse med besøk må en stille til disposisjon møterom og bidra med generelle og spesifikke foredrag. Vi forutsetter at vi lager noen standardopplegg. Tilskuddet fra staten vil inngå som kompensasjon for lønn samt deltakelse i diverse tiltak for egenutvikling innad i kommunen. Besøkende delegasjoner må påregne å dekke evt. lunsj og transport. Hvor kommunen skal bidra som foredragsholder mm vil en måtte vurdere dekning av reise- og oppholdskostnader og evt. tidsbruk. Kommunen driver eget utviklingsarbeid innen temaet. En forutsetter at kommunen som ressurskommune ikke distanseres fra ulike tilskuddsordninger nasjonalt, men snarere kommer i betraktning hvor kommunen har relevante prosjekter. Ved å bidra gjennom ressurskommune-prosjektet vil kommunen oppnå: * Tilflyt av ny kompetanse og inspirasjon til organisasjonen * Positiv omdømme og anerkjennelse Organisering: PBOM leder arbeidet og er kontaktpunkt for interne og eksterne henvendelser. Enheten tar organisatorisk initiativ og har ansvaret for at funksjonen som ressurskommune fylles på en god måte. PBOM ivaretar kontakten til Rådet for likestilling av funksjonshemmede og utnytter deres kompetanse. Sektoransvarprinsippet og linjeorganisasjonen ligger fast, arbeidet gjennomføres innen ordinær drift. Det forutsettes at fagkompetanse fra andre enheter i kommunen stilles til disposisjon ved aktuelle henvendelser eller deltakelse i deloppgaver.

20 Det etableres en ressursgruppe med representanter for alle aktuelle enheter. Ressursgruppen organiseres som et forum. Arbeidsoppgavene drøftes på et senere tidspunkt Deloppgaver kan prosjektorganiseres Konklusjon: Verdal kommune stiller seg til disposisjon som ressurskommune etter forespørsel og opplegg fra Miljøverndepartementet. Det forutsettes at arbeidet kan gjennomføres slik det framgår av saksframlegget og at kommunen overføres kr ,- pr. år.

21 Verdal kommune Sakspapir 1721/234/7/72 - Svein I Larsen - Søknad om tilbygg til hytte - klage på vedtak Saksbehandler: E-post: Tlf.: Oddvar Govasmark oddvar.govasmark@innherred-samkommune.no Arkivref: 2008/ /1721/234/7/72 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /09 Rådmannens forslag til vedtak: Plan- og utviklingskomiteen har vurdert klagen, men kan ikke se at det foreligger momenter i klagen som tilsier at påklaget vedtak bør oppheves eller endres. Plan- og utviklingskomiteens vedtak i sak PS 107/08 opprettholdes og klagen sendes til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag som klageinstans. Vedlegg: 1 Klage på avslag /234/7/72 - Hyttefelt Østerinnsvollen - Sandvika - Søknad om tilbygg til eksisterende hytte Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Alle andre dokumenter i saken, jfr også sak PS 107/08. Saksopplysninger: Søknad fra Svein I Larsen om dispensasjon fra reguleringsplan for tilbygg til hytte i Sandvika ble behandlet av plan- og utviklingskomiteen i møte den i sak PS 107/08. Dispensasjon ble ikke innvilget og melding om tilbygg ble følgelig avvist. Underretning om vedtaket ble sendt den Klage på vedtaket ble mottatt den , i brev datert begrunnes klagen nærmere. Om grunnlaget for klagen anføres det:

22 Primært opprettholdes søknaden om dispensasjon for oppføring av tilbygg til eksisterende hytte med et samlet bruksareal på 152 m 2. Subsidiært er jeg villig til å omarbeide og redusere tilbygget slik at samlet bruksareal etter gjeldende beregningsregler utgjør maksimalt 140 m 2. Denne løsningen innebærer at samlet bruksareal vil være på linje med allerede godkjente hytteprosjekter i Østerinnsvollen hyttefelt og godt innenfor sammenlignbare hytter i øvrige hyttefelt i Sandvika. Klageren legger følgende til grunn for klagebehandlingen: 1. Søknaden skal behandles i tråd med godkjent reguleringsplan på søketidspunktet. 2. Bestemmelsene i reguleringsplanen godkjent av Verdal kommune er inkonsistente mht. beregning av bebygd areal på festetomt. 3. Sandvika Eiendomsselskap stadfester omforent forståelse av reguleringsplanens bestemmelser med maksimal grense for bebygd areal på 150 m 2, jfr vedlegg. 4. Søknaden gis lik behandling med allerede innvilgede dispensasjonssøknader i forhold til gjeldende reguleringsplan. Subsidiært kan BRA 140 m 2 aksepteres som løsning. 5. Tilbyggets beliggenhet gir ingen ulemper for naboene som samtlige har godkjent byggeplanene. 6. Andel åpent areal utgjør tilnærmet ¼ av samlet bruksareal uten at dette belaster omgivelsene i særlig grad. I brev datert omtaler Sandvika Eiendomsselskap søknaden. Selskapet skriver blant annet at de er kjent med at det er bygd hytter som er større enn 120m 2 BRA. Det skrives at tomtene i følge opprinnelig plan kunne være helt opp til 1500 m 2. Eiendomsselskapet her derfor ikke hatt innvendinger mot BRA opp til m 2. Det nevnes også at kommunen kun tillot punktfeste i målebrev helt fram til høsten 2008, det ble derfor aldri foretatt oppmåling av tomtene. Eiendomsselskapet skriver at denne søknaden bør behandles etter gamle regler og at de ikke har innvendinger mot omsøkte tilbygg. Vurdering: Klageadgang: Kommunen mottok e-post fra Svein I Larsen med orientering om at vedtaket ble påklaget. E-posten ble mottatt den Klager bad samtidig om at det ble gitt fristforlengelse til med begrunnelse for klagen. I henhold til forvaltningslovens 28 er vedtaket som ble fattet i plan- og utviklingskomiteen den et enkeltvedtak som kan påklages. Etter 29 i samme lov er klagefristen 3 uker etter at vedkommende part har mottatt underretning om vedtaket. Underretning om vedtaket ble sendt den Med henvisning til det over er det klageadgang på vedtaket og klagefristen anses for overholdt.

23 Kommentarer til brev fra eiendomsselskapet: Det hevdes i brevet at kommunen ikke har tillatt fradeling av tomter med areal, kun punkt, fram til høsten Etter det vi kan se har det ikke blitt nektet fradeling av tomt med areal der søknaden er i samsvar med reguleringsplanen. For Østerinnsvollen viser reguleringsplanen (ny og gammel) tomter med areal, det vil si at søknad i samsvar med planen ikke skal nektes. Det kan imidlertid stemme at det er nektet fradeling av tomter der tomta ikke samsvarte med planen. Vurdering av klagen: Søknad om tilbygg ble avslått av plan- og utviklingskomiteen i sak PS 107/08. I saksframlegget kommer det fram at: Forholdet mellom ny og gammel reguleringsplan ble vurdert Størrelsen på regulerte tomter i ny og gammel plan ble vurdert og omtalt Forholdet til tidligere byggetillatelser og lik behandling ble vurdert Søkers hytte har et forholdsvis stort åpent areal Hverken naboer eller grunneier har innvendinger mot søknaden Forholdet mellom punktfester, reguleringsplankartet med viste tomter og planens bestemmelser om 10% utnyttingsgrad ble omtalt og vurdert. Det betyr at de fleste av momentene i klagen ble vurdert under behandlingen i sak PS107/08. Det som må anses som nytt i klagen i forhold til søknaden er at det subsidiært kan aksepteres et tilbygg som medfører totalt bruksareal på 140 m 2 bruksareal. En søknad om tilbygg som medfører totalt bruksareal på 140 m2 vil fortsatt være i strid med både gammel og ny reguleringsplan. Tomt nr 72 er i henhold til gammel reguleringsplan ca 1146 m 2 målt på plankartet. Dersom planutvalget mener at det subsidiære kravet (140 m2 BRA) skal innvilges, bør dette ikke skje ved at klager får medhold i klagen. Det bør i så fall skje som signal til søker om at en revidert søknad om dispensasjon der totalt BRA kommer på 140 m 2 vil bli positivt behandlet. Dersom slikt signal blir gitt på generelt grunnlag, bør det vurderes å endre reguleringsplanen på nytt for å unngå at en dispensasjon kan skape presedens. Konklusjon: Vi kan fortsatt ikke se at det foreligger særlige grunner slik at dispensasjon bør innvilges. Vi kan heller ikke se at det er ført nye momenter i klagen som gjør at vedtak i sak PS107/08 bør oppheves eller endres.

24 Verdal kommune Sakspapir Disponering av friareal/lekeplasser. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen Arkivref: 2008/ /1721/18/334 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /09 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunen tar initiativ til forhandlinger med grunneier av 18/334, med det formål å finne løsninger på eventuelle endringer av eier-/festeforhold av de areal eiendommen stiller til disposisjon for allment bruk i Verdal sentrum. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): PUK-sak nr. 3/09. Saksopplysninger: I PUK-møte den , sak nr. 3/09, ble det behandlet søknad fra Ole Borgen om å omdisponere et areal av felles lekeplass på eiendommen 18/334 ved Veslefrikkvegen til boligtomt. Det ble her gjort følgende vedtak: 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 30 vedtar kommunen at det ikke fremmes plan for å regulere del av felles lekeplass på eiendommen 18/334 til boligtomt. 2. PUK ber administrasjonen komme tilbake med en fullstendig oversikt over alle friområder som er i bruk i sentrumsplanen. Oversikten må inneholde hvem som er grunneier og evt. hvilke avtaler som er gjort med grunneierne. Med henvisning til vedtakets pkt. 2 kan det gis følgende opplysninger:

25 Innenfor boligområder med enboligtomter står kommunen som hjemmelshaver for storparten av lekearealene/friarealer. Dette har sin bakgrunn i at utbyggingen av disse boligfelt foregikk i regi av tomteselskapet. Framgangsmåten da var at tomteselskapet ervervet alle arealene som var aktuelle for feltmessig utbygging. Opparbeidelseskostnadene og arealkostnadene med å klargjøre boligfeltene ble deretter belastet den enkelte tomtekjøper. Dette betyr at den enkelt tomtekjøper har vært med å dekke kostnadene med areal som var nødvendig ut over selve tomtearealet, blant annet areal til interne veger og lekeplasser. Mye av boligbyggingen på tallet ble gjennomført uten at kommunen var direkte part i arealomsetningen. Kjøp eller feste av tomt foregikk direkte mellom grunneier og aktuelle tomtekjøper. Fellesareal til veger og lekeplasser som var del av den feltmessige utbyggingen, inngikk da i det areal som ble stilt til disposisjon. Dette må da oppfattes slikt at disse areal ble del av tomtekostnadene for den enkelte tomtekjøper/- fester. For områder med rekkehus og blokkbebyggelse der det ble opprettet borettslag, er det borettslagene som står som hjemmelshaver for lekearealene. Kommunen har dessuten avtale med en del grunneiere om leie av grunn til spesielle friluftsformål og adkomstrettigheter, som for eksempel deler av Moparken, Mekken, deler av elvepromenaden og lekeareal med adkomst (Askeladdvegen). Når det blir behandlet reguleringsplaner for boligområder i dag, er opplegget i hovedsak slik at tiltakshaver pålegges å avsette tilstrekkelig fellesareal for lek og opphold innenfor reguleringsområdet. Det blir da utbyggers ansvar å fordele kostnader med dette på de aktuelle tomtekjøpere. Det er kun i unntakstilfeller kommunen krever areal regulert til friområde som skal være tilgjengelig for allmennheten, og som dermed i utgangspunktet skal erverves/festes av kommunen. Vurdering: I den aktuelle saken på eiendommen 18/334 tilhørende Ole Borgen, er vi av den oppfatning at hele arealet som i reguleringsplanen fra 1970 er avsatt til felles lekeareal, må opprettholdes til det formålet. Det kan imidlertid tyde på at grensegangen mellom definisjon av felles lekeareal (forbeholdt en gruppe boliger) og friareal (fri bruk for allmennheten) har vært noe diffus, slik at det kan ha oppstått skjevheter mellom areal kommunen har innløst og areal som private i utgangspunktet skal stille til disposisjon for en bestemt gruppe. Dette synes å være tilfelle her med lekearealene ved Veslefrikkvegen, da dette er et forholdsvis stort areal som blir brukt mer fritt av allmennheten enn utgangspunktet var forutsatt ved regulering som fellesareal for et begrenset område. Det synes ut fra dette grunnlag for å innlede forhandlinger med grunneier om eventuelt innløsning eller feste av det aktuelle arealet. Samtidig bør det også forhandles om andre areal eiendommen 18/334 eier i tilknytning til elvepromenaden ved Poltergeist og i Mekken.

26 Verdal kommune Sakspapir Andre saker Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inger Storstad Arkivref: 2007/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /09 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Tomtereserver i kommunen. Orientering. Orientering om gang-/sykkelveg Stiklestad.